Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Prisen ble delt ut på Høyres Hus i Oslo av Juryleder Hanne Rønneberg og styreleder Audun Lågøyr Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg Oslo, Akershus og Østfold (EBAO).
Oslotre vant prisen foran to andre nominerte, Hydro og SINTEF, som sto i spissen for et større konsortium og Skanska Norge med prosjektpartnere Ditio, Volvo og SINTEF.
Årets pris hadde mange gode søknader. Men juryen klarte til slutt å komme til enighet, og det var Oslotre som stakk av med seieren.
Juryen skriver blant annet følgende om vinneren:
«Oslotre AS er et konsulentbyrå innen arkitektur som er spesialisert på trekonstruksjoner. Bedriften har flere års erfaring innen arkitektur-, tømmerteknikk-, CLT-produksjon og montering, og tilbyr komplette arkitekttegnede bygninger samt spesialtilpassede, modulære og prefabrikkerte arkitektoniske løsninger i tre. Oslotre har i tillegg til arkitekt- og ingeniørfaglig kompetanse, bakgrunn som gründere av massivtreproduksjon og som entreprenør på større byggeprosjekter.
Fokuset er på sunn og bestandig arkitektur i tre ved bruk av bioklimatiske prinsipper og naturlig ventilasjon. Sammen med mange aktører i hele verdikjeden jobber selskapet med å optimalisere løsninger og kombinere teknologier på grensesprengende områder, ikke minst innen design og konstruksjonsteknikk. At byggematerialene i tre kan ombrukes gjør at de får lang levetid, og på den måten lagrer karbon lengre. Dette er derfor en svært klimavennlig bruk av tre.»
Juryen peker også på at Oslotre de siste årene har fått mye oppmerksomhet gjennom nytenkende prosjekter.
– Løsninger er presentert i bransjeforeninger og ved arkitektutdanningene. Oslotre involverer seg i kunnskapsdeling og har presentert prosjektet HasleTre for produsenter og fagnettverk over hele verden. Dette tyder på vilje til å inspirere og spre sitt arbeid og dermed være en rollemodell innen sitt felt. HasleTre vant prisen Årets Trebyggeri i 2022. Prosjektet har også vært en av finalistene i Oslo bys arkitekturpris, heter det i uttalelsen fra juryen.
Prisen er på 250 000 kroner til vinneren.
Kandidatene vurderes etter følgende kriterier:
Ved kåring av Byggenæringens klimapris vurderes tre kriterier.
Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nylig ble det kjent at den samlede strategiske innsatsen for klima og miljø i byggenæringen viser at svært få har satt tallfestede miljømål. Undersøkelsen er i regi av Sammen2030 og viser en trafikklysmodell basert på EUs seks miljøområder der ingen av områdene får grønt lys. Virksomheter fra hele verdikjeden har deltatt. Utgangspunktet for de som har svart er imidlertid ulikt om man er en rådgiver, en byggherre, entreprenør, arkitekt eller en produsent. Det er forskjell på å stille miljøkrav for sin egen kontordrift, sammenliknet med prosjektene som byggherrer bestiller, eller til de produkter som produseres. Uansett viser undersøkelsen at de færreste har satt tallfestede mål, og det gjelder også bestillere av et bygg- eller anleggsprosjekt.
Vi vet at mange byggherrer og eiendomsforvaltere har satt mål om å miljøsertifisere sine bygg. Det ble det ikke spurt om i undersøkelsen, og gjennom en miljøsertifisering som BREEAM, vil det indirekte bli stilt en rekke miljøkrav. Mange bestillere tenker nok at det da ikke er behov for overordnede tallfestede miljømål i virksomheten. Like fullt viser undersøkelsen at bevissthet om klima- og miljø ikke er tydelig nok inne i selskapsstrategier i vår sektor.
Jeg spør ofte forsamlinger jeg holder foredrag for, om hvor mange som tror vi når våre klima- og miljømål innen 2030. Det er knapt noen som rekker opp hånden. Men vi kan nå målene hvis vi bestemmer oss for det og legger nok kraft i innsatsen. Vi har to klare anbefalinger til ledere i næringen:
Grønn Byggallianse skal støtte sine medlemmer med begge anbefalinger. Vi tilbyr kurs for ledergrupper i temaet «Bærekraft som strategi», vi har KPI-er i vår strategi innen seks miljøområder som enkeltvirksomheter kan hente inspirasjon fra. Sammen med andre eller på egen hånd tilbyr vi delingsarenaer for kompetansedeling som «Grønn anleggssektor» eller åpne forumsmøter for medlemmer. Vi gjennomfører mer enn 90 kurs som er åpen for deltakelse fra hele næringen. Vi har verktøy og veiledere tilgjengelig for alle på vår nettside og vi sprer oppdatert kunnskap i våre månedlige nyhetsbrev.
Noen av våre søsterorganiasjoner, bl.a. Green Building Council UK, har som minstekrav for å bli medlem at virksomheten har satt miljømål i sine virksomhetsstrategier. Det har ikke vi gjort, men vi oppfordrer like fullt alle ledere til å ha diskusjonen i sine ledergrupper om hvilke miljømål organisasjonen skal ha og hva konsekvensen kan bli ved å ikke sette dem.
Til slutt, J. F. Kennedy sa mye klokt, og nettopp dette er høyst relevant for miljøområdet: There are risks and costs to action. But they are far less than the long range risks of comfortable inaction.
– Entreprenørene tar i bruk stadig tyngre elektriske kjøretøy med økt effektbehov. Det krever også kraftigere ladere. Den nye laderen har to ladepistoler som gjør det mulig å lynlade to store elektriske gravemaskiner i lunsjpausen. Dermed går mindre tid vekk til å vente på lading. Dette vil gjøre det enda enklere og mer attraktivt for bygg- og anleggsbransjen å gå over til utslippsfrie løsninger, sier Camilla Moster, leder for Mobil energi i Eviny.
Eviny skal i første omgang tilby den mobile laderen til bygge- og anleggsplasser for å lade elektriske anleggsmaskiner, men den kan også brukes til lading av biler.
Den første testen skjer på Bergen Travpark, der entreprenøren Sartor & Drange utfører et miljøprosjekt for Bymiljøetaten Bergen kommune.
– Rask lading er nøkkelen til god drift på elektriske anleggsmaskiner. Vi får bedre flyt i produksjonen, og maskinførere kan ha fullt fokus på oppgaven som skal utføres, uten å måtte tenke så mye på lading. At flere kan lade samtidig med stor kapasitet, er også en fordel, da flere av maskinene er direkte avhengige av hverandre i produksjonen, sier Roger Bøe, prosjektleder i Sartor & Drange.
I Enova-prosjektet «Pilotering av elektrisk infrastruktur til utslippsfri anleggsplass» har Eviny fått støtte av Enova til å utvikle og prøve ut nytt utstyr som skal muliggjøre omstilling til nullutslippsprosjekter innenfor bygg og anleggsbransjen.
Det er bergensselskapet Ayond som har produsert rekordladeren på 420 kW. Laderen har standard CSS2-ladeplugg, og kan dermed brukes av både personbiler og tyngre kjøretøy.
– For oss har det vært en spennende utfordring å bli først i Europa med en lader på over 400 kW. Vi håper laderen vil bidra til enda raskere overgang til nullutslippsløsninger i bygg- og anleggsbransjen. Det er helt nødvendig for å lykkes med klimamålene, sier Joar Vik Larsen, Teknisk sjef i Ayond, som er eid 50 prosent av Eviny og 50 prosent av BOS Group AS.
Lynladeren fra Ayond er også den raskeste i verden med luftkjøling. Kina tok i slutten av mars i bruk en lynlader med vannkjølingsteknologi, men den er ikke i kommersiell bruk utenfor Kina.
Innen 2030 skal halvparten av alle klimagassutslippene i bygg og anlegg kuttes. Eviny har i dag et av de største kompetansemiljøene innen utslippsfrie byggeplasser. Bruk av utslippsfrie maskiner og kjøretøy på bygg- og anleggsplasser medfører et midlertidig høyt energibehov. Eviny leverer blant annet kraftige mobile batterier og ladere til bruk i byggeperioden.
– Behovene vil variere stort fra byggeplass til byggeplass. Derfor blir det viktig med lade- og energiløsninger som kan tilpasses de faktiske behovene på hvert sted. Med økende antall tunge, elektriske anleggsmaskiner på byggeplassen vil også behovet for flere raske ladeløsninger øke betydelig, sier Camilla Moster.
Studien viser at det er manglende samkjøring om prioriteringer og hva som er den beste måten å jobbe mot en avkarbonisert og ressurseffektiv fremtid. Selv om over halvparten av respondentene i undersøkelsen oppgir at infrastrukturomstillingen i deres region skyter fart, oppgir en fjerdedel – toppledere fra syv sentrale næringsgrupper – at fremdriften skjer «for langsomt». 29 prosent oppgir at fremdriften er «koordinert» og 31 prosent at den er «etter skjema».
Formålet med studien var å kartlegge status for infrastrukturomstillingen, inkludert utviklingen som kreves innen systemer, tjenester, bygg og strukturer for at næringer, byer og land skal fungere effektivt. Det ble samlet inn data gjennom en global undersøkelse blant 1400 toppledere fra 22 land og en rekke dybdeintervjuer med ledere og eksperter.
– Infrastrukturomstillingen skyter fart og legger press på systemer verden over – fra energi til transport og bygg. Det er kritisk viktig å utvikle infrastrukturen på verdensbasis for å redusere CO2-utslippene og øke ressurseffektivitet og sosial velferd, sier Matthias Rebellius, styremedlem i Siemens AG og CEO i Smart Infrastructure.
Teknologi og digitalisering er nøkkelen til å lykkes med omstillingen på en smart og bærekraftig måte. I Siemens Smart Infrastructure har vi allerede tatt de første skrittene og utviklet innovative produkter, systemer, løsninger og tjenester for å støtte dagens og fremtidens utfordringer knyttet til urbanisering og klimaendringer.
Næringslivet er under press for å redusere klimautslippene i sine forretningsmodeller, eiendeler og infrastruktur. Ifølge studien har nærmere halvparten (47 prosent) satt mål for Scope 1- og 2-utslipp. Bare 40 prosent tror det er sannsynlig at de vil nå målene for neste år, og bare 44 prosent forventer å nå 2030-målene de har satt.
Et annet sentralt område er bedriftenes bygningsmasse – bare 37 prosent anslår at bedriften deres er «moden» eller «langt fremskreden» i arbeidet med å forbedre energieffektiviteten i sine anlegg og bygninger, og bare 30 prosent oppgir det samme for elektrifiseringen og/eller avkarbonisering av oppvarming og nedkjølingssystemer.
Studien indikerer at teknologi og digitalisering er avgjørende for å lykkes med infrastrukturomstillingen, og forventes å ha størst innvirkning på prosessen med reduksjon av klimagassutslipp, ressurseffektivisering og velferd de neste tre årene. Teknologiene som anses å kunne ha den største positive effekten er blant annet AI-baserte prognoser og automatisering, virtuell og utvidet virkelighet samt 5G-mobilnett.
Nærmere halvparten av respondentene oppgir at digitalisering har et betydelig eller massivt potensial for å generere økt energieffektivitet (48 prosent), produktivitet (46 prosent) og avkarbonisering (45 prosent) i bedriftene deres.
Generatoren er utviklet i tråd med bransjens eksisterende og kommende kravverk, og det vektlegges spesielt kravet om klimagassregnskap i henhold til TEK17 som er blitt gjeldende fra 01. juli 2023.
Ved å benytte seg av ROCKWOOL sin produktspesifikke EPD-dokumentasjon imøteser man dette kravet. Produktspesifikk EPD-dokumentasjon har tidligere vært veldig relevant for spesielt betong leverandører ettersom blandingen ofte er forskjellige til hvert enkelt prosjekt. Dokumentasjonen vil kunne bidra til å utelukke usikkerheter og «menneskelige feil» ved beregning av klimagassregnskap. Spesielt ved at det kan leveres dokumentasjon som går helt ned på produkt, tykkelse og densitet.
Kravet om klimagassregnskap er et viktig steg mot 2030-målet om 40% klimagassreduksjon i Norge med basisår i 1990. De gode digitale verktøyene som effektiviserer arbeidet mot dette målet er helt vesentlig, og ROCKWOOL er nå godt i gang med nettopp dette.
– Når kravet kom så var det forventet på mange måter. Derfor har vi i ROCKWOOL vært proaktive og bidratt på den måten vi kan for å gjøre dette enklere for bransjen. Når det er sagt så er kravet til klimagassregnskap bare starten, og vi er på langt nær fremme eller ferdige. Kravet inkluderer i hovedsak de første livsløpsfasene til et produkt, og dette er vel og bra med tanke på kortsiktig klimagassreduksjon frem mot 2030. Vi har også et enda strengere, langsiktig mål om nærmest klimanøytralitet i 2050. Det vil fremtvinge strengere krav til klimagassregnskap med tiden, og ikke minst mer riktig og nøyaktig dokumentasjon. Derfor er disse verktøyene så utrolig viktig å ta i bruk, sier Public Affairs og Bærekraftsansvarlig i AS ROCKWOOL Håvard Sveahaugen.
Ettersom den genererte dokumentasjonen er tredjepartsverifisert gjennom EPD Norge så er validiteten intakt; en troverdig og sikker dokumentasjon.
Siden 01. januar 2023 har Bygningsreglementet i Danmark innført klimakrav om blant annet LCA-beregning for alle nybygg. Siden oppstart har ROCKWOOL gjennom EPD-generatoren utarbeidet over 100 produktspesifikke EPD-er for kunder i Danmark. Dette sier noe om det økte behovet som er en konsekvens av kravsetting fra myndighetene. Fra og med juli måned er det satt krav til klimagassregnskap her i Norge.
– Vi forventer den samme etterspørselen her i Norge som våre naboland opplever. Når behovet for noe øker, øker også kvalitetsbehovet, og dette møter ROCKWOOL med sin EPD-generator, avslutter Håvard Sveahaugen.
Kravet til klimagassregnskap
Etter TEK 17 § 17-1 stilles det krav til klimagassregnskap fra materialer ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygninger. Beregningen skal baseres på metoden i NS 3720:2018 og minimum omfatte følgende livsløpsfaser: A1-A3, A4, A5 (kun kapp og svinn), B2 og B4.
Kravet ekskluderer også lagring og utslipp av biogent karbon. Dette er fordi biogen lagring skjer i produksjonsfase (A1-A3) og slippes ut i C-fase som ikke er omfattet av kravet til klimagassregnskap.
Statsbygg er også i år med i bransjesamarbeidet Bygg Arena Arendal, som består av 41 av byggsektorens ledende virksomheter og foreninger. Fellesskapet ledes i år av Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.
Programmet på Bygg Arena Arendal finner du her.
For Statsbyggs del starter det for alvor opp tirsdag 15. august. Først ut er et frokostseminar om hvordan bygg- og anleggsbransjen er en klimakjempe, som kan løse klimautfordringene. Deretter handler det om hvordan vi kan sikre grønn konkurransekraft dersom Norge blir en klimasinke.
Derfra skal Statsbygg diskutere alt fra kraftproduserende bygg og energieffektivisering til arbeidsplassutforming og farlig avfall. I tillegg skal det diskuteres om arkitekturpolitikken er på ville veier, og om sosial bærekraft er mer enn et moteord uten innhold.
– Like viktig som dette er å møte interessante mennesker og knytte nye verdifulle bekjentskaper. Vi gleder oss til å møte gamle venner og til å få mange nye, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
– Kommunar og fylkeskommunar har stor påverking på både arealbruk og utslepp. Dei legg ned ein stor innsats for å få ned utsleppa av klimagassar. Saman skal vi nå klimamåla våre, seier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Klimasats skal bidra til å redusere utslepp av klimagassar i kommunar og fylkeskommunar. Kriteria for å få støtte er at tiltaka gir utsleppskutt eller meir langsiktig omstilling som bidreg til å gjere Noreg til eit lågutsleppssamfunn. Mange prosjekt bidreg til begge delar.
Miljødirektoratet fekk i år 279 Klimasats-søknader frå kommunar og fylke fór til saman 356 millionar kroner innan søknadsfristen 1. mars.
Opphavleg var det sett av 100 millionar kroner i statsbudsjettet til Klimasats. I revidert nasjonalbudsjett vart det sett av 100 millionar kroner til.
– Kommunane er avgjerande for at vi skal nå nasjonale klimamål og internasjonale forpliktingar fram mot 2030. Klimasats-støtta gjer at kommunar og fylkeskommunar endrar praksis og tek nye løysingar i bruk. Meir pengar gjer at vi støttar endå fleire og aukar ein del av støttesummane. Det gir endå meir klimakutt, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet forventar at Klimasats-tildelingane i år gir tellbar klimagassreduksjon på minst 100 000 tonn CO2-ekvivalentar. Dette svarer til utslepp frå 50 000 bensinbilar i eitt år.
I tillegg gir midlane reduserte utslepp som følgje av klimavennleg arealplanlegging, meir sirkulær økonomi, forprosjekt, betre klimaleiing, med meir. Klimasats-prosjekta resulterer også i stor omstillingseffekt og ny klimakunnskap til kommunane.
Estimatet på forventa utsleppskuttet byggjer på erfaringar frå tidlegare Klimasats-prosjekt. Det omfattar tiltak der klimaeffekten lett kan teljast, som elektrifisering av maskiner i bygg- og anleggsprosjekt, gå frå gass og diesel til fornybare energikjelder og reduksjon av matsvinn i kommunane.
Effektar av tidlegare Klimasats-tildelingar er samanfatta i ei effektevaluering som vart publisert i juni i 2023: Klimasats gir utsleppskutt og grøn omstilling
I år kuttar mange kommunar utslepp frå gravearbeida når dei fornyar vass- og avløpsleidningar. Klimasats deler ut 48 millionar kroner til 18 utsleppsfrie byggje- og anleggsplassar.
Tradisjonelt er det mykje gravearbeid i grøfter med store anleggsmaskiner. Kommunane får pengar til meir skånsame metodar, som gravefrie løysingar med mindre maskinbruk og utsleppsfrie maskiner.
Det er mange måtar kommunane kan ta omsyn til klimagassutslepp i arealplanlegginga. Til dømes ikkje å byggje ned karbonrike areal, planleggje for effektiv arealbruk og tilstrekkeleg energi og leggje til rette for klimavennlege transportmåtar.
Kommunane får 11,3 millionar kroner til 28 prosjekt for å styrkje klimaomsynet i arealplanlegging på land og i sjø.
Ved at kommunane stiller miljø- og klimakrav når dei kjøper varer og tenester, kan dei bidra til å påverke og utvikle klimavennlege løysingar i marknaden.
Kommunane får 29 millionar kroner i Klimasats-tilskot til 19 prosjekt med høgare miljø- og klimakrav. Basert på tidlegare erfaringstal kan dette gi grønare innkjøp i kommunane verd 400–800 millionar kroner.
Trondheim kommune får støtte til meirkostnader ved bruk av utsleppsfrie anleggsmaskiner til ei rekkje prosjekt.
Potensialet for klimakutt frå byggje- og anleggsplassar er stor. Bruk av utsleppsfrie anleggsmaskiner bidreg til auka erfaring og utbreiing av utsleppsfrie løysingar og lågare kostnader på sikt.
At kommunen etterspør utsleppsfri byggje- og anleggsplass i fleire ulike prosjekt, gir ytterlegare etterspurnad, erfaring og kompetanse til anleggsbransjen i regionen og til kommunen som innkjøper.
Boligkjeden har satt seg ambisiøse mål når det gjelder miljø- og bærekraftsarbeid. Et av målene er å bidra til å begrense klimaendringene ved å redusere klimafotavtrykket til sine kataloghus.
– For å hjelpe både oss og våre kunder med å løse klimakrisen som verden står overfor, har vi utarbeidet klimagassregnskap. Med dette blir det enklere å vurdere klimatiltak som faktisk kan begrense klimaendringer, sier Ben Toscher.
I forkant av kravene
Klimagassregnskapene er utarbeidet av Norgeshus i henhold til kravene i byggeteknisk forskrift (TEK17) og NS3720, og hensyntar utslipp fra produksjon av alle byggevarer som brukes i husets levetid, samt transport til byggeplassen, vedlikehold og utskifting. Fra 1.juli 2023 stiller TEK17 krav til klimagassregnskap fra materialer for oppføring av yrkesbygninger og boligblokker.
– Vi skal være fremoverlent når det gjelder bærekraftig boligbygging. Derfor ønsker vi å ha dette på plass før kravene kommer, slik at vi kan bistå våre forhandlere og kunder på best mulig måte, sier Dag Runar Båtvik, administrerende direktør i Norgeshus.
Selv om TEK17 ikke stiller krav til klimagassregnskap for eneboliger, har boligkjeden publisert klimatall for sine eneboliger på sin hjemmeside. Dette for å informere om hvor mye klimagassutslipp som slippes ut ved oppføring av det enkelte hus. I tillegg skal man finne både en forklaring på hva tallene betyr, samt råd for hvordan man kan bygge mer miljøvennlig.
– Vi har de siste årene jobbet målrettet med fagområdet, og i tillegg opprettet vi i 2022 en ny stilling innenfor miljø og bærekraft. Vi er stolte av å være den første boligkjeden i landet som har satt dette i system, med nøye beregninger og kompetanse på eget hus, fortsetter Båtvik.
Norgeshus har allerede tatt noe prosjekteringsvalg som viser hvilke tiltak som gir resultater. Husmodellen Fauna er et eksempel på dette. Med et bruksareal på 69,9 m2 og klimafotavtrykk på ca. 23,6 tonn CO2, er fotavtrykket allerede ganske lite, men om man bygger på pilarer istedenfor å støpe plate på mark oppnår man flere miljøgevinster. Klimafotavtrykket til huset reduseres med 6,28 tonn CO2 (som tilsvarer et klimakutt på 27 prosent) ned til 17,32 tonn CO2, samtidig som at selve byggingen er mindre inngripende på naturen. Sett i lyset av at Norge slapp ut 7,6 tonn CO2 per innbygger i 2021, er dette et betydelig funn.
Et annet eksempel er husmodellen Lundås Moderne (168m2). Ved å nyttiggjøre det totale bebygde areal med å bygge et hus over to etasjer, har Lundås Moderne omtrent det samme klimafotavtrykk (henholdsvis 28,8 og 28,3 tonn CO2) som husmodellen Lund Moderne (105 m2). Dette tilsvarer en økning av bruksareal med 60%, samt at både bebygd areal og klimafotavtrykket fra materialbruk ikke endres vesentlig.
Grunnet stor variasjon i både metode, forutsetninger og tallgrunnlag kan det være en utfordring å sammenligne klimatall fra forskjellige hus på en god måte. Den aller beste måten å kvantifisere klimatiltak i et bygg på, er å beregne klimagassutslipp for det enkelte bygg både før og etter at prosjekteringstiltak er gjennomført. Likevel finnes det såkalt «referanseverdier» som kan gi en pekepinn på hvordan man ligger an, og disse verdier er normalisert i henhold til antall kvadrat bruksareal. En slik referanseverdi kan fås ved å vise til det norske forskningssenteret FME ZEN som gjennomførte en metaanalyse av klimagassregnskap fra 133 norske bygninger bygd mellom 2009 og 2020. ZEN-studien fra 2020 hadde mål om å utvikle et grunnlag for å kunne sette absolutte krav til klimagassutslipp fra materialbruk i norske bygninger.
– Funnene våre viser at 68 prosent av våre kataloghus ligger under median verdi av 4,9 kg CO2e/m2 BRA/år som FME-ZEN kom frem til, og cirka 39 prosent av våre husmodeller ligger under den 25. prosentilen av 4,3 kg CO2e/m2 BRA/år som FME-ZEN forfatterne fant. Det kan tolkes slik at 39 prosent av våre kataloghus produserer mindre utslipp per m2 enn 75 prosent av boligbyggemassen som FME-ZEN så på, sier Toscher.
– Dette tilsier at vi bygger med relativt lite utslipp allerede. Det er godt, men vi skal ikke stoppe der, legger Toscher til.
– Store deler av næringen både kan og vil bidra til at Norge når sine klima- og miljømål. Vi vil vise politikere og næringen at dette er mulig å få til gjennom inspirasjon og eksempler, og få til en dialog om hvordan vi kan samarbeide videre, sier Katharina Th. Bramslev, som leder arbeidet med klima og miljø i Bygg Arena Arendal og som er daglig leder i Grønn Byggallianse.
Bak Bygg Arena Arendal står 41 bedrifter og organisasjoner innen bygg, anlegg og eiendom. Næringen står for 15 prosent av Norges klimagassutslipp, en betydelig andel av avfall og ressursbruk og utfører inngrep i naturen gjennom en rekke prosjekter.
– Gjennom hele dagen vil vi næringen diskutere tiltak som kutter klimagassutslipp, reduserer energiforbruket, styrker fornybar energiproduksjon og øker ombruk. Vi skal også vise frem hvordan næringen kan bidra til økt biologisk mangfold og til å tilpasse samfunnet til klimaendringene, sier Bramslev.
Alle de ni arrangementene foregår på tirsdag 15. august og frokostseminaret «Bygge- og eiendomsnæringen - klimakjempen som vil og kan» er den største satsningen i år. På seminaret gjennomgår Harald V. Nikolaisen (Statsbygg), Tonje Frydenlund (Snøhetta), Grethe Bergly (Multiconsult) og Jimmy Bengtsson (Veidekke) hvordan de kan bidra, og det blir en politisk debatt mellom blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) og stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Une Bastholm (MDG).
– Frokostmøtet vil ha en annerledes tvist og legges opp som en backcasting. Vi tar utgangspunkt i at vi faktisk greide å løse viktige klima- og miljøutfordringer innen 2030, og både næringen og myndighetene kan fortelle hva de gjorde sammen og hver for seg for at vi lyktes. Vi vil ha spesiell oppmerksomhet på grep som måtte på plass for å nå klimamålet, men også naturavtalen og en sirkulær økonomi, sier Bramslev.
I tillegg til arrangementene innen klima og miljø, så avholder Bygg Arena Arendal arrangementer over to andre dager innen sosial bærekraft og jobbskaping og rekruttering.
Les mer om programmet for Bygg Arena Arendal.
– Vi har nettopp blitt godkjent av BREEAM Global som et verktøy som kan brukes i alle BREEAM-prosjekt, forteller Herman Rinholm, produktsjef i Reduzer.
For ett år siden ble Rinholm ansatt i selskapet som Eirik Resch grunnla i 2021. Foreløpig er Resch og Rinholm de to eneste fast ansatte i Reduzer, men de har i tillegg knyttet til seg utviklere, designere, arkitektstudenter og en BIM-ekspert.
Forhistorien til Reduzer knyttes til Resch sin doktorgradsoppgave fra 2016-2020, der han forsket på klimagassberegninger for bygninger. I løpet av disse fire årene på NTNU, utviklet han nye metoder for å beregne og redusere klimagassutslipp fra materialbruk under planleggingsfasene.
– Jeg la merke til at klimagassberegninger var av varierende og ofte lav kvalitet, og at de var mye mer tidkrevende enn nødvendig, sier Resch.
Rinholm, med fortid som rådgiver i byggebransjen, har beregnet klimagassutslipp for mange byggeprosjekt. Han syntes dette var kronglete, tidkrevende, og så komplisert at det krevde spesialkompetanse.
– Det tok lang tid, og kundene måtte betale mye for å få et resultat, sier Rinholm.
Etter at Resch grunnla Reduzer, har han oversatt forskningsresultatene sine til programvare. NTNU har lisensiert disse forskningsresultatene til Reduzer.
Resultatene er blitt dagens skybaserte programvare som er tilgjengelig via en nettleser for abonnenter som betaler for lisens.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Per i dag bruker 11 bedrifter Reduzer i sine prosjekt. Kundene representerer ulike deler av byggbransjen. Noen er rutinerte klimagasseksperter, mens andre aldri har gjort slike beregninger før. For eksempel, brukes Reduzer til byutviklingsprosjektet Lilleakerbyen langs Lysakerelva mellom Bærum og Oslo.
– Klimagassberegninger blir gjort for hele området som skal bygges ut, og skal informere om tiltaksvalg, sier Resch.
Rinholm på sin side, ønsker å trekke frem ferdighusprodusenten Norgeshus.
– De bygger med høy grad av standardisering, samtidig som hvert enkelt bygg er forskjellig. Løsningen deres har vært å bygge opp sine kataloghus i Reduzer, slik at de kan tilpasse disse til hvert enkelt prosjekt, sier han.
Brukerne kan importere bygningsinformasjon fra kostnadskalkyler og fra BIM-/IFC-program, slik at de kan importere data om byggematerialer, størrelser og geometrier direkte inn i programvaren for enkel beregning av klimagassutslipp. Verktøyet kan også analysere og optimalisere byggematerialene som brukes i byggeprosjektene, slik at brukerne får oversikt over deres viktigste kilder til klimagassutslipp.
Reduzer samarbeider med brukerne av verktøyet og legger deres tilbakemeldinger til grunn for videreutvikling av programvaren.
Reduzer skal være så enkelt å bruke at alle i byggenæringen, enten de er arkitekter, ingeniører, utbyggere eller prosjektledere, kan beregne byggets klimagassutslipp.
For de som ønsker å utforske alternativene for sitt bygg, gjøres det kjapt i «automodellen». Det er en enkel kalkulator der man legger inn ulike data som form og størrelse på bygget, materialvalg og valg av energistandard.
– Vi har samlet de viktigste valgene i denne enkle kalkulatoren, slik at man raskt og enkelt kan få en pekepinn på hva som lønner seg, sier Rinholm.
I produktbiblioteket kan man sammenligne for eksempel ulike fasadetyper eller vindustyper. Et komponentbibliotek for sammensatte bygningsdeler gjør at man kan sammenligne og finne klimavennlige løsninger for blant annet yttervegger og etasjeskillere.
Poenget er at det skal være så enkelt å gjøre klimagassberegninger, at dette i større grad enn i dag blir grunnlag for beslutningsprosessen i et byggeprosjekt.
– Bare man får litt mer bevissthet rundt temaet, ser man fort at det er mange lavthengende frukter som kan redusere mange tonn med CO2, uten at det koster en krone ekstra, sier Rinholm.
Reduzer kan integreres med BIM- og IFC-modeller og kostnadskalkyler for helhetlig og bærekraftig byggeprosess.
– Gjennom alle faser er rapportering etter miljøordninger fullt ut automatisert, som for eksempel for BREEAM, TEK17 og FutureBuilt, sier Rinholm.
Verktøyet er tilpasset norske forhold, og tar hensyn til norske standarder og retningslinjer. Men Resch og Rinholm tror Reduzer har en fremtid også i utlandet. Per i dag er programvaren tilgjengelig på seks språk: De tre skandinaviske pluss engelsk, tysk og spansk. De tester opp mot kunder i Sverige og Danmark, og har følere ute til flere europeiske land som blant annet Tyskland, Østerrike og Frankrike.
– I mars var vi i Silicon Valley i USA for å lære om det amerikanske markedet, sier Resch, før han fortsetter:
– Men vi vil først sette opp tempoet når vi har et godt og bredt fotfeste i det norske markedet.
Resch er optimist, og tror fotfestet i Norge er solid nok til satsing utenlands allerede mot slutten av 2023.
SE BLADARKIV