I fremtidens byer må utslipp av klimagasser ned, og da er utvikling av nullutslippsområder helt sentralt. Dette har forskerne ved FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) jobbet med i snart åtte år.

Arbeidet er oppsummert i rapporten Insights into ZEN pilot projects: An overview and experience summary.

Piloter som innovasjonsknutepunkter

– Våre pilotprosjekter er testområder for nullutslippsområder, forteller SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik, som er en av forfatterne bak rapporten.

– De fungerer som innovasjonsknutepunkter hvor vi tester nye løsninger for bygging, drift og bruk av områder. Målet er å redusere klimagassutslipp til null på områdenivå, og testingen foregår i samarbeid med fagpersoner, eiendomsutviklere, kommuner, energiselskaper, grunneiere og brukere.

Definisjonen på et nullutslippsområde er en gruppe sammenkoblede bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område.

De 11 pilotområdene eies av senterets samarbeidspartnere, primært kommuner. Kun ett av disse eies av en privat eiendomsutvikler. Pilotprosjektene omfatter både nye og etablerte områder som skal oppgraderes og videreutvikles. Partnerne har satt seg som mål å utteste ZEN-konseptet.

Pilotprosjektene består av tre boligområder med offentlig infrastruktur (Zero Village Bergen, Ydalir, Steinkjer), fem byutviklingsområder (Furuset, Sluppen, Nyhavna, Bodø, Fornebu) og tre campusområder (NTNU Campus Gløshaugen, Campus Evenstad, og Mære landbruksskole).

Pilotområdene har betydelige forskjeller i arealstørrelse, funksjoner, type bygg, beliggenhet og hvor langt de har kommet i utviklingen.

Kreativitet står sentralt

Bærum kommune har utpekt Fornebu inkludert «Flytårnområdet» som nullutslippsområde, ettersom de nå bygger ut den gamle flyplassen med flere bydeler, skoler, helsestasjoner og næringsliv. Kreativitet og nytenkning står sentralt i dette prosjektet.

Kommunen har vært et samarbeids- og pilotområde siden oppstarten av forskningssenteret, og ser stor verdi i å ha tilgang til oppdatert fagkunnskap og relevante innspill i diskusjoner og beslutninger som skal tas i dette store byutviklingsprosjektet.

– At ZEN-målene lå på plass fra første dag, har hatt stor betydning for valgene vi tok da vi startet utviklingen av disse områdene, forteller landskapsarkitekt Karen Gunleiksrud, som er prosjektleder for planprogram med byplangrep for flytårnområdet.

– Å bestille innovative løsninger er utfordrende

Kommunens første steg på veien mot å skape et nullutslippssamfunn på Fornebu, var byggingen av Oksenøya senter Treklang. Med barneskole, barnehage og bo- og behandlingssenter, er ung og gammel lokalisert sammen på samme tomt.

Her har forskere utført målinger og beregninger på det ferdige byggeprosjektet. Oksenøya er også pilot i FutureBuilt, et bærekraftsprogram som har egne kriterier for nullutslippsbygg.

På Oksenøya er det montert et stort solcelleanlegg på flere tak og fasader. Det fungerer som et fellesanlegg, og gjør det mulig med energiutveksling mellom bygninger. Ellers er det utstrakt bruk av grønne tak, lavkarbonbetong og trekonstruksjoner.

– Den vanskeligste delen av alle innovasjonsprosjekter er å bestille de innovative løsningene, fordi utviklingen går så raskt og byggeprosesser tar tid, sier Camilla Torp, som er leder for bærekraft og installasjon i Bærum kommune Eiendom.

– Når de tekniske systemene blir så avanserte som de har blitt her, så kreves det en spesiell kompetanse for få alt til å samkjøre og få ut det ønskede potensialet. Dette er til tider krevende å følge opp.

Bilbruken må ned

En sentral brikke for å nå nullutslippsmålet er å redusere bilkjøringen til skolen og området. Det ble derfor ikke avsatt plass til hverken parkering eller slippsone foran skolen. Men av hensyn til praktisk logistikk og sikkerhet for brukerne av byggene, har det vært nødvendig å gjeninnføre slippsonen, i alle fall for en periode.

– Vi vet at vi må ta grep for å redusere bilkjøring for at vi skal nå de målene kommunen har satt seg for Fornebu, sier Karen Gunleiksrud.

På initiativ fra FME ZEN har kommunen også vedtatt en kommunedelplan (KDP3) for hele Fornebu, som de mener har vært svært nyttig.

– Nyttig med faglig grunnlag

I kommunen har de jobbet i en tverrfaglig gruppe, som har tenkt nullutslipp fra første møte. Ofte kommer dette perspektivet inn senere i prosessen, og da kan det være for sent.

– Det er også første gang vi har gjennomført klimagassberegninger på overordnet plannivå. Dette er viktig for å finne ut hvor de største klimagassutslippene ligger, slik at vi også kan gjøre gode valg i planlegging og gjennomføring, sier Gunleiksrud.

Basert på dette regnskapet kunne forskerne i ZEN gi prosjektledere et faglig grunnlag for å ta grep.

Gunleiksrud forteller at det har vært svært nyttig å ha et slikt grunnlag når man diskuterer muligheter, og at det har påvirket løsningene i stor grad.

Det gjelder også de historiske bygningene i Flytårnområdet. For eksempel blir brannstasjonsbygningen stående. Den skal integreres i fremtidig bebyggelsesstruktur, og bidrar til stedsidentitet og historisk dybde i området.

Flere barrierer

Men det har ikke vært bare enkelt å måtte forholde seg til et forskningsprosjekt og kommunisere med forskere.

– Med FME ZEN fikk vi et mål som vi ikke visste hva innebar. Vi opplevde at det tok lang tid før vi skjønte hvordan vi kunne få det beste ut av det, forteller Gunleiksrud.

– Samtidig har det bidratt til å sette nullutslippstankegangen på agendaen i større grad, og vi har fått noe mer tyngde når det gjelder det vi skal gjøre videre, supplerer Torp.

En barriere mot å skape flere nullutslippsområder i fremtiden er at det finnes mange forskjellige sertifiseringssystemer med samme mål, men med ulik fremgangsmåte. Og det er ikke alltid en garanti for at det blir kvalitet.

– Som kommune trenger vi metoder for å velge de gode, miljøvennlige løsningene som gir oss resultatene vi er ute etter, og ikke nødvendigvis et stempel på at vi har vurdert litt av alt, sier Torp.

Hun gir et eksempel: – Man kan dokumentere klimagassutslipp etter ulike metoder, men det viktigste for oss er dette; skal vi ha kjeller eller ikke, og skal vi bruke tre eller betong for at det vi bygger totalt sett skal gi lavest mulig miljøbelastning.

Samfunnsnytten av et slikt samarbeid er likevel stor, fastslår Gunleiksrud.

– For oss betyr det at vi kan underbygge argumenter. Det gir oss et pressmiddel til å nå ambisjonene, og vi får verdifull kompetanse inn i prosjektet.

Vellykkede tiltak demonstrerer levedyktighet

I løpet av de åtte årene med FME ZEN, har samfunnsendringer og markedsutvikling påvirket disse ambisiøse prosjektene.

Høye renter og økte kostnader gir utfordringer for innovasjon, med mulige ekstrakostnader ved løsninger som reduserer interessentenes vilje til å forplikte seg, spesielt blant små og mellomstore parter.

– Å oppmuntre til markedsaksept for nye teknologier gjennom klare insentiver og støtte kan utvide bruken. I tillegg kan inspirasjon gjennom pilotprosjekter påvirke fremtidige markeder betydelig, sier Marianne Kjendseth Wiik.

Hun forteller at en av partnerne har erfart at å vise frem vellykkede tiltak kan demonstrere levedyktigheten og fordelene med nullutslippsløsninger, og slik bidra til å endre oppfatninger i markedet.

– Vellykkede tiltak skaper presedens for å benytte avanserte energiløsninger i byutvikling. Det inspirerer til lignende initiativer og fremskynde markedsaksept. Dette krever nye forretningsmodeller som effektivt støtter nyskapende løsninger, sier Kjendseth Wiik.

For å nå målene i Parisavtalen og sørge for at vi har nok strøm når industri og transport elektrifiseres, er vi nødt til å planlegge smartere.

Konferansen «Nullutslippsområder – fra idé til virkelighet» presenterer kunnskap og løsninger som er utviklet i FME ZEN (Forskningssenter for miljøvennlig energi, Zero Emission Neighbourhoods).

– Våre fremtidige byer og lokalsamfunn må både ha lav energibruk og være gode steder å leve. Det klarer vi å få til ved at hele verdikjeden samarbeider gjennom hele prosessen, fra planlegging og ut livsløpet til det som bygges, sier leder for FME ZEN, Ann Kristin Kvellheim.

Med til sammen 30 partnere og ni pilotområder, har mange vedtatte sannheter om hva som er mulig å få til, blitt utfordret.

– Når vi nå presenterer resultatene av et åtte år langt samarbeid, håper vi spesielt at byggherrer, aktører fra bygg- og energisektoren samt beslutningstakere og dere som er interessert i klimavennlig områdeutvikling, kommer for å høre om hva som er mulig å få til og hvilke verktøy som gjør prosessen enklere, oppfordrer Kvellheim.

På konferansen på Fornebu får du blant annet høre om:

• Hvordan etablerer man nullutslippsområder.
• Energisparepotensialet i bygningsmassen – hvordan utløses det.
• Lønnsomme forretningsmodeller for nullutslippsområder.
• Bygg som en del av energisystemet.
• Energieffektiv og helsefremmende ventilasjon.
• Kommunenes rolle i omstillingen til et utslippsfritt samfunn.
• Regjeringens politikk for utvikling av bærekraftige bygg og områder.

 

Se hele programmet og meld deg på her.

Det nye verktøyet skal hjelpe arkitekter og utbyggere med å ta mer bærekraftige valg i tidlig fase. Målet er at utslippene fra boligprosjekter reduseres med 10 prosent.

– Valgene i tidligfase er de som har størst påvirkning på sluttresultatet. Samtidig er dette fasen hvor vi har minst innsikt. Å lukke kunnskapsgapet vil gi store gevinster. Miljøkonsekvensene integreres som en del av beslutningsprosessen der det betyr mest, sier senior prosjektleder Corina Roeder i Rodeo arkitekter.

Det nye verktøyer har fått navnet «GreenSpace» og skal gi unik innsikt i hvordan (ulike) CO₂-regnskap påvirkes av ulike arkitektoniske valg, som volumstruktur, bæresystemer, leilighetsmiks og materialtyper.

– Ved å synliggjøre miljøkonsekvensene allerede i prosjektets tidligste faser, skal verktøyet sørge for at miljøkonsekvenser vurderes på lik linje med effektivitet, prosjektverdi og byggekostnad, forklarer forskningsleder Carine Lausselet i SINTEF.

Noe som fortsatt er uklart, er i hvilken grad miljøvennlige løsninger utløser høyere betalingsvilje fra boligkjøperne. NTNU Handelshøyskolen deltar i samarbeidet for å tilføre kunnskap om hvordan sluttkunden prioriterer. Det meste av forskning så langt indikerer at klimatiltak anses mer som en hygienefaktor.

– Samtidig er det stadig større bevissthet rundt temaet. I dette prosjektet får vi vektet klimavalg opp mot andre viktige kriterier ved kjøp av ny bolig, som størrelse og beliggenhet. Dette vil gi helt ny kunnskap som arkitekter og boligutviklere vil nyte godt av i utviklingen av boliger, sier Jon Martin Denstadli ved NTNU Handelshøyskolen.

– Kunnskapen som konstellasjonen opparbeider seg, skal integreres inn i Parallelo sitt parametriske verktøy. Gjennom dette verktøyet får man allerede detaljert oversikt over de viktigste nøkkeltallene, som BTA, BRA, BRA-S, brutto/netto-faktor, leilighetsmiks og prosjektverdi. Klimaberegninger er et naturlig neste steg, sier Ove Kvalsvik i Parallelo.

Når detaljerte leilighetsplaner kan genereres automatisk, åpner det for en ny måte å utvikle boligprosjekter på. Flere alternativer kan utforskes, og beslutninger kan gjøres basert på mange flere parametere enn tidligere.

– I dette prosjektet sidestiller vi klimaeffekter med andre mål som utgjør et boligprosjekt. På den måten kan arkitekter og utbyggere jobbe tett sammen om løsninger som best balanserer sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftsmål, avslutter Kvalsvik.

Å adressere den økende samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer krever et nyansert og helhetlig perspektiv.

Klima 2050 (2015–2023) var dedikert til å redusere denne samfunnsrisikoen, med fokus spesielt på klimatilpasning og på konsekvensene av økt nedbør og flomvanneksponering i det bygde miljøet.

Men det har vært et gap mellom vitenskapelig kunnskap og borgernes aktive involvering i risikoreduserende strategier.

Mer tilgjengelig kunnskap

Nå har forskere utviklet Klima 2050 chatbot, et innovativt KI-drevet verktøy designet for å forbedre kommunikasjonen av klimatilpasningsforskning.

Chatbots kan gi enkel tilgang til forskningsinformasjon for publikum. Sammenlignet med tradisjonelle nettsteder eller søkemotorer, tilbyr chatbots et mer samtalepreget og personlig grensesnitt som lar brukere stille spørsmål og få direkte svar.

– Utviklingen av Klima 2050 chatbot representerer et betydelig skritt mot å øke tilgjengeligheten til kunnskap om klimatilpasning, sier forskningsleder Nathalie Labonnote i SINTEF.

– Ved å utnytte de avanserte egenskapene til store språkmodeller, spesielt GPT-4, vil chatboten tjene som et pålitelig og informativt verktøy for både eksperter og allmennheten, forklarer hun.

Og chatboten leverer ikke bare nøyaktig informasjon, men oppleves som enkel og brukervennlig.

Kvalitetssikret informasjon

– Det vi har sett er at folk (både partnere og eksterne) som lurer på noe, ofte ikke klarer å finne riktig type publikasjon, den spesifikke publikasjonen eller den riktige siden i rapporter. Ofte har de heller ikke tid til å lete etter den informasjonen de trenger, sier Labonnote.

Den vellykkede pilotfasen har demonstrert chatbotens evne til å sammenfatte vitenskapelig kunnskap til forståelige, sammenhengende svar.

Og der for eksempel ChatGPT har utfordringer knyttet til kildekontroll, da svarene genereres på bakgrunn av en stor mengde tekst fra internett som kanskje ikke alltid er verifiserbar, er Klima 2050 chatbot kun matet med kvalitetssikret tekst.

– Unøyaktigheter er spesielt problematiske i vitenskapelig kommunikasjon, hvor integriteten og nøyaktigheten til informasjon er avgjørende. Derfor har vi utviklet en kvalitetssikret chatbot-løsning, sier Labonnote.

Dette betyr at løsningen inkluderer mekanismer for å velge verifiserte kilder, gjøre dem lett tilgjengelige, og minimere feilinformasjon. På denne måten blir forskningsresultatene som kommuniseres både nøyaktige og troverdige.

Klima 2050 chatbot har følgende fordeler:

• Den tar kun hensyn til publikasjoner fra senteret. Dette sikrer at svarene er 100 prosentKlima trygge og korrekte (til forskjell fra ChatGPT).
• Den gir en direkte kobling til kilden, inkludert sidenummer. Dette gjør at du enkelt kan klikke deg inn i en rapport eller vitenskapelig artikkel for å lese mer om det du vil vite.
• Hvis noen spør om noe som ikke er relatert til forskningssenteret (for eksempel hvem som vant Eurovision 2024), vil den ærlig svare: «Jeg vet ikke».
• Den kan lese og svare på alle språk, inkludert norsk og engelsk.

Kan tilpasses andre forskningssentre og prosjekter

– Utviklingen av løsningen har vi gjort internt, da språkmodeller er noe vi jobber mye med i min gruppe. Vi ser også for oss at det er ganske enkelt å tilpasse løsningen til andre forskningssentre, forteller Nathalie Labonnote.

Forskerne har jobbet med SFI Klima 2050 som pilot, med mål om å formidle kunnskapen til «alle» som har behov for det, på en enkel måte. De ønsker nå å teste tjenesten ved andre forskningssentre.

– Fremtidig utvikling skal ta sikte på å utvide datakilder på en skalerbar måte, tilby en robust autentiseringsløsning og finjustere bruk av språkmodeller, påpeker Labonnote.

– Vi ønsker å posisjonere chatboten som en nøkkelressurs i forskningsformidling og et verktøy for å fremme et mer informert samfunn som står klart til å takle de utfordringene som kommer, understreker hun.

– Da kan vi virkelig snakke om å levere på SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn!

Naturbaserte løsninger (NBL) for klimatilpasning er anerkjent som et sentralt verktøy for å løse ulike miljømessige og samfunnsmessige utfordringer.

– Naturbaserte løsninger tar utgangspunkt i og utnytter naturens prosesser, slik som infiltrasjon og fordrøyning av vann, men også naturmangfold, forklarer sjefforsker Berit Time i SINTEF.

Dette gjøres for å oppnå ønskede effekter som redusert risiko for oversvømmelser og skader på bygninger og infrastruktur, økt biologisk mangfold, trivsel og rekreasjon og andre økosystemtjenester.

To forskningsprosjekter har banet vei

Forskning utført av SINTEF og ulike samarbeidspartnere har banet vei for økt bruk av NBL som en klimatilpasningsmetode for å håndtere overvann i norske byer og omgivelser. Arbeidet har blant annet resultert i retningslinjer og nye NBL-produkter og konsepter.

Forskningen har blitt gjennomført i to forskningsprosjekter; SFI Klima 2050 (2015–2023) og det nært tilknyttede innovasjonsprosjektet Drensstein (2017–2021).

SINTEF var vertskap og koordinerte SFI Klima 2050, og hadde sammen med NTNU ansvar for forskningen knyttet til overvannshåndtering. Instituttet var også ansvarlig for forskningsaktivitetene i Drensstein-prosjektet, inkludert planlegging av testfeltet, valg av løsninger, oppfølging av målinger, analyse og publisering av resultatene.

Et klart behov

Effekten av klimaendringer på miljøet og økonomien er uomtvistelig, og det er et klart behov for å forstå og iverksette naturbaserte løsninger for å minimere denne effekten.

Utviklingen av kompetanse har hovedsakelig skjedd gjennom Klima 2050 og tilknyttede prosjekter, i nært samarbeid med offentlige og private aktører. SINTEF og NTNU har hatt en pionérrolle i å definere, lede og gjennomføre forskningen.

– Kunnskapsoverføring har også foregått gjennom flere prosjekter med ulike kommuner, der hovedmålet har vært å utvikle praktiske verktøy. Vi har aktivt brukt arbeidsverksteder som en arbeidsmetode for å sikre denne overføringen, forteller Time.

Forskningsresultatene utgjør en solid kunnskapsbase som aktivt har blitt formidlet og overført til næring og forvaltning. NVE har nylig gitt ut Eksempelsamling for overvannstiltak.

Fem demonstrasjonsområder

Utviklingen av nye NBL-produkter og konsepter er et resultat av aktiviteter som sentrerer seg rundt fem fullskala demonstrasjonsområder.

Følgende naturbaserte løsninger har blitt testet:

• Nytt system for infiltrasjon og fordrøyning ved torget i Trondheim.
• Flere løsninger for grønne tak på Høvringen. Totalt ble seks forskjellige løsninger utviklet og dokumentert.
• Grønn grøft ved RV3 like ved Elverum for håndtering av vegvann. Løsningen involverer alle trinnene i tretrinns-strategien for overvannshåndtering.
• Et nytt overvannshåndteringssystem bestående av en rekke løsninger inkludert permeable dekker, regnbed og en fordrøyningstank er installert ved ZEB-laboratoriet i Trondheim.
• Permeable dekker på Sveberg er utviklet og dokumentert.

Demonstrasjonsområdene har bidratt til dokumentasjon av ytelsen til de forskjellige løsningene som er testet, samt en dypere forståelse av vanntransportmekanismen i disse løsningene både sommer og vinter.

I tillegg har andre utfordringer knyttet til implementering av naturbaserte løsninger blitt tydelige i prosessen med å etablere demonstrasjonsområdene.

Det er også utviklet et rammeverk som gir en systematisk dokumentasjon av de anvendte naturbaserte løsningene i henhold til prinsippene for infrastrukturforvaltning i tråd med et sett av krav i Nasjonal Standard NS3456:2022 (FDVU-dokumentasjon).

– Her har vi lagt vekt på utfordringen med hvordan slike løsninger skal dokumenteres. I samarbeid med løsningsleverandører i Klima 2050 har vi utviklet rammeverket for å dokumentere naturbaserte løsninger, forteller Time.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mulig å nå Norges utslippsforpliktelse i 2030, og redusere klimagassutslippene med 60 prosent innen 2035, var hovedbeskjeden fra Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, da hun overleverte rapporten «"Klimatiltak i Noreg – kunnskapsgrunnlag 2024"» til klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) 10. april. Hun la dog til at: «For hver dag som går, blir det mer kostbart og vanskelig å gjennomføre de tiltak vi vet må til for at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050.». Bygg-, eiendom- og infrastruktursektoren er i gang med omstillingen, men det er fem gode grunner til å skynde seg enda mer:

1. Vi kan forvente krav til lavutslippsmaterialer og nullutslippsteknologi. Eiendomsutviklere må i dag levere klimagassregnskap for oppføring av næringsbygg og boligblokker. Dersom eiendomsbesitter vurderer å rive et bygg for å bygge nytt, er det også et krav om å levere en ombrukskartlegging. Vi og flere har spilt inn til regjeringen at byggteknisk forskrift (TEK) i tillegg bør inkludere et krav til maksutslipp fra materialer i bygg. Danmark og Frankrike har innført krav til maksutslipp allerede, og EUs reviderte bygningsenergidirektiv som ble vedtatt av EU-rådet nylig, inkluderer et kommende krav til å fastsette terskelverdier for klimagassutslipp i bygg. Vi regner med at det kun er et spørsmål om tid før vi får et tilsvarende krav i Norge, men det er ingen grunn å vente på et klimakrav i TEK. Sammen med Norsk Eiendom og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg har vi utviklet veiledere som viser at næringen fint kan bygge nye bygg med 20 prosent reduserte klimagassutslipp fra materialer, uten ekstra kostnad. Opp mot 40 prosent klimakutt kan oppnås med å velge løsninger og lavutslippsprodukter som finnes i dagens marked. Vi forventer også skjerpede krav for byggeprosessen. Mange kommuner stiller allerede krav om utslippsfrie byggeplasser når kommunen bygger. Regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på å forskriftsfeste minimumskrav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Transportetatene har satt ambisiøse klimamål, og regjeringen har varslet at de utreder et forbud mot kjøp av nye anleggsmaskiner som går på fossilt brensel i 2035.
2. Krav til redusert energibruk vil bli strengere og følges av krav til egenproduksjon av energi.
   Grønn omstilling forutsetter behov for mer fornybar kraft. I miljødirektoratets ferske rapport er det anslått at Norge vil ha behov for nye 43 TWh i 2035 for å innfri klimamålene. For å klare det, må kravet til energibruk skjerpes. En forsmak på det ser vi i EUs reviderte bygningsenergidirektiv. For å øke takten på energiforbedring i yrkesbygg, er medlemslandene forpliktet til å «energirenovere» disse. Innen 2030, må yrkesbygg som i 2020 utgjorde de 16% dårligst presterende byggene, energioppgraderes. Innen 2033 må de 26% dårligst presterende energioppgraderes. I tillegg legger revidert bygningsenergidirektiv opp til mer produksjon av solkraft på byggene. Bygningsenergidrektivet trer i kraft i år og medlemsland har to år på å gjennomføre det. Direktivet er merket EØS-relevant og Norge må vurdere relevansen og eventuelt søke om nasjonale tilpasninger.
3. Myndighetenes krav til banker og forsikringsselskaper får konsekvenser utover finanssektoren.
   Lov om bærekraftig finans ble gjort gjeldende i Norge i 2023, som følge av at EUs taksonomiforordning. Offentliggjøringsforordningen ble vurdert EØS-relevant og dermed innført i norsk rett. EU-taksonomien skal som kjent vri kapitalen over til grønne prosjekter og motvirke grønnvasking gjennom å definere kriterier for hva som kan klassifiseres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Det er frivillig å følge kravene i EU-taksonomien, men både store selskap og banker og finansforetak er pålagt å rapportere hvor stor andel av deres økonomiske aktivitet som kan klassifiseres som bærekraftig. Ettersom (utlåns)kapitalen er internasjonal og bankene forventes å få gunstigere betingelser hvis de har en høy green asset ratio, vil de stille flere og strengere miljø- og klimakrav til sine lånekunder. Omstilling til grønn oppføring av nybygg eller rehabilitering vil dermed få utslag på bunnlinjen.
4. Kravet om å rapportere på virksomhetens bidrag til bærekraftig utvikling vil skjerpes og omfatte flere virksomheter.
   EUs direktiv for bærekraftsrapportering stiller krav om at børsnoterte eller større virksomheter må rapportere hvordan deres aktivitet bidrar til bærekraftig utvikling. Allerede fra regnskapsåret 2026, skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak. Rapporteringspliktige virksomheter vil måtte innhente informasjon om klima- og miljøeffekter forårsaket av underleverandører, selv om disse ikke er pålagt egen rapporteringsplikt. Slik vil krave treffe hele verdikjeden.
5. Tiden for å høste gevinst av tidlig omstilling er nå.
   Det kan være kostbart å tilby innovasjon før markedet er klart, men det er liten tvil om at en grønn omstilling av vår sektor er i gang. Det er nå aktørene har et tidsvindu de kan utnytte, og der de aktørene som ser skiftet komme og tilpasser seg forventende krav og reguleringer kan hente en økonomisk konkurransefordel. Når reguleringene er innført, vil det kreve en rask omstilling av alle og gevinsten ved å være en foregangsaktør er borte. Det bør være motivasjon for å gjennomføre klimahandling nå.

Grønn Byggallianse sin misjon er å påvirke rammebetingelser så det blir lettere og mer kostnadseffektivt å bygge og drifte bærekraftig, samt å gi vår sektor nødvendig kompetanse så aktørene kan ligge i forkant. Det har aldri vært så stor bevegelse i rammebetingelser for grønne bygg og anlegg som nå. Det lover godt for Ellen Hambros tro på at vi klarer klimamålene. Mye skjer dog i EU, og Norge må gjennomføre nytt EU-regelverk så fort som mulig for at ikke vi skal sakke etter både på konkurransekraft og miljømål.

Samlet på tvers av alle sentrene deltar et hundretalls ulike aktører fra næringslivet og offentlige virksomheter. Partnerne i FME-sentrene er både store og mindre virksomheter fra mange bransjer i hele Norge.

– Sikker tilgang på energi og lavere klimafotavtrykk i alt vi produserer er nøkler til et bærekraftig samfunn. Samarbeidsmodellen i FME-sentrene gjør at vi kan kutte utslipp samtidig som vi skaper verdier og nye grønne arbeidsplasser, og det er derfor så mange aktører ønsker å bruke tid og penger på å delta, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

FME-ordningen har gjennom de siste 15 årene bidratt til å bygge opp sterke forskningsmiljø og et innovativt næringsliv innen områder som er høyt prioritert i norsk og internasjonal energi- og klimapolitikk. Tildelingen er en anerkjennelse av de sterke forskningsmiljøene på NTNU og SINTEF og gjør det mulig å videreutvikle infrastruktur, test- og demonstrasjonsmiljøer i tett samarbeid med norsk næringsliv.

– FME-ordningen sikrer finansiering av langsiktig forskning på miljøvennlig energi, og et tett og direkte samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og arbeidslivet som skal ta kunnskapen i bruk. Samtidig er de nye sentrene en utvidelse av det tette og gode samarbeidet som Sintef og NTNU har hatt gjennom nesten 75 år. Vi fortsetter vår felles innsats for å finne nye løsninger for en grønnere og mer bærekraftig framtid, sier rektor ved NTNU, Tor Grande.

En effektiv og lønnsom samfunnsinvestering

En studie fra 2019 målte effektene av offentlig finansiert næringsrettet forskning. Studien viste at tidligere FME-sentre har frembrakt betydelig verdiskaping.

– Vi må sørge for at tiden fra løsninger utvikles i laboratoriene til samfunnet får glede av den nye kunnskapen er kortest mulig. Samarbeid i disse sentrene er en vekstplattform som sikrer og forbedrer konkurranseevnen til store deler av norsk næringsliv og alle de leverer tjenester til, sier Alexandra Bech Gjørv.

Studien fra 2019 viste at én krone investert, ga en realisert samfunnsverdi på fire kroner, og potensielt seksten kroner i fremtidig verdi. I tillegg kommer kvalitative gevinster som økt forsyningssikkerhet, kunnskapsbygging, og ikke minst klimagevinsten.

– Sentrene er ikke bare en investering i norsk verdiskaping innen så ulike områder som shipping, kraft, batterier og prosessindustri, men også i fremtidens robuste, klima- og naturvennlige energisystem. Dette er en investering i vår fremtid, sier Alexandra Bech Gjørv.

Utdanner fremtidens eksperter

Hvert av sentrene vil utdanne titalls stipendiater og masterstudenter.

– Gjennom forskningssentrene våre utvikler vi morgendagens eksperter. Vi utdanner studenter og unge forskere som tar ny kunnskap med seg ut i arbeidslivet. Samspillet mellom forskning, utdanning og praktisk bruk av resultater er helt essensielt for det grønne skiftet, sier Grande.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grønn Byggallianse har sammen med store deler av næringen etterspurt krav om reduserte klimagassutslipp fra materialer i flere år. Det er det minst tre viktige grunner til;

• næringen trenger forutsigbarhet for grønne investeringer.
• det vil styrke norske bedrifters internasjonale konkurransekraft.
• det er nødvendig for å få nok volum på klimakutt.

Forutsigbarhet gjennom lovkrav er viktig for at bedrifter får økonomisk sikkerhet for å investere i grønne materialer og bygg. Ved å sette et krav om et maksutslipp fra materialer i nybygg og totalrehabiliteringer, samt en tydelig innstrammingsplan for tillatte maksutslipp i årene som kommer, vil markedet vite at etterspørselen etter lavutslippsprodukter og –bygg kommer. Danmark og Frankrike har allerede vedtatt å innføre grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer med en periodevisskjerping av kravene. Og flere europeiske land er i prosess med å innføre det samme.

Klimautvalget som leverte sin rapport i november i fjor,anbefaler å holde tritt med utviklingen i Europa. De skriver at norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn den europeiske grønne næringsutviklingen. Etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -teknologi er særlig viktig for materialprodusenter som eksporterer sine produkter. Men også resten av BAE-næringen vil kunne merke det hvis vi blir en klimasinke. Med dårlig tilgang på lavutslippsmaterialer i Norge, vil norske bygg få et dårligere klimafotavtrykk. Klimagassutslipp fra materialer betyr mye for fotavtrykket fra bygg og infrastruktur og dermed for selskap som bygger, bestiller eller eier dette. Nye krav til selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) tvinger fram dokumentasjon på hvert enkelt selskaps klimafotavtrykk og vi ser et ønske hos mange om å kunne rapportere gode resultater.

Til slutt behov for volum; selv om mange av våre medlemmer lenge har etterspurt, designet med og produsert lavutslippsmaterialer, må bruken skaleres opp for å gi tilstrekkelige og nødvendige klimakutt. Fremoverlente aktører har, ikke minst gjennom FutureBuilt- prosjektene, gått foran og tatt oppstartskostnader ved ny teknologi, høstet erfaringer som andre kan lære av og vist vei. I nasjonal sammenheng synes dessverre knapt denne innsatsen fordi de klimaambisiøse prosjektene er for få. Vi når ikke våre klimamål uten at alle etter hvert bygger som de beste. For å få med alle, tror vi at klimakravene må inn i forskriftene.

Viktige årsaker til at for få ikke tar ut klimasparepotensialet i dag, er dels manglende kunnskap om hvordan det kan gjøres og dels fordommer om kostnader. Veldig mange tror fortsatt at det er dyrt å bygge med materialer som gir lavere klimagassutslipp. Det trenger det ikke å være. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Norsk eiendom og Grønn Byggallianse har gitt ut veiledere som viser at et bygg kan oppnå 20 prosent utslippskutt fra materialer uten økte kostnader, så lenge man planlegger for det tidlig. Større utslippskutt trenger heller ikke å være veldig kostbart.

Det er derfor på høy tid å innføre et krav om klimakutt fra materialer i byggteknisk forskrift. Vi mener et minimumskrav bør være 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk i forhold til en referanseverdi i TEK17. Vi har allerede et tilstrekkelig faktagrunnlag til å sette referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk per kvadratmeter. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har publisert referanseverdier, som både er tatt inn i BREEAM-NOR-manualen, og benyttes som utgangspunkt i FutureBuilts nye referansebane ZERO 3.0. Det finnes også et godt nordisk faktagrunnlag som kan brukes.

Vi er også trygge på at våre mest fremoverlente medlemmer vil fortsette å bane vei for ytterligere innstramminger gjennom sine ambisiøse forbildeprosjekter, som tjener til inspirasjon og erfaringsoverføring for bredden i vår sektor.