Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Den norske byggebransjen er inne i en utvikling der klimakrav til bygninger blir stadig mer omfattende. Miljødirektoratet jobber blant annet med å utforme klimakrav til både private[1] og offentlige[2] byggeprosjekter. Dette innebærer at utviklere og prosjekterende allerede nå må ta høyde for hvordan ulike komponenter påvirker bygningens totale klimaavtrykk – og at miljødata i form av EPD-er (miljødeklarasjoner) blir sentrale i planlegging og anskaffelser.
For Grundfos, en global leder innen avansert pumpeteknologi og vannløsninger, er et helhetlig perspektiv på miljøpåvirkning allerede en selvfølgelig del av produktutviklingen. Et eksempel er blandesløyfen MIXIT, som er utstyrt med en produktspesifikk EPD som muliggjør mer presise klimaberegninger og bedre beslutningsgrunnlag i prosjekteringen.
– Det handler ikke bare om teknologivalg, men om å ha tilgang til riktig informasjon. Med produktspesifikke EPD-er er det mulig å oppgi et mer transparent og verifiserbart klimaavtrykk – noe som vil bli en forutsetning for å møte fremtidige krav, sier Jon Olav Eidsmo, Grundfos Norge, og fortsetter:
– Samtidig bidrar den prefabrikkerte løsningen til energieffektiv drift og en stabil installasjon med lang levetid – som også er positivt fra et miljøperspektiv.
Produktspesifikke EPD-er gir et mer presist og troverdig klimaavtrykk enn generiske EPD-er, som ofte bygger på standarddata. Samtidig er fordelene med MIXIT ikke begrenset til dokumentasjon.
Tradisjonelle shuntgrupper kan bestå av opptil ti ulike komponenter, som ventiler, styringssystemer og sensorer. MIXIT kombinerer disse i én kompakt løsning bestående av kun to deler: MIXIT og en pumpe. Det reduserer risikoen for feil og gjør installasjonen både enklere og mer oversiktlig. Med appen Grundfos GO kan hele oppsettet i tillegg gjøres på bare noen minutter.
– Vi forstår at det kan føles usikkert å forlate velprøvde løsninger. Men vår erfaring viser at installatører og konsulenter ofte kommer tilbake etter å ha testet MIXIT. Den er enkel å installere, rask å sette i drift, og tilbyr samtidig den dokumentasjonen som kreves i dag, forklarer Eidsmo.
At Norge er på vei mot tydeligere klimaregler er åpenbart, men allerede nå hviler et stort ansvar på byggherrer og prosjekterende om å forberede seg på fremtidige krav. I denne sammenhengen blir tilgang på verifiserte produktdata en konkurransefaktor. Eidsmo avslutter:
– Reel endring skjer når man tør å forenkle det komplekse og samtidig leverer på kravene til transparens og dokumentasjon. Hos Grundfos ønsker vi å være en partner for aktører som allerede tar ansvar og arbeider med verifiserte miljødata – ved å tilby løsninger som gir full innsikt i klimapåvirkning og samtidig oppfyller høye funksjonskrav.
Katharina Th. Bramslev, Utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur mener det fortsatt er minst fem gode økonomiske grunner til å bygge med høye miljøambisjoner og sikre at byggeprosjektene tilfredsstiller kriteriene i EUs taksonomi.
EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet er genial, gjennom nettopp å både systematisere en rekke viktige miljøhensyn det ellers er vanskelig å ha oversikt over, og gi en felles europeisk klassifisering av hva som er «godt nok» for at vi til sammen skal nå nødvendige miljømål. Gjennom taksonomien får vi et rammeverk som dekker alle nødvendige miljøutfordringer, fra klimagassreduksjoner til sirkulærøkonomi og biologisk mangfold.
Taksonomien skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Og nettopp derfor er det minst fem gode økonomiske grunner til å sikre at din aktivitet eller ditt byggeprosjekt tilfredsstiller EUs taksonomi.
De fem økonomiske fordelene
Hvis du skal få disse økonomiske fordelene, må du ha en tredjepartsdokumentasjon på at du tilfredsstiller EUs taksonomi. En viktig hensikt med taksonomien er å hindre grønnvasking og det holder ikke med egendeklarasjon. For bygg kan du få en gyldig dokumentasjon gjennom en BREEAM-NOR sertifisering eller snart også gjennom Grønn Byggallianses egen taksonomiverifisering.
Bramslev frykter at strammere økonomiske tider og EUs Omnibus risikerer å bremse det viktige miljøarbeidet som var godt i gang, både i europeisk og norsk bygg-, anleggs og eiendomssektor. En brems her vil være kritisk, for det har vi ikke tid til.
Høye klimagassutslipp, nedbygging av natur og rovdrift på energi- og materialressurser er fortsatt enorme samfunnsutfordringer. Likevel ser vi at sikkerhetstrusler, kvartalsresultater og kortsiktige prioriteringer nå får enkelte til å sette langsiktige bærekraftsstrategier på vent. Men selv om pisk og lovkrav om miljøinnsats lar vente på seg, finnes det gulrøtter som viser vei – og som gjør det klokt å fortsette det gode arbeidet.
EUs taksonomi tilbyr et rammeverk som belønner grønn satsing – for de som forstår viktigheten av å gripe den muligheten.
Norske kommuner har ansvar for å sikre at bygg og infrastruktur tåler både dagens og fremtidens klima, med stadig mer nedbør og flere ekstreme værhendelser. Det gjelder ikke bare nye byggeprosjekter, men også eksisterende bygningsmasse.
SINTEF og tre kommuner i Trøndelag (Trondheim, Overhalla og Stjørdal) har i et prosjekt finansiert av Regionalt Forskningsfond, undersøkt hvordan klimatilpasning kan integreres i forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av eksisterende bygninger. Forskerne har analysert hvordan kommunene jobber i dag, kartlagt de hvilke klimautfordringer som har størst konsekvenser for bygninger, og sett på hvordan bygningene påvirkes. Til slutt har de undersøkt hvordan praksisfellesskap kan bidra til å dele erfaringer og utvikle innovative løsninger.
– Kartleggingen viste at alle de tre kommunene opplever samme hovedutfordringer i arbeidet med FDVU og klimatilpasning, sier Roberta Moschetti som er prosjektleder i SINTEF.
Det som går igjen, er:
Kommunene i prosjektet jobber i dag ikke systematisk nok for å få inn klimatilpasning av eksisterende bygninger i sitt FDVU-system. Forskerne har derfor foreslått et rammeverk som kan gi en mer systematisk tilnærming til klimatilpasning i vedlikehold og oppgradering av bygninger.
Rammeverket inkluderer:
I tillegg har forskerne videreutviklet en omfattende sjekkliste for klimatilpasning opprinnelig laget i senteret Klima 2050, både for vedlikehold og større oppgraderinger. De har også videreutviklet en matrise som kan være til hjelp for å vurdere klimarisiko, med tema/farer som økt nedbør, fryse-tine-sykluser og temperaturendringer. Matrisen kan koples mot spesifikke bygningsdeler, men også bygninger og grupper av bygninger, som er mest utsatt for de ulike klimautfordringene.
For å styrke samarbeidet mellom kommunene er det gjennomført en heldags workshop der deltakerne fikk dele erfaringer og diskutere noen utvalgte egne bygninger med tanke på klimapåkjenninger og fremtidige klimautfordringer.
– Dette skapte et verdifullt læringsmiljø og et grunnlag for videre samarbeid mellom kommunene, sier Marina Zabrodina, rådgiver for klima og miljø i Trondheim eiendom og prosjektansvarlig.
Partnerne i prosjektet ønsker å bygge videre på erfaringene og utvikle flere verktøy for bygningers motstandsdyktighet mot klimaendringer, basert på blant annet geografisk beliggenhet, klimatiske påkjenninger og sårbarhet.
I neste fase ønsker forskerne i SINTEF å involvere flere kommuner fra Trøndelag og andre steder i Norge, samt NTNU som forskningspartner, for å styrke kompetansen og samarbeidet.
Dette er en kronikk av Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På NRK nyhetsmorgen 13. januar fikk vi høre at «klimabrølet har stilnet» blant dagens unge. En av de som ble intervjuet pekte på avmakt som en viktig faktor - at klimakampen oppleves som en umulig utfordring, og at man opplever liten mulighet til å påvirke. Jeg tror det dalende miljøengasjementet er et uttrykk for en manglende kollektiv mestringsfølelse. Dette er forståelig når man stadig kan lese at utslippsreduksjonene er altfor små og at nedbyggingen av natur fortsetter tilsynelatende uavbrutt.
Men det stemmer ikke at alt går feil vei! Den norske byggenæringen tar stadig skritt i en mer bærekraftig retning - jeg tror vi kan bidra til at flere får mestringsfølelse gjennom å vise dette frem. Vi må også vise flere hvordan man kan jobbe godt og systematisk med bærekraft, og fortsette å påvirke slik at regelverket gjør det enklere og rimeligere å ta i bruk klimaløsninger og bærekraftige valg. Dette danner fundamentet for vårt arbeid og handlingsplan i 2025.
Det haster å innføre tiltak som gir raske utslippskutt, og vi må ha med oss alle hvis det skal monne. Derfor er det bra at Direktoratet for byggkvalitet utreder forskriftskrav om maksimale klimagassutslipp. Vi kommer til å arbeide for at kravene innrettes med en plan for innskjerping som tar Parismålene på alvor. Slike krav ville bidra til at langt flere tar grep, og sikre forutsigbare rammevilkår. Vi kommer dessuten til å utfordre rikspolitikere til forsterket innsats i tilknytning til valgkampen, med utgangspunkt i de politiske strakstiltakene vi lanserte sammen med Norsk Eiendom i fjor.
Det mest virkningsfulle tiltaket for å spare både utslipp, ressursbruk og natur er å unngå behovet for å bygge nytt. Når vi skal ta bedre vare på det vi har, er det viktig at vi har et rammeverk for å jobbe systematisk og helhetlig med å løfte eksisterende bygg, som også har rett ambisjonsnivå for det norske markedet. Derfor lanserer vi en norsk versjon av BREEAM In-Use i løpet av våren. Målet er en ordning som er bedre tilpasset det norske markedet og er en driver for endring fra grå til grønne bygg.
Strengere og mer omfattende rapporteringskrav sikrer større sammenliknbarhet og motvirker grønnvasking. Men økt rapporteringsvolum gir også risiko for at det blir mindre innsats og ressurser igjen til handling. God kunnskap og en omforent forståelse av rapporteringskriterier og dokumentasjonskrav i bransjen er avgjørende for å gjøre rapporteringen enklest mulig for alle. For å hjelpe bransjen med å jobbe mest mulig effektivt og målrettet vil vi tilby kurs og medlemsnettverk med taksonomi og CSRD som tema. Vi vil også jobbe for å forenkle prosessen med dobbel vesentlighetsanalyse ved å utgi en veileder for eiendomsaktører.
I 2024 la vi ned et betydelig arbeid med å tolke taksonomikriteriene, som vi vil jobbe for at danner grunnlaget for en enhetlig tolkning i byggenæringen. Denne våren lanserer vi også en egen verifiseringsordning for taksonomien. Formålet er at byggeiere, utviklere eller entreprenører kan få et bevis på at investeringer og eiendeler er i tråd med taksonomikriteriene.
Taksonomiverifiseringen vil ikke erstatte BREEAM – begge ordningene har positive sider, og gir grønne lån. Det viktigste er at man jobber systematisk og godt med bærekraft, og gjennomfører det man har sagt man skal gjøre. I år som i fjor vil vi løfte frem de som jobber godt med sertifisering som verktøy, og dele gode eksempler og erfaringer, gjennom å arrangere BREEAM-dagen og dele ut BREEAM-priser 26. mai.
I samarbeid med Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR fortsetter vi i 2025 å øke kompetansen i infrastruktursektoren, og jobbe for at vi har et like godt kompetansetilbud rettet mot infrastruktur som vi har for bygg. I fjor lanserte vi kurs i bruk av klimagassberegninger som styringsverktøy i infrastrukturprosjekter. I år vil vi lansere nye kurs med sirkulærøkonomi og natur som tematikk, rettet spesifikt mot infrastruktur. Når valg som ivaretar helheten tas tidlig nok, kan vi bedre sikre bærekrafteffekten i prosjektene. Derfor vil vi også løfte frem betydningen av BREEAM Infrastructure som et godt prosessverktøy.
Sammen med Grønn Anleggssektor lanserer vi et veikart for bærekraftig infrastruktur mot 2050. Veikartet stiller opp en visjon for infrastruktur i 2050, og peker på tiltak og innsats innen områdene klima, naturmangfold, sirkulær, energi og klimatilpassing for å nå den. Veikartet vil danne fundamentet for vår politiske plattform rettet mot infrastruktur.
Verdien av Grønn Byggallianse er summen av alle medlemmene. Derfor vil vi invitere medlemmene enda bredere enn tidligere inn i nettverk der hele verdikjeden møtes og kan diskutere, utveksle erfaringer og løse utfordringer sammen.
For å gjenopprette mestringsfølelsen i miljøkampen må vi vise at endring er mulig – og at det allerede skjer. Vi går inn i det nye året med en utålmodig optimisme, og er klare for å vise myndigheter, politikere og samfunnet at byggenæringen ikke har gitt opp klima- og miljømålene!
Det globale materialforbruket har tredoblet seg de siste 50 årene, og står i dag for 55 prosent av klimagassutslippene og 90 prosent av verdens naturtap. Klima- og naturkrisen er en ressurskrise. Norge er blant landene med høyest materialforbruk, som ligger 70 prosent over europeisk gjennomsnitt og mer enn tre ganger det planeten tåler. Skal Norge oppfylle sine forpliktelser i Paris- og naturavtalen, er det nødvendig med en rask omstilling. Ansvaret hviler på både politiske ledere og næringslivet.
Rapporten er den første av sitt slag, og analyserer hvilke sektorer i Norge som forbruker mest ressurser. Innen to av sektorene viser rapporten hvilke tiltak som vil monne mest for å få ned materialforbruket.
– Vi håper denne rapporten blir en vekker om at vi kan redusere fotavtrykket vårt betraktelig ved å innføre tiltak vi allerede kjenner til og vet at virker. Som et av landene i verden med høyest materialforbruk, har Norge både muligheten og ansvaret for å lede an i den kursendringen planeten trenger. Det er bare politisk vilje det står på, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Rapporten tar for seg åtte sektorer og deres forbruk av viktige naturressurser som mineraler og metaller, fossile brensler og biomasse som mat og trevirke. I tillegg ser rapporten på sektorenes påvirkning på ni kritiske miljøkategorier som sammen utgjør planetens tålegrense. Norges materialforbruk inkluderer ressursbruk knyttet til produkter og tjenester som konsumeres i Norge, og ekskluderes eksportprodukter.
I to av sektorene med størst materialfotavtrykk, bygg og anlegg og transport, finner rapporten et betydelig potensial for å redusere forbruket av naturressurser. I bygg- og anleggssektoren er potensialet for reduksjon på 72 prosent, mens det i transportsektoren er på hele 76 prosent.
– Vår scenarioanalyse viser at tiltak i disse sektorene alene kan redusere Norges totale materialfotavtrykk med over 10 prosent. Dette forutsetter at både myndigheter og bransjeaktører tar ansvar og gjennomfører tiltak som økt arealutnyttelse, forlenget levetid på bygg, økt bildeling, og alternative transportformer, sier Hanne Thornam, partner og nordisk leder for klimaendringer og bærekraft i EY.
I tillegg til sektor-spesifikke tiltak og strategier foreslår rapporten noen viktige tiltak som vil bidra til å fremme skiftet til en sirkulær økonomi.
– Skal Norge lykkes med å omstille seg til en sirkulær økonomi og redusere sitt materialforbruk, er det avgjørende at politiske og økonomiske strukturer endres i tråd med anbefalingene. Første steg må være å innføre et nasjonalt mål for reduksjon av materialfotavtrykket, slik at alle aktørene som er involvert drar i samme retning, avslutter Andaur.
Ifølge undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2024» gjennomført av Respons Analyse for GK oppgir syv av ti yrkesaktive at det er en eller flere energikrevende kilder som står på unødvendig på arbeidsplassen. De vanligste energityvene er ifølge undersøkelsen PC-er og lys som står på når det ikke er mennesker til stede, etterfulgt av ventilasjonsanlegg, varme eller kjøleanlegg som går unødig. Daglig leder i Grønn Byggallianse, Mie Fuglseth, forteller at dette samsvarer med deres data.
– Vi gjennomfører årlig kampanjen «Fang energityven» hvor målet er å finne energityver både i næringsbygg og i offentlige bygg, og på den måten bidra til energieffektivisering og strømsparing. I 2023 ble 873 253 kvadratmeter bygningsareal gjennomgått og vi fant gjennomsnittlig et sparepotensiale på 4,45 kWh per kvadratmeter, sier Fuglseth.
For alt av yrkesbygg i Norge tilsvarer dette 575 GWh i året. Ifølge SSB sine beregninger er dette det samme som det årlige totale forbruket til cirka 35 000 husstander. Gitt én kWh koster 127 øre, kan næringsbygg i Norge samlet spare cirka 730 millioner.
– Når vi fanger energityver, går forbruket og kostnadene ned på kort sikt, uten at det går ut over komforten. Ved å kutte denne unødvendige energibruken, kan vi frigjøre kraft til å elektrifisere andre deler av samfunnet. Slik bidrar energieffektivisering til å kutte i klimagassutslipp, og vi kan spare naturen for kraft- og nettutbygging, sier Fuglseth.
Fuglseth mener økt kunnskap om energityver er viktig, og gjør at mange kan spare mye strøm med relativt liten innsats.
– Ofte koster det lite eller ingenting å kaste ut de energityvene som stjeler kilowattimer.
Fagleder innen energi i GK, Maria Korsgren, er enig og legger til at GKs undersøkelse viser at mange bygg fortsatt mangler automatiske tekniske løsninger.
– Bygninger står i dag for rundt 40 prosent av all energibruk i Europa. Ifølge NVE er energioppfølging, natt og helgesikring av temperatur, styringssystemer for belysning og tiltak knyttet til ventilasjon blant de billigste og mest effektivitet tiltakene for å redusere energibruken. Dette ser vi også når vi er ute og analyserer kundenes bygg, sier Korsgren, før hun legger til:
– For byggeiere bidrar slike tiltak til reduserte strømutgifter og økt bygningsverdi.
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i mai 2024. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige og Danmark med utgangspunkt i totalt 3079 respondenter mellom 18 og 66 år. Utvalget er tilfeldig trukket med jevn fordeling på kjønn, alder og geografi. Dataene er vektet på befolkningstall fra SSB, SCB og DST. Feilmarginene i undersøkelsen ligger mellom +/- 1,4 % og +/- 3,2 % på landsnivå, avhengig av svarandelen i alternativet.
Selskapene som får støtte er Hystar, Evoy, Inovyn, CRUDA, Reach Subsea, Nel Hydrogen Electrolyser, Altera Infrastructure og Flex Fuels.
– Gratulerer til alle selskapene som har mottatt støtte fra EUs innovasjonsfond!, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Dette er et viktig skritt for norsk omstilling. Sammen med Enovas støtteordninger vil dette være med på å utvikle løsninger som kan gi store utslippskutt i tråd med Norge og EUs klimamål mot 2050, sier han.
Energiminister Terje Aasland (Ap) stemmer i:
– For at Norge skal nå klimamålene og omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050, trenger vi mer fornybar kraft og utvikling av nye innovative teknologier og løsninger, sier han.
Og legger til:
– Tildeling fra EUs innovasjonsfond gir viktig bidrag til selskaper som ønsker å bidra til utslippsreduksjon, og det er svært positivt at også norske bedrifter når frem i konkurransen om disse midlene.
De norske selskapene representerer flere sektorer; både karbonfangst, maritim transport, fornybart drivstoff og produksjon av komponenter til hydrogenproduksjon.
– Denne støtten fra EU er ikke bare utløsende, men også avgjørende for realisering av dette viktige prosjektet, sier Charlotte Berg-Svendsen, administrerende direktør i CRUDA.
– Vi er stolte og takknemlige for å bli valgt ut i sterk konkurranse med de andre viktige prosjektene som har blitt vurdert, sier hun.
– Vi er dypt takknemlige for å motta denne støtten til vårt oppdrag om å få fart på overgangen til bærekraftig, utslippsfri båttransport, sier Leif Stavøstrand administrerende direktør i Evoy.
– Denne anerkjennelsen forsterker vår forpliktelse til å redusere maritim forurensning gjennom innovative fremdriftssystemer, og det bringer oss ett skritt nærmere å avkarbonisere industrien, sier han.
Og legger til:
– Sammen legger vi en kurs for en renere og grønnere fremtid på vannet.
Dette er selskapene som mottar støtte:
Det totale støttebeløpet utgjør 484 734 174 euro, eller over 5,7 milliarder norske kroner, etter dagens kronekurs. De enkelte støttebeløpene varierer fra 13 000 000 euro til over 200 000 000 euro.
Enova er nasjonalt kontaktpunkt og bisto seks av de norske selskapene med søknadene. Søkerne ble innvilget inntil 500 000 kroner i støtte hver, til å dekke utgifter forbundet med søknadsarbeidet.
Dette skjer gjennom Enovas støtteprogram for søkere til EUs innovasjonsfond.
– Dette er det høyeste beløpet noensinne gitt samlet til norske prosjekter fra EUs innovasjonsfond. I tillegg har aldri så mange norske selskap fått støtte i samme tildeling, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
– Denne tildelingen viser at norske selskap kan konkurrere helt på øverste internasjonale nivå, sier han.
Innovasjonsfondet støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi, som gir store utslippsreduksjoner i tråd med EUs klimamål mot 2050.
Fondet finansieres av EUs klimakvotesystem, som Norge er en del av.
Neste søknadsrunde åpner i desember, med frist etter påske 2025.
– Vi i Enova er svært glade for å kunne hjelpe norske aktører i søknadsprosessen, sier Ingunn Syrstad Bøgeberg, seniorrådgiver i Enova og kontaktperson for norske søkere.
– Norske selskap ser de store mulighetene som ligger der, og er villig til å ta den nødvendige risikoen som trengs for å gå foran i omstillingen, sier hun.
I fremtidens byer må utslipp av klimagasser ned, og da er utvikling av nullutslippsområder helt sentralt. Dette har forskerne ved FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) jobbet med i snart åtte år.
Arbeidet er oppsummert i rapporten Insights into ZEN pilot projects: An overview and experience summary.
– Våre pilotprosjekter er testområder for nullutslippsområder, forteller SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik, som er en av forfatterne bak rapporten.
– De fungerer som innovasjonsknutepunkter hvor vi tester nye løsninger for bygging, drift og bruk av områder. Målet er å redusere klimagassutslipp til null på områdenivå, og testingen foregår i samarbeid med fagpersoner, eiendomsutviklere, kommuner, energiselskaper, grunneiere og brukere.
Definisjonen på et nullutslippsområde er en gruppe sammenkoblede bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område.
De 11 pilotområdene eies av senterets samarbeidspartnere, primært kommuner. Kun ett av disse eies av en privat eiendomsutvikler. Pilotprosjektene omfatter både nye og etablerte områder som skal oppgraderes og videreutvikles. Partnerne har satt seg som mål å utteste ZEN-konseptet.
Pilotprosjektene består av tre boligområder med offentlig infrastruktur (Zero Village Bergen, Ydalir, Steinkjer), fem byutviklingsområder (Furuset, Sluppen, Nyhavna, Bodø, Fornebu) og tre campusområder (NTNU Campus Gløshaugen, Campus Evenstad, og Mære landbruksskole).
Pilotområdene har betydelige forskjeller i arealstørrelse, funksjoner, type bygg, beliggenhet og hvor langt de har kommet i utviklingen.
Bærum kommune har utpekt Fornebu inkludert «Flytårnområdet» som nullutslippsområde, ettersom de nå bygger ut den gamle flyplassen med flere bydeler, skoler, helsestasjoner og næringsliv. Kreativitet og nytenkning står sentralt i dette prosjektet.
Kommunen har vært et samarbeids- og pilotområde siden oppstarten av forskningssenteret, og ser stor verdi i å ha tilgang til oppdatert fagkunnskap og relevante innspill i diskusjoner og beslutninger som skal tas i dette store byutviklingsprosjektet.
– At ZEN-målene lå på plass fra første dag, har hatt stor betydning for valgene vi tok da vi startet utviklingen av disse områdene, forteller landskapsarkitekt Karen Gunleiksrud, som er prosjektleder for planprogram med byplangrep for flytårnområdet.
Kommunens første steg på veien mot å skape et nullutslippssamfunn på Fornebu, var byggingen av Oksenøya senter Treklang. Med barneskole, barnehage og bo- og behandlingssenter, er ung og gammel lokalisert sammen på samme tomt.
Her har forskere utført målinger og beregninger på det ferdige byggeprosjektet. Oksenøya er også pilot i FutureBuilt, et bærekraftsprogram som har egne kriterier for nullutslippsbygg.
På Oksenøya er det montert et stort solcelleanlegg på flere tak og fasader. Det fungerer som et fellesanlegg, og gjør det mulig med energiutveksling mellom bygninger. Ellers er det utstrakt bruk av grønne tak, lavkarbonbetong og trekonstruksjoner.
– Den vanskeligste delen av alle innovasjonsprosjekter er å bestille de innovative løsningene, fordi utviklingen går så raskt og byggeprosesser tar tid, sier Camilla Torp, som er leder for bærekraft og installasjon i Bærum kommune Eiendom.
– Når de tekniske systemene blir så avanserte som de har blitt her, så kreves det en spesiell kompetanse for få alt til å samkjøre og få ut det ønskede potensialet. Dette er til tider krevende å følge opp.
En sentral brikke for å nå nullutslippsmålet er å redusere bilkjøringen til skolen og området. Det ble derfor ikke avsatt plass til hverken parkering eller slippsone foran skolen. Men av hensyn til praktisk logistikk og sikkerhet for brukerne av byggene, har det vært nødvendig å gjeninnføre slippsonen, i alle fall for en periode.
– Vi vet at vi må ta grep for å redusere bilkjøring for at vi skal nå de målene kommunen har satt seg for Fornebu, sier Karen Gunleiksrud.
På initiativ fra FME ZEN har kommunen også vedtatt en kommunedelplan (KDP3) for hele Fornebu, som de mener har vært svært nyttig.
I kommunen har de jobbet i en tverrfaglig gruppe, som har tenkt nullutslipp fra første møte. Ofte kommer dette perspektivet inn senere i prosessen, og da kan det være for sent.
– Det er også første gang vi har gjennomført klimagassberegninger på overordnet plannivå. Dette er viktig for å finne ut hvor de største klimagassutslippene ligger, slik at vi også kan gjøre gode valg i planlegging og gjennomføring, sier Gunleiksrud.
Basert på dette regnskapet kunne forskerne i ZEN gi prosjektledere et faglig grunnlag for å ta grep.
Gunleiksrud forteller at det har vært svært nyttig å ha et slikt grunnlag når man diskuterer muligheter, og at det har påvirket løsningene i stor grad.
Det gjelder også de historiske bygningene i Flytårnområdet. For eksempel blir brannstasjonsbygningen stående. Den skal integreres i fremtidig bebyggelsesstruktur, og bidrar til stedsidentitet og historisk dybde i området.
Men det har ikke vært bare enkelt å måtte forholde seg til et forskningsprosjekt og kommunisere med forskere.
– Med FME ZEN fikk vi et mål som vi ikke visste hva innebar. Vi opplevde at det tok lang tid før vi skjønte hvordan vi kunne få det beste ut av det, forteller Gunleiksrud.
– Samtidig har det bidratt til å sette nullutslippstankegangen på agendaen i større grad, og vi har fått noe mer tyngde når det gjelder det vi skal gjøre videre, supplerer Torp.
En barriere mot å skape flere nullutslippsområder i fremtiden er at det finnes mange forskjellige sertifiseringssystemer med samme mål, men med ulik fremgangsmåte. Og det er ikke alltid en garanti for at det blir kvalitet.
– Som kommune trenger vi metoder for å velge de gode, miljøvennlige løsningene som gir oss resultatene vi er ute etter, og ikke nødvendigvis et stempel på at vi har vurdert litt av alt, sier Torp.
Hun gir et eksempel: – Man kan dokumentere klimagassutslipp etter ulike metoder, men det viktigste for oss er dette; skal vi ha kjeller eller ikke, og skal vi bruke tre eller betong for at det vi bygger totalt sett skal gi lavest mulig miljøbelastning.
Samfunnsnytten av et slikt samarbeid er likevel stor, fastslår Gunleiksrud.
– For oss betyr det at vi kan underbygge argumenter. Det gir oss et pressmiddel til å nå ambisjonene, og vi får verdifull kompetanse inn i prosjektet.
I løpet av de åtte årene med FME ZEN, har samfunnsendringer og markedsutvikling påvirket disse ambisiøse prosjektene.
Høye renter og økte kostnader gir utfordringer for innovasjon, med mulige ekstrakostnader ved løsninger som reduserer interessentenes vilje til å forplikte seg, spesielt blant små og mellomstore parter.
– Å oppmuntre til markedsaksept for nye teknologier gjennom klare insentiver og støtte kan utvide bruken. I tillegg kan inspirasjon gjennom pilotprosjekter påvirke fremtidige markeder betydelig, sier Marianne Kjendseth Wiik.
Hun forteller at en av partnerne har erfart at å vise frem vellykkede tiltak kan demonstrere levedyktigheten og fordelene med nullutslippsløsninger, og slik bidra til å endre oppfatninger i markedet.
– Vellykkede tiltak skaper presedens for å benytte avanserte energiløsninger i byutvikling. Det inspirerer til lignende initiativer og fremskynde markedsaksept. Dette krever nye forretningsmodeller som effektivt støtter nyskapende løsninger, sier Kjendseth Wiik.
Vil du høre mer om hvordan vi kan utvikle bygg og områder uten klimautslipp? Planleggere, utbyggere, rådgivere og andre interesserte inviteres når den nyeste kunnskapen om nullutslippsområder presenteres på ZEN-konferansen på Fornebu 27. september.
For å nå målene i Parisavtalen og sørge for at vi har nok strøm når industri og transport elektrifiseres, er vi nødt til å planlegge smartere.
Konferansen «Nullutslippsområder – fra idé til virkelighet» presenterer kunnskap og løsninger som er utviklet i FME ZEN (Forskningssenter for miljøvennlig energi, Zero Emission Neighbourhoods).
– Våre fremtidige byer og lokalsamfunn må både ha lav energibruk og være gode steder å leve. Det klarer vi å få til ved at hele verdikjeden samarbeider gjennom hele prosessen, fra planlegging og ut livsløpet til det som bygges, sier leder for FME ZEN, Ann Kristin Kvellheim.
Med til sammen 30 partnere og ni pilotområder, har mange vedtatte sannheter om hva som er mulig å få til, blitt utfordret.
– Når vi nå presenterer resultatene av et åtte år langt samarbeid, håper vi spesielt at byggherrer, aktører fra bygg- og energisektoren samt beslutningstakere og dere som er interessert i klimavennlig områdeutvikling, kommer for å høre om hva som er mulig å få til og hvilke verktøy som gjør prosessen enklere, oppfordrer Kvellheim.
På konferansen på Fornebu får du blant annet høre om:
Se hele programmet og meld deg på her.
Det nye verktøyet skal hjelpe arkitekter og utbyggere med å ta mer bærekraftige valg i tidlig fase. Målet er at utslippene fra boligprosjekter reduseres med 10 prosent.
– Valgene i tidligfase er de som har størst påvirkning på sluttresultatet. Samtidig er dette fasen hvor vi har minst innsikt. Å lukke kunnskapsgapet vil gi store gevinster. Miljøkonsekvensene integreres som en del av beslutningsprosessen der det betyr mest, sier senior prosjektleder Corina Roeder i Rodeo arkitekter.
Det nye verktøyer har fått navnet «GreenSpace» og skal gi unik innsikt i hvordan (ulike) CO2-regnskap påvirkes av ulike arkitektoniske valg, som volumstruktur, bæresystemer, leilighetsmiks og materialtyper.
– Ved å synliggjøre miljøkonsekvensene allerede i prosjektets tidligste faser, skal verktøyet sørge for at miljøkonsekvenser vurderes på lik linje med effektivitet, prosjektverdi og byggekostnad, forklarer forskningsleder Carine Lausselet i SINTEF.
Noe som fortsatt er uklart, er i hvilken grad miljøvennlige løsninger utløser høyere betalingsvilje fra boligkjøperne. NTNU Handelshøyskolen deltar i samarbeidet for å tilføre kunnskap om hvordan sluttkunden prioriterer. Det meste av forskning så langt indikerer at klimatiltak anses mer som en hygienefaktor.
– Samtidig er det stadig større bevissthet rundt temaet. I dette prosjektet får vi vektet klimavalg opp mot andre viktige kriterier ved kjøp av ny bolig, som størrelse og beliggenhet. Dette vil gi helt ny kunnskap som arkitekter og boligutviklere vil nyte godt av i utviklingen av boliger, sier Jon Martin Denstadli ved NTNU Handelshøyskolen.
– Kunnskapen som konstellasjonen opparbeider seg, skal integreres inn i Parallelo sitt parametriske verktøy. Gjennom dette verktøyet får man allerede detaljert oversikt over de viktigste nøkkeltallene, som BTA, BRA, BRA-S, brutto/netto-faktor, leilighetsmiks og prosjektverdi. Klimaberegninger er et naturlig neste steg, sier Ove Kvalsvik i Parallelo.
Når detaljerte leilighetsplaner kan genereres automatisk, åpner det for en ny måte å utvikle boligprosjekter på. Flere alternativer kan utforskes, og beslutninger kan gjøres basert på mange flere parametere enn tidligere.
– I dette prosjektet sidestiller vi klimaeffekter med andre mål som utgjør et boligprosjekt. På den måten kan arkitekter og utbyggere jobbe tett sammen om løsninger som best balanserer sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftsmål, avslutter Kvalsvik.
SE BLADARKIV