Fra et globalt perspektiv var sommeren 2023 den varmeste som noensinne er registrert. I Norge opplevde vi et uvanlig høytrykk i 2023, som ga oss en av de varmeste somrene i moderne tid. Som et resultat av et varmere klima med flere soltimer investerer stadig flere mennesker i klimanlegg og dyre kjøleanlegg for å senke temperaturen i deres godt isolerte – og noen ganger overopphetede – hjem. Det endrede været samsvarer dårlig med hvordan vi bygger i dag. Vi designer rett og slett ikke hjemmene våre for å beskytte oss tilstrekkelig mot varme somre, forklarer Joakim Wandegren, head of technical & sustainability Scandinavia hos Xella:

– Skandinavias nye klima er en utfordring vi aldri har måttet takle tidligere, med større variasjoner i nedbør og betydelige svingninger i temperaturen. I takt med at gjennomsnittstemperaturen stiger, øker også energiforbruket til kjøleanlegg. Hvis vi fortsetter å bygge på samme måte som nå, vil nedkjøling bli et enda større problem i fremtiden. Det betyr også at hvis vi ikke bygger med materialer som er bedre egnet til å regulere og jevne ut temperaturen, er det stor risiko for at husstander må supplere med dyre kjøleanlegg bare for å oppnå normale temperaturer i sommermånedene. Det er dårlig for både klimaet og lommeboken.

Bygg riktig fra starten

Nordmenn ligger i verdenstoppen på å eie egen bolig, og det satses mer og mer på energioptimering for å redusere energibehovet til boenheten da det stadig kommer flere krav til lavere energibruk, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig peker den svenske innsiktsrapporten "Den bærekraftige byen" fra White Arkitekter på at energieffektivitet er høyt prioritert blant det svenske folket akkurat nå.

Wandegren mener at det er viktig å fokusere på å bygge riktig fra begynnelsen, i stedet for at beboerne skal bekymre seg for ekstrakostnader i fremtiden. Han anbefaler blant annet å ta med materialenes varmekapasitet i tidlige beregninger under byggeprosessen:

– En bygnings varmekapasitet er en viktig faktor når man ønsker å spare energi. Det er et mål på husets evne til å lagre varme, og her spiller materialvalget en nøkkelrolle. I sommerperioden, når inneklimaet påvirkes av varmeutslipp utenfra, er konstruksjonenes evne til å isolere varme, lagre den og sakte avgi den avgjørende for å beskytte mot overoppheting i løpet av dagen. Ytong porebetong og Silka veggsystem har gode egenskaper når det gjelder varmeisolering, varmelagring og avkjølingstider, sier Wandegren og fortsetter:

– Disse materialene bidrar derfor til å skape og opprettholde et komfortabelt termisk inneklima i sommerperioden, der lette materialer med dårlig varmeakkumuleringskapasitet i kombinasjon med store vindusflater øker risikoen for overoppheting. Porebetong og kalksandstein hjelper derimot med å redusere behovet for kjøling og skaper samtidig et behagelig inneklima.

Men fordelene begrenser seg ikke til sommersesongen. Porebetongens isolerende egenskaper muliggjør behagelig inneklima året rundt og reduserer behovet for oppvarming om vinteren. Wandegren avslutter:

– Vår anbefaling er å ta med varmelagring og varmekapasiteten i beregningene allerede fra begynnelsen. På den måten kan man bygge hjem som ikke trenger aktive kjøleanlegg om sommeren og samtidig fremmer en behagelig innetemperatur på kalde vinterdager. Da sparer man energi og penger, noe som er bra for både mennesker og miljø.

Ida ble en del av Multiconsult i 2021, etter oppkjøpet av rådgivningsselskapet Erichsen & Horgen hvor hun har jobbet siden 1995.

– VVS, energi og miljø er fagområder i voldsom endring. Først i 2007 ble det innført skjerpede energikrav i Teknisk forskrift, og i dag snakker vi om nesten nullenergibygg. Helhetlig kompetanse for å ivareta både lav energibruk og godt inneklima er derfor viktigere enn noen gang, sammen med kompetanse om teknikk, bygningsfysikk og simulering, presiserer hun.

Mens det var et stort søkelys på inneklima på 1980-tallet, har energi overtatt oppmerksomheten siden 2000-tallet.

– I dag handler mye om klimagasser og materialbruk, mens inneklima ofte blir helt glemt. Inneklimaet har stor påvirkning på oss mennesker, ikke bare for helsa, men også trivsel og produktivitet, sier hun.

Multiconsult leder gjennomføringen av prosjektet «Grønn VVS», som skal bidra til finne løsninger for å halvere CO2-utslipp fra VVS-installasjoner innen 2025.

– Det er det første store prosjektet som ser på klimagassutslipp knyttet til tekniske installasjoner i bygg i sammenheng med inneklima og fleksibilitet. Jeg er opptatt av at vi ikke skal akseptere dårlig inneklima for å redde miljøet. Mangel på tilstrekkelig lys, god luft og behagelige temperaturer fører ofte til installasjon av energikrevende løsninger etter at byggene står ferdig, poengterer Ida.

Inspirerende miljø

Ida vokste opp i Porsgrunn, og hadde tidlig et brennende miljøengasjement.

– Jeg syntes det var helt topp å gå rundt i biltomme gater under oljekrisa på 1970-tallet. I 1976 så jeg en TV-reportasje om det nye hovedkontoret til Veritas på Høvik som var det første bygget i Norge med sjøvanns-varmepumpe. Det syntes jeg var så genialt at jeg fikk lyst til å lære mer, forteller hun.

Interessen for miljøvennlige energiløsninger førte Ida til maskinlinja ved daværende NTH i Trondheim, hvor hun tok hovedfag i VVS-teknikk.

– Det var et veldig inspirerende miljø. Instituttstyrer Eystein Rødahl foreslo for eksempel for Forskingsrådet allerede tidlig på 1980-tallet at vi burde begynne å forske på kombinasjonen hydrogen og solceller, men det var det overhodet ingen interesse for, forteller hun.

I 1992 leverte Ida sin doktorgrad om energianalyseverktøy for glassgårder.

– For å få gode fasader kreves kontroll på isolasjon og solbelastning, og samtidig sikre nok lysinnslipp. Installasjon av kjøleanlegg fører til høyere energiforbruk, og har ofte negativ påvirkning på inneklimaet. Derfor er det utrolig viktig at ingeniører innen energi og miljøteknikk involveres sammen med arkitektene tidlig i prosjekter, sier hun.

Passive løsninger er ofte det beste og billigste. Mens det ofte finnes gode løsninger for næringsbygg, kan boligprosjekter være mer utfordrende.

– Der er det gjerne ønske om store vindusarealer, men uten solskjerming eller kjøleanlegg, og da blir det fort veldig varmt, påpeker hun.

Samfunnsøkonomisk gunstig

Mange av oss lærte mye om hvordan virus smitter under koronapandemien, men hvilken rolle ventilasjonen spiller har det ikke vært like mye fokus på.

– Etter pandemien er det grundig dokumentert at god ventilasjon er avgjørende for smittespredning, ikke bare for korona, men også andre virus som forkjølelse og influensa, påpeker Ida.

Erichsen & Horgen var ansvarlige for prosjekteringen av VVS i Operaen i Bjørvika, som var med i EU-prosjektet ECO-culture som setter fokus på energieffektiv teknologi i kulturbygninger i Europa. Da Operaen åpnet i 2008 hadde bygget blant annet Norges til da største bygningsintegrerte solcellefasade.

– Gode ventilasjonsløsninger var viktig for å begrense energibruken i Operaen. Under pandemien er det dokumenterte tilfeller med smitte blant publikum som ikke spredte seg fordi ventilasjonen fungerte slik den skulle, forteller hun.

Å begrense smitte er ikke bare positivt for den enkeltes helse, det er også samfunnsmessig svært gunstig fordi det reduserer sykefraværet.

– Tenk på alle kommunene som sier at de ikke har råd til å rehabilitere skoler og barnehager med dårlig inneklima – jeg skulle gjerne sette det regnestykket som sier at det lønner seg å la være, sier hun.

Flere EU-land har innført krav om synlige målere på veggen som viser CO2-nivået i rommet og varsler når det overstiger anbefalte nivåer.

– Slike målere kan være en god investering for eksempel i barnehager, skoler, restauranter og andre steder hvor mange mennesker samles. Høye CO2-nivåer tyder på dårlig ventilasjon, noe som igjen øker smitterisikoen, sier hun.

– Ved å inkludere varme- og kjølestyring i løsningen, tar vi et gigantisk sprang mot virkelig bærekraftige bygg, sier administrerende direktør i Airthings, Øyvind Birkenes.

Eirik Austad, administrerende direktør i Lindab Norge, legger til:

– Løsningen er en game-changer for renoveringsmarkedet. Den gir umiddelbare energibesparelser og bedre kontroll over bygninger. Løsningen forlenger dermed levetid og forbedrer byggenes funksjonalitet, sier Auststad.

For ett år siden lanserte tech- og inneklimaselskapet Airthings og ventilasjonsgiganten Lindab et nytt samarbeid. Målet var at de ved å kombinere teknologisk sensorinnovasjon og ledende ventilasjonskompetanse, skulle ta bygg- og eiendomsbransjen i en mer bærekraftig retning. Det er ingen overdrivelse å si at samarbeidet har vært en kjempesuksess, og det første konkrete resultatet ble lansert i september i fjor.

– Da lanserte vi en løsning som gjorde det mulig å ettermontere smarte spjeld som automatisk regulerer luften i et rom eller en sone i et bygg. De såkalte UltraLink-spjeldene fra Lindab ble styrt på bakgrunn av data fra sensorene til Airthings, sier salgssjef ventilasjon hos Lindab, Stefan Myhre Pettersen.

Det siste året har selskapene jobbet hardt for å gjøre løsningen enda bedre. Teknologien er videreutviklet og det er ikke lenger bare luft og ventilasjon som kan styres.

– Nå er også oppvarming og kjøling integrert i løsningen, noe som er betydelig oppgradering fra fjorårets versjon, sier Myhre Pettersen.

Den oppgraderte Lindab x Airthings-løsningen, er allerede vellykket tatt i bruk i en historisk kontorvilla på Frogner i Oslo. Villaen ble bygget i 1916 og fungerer i dag som kontorer for Nordisk Skibsrederforening. Solco Bygg er nå i gang med en oppgradering av eiendommen, hvor Lid Ventilation er ventilasjonsentreprenør.

– Det nye systemet er utrolig allsidig og passer sømløst inn i eldre strukturer som denne villaen. Løsningen gjør det mulig for oss å modernisere bygget, uten å måtte gå på kompromiss med byggets historiske integritet, sier administrerende direktør i Solco Bygg, Hans Solberg.

Grunnlegger og administrerende direktør i Lid Ventilation, Håkon Lid, legger til:

– Dette er et ypperlig eksempel på hvordan teknologi kan brukes til å gjøre eldre bygninger mer bærekraftige og energieffektive, uten at det går på bekostning av verneverdige verdier, sier Lid.

Lindab og Airthings har valgt å legge lanseringen av den nye og forbedrede versjonen av løsningen til årets Proptech Summit 2023, 27. september. De to partnerne sier at de valgte PropTech Summit 2023 fordi konferansen har et viktig bærekraftfokus.

– Mange eiendomseiere sliter i økende grad med å oppfylle nye EU-taksonomiforskrifter og strengere krav til energisertifikater. Behovet for kostnadseffektive, bærekraftige løsninger, har derfor aldri vært større, sier Austad i Lindab.

– Samtidig motiveres flere av de økende energikostnadene og mange jakter derfor alternative oppgraderinger. Lindab og Airthings treffer markedet klokkerent og tilbyr en "kirurgisk intervensjon" som raskt og enkelt transformerer brune bygg til grønne miljøvinnere, hvor man har full kontroll over både ventilasjon og energibruk, sier Birkenes i Airthings.

Produkt-ambassadøren i Airthings, Martin McGloin, understreker at godt samarbeid mellom aktører i leverandørleddet er én av nøklene for en mer bærekraftig bygg- og eiendomsbransje.

– EU estimerer at 96 prosent av alle bygg, bygget før 2010, må renoveres for å tilfredsstille nye energikrav. Skal vi komme i mål med dette arbeidet må vi samarbeide innad og på tvers av bransjer. Spesielt er godt samarbeid mellom leverandørene som utvikler løsningene viktig. Samarbeidet mellom Lindab og Airthings er et eksempel på hvordan dette kan gjøres i praksis, sier McGloin.

Industriselskapet Miljø Norge ble etablert i 2021 med visjonen om å skape sirkulære prosesser som utnytter samfunnets ressurser på en bedre måte.

– Vi har utviklet en effektiv produksjonslinje der vi tar inn utdaterte brannslukkere på service og returnerer dem til kundene våre. Denne prosessen frigir store mengder støv og partikler. Dermed så vi behovet for løsninger som kunne filtrere dette pulveret, og skape et godt miljø for våre ansatte, sier Per Inge Haugan, COO i Miljø Norge.

I Norge er det rundt 10 millioner brannslukkere, hvorav 1 million må byttes ut eller på service hvert år. Samtidig importeres rundt 400 000 brannslukkere til Norge årlig. Siden det ikke har eksistert en automatisert produksjonslinje for gjenbruk, har det til nå vært mer lønnsomt å importere nye.

– Hver brannslukker krever fire kilo stål, og produksjonen foregår hovedsakelig i Asia. Dermed fraktes apparatene halve kloden rundt før de som oftest står ubrukt og så kastes etter ti år. Sirkulære prosesser for gjenbruk og avfallsfordeling reduserer derimot behovet for råmaterialer og import av nye produkter. Dette gir store miljøgevinster, sier Haugan.

Et pionérprosjekt

I 2021 ble utviklingen av en effektiv produksjonslinje og nye arbeidsprosesser i Miljø Norge sine nye lokaler i Lier satt i gang. Prosjektet fikk 26 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge i fjor.

Fra første dag koblet selskapet på fagekspertene som kunne hjelpe dem med å utvikle og installere energieffektive og innovative løsninger fra plantegningsnivå.

GK har vært rådgivende samarbeidspartner gjennom hele prosessen. I tillegg til prosjektering og fortløpende rådgivning har GK også levert ventilasjons-, elektro- og rørtjenester i et tverrfaglig team. Den ledende aktøren innen bærekraftige luftrensningsløsninger, Camfil, har levert anleggene.

– Vi har vært med i prosjekteringsfasen, og hatt god dialog og møter med Camfil og Miljø Norge. Siden dette prosjektet var unikt, måtte vi på mange måter tråkke opp veien etter hvert, sier Paul Myrhaug, serviceleder Drammen i GK.

Fjerner støv og partikler

Luftrensningsanleggene består av såkalte lavvakuum- og høyvakuumsløsninger. Pål Østbøll, APC Product og Solution Manager rolle i Camfil, forklarer:

– Modulen med lavvakuum er tilkoblet produksjonslinjen og sørger for nødvendig avtrekk. Den er også tilkoblet punktavsug på strategiske plasser. Høyvakuumanlegget fjerner effektivt pulverrester fra brannslukkerne før de rekker å spre seg rundt i rommet gjennom sentraliserte støvsugeruttak på strategiske punkter, sier Østbøll.

Fra overskuddsenergi til varme

Som en del av den bærekraftige røde tråden har Miljø Norge sørget for at overskuddsenergien fra produksjonen ikke går til spille. Isteden brukes den til å gi de ansatte god luft i produksjonslokalene og jevn varme om vinteren.

– To trykkluftkompressorer og automatisk styring av uteluft sørger for å få maksimalt utbytte av overskuddsenergien. Mens luften blåses ut om sommeren, føres opp til 90 prosent av tilført energi fra kompressorene tilbake i produksjonslokalet som varme om vinteren. Dette er svært energieffektivt og vil gi store kostnadsbesparelser.

– Målet har hele tiden vært å utnytte mest mulig energi av produktene, og det er en del av den sirkulære prosessen. Det er slik en moderne fabrikk skal se ut, sier Myrhaug.

Tredobler levetiden

Hver ombrukte brannslukker sparer 38 kg CO2, og med Norges årlige import på rundt 400 000 brannslukkere kan dette spare cirka 15 000 tonn med CO2. 

– Vi beregner å kunne ta opptil to runder service per apparat. Dette vil si at en normal levetid på ti år kan tredobles til 30 år, forteller Haugan.

Løst utfordringer på veien

Med en så spesialisert prosjektbeskrivelse har teamet møtt på uforutsette hendelser og utfordringer på veien. Dette har tatt mer tid enn planlagt, og har krevd tett tverrfaglig samarbeid og sparring for å få produksjonslinjen opp på beina. 

Haugan mener leverandørene og rådgiverne har taklet disse utfordringene på mesterlig vis:

– GK har tatt utfordringene på strak arm og vært løsningsorienterte hele veien. Den tekniske oppfølgingen og rådgivningen har vært upåklagelig, og vi er svært fornøyde med resultatet, avslutter Haugan.

Trengte data

Styres automatisk

Begynnelsen på en lang reise

– Et prakteksempel

Null nedetid

I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023», nylig gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstakere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb. Av de som jobber i barnehage eller undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus oppgir to av fem at de arbeider i et dårlig eller svært dårlig inneklima.

– Dårlig inneklima kan føre til redusert konsentrasjon, hodepine og økt risiko for å utvikle astma. Vi vet også at mennesker med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er særlig sårbare og kan få betydelig økte helseplager i bygg med dårlig inneklima, sier generalsekretær i LHL Astma og allergi, Helle Grøttum.

Fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen mener det er trist at så mange ansatte, elever og pasienter må oppholde seg i bygg med dårlig luftkvalitet.

– Det kan være snakk om pasienter og brukere som bor på institusjoner med dårlig luftkvalitet, og ikke har mulighet til å unnslippe forholdene, sier Mysen og legger til:

– Vi vet også at dårlig inneluft fører til redusert prestasjonsevne blant elever. Det er sannsynlig at de som allerede strever på skolen har lettere for å miste konsentrasjonsevnen når innelufta er dårlig. Slik bidrar dårlig inneklima til å skape skoletapere.

Nedadgående utvikling

Professoren er ikke overrasket over funnene, og henviser til en rapport utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg og helsebygg.

– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet rundt 160 milliarder å få kommunale bygg som skoler og barnehager opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.

Han mener det er dårlig samfunnsøkonomi å la den offentlige bygningsmassen råtne på rot.

– Dårlig inneklima i kommunale bygninger er ofte en konsekvens av manglende verdibevarende vedlikehold av offentlig bygningsmasse.

Rapporten viser videre at det er en negativ utvikling i både kommunale bygg og helsebygg, og at forholdene vil forverre seg frem mot 2030.

Dårlig ventilasjon er hovedsynder

GKs undersøkelse viser at dårlig ventilasjon og feil innetemperatur er de viktigste årsakene til dårlig inneklima på norske arbeidsplasser. Halvparten av de som plages med dårlig inneklima mener det skyldes manglede eller utilstrekkelig ventilasjon. Også her kommer barnehager og skolebygg dårligst ut. 56 prosent av de ansatte som plages av dårlig inneklima på disse arbeidsplassene oppgir at det skyldes manglende eller dårlig ventilasjon.

– I undersøkelsen rapporterer 46 prosent av de som utsettes for dårlig inneklima på jobb om at forholdene gjør at de blir mindre produktive. I tillegg har forskning vist at lite ventilasjon øker korttidsfraværet på arbeidsplassen, sier Mysen.

I tillegg til fysiske plager som hodepine, svette eller luftveisplager, oppgir fem prosent av de som plages at de vurderer å bytte jobb som en konsekvens av dårlig inneklima.

– Dårlig inneklima koster både samfunnet og arbeidsgiver dyrt, siden det fører til både lavere produktivitet, flere helseutfordringer, økt sykefravær og høyere turnover i bransjer som allerede sliter med rekruttering, sier Mysen.

Han håper politikere vil se på vedlikehold av bygg som et viktig tema opp mot kommunevalget i september.

– Gevinstene er langt høyere enn investeringskostnadene. Kommunene oppnår økt bygningsverdi, økt læringsutbytte i skolene og mer fornøyde og produktive ansatte.

– Moderne ventilasjonssystemer er kompliserte, energikrevende og treffer ikke brukerens behov. De er designet for å gi høy komfort for gjennomsnittsbrukeren, men har ikke brukergrensesnitt mot hver enkelt. Vi får en ond spiral som jeg tror mange kjenner igjen fra kontorlokaler, selv i helt nye bygg, sier sjefsrådgiver Niels Lassen i Skanska Teknikk.

Steile fronter

Han forteller at når noen synes det er for kaldt, setter driftstekniker opp temperaturen i hele lokalet. Da klager andre over «tett luft», han øker mengden ventilasjonsluft: Det gir mer trekk, nye klager og enda høyere temperatur. Det blir steile fronter og høyere energibehov enn planlagt, sier han. Investeringen i avanserte ventilasjonssystemer er dermed bortkastet.

– Det er på tide å spørre brukerne om de er fornøyd med sitt inneklima, få vite hva de ønsker mer eller mindre av, hva som ikke fungerer for dem, sier Niels Lassen. Han peker på det vil gi oss langt mer fornøyde brukere, høyere produktivitet, enklere og billigere systemer, samt langt lavere energibehov.

Powerhouse

Lassen er energirådgiver i og arbeider mye med Powerhouse-bygg. Det er en allianse av flere bedrifter som har laget en definisjon på hvordan fremtidens bygg må se ut for å løse klimakrisen. Lassen har nylig tatt doktorgrad i inneklima og smartbygg med utgangspunkt i Powerhouse.

Powerhouse Brattørkaia. Foto: Skanska

– Vi mener det er verdens mest ambisiøse klimabygg. De produserer mer energi enn de bruker og har stort fokus på materialer og klimaavtrykk, sier han.

Passiv klimatisering

Ideen er å bruke naturlige drivkrefter for å hjelpe luften frem dit den skal, forteller han. Han vil åpne vinduene og la mekanisk ventilasjon fordele luften i bygget etter fortrengningsprinsippet.

– Ved å spille på lag og ikke motvirke de naturlige kreftene kan vi spare opptil 90 prosent av energien til ventilasjon i moderne bygg, sier han.

Energibehov til oppvarming og kjøling reduseres ved å utnytte termisk lagring i tunge materialer i byggets bæresystemer, som betongdekker, påpeker han.

– Bransjens fokus på fysisk «perfekt» inneklima er ikke i samsvar med brukernes behov for kontroll og informasjon. Målinger viser at Powerhouse-byggene har minst like fornøyde brukere som andre nye bygg. Vi ønsker å bruke dette prinsippet i alle nye bygg, supplert med lokale løsninger som varmeplater under pulten og systemer for tilbakemelding for å øke fornøydheten, sier Lassen.

Vil finne nye muligheter

– Jeg tok doktorgraden i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Jeg ville finne muligheter for å redusere energibruken og gi menneskene som lever inne i bygningene bedre luft, og dermed bedre helse og mindre sykefravær, sier seniorforsker Maria Justo Alonso i SINTEF Community.

Hun leverte nylig sin doktorgradsavhandling “Improvements in demand-controlled ventilation to reduce energy use and improve indoor air quality”.

Må installer ventilasjon når vi gjør bygg tettere

Byggene ble forbedret i takt med skjerpede krav til energibruk. Tidligere var husene utette med naturlig ventilasjon som tok med seg forurenset luft ut av huset.

– For å spare energi til oppvarming gjorde vi husene tettere, men det betyr at forurensninger som produseres inne blir igjen i huset. Vi kan ikke renovere gamle bygg uten å tenke på ventilasjon, sier Justo Alonso.

– Vi trenger avtrekk der vi produserer forurensning, som på kjøkkenet og WC. Når vi slipper ut varm inneluft taper vi energi. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning tar varme fra luften som går ut og bruker den til å varme opp friskluften som skal inn, forklarer Justo Alonso.

Omluft og tilluft

I sin doktorgrad har Justo Alonso jobbet med behovsstyring av ventilasjon og bruk av omluft.

– Vi sparer mye energi når vi ventilerer trinnvis basert på virkelige behov, ikke bare lar ventilasjon gå for fullt. Når en andel av avtrekksluften fra et rom blandes med frisk luft og returneres til lokalene, kalles det omluft, sier hun.

En viktig del av Justo Alonsos doktorgrad var å måle luftkvalitet.

– Kvaliteten på avtrekksluft måles og sammenlignes med uteluftkvaliteten. Hvis man skal kjøre omluft sendes avtrekksluften gjennom et filter slik at støv og partikler ikke føres tilbake. Deretter blandes den med friskluft og blåses inn i rommet igjen, sier hun.

Ventilasjon må være i drift hele døgnet

Hun påpeker at luft i boliger inneholder forurensning i form av gass, damp, støv og partikler. Mye av dette produserer vi selv. Steking av mat, vedfyring og forbrenning produserer formaldehyd og andre gasser som kan være helseskadelige over tid.

– Det er mange misforståelser når det kommer til ventilasjon. I offentlige bygg som slås ofte ventilasjonen av om natten, og settes på maks styrke før folk kommer om morgenen. Hensikten er å spare strøm. Men det finnes mange kilder til farlige gasser, og vi trenger å ha kontroll på luften hele tiden. Utfordringen er å ventilere smart , slippe ut forurensningene og få ren luft inn, sier hun.

Bygget egen sensor

Hun forteller at inneluft kan ha høye konsentrasjoner av forurensinger. Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet har anbefalinger for akseptert mengde, men det er vanskelig å sjekke innhold av svevestøv eller formaldehyd i luften fordi vi mangler gode og billige instrumenter som måler konsentrasjon.

Justo Alonso søkte sensorer som måler disse forurensningene, men fant bare kostbare laboratorieinstrumenter. Dermed laget hun et bærbart utstyr som måler konsentrasjoner av forurensninger. Dette bruker kommersielle lav-kostnad Arduinosensorer og Raspberry Pi til å kommunisere med og regulere ventilasjonssystemet.

– For at mange skal kunne ta det i bruk har jeg har vært opptatt av at prisen må være sammenlignbar med de CO₂- og temperatursensorer som brukes i bygninger i dag. Derfor satte jeg en makspris på 200 euro for mitt instrument, forteller hun.