Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Barnehager, skoler og andre undervisningsbygg er verst i klassen når det gjelder inneklima, viser en inneklimaundersøkelse fra 2023. Denne statistikken vil Harstad kommune til livs. Nå har Nord-Norge fått sin aller første svanemerkede barnehage, i nettopp Harstad.
– Investeringer i svanemerkede bygg som Sørvik barnehage inngår i Harstad kommune sitt klimabudsjett for 2024, sier Bengt Hyllestad, prosjektleder i Bygg- og eiendomstjenesten i Harstad kommune.
Sørvik barnehage ligger blant idylliske turstier og skiløyper. Nå kan den smykke seg med titlene Norges andre, og verdens nordligste, svanemerkede barnehage. Barnehagen har i dag 54 plasser og en total kapasitet på 72 plasser. 23. februar 2024 var det offisiell åpning av tre av de fire avdelingene.
I prosjektet i Sørvik barnehage ble GK hyret som leverandør av inneklimaløsninger og byggautomasjon.
Even Johansen, prosjektleder i GK, har jobbet med byggautomasjonen i barnehagen.
– Det har vært en entreprise som har involvert et tverrfaglig GK-team innen ventilasjon og byggautomasjon. Vi har levert løsninger som skaper godt inneklima og innemiljø – som ventilasjonsanlegg og automatikk for styring av ventilasjon, varmeanlegg, lysstyring og solavskjerming. I tillegg har vi levert et godt sentralt driftssystem, GK Cloud, som gir enkel styring og god kontroll over anleggene til personene som skal drifte bygget, sier Even Johansen.
Totalentreprenør i prosjektet har vært Peab Bjørn Bygg, med prosjektleder Hugo Gleditsch i spissen.
– For å lykkes med å oppnå kravene til Svanemerket sørget vi for å være svært tidlig ute med å beslutte byggeteknikk, løsninger og produkter. GK og øvrige tekniske fag har gjort en formidabel jobb med tidlig prosjektering og god oppfølging i byggeperioden. Det var prosjektet godt tjent med, sier han.
Svanemerket er en offisiell miljøsertifisering for produkter, tjenester og bygg i Norden. Til svanemerkede bygg stilles en rekke krav for å minimere byggets miljø- og klimafotavtrykk gjennom hele byggets livssyklus. Dette innebærer blant annet ressurseffektivitet, klimabelastning, lavt energiforbruk, godt inneklima, materialforbruk, avfallshåndtering, og en kvalitetssikret byggeprosess.
Ifølge FHI har inneklimaet i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og lærling. Barn og unge er ekstra følsomme for eksponering av luftforurensning, for eksempel av virus og andre partikler. Dette gjelder spesielt de minste barna, som er dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner, og har mer hånd-til-munn kontakt. Barn puster i tillegg inn mer luft i forhold til kroppsvekten sin sammenlignet med voksne.
Også blant voksne kan har kvaliteten på inneklimaet påvirkning på blant annet produktivitet og prestasjon, og kan bidra til helseplager som hodepine, tretthet, og økt risiko for astma. Ifølge inneklimaundersøkelsen gjennomført av Respons Analyse på oppdrag av GK i fjor, er inneklimaet generelt verst i undervisningsbygg og helsebygg. Av respondentene oppgir 2 av 5 ansatte i barnehager, undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus at de har dårlig eller svært dårlig inneklima. Dårlig ventilasjon og feil innetemperatur oppgis som de største synderne for inneklimaet.
Det er også ventilasjon og romoppvarming som er den største energityven i barnehager, ifølge SINTEF. Ifølge statistikkene deres ligger det gjennomsnittlige årlige energiforbruket i en norsk barnehage på 200 kWh/m2. Totalt regnes imidlertid energiforbruket i skoler, barnehager og andre undervisningsbygg som moderat i forhold til sykehus og forretningsbygg, blant annet på grunn av lavere brukstid. Likevel er det alltid lønnsomt og bærekraftig å holde energiforbruket lavest mulig. Blant mange gode tiltak er inneklimaløsninger som for eksempel justerer luftmengde og temperatur etter faktiske målte behov svært viktige for energieffektivisering. Nettopp slike løsninger GK har levert til Sørvik barnehage.
– For best mulig energieffektivitet er anleggene behovsstyrte. Det vil si at ventilasjonen styres ut ifra om det er mennesker til stede eller ikke, og ut ifra hvor mye CO2 som finnes i rommet, forteller Johansen i GK.
– Samarbeidet med GK, Harstad kommune og stiftelsen Miljømerking var svært vellykket. Sammen klarte vi å levere en flott barnehage – og det før sluttfristen, avslutter Gleditsch i Peab Bjørn Bygg.
Samtidig har ikke Hyllestad og Harstad kommune tenkt til å se seg tilbake.
– Pågående prosjekter med Svanemerket er Nordsida skole og en ny turn- og kampsportshall. I sistnevnte har vi brukt deler av Svanemerket da slike bygg ennå ikke kan Svanemerkes. Fremover skal vi satse på Svanemerkede bygg der det er mulig, Vi er stolte av kommunens satsning på miljøvennlige bygg, og kommer til å basere oss på Svanemerkede bygg der det er mulig, slik at vi kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene, avslutter Hyllestad i Harstad kommune.
I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet» som er gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, oppgir 29 prosent av norske arbeidstagere at arbeidsplassen har redusert innetemperaturen for å spare energikostnader det siste året. Av disse oppgir over halvparten at det har påvirket dem negativt, eller at de er usikre på hvordan det har påvirket dem.
– I undersøkelsen rapporterer mange om at de blir mindre produktive og opplever mer mistrivsel på jobb når temperaturen senkes, sier fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen. Han synes det er særlig bekymringsverdig at så mange opplever mistrivsel da det har en lei tendens til å smitte over på andre kollegaer og skape dårlig arbeidsmiljø.
Halvparten av de som rammes negativt av lavere innetemperatur oppgir at de blir mindre effektive på jobb, ifølge undersøkelsen. Til sammenligning svarer kun fire prosent at de har blitt mer produktive som følge av lavere innetemperatur på jobb.
– Forskning fra Peder Wolkoff, som er tilknyttet Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark, viser at 22 til 24 grader er den optimale temperaturen for et arbeidsmiljø. Lavere temperatur kan i noen tilfeller føre til ubehag og påvirke produktivitet, sier Mysen.
Renteøkninger, dyr mat og høye strømpriser gjør store innhugg i budsjettene til kommuner og private bedrifter. HMS-konsulent Guro J. Skåre-Jullum i HMS Norge, fraråder likevel arbeidsgivere å ta lettvinte løsninger i møte med høye strømpriser og dyrtid.
Guro J. Skåre-Jullum. Foto: HMS Norge
– Mange arbeidsgivere setter ned temperaturen uten å ha risikovurdert konsekvensene med de ansatte. Det skaper liten forståelse og lojalitet, og forårsaker i mange tilfeller unødvendig sykefravær. Det er ingen tjent med, sier Skåre-Jullum.
Ifølge Arbeidstilsynet skal innetemperaturer under 19 grader, og over 26 grader unngås. HMS-eksperten mener temperaturer på helt ned på 19 grader oppleves for kaldt for mange, særlig i vintermånedene.
– Innetemperatur kan skape uenighet og frustrasjon fordi vi er forskjellige og har ulike behov. Når ansatte opplever at de blir lyttet til utgjør det en stor forskjell. Da skapes det rom for å komme med tilbakemeldinger om faktorer i det fysiske arbeidsmiljøet som arbeidsgiver kan gjøre noe med. I tillegg føler ansatte seg inkludert i avgjørelsene, sier hun.
Mysen mener temperaturer under 20 grader er for kaldt, og er særlig bekymret for kvinner som ifølge nyere forskning har en optimal prestasjonstemperatur som er noe høyere enn menn.
– I undersøkelsen oppgir flere kvinner enn menn at de har fått det kaldere på jobb det siste året. Dette henger sammen med at det er offentlig sektor, der kvinner er overrepresentert, som i størst grad har redusert innetemperaturen, sier han.
Ifølge Mysen er det et problem for likestillingen når lavere innetemperatur påvirker prestasjonsevnen til kvinner i større grad.
– Det gjør at kvinner ikke har de samme mulighetene som menn for å lykkes i arbeidslivet.
Mysen har forståelse for at høyere strømpriser og økte utgifter gjør at norske kommuner må ta grep, men mener det er andre energieffektiviseringstiltak som er mer lønnsomme.
– I en rapport peker NVE på energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av vegg og kaldloft, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak på ventilasjon som de viktigste energieffektiviseringstiltakene i norske bygg. Mange av disse tiltakene kan iverksettes raskt og relativt kostnadseffektivt, og er ikke inngripende i arbeidshverdagen til de ansatte, sier Mysen.
Han mener vi må se helhetlig og langsiktig på energieffektivisering.
– Mistrivsel og produktivitetstap er noen konsekvenser av redusert innetemperatur som kan koste arbeidsgiver dyrt, avslutter han.
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i mai 2023. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige og Danmark med utgangspunkt i totalt 3217 respondenter mellom 18 og 66 år. Utvalget er tilfeldig trukket med jevn fordeling på kjønn, alder og geografi. Dataene er vektet på befolkningstall fra SSB, SCB og DST. Feilmarginene i undersøkelsen ligger mellom +/- 1,4 % og +/- 3,2 % på landsnivå, avhengig av svarandelen i alternativet.
Luft kan blant annet inneholde forurensninger som veistøv, eksos, pollen og virus. Spesielt i kalde perioder med lite vind er det mye partikkelforurensning ute.
– Sjekker du din egen kommune på luftkvalitet.nilu.no, kan du se at det allerede hittil i år har vært mange overskridelser av luftkvalitetskriteriene for de minste partiklene i både større og mindre byer i Norge, sier seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.
Forskningsinstituttet anbefaler derfor at man velger luftfiltre som stopper det meste av disse små partiklene. God filtrering fører til mindre støvinnhold i tillufta og gir en sterk reduksjon av eksponering for allergener.
Den oppdaterte anvisningen i Byggforskserien 552.331 Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg gir råd om prosjektering og valg av luftfilter i ventilasjonsanlegg. Anvisningen beskriver hvilke krav og anbefalinger som gjelder, og tar for seg ulike filtertyper og klassifisering av filteregenskaper.
Det gis råd om valg av filterkvalitet for tilluft og avtrekk, samt trykkfall og energibruk til vifter. Anvisningen gir også råd om drift og utskifting av filter.
– Energibehovet til viftedriften i et stort anlegg kan variere med flere tusen kilowattimer i året, avhengig av hvilket filter man velger, forteller Holøs.
– Riktig filtervalg er derfor et enkelt, raskt og viktig bidrag til lavere energikostnad.
Svevestøv, NO2 og ozon er de viktigste luftforurensningene som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden. Svevestøv er det viktigste å fjerne av hensyn til komfort, helse og for tidlig død.
Partikler i inneluften kan gi ubehag som følelse av tørr luft og irriterte øyne, hud og slimhinner. Pollen utgjør også et betydelig problem for mange allergikere.
Byggenæringen står for rundt 40 prosent av energiforbruket i Norge. Det har skjedd mye i utviklingen av effektive vinduer og dører, som viser at det kan bidra godt til å redusere energiforbruket. Men byggenæringen er en konservativ bransje, og det betyr at det kan ta lengre tid før vi er der vi skal være.
– Det som er utfordringen i Norge spesielt, er at vi har sakket akterut i forhold til våre nordiske naboer, sier markedsdirektør Johannes Rasmussen ved dør- og vindusprodusenten NorDan.
Han mener lovverket er for svakt og at vi mangler insentiver for den store ROT-sektoren; rehabilitering, ombygging og tilbud.
– Nye bygg står for om lag 1 prosent av den totale bygningsmassen årlig. Det er en selvfølge at vi stiller strenge krav til nybygg. Men vi har ikke lykkes med å stille tilsvarende krav til rehabiliteringsmarkedet som utgjør mer enn 60 prosent av markedet for dører og vinduer.
– Vi henger etter når det er snakk om å velge moderne vindusteknologi til eksisterende bygg. Det betyr at halvparten av vinduer som blir levert i Norge har for dårlig isolasjon, understreker Rasmussen.
Teknologien er for lengst på plass, produksjonen også, det gjenstår bare å ta skrittet fullt ut.
Rasmussen mener dette er en lavthengende frukt å plukke:
– Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Hvis du går fra to- til trelags glass, oppnår du en betydelig effekt. Hovedgrunnen til at mange ikke gjør det, er fordi trelags glass koster noe mer en tolags. Paradoksalt nok er merkostnaden minimal, og alle beregninger tilsier at merkostnaden spares inn på kort tid gjennom redusert strømforbruk, sier han.
I NorDan har det blitt arbeidet aktivt med å unngå å selge tolags glass til vinduer og dører siden 1999.
– Vi har kommet et godt stykke på vei, i og med at 80 prosent av alt vi leverer til det norske markedet er vinduer og dører med trelags glass. Det er fortsatt et stykke arbeid igjen å fylle, men med aktivt klima- og energifokus skal vi klare en ytterligere økning, lover Johannes Rasmussen.
Han mener tidspunktet nå er gunstig for at myndighetene bør gå inn med tydeligere og enklere støttetiltak for investering i energieffektive vinduer og dører innenfor ROT-sektoren.
Lars Gullbrekken, forskningsleder ved SINTEF Community, peker på at det har skjedd mye på vindusfronten den senere tid.
– Trelags glass i vindu er blitt mer og mer standard, og det er jo bra, fordi de isolerer vesentlig bedre enn tolags glass og gir betydelig bedre inneklima og bo-komfort.
Han minner samtidig om at vi har å gjøre med en konservativ bransje som liker å gjøre det man har gjort i mange år.
Det stilles strenge energikrav til vinduer og dører i nybygg i byggteknisk forskrift (TEK17) fra Direktoratet for byggkvalitet.U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient er et mål som angir varmeisolerende evne til en bygningsdel. Jo lavere U-verdi, jo lavere varmetap.
– Et moderne vindu med trelags glass har et varmetap to-tre ganger lavere enn et vindu fra 1970- eller 80-tallet, forklarer Lars Gullbrekken.
Han understreker at det er fullt mulig å ha vinduer med enda lavere U-verdi. Da snakker vi større fastkarmer med beste trelags glassrute.
Både Gulbrekken og Rasmussen understreker at det er liten prisforskjell på tolags og trelags glass, selv om det er lett å forstå at mange velger det billigste uten å tenke på konsekvensene.
– Men strengere energikrav fra EU kommer jo, og det vil betyr en oppjustering, mener Rasmussen.
– Hvis bare dagens krav for nybygg ble oppfylt, også innen ROT-sektoren, hadde vi gjort et betydelig fremskritt. Det er ikke noe hokuspokus, vi må bare huske på at vi må komme i gang nå, understreker markedsdirektøren hos NorDan.
Forskeren på sin side er klar på hva som er best å gjøre nå:
– At alle sammen når de bygger eller rehabiliterer byggene sine bruker den beste teknologien som finnes og velger vindu som har trelags glass. Det skulle nesten ikke være lov å gjøre noe annet, det burde være obligatorisk, understreker Lars Gullbrekken ved SINTEF Community.
Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud, forteller at de generelt ser en økning i frostskader i drifts- og næringsbygg, spesielt etter perioder med sprengkulde.
– Typiske skader er frosne rør som tiner og forårsaker lekkasjer i bygg, både i private og kommunale.
Selv med en solid forsikring kan egenandeler og driftsstans etter en frostskade være utfordrende å håndtere. Karterud oppfordrer byggeiere og driftere til å beskytte eiendommen godt for å unngå unødvendige skader.
– En generell regel bør være å holde temperaturen i rom med rørføringer på over ti grader. Kartlegg derfor rørføringer før du justerer temperaturen i bygget.
I tillegg oppfordrer hun alle byggeiere til å forebygge skader gjennom å:
Dersom rørene allerede har fryst råder hun byggeiere og driftere til å holde oppsyn med røret for å forhindre vannskader, samt å unngå å bruke varmekilder til tining, da dette kan resultere i brann.
– Husk at reparasjon av utvendige rør krever kompetanse og utstyr. Ta derfor kontakt med kompetente fagfolk ved behov, sier Karterud.
Ved akutt vannskade anbefaler markedskonsulenten å stenge vann og ta sikringen i de etasjene som er påvirket.
– I tillegg bør du flytte løse gjenstander og tørke opp vann der det er mulig. Husk å kontakte forsikringsselskapet for å melde skade.
I tillegg til frosne rør kan frost i ventilasjonsbatterier føre til store ødeleggelser i form av ødelagte tekniske komponenter og vannskader i teknisk rom og bygget for øvrig. Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen, forklarer nærmere:
– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenger og batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger teknisk anlegg.
Dersom ventilasjonsanlegget streiker, kan det også få andre følgeskader som dårlig inneklima i bygget.
– Uten tilluft blir det dårlig inneluft med høye CO2- nivåer og feil innetemperatur i rommene. Dette kan i verstefall kan gjøre det umulig å bruke bygget som arbeidsplass, advarer Mysen.
Ventilasjonsteknikker i GK, Ole Gunnar Enger, forteller at han kjenner til hele fem bygg som fikk sine ventilasjonsbatterier ødelagt da sibirkulden inntraff Sør-Norge i begynnelsen av januar.
Når det nå kommer en ny periode med sprengkulde, anbefaler han driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilde og overvåkningsplattformer.
– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Engen.
Mysen sier seg enig og har samlet fem gode råd til driftere for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier.
Fem tips for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier:
Ventilasjonsteknikker Enger erfarer at noen eldre anlegg ikke takler temperatur under 15 minusgrader. Da er kanskje det beste alternativet å skru ventilasjonsanlegget helt av i deler av døgnet, spesielt på tidsrom hvor bygget ikke er i bruk. GK kan bistå med å legge opp en slik rutine.
– Nyere ventilasjonsanlegg er dimensjonert for å takle kulda og trapper automatisk ned ventilasjonsgraden for å håndtere utetemperaturene. Opplever du at ventilasjonsanlegget ikke klarer å levere den innetemperaturen du har stilt det inn på, bør du heller skru anlegget av til temperaturene stiger igjen, sier han og legger til:
– Sørg for at du kompenserer med andre varmekilder i bygget og bruk heller vinduer og ventiler for å lufte med jevne mellomrom.
Er du usikker på om anlegget ditt håndterer kulden, bør du kontakte en servicepartner.
– Vi bistår gjerne kunder med rådgivning og hjelp tilpasset behov og anlegg, avslutter Enger.
Førland-Larsen leter etter de gode løsningene som oppfyller kravene for godt inneklima når nye bygg prosjekteres eller eldre bygg rehabiliteres.
En slik løsning er å bytte ut vanlige ventilasjonsventiler i himling med «diffus ventilasjon». Her føres frisk luft inn i toppen av rommet med lav hastighet og trekkes av med et sentralt avtrekk oppe i rommet. Diffus ventilasjon skjer altså gjennom himlingsplatene. En fordel med det er at man kun trenger 15–20 centimeter med luftrom over himlingen, mens tradisjonelle ventilasjonsventiler ofte krever en halvmeter eller mer.
– Det betyr at man i nybygg kan planlegge for en høyere himling. I rehabiliteringsprosjekt gir dette mulighet for å høyne taket. Det bedrer romfølelsen, sier Førland-Larsen.
En annen mulighet er å kombinere lavtemperaturoppvarming med høytemperaturkjøling i byggets system for gulvvarme.
– Det kaller vi et termisk batteri. Når det er varmt, kan gulvvarmesystemet svale rommet ved å senke gulvtemperaturen ned mot 19 grader. Det kan kombineres med varmepumper og energibrønner. Det gjør det mulig å dumpe sommervarmen ned i grunnen, for å hente den opp igjen om vinteren. Slik bruk av gulvvarme betyr at det får både kjøle-/svalefunksjon og oppvarmingsfunksjon, sier han.
Et alternativ til diffus ventilasjon er å kombinere det mekaniske ventilasjonssystemet med naturlig ventilasjon. Dette kan gi gode resultat for rehabiliteringsprosjekt med utilstrekkelig ventilasjonssystem.
– For eksempel: Hvis rehabiliteringsprosjektet har et ventilasjonssystem som dekker mellom 70-100 prosent av behovet, kan dette basissystemet toppes med automatisk styring av vinduene, sier han.
Det forutsetter at det er mulig å åpne vinduet. Tidligere ble næringsbygg ofte bygget uten den muligheten. Begrunnelsen var at åpne vindu forstyrret ventilasjon, oppvarming og kjøling.
– Det var en feil. Det ga misfornøyde brukere uten kontroll over eget innemiljø. Forskning viser at uansett hvor godt inneklimaet egentlig er, oppleves det dårligere hvis brukeren ikke har noen form for kontroll. Derfor må vi ta hensyn til psykologi når vi designer inneklima, sier han.
Moderne næringsbygg med god isolering, trenger mindre oppvarming enn før. Til gjengjeld øker kjølebehovet. Selv med varmere klima vil natten alltid være kjøligere enn dagen. Det kan utnyttes. Bygget kan selv magasinere kulde om natten, som avgis som kjøling om dagen. Med diffus himling kan dette gjøres ved å lede kjølig natteluft inn i hulrommet over himlingen. Dermed kjøles betongen ned, og svaler rommet nedenfor på dagtid.
Selv om varmebehovet er redusert, kan man likevel utnytte glassfasaden til oppvarming. Ventilasjonsvindu er eksempel på det. Luft trekkes inn i bunnen av et vindu der det forvarmes inni sjiktene i vinduet både av sola og varmetapet fra rommet. Den forvarmede luften slippes inn i rommet i toppen av vinduet og dras gjennom rommet ved hjelp av avtrekksvifter. Deretter kan varmen gjenvinnes med varmepumper og fordeles videre rundt i bygget via vannbåren varme.
– Én av mine kjepphester er å finne balansen mellom hvor komplekst og hvor enkelt du lager ditt ventilasjonssystem, sier Førland-Larsen.
Enklere system forbruker mer energi. Komplekse system har flere bevegelige deler som kan gå i stykker, og har derfor kortere levetid. Komplekse system er også ofte dyrere.
– Vi må finne rett balanse mellom hvor godt ventilasjonssystem vi skal ha til energisparing, sett opp mot krysningspunktet for økonomien i systemets levetid. Det er ofte dyrt å spare den siste kronen, sier han.
Førland-Larsen nevner flere eksempler på bygg med spesielt gode løsninger for inneklima.
– Den eneste muligheten for å få til bedre ventilasjon i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, var å bruke diffus ventilasjon. Det samme gjelder ombyggingen av rådhuset i Stavanger, sier han.
Jotron Arena i Larvik er et hybridventilert bygg der diffus ventilasjon kombineres med grunnvarme og energibrønner.
– Dårlig ventilasjon er ofte premisset for at man river et bygg for å bygge nytt. Hvis man får samme funksjonalitet i rehabiliteringsprosjektet som i nybygg, vil det spare mange bygg fra å bli revet, sier Førland-Larsen.
– Generelt sett er vi ikke gode nok til å rehabilitere bygninger. Det gjenstår et enormt arbeid med å energieffektivisere bygningsmassen rundt om i landet. Ved å gjøre klimaanleggene smartere og mer effektive, vil man få mer inneklima per krone og kilowatt, sier Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker ved SINTEF Community.
Mer bærekraftig byggebransje innebærer mindre rivning og mer gjenbruk. Holøs ser ikke hensynet til bedre inneklima som en driver for økt sirkularitet og gjenbruk. Men i ombruksprosesser er det nødvendig å legge vekt på effekten på inneklimaet, uten at inneklimaet brukes som en unødvendig bremsekloss mot mer gjenbruk av bygg og materialer.
– Jeg pleier å kalle mekanisk ventilasjon for et nødvendig onde, sier Holøs med et smil.
Med det sikter han til at mekanisk ventilasjon tar plass, lager støy og krever energi. Til gjengjeld styres luften dit man vil, varme og kulde gjenvinnes, og partikler og forurensing fra uteluften filtreres bort.
– Mange virksomheter har ikke noe bevisst forhold til at luft er vårt viktigste næringsmiddel, sier han.
Naturlig lufting kan supplere mekanisk ventilasjon når uteluften har god kvalitet både med tanke på temperatur og forurensing. Men ikke når kuldelokket legger seg over storbyen med svevestøv fra asfalt og vedfyring som helsefarlig krydder.
– Husk å plassere ventilasjonssystemets luftinntak på et hensiktsmessig sted så en ikke trekker inn unødvendig mye forurensing. Uteluften er råvaren som behandles i ventilasjonsanlegget, sier han.
Ifølge seniorforskeren har mange bygg fortsatt «dumme» ventilasjonsanlegg. De gir god luftkvalitet i tomme rom, men ikke så god der det er folk. Luften i ventilasjonssystemet må fordeles optimalt rundt i bygget, men også rundt i hvert enkelt rom. Smarte sensorstyrte styringssystem kan sørge for ventilasjon der folk er.
Jens Petter Burud. Foto privat
– Det finnes også bygninger med underdimensjonerte tilførselsveier, trange luftekanaler med lite plass. Da blir det mer utfordrende å få frem store luftmengder. Man får store trykkfall, som gir mer støy og som øker energibehovet, sier Holøs.
Riktig ventilasjonsløsning vil variere fra bygg til bygg. Holøs anbefaler å kontakte en ventilasjonsrådgiver for å kartlegge muligheter og behov.
Jens Petter Burud, direktør for bærekraft i Caverion Norge AS, har selv fortid som VVS-rådgiver. Han mener godt inneklima er essensielt for at folk skal trives på arbeidsplassen.
– Godt inneklima er grunnlaget for god helse og økt produktivitet, sier han.
I bygg med eldre ventilasjonsanlegg må man ikke bytte alt for å få god effekt. Ombruk av ventilasjonsaggregatet er bærekraftig. Ventilasjonsaggregatet består av mye metall, metallproduksjon gir klimagassutslipp, så i bærekraftperspektiv er det ofte mer gunstig å oppgradere eksisterende anlegg med nye komponenter. Burud fremhever spesielt to deler som med fordel kan byttes ut.
– Moderne aggregat har mer energieffektive vifter nå enn før. I tillegg er varmegjenvinningssystemene forbedret. Ved å bytte ut viftene og varmegjenvinningssystemet, kan man spare mye energi, sier han.
Moderne vifter lager mindre støy enn før. Hvis det gjør at noe av støydempingen kan fjernes, gir det redusert trykkfall, som igjen betyr at man forbruker mindre energi på viftedrift.
Skiftes hele det gamle aggregatet ut, betyr det ikke at det må kastes. Kanskje kan det gjenbrukes et annet sted i bygget med lavere krav til ventilasjon.
Burud trekker også frem smarte styringssystem for ventilasjonsanlegg som løsninger som bør vurderes.
Burud vil ikke si at byggebransjen er treg med å vurdere oppgradering av ventilasjonssystem, selv om han ser at flere bedrifter ville hatt nytte av å skape et bedre inneklima for sine ansatte. Men som med alle andre investeringer kommer det med en kostnad. Derfor ønsker Burud bedre incentiv og flere støtteordninger fra det offentlige.
– Det har sin kostnad å oppgradere ventilasjonssystem. I en tid med strømkrise brukes mye penger på å utvikle teknologi for å lagre CO2 og produsere ny kraft. Men det er for lite fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Vi burde hatt bedre statlige støtteordninger for slike tiltak på eldre bygg. Da ville vi sett at flere ville oppgradert sine bygg, sier han.
Glass- og steinull er mest bruk som isolasjonsmateriale over terreng. Siden plastisolasjon er mindre fuktsensitiv, brukes ofte plastbasert EPS (ekspandert polystyren) og XPS (ekstrudert polystyren) til isolasjon under terreng.
– Vi trenger ikke gå bort fra tradisjonelle isolasjonsmaterialer. For mange konstruksjoner fungerer de svært godt, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder i SINTEF Community.
U-verdien angir varmetapet til en konstruksjon avhengig av temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo lavere U-verdi, jo mindre varmetap.
– Byggehøyder er en generell utfordring og spesielt utfordrende ved terrassekonstruksjoner med oppvarmet rom under. Ønske om lav U-verdi, sammen med trinnfri adkomst, kan øke materialforbruket på grunn av unødvendig stor høyde på etasjeskiller. På grunn av høydebegrensinger risikerer man å måtte kutte en etasje på bygget, sier Gullbrekken.
Lars Gullbrekken. Foto: SINTEF
Vakuumisolasjonspanel – VIP – der et kjernemateriale forsegles med en luft- og diffusjonstett membran, er et alternativ.
– Vakuumisolasjonspanel isolerer cirka fem ganger mer enn vanlig isolasjonsmateriale. Ulempen med vakuumpanel er at de punkteres ved tilpasning på stedet. U-verdien dobles ved punktering. Til terrasser der man må tilpasse isolasjonen, passer det altså ikke så godt, sier han.
Vakuumisolasjonspanel er ikke nytt. Gullbrekken tror prisen er én årsak til at det ikke har tatt av. Samtidig må man ta mer hensyn til isolasjonsmaterialets bærekraft nå enn før.
– Det er veldig energikrevende å skape vakuum. Derfor er CO2-utslippene høyere enn for glass- og steinull. Samtidig forbedres de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Moderne stein- og glassull har bedre isoleringsevne nå enn for 30-40 år siden. Plastmaterialene EPS og XPS forbedres også når det gjelder termiske egenskaper, sier Gullbrekken.
Trefiberisolasjon kommer godt ut av klimagassregnskapet, men har typisk noe høyere U-verdi enn glass- og steinull. Ifølge Knut Magnus Utne Solbakken, gruppeleder for energi- og bærekraftgruppen i Asplan Viak, slipper trefiberisolasjon gjennom noe mer varme per 100 mm enn for eksempel steinull.
Det betyr at man trenger tykkere lag for å oppnå samme isolerende effekt. En annen ulempe med trefiberisolasjon, ikke minst i byer med høye kvadratmeterpriser, er at tykkere vegger betyr færre kvadratmeter med bolig på tomten.
– Utslippet av CO2-ekvivalenter for trefiberisolasjon er imidlertid om lag halvparten. Å erstatte steinull med trefiber trenger likevel ikke være en god løsning. Brannhemmende kjemikalier tilsatt under produksjonen, kan være uheldig. Man må ha kontroll på hele bildet før man anbefaler noe. Et annet eksempel er aerogel-isolasjon. Her kan U-verdien for 100 mm være under halvparten av den for steinull. Utslippene av CO2-ekvivalenter fra produksjon, sammenlignet med steinull, er imidlertid mer enn tredoblet, sier han.
Solbakken mener forøvrig man ikke kan isolere seg ut av alle problem. Han anbefaler måtehold, og på generelt grunnlag følgende isolasjonstykkelse: Mot grunn (150-250 mm), i vegg (250-350 mm) i tak (300-400 mm).
I store bygg kan smarte styringssystem være et godt valg. Å forutse byggets energibehov, og dermed optimalisere energibruken, er noe Gullbrekken tror på.
– Man kan bruke værvarselet til å styre temperaturen i bygget. Og styringssystemet kan kobles opp mot møtekalenderne slik at man forutser hvilke ubrukte møterom som ikke trenger oppvarming eller ventilasjon, sier han.
Moderne bygg er komplekse. For eksempel kan oppvarming komme fra vannbåren varme, varmepumper og solceller.
– Hvordan dette kobles sammen, med modeller for å styre oppvarmingen slik at byggene fungerer best mulig, har et stort potensiale for energisparing, sier Gullbrekken.
I ZEB-laboratoriet (zero emission building) i Trondheim tester SINTEF og NTNU ut nullutslippløsninger. En gjennomgang av dette bygget ble en god investering.
– Vi så det var høyere energiforbruk på varmtvann enn forventet. Ved å slå av det sirkulerende systemet for tappevann i perioder, sparte vi mye. Vi oppdaget også at varmepumpene avrimet altfor ofte. Det ga mye høyere strømforbruk enn planlagt. Mange kan oppdage tilsvarende feil ved å gå gjennom eget bygg, sier forskningslederen.
Isolasjonsmaterialets u-verdi (varmegjennomgangskoeffisient) bestemmes av tykkelsen på materialet, samt dets λ-verdi (varmeledningsevne). Ved å velge isolasjonstyper med lav λ-verdi trenger man derfor tynnere lag isolasjon for å oppnå gitt u-verdi.
– UiT er tilfreds med at GK har blitt valgt som leverandør, og ser fram til et godt samarbeid, sier Robin Valter Ratama fra avdeling for bygg og eiendom ved UiT.
I tilbudsprosessen ble det lagt vekt på pris, kompetanse og organisering.
GKs leveranser omfatter service på laboratorieskap, utskifting av filter i ventilasjonsaggregater, samt erstatning av foreldede ventilasjonsanlegg. Avdelingsleder Mads Brelum i GK i Tromsø forklarer:
– Gjennom denne avtalen vil GK implementere vesentlige oppgraderinger som forbedrer inneklimaet for de mer enn 20 000 studentene og ansatte ved UiT, samtidig som vi øker energieffektiviteten ved universitet.
Brelum fremhever at det er særlig inspirerende at GK får demonstrere sin fagkunnskap på et såpass spesialisert felt som service på laboratorieskap.
– Det er gøy at vi i GK får anledning til å vise vår kompetanse innen dette området, og våre tidligere erfaringer, spesielt fra prosjektet ved forskningsbygget AKM 2, er gode å ha med seg inn i de kommende prosjektene på UiT, fortsetter han.
GK har blitt tildelt en sentral rolle i koordineringen av tekniske leveranser på tvers av forskjellige disipliner, en utvikling Brelum ser som veldig spennende.
– Det at vi har fått et overordnet ansvar for å koordinere tekniske leveranser ser vi på som utelukkende positivt. Det er en fordel for hele bransjen at en leverandør som GK blir involvert på denne måten, og således får vist vår kompetanse, sier Brelum.
Denne rammeavtalen er også et tydelig tegn på den generelle utviklingen innen bygg- og anleggsbransjen i Norge. Med økende fokus på tverrfaglig samarbeid, teknisk ekspertise og bærekraft, er bransjen i ferd med å ta grep for å møte nye standarder og forventninger.
– Vår ambisjon er å innta en mer sentral rolle i større prosjekter fremover, en retning jeg vil tro resten av bransjen også tar sikte på, avslutter Mads Brelum.
I Tyssedal, noen kilometer nord for Odda, speiler en majestetisk bygning med fordums industrihistorie seg i den smale fjorden. Langs fjellsidene som stuper ned i sjøen går det rørgater som avslører at her har det blitt produsert vannkraft, og det i stor skala. Tyssedal kraftanlegg, som var i drift i perioden 1908 til 1989, stod med sine 15 turbiner i sin tid for så mye som ti prosent av all kraftproduksjon i Norge. I tillegg er industribygningen en prisbelønnet arkitekturskatt, og er blant annet kåret til Oddas tusenårssted og århundrets byggverk fra 1900-tallet av vestlendingene.
Størsteparten av det ikoniske kraftanlegget, som ble totalfredet av Riksantikvaren i år 2000, utgjør i dag en del av Kraftmuseet. Men om lag 700 kvadratmeter av bygningsmassen, med byggeår 1990, er i drift som administrasjons- og kontorlokaler, med møterom, kantine og tekniske rom. Disse leies ut til lokale bedrifter av kraftproduksjonsselskapet Tyssefaldende AS, som ledes av Jan Alne. Alne har over 40 års erfaring som elektrosivilingeniør i Statkraft, er tidligere styreleder i selskapet, og kjenner den historiske industribygningen inn og ut.
I likhet med næringsbygg flest i Norge, har også historiske anlegg som et pensjonert vannkraftverk et stort potensial for energioptimalisering. Gjennomgangsmelodien for gamle næringsbygg er som regel at bygningsmasse og teknisk infrastruktur går ut på dato innen den oppgraderes. Konsekvensen er at den daglige driften blir dyrere enn det den trenger å være. Det bet også Alne seg merke i:
– Administrasjonsdelen, som er i daglig bruk, hadde et strømforbruk på flere hundre tusen i året. Jeg visste at vi i teknisk rom hadde to ventilasjonsaggregater som var godt over 30 år gamle, og selv om de stadig fungerte, var vi også plaget med en del avbrudd og tekniske feil på disse de siste årene.
Når det var problemer med aggregatene, tok Alne kontakt med prosjektleder Ruben Stormark i GK Odda. Det var begynnelsen på et samarbeid som i dag har gjort administrasjonsdelen av Tyssefaldende til et kontorbygg med moderne tekniske løsninger med langt mindre energikrevende aggregater som også sørger for varmegjenvinning av avtrekksluften. Veien dit startet med en grundig kartlegging av eksisterende teknisk infrastruktur, en tjeneste som GK kaller energioptimalisering av bygg:
– Dette er en historisk bygningsmasse som det har vært spennende å kartlegge. Hovedformålet med GKs tjeneste knyttet til energioptimalisering av bygg er å identifisere hvilke energityver som finnes, foreslå konkrete og realistiske tiltak og vise effekten av disse. Det er mange grep vi kan gjøre med gamle næringsbygg, men akkurat her var det tydelig at en utskifting av ventilasjonsaggregatene ville være en veldig god start for en mer energiøkonomisk drift, forteller Stormark.
Det var flere grunner til at det var akkurat de to aggregatene som ble utpekt som de fremste energityvene, selv om de en gang var topp moderne da de ble levert av GK tilbake i 1990. Nå hadde de passert normal levetid, viftene ble kjørt med energikrevende remdrift, det var kostbart når de fikk driftsstans, og de hadde en lav virkningsgrad sammenlignet med moderne ventilasjonsaggregater. Det var også ventilasjon og oppvarming som det i kartleggingen ble konkludert med at bidro mest til energiforbruket på bygget.
– Det fine med GKs energikartlegging er at den lar oss i Tyssefaldende AS ta faktabaserte beslutninger på om vi skal investere i konkrete ENØK-tiltak. I tillegg til det fikk vi også presentert ulike scenarioer for nedbetalingstid avhengig av strømprisen. Styret i selskapet gikk derfor inn for å investere en halv million kroner i nye ventilasjonsaggregater, med en forventet nedbetaling på mellom fem og ti år, forteller Alne.
Det er ikke bare å ture frem med et stort maskineri i en vernet bygning. Men aggregatene ble fraktet inn i moduler og montert opp i teknisk rom, og nå er GK i sluttfasen med prøvedrift av de to nye ventilasjonsaggregatene. Ifølge kartleggingen skal disse gjøre et solid innhugg i strømregningen til Tyssefaldende:
– I tillegg til økning i virkningsgrad fra om lag 70 til 88 prosent, anslår vi at strømforbruket vil reduseres med omtrent 20 000 kWh, bare ved å bytte fra remdrift til direktedrevne kammervifte elektromotor, sier Stormark, og legger til:
– En annen fordel er at de nye ventilasjonsaggregatene klarer å gjenvinne varmen fra avtrekkslufta i langt større grad enn på de gamle aggregatene. Kartleggingen viser at vi kan få en økning av varmegjenvinningen på opptil 18 prosent. For bygget, som i 2022 mottok fjernvarme fra et nærliggende smelteverk for 112 000 kroner, vil bedre varmegjenvinning alene senke strømregningen med 20 000 kroner om årets forbruk er uendret.
For Tyssefaldende gir investeringen i energioptimalisering lavere strømkostnader, en mer moderne og attraktiv utleiebygning og økt forutsigbarhet knyttet til det tekniske anlegget. Med det kommer også en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnader på de gamle aggregatene. Leietakerne i kontorbygget får et stabilt inneklima og en leiepris som ikke preges av høye strømregninger. Nå spørs det om Alne og Tyssefaldende kommer til å se seg tilbake med det første:
– Nå skal vi se hvordan det går med energiforbruket med de nye aggregatene på plass og i gang, men jeg utelukker ikke at det blir flere tiltak. I GKs kartlegging fikk vi også råd om å bytte belysning fra lysstoffrør til LED, og i tillegg legge opp til behovsstyrt ventilasjon så kun rom som er i bruk faktisk driftes. Så vi er spente på fortsettelsen, avslutter Alne
SE BLADARKIV