Oslobygg har rundt 390 barnehager og 165 skoler i sin portefølje, og det er til sammen rundt 116 000 barn, unge og ansatte som bruker byggene.

– Inneklima er et viktig og prioritert felt i både drift og vedlikehold av byens skoler og barnehager, og målet vårt er at byggene våre skal være gode å være i, forteller Lars Egil Eriksen, avdelingsleder barnehage, og Maren Ormestad Christiansen, avdelingsleder skole i Oslobygg KF.

Årlig rapport

Hvert år foretar Oslobygg en tilstandskartlegging av samtlige bygg i porteføljen. Inneklima er et av feltene som blir kartlagt. Det gjøres faglige vurderinger av forhold som ventilasjon, lys, og varme med tilhørende styringssystemer, i tillegg til at de innhenter innspill fra brukerne. «Dommen» kommer i form av fire ulike tilstandsgrader (TG), der 0 er den beste og 3 den verste. Metodikk og prosess bygger på Norsk Standard 3424 – Tilstandsanalyse av byggverk.

– Når det gjelder inneklima har barnehagene 11 prosent på TG 0 og 59 prosent på TG 1. 29 prosent har TG 2, noe som er akseptabelt, men som også tilsier at vi må gå i dybden for å se hva vi kan sette inn av tiltak. 1 prosent har TG 3, der er det meldt inn alvorlige avvik på inneklima. I disse tilfellene agerer vi umiddelbart. Tilstandskartlegging er en viktig oppgave i foretaket da dette gir grunnlag for best mulig drift, samt bidrar til prioritering av tiltak og prosjekter der de trengs mest, sier Eriksen.

I Oslo-skolene viser tilstandskartleggingen at 8 prosent er på TG 0, 40 prosent er på TG 1, 46 prosent har TG 2 og 6 prosent har TG 3.

– Skolene som har tilstandsgrad 2 fungerer tilfredsstillende, men anleggene har behov for tiltak. Når det gjelder skolene på TG 3 er ikke tilstanden god. Disse blir vurdert videre i forhold til oppgradering eller større rehabilitering. Vi må også se på kost-nytte, og se på blant annet restlevetid når vi setter inn tiltak, sier Christensen.

Energieffektivisering

Oslobygg har satt seg mål om en reduksjon på 25 prosent av det totale klimaavtrykket innen 2026. 15 prosent av dette skal hentes inn gjennom redusert samlet energiforbruk. Blant tiltakene som skal bidra til å nå målet er et stort prosjekt i barnehagene, hvor Oslobygg oppgraderer og installerer sentralt styringsanlegg (SD anlegg). Prosjektet gjennomføres i 42 barnehager som ligger på TG 2 og 3.

– Dette muliggjør overvåkning og kontroll på inneklima, de kan fange opp feil og øke driftssikkerheten på varme og ventilasjon og det gir en betydelig energieffektivisering, forteller Eriksen.
Oslobygg piloterer også et nytt system som heter Soundsensing på 50 barnehager.
– Systemet er en overvåkning av ventilasjonsaggregater som gjør det mulig å fange opp unødvendig drift av ventilasjonsanlegg når bygget er stengt. Også feil eller forløp til havari vil fanges opp slik at vi kan jobbe forebyggende. Neste år oppskalerer vi med 50 barnehager til. Dette er et innovativt og godt miljøtiltak som sparer energi og øker grad av brukers opplevelse, sier Eriksen.

De vanligste utfordringene på inneklima er temperatur og luftkvalitet.

– Utendørs temperaturvariasjoner kan være krevende å håndtere for ventilasjon- og varmesystemer. Videre ser vi stadig økende utetemperatur gjennom sommerhalvåret, noe som resulterer i høy temperatur inne i byggene. En høy andel bygg i porteføljen har ikke kjøling. Også CO2 og luftkvalitet er et tilbakevendende tema. Er det ikke god nok utskifting i lokalene, oppleves lufta tung, sier Eriksen.

Subjektiv opplevelse

Christiansen påpeker at opplevelsen av inneklima ofte er subjektiv, og at det er viktig å få en objektiv, faktabasert vurdering av forholdene.

– Solskjerming kan typisk være et tiltak som løser varmeproblematikk. Det er også viktig med riktige vinduer, gode renholdsrutiner og fungerende ventilasjonsanlegg med tilhørende styringssystemer. Dette er typiske tiltak som blir vurdert før vi ser på mer omfattende tiltak, sier hun.

– Kan det bli motsetninger mellom hensynet til energieffektivisering og inneklima?

– Ja, i noen tilfeller, for eksempel når det kommer til merbruk. Skolene er ofte åpne når elevene ikke er der. Det bidrar positivt i nærområdene og betraktes som et viktig tilbud i lokalsamfunnet. Men: Når målet er å spare energi, og ventilasjonsanleggene går på kveld og gjennom helgen, blir dette en betydelig kostnadsdriver likevel, sier Christiansen.

Kompetanse

Det kan også være krevende å installere og oppgradere anlegg i gamle bygg, som Oslobygg har en del av i sin portefølje.

– Når vi skal bygge mindre nytt og rehabilitere det vi har, byr det på spennende utfordringer. Tekniske rom og installasjoner tar plass, og man må kanskje ta en del av arealet for å få dette til. Vi har også noen bygg som er vernet eller fredet. Alt kan løses, men dette bidrar til å dra kostnadene opp, sier Eriksen.

Han peker videre på det økende behovet for oppdatert kompetanse slik at Oslobygg sikrer optimal drift av byggene.

– Kompetanse er avgjørende for at vi skal sikre et godt inneklima i byggene våre. Det er mye ny teknologi, stadig mer automatiseres, og vi må sørge for at vi fortsetter å stille med tilstrekkelig kompetanse slik at vi sørger for god drift. Dette er avgjørende viktig både med tanke på å redusere driftsrelaterte kostnader og energiforbruk, men også i forhold til brukernes opplevelse av eksempelvis inneklima, sier Eriksen.

Det finnes gode muligheter for å kutte i bygningers energiforbruk uten at det går på bekostning av luftkvaliteten. Ifølge Stein Arne Sværen, regiondirektør for ventilasjon i Assemblin AS, er behovsstyrt ventilasjon, der luftmengden tilpasses belastningen i lokalet, den mest effektive løsningen.

Ventilér etter behov

For det er ingen grunn til å ventilere et rom uten folk. Hvis man bruker sensorteknologi for å se om rommet er i bruk, for eksempel ved å registrere bevegelser, temperatur og CO₂-nivå, kan luftmengden automatisk tilpasses antallet mennesker i rommet. Da brukes kun den energien som er nødvendig for å sikre god luftkvalitet.

Sværen trekker paralleller til vaner vi allerede har i forhold til bruk av lys og vann.

– Vi slår av lyset når vi forlater et rom, og lar ikke varmtvannskranen stå åpen hele døgnet. I mange bygg er disse funksjonene allerede automatisert. Da bør vi også regulere ventilasjonen etter behov, sier han.

Riktig grunnlag gir best resultat

Skal behovsstyrt ventilasjon fungere optimalt, må anleggets tekniske grunnlag være godt. Det innebærer at motstanden i kanalnettet er lavest mulig, anlegget er prosjektert og regulert inn på rett måte, og at bygget har et tett og effektivt klimaskall.

– De tekniske forskriftene stiller strenge krav til energibruk. Det er nødvendig, for bygg står for en betydelig andel av energiforbruket og har et stort klimaavtrykk, sier Sværen.

Må ha god drift og jevnlig vedlikehold

Selv det mest moderne ventilasjonsanlegget vil ikke fungere godt hvis det ikke driftes eller vedlikeholdes riktig. En vanlig feil er at det ikke byttes filter, eller at funksjonene ikke kontrolleres jevnlig.

– Hvis man ikke har rutiner for å følge opp anlegget, kan feil vedvare over tid. Resultatet blir høyere energiforbruk og dårligere luftkvalitet, sier Sværen.

Et tiltak er å etablere en sentral driftskontroll til å overvåke anlegget, som kan oppdage og gi beskjed om feil som må rettes opp.

Dårlig varmegjenvinning eller feil temperatur på den tilførte luften, er også en utfordring. Da kan brukerne kompenserer ved å skru opp temperaturen på den elektriske ovnen for ikke å fryse, eller åpne vinduene hvis de synes det er for varmt. Det øker både energiforbruket og summen på strømfakturaen.

– Hvis systemene for luftmengder, varme og kjøling ikke er riktig innregulert, eller kommuniserer dårlig, bruker bygget mer energi enn nødvendig, sier han.

Gjenbruk krever vurdering

Om- og gjenbruk av komponenter er en viktig del av et byggs bærekraft. Ombruk av tekniske komponenter som kanaler og ventiler er mulig og gjøres allerede i dag. Hvis utstyr skiftes etter kun få års drift, kan det bli mange gjenbrukbare komponenter. Likevel kan det være både komplisert og kostbart.

– Man må vurdere kost- og nytteeffekten. Det krever forsiktig demontering, rensing og kontroll før gjenbruk. Ofte er det enklere og billigere å kjøpe nytt, sier Sværen.

Samtidig innebærer det en viss grad av usikkerhet med gjenbruk av eldre anlegg og komponenter i forhold til kjøp av nytt. Vil det virke godt (nok)? Og hvor lenge?

Sværen understreker at det ikke er alle komponenter som egner seg for gjenbruk. Mens bevegelige deler som vifter og spjeldmotorer har begrenset levetid, kan statiske komponenter som kanalnett og ventiler ofte brukes på ny.

Godt samspill gir gode resultat

En viktig barriere for å oppnå energieffektive bygg er mangelfullt samspill mellom investering og drift. Dette går ikke bare på manglende kunnskap. Byggherrer og eiendomsforvaltere kan ønske å investere i teknologien, men budsjettene setter sine begrensinger.

– Man kan ønske seg et avansert ventilasjonssystem, men må investere ut fra hva som er økonomisk mulig, og hva markedet er villig til å betale, sier Sværen.

Han mener at tett samarbeid mellom de som skal investere og de som skal drifte bygget er avgjørende. Samspillprosjekter der flere faggrupper involveres tidlig, og der man jobber sammen mot et felles mål, gir bedre beslutninger.

– Nå bygget designes og utvikles i felleskap, kan man oppnå både lavere energibruk og bedre inneklima, avslutter Sværen.

Klimaendringene fører til økt nedbør og flere perioder med ekstremvær i Norge. Ifølge de nyeste fremskrivningene vil gjennomsnittstemperaturen øke med cirka 3,4 grader frem mot slutten av århundret, og nedbøren vil øke med rundt 11 prosent. Samtidig vil mer av nedbøren falle som regn, siden temperaturøkningen er størst om vinteren.

Denne utviklingen gjør at bygninger i større grad blir utsatt for fukt. Fukten trenger inn gjennom tak, fasader og kjellere, eller den oppstår når varm inneluft møter kalde vegger og danner kondens. Hvis veggene ikke får tørke, kan fukten hope seg opp i konstruksjonen og føre til mugg, nedbrytning og et usunt inneklima.

Tall fra SINTEF anslår at rundt 75 prosent av byggskader er knyttet til fukt, og at dette koster oss et tosifret milliardbeløp hvert år. Som en reaksjon på et våtere klima, har Miljødirektoratet etterspurt nye fuktsikre bygningsdetaljer. Riktig materialvalg og fukthåndtering blir dermed avgjørende for holdbarheten og inneklimaet i norske bygg.

Diffusjonsåpen løsning motvirker fukt og mugg

Klimaendringene og utfordringene i byggebransjen understreker behovet for materialer som kan regulere fukt og forebygge mugg i selve konstruksjonen. Her kan diffusjonsåpne løsninger spille en viktig rolle fordi de hjelper veggene å avgi fukt i stedet for å holde på den.

– Når vi sier at Multipor er diffusjonsåpen, betyr det at fukten kan bevege seg gjennom materialet og fordampe, sånn at den ikke blir værende i veggen, forklarer Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge, og legger til:

– Samtidig er det et mineralsk materiale som ikke kan brytes ned av fukt og derfor beholder styrken og isoleringsevnen sin over tid. Det gir robuste konstruksjoner og et sunt inneklima – uten bruk av dampsperre.

Mugg er avhengig av fukt og tilgang på organiske materialer. I et mineralsk materiale som Multipor har den ikke forutsetningene for å vokse. Det gjør at veggene holder seg tørre og fri for mugg, selv i perioder med mye nedbør.

Fleksibel isolering til ulike typer bygg

Multipor kan brukes både på innvendig og utvendig side av mur og betong, noe som gjør systemet egnet til ulike typer bygg. Utvendig beskytter det fasaden mot vær og vind og reduserer varmetap, samtidig som den mineralske strukturen lar muren puste og unngå fukt. Innvendig kan bygget isoleres uten å endre på arkitekturen.

– Multipor er en fleksibel løsning som kan brukes i alt fra private boliger til større byggeprosjekter. Materialet er lett å jobbe med og kan tilpasses konstruksjonen, enten det er snakk om kjellere eller fasader. Det gjør det enkelt for både entreprenøren og rådgiverne å velge en løsning som håndterer fukt på en sikker måte og samtidig bidrar til lavere energiforbruk, avslutter Pape.

I dag brukes Multipor både i nybygg og renoveringsprosjekter over hele Europa. Kombinasjonen av energieffektivitet, holdbarhet og fukthåndtering gjør det til en egnet løsning på et våtere klima.

– Behovsstyrt ventilasjon er det viktigste grepet. Når et rom står tomt, skal ventilasjonen ned. Når det fylles opp, må luftmengden øke, sier Leif Øie, divisjonsdirektør i GK.

Kjøpesentra er ekstreme eksempler der belastningen varierer dramatisk fra travle lørdager til stille mandager.

– Hvis ventilasjonsanlegget alltid kjøres på full kapasitet, sløser vi enormt med energi, sier han.

Unngå temperaturkrasj

Stefan Myhre Pettersen, salgs- og markedssjef for ventilasjon og profil i Lindab, fremhever også behovsstyrt ventilasjon, men føyer til at dette må snakke sammen med resten av byggets kjøle- og varmesystem.

– Hvis ventilasjonsanlegget blåser inn 19 grader, og el-ovnen står på 22 grader, da jobber de mot hverandre. Systemene må snakke sammen, slik at vi ikke varmer og kjøler samtidig, sier han.

Sensorstyring

For å behovsstyre ventilasjonen til et rom trengs det sensorer. Dette kan være enkle bevegelsessensorer, men også mer raffinerte sensorer som måler CO₂-mengde, temperatur, flyktige organiske forbindelser som avgasser, eller som teller partikler.

I nybygg kan optimale løsninger bygges inn fra starten av. Dette er mer komplisert i rehabiliteringsprosjekt, men også eksisterende kanalnett kan brukes til å styre ventilasjonen i enkeltrom.

– Det finnes systemer hvor vi med kun to komponenter, en trådløs sensor på veggen og to spjeld i taket, kan oppgradere det eksisterende ventilasjonsanlegget uten å rive det gamle kanalnettet. Det gjør rehabilitering enklere og rimeligere, sier Pettersen.

Til dette trengs VAV-spjeld (Variabel Air Volume) som kan håndtere varierende luftmengde.

Sirkulær ventilasjon

Ventilasjonsanleggene kan bidra til mer sirkulær økonomi. Øie tror at krav, gjerne i byggeforskriftene, vil være en viktig pådriver. Samtidig mener han at produsentene av ventilasjonsprodukter må ta et større ansvar.

– De må rigge produksjonen slik at de får gjenbrukslinjer. De må ha apparat for å ta i mot eldre produkt, både for metallgjenvinning, men også for gjenbruk etter oppgradering, sier Øie.

Han mener byggebransjen fortsatt er på prøvestadiet der pilotprosjekt viser at det er mulig å gjenbruke ventilasjonsanlegg, men at dette ennå ikke er skalerbart.

– Dette fungerer foreløpig ikke i industriell skala. Skal vi få fart på den sirkulære økonomien, må produsentene etablere systemer for gjenbruk og oppgradering, sier han.

Stiller for slappe krav

Pettersen har en kjepphest, og det er at bransjen må tørre å stille strengere krav til tetthetsklasser.

– De fleste leverandører leverer kanaler med tetthetsklasse D som standard, men det kreves kun tetthetsklasse B. Det er 8 ganger mer luftlekkasje i klasse B enn D. Det gjør at vi godtar slurv i montasjen når vi bare tester mot klasse B, sier han.

Skal man få til energieffektivisering mener Pettersen at strengere krav til tetthetsklasse ville spart byggeier for både energi og penger.

– Tall fra Europa viser at det er mulig å spare hele 10 terawattime

bare på å bedre tetthetsklassen for kanalnettet i europeiske bygg, sier han.

For dårlig samarbeid

Den største feilen som fortsatt gjøres, er at man ikke designer for behovsstyrt ventilasjon i nye bygg. Dette skjer når investeringskostnaden er løsrevet fra driftskostnaden. Man sparer i byggefasen, men ender opp med høye driftskostnader og unødvendig høyt energiforbruk.

– Klassikeren er at den som bygger ikke er den samme som skal drifte bygget, sier Øie.

Pettersen mener mye av feilen ligger i dagens kontraktsformer.

– Det sies at vi med totalentrepriser får en konkurranse om å få dårligste løsning. Hver enkelt regner på billigste løsning innen sitt fag. Når alle gjør det, får vi ikke best resultat. Vi trenger flere samspillskontrakter der vi finner de gode løsningene på tvers av fagfelt, sier han.

Bruk BREEAM

Automatisert overvåkning med kunstig intelligens gjør at drift kan gå fra kalenderstyring til reel behovsstyring.

– Drift som ikke er optimal, med forhøyet energiforbruk, vil oppdages og rettes raskere, sier Øie.

Et godt råd for å få til driftssikker ventilasjon, er å få bygget miljøklassifisert etter BREEAM.

– Vi har forventninger til at denne avtalen skal gjøre driften mer oversiktlig og effektiv, og samtidig redusere energikostnader, sier Terje Arnesen. Han er eiendomssjef i AB Invest som eier Mjøstårnet AS.

GK har hatt serviceavtale med Mjøstårnet AS siden 2019 på Mjøstårnet og Mjøsbadet, og Mjøsbrygga siden bygget stod klart i 2022. Den nye avtalen er en reforhandling av den eksisterende serviceavtalen og inkluderer tjenesten smart digital driftstøtte, i tillegg til øvrig service innen ventilasjon, kulde, rør og byggautomasjon.

– Ved å bruke analyseverktøy sammen med eksisterende SD-anlegg til å overvåke tekniske systemer i bygget, erstatter vi mange av de manuelle kontrollene som gjøres i det tradisjonelle vedlikeholdet i dag. Kontinuerlig overvåkning av tusenvis av kontrollpunkter i byggene, i kombinasjon med oppfølging av GKs fageksperter, gir en langt bedre oversikt og oppfølging enn tidligere, forklarer avdelingsleder i GK, Jostein Bye Sørum.

Full oversikt i kompleks bygningsmasse

Byggene til Mjøstårnet AS inkluderer blant annet hotell, restaurant, kontorer, svømmehall og arkivrommet til mattilsynet, som til sammen utgjør 18 000 kvadratmeter. Det er ifølge Sørum en stor og kompleks bygningsmasse som kan være utfordrende å drifte.

– I byggene er det totalt 23 ventilasjonsaggregater, der to er avfuktingsanlegg og ett er arkivanlegg. Gjennom den nye tjenesten kan vi raskt identifisere om anlegg må inspiseres, justeres eller utbedres, sier Sørum.

Dette bidrar ifølge Sørum til å forlenge levetiden på komponenter, og forhindrer at små avvik utvikler seg til store problemer.

– Når vi raskt kan avdekke avvik, kan vi også i større grad unngå unødige energityver. Særlig i energikrevende bygg som i svømmehallen, kan feil på anlegg utgjøre store energikostnader, forklarer Sørum.

Byggene til Mjøstårnet har allerede en høy miljøprofil og er klassifisert som energiklasse A eller B.

– Gjennom avtalen kan vi sikre energioptimal drift, og redusere forbruket ytterligere, sier Sørum.

Godt inneklima

Det å kunne utbedre avvik raskt er også viktig for å sikre et godt inneklima som både ivaretar brukerne og byggene på en god måte.

– Særlig i svømmehallen og i arkivrommet er det viktig med riktig luftfuktighet og temperatur for å unngå skader på bygningsmassen eller dokumenter. I tillegg er det viktig for oss at gjester og ansatte opplever at inneklimaet er stabilt og bra, sier eiendomssjef Arnesen.

GK startet opp med tjenesten i slutten april 2025, og jobber nå med analyser av byggets eksisterende tekniske systemer.

– Erfaringer fra serviceavtaler av samme type har vist at investeringskostnader raskt nedbetales gjennom reduserte drifts- og energikostnader. Vi ser at våre fire eksisterende kunder til sammen har spart i underkant av en million kroner, bare de siste seks månedene, gjennom denne tjenesten, avslutter Sørum.

Bakgrunnen for prosjektet Urban Ventilation er at fler og fler av oss bor i små leiligheter i tettbygde strøk. Mange av disse leilighetene har åpen kjøkkenløsning. I tillegg gjør støy og luftforurensning at det ikke alltid er en god idé å åpne vinduet.

— Vi ønsket å undersøke om dagens ventilasjonskrav er tilpasset disse boligene. For det som fungerer i en enebolig på landet, er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen, sier seniorforsker Kari Thunshelle i SINTEF.

Forskerne har derfor kartlagt planløsninger, ventilasjon og bruk av nye boliger. I tillegg er det gjort omfattende laboratorietesting av ulike ventilasjonsløsninger, hvor forskerne blant annet testet hvordan matlaging og dusjing påvirker inneklimaet.

For lite avtrekk fra kjøkken

Flere utbyggere og produsenter deltok i prosjektet, deriblant Røroshetta, som lager ventilasjonsløsninger for kjøkken.

— Vår motivasjon for å delta i prosjektet var å dokumentere hvilke luftmengder som faktisk trengs for å oppnå godt inneklima i ulike boliger, sier administrerende direktør i Røroshetta Håvard Augensen.

Erfaringen hans er nemlig at minimumskravet i til luftmengder TEK ikke alltid er tilstrekkelig, men at noen utbyggere likevel ønsker å gå for «enkleste løsning». Da kan resultatet være misfornøyde kunder og dårlig inneklima. Røroshetta har derfor jobbet en stund for å justere luftmengdene opp slik at de sikrer et godt inneklima.

— Med dokumentert kunnskap om osoppfang og luftmengder håper vi at flere utbyggere og tekniske entreprenører vil være mere lydhøre til våre anbefalinger, sier Augensen.

Laboratorieforsøkene som ble gjennomført av SINTEF, bekrefter i stor grad Augensens erfaringer.

Dagens minstekrav til forsert avtrekk i kjøkken er 108 m³ luft per time. Produktene som ble testet, fanget ikke opp nok av forurensningen fra matlaging med disse luftmengdene.  Men både avtrekkshetter og ventilatorer som trekker matosen ned i koketoppen (down-draft), gir god oppfangning når luftmengden er tilstrekkelig. I forsøkene var det stor bedring ved 180 m³/time.

— Riktig luftmengde avhenger av det enkelte produkt, og hvordan dette og koketoppen er plassert, understreker Kari Thunshelle.

Løsninger hvor lufta resirkuleres, krever mindre plass til kanaler, og er populære i små leiligheter. Resirkuleringsløsningene som ble testet, fanger opp en del lukt og partikler, mens effekten på gasser og de ultrafine partiklene som dannes ved matlaging, er langt dårligere.

— Foreløpig vil vi derfor ikke anbefale resirkulering som fullgod løsning på linje med systemer der matosen trekkes ut i det fri, sier Thunshelle.

Håvard Augensen i Røroshetta var også klar over at kullfilter ikke er en like effektivt som avkastløsninger.

— FoU-samarbeidet har gitt oss nyttig kunnskap om partikkelspredning og organiske lukter. Med den kan vi videreutvikle løsninger som gjør at kullfilter likevel kan velges i noen tilfeller, sier han.

Mindre avtrekksbehov fra bad

For baderom viste forsøkene at den preaksepterte ytelsen for forsert avtrekk gir mer luft enn det som trengs for å fjerne fukt fra normal bruk.

— Med en riktig plassert avtrekksventil fjerner man mye fukt fra dusjing allerede med grunnavtrekk etter dagens krav.  Men det bør være mulig å øke avtrekket til 75 m³ luft per time ved behov, for eksempel når man vil bli kvitt uønsket lukt, sier Thunshelle.

Hva med oppholdsrommene?

TEK setter krav til avtrekk fra kjøkken og bad, og til tilluft i soverom. For andre oppholdsrom gjelder kun krav om minimum luftmengde per kvadratmeter, hvilket ikke nødvendigvis sikrer et godt inneklima i små boliger.

Der hvor støy eller luftforurensning gjør det vanskelig å lufte gjennom vinduet, er det særlig viktig å sikre tilstrekkelig luft med mekanisk ventilasjon. For å unngå tørr luft og unødig energiforbruk er det da ønskelig å kunne regulere luftmengdene. Det viser målinger og simuleringer utført i forskningsprosjektet.

Råd for robuste ventilasjonsløsninger

— Prosjektet har gitt oss mange viktige svar. Likevel må vi erkjenne at vi ikke er i mål med løsninger som vil sikre alle godt inneklima med lav miljøbelastning og et fornuftig kostnadsbilde.  Men det er godt å se at flere av partnerne allerede er i full gang med forbedrede løsninger, sier Kari Thunshelle.

Rapporten Urban ventilasjon. Ventilasjon for godt inneklima i urbane boliger inneholder råd som er basert på funn i prosjektet, og beskriver konkrete behov for videre utvikling.

Healthy Energy-efficient Urban Home Ventilation var et kompetanseprosjekt for næringslivet med finansiering fra EnergiX i Forskningsrådet og bedriftspartnere. Målet har vært å etablere kunnskap og gi anbefalinger til robuste ventilasjonsløsninger for nye boliger i et urbant miljø.

11. mars 2024 trådte en ny f-gassforordning i kraft i EU. Målet er å redusere produksjonen av fluorholdige gasser innen 2036, samt oppnå en fullstendig utfasing innen 2050. Forordningen skal bli en del av norsk lovgivning, og byggeiere bør forberede seg allerede nå mener Espen Rønning, fagsjef i VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi.

– Reglene er ikke obligatoriske i Norge ennå, men det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake. Byggeiere må være proaktive og investere i fremtidsrettede kjøleanlegg med naturlige kuldemedier, sier Rønning.

Hva er f-gasser – og hvorfor er de et problem?

F-gasser er menneskeskapte kjemikalier som ikke finnes naturlig i atmosfæren. De brukes hovedsakelig i klimaanlegg, varmepumper og industrielle kjøleanlegg. De mest vanlige formene er hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF₆). Siden de har et høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP), er de en betydelig bidragsyter til klimaendringene.

– GWP angir hvor mye en klimagass påvirker global oppvarming sammenlignet med CO₂, der CO₂ har GWP lik 1, forklarer Per-Magnus Braskerud, fagleder kulde i GK Norge.

Tidligere har HFK-gasser hatt en GWP-grense på 750. De nye kravene senker dette til 150, med en målsetting om å nå null på sikt.

Utslipp tilsvarende 150 000 husholdninger

Ifølge SSB var Norges samlede utslipp fra HFK, PFK og SF₆ i 2023 på over 900 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer utslippene fra 360 000 bensin- og dieselbiler eller det årlige elektrisitetsforbruket til 150 000 norske husholdninger.

Norske byggherrer vil snart bli pålagt å velge kjøleanlegg med naturlige kuldemedier som ammoniakk, CO₂ og hydrokarboner som propan. Disse har svært lav eller ingen påvirkning på ozonlaget eller på global oppvarming.

Bedre økonomi på sikt

Investering i naturlige kuldemedier kan ha en høyere startkostnad, men det vil lønne seg over tid. Høye avgifter på f-gasser og fremtidige forbud mot service og vedlikehold av eldre anlegg kan gjøre det kostbart å vente ifølge Rønning i VKE.

– Du risikerer å måtte skrote et anlegg med 25 års levetid etter bare ti år. Dessuten er lekkasjer fra syntetiske kuldemedier mye dyrere enn fra naturlige, sier Rønning.

Syntetiske kuldemedier, og særlig HFK, er underlagt høye miljøavgifter som må betales på nytt ved lekkasje. Både påfyll av kuldemedium og reparasjon, og i noen tilfeller bøter eller brudd på lekkasjekrav, kan også koste deg dyrt.

Sikkerhet kommer først

Selv om naturlige kuldemedier er et mer klimavennlig alternativ, kommer de ikke uten utfordringer. Flere av dem er giftige, brennbare eller kan utgjøre en eksplosjonsfare. Derfor stiller de nye EU-reglene krav til sertifisering og opplæring av alle som installerer og vedlikeholder slike anlegg.

– Lekkasjer fra naturlige kuldemedier kan forårsake stor skade. Derfor stiller f-gassforordningen 2024/573 strenge krav til opplæring og sertifisering, sier Braskerud.

Ifølge lovkrav fra Miljødirektoratet må alle bedrifter og teknikere som arbeider med f-gasser ha godkjente sertifikater. Dette sikrer at installasjon, service og vedlikehold skjer på en trygg og miljøvennlig måte.

Hva bør byggeiere gjøre nå?

Braskerud har et råd til alle byggeiere.

– Ta grep nå. Involver gode rådgivere tidlig i byggeprosessen og kartlegg eksisterende kulde- og varmepumpeanlegg.

Han anbefaler byggeiere å starte med anlegg som har størst klimaavtrykk eller dårligst tilstand, og prioritere utskiftning til naturlige kuldemedier.

På Nasjonalt fuktseminar 2025 får vi også høre om utfordringene saneringsbransjen møter når vannskader skal utbedres, om fuktskader i svømmehaller og hvordan de kan unngås, skader og utbedring i kompakttak, og hva klimaendringene gjør med uteluftventilerte konstruksjoner slik som kjellere.

– Klimatilpasning av bygninger handler mye om håndtering av flom og nedbør, men denne gangen ønsker vi å se spesielt på skader i kjellere og andre kjølige rom som fuktes opp av varm og fuktig uteluft, forteller seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.

I pausene blir det god anledning til å diskutere med foredragsholdere og andre deltakere. Det blir også mulig å se nærmere på utstyr for fuktmåling, fuktlogging, prøvetaking med mer.

– Aldri har det vært viktigere å delta på Nasjonalt fuktseminar. Temaer som kunstig intelligens, og hvordan arbeidsplasser og valg av løsninger på byggeplassen kan berøres er spennende, sier Tom Robert Sletta i Visense, som deltar som utstiller med enkle og kostnadseffektive fuktloggere.

Seminaret, som arrangeres av SINTEF og Mycoteam, blir både et fysisk og digitalt arrangement.

Godt inneklima kjennetegnes ved frisk luft uten partikler og forurensning og behagelig temperatur. Dårlig inneklima kan være helseskadelig, gi nedsatt produktivitet og dårlig komfort, forklarer Niels Lassen, sjefsrådgiver for energi og inneklima i Skanska Teknikk.

Det er stor forskjell på hva som kreves for å få godt inneklima og samtidig sikre lavt energiforbruk når det kommer til nye og gamle bygg.

– Nyere kontorbygg kan ha så lavt energibehov som 30 kilowattimer per kvadratmeter bruksareal per år, før man trekker fra eventuell lokal energiproduksjon. Stort lavere kommer man ikke med dagens teknologi. Energimerke A er til sammenligning 105 kilowattimer per kvadratmeter per år. Disse byggene har veldig godt inneklima kombinert med lavt energiforbruk, sier Lassen.

Isolert bygningskropp

Det er mer relevant å snakke om et motsetningsforhold mellom godt inneklima og lavt energiforbruk i eldre bygg. Gjennomsnittlig energiforbruk i norske kontorbygg i dag er 210 kilowattimer per kvadratmeter per år, mange forbruker over 300, ifølge Lassen.

Hovedutfordringen med disse byggene er at de er dårlig isolerte.

– Når vi snakker om energieffektivisering, snakker vi gjerne om passive og aktive tiltak. Gode, passive tiltak er en godt isolert bygningskropp, godt isolerte, moderne vinduer med trelagsglass og isolasjon. Man snakker også om termisk masse, som er tunge materialer som stabiliserer temperaturen. I nybygg er dette på plass fra start, men i eldre bygg kreves det ofte store investeringer. Aktive tiltak handler om aktiv teknologi som ventilasjonssystemer, varmepumper og belysningssystemer. Disse er gjerne enklere å implementere i eksisterende bygg, sier han.

Soneinndeling

Ny teknologi bidrar til å gi energieffektiv ventilasjon og varme. Gjennom å dele bygg inn i soner, får man data som kan gi mulighet til å styre temperatur og luftgjennomstrømning mer målrettet. Men; dette fungerer ikke alltid i praksis, ifølge Lassen.

– Anleggene er ofte komplekse og tiltak gjennomføres ofte for fort uten tilstrekkelig kvalitetssikring og opplæring. Da kan denne typen teknologi ende opp med å bli både en vedlikeholdsutfordring og et energisluk, sier Lassen.

Lassen mener lovverket knyttet til inneklima fungerer godt, men at den i noen punkter er for streng.

– Lovverket går litt for langt på for eksempel luftmengde, som i noen tilfeller er unødig høye. Kravstillingen bommer litt og kan bli hemmende, for eksempel om man ønsker å benytte naturlig ventilasjon, sier han.

Påvirker sårbare grupper

Mads Mysen er fagdirektør i GK Norge AS, som designer og leverer ventilasjonssystemer. Han sier at inneklima påvirker helse, trivsel, velvære, humør og produktivitet.

– Hensikten med en arbeidsplass er å produsere verdier, så sånn sett er det kontraproduktivt å ha et dårlig inneklima. Kostnaden med et godt inneklima er mindre enn verditapet på redusert produktivitet. Og dårlig inneklima går fortere ut over sårbare grupper som sliter med astma, allergi og hypersensitivitet, sier Mysen.

Det finnes mye kunnskap om hva som gir godt inneklima. Det er avgjørende å ha et system som gir riktig temperatur og luftkvalitet basert på sensorer og godt romkontrollsystem. I et bygg som er tett og godt isolert ligger det et godt grunnlag for å ventilere presist og med lav energibruk. Ny teknologi bidrar også til energieffektive løsninger, og det skjer mye på romkontroll- og systemsiden. Men det er ikke alltid markedet er åpent for nye løsninger, mener Mysen.

– Mange er opphengt i å videreføre tradisjonelle løsninger. Noen ganger lønner det seg å se på automasjon, ventilasjon og andre kulde-varme-kilder samlet, sier han.

Individuell tilpasning er mer utfordrende i rom hvor mange oppholder seg. Ikke alle er enige om hva som er behagelig inneklima, særlig knyttet til temperatur. Lokale varmekilder er blant de mest effektive løsningene. Varme stoler, varme musmatter og dyser fra taket som kan kompensere for inntil tre grader temperatur er tilgjengelig.

– Det er utviklet mye prop tech, løst utstyr, overvåkning og lokale varmekilder, men det har i liten grad funnet veien til det norske markedet fordi etterspørselen mangler. Det vil si; mange er opptatt av inneklima og vi ha bedre løsninger, men er ikke villig til å investere. Det er et paradoks, sier Mysen.