Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Ulimoen har jobbet innenfor flere markedssegmenter i byggenæringen, både boligbygg, offentlige og private yrkes- og næringsbygg, og har lang og svært bred prosjekterfaring. Ulimoen har tidligere jobbet i Reinertsen og Afry Norway AS. Hun kommer nå fra INTEC Norge Øst fra stilling som Sivilingeniør Energi og miljø og fagansvarlig for bygningsfysikk. Monika har i sine tidligere stillinger hatt roller som: Bygningsfysikk rådgiver, Uavhengig kontroll RIBfy, Energirådgiver, Fuktsikkerhetsansvarlig og BREEAM AP.
– Med Ulimoen på laget styrkes treindustrien til å møte stadig økte forventninger og krav både fra kunder og myndigheter når klima og naturmål skal nås. Hennes faglige og praktiske bakgrunn som rådgivende ingeniør er svært nyttig når samfunnet omstilles til mer klima og ressurseffektive løsninger, sier administrerende direktør i Treindustrien Heidi Finstad.
Ulimoen tiltrer stillingen 1. juni 2024.
Hovedfokuset ved utviklingen av eksoskjelettet var å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager hos brukerne. Drevet av mekaniske komponenter, eliminerer det behovet for oppladning eller strømtilkobling. Den nye utgaven av eksoskjelettet har fått forbedret design og justeringsmuligheter for økt brukerkomfort.
Forskning viser at eksoskjelettet bidrar til å redusere skulderbelastning og tretthet ved fysisk krevende oppgaver. Dette er spesielt gunstig innen bygge- og anleggsvirksomheter, der muskel- og skjelettplager utgjør en betydelig del av sykefraværet.
EXO-S er ideell for oppgaver som gipsmontering, installasjon av rør og ventiler, samt sliping og overflatebehandling av vegger og tak. Med fordeler som lav vekt, enkel justering og kompatibilitet med nakkestøtte, tilbyr eksoskjelettet en løsning for både sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.
Eksoskjelettet er tilgjengelig i to størrelser og kan kjøpes enkeltvis og i 5-pakninger.
Marius Hole Isager (31) har solid bakgrunn fra eiendomsbransjen, med erfaring fra blant annet JM Norge og Stor-Oslo Eiendom. Isager har jobbet med boligutvikling i Oslo, Bergen og Stockholm og har også meget god innsikt i reguleringsarbeid.
I Avantor skal Marius være prosjektleder for Kystbyen Slemmestad. De første 400 boligene med tilhørende næringsarealer på Slemmestad er ferdig detaljregulert og grunnarbeidene er påbegynt. Avantor forventer å gå videre med de bygningsmessige arbeidene i løpet av 2024.
– Vi har lenge søkt etter en ideell kandidat for å lede det store byggeprosjektet vårt på Slemmestad, og er glade for å ha sikret oss Marius. Han bringer med seg verdifull erfaring og engasjement som vil bidra til å styrke og fornye prosjektavdelingen i Avantor, sier prosjektdirektør Jørgen Mathisen.
– Jeg ser frem til å ta fatt på den spennende oppgaven som prosjektleder for Kystbyen Slemmestad. Med Avantors engasjement som stedsutvikler og det fantastiske utgangspunktet vi har på Slemmestad gleder jeg meg til å komme i gang, sier Isager.
Marius Hole Isager er utdannet som byggingeniør i konstruksjonsteknikk fra Høyskolen i Bergen og har i tillegg en master i Real Estate Development and Management fra Heriot-Watt University i Edinburgh.
Kystbyen Slemmestad i Asker er et av de største utviklingsprosjektene i regionen. Prosjektet inneholder 1300 boliger og et omfattende næringsareal på 55 000 kvadratmeter. Avantor har eid prosjektet siden 2021.
352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7 prosent sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.
– Konkursutviklingen er som forventet. Vi ser en relativt beskjeden generell økning i februar, men dette skyldes i stor grad høye konkurstall i februar i fjor, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
– Likevel ser vi altså at trenden er stigende, og det er særlig på grunn av mange konkurser innen bransjen oppføring av bygninger.
Bygg og anlegg troner som regel alltid på toppen av listene over bransjene med flest konkurser, og februar var intet unntak.
43 konkurser innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” gir riktignok en nedgang på 9 prosent sammenlignet med februar i fjor, men for selskapene som faller under bransjekoden “Oppføring av bygninger” viser tallene et dystrere bilde.
66 konkurser gir en økning på hele 40 prosent sammenlignet med fjorårets 47 konkurser, og fire av de fem største konkursene i februar var selskaper i nettopp denne bransjen.
– Dessverre ser det heller ikke ut til at vi vil få noen endring i denne trenden i nær fremtid, mener Fjærestad.
Også innen detaljhandelen ser vi at den negative konkurstrenden fortsetter. 39 konkurser i løpet av årets andre måned gir en økning på 15 prosent sammenlignet med i fjor.
– Dette er en bransje vi må være obs på. Næringen selv sier at de ser et tydelig skille i detaljhandelen, og det er særlig segmentet kapitalvare, og derunder også byggevarer, som sliter mest, påpeker Fjærestad.
Ser vi på listen over månedens største konkurser finner vi også to bilforhandlere, en annen bransje som slet kraftig gjennom store deler av fjoråret.
Noe positivt er det likevel å hente ut fra statistikkene i februar. Både innen serveringsvirksomhet og agentur- og engroshandel så i en nedgang, på henholdsvis 8 prosent og 7 prosent, sammenlignet med fjoråret.
På fylkesbasis finner vi både det beste og det verste utfallet vest i landet. Mens Vestland fylke så en konkursnedgang på 19 prosent i februar, var Rogaland i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 29 prosent.
Med totalt 84 konkurser i fylkene Akershus (56), Buskerud (10) og Østfold (18), så vi også her en nedgang på snaue 5 prosent sammenlignet med 88 konkurser i Viken i fjor.
Innlandet (28) og Nordland (17) hadde nøyaktig samme antall konkurser i år som i fjor, og i samtlige av landets åtte øvrige fylker så vi en økning på mellom 4 og 18 prosent.
Fjærestad forventer at konkurstrenden vi har sett i løpet av årets første to måneder vil fortsette utover i 2024.
– Jeg ser ingen grunn til at utviklingen vi ser nå ikke skal fortsette. Konkurstallene vi ser er en konsekvens av lave tall under pandemien, og dyrtid i tiden som fulgte. Derfor tror jeg konkursene vil fortsette å øke, og da særlig i de bransjene hvor vi allerede ser den største økningen, utdyper han.
Likevel ser han et lite lys i horisonten.
– Nå viser undersøkelser at nordmenn er mer optimistiske til økonomien. Rentenivået er i ferd med å flate ut, mange håper på et bra lønnsoppgjør, og vi bruker fremdeles mye penger. Det er positivt for næringslivet, men det vil nok ta tid før dette vil føre til noen endring i konkursutviklingen, avslutter Fjærestad.
Ramirent har jobbet målrettet og systematisk med HMS gjennom mange år. Disse 500 dagene hadde ikke vært mulig uten at alle, fra toppledelse til medarbeidere, hadde lagt ned en solid innsats. Milepælen viser at Ramirent har lyktes i å skape en god sikkerhetskultur.
– Jeg må hylle alle våre ansatte – at de tenker gjennom sin arbeidshverdag hver dag, og ikke utsetter seg selv eller andre for fare, sier Brandal.
Ramirent har gjennom mange år hatt et HMS-slagord som lyder «Alltid trygt hjem – fordi vi bryr oss». Slagordet setter omsorgen for de 415 medarbeidernes sikkerhet i sentrum, fremfor et mål om å først og fremst formidle regler og prosedyrer.
Slagordet forplikter også ledelsen til å vise sitt engasjement gjennom handlinger. Det innebærer å stå i spissen av HMS-arbeidet, være synlige i sikkerhetsinitiativer og gi ressursene som er nødvendige for å støtte en sikker arbeidsplass.
– Ledelsen i Ramirent har vist en sterk forpliktelse til sikkerhet, ikke bare gjennom ord, men gjennom handlinger. HMS er alltid første punkt på agendaen om det er almannamøter, business reviews eller driftsmøter. Vi bruker også betydelige ressurser på rotårsaksanalyser, forbedringsarbeid og læring av nestenulykker, forteller direktør for People and Performance i Ramirent Henriette Hall-Eriksen.
Fredrik Brandal legger til at det alltid skal være plass til alle i Ramirent. Er det en ansatt som har blitt utsatt for en skade, skal han og bedriften legge til rette for at denne personen skal få komme tilbake i arbeid. – Å ha en jobb å gå til er så viktig for våre ansattes ve og vel.
Gjennom et fokus på dialog rundt alle typer hendelser, en oppmuntring til å rapportere alle typer hendelser og tilrettelegging for å også melde inn positive hendelser har Ramirent oppnådd å senke terskelen for å melde inn saker. Det er også etablert en god kultur for å gi tilbakemeldinger på alle innmeldte saker. Noen ganger kan en liten nesten-hendelse rapportert av flere gi tiltak som hindrer skader senere. Kommunikasjonstiltak som har bidratt til en økt andel innmeldinger av denne typer saker har vært helt sentralt i HMS-arbeidet til Ramirent.
Lars-Morten Rostad har jobbet i Ramirent i 25 år og er inne i sitt niende år som HMS-leder. Han sier det i selskapet nå oppfattes som omsorgsfullt å si fra.
– Det er også lett å se en klar trend over de siste årene. Denne viser at når oppmerksomheten til sikkerheten øker – vist gjennom en økning av innrapporterte hendelser – da går også andelen alvorlige skader og ulykker ned, sier Rostad.
Fredrik Brandal sier han er veldig stolt over milepælen Ramirent nå har nådd.
– Vi har en stor stolthet i arbeidet som ligger bak dette. Det viser at vi leder selskapet på en sikker og fin måte – og at vi har en god sikkerhetskultur i Ramirent.
– Vi er i utgangspunktet veldig heldige som har mulighet til å øve på en ulykke. I vår bransje skjer ulykker alltid én gang for ofte, og da er det viktig at vi er forberedt på handlingsrutinene. Her på prosjektet har vi hittil ikke hatt noen alvorlig hendelser, og det er alltid målet vårt, sier prosjektleder Gry Helle Prytz.
I NCC-prosjektet Granåsen Fotballhall ble det i februar iscenesatt en ulykke med to personer med fall fra kran og en eksplosjon i et strømskap med branntilløp. NCCs egne ansatte fikk slukket brannen, og igangsatt livreddende førstehjelp på de to skadde, og samtidig iverksatt varslingsplanen.
– Pulsen går umiddelbart opp når man kommer til et skadested, og det tar alltid et par sekunder før man innser at dette er en øvelse. Vi fikk fort kontroll på de skadde, og vi fikk varslet opp igjennom systemet via varslingsplanen vår, sier Knut Osen, anleggsleder på prosjektet.
Alle typer arbeid krever effektiv og pålitelig kommunikasjon mellom mennesker, spesielt når du er i et utfordrende miljø med støy og andre risikoer. Noen ganger trenger du å snakke, og noen ganger må du bare lytte – høre et varselsignal, veilede kolleger eller få noen råd fra sjefen din, samtidig som du er beskyttet mot støy som kan skade hørselen din.
Det nye hørselvernet Local 2 fra Hellberg Safety løser denne utfordringen, og gjør det enkelt å kommunisere med kolleger uten å måtte ta av hørselsvernet og kompromittere med sikkerheten.
Local 2 er et trådløst hørselvern med innebygd kommunikasjonsradio. Den lisensfrie PMR 446 MHz-teknologien muliggjør effektiv kommunikasjon innenfor en rekkevidde på opptil 3 km mellom et ubegrenset antall hørselvern eller arbeidsgrupper. For økt tilgjengelighet og sikkerhet er Multi-Point Bluetooth-teknologi® integrert i hørselvernet, for tilkobling av opptil to mobiltelefoner. Den støyreduserende boom-mikrofonen gir krystallklar talekvalitet selv med høy bakgrunnsstøy, og medhørsmikrofonene lar deg høre hva som skjer rundt deg.
Den trådløse hørselvern-til-hørselvern-løsningen er perfekt for å kommunisere korte meldinger mellom kolleger eller arbeidsgrupper, og øker effektiviteten og sikkerheten på arbeidsplassen. Med 16 forhåndsprogrammerte og lisensfrie kanaler er det enkelt å komme i gang, og Local 2 er fullt kompatibel med andre enheter som kommuniserer via PMR 446 MHz.
– Mange av dagens arbeidsoppgaver blir mer og mer komplekse og krever mer samarbeid; da blir kommunikasjon nøkkelen til å få arbeidet gjort både sikkert og effektivt. I støyende omgivelser der hørselvern er nødvendig, er mulighetene for kommunikasjon mellom kolleger ofte begrenset. Her har den klassiske toveis kommunikasjonsradioen likevel vist seg å være et av de beste alternativene med mange fordeler som stabilitet og rekkevidde, sier Göran Hellberg, product manager.
Med Hellbergs nye mobilapp får du tilgang til enda flere funksjoner, som å kontrollere hørselvernets meny og sikkerhetsinnstillinger, opprette arbeidsgrupper og oppdatere programvaren direkte i appen. Appen vil være tilgjengelig for iPhone og Android-enheter.
– For Local 2 har vi utviklet en unik kombinasjon av maskinvare og programvare med vår egenutviklede radiobrikke som gir lang rekkevidde og stabil kommunikasjon selv i virkelig utfordrende miljøer. Og for å legge til rette for mer komplekse arbeidssituasjoner med mange brukere, valgte vi å utvikle en mobilapp, der for eksempel en arbeidsleder kan konfigurere alle hørselvern for ulike brukere eller arbeidsgrupper med unike kanaler og sikkerhetsinnstillinger direkte i appen. Vi har fjernet alt unødvendig og fokusert helt på brukernytte og brukervennlighet gjennom designet, og vi er overbevist om at våre kunder vil ha en fantastisk brukeropplevelse, sier Fredrik Eriksson, Research & Development Manager.
Etter flere års planlegging ble gamle Maxbo Holmen stengt, og nye og dobbelt så store Holmen åpnet, rett ved E18.
– Etter å ha ventet så lenge så var det en litt spesiell opplevelse. Vi åpnet i det verste året i moderne tid for vår bransje og det var ikke så mange som hadde troen på nye Maxbo Holmen. Samtidig var det veldig skjerpende og motiverende å vite at vi hadde oddsen mot oss, sier varehussjef Renate Bogen.
Nå som ett år har gått, er fasiten klar. Nye Maxbo Holmen nådde budsjettet sitt allerede i november og varehussjef Renate Bogen ble kåret til «årets leder» blant rundt 120 ledere i Maxbo.
– Renate og teamet hennes har gjennomført etableringen av det nye varehuset på en strålende måte, sier Maxbo-sjef Trond Bentestuen.
– Hun er virkelig handlekraftig, serviceinnstilt og målrettet og en rollemodell for alle oss andre. Å nå de resultatene som de har gjort på Holmen er imponerende i en tid som denne, sier Bentestuen.
Renate er opptatt av å dele alle typer seire med alle de som jobber med henne.
– Det går ikke an å bli årets leder uten å ha årets ansatte. Teamet vi har satt sammen på Holmen har gjort en formidabel jobb helt fra første dag. Vi snakker daglig om hva vi kan gjøre for å bli bedre og det er jo egentlig ikke så hokus pokus. Vi må gi så god service at kundene vil komme tilbake. Men alle som har opplevd dårlig service i en butikk vet at det ikke er gitt at dette er noe alle klarer. Derfor driller vi på god service og har jevnlige kurs som gir oss kompetansen til å gi gode råd, sier hun.
Varehussjefen gir også beliggenheten en del av æren for suksessen.
– Det har vist seg at dette er en veldig god beliggenhet, som gjør at Maxbo er både synlig og svært tilgjengelig for mange. Men uten god service er ikke beliggenheten verdt så mye i lengden, sier Renate.
Mens den gamle Holmen-avdelingen hadde svært få proff-kunder har nye Holmen hele 60 prosent av kundene sine blant håndverkere og entreprenører.
– Vi har nå fått en stor trelasthall, vi har ekstra rause åpningstider og vi ligger rett ved motorveien. Det bidrar til at det er lett for proffene å velge oss. Men de kommer ikke tilbake hvis vi ikke gir dem god service og konkurransedyktige priser, sier hun.
Med høye renter og uro i verden, er det ikke så lett å spå rundt fremtiden for byggevarebransjen. Men Renate er positiv.
– Det er stor konkurranse her i Asker og Bærum. Samtidig er det et område under stor utvikling, og det er fortsatt aktivitet og mange prosjekter på gang. Konkurransen gjør oss bedre, og det kommer kundene våre til gode. Vi tar ingen for gitt, og vi skal bare utvikle oss til det bedre. Selv om 2024 kan bli et tøft år, så ser jeg veldig positivt på det, sier varehussjefen.
− Det er vel verdt å markere dette «jubileet». Første vernerunde gikk 17. oktober 2019. Siden den gang er det nedlagt 310 000 arbeidstimer i dette fantastiske prosjektet. Deltakelsen i vernerundene har vært svært god, og jeg har opplevd et stort engasjement fra alle involverte for å sikre byggeplassen og forebygge skader og uhell, forteller anleggsleder Simon Hartveit i Backe Sør.
Prosjektet har hatt mange krevende og utfordrende arbeidsoppgaver, særlig i fasene frem til at mesteparten av de opprinnelige 30 silorørene var fjernet og bygget var stabilisert på nytt. Ikke minst krevde de første arbeidene som foregikk innvendig i de lukkede silorørene svært nøye planlegging og oppfølging med tanke på sikkerhet. Det grundige og systematiske arbeidet som ble gjort i denne fasen ga en god start på HMS-arbeidet som har blitt fulgt opp gjennom hele prosjektet.
− Gjennomføring av vernerunder er et viktig ledd i et godt og forebyggende HMS-arbeid. På en byggeplass som denne, med tidvis svært mange ulike aktører og faggrupper inne samtidig, endrer situasjonsbildet seg hele tiden. Det stiller krav til tett oppfølging av sikkerhet, forteller anleggsleder Hartveit.
Backe er opptatt av å måle og følge opp flere ulike proaktive HMS-indikatorer for å sikre at prosjektene jobber i tråd med våre hovedstrategier på HMS. RUH-rapporteringen er indikatoren på i hvilken grad alle som jobber på prosjektet involverer seg i HMS-arbeidet. På Kunstsilo har denne hele tiden ligget over målet på 1 RUH per million i omsetning. Det tyder på et godt engasjement blant arbeidstakerne. At det proaktive HMS-arbeidet har vært positivt er anleggsleder Simon Hartveit ikke i tvil om.
– Vi opplever høy grad av trivsel og godt samarbeid mellom aktørene på plassen. Prosjektet har gjennom hele gjennomføringsfasen hatt fire mindre personskader, men ingen med alvorlig potensial. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har jobbet i prosjektet, og for den sikkerhetskulturen vi i fellesskap har klart å skape. Sammen har vi gjort dette til en trygg og god arbeidsplass for alle, sier anleggslederen.
– Vi ser at bedriftsledere innen bygg- og anleggsbransjen er mest bekymret, sier Martin Aasen, administrerende direktør i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO. Hele 35 prosent av lederne i byggebransjen frykter oppsigelser og permitteringer.
Men det er flere bransjer som er i hardt vær. Også eiendom, handel, service- og reiselivsnæringen opplever en krevende vinter med færre kunder.
– Stadig flere kunder tar kontakt med oss for å håndtere krevende utfordringer. Heldigvis greier vi å komme frem til løsninger som hjelper mange av dem med å finne veien gjennom krisen, men det er krevende for de som står i det, sier Aasen.
– Veksten i økonomien avtar og det ventes negativ vekst i første kvartal i år. Dette igjen fører til permitteringer, oppsigelser og i verste fall konkurser.
Undersøkelsen, hvor Norstat har snakket med 600 bedriftsledere i små og mellomstore bedrifter over hele landet, viser store regionale forskjeller. Deler av næringslivet langs kysten kommer bedre ut, mye grunnet olje- og energivirksomheten, mens Osloregionen viser seg å være betydelig hardere rammet.
– Det er urovekkende å se at 14 prosent av bedriftslederne frykter konkurs, dette er mange, sier Aasen.
Bekymringen er størst blant de minste bedriftene, hvor andelen som frykter konkurs har økt fra 9 prosent i fjor til 18 prosent i år. Bedriftsledernes største bekymringer er økte produksjonskostnader, høy rente, synkende etterspørsel og høye strømpriser. Samtidig opplever hele 43 prosent av bedriftslederne i undersøkelsen at uforutsigbare rammevilkår er et hinder for vekst.
– Vi har også tidligere etterlyst større forutsigbarhet og tiltak som forenkler hverdagen for norsk næringsliv. Våre undersøkelser viser at uforutsigbare rammevilkår har bekymret små og mellomstore bedrifter i flere år. Selv om regjeringen lover forenkling, har vi ikke sett store endringer, mener Aasen.
Regelrådet, som gransker utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk for næringslivet, markerte 20 av 40 lovforslag som grønne i fjor – etter trafikklysmodellen. Dette er flere enn noen gang, men betyr også at 50 prosent av sakene ikke var godt nok utredet.
– Bedre konsekvensutredninger av nye lovforslag fremstår som et av de viktigste tiltakene for å skape mer forutsigbare rammevilkår for næringslivet, sier Aasen.
SE BLADARKIV