– Jeg er svært tilfreds med at valget falt på en intern kandidat. Thorsrud har gjennom syv år opparbeidet seg betydelig erfaring i våre selskaper og har vist fremragende lederegenskaper, uttaler Engebretsen. Han vil selv fortsatt inneha en plass i styret og jobbe aktivt med strategi og forretningsutvikling i selskapet.

AF Håndverk består i dag av 14 spesialiserte selskaper som opererer innen ROT-markedet og er landets ledende innen antikvarisk rehabilitering. Selskapene har totalt 750 ansatte og omsatte i 2023 for i overkant av 1,5 MRD.

Kristian Thorsrud ser frem til å lede AF Håndverk videre.

– Jeg takker for tilliten og ser med entusiasme fram til å kunne bidra til fortsatt lønnsom vekst og utvikling i våre flotte selskaper. Med fast ansatte håndverkere, solid fagkompetanse og aktivt eierskap skal vi bygge videre på vår posisjon som bransjeleder innen våre fagfelt på Østlandet, sier Thorsrud.

Årsrapporten gir et innblikk i hva Arbeidstilsynet prioriterte i året som var. Følgende tre overordnede mål gjaldt for Arbeidstilsynets innsats i 2023:

1. Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
2. Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår.
3. Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

–   Det er viktig for oss å bygge aktiviteten vår på fakta og kunnskap om hvor risikoen i arbeidslivet er størst. Vi mener selv vi har funnet en god balanse mellom det forebyggende arbeidet og den økte innsatsen vi har mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg.

Les årsrapporten her (arbeidstilsynet.no)  

Avdekket flere brudd i tilsyn

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre at virksomhetene følger loven, er tilsyn.
I 2023 gjennomførte vi 12 808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021. Noe av grunnen til det kan være at vi har prioritert å gjennomføre flere tilsyn med arbeidsgiveres forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er tilsyn hvor vi svært ofte avdekker brudd på regelverket.

–   I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier Ronny Jørgenvåg.

Trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial

Vi har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene. I 2023 avdekket vi en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent).

– De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Økning i stans ved overhengende fare

Arbeidstilsynet har vedtatt helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse 1 420 ganger i 2023. Dette er rundt 300 flere stansingsvedtak enn i 2022. Per 31. januar 2024, var 97 prosent av disse vedtakene innfridd. Det vil si at virksomheten har rettet opp de farlige forholdene. De fleste stansingsvedtakene gjaldt for farlig arbeid i høyden og krav om sikring av arbeidssted i høyden; stillas eller stige.

Rekordmange overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når vi finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener vi at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal vi politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

– I 2023 vedtok vi 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. Økningen i overtredelsesgebyr henger sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn. Størrelsen på hvert overtredelsesgebyr regnes ut individuelt. Dette for å unngå både urimelig høye og ubetydelig lave satser, med tanke på virksomhetens betalingsevne og hvor alvorlig lovbruddet er. Det høyeste overtredelsesgebyret i fjor var på 1 200 000 kroner, for blant annet manglende sikring på arbeidstakere som jobbet i høyden.

– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.

Hva gir vi mest overtredelsesgebyr for?

• Mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold (i hovedsak usikret arbeid i høyden).
• Manglende HMS-kort.
• Mangler ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr.
• Mangler knyttet til arbeidstid.

Anmeldt etter lønnstyveri og falsk forklaring

Mens vi i 2021 og 2022 anmeldte henholdsvis 39 og 13 saker til politiet, ligger dette tallet på 42 for 2023. Tidligere år har de fleste anmeldelser blitt sendt på bakgrunn av arbeidsulykker, mens de siste to årene har flere blitt anmeldt for arbeidslivskriminalitet. Dette er saker som dreier seg om blant annet lønnstyveri, falsk forklaring og dokumentforfalskning.

74 av de 205 sakene vi har anmeldt de siste fem årene blitt henlagt. Politiet har sendt 13 av de henlagte sakene tilbake til Arbeidstilsynet for vurdering for overtredelsesgebyr.

61 av våre anmeldelser har endt med forelegg, mens ni er avgjort med dom eller påtaleunnlatelse. Vi tar forbehold om at utfall av 61 anmeldelser foreløpig ikke er registrert i vårt fagsystem. Dette gjelder særlig nyere saker, hvor mange fortsatt er i prosess hos politiet eller i domstolene.

Økning i digital veiledning

Arbeidstilsynet.no er den mest brukte veiledningskanalen til Arbeidstilsynet. I 2023 hadde nettstedet nærmere 6 millioner besøk, noe som er en økning på 13 prosent fra 2022. Også de digitale selvhjelpsverktøyene Arbeidsmiljøhjelpen, Risikohjelpen og Arbeidsmiljøportalenhadde en betydelig økning i besøk sammenlignet med året før.

Chatboten Leon lansert

I fjor ble chatboten Leon lansert, og den er blitt mye brukt. I løpet av året kom det nærmere 57 000 henvendelser til Leon.  Kun 10 prosent av henvendelsene gikk videre til Arbeidstilsynets svartjeneste. Det er mange som kontakter oss direkte også. I 2023 mottok Arbeidstilsynets svartjeneste vel 60 000 henvendelser på telefon og nett. Arbeidstid, arbeidsavtale og manglende lønn er det vi får flest spørsmål om.  I tillegg er det registrert nærmere 1800 fysiske henvendelser ved de ulike Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Kontorene er spredt over fem byer over hele landet.

Eksempler på hva vi har oppnådd i 2023 gjennom tilsyn:

• Innsatsen vår har ført til at 777 virksomheter har rettet opp farlige forhold som har satt arbeidstakeres liv og helse i umiddelbar fare.
• 536 virksomheter har fått på plass arbeidsavtaler som er i tråd med minimumskravene i arbeidsmiljøloven.
• 353 virksomheter fører oversikt over arbeidstakernes arbeidstid.
• 280 virksomheter har rettet opp i farlige arbeidsvilkår knyttet til bl.a. arbeid i høyden eller med maskiner.
• 190 virksomheter har fått på plass lønnssystemer i tråd med regelverket (herunder etterbetaling av allmenngjort lønn).

– Arbeidsklær handler ikke bare om kvalitet, komfort og slitestyrke, men også sikkerhet og beskyttelse, sier markedssjef i Blåkläder Norge, Anja Løkke. – Da sier det seg selv at kvinner må kunne forvente klær som sitter godt på jobb.

Arbeidsbukser for gravide

Allerede for flere år siden lanserte Blåkläder sin arbeidsbukse for gravide. Nå inneholder kolleksjonen også gravidbukse også for malere og håndverkere. I følge Blåkläder selv er kvinnekolleksjonen en naturlig del av virksomheten, og selskapet jobber målrettet for at kvinner skal oppleve et like godt utvalg som menn.

– Både i samfunnet, i vår bransje og blant våre kunder er det et mål å øke likestillingen på alle punkter. Det samme målet har naturligvis vi. Kvinner skal ha de samme forutsetningene som menn på arbeidsplassen sin, sier produktutvikler i Blåkläder, Rose-Marie Näsström.

Kvinnelige testpiloter

I 2016 søkte Blåkläder for første gang kvinnelige testpiloter til uttesting og produktutvikling av sine arbeidsklær for kvinner. Responsen var enorm, og siden den gang har de kvinnelige testpilotene vært avgjørende for prosessen.

– Vi er rett og slett ute etter kunnskapen og erfaringene til kvinnene i bransjen. Den har vist seg å være enorm og uvurderlig for oss. De tilbakemeldingene vi får fra de kvinnelige brukerne når de har testet produktene, gjør disse kvinnene til vår viktigste produktdesigner, sier Løkke.

Vil du bli testpilot?

Nå er Blåkläder på jakt etter et nytt kull kvinnelige testpiloter på global basis, under tittelen «The Next Generation Test Pilots». Håpet er at kvinnene også drøfter ulike aspekter ved plaggene seg i mellom, slik at det skjer en erfaringsutveksling på tvers av landegrenser.

– Det engasjementet de kvinnelige testpilotene så langt har vist har vært enormt. Nå ser vi frem til samarbeidet med enda flere kvinner – og vi er glade for å sende følgende signal til yngre kvinner som vurderer å utdanne seg innen håndverksbransjen: Vi tar kvinner på alvor, sier Løkke.

Som Senior Advisor for UCR skal Harald Brynlund-Lima arbeide med en av Wavins kjernepunkter – overvannshåndtering. Engasjementet for komplekse klimaspørsmål ligger nært hjertet til Brynlund-Lima, både på et faglig og personlig plan.

– Jeg føler et ansvar, spesielt med min datter på sju år, som skal vokse opp i denne virkeligheten. Det handler om å bygge en by for fremtiden som kan håndtere de værforholdene vi vet kommer. Ved å ta dette på alvor, legger vi grunnlaget for en bærekraftig fremtid, der våre byer kan blomstre tross utfordringene som måtte komme. Bærekraft beskytter ikke bare bygninger, men det legger også et solid økonomisk grunnlag. Forsikringsselskaper og banker er allerede på ballen – de forstår at tilpasning er nøkkelen, både for privatpersoner og bedrifter, forteller Brynlund-Lima.

Vi kan ikke glemme vannets verdi

Fra byggeprosjekter til kommunal rådgivning har vann alltid vært en sentral del av Brynlund-Limas karriere, noe han ser frem til å jobbe mer konkret med.

Harald Brynlund-Lima. Foto: Wavin

– Jeg har omfattende erfaring med tidligfasevurdering og spesielt overvannshåndtering, med 14 års erfaring innen byplanlegging, særlig på Vestlandet. Hos Wavin går vi fra teori til praktiske løsninger, og det er svært tilfredsstillende å være en del av denne prosessen, forteller Brynlund-Lima og fortsetter:

– Jeg skal jobbe med å introdusere løsninger og muligheter knyttet til vann i utviklingsprosessen til alle mulige byggeprosjekter. Altfor ofte ser jeg at vann blir nedprioritert og skjøvet til senere i byggeprosessen, noe som får negative konsekvenser. Like ofte som vi fokuserer på strøm og energiforbruk når vi snakker om holdbarhet er det viktig at vi ikke glemmer vannets betydning og tilpasning til ekstremvær. Vann må vi alltid forholde oss til.

Ved siden av å arbeide med den forventende økning i nedbør i Norge, er det tilsvarende viktig for Brynlund-Lima å jobbe med vann som en viktig ressurs i seg selv. Han utdyper:

– Det er helt absurd å bruke drikkevann til å skylle do og vaske kjøretøy. Hele prosessen med å rense store mengder vann bare for å skylle det ut igjen er meningsløst. Vi står overfor store utfordringer med vannet, og vi ligger bakpå med å håndtere dem.

Trives med utfordringer

Når vi former og planlegger byer er det, ifølge Brynlund-Lima, viktig å ikke glemme realiteten i der vi er:

– Når vi planlegger byer, er det en tendens til å fokusere for mye på solfylte historier og de gode dagene. Det er selvfølgelig viktig, men vi må også planlegge og forberede byene for høst hele året, spesielt her i Norge med sin lange kystlinje! Alle som bor langs kysten vet at det ikke nytter å ha et tettsted som ikke kan håndtere regn, og vi ser at dette blir stadig viktigere på tvers av landet.

Å jobbe med store utfordringer som ekstremvær, klimaendringer og optimalisering av ressurser er noe ikke noe som demotiverer Brynlund-Lima, tvert om.

– Det er viktig å ta tak i problemene tidlig og bruke tid på å finne gode løsninger. Jeg trives med kompleksitet og utfordringer – det motiverer meg til å finne løsninger. Jo mer komplekst, jo bedre! forteller Brynlund-Lima.

Siden første dag i Wavin i januar har Brynlund-Lima hatt en god start, også på tvers av landegrensene.

– Etter en måned må jeg virkelig rose Wavin. Jeg føler meg svært godt ivaretatt, og vi har gode tekniske kommunikasjonsplattformer på tvers av landene. Det er en kultur som oppmuntrer til fordypning, og fokuset på resirkulert plast og fremtidig biologisk plast gjør det ekstra spennende å arbeide hos Wavin. Jeg ser virkelig frem til å fordype meg enda mer – både på det tekniske og samfunnsmessige plan! avslutter Brynlund-Lima.

– Vi styrker oss nå på tre viktige områder hvor vi ser økende etterspørsel etter kunnskap; sertifisering av eksisterende bygg og infrastruktur og grønn finans. Med Bjørn-Yngve og Elise øker vår praktiske bygg- og infrastrukturerfaring. Det er viktig for å kunne forstå jobbhverdagen til medlemmer og tilrettelegge for gode sertifiseringsprosesser. Carl-Emil supplerer med innsikt i revisorers og bankers hverdag, så vi i større grad kan bistå medlemmer med bærekraftsrapportering og taksonomiverifisering. Totalt har administrasjonen nå en veldig sterk bredde- og dybdekunnskap innen bærekraftsområdet, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.

Carl-Emil Akselberg er ansatt som seniorrådgiver innen bærekraftig finans og vil blant annet være ansvarlig for den kommende taksonomiverifiseringen. Han er utdannet økonom fra CBS i København og kommer senest fra en stilling som rådgiver i Revisorforeningen hvor han jobbet med bærekraft og selskapsrapportering.

– Det blir spennende å jobbe mer spisset mot en bransje enn før, og å kunne bidra til at medlemmene skjønner hva som kommer av krav og hvordan man bør forberede seg. Det blir også fint å knytte bygg, eiendom og infrastruktur enda tettere sammen med bank og finans, sier Akselberg.

Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen startet som seniorrågiver innen BREEAM In-Use 1. februar. Han er utdannet sivilingeniør med spesialisering i industriell økologi og har tidligere jobbet som rådgiver innen hovedsakelig VVS, energi og miljø hos Hjellnes Consult, Multiconsult og Aase Gruppen.

— Som rådgiver har jeg alltid forholdt meg til Grønn Byggallianse, enten gjennom deltagelse på kurs og forum eller gjennom bruk av veiledere og verktøy. I mine tidligere roller har jeg alltid oppfattet Grønn Byggallianse som en seriøs og ansvarlig aktør som bidrar til å utvikle bransjen vår i mer bærekraftig retning. Nå har jeg lyst til å bli med på laget i en annen rolle, hvor jeg vil være med å utvikle og forbedre viktige sertifiseringsverktøy som opplever sterkt økende etterspørsel og bruk hos eiere og forvaltere av bygg, forteller Eriksen.

Elise Sophie Christensen er ansatt som seniorrådgiver innen BREEAM Infrastructure. Hun er utdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk fra NTNU og har de siste tre årene jobbet som rådgivende ingeniør for Aas-Jacobsen. Der har hun vært involvert i infrastrukturprosjekter for Bane NOR, Sporveien og Statens vegvesen.

– ­Som rådgivende ingeniør i infrastrukturprosjekter har jeg fått øynene opp for viktigheten av å prioritere miljø og bærekraft fremover. Jeg tror BREEAM infrastructure vil være nøkkelen til å få til dette i praksis og være en viktig kilde til merverdi i prosjektene. Jeg gleder meg til å bidra til formidling av kunnskap, og sørge for at bærekraftige løsninger blir den nye normalen - også i infrastrukturprosjekter, sier Christensen.

Fosslia omsorgssenteret har i løpet av byggeperioden utmerket seg med klare retningslinjer og svært gode resultater for helse, miljø og sikkerhet. Eksempler på dette er involverende planlegging både med alle egne medarbeidere og underentreprenører, synlig og tydelig ledelse og tett samarbeid med kunden Stjørdal kommune.

F.v.: Prosjektleder Vegard Morten Følstad, konsernsjef Jimmy Bengtsson, anleggsleder Vegard Hjelden og prosjektingeniør Anette Dahl. Foto: Veidekke

På og rundt byggeplassen finnes flere sårbare brukergrupper. Blant annet to barnehager, en barneskole og et boligområde som har medført flere HMS-utfordringer som prosjektet har måttet ta hensyn til. Aktiv involvering og samarbeid med disse har vært viktig:

– Jeg er imponert over hvordan prosjektteamet har involvert nærmiljøet slik at byggeplassen tilførte noe positivt til nærområdet istedenfor å være en belastning. Dette har gitt både høy trivsel og imponerende resultater. Sikkerheten i Veidekke har alltid aller høyeste prioritet, både for våre medarbeidere og alle andre som berøres av vår virksomhet, sier Veidekkes konsernsjef Jimmy Bengtsson.

Fosslia omsorgssenter består av 76 boenheter samt et servicebygg med dagsenter, butikk/kiosk og frisør/fotpleiesalong. Kontrakten var en totalentreprise verdt drøyt 250 millioner kroner eksklusive mva. som ble inngått i desember 2020. Byggearbeidene startet i januar 2021 med overlevering høsten 2023.

Det sier Ekaterini Oscarsen, HR-direktør i entreprenørselskapet GK. Store deler av karrieren har hun jobbet i mannsdominerte bransjer, og flere ganger som eneste kvinne. Selv om hun alltid har trivdes, erkjenner hun at hun opplevd noen ugreie situasjoner.

– Jeg tenker jo at det er litt krevende at vi fremdeles trenger en kvinnedag for å øke fokuset på kvinners rettigheter. Det sier mye om hvor kort vi har kommet. I enkelte yrker må kvinner fremdeles kjempe for lik lønn for likt arbeid, de må kvoteres inn i styrer, og mange møter fremdeles fordommer og ugreie holdninger, sier hun.

Men det er tegn til bedring i bygg- og anleggsnæringen. Kultur- og holdningsendringer er imidlertid tidkrevende arbeid som det også tar lang tid å se effektene av, enten det er snakk om rekruttering og kvinneandel eller likelønn og motbevisning av fordommer.

– Det viktigste vi kan gjøre for å skape en holdningsendring er å gjøre noe med kvinneandelen. Der har bransjen gjort en del vellykkede grep de siste årene. Flere har turt å snakke høyt om de negative effektene av en så kjønnsdelt bransje. Nå begynner vi så smått å se resultatene av dette, med økt kvinneandel særlig innen ledelse og funksjonærstillinger, men også blant søkertallene til fagbrev, sier Oscarsen, og legger til:

– Jeg er helt sikker på at dersom vi ikke hadde hatt det fokuset vi har hatt på kvinners rettigheter og likestilling i Norge de siste 20 årene, hadde vi stått på stedet hvil.

Samarbeider med suksess

Ser vi nærmere på tallene bak, har antallet kvinner som har søkt seg til bygg- og anleggsteknikk på Vg1 økt fra 5 prosent i 2013 til 10 prosent i 2023. Det viser nettopp det at utviklingen er positiv og går i riktig retning – men at endringen går sakte. Den viktigste forklaringen ligger i at vi har Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, mener Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Nina Solli. Foto: NHO Byggenæringen

– Norske ungdommer velger i det store bildet tradisjonelle yrkes- og utdanningsretninger, og med det ivaretas også de typiske kjønnsmønstrene. Men vi vet at arbeidsmiljøet, uansett hvilken bransje det er snakk om, blir bedre av mangfold! Derfor har jeg et sterkt ønske om å øke kvinneandelen i bygg- og anleggsnæringen, utdyper Solli.

Hun fremhever prosjekter og satsninger som viktige virkemidler til å oppnå dette, som det nasjonale prosjektet Jenter og teknologi og bransjesamarbeidet Ingeborg-nettverket. Sistnevnte, som jobber for flere kvinner inn i rørleggeryrket, kan vise til hele 26 prosent økning i kvinneandel til rørlegger yrkesfag på Vg2. Solli sier også at hun opplever at det er masse vilje blant ledere i næringen til å satse på kvinner.

– Så er det ingen tvil om at bygg- og anleggsnæringen også har en del utfordringer knyttet til stigmaer rundt yrkesfag. Flere av disse fordommene handler om kjønn. Det er ikke lenge siden jeg møtte en kvinnelig tømrerlærling som fortalte meg at hun hadde lyst til å bli noe praktisk og se resultatene av det hun gjorde. Hun stortrivdes, men både læreren hennes og moren hennes var overbevist om at hun måtte ha klikket feil i systemene da hun hadde søkt seg til yrkesfag på videregående, forteller Solli.

Ambassadører med ryggdekning

Et viktig virkemiddel NHO Byggenæringen bruker for å øke kvinneandelen er å løfte frem kvinnelige rollemodeller i bransjen. Å være talerør for stemmene deres bidrar til å bryte stigmaer og ufarliggjør det å ta steget inn i en utradisjonell bransje, mener Solli. Oscarsen i GK gjør seg samme erfaringer.

– Vi har et veldig bevisst forhold til at vi promoterer de kvinnelige forbildene våre, både de som jobber i administrasjon og fagarbeiderne våre. Vi har mange avdelinger spredt utover landet, og en del steder kan det være at en av våre ansatte er eneste kvinne i avdelingen. Da kan man fort føle seg ganske alene, forteller Oscarsen.

Derfor jobber GK aktivt med å få disse personene til å skinne, gjøre de til ambassadører og vise frem den gode jobben de gjør.

– Det er kanskje unødvendig å si, men de kvinnelige fagarbeiderne våre er jo minst like gode som sine mannlige kollegaer. At vår egen rørlegger Julie Forseth slo fire karer i rørlegger-NM i høst er jo kroneksempelet på det, illustrerer hun.

Mål mangfoldet!

I 2020, vedtok selskapet i sin 2025-strategi det som den gang ble sett på som et hårete mål i bransjen: GK Norge skal ha en kvinneandel på 20 prosent, både i administrasjon og blant fagarbeiderne.

– Rent definisjonsmessig vil en gruppe mennesker som utgjør mindre enn 20 prosent kalles en minoritet. Derfor sier vi at vi jobber langsiktig med at kvinner ikke skal være en minoritet i GK. I toppledelsen i GK-konsernet og i GK Norge har vi lyktes godt med dette, vår nye administrerende direktør er sågar kvinne, og det er tre kvinner og fire menn både i konsern- og Norge-ledelsen, forteller Oscarsen.

Ser vi til ledelsen i andre store, norske entreprenørselskaper, er GK langt fremme når det gjelder kvinnerepresentasjon i styrerommene. På fagarbeidersiden er det imidlertid langt igjen til å kunne kvitte seg med minoritetsuttrykket.

– I GK-konsernet ligger vi jevnt på rundt 10 prosent kvinner samlet. Men vi må erkjenne at vi fremdeles har for få kvinnelige fagarbeidere, og vet at det gjenstår viktige oppgaver og initiativer særlig knyttet opp mot rekruttering. Hele tiden stiller vi oss spørsmålene “Gjør vi egentlig nok?” og “Hva kan vi gjøre annerledes?”, utdyper HR-direktøren.

Selv om det er vanskelig å realisere 20 prosent-målet i dag, støtter Solli i NHO Byggenæringen at å tallfeste kvinneandelen er et godt grep som flere selskaper bør ta.

– Jeg tenker det er bra at næringslivet tør å sette seg offensive mål som 20 prosent kvinneandel og at man jobber konkret for å oppnå det. Det gjør arbeidsgiveren mer attraktiv, og det gir et viktig signal til næringen, de ansatte og potensielle nye arbeidstakere.

Oscarsens oppfordring til andre selskaper i den norske bygg- og anleggsnæringen er derfor å tørre å sette en prosent på kvinneandelen, både i styrerommene og på byggeplassen.

– Mangfold er en forretningsverdi i seg selv, og alle selskaper burde måle dette på lik linje med slik vi måler omsetning, marginer, HMS-avvik og sykefravær, avslutter hun.