Mie Fuglseth er i dag seniorrådgiver og fagansvarlig for arbeidsområdet klima og materialer i Grønn Byggallianse. Hun kom til Grønn Byggallianse fra Asplan Viak med nær 10 års erfaring i byggenæringen, inkludert prosjektledelse for flere flaggskipprosjekter i byggenæringen.

– Styret i Grønn Byggallianse er svært godt fornøyde med å ansette Mie Fuglseth som ny daglig leder. Mie har en meget sterk faglig bakgrunn, hun har jobbet i og med hele verdikjeden i byggenæringen i over 12 år og er en etterspurt foredragsholder fra medlemmer og samarbeidspartnere. Grønn Byggallianse er i gang med viktige satsinger som dokumentert miljøinnsats i infrastruktur og taksonomiverifisering, og hennes erfaring fra både bygg- og infrastrukturprosjekter gjør henne svært kvalifisert. Den solide fagkompetansen har vært avgjørende for styrets beslutning om å ansette Mie Fuglseth og vi ønsker henne hjertelig velkommen i rollen som daglig leder, sier styreleder Tonje Frydenlund.

– Jeg takker styret i Grønn Byggallianse for tilliten de har vist meg, og det er med en viss ærefrykt jeg nå overtar stafettpinnen etter Katharina Th. Bramslev. Under hennes ledelse er Grønn Byggallianse vokst til å bli et faglig fyrtårn i bransjen med kompetente og engasjerte medlemmer fra hele verdikjeden, som viser hvordan vi sammen får til det grønne skiftet i bygg-, infrastruktur- og eiendomssektoren. Jeg gleder meg utrolig mye til å lede og utvikle organisasjonen videre sammen med svært dyktige og engasjerte medarbeidere, sier Mie Fuglseth.

Mie Fuglseth er sivilingeniør (Msc) energi- og miljø fra NTNU med studieopphold ved University College London. Hun har i dag prosjektlederansvar for faglig fornyelse og utvikling av kursporteføljen for klima og materialer og for sirkulære løsninger i byggenæringen. I tillegg har hun svært tett samarbeid med sertifiseringsavdelingen og utvikling av BREEAM-NOR.

– Mie har imponert alle oss i styret, hun er strategisk, tenker helhetlig og er opptatt av at kompetanseheving i hele verdikjeden og endring av rammebetingelser er det bygg-, infrastruktur- og eiendomssektoren trenger for å gjennomføre en grønn omstilling. Mie er en svært verdsatt medarbeider, og har de beste kvalifikasjoner og nøkkelkvaliteter som skal til for at Grønn Byggalianse skal utvikle seg videre, sier Frydenlund.

– På vegne av styret ønsker jeg også å takke Katharina Th. Bramslev for hennes enestående innsats i mer enn 20 år med å bygge opp Grønn Byggallianse og posisjonert den som et fremtredende kompetansesenter for bærekraft i byggenæringen, avslutter Frydenlund.

Mie Fuglseth tiltrer som daglig leder i Grønn Byggallianse 1. oktober.

Morten Aagenæs går 1. november i år ut av konsernledelsen i OBOS etter mer enn 20 år som leder for divisjon Forvaltning og rådgivning. I løpet av denne tiden har OBOS vokst til å bli en av Nordens største eiendomsforvaltere med 285 000 boliger og 5 400 boligselskap til forvaltning.

– Først vil jeg rette en stor takk til Morten Aagenæs for innsatsen han har lagt ned for OBOS gjennom en årrekke. Under Mortens ledelse har OBOS har gjort betydelige investeringer i teknologi, og OBOS har utviklet seg til å bli en av de største og mest innovative IT-virksomhetene i proptech-verdenen, med løsninger som digitale nøkler, On Property, Diils, Styrerommet og Vibbo, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

Øistein Gamst Sandlie, som de siste tre årene har ledet OBOS-banken gjennom sterk vekst, overtar ansvaret for divisjonen etter Aagenæs.

– Vår forvaltningsvirksomhet og OBOS-banken har sterke synergier og det er en styrke for selskapet at vi kan hente dyktige toppledere fra egne rekker. Øistein har gjort en formidabel jobb med banken de senere årene, en erfaring som blir svært viktig når området forvaltning og rådgivning med et stadig voksende antall boligselskaper skal videreutvikles, sier Siraj.

– Forvaltning og rådgivning er sterkt knyttet til OBOS-banken gjennom finansiering av boligselskaper. Samspillet mellom kunder, mennesker og teknologi vil fremover utvikle seg. Som den ledende aktøren i bransjen er det viktig at OBOS fortsatt sitter i førersetet. Jeg gleder meg til å starte i ny jobb og bygge videre på det som er skapt av verdier av min forgjenger, sier Sandlie.

Borghild Fløtre, Statsbygg sin nye eiendomsdirektør, er tilbake i Statsbygg etter flere år “på den andre siden av bordet”, som både oppdragsgiver, kunde og bruker. Borghild jobbet hos oss fra 2003–2011. Hun hadde flere lederstillinger hos oss, før hun gikk over til Nærings- og handelsdepartementet i 2011. Hun har vært i Utlendingsdirektoratet siden 2016 og frem til nå.

Yngvild Pernell er ny direktør for rådgivning og tidligfase. Yngvild har vært hos Statsbygg siden 2017, først som prosjektleder og deretter som avdelingsdirektør for “Utredning og prosjektavklaring,” som ligger i samme avdeling som hun nå er blitt direktør for. Yngvild har fungert i rollen siden 1. mars, men gikk seirende ut av ansettelsesrunden.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha fått Borghild og Yngvild med i direktørgruppen min, begge er dyktige, kloke og visjonære. Jeg gleder meg til det videre samarbeidet med dem, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg.

– Unge arbeidstakere er grunnleggende opptatt av at vi ser og forstår enkeltindividet. Moderne bedrifter setter mangfold og inkludering på dagsorden, forteller Tom Ivar Myhre, direktør for bærekraft i Backe og styreleder i Diversitas.

Diversitas er Norges ledende nettverk for mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen. Nettverket jobber målrettet med å øke bransjens attraktivitet, og skape en holdningsendring som skal sikre kompetansevekst i årene som kommer.

– Den fremste grunnen til at dette arbeidet er viktig, er at jeg vil jobbe et sted, være leder i en virksomhet, og være i en bransje hvor alle skal kunne kjenne på en trygghet til å være den de er, forklarer han.

Positivt utvikling for likestilling mellom kjønn

I bransjeundersøkelsen oppgir 70 prosent at arbeidsplassen deres er helt eller ganske tilpasset kvinner, og 8 av 10 oppfatter arbeidsplassen sin som inkluderende.

Respondentene oppgir at en arbeidsplass som vektlegger likestilling, gir bedre arbeidsmiljø (67 prosent), bedre løsninger (51 prosent) og at graden av machokultur på arbeidsplassen blir lavere (56 prosent).

– Tidligere, da enkelte i bransjen nærmest sa nei til kvinner i bygg og anlegg, sa de i praksis fra seg halve rekrutteringsgrunnlaget, forteller Myhre.

I årets undersøkelse svarer 85 prosent at de er positive til å ansette både kvinner og menn på sin arbeidsplass, som viser en svært positiv utvikling.

Behov for holdningsendringer knyttet til seksuell legning og religion

Likevel må bransjen jobbe videre med å tilrettelegge for en mindre homogen masse, og jobbe frem holdninger som gjør arbeidsplassen trygg og inviterende for enda flere.

– Vi må nok fortsatt erkjenne at vi bærer med oss arv fra en kultur som har vært mannsorientert og homogen. Det ligger fremdeles fordommer her som ikke er løftet til overflaten, forklarer Myhre.

Dette kommer også frem i rapporten. Blant respondentene er det kun 50 prosent som er positive til å få flere kolleger med ulik seksuell legning på sin arbeidsplass, og kun 43 prosent som er positive til å ansette kolleger fra ulike religioner.

Myhre presiserer at holdningsendringer er et langsiktig arbeid, men et steg i riktig retning for alle ansatte i bygg- og anleggsbransjen er å være litt mer nysgjerrig på hvem de andre på arbeidsplassen er.

– Spør hvordan de har det. Dette skaper samtaler – og kan føre videre til refleksjon.

Bransjen trenger praktiske tilpasninger for mangfold

En mer praktisk oppgave på veien videre, er at arbeidsplassene i større grad kan tilby arbeidstøy tilpasset ulike mennesker, og at eksempelvis rigg- og brakkefasiliteter er tilrettelagt for bønnestund.

– Byggenæringen er nødt til å tiltrekke seg arbeidere fra andre kulturer nå og fremover. Bransjen trenger mer arbeidskraft, og vi må tiltrekke oss et mangfold, sier Myhre.

– De siste årene har vi sett mangel på kapasitet i byggenæringen. Selv om markedssituasjonen i næringen er krevende i det korte bildet er det viktig at vi tenker positivt om fremtiden for Norges største fastlandsnæring. Vi trenger fagfolk i fremtiden, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge.

Skal vi nå målene som er satt for reduksjon av CO2-utslipp i Norge, er byggenæringen en viktig spiller.

– Bravida jobber med tekniske leveranser innenfor våre kjerneområder VVS, ventilasjon og elektro. Innenfor disse områdene er det en rekke spesialområder som krever egen fagkompetanse. Selskaper som oss har et stort ansvar for å lære opp neste generasjons fagarbeidere og ikke minst gi de som har valgt faglig utdanning mulighet til å fullføre utdanningen med læretid som ender opp med fagbrev.

Trygg og tverrfaglig overgang til arbeidslivet

– I og med at Bravida jobber med veldig mange tekniske fag, har vi også lærlinger innen mange tekniske fag. Totalt etter årets inntak av lærlinger har vi cirka 520 lærlinger fordelt rundt om i våre avdelinger i hele landet, sier Bakke.

I disse dager er det mange nye lærlinger som ønskes velkommen til oss i Bravida og arbeidslivet.

– Overgangen fra skole til arbeidsliv er stor, derfor er det viktig å sikre gode prosesser rundt dette og sikre gode vaner og rutiner fra første dag. HMS og sikkerhet er noe av det som virkelig vektlegges, bransjen har mange farer!

Stor vekst og økende mangfold

– Bravida og resten av næringen har hatt stort fokus på mangfold de siste årene, derfor er det gledelig å konstatere at flere og flere jenter søker seg til næringen vår. Av våre cirka 520 lærlinger er det mer enn 50 jenter, og andelen stiger år for år.

De siste ti årene har Bravida vokst betydelig, og omsetter for mer enn 6 milliarder per år.

– Vi har alltid satset på egne faste ansatte og er i dag totalt 3 650 medarbeidere. Mange av våre ansatte fagarbeidere kom til Bravida via lærlingeordningen, og har fortsatt som lojale medarbeidere, sier Bakke, og avslutter:

– Bygg og anlegg blir mer og mer komplekse, derfor har vi behov for kompetente fagarbeidere i fremtiden både innenfor installasjon og service.

EG Construction er i en positiv utvikling, til tross for et meget krevende marked. Jeg overtar et sterkt fundament med stort potensiale for ytterligere konsolidering i Norden, sier Magne Solberg, som er ny leder av EG Construction.

I et marked med lite nybygg på tvers av Norden er kravene til effektiv drift og leveranser økende, samtidig som det er store endringer i krav knyttet til utslipp og miljø.

Økende miljøkrav til byggebransjen

Med et team på over 300 medarbeidere er Magne Solberg klar til å ta EG Construction videre:

– Vi skal bidra til at byggebransjen blir mer digital. Effektive digitale løsninger kan hjelpe virksomhetene med å leve opp til de økende miljøkravene i alle nordiske land. Vi ser allerede skjerpede klimakrav til byggebransjen i for eksempel Danmark og Norge.

Vekt på digitalisering og bærekraftig bygging

– Vårt fokus er på digitalisering, mer bærekraftige byggeprosjekter og på våre kunders lønnsomhet. Jo mer digitale de er, desto bedre kan virksomhetene både optimalisere sin virksomhet og leve opp til nye krav om å redusere CO2-avtrykket fra byggingen. Dette står i dag for opp mot 40 prosent av CO2 utslippene i Norden, forteller Magne Solberg.

Vil styrke produktporteføljen

– EG Construction har mange digitale verktøy. Min oppgave er også å skalere våre løsninger slik at de gir mest mulig verdi for både større entreprenører og håndverksbedrifter. Produktporteføljen inneholder alt fra apper for timeregistrering, programmer for kalkulasjon, lønn og økonomi – til prosjekt- og ressursstyring av store entrepriser.

– Gevinstene er tydelige hos både snekkeren og den store entreprenøren. Vi kan hjelpe enda flere byggefirmaer med en enklere hverdag og smidige prosesser fra prosjektering til ferdig bygg. EGs brukervennlige programvare støtter kundene i å levere høy kvalitet til rett tid.

– Vårt mål er å ha fornøyde kunder som får positive effekter på bunnlinjen når de benytter våre løsninger.

Vekst gjennom oppkjøp

Magne Solberg overtar etter Aleksander Bjaaland, som i mer enn 10 år har ledet det norske softwareselskapet Holte AS som ble kjøpt av EG i 2020.

EG Construction har vokst fra et mindre forretningsområde til en av EGs største SaaS-virksomheter med en omsetning på omkring 750 MNOK. Dette har skjedd gjennom både en imponerende organisk vekst og en rekke oppkjøp, spesielt i Norge, Danmark og Finland, inkludert softwarevirksomhetene Holte, Sigma, PM El-beregning, Jydacom, Silverbucket, Ajour og Zeroni. Alle oppkjøp representerer spesialisert bransjesoftware som sikrer at EG kan levere løsninger for hele entreprenørbransjen til alle faser av byggingen.

– EG Construction har en sterk produktportefølje, dyktige og motiverte medarbeidere og fornøyde kunder - i sum et meget godt utgangspunkt for videre utvikling. Jeg gleder meg veldig til å føre dette arbeidet videre, sier Magne Solberg.

Bravida satser på videre vekst både innenfor service- og prosjektvirksomheten i Vestfold og Telemark.

– Vi innehar en sterk posisjon innenfor leveranse av tjenester innen elektro, rør og ventilasjon i begge fylker og området Anders nå tar over er viktig for Bravida, sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Bravidas divisjon Østlandet, og legger til:

– Jeg er veldig glad for at Anders nå tar over jobben som regiondirektør. Vi skal vokse videre både gjennom organisk vekst og oppkjøp samtidig som vi trenger flere faglærte og lærlinger i tiden fremover. Samtidig vil vi øke på spesialområdene Fire & Security og byggautomasjon i regionen.

Årets leder i avdeling med sterk vekst

– Jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet med å styrke Bravidas posisjon i Vestfold og Telemark, sier Anders Byholt, som de siste årene har vært avdelingsleder for Bravidas elektroavdeling i Asker og Bærum.

Avdelingen har i disse årene hatt en solid vekst, meget gode resultater, og Byholt ble i april 2024 kåret som Årets leder for sine 105 medarbeidere under Bravidas ledersamling. Prosessen med å finne en ny leder for Bravidas elektroavdeling i Asker og Bærum er i gang.

– Det har vært noen fantastiske år, og vi har sammen fått avdelingen opp på et nivå som den aldri har vært på før, både organisatorisk og resultatmessig. Det er veldig moro å ha vært med på å skape en slik utvikling på disse årene, og gjør at det også føles naturlig å nå fortsette ferden inn i en ny rolle, nå når avdelingen er på et godt sted.

Omfattende bransjekompetanse

Byholt har som mange ledere i bygg- og anleggsbransjen bakgrunn som fagarbeider. Han startet sin reise som lærling i Lefdal Installasjon, der han videre ble elektromontør, prosjektleder og serviceleder og autorisert installatør. Deretter gikk ferden videre til ulike stillinger i Kreativ Elektro og Drammens- og Sandefjord-bedriften Ingeniør Ivar Pettersen.

De siste fem årene før han kom inn i Bravida, var han leder for sin egen bedrift, Volt Elektro AS, som hadde rundt 10 årsverk og knyttet til seg en mengde solide kunder.

– I 2021 valgte jeg å selge selskapet til Bravida, og det var i den forbindelse jeg også fikk mulighet til å gå inn i rollen som avdelingsleder i Asker og Bærum. Bravida har gitt meg muligheten til å utvikle meg videre som leder, og jeg ser på dette som en mulighet til å nå kunne gi mer tilbake til Bravida i en mer omfattende rolle.

Selv om det settes stadig mer søkelys på HMS i bygge- og anleggsvirksomheter, er den fremdeles den mest ulykkesutsatte næringen i arbeidslivet, uttaler Secilie Høybakken Kui i Arbeidstilsynet.

I 2023 omkom seks personer, og i snitt har det vært åtte arbeidsskadedødsfall i bransjen de siste årene.

– Det er ingen registrerte arbeidsskadedødsfall så langt i år, så vi kan håpe at dette er en indikasjon på at det jobbes mye bedre med å forebygge ulykker. Hittil i 2024 er det varslet 108 arbeidsulykker til Arbeidstilsynet innen bygge- og anleggsvirksomhet og her er det stor underrapportering, sier Kui.

Byggebransjen er den bransjen hvor Arbeidstilsynet gjennomfører flest tilsyn, og hvor det avdekkes flest alvorlige brudd. I 2023 ble det gitt 554 vedtak om overtredelsesgebyr. Det er særlig knyttet til usikret arbeid i høyden. Mange virksomheter har heller ikke internkontroll og systemer for å ivareta HMS-arbeidet.

– Kravet til det systematiske HMS-arbeidet er det samme for alle virksomheter, men hvor omfattende dette bør være kommer an på både størrelse og risikoforhold, sier Kui.

HMS-reg

Gode HMS-verktøy er sentralt, og det utvikles stadig nye digitale verktøy som skal gjøre arbeidet bedre og mer effektivt. Kui viser til at HMS-reg er et av systemene som har gjort det mulig for store virksomheter og byggherrer å få bedre oversikt over underentreprenører, kontrakter, gyldighet på HMS-kort, kompetanse, samordningsskjema, mannskapslister med mer.

– Systemet gjør det mulig foreta innregistrering av virksomheter, seriøsitetskontroller og følge opp mange HMS-krav. Det er flere HMS-system som har funksjoner for å foreta Sikkerjobbanalyse SJA. Dette gjør analysen raskere å gjennomføre, dokumentere og den er sporbar. Digitale avvikssystemer gjør også at det blir enklere å jobbe mer systematisk med å følge opp disse. Digitale verktøy vil også hjelpe virksomhetene med å innhente informasjon i henhold til EUs bærekraftdirektiv, sier Kui.

Kui understreker at de digitale HMS-systemene aldri blir bedre enn det som legges inn og følges opp. Oppfølging gjennom kontroll, revisjoner og kontraktsoppfølging er nødvendig. Digitale systemer vil heller aldri kunne erstatte arbeidet med fysiske befaringer og samtaler med ansatte på byggeplassen.

Høyt engasjement

Kristin Wold Jenssen er HMS-sjef i Backe Entreprenør AS. Hun kaller HMS i byggebransjen et samarbeidsprosjekt, og opplever at Backe er del av en grunnstamme av store og seriøse aktører med høyt engasement for HMS.

– Vi har dedikerte fagressurser som jobber aktivt for å utvikle stadig bedre og sikrere arbeidsmetoder og hjelpemidler, og gjennom arenaer som SfSBA og EBAs HMS- utvalg deler vi læring etter ulykker og gode HMS-løsninger i hele bransjen. Denne delingskulturen bidrar klart til kontinuerlig forbedring av det generelle sikkerhetsnivået, og gjør at både små og store aktører får gode forutsetninger for å jobbe i henhold til beste praksis, sier hun.

Wold Jenssen forteller at det finnes digitale sikkerhetskurs, maler for risikovurderinger, hjelpemidler for planlegging, vernerundemaler, sikkerhetsinstrukser og sjekklister man lett kan få tilgang til via mobil eller iPad.

– Det er mange år siden vi tok i bruk digitale verktøy for registrering, analyse og oppfølging av HMS-avvik og -trender. Når det gjelder trendanalyser ser jeg et enormt potensial i å kunne bruke KI til å fange opp trender, både fra planleggingsverktøy og verktøy for oppfølging og avvikshåndtering, for å se nærmere på hvilke tiltak som gir størst effekt for å forebygge ulykker. Gjerne på tvers av selskaper og systemer, sier Wold Jenssen.

Brukerterskel

I Backe har deres spillbaserte HMS-introduksjon til byggeplass blitt svært godt mottatt, og de opplever at den digitale læringsmetodikken både gir økt engasjement og godt læringsutbytte.

Digitale verktøy kan komme med en viss brukerterskel, men Wold Jenssens erfaring er at terskelen blir stadig mindre. Folk er vant til å bruke digitale verktøy, og verktøyene blir stadig mer brukervennlige.

HMS er en integrert det av bærekraftsbegrepet ettersom det handler om å ta vare på mennesker, både på kort og lang sikt. Sikkerhetstiltak på byggeplass implementeres for å unngå ulykker, mens forebyggende tiltak med tanke på for eksempel støy, støv, og ergonomi bidrar til å ivareta god helse gjennom et langt arbeidsliv for alle som jobber i bransjen.

– Vi kan ikke slå oss til ro så lenge det fortsatt skjer alvorlige ulykker og tilløp til ulykker. En byggeplass er i kontinuerlig endring, så HMS må skapes og følges opp hver dag, sier Wold Jenssen.

– DOGA er en spennende virksomhet og et viktig virkemiddel for innovasjon og omstilling. Jeg gleder meg til å være med på å videreutvikle DOGAs samfunnsrolle og til å fremme design og arkitektur som verktøy for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, sier Slotsvik.

Kirsti Lovise Slotsvik er utdannet landskapsarkitekt og er i dag CEO i innovasjonsselskapet ÅKP i Ålesund. Hun har tidligere vært direktør for Kystverket (2007–2019) og Jernbaneverket (2019–2023) og har hatt flere ledende stillinger i Statens vegvesen.

– Jeg er veldig glad for at Kirsti har takket ja til å bli vår nye styreleder. Jeg ser fram til et godt samarbeid i årene fremover om å bruke design og arkitektur til å løse samfunnsutfordringer, skape et grønt og lønnsomt næringsliv og forme bærekraftige byer og steder, sier administrerende direktør, Tor Inge Hjemdal.

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som utnevner styrelederen i DOGA.

– DOGA samler de som ønsker å finne nye, grønne og lønnsomme løsninger for fremtiden. For å lykkes må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og bransjer, og her har DOGA en nøkkelrolle som pådriver. Slotsvik har akkurat den bakgrunnen og kompetansen som trengs for å lede dette arbeidet fremover, sier statssekretær i KDD, Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Kirsti Lovise Slotsvik overtar styrelederrollen etter Toril Bariusdotter Ressem. DOGAs styre består i tillegg av styremedlemmene Helle Moen, Lisbeth Iversen, Yashar Hanstad, Truls Brataas og Kim-André Gabrielsen.

DiBK er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Direktoratet har som samfunnsoppdrag å bidra til at det på en effektiv måte bygges sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og at kravene til byggverk blir fulgt.

– Vi skal være en sterk bidragsyter til at sektoren kan levere på sine målsettinger innen klima og energi. Samtidig er jeg smertelig klar over at byggenæringen står i flere store utfordringer. Her kan regelverksutvikling, effektivisering og digitalisering være en del av løsningen. De siste årene har vi jobbet frem gode prosjekter som jeg er takknemlig for at jeg nå får muligheten til å følge videre, sier Per-Arne Horne.

Da Horne tiltrådte som direktør i DiBK for seks år siden, kom han fra Oslo kommune. Der hadde han hatt ulike lederstillinger i Plan- og bygningsetaten.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan hjelpe kommunene til å bruke sine ressurser innenfor byggesak enda bedre. Gjennom digitalisering og nye verktøy kan kommunene bli mer effektive og bruke ressursene sine slik at vi bygger med enda bedre kvalitet, avslutter Horne.

Logg inn