Byggenæringens Landsforening (BNL) henter ut statistikk fra HMS-kortene for byggenæringen hvert år. Statistikken er fordelt på statsborgerskap, alder og kjønn.

– Arbeidsmarkedet i byggenæringen har aldri vært knappere og innvandringen fra de landene byggenæringen historisk sett har rekruttert arbeidskraft fra er på vei ned, sier Sandnes videre.

67 prosent av arbeidstakere som er registret med HMS-kort i byggenæringen kommer fra Norge. Dette er liten økning fra i fjor.

– Fortsatt er det slik at arbeidstakerne fra Norge, Sverige, Polen og Litauen utgjør nesten 90 prosent av de ansatte. Det blir stadig færre svensker, mens vi ser at andel litauiske statsborgere fortsatt øker. Vi får også flere arbeidstakere fra Kroatia og Romania, mens arbeidstakere fra Danmark og Tyskland har det laveste nivået siden HMS-kort ble innført, Sandnes.

Sandnes peker på at når andelen nordmenn har økt, kan det se ut som om de siste årenes vekst i byggenæringen er løst med mer norsk arbeidskraft.

Statistikken viser som tidligere at kjønnsbalansen fortsatt er svært skjev.

– En utfordring i dag er at det er for få jenter i byggenæringen. Dette handler nok mye om kultur, holdninger og tradisjoner. Dette er en trend vi ønsker å snu fordi vi vet at det finnes mange muligheter for alle i vår næring, og vi har ikke råd til bare å rekruttere halvparten av talentene, sier Sandnes.

Det er flest 30 åringer i byggenæringen. – Finanskrisen på slutten av 80-tallet bidro til et stort kompetansetap i næringen, og påvirker også alderssammensetningen i næringen i dag.

Sandnes mener det er helt vesentlig at ungdom ser alle mulighetene som ligger i næringen.

– Byggenæringen er en bransje i spennende teknologisk utvikling som skal bidra til å stoppe klimaendringene og forme fremtidens by og samfunn. Å velge en utdanning innen bygge- og anleggsnæringen, vil gi gode muligheter for å få en spennende jobb. Dette gjelder enten man tar fag-/svennebrev eller videreutdanning ved en teknisk fagskole, en høgskole/universitet, avslutter Sandnes.

Byggenæringen er en mannsdominert næring med under to prosent kvinnelige fagarbeidere på byggeplasser og opp mot 9 prosent totalt.

– Fellesforbundet og BNL samarbeider om å få flere kvinner til å velge vår næring - både med å vise frem alle mulighetene, men også fjerne hindre på veien, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

– Vi ønsker med disse kjørereglene å bidra til å bevisstgjøre både ledere og ansatte, som bidrar til at flere kvinner velger vår næring. Gjennom kjørereglene krever vi nulltoleranse mot trakassering og økt bevissthet rundt språkbruk, bilder, kalendere og annet, som kan oppleves støtende for ett kjønn, enten det er på arbeidsplassen eller i sosiale sammenhenger, sier Sandnes videre.

Røske opp i ukultur

– Vi har fått tydelige signaler fra kvinner i næringen om at det er behov for en slik bevisstgjøring. Vi må røske opp i en ukultur som fortsatt dessverre er gjeldende på mange byggeplasser, sier Hege Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Samtidig ønsker vi at bedriftene skal bidra til tilrettelegging for ansatte med omsorg for barn, både menn og kvinner, og sørge for tilfredsstillende garderobe- og toalettforhold.

– Et arbeidsmiljø som oppleves tøft for kvinner, vil oftest oppleves som tøft for menn også, sier Espe.

Elsker å jobbe med treverk

Marthe Andreassen fra Sandefjord er lærling i Backe Vestfold Telemark.

Marthe Andreassen, lærling i Backe Vestfold. Foto: BNL

– Jeg har alltid likt å skape ting og jobbe med trearbeid, og har hatt en god rollemodell i en bestemor som jobbet med tre i hele sitt yrkesliv på Fjerdingstad. Planen var egentlig å bli innredningsnekker, men etter endt fagbrev var det ikke lett å få jobb, sier hun.

Andreassen skal opp til fagprøven nå i september. Akkurat nå jobber hun på det store Jotunbygget som er i ferd med å ferdigstilles, og der er hun den eneste jenta som er tømrer.

– Jeg har aldri drømt å ha en kontorjobb, og bestemte meg da for å starte med tømrerfaget, sier hun, og trives veldig godt med det.

– Det er koselig å jobbe med gutta. Jeg har alltid blitt veldig godt mottatt, men det hadde ikke gjort noe om flere jenter får øynene opp for mulighetene i dette faget som er både spennende og lærerikt – faktisk noe utenom det vanlige, sier hun.

Løsbare hindre

For å få flere inn så må også vi endre noen holdninger, påpeker hun.

– Menn må også ha tro på at jenter også kan jobbe i næringen. Jeg har nok opplevd at enkelte har vært engstelig for at det skulle bli for tøft for meg å jobbe rent fysisk. I starten var det slitsomt fysisk, men etter hvert så finner du din måte å løfte på så går det greit. Jeg har aldri bedt om tilrettelegging på arbeidsplassen. Det finnes noen praktiske hindre i veien – men jeg har tro på at de er løsbare.

Hun pusser også opp hjemme. Det er blitt en viktig hobby. – Det er så praktisk å kunne gjøre alt selv, også er hun også en rollemodell for sin egen datter.

– Jeg har allerede lært datteren min på 3 år at hun skal svare "snekker", når folk spør hva hun skal bli som stor, avslutter hun.

Felles kjøreregler

1. På arbeidsplassen skal vi alle bidra til nulltoleranse mot trakassering. Når trakassering avdekkes har alle et ansvar for å melde fra i tråd med bedriftens varslingsrutiner.
2. Vi skal alle snakke sammen om hvilket språk vi benytter på arbeidsplassen. Vi skal ikke være med på eller akseptere diskriminerende humor.
3. Vi skal alle bidra til å overholde bedriftens regler for akseptabel oppførsel, både på arbeidsplassen og i sosiale sammenhenger med kolleger.
4. Vi skal alle unngå bilder, kalendere e.l. som kan oppleves støtende for ett kjønn, enten det er på arbeidsplassen eller i sosiale medier.
5. Vi skal alle bidra til å tilrettelegge for ansatte med omsorg for barn.
6. Vi skal alle sørge for tilfredsstillende garderobe- og toalettforhold, både for kvinner og menn.
7. Vi skal alle bidra til å gjøre disse kjørereglene kjent på arbeidsplassen og være tydelige på konsekvenser ved brudd på disse.

– Da jeg gikk ut av ungdomsskolen på midten av åttitallet – med veldig gode karakterer – ble jeg regnet som litt «gal», fordi jeg ikke valgte studieforberedende. Som min rådgiver sa: «Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag». Det var slik allerede den gangen at det ikke var «bra nok» å gå yrkesfag, sier Heyerdahl Eide hos Rørentreprenørene Norge.

Blant rødrussen i Oslo var yrkesfag på Sogn videregående på den tiden kjent som «lyspærelinja». Du gikk der hvis allmennfag «ikke var din greie». Nudge, nudge.

– I dag skal «alle» ha høyere utdanning, som jeg heller ville kalle «lengre utdanning». Og folk vil helst drive med noe som gir status. Det er synd at den statusen yrkesfagene en gang hadde er blitt borte. Det er synd, fordi det er disse fagene som gjør at ting fungerer i samfunnet vårt.

Det finnes ingen «lavere utdanning»

– Jeg lurer på om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kalle det «høyere utdanning», fordi det indikerer at alt annet er det motsatte. Etter en fagutdanning på drøyt fire år – inkludert læretid – har du et yrke, og kan utføre en jobb som en fagperson. Etter tilsvarende på studieforberedende, har du egentlig ikke begynt ennå. Da blir det lett å tenke at de som har valgt yrkesfag ikke «har fått det til så godt her i livet», mens de som tar akademisk utdannelse har en «lovende fremtid». Slik er det ikke. Mange av de jeg vokste opp med har gjort det strålende som håndverkere.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Heyerdahl Eide mener det er flere årsaker til at yrkesfag har mistet sin status. Én av dem er dårlig omtale over mange år i mediene.

– Jeg husker da en av døtrene mine var ti – tolv år gammel. Hun spurte «hva må jeg gjøre for å bli sånn polakk?». I hennes verden var det en som bygget eller malte, en som «fikser ting». En polakk var en som jobbet manuelt, en som ikke jobbet med det alle andre jobbet med.

– Det har vært et veldig fokus på at ungdom skal ta høyere utdanning. Det har vi også klart å få til. Men en sideeffekt er at alt for få tar fagutdanning. Det er et problem for samfunnet, uansett hvor mye regjeringen måtte mene at det er like gjevt å være mester som å ha en master. Slik er det ikke. Kunnskapsdepartementet bør ta grep for å vise frem gode forbilder også fra yrkesfagene. Både elever og foreldrene bør kunne lære mer om yrkesfag.

– Det hever heller ikke statusen alle skriveriene om skattesnusk og dårlige arbeidsvilkår. Begreper som «lavstatus», «dårlig betalt» og «dårlige arbeidsforhold» selger ikke på noen måter disse yrkene. Derfor er det dessverre slik at vi sjelden rekrutterer fra øverste hylle fra ungdomsskolen til yrkesfagene.

– Det har også en sammenheng med at de som gir ungdommen råd i dag er akademikere med lang utdannelse. Vi har laget et system som ødelegger litt for rekrutteringen til yrkesfag.

Heyerdahl Eide etterlyser også god, gammeldags sløyd.

– Nå får ikke unge engang finne ut om det å lage ting med hendene sine er noe for dem. Det fratar mange mye mestringsfølelse. Det er lite som skjer på «guttas premisser». Vi snakker stadig om at de er taperne – men mange har lært mye bra matte av å hamre og sage.

Historisk nedsnakking

Direktør samfunnspolitikk Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), tror det har vært en lang, historisk undergraving av yrkesfag.

– Vi sliter nok med en lang utvikling helt siden etter krigen. Den gang snakket vi om at alle skulle ha mulighet til å få seg en utdanning, og etter hvert ble det synonymt med høyskole- og universitetsutdanning. Det ble «utdanning». Vi har altså i mange år «glemt» at vi har fagskoleutdanning, fagutdanning og mange andre typer utdanning. Videre gikk lærerutdanningen fra å være en profesjonsutdanning til å bli en bachelorutdanning. Politiet gjorde det samme. Slik at det er blitt stadig flere utdanninger som er gått fra å være en etatsutdanning til å sortere under høyskole- og universitetssystemet.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Distriktshøyskolen er forsvunnet, og blitt en del av universitetene. De er blitt rene forskningsinstitusjoner. Et sted på veien har vi glemt at Norge trenger også annen kompetanse. Vi må slutte å snakke ned fagutdanning uten å si det, gjennom å bruke begreper som «høyere utdanning». Hvem vil ha «lavere utdanning», egentlig? Retorikken rundt utdanningsløpet er med på å undergrave statusen til et fagbrev.

– En skitten rabagast som roter rundt

Hos Haaland VVS i Mo i Rana tenker Frank Gabrielsen at også foreldre kan være en årsak til at de unge velger en annen studieretning enn yrkesfag. De har gjerne en ide om at deres barn «skal gjøre det bedre» enn dem selv, mener han:

– Hvis foreldrene har akademisk bakgrunn, blir det gjerne vanskelig å se at barna gjør andre valg. Det er en litt misforstått status hos foreldrene. Jeg sitter i blant med en følelse av at de ikke helt vet hva yrkesfag innebærer. Hva ser en akademikermamma i en rørlegger? Det er en skitten rabagast som roter rundt i griseriet når noe er gått galt. Det er rett og slett ikke fint nok.

– Hvor mange lyrikere eller historikere trenger vi? Hvor mange advokater? Vann i springen og tilgang til et toalett trenger vi hele livet, inn i evigheten. Alle skal jobbe i media eller blir designere. Trendene kommer og går. Men sannheten er at håndverk er det alltid behov for.

– Jeg så en dokumentar nylig om robotisering av yrkeslivet. Spørsmålet var om vi blir arbeidsledige, fordi maskinene overtar? Det ekspertene er enige om, er at håndverket vil bestå. Det er et historisk faktum, uansett nyvinninger og innovasjoner opp gjennom historien. Også roboter og nye, smartere maskiner skal bygges, programmeres og vedlikeholdes.

Utdanningsnivået vil nok bli høyere blant håndverkere, men jobb – det har de.

– 43 prosent av våre medlemsbedrifter klarte ikke å få tak i nok kvalifiserte fagarbeidere i 2018, noe som så klart er et problem vi ser svært alvorlig på. Konkurransen om både norsk og utenlandsk arbeidskraft er stor, sier Jomar Talsnes Heggdal, fagsjef for næringspolitikk hos Byggenæringens Landsforening (BNL).

BNL estimerer at det er behov for rundt 260.000 arbeidstagere for ferdigstilling av fremtidige byggeprosjekter frem mot 2020. Årlig trengs det også 8000 fagarbeidere til byggeprosjekter årlig, men det utdannes per i dag kun 5000 i Norge. 17 prosent av fagarbeidere i bygge – og anleggsbransjen i Norge i dag kommer fra andre EØS-land.

Løsning 1: Rekruttere flere kvinner

Talsnes Heggdal mener at en av hovedløsningene for å løse rekrutterings-krisen i næringen, er å gjøre seg mer attraktive som arbeidsplass for flere kvinner. Han minner om at halvparten av kundene faktisk er kvinner.

– Vi kan ikke basere oss på å rekruttere kun fra halve delen av befolkningen. En bredere sammensetning av ansatte vil skape positive erfaringer på bunnlinjen, sier han.

Løsning 2: Økt bruk av digitale verktøy

Byggenæringen kan bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy for å forbedre prosessene rundt både prosjektering og produksjon, mener Talsnes Heggdal.

– Generelt sett er bransjen for dårlige til å anvende digitale ressurser og ny teknologi. Digitale verktøy gjør tidsbruken bedre, kundetilfredsheten øker og man får ned kostnadene. Mange aktører er flinke, men mange kan bli bedre, sier Jomar Talsnes Heggdal.

Men hva med lyspunktene?

BNLs eget fremtidsbarometer viser at de fleste 4100 medlemsbedriftene forventer å gå med et overskudd på mellom 3 til 6 prosent, selv om over 20 prosent forventer å gå med underskudd eller i null. Over 50 prosent av BNLs medlemmer planlegger å ansette flere. Kun 38 prosent av medlemsbedriftene planla å øke bemanningen i 2011, forrige gang fremtidsoptimismen var like sterk i næringen. Jomar Talsnes Heggdal nevner den økte søkermengden til bygg- og anleggsfag, som en ekstra pådriver til å forbedre rekrutteringen av faglært arbeidskraft i fremtiden.

– Prosjektene, prisene og markedet stabiliserer seg, og selv om det er farlig å si det, så ser det ut til å bli en myk landing fremover, sier han.

Sommeren 2016 kom det et brev i posten til Ida Olavsen. Haaland VVS i Mo i Rana kunne etter utplasseringen «dessverre ikke tilby henne plass som rørleggerlæring».

– Det var ikke den eneste rørleggerbedriften jeg fikk denne beskjeden fra. Det var slik alle steder på det tidspunktet. Jeg fikk avslag overalt, forteller Ida på telefon. I arbeidstiden, fra nettopp Haaland VVS.

Noen ganger må man nemlig bare være sin egen lykkes smed.

Tok ikke et «nei» for et nei

Ida tenkte først, etter alle avslagene, at hun skulle ta et «fri»-år.

– Så jeg dro tilbake til Haaland og sa at jeg ville jobbe for dem gratis, slik at jeg ikke skulle «glemme» faget mitt.

Serviceleder Frank Gabrielsen forteller at Ida «troppet opp på kontoret», satte øynene i ham, og gjorde det klart at «her skal jeg jobbe».

– Hun tilbød seg å jobbe seks måneder gratis for oss. Jeg ble litt satt ut, og sa: «Ja vel?» Jeg tenkte meg litt om, og fortalte henne at jeg synes dette var veldig tøft gjort. Hun forsvant, og jeg gikk til min sjef. Sammen med konsernsjefen satte vi oss ned med henne, alle tre. Vi skjønte fort at dette er et menneske vi bare må ha. Initiativet hennes alene viste jo det.

En liten faen med lærlingekontrakt

– Vi liker folk med initiativ. Hun fikk derfor presentert en lærlingekontrakt i det samme møtet. Siden har hun vært hos oss. Det hører med til historien at hun ikke jobbet gratis. Hun fikk lønn fra første dag, forsikrer Gabrielsen.

Ida forteller at hun ikke følte seg så tøff som Frank forteller at hun fremsto som.

– Haha. Jeg vet ikke om jeg så ham i øynene, men det gikk en liten faen i meg. Jeg hadde allerede spurt i en annen bedrift, hvor de fortalte meg rett ut at de ikke ville ha jenter der. De sa at de hadde hatt en jente der tidligere, og det hadde ikke fungert. Siden hadde de ikke tatt inn flere jenter. Det gjorde meg forbannet, men det gav meg også ekstra motivasjon.

Jeg fikk avslag overalt, så jeg dro tilbake og sa at jeg ville jobbe for dem gratis, slik at jeg ikke skulle «glemme» faget mitt.

Hos Haaland VVS var de spent på effekten av å ta inn Ida.

– Hun er liten og nett, og det kommer noen tunge løft i denne næringen. Det er litt jobb å få en bereder ut av en kjeller, for eksempel. Det har imidlertid aldri vært noe problem. Hun finner sin måte å løse problemer på. Det har alltid løst seg fint, sier Gabrielsen.

Ida synes også at det går fint.

– Jeg får ofte kommentarer fra kunder. Ofte er det slik at de har ventet en kraftig kar, og så kommer lille meg på døra. Haha. Og de synes det er gøy. De forteller meg at det er bra at det er jenter i dette yrket også. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger på jobb før.

God lønn, og mange muligheter

Ida ble første kvinnelige rørlegger på serviceavdelingen hos Haaland. Men hun er ikke lenger den eneste. Hennes kollega Karoline Pettersen begynte «i læra», året etter.

– Jeg kjente Ida så vidt fra før, og jeg visste at hun jobbet her. Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare studere, men også lære litt praktisk arbeid. Da ble byggfag det beste valget for meg. Da kunne jeg faktisk gjøre noe nyttig selv, og ikke bare lese om hvordan det skal gjøres.

Jeg får ofte kommentarer fra kunder. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger før.

Ida valgte rørleggerlinja etter et forsøk på studieforberedende.

– Jeg begynte på allmennfag på videregående først. Jeg satt på skolebenken i to uker, og fant i løpet av den perioden ut at «dette går ikke». Det var helt feil for meg. Jeg klarte ikke sitte der, studere og være fokusert. Jeg var for rastløs. Jeg måtte velge noe annet.

Ida forteller at yrkesvalget nok sjokkerte noen av venninnene. Det gikk imidlertid for over.

– Jeg har alltid vært litt guttejente, så sjokket var vel ikke så fryktelig stort. Men det var rart, ja. De hadde ikke sett for seg at det var rørlegger jeg skulle bli, men jeg har heller aldri måttet forsvare valget mitt overfor dem, sier Olavsen.

For Karoline var valget mer opplagt, selv om det ikke er så vanlig blant venninnene.

Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Da ble byggfag det beste valget for meg.

– Vi var, en annen jente og jeg, de eneste i mitt kull som søkte seg til byggfag. De fleste valgte allmenn, og så var det noen som valgte helse. Broren min var rørlegger, lenge nok til at det vekket min interesse. Dessuten var bestefaren min elektroingeniør, og jeg var av den grunn også nysgjerrig på ingeniørstudiet, forteller Pettersen.

– Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare sette meg på en ny skolebenk. Jeg tror ikke at så mange tenker på at det er gode penger i byggfag. Det var ikke noe vi snakket om, da vi skulle velge veien videre.

Karoline Pettersen og Ida Olavsen mener flere bør tenke utenfor boksen, og ikke bare velge allmennfag "fordi de fleste andre gjør det".

Karoline har også videre planer.

– Det var veldig viktig for meg å få erfaring. Å vite hvordan ting skjer og ser ut, og ikke bare på en tegning eller i en bok. Jeg har tatt på dette, og vet hvordan det fungerer. Det er en stor fordel. Det er egentlig opp til meg å velge når jeg vil sette meg ned med videre studier. Nå har jeg erfaring, og jeg har ikke tenkt til å stresse med det. Det må ikke skje akkurat nå.

– Håper vi kan ansette henne igjen

Serviceleder Frank er veldig entusiastisk til Karolines fremtidsplaner.

– Karoline jobber for tiden hos oss som rørlegger, men hun skal videre i skoleløpet etterpå. Det fortalte hun oss allerede da vi hadde henne inne til intervju. Det synes vi er veldig flott. Det er en stor fordel at hun tenker slik. Vi håper hun går den veien, og at vi kan rekruttere henne også senere – som ingeniør med praktisk erfaring på toppen. Det er gull verd.

Karoline er en litt annen type enn Ida, fortsetter Frank. Hun kom inn, fordi Haaland ønsket å ha med flere jenter på laget.

– Karoline presterte bra under utplasseringen, men hun er mildere og litt mer forsiktig enn Ida. Vi var derfor litt usikre på om hun ville passe like godt inn. Men det var ingen grunn til bekymring. Hun leverte en helt fantastisk fagprøve. Hennes lærere ringte meg opp etter prøven, og fortalte meg at dette var noe av det bedre de hadde sett. Det gikk opp for oss at vi hadde undervurdert henne noe voldsomt. Hun tok fagprøven i februar, og hun jobber nå i vår serviceavdeling. Der imponerer hun stadig.

Det har aldri vært kalenderdamer på veggene her, men både atferd og språk har endret seg. Jeg tror det er blitt viktigere for oss alle å ha et godt arbeidsmiljø. Vi tar det mer alvorlig.

– Vi er veldig stolte av både Ida og Karoline. Ute i felten er det eldre menn som synes det er litt rart når de ringer på. Samtidig er det de som tar en telefon etterpå, fulle av begeistring for arbeidet som er gjort. Det er spesielt. I vår næring er det jo gjerne slik at hvis ting er bra, så hører vi ingenting etterpå. Tilbakemeldingene etter at jobben er gjort kommer vanligvis kun i de tilfellene der noen er misfornøyd med noe. Det er ikke så ofte at folk ringer og sier at de er veldig fornøyd.

– Det beste av alt er virkningen de har hatt på arbeidsmiljøet hos oss. Tidligere var vi kun gutter og mannfolk. Hele miljøet endret seg da Ida begynte hos oss. Det har aldri vært kalenderdamer på veggene her, men både atferd og språk har endret seg – til det bedre. Jeg tror det er blitt viktigere for oss alle å ha et godt arbeidsmiljø. Vi tar det mer alvorlig.

"Vi får ofte kommentarer av kunder. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger på jobb før", sier Ida Olavsen og Karoline Pettersen.

– Vi har lært at kjønn ikke betyr noenting. Det som betyr noe når du tar inn en lærling er interesse for faget, pågangsmot og at den det gjelder har orden og er nøyaktig.

Lei av å være rollemodell

Hva er rådet til andre jenter som vurderer byggfag? Karoline er ikke i tvil.

– Det er viktig å tørre, og å prøve. Mange synes nok at byggfag høres skittent ut, og de tenker kanskje at de må gjøre mye arbeid før de mestrer det. Men det har ikke vært noe problem. Det er bare å hoppe i det. Jeg er glad for at jeg valgte som jeg gjorde.

Ida ser at yngre mennesker ikke blir like overrasket som de eldre når hun stiller på jobb som rørlegger. Det er hun glad for. Hun er ikke først og fremst jente på jobb. Hun er rørlegger.

– Jeg er litt lei av å stå frem på vegne av jenter i yrket. «Alle» skal ha tak i jenter, intervjue dem og sånt. Jeg har takket nei veldig mange ganger, fordi jeg vil jo egentlig være en del av miljøet – «en av gutta», hvis du skjønner.

– Vi må snakke frem bygg og anlegg. Vi har bygget Norge i veldig mange år, og det har vi tenkt til å gjøre i lang tid fremover også. For drøyt ti år siden sa BI-professor Torgeir Reve om byggenæringen at den er «Norges største ikke-næring». Jeg tror vi er blitt mye mer synlig de siste årene enn hva vi var den gang, sier Rønneberg.

– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på. Ungdom bør vite at byggenæringen kan løse mange klimautfordringer. Næringen er fremtidsrettet, med plusshus og utslippsfrie anleggsplasser. Det må vi bruke, når vi markedsfører oss til de som skal velge utdanning og yrke.

– Vi må bli langt bedre til å fortelle alle de flotte historiene! Foreldre må se de positive tingene som skjer, før de snakker med sine barn om fremtidige valg. Vi trenger foreldrenes velsignelse.

Unge må få riktige råd

Riktig karriererådgivning spiller også en stor rolle i kampen om de unge, mener Caroline Khoury Nilsen, politisk rådgiver for rekruttering og kompetanse i Byggenæringens Landsforening (BNL). Næringen har store og viktige samfunnsoppgaver som skal løses fremover. Det gir igjen et stort behov for arbeidskraft, over hele landet.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– 40 prosent av våre bedrifter sier de mangler kvalifiserte fagarbeidere. Det betyr at dersom du tar svennebrevet, får du jobb. Karriererådgiverne på skolen kan ha avgjørende betydning for mange elevers studieretning og yrkesvalg. Disse rådgiverne må derfor ha kunnskap om næringen vår, hvordan utdanningsløpet er – og hva de unge kan gjøre både på kort og lang sikt. De må også kunne beskrive en hverdag på byggeplassen.

– Vi må vise at vi tar i bruk ny teknologi, og hvor viktig del av omstillingen til et utslippsfritt samfunn denne næringen er. Vi bygger fremtiden, samtidig som vi utgjør en viktig del av den.

Menn må snakke med menn

Bedriftsledere må selge inn byggenæringen til en ny generasjon arbeidstakere på riktig vis. Byggenæringen har ikke råd til å la historier om lav lønn, useriøse entreprenører og ukurrant arbeidstid få etablere seg som «sannheter» utenfor næringen.

– Vi er en av de største næringene i Norge, men vi har mye å gå på når det gjelder politisk bevisshet. Vi må invitere politikere ut på våre prosjekter, i langt større grad enn hva vi gjør i dag. Vi må vise dem verdiskapningen som skjer, og hvilke valg vi må ta fremover både når det gjelder fagarbeiderutdanning og høyere utdannelse, sier Rønneberg.

Menn må snakke med menn om hvorfor det er viktig å rekruttere kvinner, og hva som skal til for at bedriftene skal lykkes med det. Det er ikke kvinnene som taper - det er næringen.

– Og det må bli slutt på machokulturen, som dessverre fremdeles preger deler av næringen. Menn må snakke med menn om hvorfor det er viktig å rekruttere kvinner, og hva som skal til for at bedriftene skal lykkes med det. Det handler med andre ord om holdninger, kultur og ledelse. Og det er ikke kvinnene som taper – det er næringen.

– Bedriftene trenger dyktige funksjonærer og fagarbeidere, både utførende og rådgivere. Byggherrene trenger dyktige bestillere. Av begge kjønn. I en slik situasjon er det ikke særlig smart å rekruttere kun fra halvparten av befolkningen. Det er å sette seg selv i en enda vanskeligere situasjon.

– AF-gruppen har en temmelig nykomponert ledelse og ung gjennomsnittsalder blant dem. Noe av det første de gjorde i den ledergruppen – som for et par år siden besto av kun menn – var å gå ut i Dagens Næringsliv og fortelle hvor mange av dem som enten var i, eller hadde tatt ut, pappapermisjon. Siden har de fått frem flere dyktig kvinner, som nå er i ledelsen. Resultatet er at AF-gruppen i dag har en konsernledelse som er veldig annerledes enn for bare to år siden. Det er et stjerneeksempel på hvordan det skal gjøres.

Bygger også for kvinner

Rønneberg mener det er positivt at BNL jobber for å få bedriftene til å ta tak i dette på en god måte. BNL ser at det skjer mye positivt arbeid i næringen for å rekruttere flere kvinner, ifølge Khoury Nilsen. Det er også flere mannlige ledere som tar tak i dette. Flere ser lønnsomheten som kommer med økt satsing på mangfold:

– Mangfold gjør det enklere å nå en større kundegruppe, og erfaring viser at slike bedrifter jevnt over også tar bedre beslutninger. Det er ikke særlig smart å utelukke halve befolkningen i beslutninger om hva som skal bygges rundt om, og hvordan. Det er med andre ord svært viktig at vi har kvinner og menn i byggenæringen, som leverer til både kvinner og menn.

Nikolaisen ble ansatt som direktør i Statsbygg 1. juli 2013. Hans første seks år har vært preget av et høyt aktivitetsnivå og milliardprosjekter som planleggingen av nytt regjeringskvartal, flyttingen av veterinærmiljøene til Campus Ås, Livsvitenskapsbygg på Blindern og det det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Samtidig har Statsbygg tatt i bruk ny digital teknologi og metoder både i byggeprosjekter og i eiendomsdriften. I bransjen er Nikolaisen en talsmann for miljøet, seriøsitet i byggebransjen og økt innsats for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

I en pressemelding i dag skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland:

– Eg er godt nøgd med korleis Nikolaisen har utøvd sin direktørrolle dei siste seks åra, og glad for at han no går laus på ein ny åremålsperiode.