– Å ha en mangfoldig arbeidsstyrke som inkluderer begge kjønn fører til økt innovasjon og kreativitet, samt bedre arbeidsmiljø og resultater. I dag har vi ca. 25 prosent kvinner i Mestergruppen og vi jobber videre med å øke kvinneandelen. Dette er en spennende bransje, og vi trenger at både jenter og gutter søker yrkesfag for å sikre mangfold, sier Mestergruppens konsernsjef, Mikkel Sandvik.

HR-direktør i Mestergruppen, Jenny Mollung, forteller at Mestergruppen har satset på kvinnelige ledere de siste årene:

– I rekrutteringsprosesser går vi aktivt ut for å oppfordre flere kvinner til å søke jobb hos oss. Byggevarer og bolig- og hytteproduksjon er virksomhetsområder hvor vi har behov for flinke folk. Spesielt har vi satset på kvinnelige ledere.

Hos medlemsbedrifter ser man også en positiv trend.

– Noe som er ekstra positivt er at vi i løpet av de siste årene ser at det har kommet flere medlemsbedrifter med kvinneligere eiere og ledere, sier Mollung.

Fire kvinner i konsernledelsen

I konsernledelsen til Mestergruppen er det 40 prosent kvinneandel. Fire av de ti som sitter i konsernledelsen er kvinner: HR-direktør Jenny Mollung, CFO Jannicke Helle, CDO Nina Brekke Øktedalen og VD for Mestergruppen Sverige, Karin Eriksson.

I Sverige har Eriksson vært VD siden 2017.

– For meg er det selvfølgelig å ivareta mangfold i min egen virksomhet. Til tross for at vi opererer i en tradisjonell mannlig bransje, så består den svenske ledelsen i dag av ca. halvparten kvinner og jeg er glad for at konsernledelsen har samme fordeling. Det er viktig at vi som representanter for virksomheten er gode forbilder og speiler hele samfunnet, avslutter Eriksson.

Blant BNLs medlemsbedrifter er det 16 prosent kvinnelige ledere. Og når det gjelder fagarbeidere er tallene slik i henhold til overenskomstene; anlegg: 1,3 prosent, byggfag: 2,4 prosent, asfaltarbeid og veivedlikehold: 3,9 prosent og byggeindustrien: 9,1 prosent.

I NHOs siste medlemsundersøkelse ble bedriftslederne i byggenæringen spurt om de var fornøyde med kjønnsbalansen i egen virksomhet. 40 prosent av de som svarte sa nei. Da de ble spurt om de opplevde skjev kjønnsbalanse i søkermassen som et problem i rekrutteringsarbeidet bekreftet 35 prosent at det gjorde de.

Tall fra Udir viser at andel jenter som søkte seg til Vg1. bygg- og anleggsteknikk over tid har økt. I 2013 var det 5 prosent jenter blant søkerne, mens det i fjor var 11 prosent.

– Økning av jenter som vil til byggenæringen er gode nyheter, fortsetter Solli.

Det er flere gode krefter som jobber for å sette kjønnsbalanse i egne yrker på dagsordenen. NHO- og NITO-prosjektet «Jenter og teknologi», turnerer for eksempel landet rundt for å møte jenter på ungdomsskoletrinnet.

Flere bransjer i byggenæringen har også tatt egne initiativ til egne kvinnenettverk - som for eksempel Ingeborg-nettverket for kvinnelige rørleggere.

– Vi vet det krever guts å gå mot strømmen i utdanningsvalg. Derfor har vi i høst og vinter kjørt en rekrutteringskampanje rettet mot foreldre til barn som har valgt studieretning nå i forrige uke. Kampanjen har tatt for seg velkjente fordommer mot å jobbe i byggenæringen, herunder også fordommer mot jenter i byggenæringen, avslutter Solli.

– 8. mars og den internasjonale kvinnedagen skal ikke brukes til å skryte av oss selv og det vi har gjort til nå, sier Thunes.

– Vi er glade for at vi har nådd et av våre mål, men vi skal bruke dagen til å minne oss om hvorfor likestilling, inkludering og mangfold er viktig for oss.

– Verden er i enorm endring og vår bransje har en avgjørende rolle i å skape en mer bærekraftig fremtid i et mangfoldig samfunn.

– Det er klart vi trenger ulike perspektiver for sammen å løse disse utfordringene, sier Thunes.

Per januar 2023 hadde Rambøll Norge en kvinneandel på 40,2 prosent. Også i toppledelsen er det 40 prosent kvinner.

– Innen vår bransje er dette et solid tall, men vi ser likevel store forskjeller innen de ulike fagområdene, sier Thunes.

– Vi skal trå hardere på gassen, ikke bremse, fortsetter han.

Fordomsfri rekruttering

Rambøll Norge har jobbet med likestilling, mangfold og inkludering over flere år.

– Dette området krever en langsiktig tilnærming og kontinuerlig arbeid som involverer alle ansatte og ikke minst lederne i organisasjonen, sier HR-direktør Victoria Bodak.

– Et godt eksempel på et område hvor vi har jobbet strategisk er rekruttering, fortsetter hun.

For å løse fremtidens utfordringer er det behov for ny kompetanse innenfor flere av de klassiske ingeniørfagene.

– For å lykkes må vi rekruttere mangfoldig og balansert, eller sagt på en annen måte, rekrutterer man fra en begrenset del av befolkningen reduseres sjansen for å finne den beste kandidaten, sier Bodak.

I Rambøll er det uformet en egen likestillings-, mangfolds- og inkluderingsguide myntet på ledere som skal rekruttere. Samtidig har alle som jobber med rekruttering fått opplæring og økt kompetanse på hvordan de skal oppdage, påpeke og utfordre ledere på dette området i rekrutteringsprosessen.

– Vi opplever at ledere er nysgjerrige og ønsker å finne kandidater med nye perspektiver, og ikke minst uttrykker de et ønske om å sikre rettferdige og fordomsfrie prosesser, sier Bodak.

Snakk om likestilling i hverdagen

Et annet viktig tiltak Rambøll har iverksatt det siste året er opplæringen alle ansatte tilbys om likestilling, mangfold og inkludering. Opplæringen tar for seg eksempelvis inkluderende språk, ubevisste fordommer og hvordan inkludere kollegaer i hverdagen.

– Jeg er opptatt av at vi ikke bare snakker om dette i festtaler, for likestilling handler også om inkludering i hverdagen.

– Vi skal være bevisst på hvordan vi behandler hverandre som kollegaer og mennesker, og kunne ha en naturlig samtale om både likestilling, mangfold og inkludering sier Bodak.

– Det er klare mål og tydelige handlinger som må til for at vi skal bevege oss fremover, avslutter hun.

– Pia Kruse har en spennende og sammensatt bakgrunn som er svært relevant for det videre arbeidet med bærekraft i NCC og i vårt forretningsområde, sier Catarina Molén-Runnäs, leder for NCC Building Nordics.Sammen med et erfarent og dedikert team innen IT, innkjøp, strategi og forretningsutvikling vil Pia Kruse være en dedikert ressurs som vil styrke NCCs bærekraftarbeid.

– Vi har jobbet med bærekraft i våre prosjekter i nærmere 20 år og prosjektene våre leverer hver dag kvaliteter i verdensklasse. Med en dedikert ressurs for hele forretningsområdet skal vi skape økte synergier på tvers av landegrensene og ytterligere innlemme bærekraft i vår forretningsutvikling. Det tror vi markedet nå er klare for, sier Molén-Runnäs.

Pia Kruse kommer i dag fra stillingen som Environmental and HSE Manager i AF Gruppen og hun har tidligere hatt tilsvarende roller i Veidekke og Skanska.

– Jeg har over flere år fulgt NCC som en inspirerende konkurrent på bærekraft og ser frem til å kunne bidra med min kompetanse innen grønn vekst og bærekraft. Jeg gleder meg til å få være med å realisere NCC og NCC Building Nordics ambisiøse målsettinger.

Pia Kruse vil jobbe ut ifra Oslo og inngå i forretningsområdets enhet for strategi og forretningsutvikling med ansvar for Finland, Danmark og Norge. Hun vil starte opp i NCC 1. oktober.

Astrid Kathrine Liaaen tar over HR-ansvaret i BMI Norge (tidligere Zanda, Monier og Icopal). Hun har jobbet med organisasjonsutvikling, HR og ledelse nesten hele sin karriere.

– Astrid har en forretningsorientert tilnærming til HR som vi likte vi svært godt. Hun er opptatt av at ressursene i selskapet skal samspille, og at HR spiller en viktig rolle for å gjøre BMI bedre gjennom selskapets mennesker og ressurser. I tillegg har hun en strategisk tilnærming til lederskap, der HR-direktøren har en aktiv rolle for å utvikle lederskapet i selskapet videre. Det mener jeg er viktig og riktig, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI Norge.

Liaaen kommer fra stillingen som HR-ansvarlig i Specsavers Norge, der hun har jobbet tett med ledergruppen i fire og et halvt år. Før det jobbet hun 15 år i Lindorff med særlig ansvar for organisasjonsutvikling, kulturprogram og effektiviseringsprosesser.

–  Hun har en positiv utstråling og energi som vil være et godt bidrag til vårt arbeidsmiljø. Vi gleder oss til å få nye krefter og ideer inn i ledergruppen, og er sikre på at hun vil videreføre HR-strategien vår i riktig retning, sier Fritzsønn.

Liaaen vil lede et team på tre personer i BMI Norge. Selskapet er en av landets største leverandører av takprodukter, med over 400 ansatte i hele Norge.

– Jeg ønsker å bidra til å ivareta BMI som en attraktiv og trygg arbeidsplass. Mitt første mål er å lære organisasjonen og menneskene godt å kjenne. Deretter ser jeg frem til at vi sammen skal implementere en HR-strategi som bygger opp under målene til selskapet, sier Liaaen.

– Det som er spennende med BMI er at de tenker fremover og satser på innovasjon og bærekraft, samtidig som at selskapet forvalter sterke tradisjoner. Her dreier det seg om håndverk og en jobb der man virkelig er avhengig av mennesker i en verden som stadig digitaliseres. Jeg ser frem til å lære bransjen å kjenne, og til å sette agendaen sammen med dyktige folk til det beste for selskapet.

18. september ble Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA) formelt etablert som en stiftelse, med en «hårete» visjon om en skadefri bygge- og anleggsnæring. Strategien er samarbeid, forteller styreleder Trond Bølviken.

– Målet er null alvorlige skader i næringen. Det finnes to måter å se det på. Det ene er at det er et hårete, men håpløst mål. På den andre siden er det ikke det, for det har så langt ikke skjedd noen ulykke i næringen som ikke kunne vært unngått. Ser vi dette fra den enkelte ulykkes perspektiv, kunne den alltid vært unngått. I den forstand er vårt mål om å unngå alle alvorlige ulykker høyst oppnåelig. Vi har derfor en nullvisjon, akkurat som i trafikken.


God drift er god sikkerhet

Målet skal stiftelsen nå gjennom samarbeid og tillit mellom aktørene i næringen. Stiftelsen arbeider med problemstillinger knyttet til ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelaterte sykdommer eller plager, og seriøsitet.

– God drift og god sikkerhet er to sider av samme sak. Det hender en gang i blant at det er en avveining mellom god sikkerhet og andre hensyn, men hovedbildet er at god sikkerhet og god lønnsomhet følger hverandre. Hvis du er god på det du gjør er det mye sikrere enn om du ikke er så god på det du driver med. Det er lettere å planlegge for sikkerhet om du er god på planlegging, enn hvis du ikke er så god på det. En ryddig byggeplass er også sikrere enn en som ikke er det. Den ryddige er dessuten mer lønnsom.

Må være tverrfaglig

SfS BA har sitt opphav i Charter for en skadefri bygg- og anleggsnæring, som var det første overgripende samarbeidet om sikkerhet i anleggsnæringen. Samarbeidet bygget på NTNU, fagforeningene, bransjeorganisasjonene og representanter for de store byggherrene. Inspirasjonen kom fra England, forteller Bølviken:

– Under et par besøk oppdaget vi at de hadde tatt tak i sikkerhetsutfordringene i byggenæringen på en helt annen måte enn hva vi hadde i Norge. De hadde etablert ulike samarbeidskonstellasjoner på tvers av bransjer, mens vi i Norge satt på våre egne tuer. I England var de veldig tydelige på at det tverrfaglige samarbeidet måtte fungere. Det er helt avgjørende for de store fremskrittene de hadde gjort innen sikkerhet over de 10 – 15 siste årene. De jobbet helt bevisst med holdninger, på tvers av fag.

– Samarbeid er helt avgjørende for sikkerhet, slik de ser det. Det er vi enige med dem i, og det har vi tatt med oss hit. Vi må kunne lære mellom bedrifter og næringer, og vi må fritt kunne dele erfaringene våre. Det må ikke gå konkurranse i sikkerhet, ingen bør streve etter å bli bedre enn andre. I stedet bør samtlige aktører regne en arbeidsulykke som noe som rammer oss alle. Ulykken er like alvorlig, uansett hvilken bedrift eller anleggsplass den skjer i.

Det skjer ikke bare de andre

Årlig dør det mellom seks og ti personer i byggenæringen, men med så små tall advarer Bølviken mot å legge for stor vekt på statistikk for utvikling over et kortere tidsrom. Det går riktig vei. Det har skjedd noe de siste ti årene, mener han. Men,

– Litt av paradokset i næringen er at selv om bygg og anlegg er en av de farligste næringene i Norge, kan en enkelt arbeidstaker jobbe hele yrkeslivet uten å skade seg. Mange små bedrifter kan også eksistere i lang tid uten å ha registrert en eneste alvorlig arbeidsulykke. Dette gjør at det blir en utfordring å få alle disse aktørene til å forstå at det også angår dem.

– Det er som i trafikken; det er de andre som krasjer. Du kan kjøre på norske veier i veldig mange år, uten at du selv er involvert i en trafikkulykke. Likevel er ulykkesfrekvensene i byggenæringen såpass hyppige at de som jobber i de store bedriftene opplever alvorlige ulykker. Dette gjør at det kan være et stort spenn mellom hva den enkelte opplever på arbeidsplassen, og de faktiske realiteter i næringen. Det gir oss en utfordring når vi skal forsøke å skape en forståelse av viktigheten av et skikkelig sikkerhetsarbeid. Det kan være krevende iblant.

– Jeg har jobbet som servicemekaniker. Når du først kommer til en byggeplass, vet du ikke nødvendigvis hvem du skal kontakte. Da må du først lete etter den personen som har myndighet til å registrere deg inn på stedet. I tillegg blir det krevet mange steder at du har fått ulike former for forhåndsgodkjennelse. Det er også mange som krever at du underskriver ulike HMS-dokumenter før du slipper til.

– Mange ganger har jeg sittet en time og ventet på at ting skal ordne seg, mye lenger tid enn hva det egentlig skulle gjort. Der startet vår forretning. Ting skal gå fortere, og mer av seg selv, forteller administrerende direktør og medgründer Nicholas Storholm i Naeva.

Gøy med «gamification»

HMS-spillet er et pilotprosjekt Naeva gjør for Statsbygg og Åsane byggmesterforening. Prosjektet startet før jul i fjor, og skal være ferdig før årsslutt. Målet er at ansatte skal få en kursopplæring i sikkerhet på byggeplassen. Og det skal være gøy å lære.

– Vi ble bedt om å lage noe som gjør brukerne mer engasjert i opplæringen på en byggeplass. Naeva fikk fritt spillerom. Våre samarbeidspartnere bad oss se om det var mulig å lage et bedre system for opplæring. Det var i bunn og grunn hele ønsket. Ut fra min egen erfaring, er gaming en vei å gå. Jeg har selv spilt veldig mye, og jeg lærte veldig mye av det. Derav ideen om å lage en HMS-opplæring på «gamification»: At opplæringen kommer gjennom å spille.

– Dette er en interaktiv opplæring, som fungerer slik at du kan gå fritt rundt på byggeplassen. Der møter du på ulike situasjoner, som blir regnet som HMS-relaterte. Som spiller er det din jobb å identifisere disse hendelsene, og å velge riktig tiltak for å forebygge eller avverge skade. Disse hendelsene er en god blanding av innspill og ønsker fra våre samarbeidspartnere, samt ting jeg selv har opplevet på byggeplasser. Vi har med alt fra løft til bruk av verktøy, og målet er å ha et spill som dekker over alle de emner som er ønsket på en gitt byggeplass.

– Vi kjører en pilot ute på Toppe i Åsane. Byggherre er Statsbygg. Det er folk der ute på byggplassen som nå tester ut spillet, som fortsatt er under utvikling. Når vi er kommet så langt at vi er fornøyd med første versjon – som for oss betyr at arbeiderne selv mener at de har fått et funksjonelt spill med en nytteverdi – da skal vi starte markedsføringen.

Går folk rundt på byggeplassen og spiller spill i arbeidstiden?

– Nei. Spillet er en del av innsjekken til byggeplassen. Prosjektet er tilgjengelig på to nettbrett som befinner seg på brakka. På sikt skal ansatte kunne laste ned spillet som en app på en hvilken som helst mobil, før de ankommer byggeplassen. Spillet er jo i bunn og grunn et opplæringskurs, så sånn sett bør det kunne spilles i arbeidstiden.

– Vi får veldig mange konstruktive tilbakemeldinger. Vi har testet det i mindre enn et år ennå, men det begynner å bli veldig solid og bra allerede.

En lite digitalisert bransje

– Byggebransjen er en lite digitalisert bransje per dags dato. For meg er det en unik mulighet. Det gir meg mulighet til å bidra med noe positivt. Er jeg servicemekaniker, ønsker ikke jeg å foholde meg til systemer hele tiden. Jeg vil heller at det ligger i bakhånd, og at de er så automatiserte at de kun gir beskjed om noe ikke stemmer.

– Det finnes mange måter å bedrive opplæring på, inkludert virtual (VR) og augmented (AR) reality. Vi begynner derfor med dette spillet, og så ser vi hvordan dette blir mottatt. Videre utvikling vil bli basert på de tilbakemeldingene vi får.

Ser et stort marked

– Markedspotensialt er stort. Dette spillet kan brukes også i andre næringer, både her og i utlandet. Vi ser at konseptet fungerer. Vi kan se at de ansatte lærer inne i spillet. Når vi er ferdige med pilotprosjektet, skal vi legge frem rapporter på hvilken effekt spillet har hatt. Da kan vi også vurdere spill for en annen næring, eller et annet arbeidsfelt.

– Vi leter alltid etter flinke folk. I dag er vi vel 12 – 13 personer som jobber aktiv i bedriften. To nye er nettopp kommet inn.

Siden 2017 har Arbeidstilsynet skrevet ut overtredelsesgebyr ved manglende HMS-kort på norske byggeplasser. Gebyrer for mer enn to millioner kroner ble skrevet ut til virksomheter som manglet HMS-kort i fjor.

Færre brudd enn i fjor

Manglende HMS-kort er fortsatt en gjenganger på norske byggeplasser, bekrefter regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet Midt-Norge:

– Arbeidstilsynets tilsyn viser en positiv utvikling i andel brudd på kravet om at arbeidsgiver skal sørge for å utstyre alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen med HMS-kort. I 2014-2017 fant vi stabilt at kravet ikke ble oppfylt i 40 prosent av tilsynene hvert år. Men i 2018 gikk andelen brudd ned til 31 prosent, og hittil i 2019 er andelen brudd gått videre ned til 25 prosent.

– Her har nok både adgangen til å gi overtredelsesgebyr for brudd på HMS-kortplikten og de gebyrene vi har gitt hatt vesentlig betydning, samt innføring av krav om at HMS-kortnummer skal inngå i oversiktslistene som skal vise hvem som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Men det er likevel fortsatt altfor mange som ikke etterlever kravet, så dette vil fortsatt inngå som et prioritert tema i våre tilsyn.

Går etter «verstinger»

Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet med HMS-kort er først og fremst å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på bygge- og anleggsplasser og i renholdsvirksomheter. Primærhensikten er at de ansvarlige på en byggeplass skal ha oversikt over hvem som er på byggeplassen til enhver tid.

– Det er først og fremst virksomheter som bevisst forsøker å omgå kravene til HMS-kort som risikerer å få overtredelsesgebyr, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Arbeidsgivere skal sørge for at alle som utfører arbeid innen bygg- og anlegg eller renhold har gyldig HMS-kort. Kravet om HMS-kort gjelder både norske og utenlandske virksomheter. Også arbeidsgiverne selv og enkeltpersonforetak uten ansatte skal ha HMS-kort, og de risikerer overtredelsesgebyr dersom de ikke har det.

Fortsatt farlig i høyden

En annen gjenganger blant brudd på sikkerhetsbestemmelsene på byggeplasser er farlig arbeid i høyden. Som regel handler det om usikret arbeid i høyden, samt feil og mangler på stillas.

– Fallulykker er den vanligste årsaken til alvorlige skader på byggeplasser, og Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn viser at det er behov for at flere jobber bedre med å ivareta arbeidstakernes sikkerhet ved arbeid i høyden. I tillegg til at fallulykkene dominerer i ulykkesstatistikken, utgjør skader på fingre og hender en høy andel av de ikke-dødelige skadene på byggeplasser, forteller Løvås hos Arbeidstilsynet Midt-Norge.

– Arbeidstilsynet avdekker også relativt ofte at virksomheter bruker sag der verneinnretninger er fjernet. Arbeidsgivere må sørge for at arbeidsutstyr og beskyttelse er i orden, og de må gi arbeidstakerne den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert.

Stiller på Bygg Reis Deg

Arbeidstilsynet vil stille med stand på årets Bygg Reis Deg-arrangement på Norges Varemesse i Lillestrøm 16. – 18. oktober. Tilsynet deltar også på HMS-seminaret.

– På standen vår vil jo snakke om det de som besøker standen er opptatt av, men på seminardelen vil vi også denne gang fokusere på arbeid i høyden, samt bruk av sag på byggeplasser. Dette ut fra at vi fortsatt anser dette som et relevant tema for mange som besøker Bygg Reis Deg, og det er også relevant for forbrukere som skal arbeide i høyden eller bruke sag i privat regi, sier Løvås.

Regiondirektøren for Arbeidstilsynet Midt-Norge understreker at god HMS er både god økonomi og et effektivt virkemiddel for å rekruttere dyktige fagfolk.

– God HMS påvirker rekrutteringen til næringen. Her er risikoen for skader og helseplager sentralt, men også at arbeidsplassen, arbeidsutstyret og arbeidsmiljøet er godt tilrettelagt for at begge kjønn skal kunne anse bygge- og anleggsnæringen som en næring de ønsker å jobbe i.

– Bygg- og anlegg har over tid vært blant næringene med flest rapporterte arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall. Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i næringen imidlertid gått ned, opplyser ansvarlig leder for Arbeidstilsynets aktivitet innen bygg og anlegg, regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge Stig Magnar Løvås.

Antall dødsulykker var elleve i 2014, mot fire i fjor. Antall slike ulykker i perioden 2015 – 2017 varierte mellom seks og åtte. Den nedadgående trenden i antall arbeidsskadedødsfall er positiv på flere måter, mener Løvås:

– Det er positivt både fordi færre opplever alvorlig skader, men også som motivasjon for at den innsatsen både bransjen selv og Arbeidstilsynet må gjøre for at denne utviklingen skal fortsette.

Ser flere mulige årsaker

Arbeidstilsynet har ingen dokumentasjon som sier noe om årsakene til en slik positiv utvikling, men Løvås mener flere forhold kan ha bidratt.

– Både den generelle utviklingen før 2014 – og noen enkeltulykker som fikk mye oppmerksomhet – gjorde at det i bransjen ble ekstra mye oppmerksomhet på ulykkesforebygging. Det var også generelt en økende prioritering av HMS i bygge- og anleggsnæringen årene før. Det tyder på at det var lagt et grunnlag for forsterket samarbeid i bransjen. Et resultat av det var etableringen av «Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring» våren 2014, mener Løvås.

Charteret, som nå er erstattet av stiftelsen Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), samler entrale aktører fra hele verdikjeden i bygg og anlegg, inkludert myndighetene. Alle parter jobber med egne tiltak for å oppnå nullvisjonen for alvorlige ulykker i næringen.

Skal oppnå konkrete resultater

Styreleder for SfS BA – Trond Bølviken – bekrefter nullvisjonen, og at stiftelsen jobber hardt med konkrete resultater.

– Vi ønsker å jobbe med konkrete problemstillinger. Vi må skape konkrete resultater som kan tas i bruk i næringen. Vi er i ferd med å starte opp flere viktige utviklingsprosjekter. Vi jobber frem nye arbeidsmetoder og nye verktøy. Det er et mål for oss atdisse verktøyene både utvikles og brukes på tvers. De skal være nyttige for de ulike aktørene, forledelsen, for verneombudene og for den enkelte medarbeider. Det første produktet fra Samarbeid for sikkerhet vil være et opplegg for felles grunnleggende sikkerhetsopplæring i næringen. Målet er å ha opplegget klart i løpet av høsten, i tide for HMS-konferansen i november.

Trenger HMS-konferansen

Løvås i Arbeidstilsynet mener nettopp denne konferansen også kan ha en positiv effekt:

– Etter en sped start i 2009 har den årlige HMS-konferansen i bygg og anlegg har utviklet seg til å bli en nasjonal og sentral møteplass for bransjen med cirka 400 deltakere. På den konferansen spres mye god kunnskap om forebygging av ulykker og helseplager.

– Arbeidstilsynet samlet også sin virksomhet i bygg og anlegg i en nasjonal satsning fra 2013 og forhåpentligvis har den innsatsen som er lagt ned i gjennomføringsfasen fra 2014 bidratt til både økt generell prioritering av HMS hos virksomheter i bygg og anleggsnæringen og målrettet innsats for å forebygge de alvorligste skadene.

Profittjag er fortsatt en trussel

– Av negative utviklingstrekk er det ikke til komme bort fra utfordringen med ‘useriøse’ aktører, fortsetter Løvås.

Regiondirektøren i Arbeidstilsynet sikter til aktører som både kan ha manglende faglig kunnskap og manglende prioritering av god nok HMS på byggeplassen.

– I noen grad benyttes også ulovlig arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Noen av disse har svært god, falsk dokumentasjon på at de er fra land innenfor området. Vi har ikke grunnlag for å si at dette problemet øker fra år til år, fordi mye gjøres fra både myndigheter og bransjeaktører for å gjøre det vanskeligere for slike aktører. Det er imidlertid en annen situasjon enn det var for noen år siden.

Hvilke andre utfordringer ser du innen HMS i byggenæringen?

– Jakten på ‘laveste pris’ er alltid en utfordring. Konkurranse er på den ene siden en driver for innovasjon, men det er også en driver for å forsøke å spare kostnader. På kort sikt kan det da være fristende å spare inn på gode HMS-tiltak. Når det går galt kan både de direkte kostnadene ved en ulykke – og de personlige konsekvensene for de berørte – bli betydelige. Så lenge det går bra kan det fort bli en vane å velge løsninger og arbeidsmetoder som øker risikoen for ulykker. Så går det plutselig ikke bra lenger.