Arild Mathisen skal lede arbeidet på Tyholt der flere lokale entreprenører er i gang med byggingen av det nye havteknologisenteret. Mathisen kommer fra rollen som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, der han har vært de seneste fem årene. Han har også vært prosjektleder i Sykehusbygg, Aker Solutions og han har lang erfaring fra Helsebygg Midt-Norge.

– Jeg ser frem til å starte i Statsbygg og bidra i et prosjekt med betydning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er et stort og omfattende prosjekt med høy kompetanse i alle ledd, med mange leverandører og interessenter. Dette krever god samhandling og god prosjektstyring, noe jeg håper jeg kan være med å bidra til, sier Mathisen.

Norsk havteknologisenter skal bidra til konkurransedyktige norske havnæringer og være et viktig bidrag til grønn omstilling. Uka etter påske ble den lokale entreprenøren Hent tildelt kontrakt på ca 1,6 milliarder i byggingen av det største bygget i anlegget, det store Bassengbygget på 25.000 kvm på Tyholt.

Nettverkets grunnmur bygger på et ønske om mangfold, inkludering, kjønnsbalanse og gode arbeidsvilkår for kvinner i rørbransjen.

Nettverkets suksess har vært basert på frivillig innsats fra første dag.

Med målsetting om å bygge en effektiv organisasjon som forvalter ressursene riktig, har vi valgt samarbeid med solide bransjeaktører som støtter vårt arbeid. Samtidig har styret samlet kvinner med felles mål og fokus, som sikrer kompetanse nettverket trenger.

Ellen Øiesvold Palsén, ansvarlig utgiver av Norsk Byggebransje, tar plass i Ingeborg-nettverkets styre.

– Da vi fikk inn Norsk Byggebransje som strategisk partner i Ingeborg-nettverket i 2022, føltes det som et kupp, sier Eli H. Heyerdahl Eide, leder av Ingeborg-nettverket.

– Ellen og teamet hennes bidrar til å fremsnakke byggenæringen og de er en viktig aktør i arbeidet med å sikre bedre kjønnsbalanse i både rørbransjen og byggenæringen for øvrig.

– Nå topper vi den følelsen og er lykkelig for at Ellen takket ja til en plass i styret. Hun bringer med seg en bred fagkompetanse og erfaring knyttet til arbeidsliv, byggenæringen, markedsføring, og sosiale medier.

– Nettopp det at hun kommer utenfra selve rørbransjen, men besitter tidligere styreerfaring fra andre bransjer, ser vi som en styrke for nettverket. Hennes kompetanse og erfaring passer godt inn i sammensetningen av dagens styre. Vi er overbevist om at Ellen blir en ressurs både for styret og nettverket, sier Heyerdahl Eide.

Delte verdier

– Ingeborg-nettverket fanget min interesse for mange år siden. Det var et innlegg i sosiale medier som gjorde at jeg meldte meg på nettverkets årlige inspirasjonsdag. Det var første gang jeg fikk gleden av å se Eli H. Heyerdahl Eide på scenen.

– For et fyrverkeri av en dame! Kunnskapsrik, faglig dyktig, veltalende og akkurat sånn på kanten provoserende. Hun kaller en spade for en spade og uansett om man er enig eller uenig, diskuterer Eli profesjonelt og med fokus på fakta.

– Jeg har fulgt Ingeborg-nettverket fra sidelinjen gjennom flere år og har blitt stadig mer imponert over hva de har fått til - spesielt med tanke på at nettverket bygges gjennom frivillig innsats.

– Ingeborg-nettverket har fokus på rekruttering, mangfold og et anstendig arbeidsliv, med utgangspunkt i kvinners roller innen rørnæringen. Jeg deler nettverkets syn på at vi trenger både kvinner og menn i bransjen og det faktum at vi har kommet langt i norsk arbeidsliv, men vi har fortsatt en vei å gå.

– Ingeborg-nettverket setter fingeren på bransjens utfordringer, samtidig som de fremmer de positive historiene og gjør sitt til å bidra med løsninger.

– Jeg er takknemlig for å bli spurt og sier stolt ja til å ta plass i styret, og ser fram til å lære mer om rørbransjen og utfordringene i bransjen.

– Det er en ære å få jobbe sammen med en magisk samling av driftige, dyktige kvinner og jeg gleder meg til å bidra på veien videre, avslutter Øiesvold Palsén.

Patric Witting har lang erfaring fra ulike lederstillinger innen produksjon, blant annet fra bilindustrien (Saab Automobile AB), gjenvinningsbransjen (Stena Recycling AS) og havbruk (Scale AQ AS).

– Det er en stor glede å ønske Patric velkommen til ARE, sier konsernleder Marthe Lie.

– Med sin lange erfaring fra ledelse og utvikling av produksjonsbedrifter, vil han være et meget viktig tilskudd til vår organisasjon.

– Mitt ønske var å jobbe for et stabilt selskap med høye ambisjoner, der utvikling og bærekraftige, kontinuerlige forbedringer står sentralt, sier Patric Witting.

– Kombinert med et sterkt fokus på HMS, HR og utvikling av mennesker – og alt dette fant jeg i ARE.  Jeg har blitt veldig godt ivaretatt av et motivert og engasjert team de første dagene og dette er noe jeg skal bygge videre på i vår utviklingsreise innen produksjon.

– Vår produksjonsorganisasjon på Østlandet består av 60 verdifulle ansatte som representerer en meget viktig del av vår verdikjede. Når disse nå samles under felles ledelse, er ett av målene å realisere synergier mellom anleggene for å utnytte vår samlede kapasitet og ressurser til det beste for våre kunder. Vi har høye ambisjoner for den videre utviklingen av vår produksjon, der blant annet økt industrialisering står sentralt. Dette innebærer både standardisering, automatisering og utvikling av prosesser og mennesker, og vi er glade for at Patric skal stå ved roret for dette. I tillegg til sin operative produksjonserfaring, har Patric lang erfaring med LEAN ledelse og implementering, og vi ser frem til hans bidrag i vår videre utviklingsreise, avslutter Marthe Lie.

– I 2023 har Grønn Byggallianse startet arbeidet med å styrke innsatsen for økt bærekraft i norsk anleggssektor, blant annet ved å inngå et flerårig samarbeid med Bane NOR, Nye Veier og Statens vegvesen om hvordan vi kan øke bærekraft i anleggsprosjekter og hvordan sertifiseringsordningen BREEAM Infrastructure kan tilpasses til norsk anleggsvirkelighet. Med Lars Erik på laget har Grønn Byggallianse fått nok et styremedlem som vil gi verdifulle bidrag til dette arbeidet, forteller styreleder i Grønn Byggallianse og direktør i Snøhætta, Tonje Frydenlund.

Lars Erik Lund er konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke og styremedlem i Sisters in Business og UN Global Compact Norway. Han ser frem til å ta fatt på oppgaven:

– Dette er et verv det var lett å si ja til! Det er et stort miljøavtrykk fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren, og sektoren spiller derfor en avgjørende rolle for at Norge skal nå klima- og miljømålene. Jeg gleder meg til å arbeide med styret og de dyktige og engasjerte medarbeiderne i Grønn Byggallianse for å gjøre bærekraft til et selvfølgelig valg i vår sektor, sier Lund.

Eirik Wraal, konserndirektør Bygg, Energi og Miljø fra AF Gruppen trer ut av styret etter to år.

– Eirik har bidratt aktivt til å utvikle Grønn Byggallianse til den slagkraftige organisasjonen vi har i dag. Jeg vil takke Eirik for hans medvirkning til den positive utviklingen Grønn Byggallianse opplever, avslutter Frydenlund.

– Kommunikasjon og merkevare blir stadig viktigere, især når Norconsult nå skal noteres på Oslo Børs, og derfor er det naturlig at denne funksjonen nå løftes inn i konsernledelsen. Med bred bransjeerfaring og med erfaring fra både PR-byrå og journalistikken, har Hege verdifull kompetanse og vil kunne bidra med nye perspektiver når vi nå styrker konsernledelsen før børsnoteringen, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.

Lang og bred erfaring

Hege Njå Bjørkmann har bred og sterk kommunikasjonsfaglig bakgrunn, og hun er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

Njå Bjørkmann begynte i Norconsult i 2015 der hun har hatt ansvar for kommunikasjon og merkevare, før det var hun konserndirektør for kommunikasjon i Entra da selskapet ble børsnotert. Hun har i tillegg nesten 10 års erfaring fra PR-byrå og hun har også vært journalist i Kapital.

– Norconsult er fra et kommunikasjons- og merkevaremessig ståsted inne i en svært spennende og viktig fase for selskapet. Dette er en utfordring jeg gleder meg til å ta fatt på, og jeg ser frem til å jobbe enda tettere med den svært kompetente konsernledelsen i Norconsult, sier Njå Bjørkmann.

Norconsult er Norges største og et av Nordens ledende rådgivningsselskaper med 5 600 medarbeidere. Etter de siste justeringene består konsernledelsen av fire kvinner og seks menn:

• Konsernsjef Egil Hogna
• Konserndirektør CFO, Dag Fladby
• Konserndirektør Bærekraft og stab, Janicke Garmann
• Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare, Hege Njå Bjørkmann
• Konserndirektør Norge Hovedkontor, Bård Hernes
• Konserndirektør Norge Regioner, Vegard Jacobsen
• Konserndirektør Fornybar Energi, Sten-Ole Nilsen
• Konserndirektør Sverige, Farah Al-Aieshy
• Konserndirektør Danmark, Thomas Bolding Rasmussen
• Konserndirektør Digital og Technogarden, Kathrine Duun Moen

Opplæringskontorene eies av lærebedriftene og har som hovedoppgave å kvalitetssikre opplæringen for lærlinger. Siden 1967 har opplæringskontorene hatt ansvar for å rekruttere elever til fagopplæring, skaffe dem læreplass i bedriftene og følge dem opp faglig og sosialt til de består fagprøve eller svenneprøve. De rundt 330 kontorene har i dag status som lærebedrifter og er part i lærekontraktene. De mottar lærlingtilskudd fra fylkeskommunen på vegne av sine medlemsbedrifter.

Antall læreplasser vil falle dramatisk

Departementets forslag vil svekke yrkesfagopplæringen i en tid da vi har stort behov for mer faglært arbeidskraft. Ifølge tall fra SSB vil Norge trenge i underkant av 90 000 fagarbeidere frem mot 2035.

– Antall læreplasser i Norge vil falle dramatisk som en konsekvens av den nye loven. De aller fleste lærebedrifter som har tegnet læreplassgaranti har gjort dette under forutsetning av at opplæringskontorene er part i lærekontrakten. De aller fleste lærebedrifter er små og mellomstore bedrifter. De har i snitt 1,6 lærlinger og har ikke egne avdelinger for opplæring, sier Alf-Ole Reinholdtsen, styreleder i Opplæringskontorenes Landsforening (OKL)

Han får støtte av Christina Unanue, resepsjonsansvarlig på Soria Moria Hotel. Hotellet har lærlinger innen en rekke hotellfag. Unanue frykter at færre vil ta i inn lærlinger hvis forslaget blir vedtatt.

– Forslaget stresser meg veldig. Opplæringskontoret er en kjempestøtte. Vi som arbeidsgivere trenger den tryggheten hvis vi har spørsmål eller trenger noe. Lærer elevene det de skal? Gjør vi det riktig? Og hva hvis du er uheldig med en lærling og ikke kommer noen vei? Det dukker stadig opp faglige og sosiale spørsmål. Uten den støtten er jeg redd man må slutte å ta inn lærlinger, sier Unanue.

Harald Hansen leder Byggmesterforbundet Region Øst. Medlemsbedriftene har nesten 700 lærlinger.

– Vi gjorde en undersøkelse blant våre medlemsbedrifter i forbindelse med høringen til ny opplæringslov. 67 prosent sa at uten støtten fra opplæringskontoret ville de ta inn færre eller ingen lærlinger, sier han.

Dårlige fagtilbud og mindre trygghet for lærlingene

For lærlingen betyr opplæringskontoret et sosialt og faglig holdepunkt i læretiden. Læreperioden starter etter to år med videregående når eleven er 17 år gammel. Ofte blir lærlingene eneste ungdom i bedriften der de har læreplass. Opplæringskontorene følger opp at lærlingene får den variasjonen og kvaliteten de skal ha i opplæringen for å bestå fagprøve og svenneprøve. I tillegg er opplæringskontoret et sted der lærlingene møter jevnaldrende, får venner blant likesinnede, kursing og et faglig nettverk.

De svakeste elevene vil rammes hardest

Departementet foreslår at tilskuddet går direkte til bedriftene som så kan kjøpe bistand og administrative tjenester fra opplæringskontoret.

Når bedriftene må kjøpe tjenester fra kontorene vil de svakeste lærlingene rammes hardest. Lærlingordningen er en solidarisk modell hvor også de som trenger mest støtte skal få den tilrettelegging som de trenger. Det er i dag en stor vilje blant bedriftene til å gi alle en sjanse.

– Opplæringskontorene vil kunne selge tjenester, men bedriftene vil kjøpe ulikt, og det vil bli forskjellig kvalitet på opplæringen. Noen bedrifter vil se på opplæring som for tidkrevende og som en kostnad. Uten den tryggheten opplæringskontorene gir vil bedriftene kvie seg for å ta inn lærlinger som har et større behov for støtte. Det blir ikke lenger like muligheter for alle, sier Harald Hansen i Byggmesterforbundet Region Øst.

--Med det nye forslaget går vi fra å være lærlingenes forkjemper til å bli bedriftenes leverandør. Vi mister friheten til å stå på lærlingens side. Det er lærlingene ikke tjent med, sier Reinholdtsen i OKL.

Vil rasere en vellykket ordning

Forslaget fra kunnskapsdepartementet vil demontere en velsmurt ordning som det har tatt 50 år å utvikle og finjustere. Ordningen er en suksess. Rundt 24 000 lærebedrifter med rundt 40 000 lærlinger, dvs. 80 prosent av alle lærlinger, velger å være tilknyttet lærlingordningen gjennom et opplæringskontor.

Forsker ved NIFU Håkon Høst har forsket på opplæringskontorene i 30 år og er Norges fremste ekspert på området. I en kronikk i Dagsavisen advarer han og Svein Michelsen, professor ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen (UiB) sterkt mot å svekke ordningen. De peker på at den norske modellen med opplæringskontor har ansvar for at Norge har en svært vellykket lærlingordning.

Departementet har ikke lyttet til noen

– Forsalget kommer som lyn fra klar himmel. Hverken bransjeorganisasjoner eller fylkeskommuner har bedt om dette. Det er ikke mulig å forstå hvor dette kommer fra.  Departementet har tydeligvis ikke lyttet til noen, sier Reinholdtsen.

Forslaget strider også mot anbefalinger fra LO og NHO. LO og NHO skrev 31. januar i år brev til departementet med innspill til den nye opplæringsloven. Der ba de om å sikre at opplæringskontorene blir part i lærekontrakten og at lærlingtilskuddene utbetales til opplæringskontorene.

Forslaget strider også mot et vedtak i Stortinget. Så sent som i juni 2021, under behandlingen av fullføringsreformen ba Stortinget regjeringen om å «videreføre lovfesting av opplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene».

Konsekvenser for Fylkeskommunen

Forslaget til ny opplæringslov vil også få konsekvenser for fylkeskommunen. Dersom opplæringskontorene fjernes må fylkeskommunene overta arbeidsoppgaver som i dag utføres av rundt 1500 ansatte i opplæringskontorene.

Fylkeskommunene vil da måtte forholde seg til 24 000 lærebedrifter og 40 000 lærlinger i stedet for 327 godkjente opplæringskontor, slik som i dag. Dessuten kommer oppgaven med å kvalitetssikre at lærlingene får den opplæringen de skal ha og at lærebedriftene oppfyller kravene stilt i opplæringsloven. Hvordan skal fylkeskommunen kunne utføre alle disse oppgavene og samtidig kontrollere kvaliteten på opplæringen uten at det tilføres betydelige ressurser?

Opplæringskontorenes Landsforening (OKL) mener forslaget fra departementet er lite gjennomtenkt, og oppfordrer derfor de politiske partiene til ikke å følge Kunnskapsdepartementets innstilling, men å følge anbefalinger fra bransjeorganisasjoner, LO og NHO.

Etter to år preget av pandemi, var Arbeidstilsynet tilbake i tilnærmet normal drift etter første kvartal i 2022. Gjennom blant annet tilsyn, veiledning, søknadsbehandling og markedskontroll har etaten jobbet for at færre skal bli syke, skadet eller utnyttet når de går på jobb.

– Vi kan fortsatt konstatere at arbeidsmiljøtilstanden i Norge jevnt over er god. Men de uforutsigbare årene vi har lagt bak oss, har gjort det viktig for oss å komme tilbake til en normalsituasjon og å være synlig og til stede i arbeidslivet, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Se Arbeidstilsynets årsrapport for 2022 (PDF)

Finn tidligere årsrapporter.

Fant mange brudd i tilsyn

Gjennom tilsyn kontrollerer Arbeidstilsynet at virksomhetene overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringslovgivningen og annet regelverk som er tillagt vår myndighet.

I 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet til sammen 11 932 tilsyn, hvor de fant minst ett brudd i 71 prosent av tilsynene. Dette er en høyere andel brudd enn de siste årene. Andelen tilsyn med mange brudd har også økt. de fant fem eller flere brudd i 26 prosent av tilsynene i 2022, mot 18 prosent i årene 2018–2021.

Andelen tilsyn der Arbeidstilsynet enten har avdekket brudd eller fant det nødvendig å gi reaksjon var høyere enn noen av årene 2018–2021. Om lag 400 flere virksomheter fikk minst én reaksjon etter tilsyn i 2022 enn etter tilsyn i forrige «normalår», i 2019.

– Dette viser at tilstedeværelsen vår er viktig og at vurderingene våre av hvor vi skal føre tilsyn er treffsikre. Jo flere brudd som avdekkes og følges opp med forbedringstiltak, desto større samlet effekt kan vi anta at tilsynene har, sier Trude Vollheim.

Andelen stedlige tilsyn økte betraktelig i 2022, etter at smitteverntiltak førte til en nedgang i koronaårene 2020 og 2021. I fjor var 83 prosent av tilsynene Arbeidstilsynet gjennomførte stedlige, noe som nesten er på nivå med 2019. Andelen dokumenttilsyn var på 13 prosent.

Innsats for færre arbeidsulykker

Arbeidstilsynet bidro i 2022 til at utsatte virksomheter jobber bedre med å forebygge ulykker. Dette gjorde etaten ved hjelp av blant annet tilsyn, veiledning og regelverksutvikling.

Farlig arbeid i høyden og maskinsikkerhet er temaer som særlig er undersøkt i ulykkesforebyggende tilsyn. Mens Arbeidstilsynet kontrollerte farlig arbeid i høyden i 1959 tilsyn og fant brudd på regelverket i 68 prosent av tilsynene, undersøkte etaten maskinsikkerhet i 1607 tilsyn og fant brudd på reglene i 36 prosent.  Arbeidstilsynet stanset også farlig arbeid i 38 prosent av tilsynene med arbeid i høyden.

Arbeidstilsynet gjennomførte 949 tilsyn etter varsel om arbeidsulykker. I 52 prosent av disse tilsynene fant etaten brudd på regelverket.

Arbeidstilsynet nådde ut med informasjon om arbeidsulykker og gode forbygningstiltak gjennom blant annet nettsider, kampanjer, innlegg, kunnskapsrapporter, sosiale medier og media.

Mer informasjonsdeling i a-krimsamarbeidet

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er høyt prioritert, og mye av aktiviteten gjennomføres i det tverretatlige a-krimsamarbeidet med NAV, politiet og Skatteetaten.

– Det tette samarbeidet med andre etater er en forutsetning for at vi kan avdekke og bekjempe kriminelle og useriøse aktører i arbeidslivet. Det skjedde mye i a-krimområdet i 2022, både i vår etat og i det tverretatlige a-krimsamarbeidet, sier Trude Vollheim.

I juni kom en forskrift som legger til rette for deling og sammenstilling av informasjon i det tverretatlige a-krimsamarbeidet.

– Da a-krimsentrene ble etablert startet man med å samlokalisere seg under et felles tak, men med få muligheter til å dra nytte av hverandres kunnskap. Det er veldig positivt at man tar signalene fra a-krimsamarbeidet på alvor, endrer lovverket og gjør det mulig for sentrene å danne seg et bedre helhetsbilde.

Tilsyn for å bekjempe a-krim

Arbeidstilsynet bidro med 1791 tilsyn i det tverretatlige a-krimsamarbeidet i 2022. Tilsynene rettes mot aktører som etatene i fellesskap har søkelys på. I a-krim jobbes det bransjeuavhengig ettersom kriminelle aktører flytter aktivitetene mellom flere bransjer. Det ble gjennomført flest tilsyn i bygge- og anleggsvirksomhet, etterfulgt av overnattings- og serveringsvirksomheter.

– I tillegg til å kontrollere og sanksjonere, jobber vi med å bevisstgjøre innkjøpere, forbrukere og arbeidstakere. Slik kan vi begrense useriøse virksomheter sin tilgang til både marked og arbeidskraft, sier Trude Vollheim.

Undersøkte tilstanden i bemanningsbransjen

Arbeidstilsynet har i 2022 rettet mye oppmerksomhet mot innleie, og gjennomførte nærmere 1000 tilsyn med bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft. Her fant etaten få grove brudd på regelverket.

Arbeidstilsynet fant imidlertid at flere av bemanningsforetakene mangler skriftlig dokumentasjon av opplysninger som sikrer og bekrefter likebehandling. Blant virksomhetene som leier inn arbeidskraft var det også i varierende grad gjort vurderinger av på hvilket grunnlag arbeidskraften kunne leies inn.

– Dette er et område av stor politisk interesse, som vi også vil følge tett i 2023. Spesielt knyttet til regelverksendringene som trer i kraft, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Kunnskap gir utenlandske arbeidstakere mer makt

Arbeidstilsynet har i 2022 fortsatt med informasjonskampanjen Know your rights. Kampanjen har utenlandske arbeidstakere i allmenngjorte bransjer i Norge som målgrupper, og har som hensikt å øke deres kjennskap til rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Kampanjen består av målrettet annonsering i sosiale medier og en landingsside med veiledning på hittil ni ulike språk.

Totalt har denne siden, med ulike oversettelser, hatt litt over 160 000 besøkende i 2022, mot 74 000 i 2021. Økningen kan blant annet forklares med at det i 2022 ble gjort en utvidelse til ukrainsk, at antall tilreisende arbeidstakere har økt etter at smittevernrestriksjonene ble opphevet og at stadig flere kjenner til at nettsiden finnes.

Kort svartid før bygging

Arbeidstilsynet ønsker å nå brukerne bedre og mer effektivt, og i 2022 la etaten mye jobb i å tilby gode digitale løsninger. Blant annet forenklet de byggesaksbehandlingen ved å legge til rette for en digitalisert søknadsprosess for samtykke.

– Brukerne som før måtte vente på svar i opptil 12 uker, får nå svar på få minutter.  Det betyr mye for dem som bruker løsningen, og vi er stolte over å ha bidratt til å gjøre byggeprosesser mer smidige, sier Trude Vollheim.

Mange brukte Arbeidsmiljøportalen

I 2022 er Arbeidsmiljøportalen utvidet med fire nye bransjer. De nye bransjene er petroleumsvirksomhet, renhold, industri og hjemmetjenesten. I alt 18 bransjer kan nå finne innsikt og tilpassede verktøy for et bedre arbeidsmiljø i portalen.

Mer enn 70 000 personer var innom Arbeidsmiljøportalen i fjor, noe som er en betydelig økning fra rundt 26 000 året før. Selvhjelpsverktøyet Arbeidsmiljøhjelpen hadde en økning i besøk fra 9 226 i 2021 til 13 986 i 2022.

Stor økning i innsynsbegjæringer

Antall innsynsbegjæringer økte kraftig i 2022. Arbeidstilsynet mottok 65 545 innsynsbegjæringer, noe som er en økning på 48 prosent fra 2021.  Økningen er i hovedsak flere henvendelser fra media.

Arbeidstilsynet bruker betydelig mer ressurser på å behandle innsynskrav enn tidligere. Dette skyldes både den store økningen i antall innsynsbegjæringer og at mange innsynsbegjæringer krever mer enn vurderinger av hvilke deler av dokumenter som må unntas offentlighet. Flere innsynsbegjæringer krever eksempelvis sammenstilling og analyse av data fra Arbeidstilsynets databaser.

Flere tar kontakt på chat og e-post

Stadig flere velger å kontakte Arbeidstilsynet digitalt med spørsmål de ønsker svar på. Mens antall telefonveiledninger gikk ned i 2022, var det flere enn noen gang som stilte spørsmålene sine på chat eller via e-post. Det ble i 2022 veiledet 24 106 ganger i disse to kanalene.

I 2022 har Arbeidstilsynet også utviklet en chatbot som skal sikre tilgjengelighet for publikum døgnet rundt, året rundt. Denne ble lansert på starten av 2023.

I tillegg vil regjeringen "snu pengestrømmen", slik at lærlingtilskuddet går direkte til bedriftene, og at opplæringskontorene må fakturere tjenester de tilbyr til bedriftene.

– Forslaget rokker ved sentrale element i fagopplæringen i Norge, og skaper unødvendig byråkrati for opplæringskontorene sier direktør for kompetanse og seriøsitet Kjetil Tvedt i BNL.

Opplæringskontorene har til nå hatt en uformell, men helt sentral, rolle i fagopplæringen. Departementet foreslår å regulere opplæringskontor som samarbeidsorgan for lærebedrifter og å innføre en hjemmel til å gi regler om opplæringskontor i forskrift.

Sammen med bransjene og opplæringskontorene har BNL gjennomført en omfattende prosess i utarbeidelse av høringssvar.

– Vårt forslag er og var at opplæringskontor reguleres som noe annet enn lærebedrift, men at de må kunne tegne lærekontrakt. BNL foreslo og at opplæringskontorene bør reguleres i loven som Samarbeidsorgan som påtar seg opplæringsansvar, eid av medlemsbedrifter. Regjeringen har fulgt oss på innspillet vårt om reguleringen av opplæringskontoret, men har ikke fulgt vårt forslag om at de fortsatt skal motta tilskuddet på vegne av bedriftene, fortsetter Tvedt.

– BNL mener det er viktig at opplæringskontoret kan tegne lærekontrakt med lærlingen. Som kontraktspart vil opplæringskontoret ha et formelt medansvar for lærlingens opplæring etter de krav som stilles i lov og forskrift. Dette vil gi en trygghet for begge parter, både lærling og medlemsbedrift, avslutter Tvedt.

BNL vil sammen med NHO arbeide for at Stortinget endrer regjeringens forslag på punktet som gjelder tilskudd, at læretilskuddet fortsatt skal gå til opplæringskontor for de bedrifter som er medlem av opplæringskontor.

Les BNLs høringsinnspill (16.12.2021) til Kunnskapsdepartementets høring til forslag til ny opplæringslov.

– Ungdom følger i stor grad tradisjonelle kjønnsmønstre når de søker videregående opplæring. De siste årene ser vi imidlertid at flere jenter velger fag som tradisjonelt har vært dominert av gutter, sier Irene Hilleren, avdelingsdirektør for statistikk og dataforvaltning i Utdanningsdirektoratet.

Nøkkeltall fra årets søkerstatistikk

• Flere jenter søker de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene.
• 51 prosent av søkerne har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske.
• Søkningen til yrkesfag har økt de siste årene i et flertall av fylkene. I Oslo har utviklingen gått i motsatt retning. Her søker kun 25 prosent yrkesfag.
• Helse- og oppvekstfag har størst nedgang i antall søkere, både til skole og læreplass. Det er 1 700 færre søkere til vg1 sammenlignet med i 2020.

Store regionale forskjeller

Tallene viser at flere jenter velger elektro og datateknologi, i tillegg til teknologi- og industrifag.

Antall søkere til yrkesfag har generelt økt de siste årene i de fleste fylker.

– Andelen som søker yrkesfag har økt mest i Troms og Finnmark, mens utviklingen i Oslo har gått motsatt vei, forteller Hilleren.

I Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark søker rundt 60 prosent av ungdommene et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1. I Oslo er andelen 25 prosent.

Færre søker helse- og oppvekstfag

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på vg1. Etter flere år med vekst, har det imidlertid blitt færre søkere til helse- og oppvekstfag de siste fem årene.

Nedgangen har vært størst siden 2020, og det har blitt 1700 færre søkere siden den gang.

Antall søkere til restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv går også ned fra i fjor.

Økningen i antall søkere har vært størst i teknologi- og industrifag. Det er 1100 flere søkere til teknologi- og industrifag på vg1 enn i 2019. Også i salg, service og reiseliv har antall søkere økt, med 780 flere søkere siden 2020.