Oma er i dag heltidspolitiker og Arbeiderpartiets talsperson for byutvikling i Oslo bystyre. Hun er utdannet samfunnsgeograf og har tidligere jobbet som rådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Det har vært et privilegium å sitte i Oslo bystyre de siste fire årene og som leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo før det. Nå gleder jeg meg til å ta plass på andre siden av bordet og samtidig beholde mitt engasjement for blant annet by- og stedsutvikling og folkehelse, sier Line Oma.

Det har vært en grundig rekrutteringsprosess, der styret har lagt vekt på både organisasjonsarbeidet som kreves i en medlemsorganisasjon som NLA, samtidig som arbeidet med faglig utvikling av politikk og deltakelse i samfunnsdebatten, har vært viktige premisser.

– Vi er veldig glade for at en så dyktig og engasjert person som Line, skal lede NLAs arbeid. Hun har en spennende bakgrunn og erfaring som blir viktig for en organisasjon som NLA framover, sier president i NLA, Pål Dixon Sandberg.

NLA vedtok i år en ambisiøs strategi for de neste årene, og landskapsarkitektenes rolle er mer relevant enn noensinne.

– Morgendagens grønne løsninger krever at landskapsarkitektene blir tatt med på råd fra tidlig fase i all fysisk planlegging, og at kompetansen styrkes i alle forvaltningsnivå for å lykkes, forteller en engasjert Line Oma.

Line tiltrer i oktober i en overlapp med sittende generalsekretær Marit Hovi.

Erfaren fagrådgiver inn i nyopprettet stilling

NLA styrker sekretariatet også med en ny fagrådgiverstilling i 50 prosent. Line Oma får med seg den erfarne landskapsarkitekten Anne-Kari Hetterud i det videre arbeidet. Hetterud har erfaring fra flere private kontorer som Rambøll og Asplan Viak i tillegg til å ha jobbet i både Vestfold fylkeskommune og Oslo kommune. Hun kommer til å kombinere stillingen i NLA med arbeid i eget firma Gode uterom og med studier ved AHO, der hun gjennomfører en mastergrad i urbanisme. Hetterud har oppstart som fagrådgiver 7. august.

– Dette er et spennende tidspunkt for organisasjonen vår. Med denne kompetansen og nye kollegaer med på laget, er jeg overbevist om at NLA kommer til å styrke landskapsarkitektenes rolle i samfunnsutviklingen framover, sier en fornøyd president i NLA, Pål Dixon Sandberg.

– Tekniske fag er en stadig viktigere leveranse i både nybygg- og rehabiliteringsprosjekter, og vi velger å etablere et nytt forretningsområde for å kunne gi satsningen nødvendig kraft, sier konserndirektør i Veidekke Bygg, Hans Olav Sørlie.

Are Westbye (47) har bred prosjekterfaring, og har hatt ulike lederstillinger i Veidekke i over 20 år. Han er utdannet ved NTNU, og kommer fra rollen som direktør for Veidekke Bygg Syd. Are fortsetter i ledergruppen for den norske byggevirksomheten i sin nye rolle.

– For å være den beste samarbeidspartneren for kundene våre på miljøvenn­lige løsninger må vi øke kompetansen på tekniske anlegg. Veidekke skal være en pådriver i det grønne skiftet, og vi må tilby smartere og bedre valg både for nybygg og rehabilitering. Der er tekniske fag avgjørende, sier påtroppende direktør for tekniske fag i Veidekke Bygg, Are Westbye.

På kort sikt skal ulike forretningsmodeller og -muligheter kartlegges for å komme frem til hvordan Veidekke Bygg skal få full effekt av den nye satsingen. Det skjer gjennom dialog med kunder og samarbeidspartnere, og vil være hovedfokus den nærmeste tiden.

– Vi vet at denne kompetansen vil gjøre Veidekke til en enda mer attraktiv samarbeidspartner og leverandør. Jeg er veldig fornøyd med at Are skal løfte denne satsningen. Han er en meget kompetent leder med bred erfaring og stort nettverk, og har de beste forutsetninger for å lykkes, sier Hans Olav Sørlie.

Styrking av bærekraft og prosjektprosesser

Ragnhild Slettebø (43) går inn i ledergruppen i Veidekke Bygg med ansvar for bærekraft og prosjektprosesser. Hun har hatt flere ulike lederstillinger i Veidekke, og kommer sist fra rollen som stabsleder for kvalitet, miljø, geodesi og tekniske prosjekttjenester. Ragnhild er utdannet ved NTNU, og har jobbet i Veidekke siden 2016.

– Veidekke skal være en aktiv del av klimaløsningen, og Ragnhild vil få ansvaret for å sørge for at vi utnytter kompetanse og gode løsninger slik at vi sammen klarer å redusere utslippene til netto null. Hun vil i tillegg få ansvaret for å håndtere pågående og nye utviklingsinitiativer for å kunne øke konkurransekraften til våre lokale enheter, sier Hans Olav Sørlie.

– Jeg ser virkelig frem til denne nye rollen. Vi har mange spennende initiativer som alle søker å forenkle og forbedre prosessene i prosjektene våre. Sammen med gode og kunnskapsrike kollegaer skal vi utnytte kompetansen og drivkraften for å øke konkurransekraften, sier Ragnhild Slettebø.

Søknadsfristen for å bli lærling i Veidekke gikk ut 1. juni, og søknadsbunken har aldri vært høyere enn i år. Selskapet har i mange år drevet målrettet og systematisk rekrutteringsarbeid gjennom lærlingeord­ningen, og de siste årene har Veidekke i tillegg jobbet med å øke statusen til bygg- og anleggsfagene blant foreldre og ungdom - særlig blant jentene.

– I vinter gjennomførte vi for første gang en seks ukers langtur der vi besøkte ungdomsskoler og videregående skoler rundt i landet. Vi snakket med over to tusen ungdommer om hvilke fagområder som finnes og ikke minst hvilke jobbmuligheter bransjen byr på. Dette har åpenbart gitt resultater, forteller konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur.

Årets søkere til Veidekke fordeler seg over 20 ulike lærefag. Søkermassen er generelt god for anleggsfagene, for eksempel er det over 100 søkere som konkurrerer om fire læreplasser for anleggs­maskin­førere. De tradisjonelle byggfagene har dessverre færre søkere.

– De siste årene har stadig færre ungdommer valgt betongfag på videregående. Faglærere rapporterer om sviktende rekruttering, og vi sliter med å få tak i nok lærlinger i betongfaget. Det kan bli en stor utfordring for oss og bransjen på sikt om dette fortsetter. Vi kommer til å øke trykket med å vise ungdom hvilken enorm utvikling som nå skjer i betongfaget med tanke på teknologi, innovasjon og ikke minst klima/miljø, sier konserndirektør Hans Olav Sørlie i Veidekke Bygg.

Veidekke har rundt 200 lærlinger i Norge som går et toårig løp, det vil si at 100 nye skal begynne etter sommerferien. Fagansvarlige i alle enheter sørger for at opplæringen følger læreplaner, og egne instruktører er lærlingens personlige lærer og kontaktperson på prosjektene der de har sin arbeidsdag.

– Lærlingene er viktige for oss fordi de er fremtidens fagarbeidere, samtidig er det en viktig del av vår rolle som landets største entreprenør å gi ungdom den nødvendige praksisen til å kunne fullføre fagutdannelsen. De aller fleste lærlingene våre får også tilbud om fast ansettelse når de består fagprøven, avslutter Hans Olav Sørlie.

Nyheten Festool GSH 25 I er godkjente iht. EU-standard EN352. De beskytter deg mot støy over 79 dB og har IP67-godkjenning mot støv, vann og svette.

Dersom du ønsker å stoppe støy, men være med i den daglige samtalen, så fikser GSH 25 I dette også. Bare skru på samtalemodus så får du inn lyder som er innenfor et trygt lydnivå, som bakgrunnslyd og stemmer fra de rundt deg, men du beskyttes fortsatt mot farlig støy. Slik kan du ha kontakt med kolleger og andre uten å fjerne hørselvernproppene. Når dagen er over, kan du enkelt lade dem i medfølgende ladeetui.

– Når ladeetuiet er fulladet kan du lade opp hørselvernet uten å være avhengig av å være tilkoblet strøm Slik kan du få opptil 25 timer ekstra brukstid.

– Det betyr at når hørselvernet og etuiet er fulladet har du opptil 36 timers brukstid uten å i det hele tatt ha vært i nærheten av en ledning, sier produktsjef hos Motek, Odd Arve Rygh.

Under telefonsamtaler demper den innebyggede mikrofonen i hørselvernet bakgrunnsstøy så den du snakker med kan høre deg tydelig.

Alle funksjonene er enkelt styrte med touch-kontroll direkte på hørselvern-proppene. Med enkle trykk på sidene kan du styre samtalemodus, bytte sang eller ta telefonen.

I pakken får du ikke bare hørselvern-propper og ladeetui, du får også sju forskjellige plugger slik at du er sikker på å ha riktig størrelse for akkurat dine ører. Disse er fargekodede og kan kjøpes løst i etterkant dersom du mister dem eller de blir slitte.

– Det har skjedd en formidabel utvikling de siste 15-20 årene, med tanke på materialer, kunnskap, miljøkrav, sikkerhet og arbeidsgiveres fokus på å tilby gode arbeidsklær til sine ansatte, sier markedssjef Eva Krey i TOOLS.

TOOLS utvikler og produserer egne varemerker innen arbeidsklær for det nordiske bedriftsmarkedet og distribuerer klærne gjennom butikkjedene TOOLS og Univern. Utviklingen av nye løsninger baserer seg på tett dialog med kundene.

– Arbeidsklær skal være slitesterke, komfortable og kunne brukes under ekstreme forhold. Vi lever i et klima der det er både vått og kaldt store deler av året. Lag-på-lag-prinsippet er alltid med oss. Folk skal være sikre og komfortable på jobb, og behagelige stretch-materialer har kommet for fullt. Slitestyrken i stretch-materialene er langt bedre enn før, noe som gjør arbeidsklærne mer holdbare.

Bærekraft

Bærekraftig er viktig i produktutviklingen. TOOLS ser på innfargingsmetoder (Dope-Dyed) av tekstiler som bruker 95 prosent mindre vann enn tradisjonell innfarging. Utviklingen er ikke synlig for kunden, men nødvendig for å møte myndighetenes krav og for en mest mulig klimavennlig produksjon. Slitestyrke og økt bruk av resirkulerte materialer er bidragsytere for lavere klimaavtrykk. I utviklingen av membraner i vanntette og pustende materialer kikker TOOLS mot sportsbransjen.

Sikkerhet først

Sikkerhet er det viktigste momentet i nyutvikling, ifølge Krey. Kundene kan jobbe under krevende forhold og utsettes for en rekke risikoer. I 2021 lanserte TOOLS Univern synlighetsklær med en tilleggsfunksjon: en fluoriserende tape som gir ekstra synlighet uten at den blir utsatt for direkte lys, som reflekser er avhengige av.

– Signal Lucence trenger bare fem minutter lading i dagslys for å lyse i åtte timer. Dette blir å finne på mange av Univerns ProTec-kolleksjoner fra høsten, og gir et ekstra sikkerhetselement når man jobber på mørke steder der man ikke utsettes for direkte lys.

Behagelig verneutstyr

På verneutstyrsfronten øker variasjonen og komforten. Tidligere kunne verneutstyr kunne oppleves klumpete og ubehagelig.

– Nå kommer verneutstyret i lettere materialer. En hjelm veier mindre. Vernesko føles nesten som en løpesko. Målet er å tilby produkter som folk ønsker å bruke. Ikke minst er utvalget blitt mye større. Den økende graden av kvinner på tidligere svært mannsdominerte arbeidsplasser, gir oss som produsenter også en spennende, men gledelig utfordring. Vi må tilpasse plaggene for enda flere i fremtiden, sier Krey.

Moderne look

Kristin Lien er ansvarlig for produktutvikling Wenaas Workwear, som vært ISO 9001-godkjent siden 1996. Hun forteller at utvikling skjer i et kontinuerlig samarbeid med kundene. Bedriften leverer klær til alle næringer, og har designere, mønsterkonstruktører og produktutviklere «på huset» i Rauma. Dermed blir tidslinjen mellom behov og ferdig produkt så kort som mulig.

– De siste tre årene har det blitt en vridning mot at kundene, også de i tung industri, ønsker at arbeidsklærne skal bære preg av sport og fritid, og se mer moderne ut. I materialvalg foretrekker de fleste stretch. Det har også blitt større marked for klær til kvinner, som er på full fart inn i bransjen, sier Lien.

Innovasjon viktig

Bærekraftige materialer er også mer i fokus. Det er mange gode løsninger på metervarefronten på de fleste typer tekstil, og Wenaas bruker mer resirkulert polyester og prøver å ta gode valg på «verstingen» bomull. Også kundene er mer opptatt av dette enn før. Innovasjon og produktutvikling er viktig for å møte kundenes krav og nye sertifiseringer og standarder, og Wenaas Workwear er aktive i innovasjonsprosjekter sammen med eksempelvis SINTEF og Arkitekt- og designhøyskolen, ifølge daglig leder i Wenaas Workwear, Katrine W. Deunk.

– Vi har arbeidstøykonsepter som er unike i markedet, og bevisst på å ligge i forkant på produkt og metervare, men også på krav, EN-normer og sikkerhetstiltak, sier Deunk.

Flammehemmende

I all produktutvikling skal sikkerheten være fundament. Vernetøyet skal oppfylle kravet i respektive bransjer og arbeidssituasjoner, slik at kundene kan føle seg trygge.

– Sikkerheten er i høysetet, og det er viktig at kundene føler seg trygge, derfor har vi produkter blant annet med flammehemmende materialer og løsninger som sikrer synlighet, sier Lien.

Utvikling med trygghet

Vegard Aune er daglig leder i Skydda, et nordisk selskap som er totalleverandør av personlig verneutstyr og arbeidsklær til industri og byggebransje. Deres eget varemerke L.Brador var det første som hadde stretch-bukse. Andre aktører fulgte etter, forteller Aune. Hovedgeskjeften til Skydda er verneutstyr. Aune ser at stadig flere bedrifter tar helse, miljø og sikkerhet på alvor.

– Vi ser at trenden i bruk av verneutstyr er økende. Det handler om at stadig flere bedrifter tar helse, miljø og sikkerhet på alvor, sier han.

Skydda dekker ti produktområder: hodevern, øyevern, hørselvern, åndedrettsvern, fallsikringsutstyr, førstehjelpsutstyr, hudbeskyttelse, vernesko-/hansker og arbeidsklær.

– Produktene er i stadig utvikling, både når det gjelder materialer, tyngde og design. Vi ser spesielt på hjelmer, hørselvern og briller, at designet har blitt mer sporty. Produsentene jobber hele tiden med å bruke materialer som er lettere, men som samtidig har slitestyrke. Men det skal ikke gå på bekostning av holdbarhet og sikkerhet, sier Aune.

– Med stadig mer komplekse og utfordrende oppdrag hvor det er større krav til både digitale og bærekraftige løsninger, ser vi nå et behov for å styrke laget vårt ytterligere i Nord-Norge, sier regiondirektør Nord, Roy Nyheim.

Med over 70 kontorer i Norge, har Norconsult vektlagt viktigheten av lokal og kortreist rådgivning som en del av strategien. I tillegg til å ha mulighet til å jobbe med lokale prosjekter og dyktige fagmiljøer på tvers, har man merket at flere har lyst å flytte tilbake og hjem til regionen.

– Først og fremst har man jo spesielt de siste årene sett at det er fullt mulig å sitte på et relativt lite lokalkontor og samtidig være en del av Norges største tverrfaglige miljø. Kombinasjon av ingeniørfag, arkitektur og digitale løsninger både for lokale og større nasjonale prosjekter er uproblematisk. Her i Nord jobber vi mye for lokale oppdragsgivere, men vi deltar også på store prosjekter ellers i selskapet, legger Nyheim til.

Kåret til bransjens mest attraktive arbeidsgiver

Norconsult ble i november kåret til bransjens mest attraktive arbeidsgiver av yrkesaktive ingeniører. Rangeringen av Norges mest attraktive arbeidsgivere er basert på denne målgruppens karrierepreferanser, og gjennomføres av Universum hvert år.

– Hos oss har vi et meget sterkt fagmiljø og mange spennende prosjekter både lokalt og nasjonalt, som synes å være attraktivt for de som ønsker å jobbe i rådgiverbransjen. Vi er opptatt av at våre medarbeidere skal trives på jobb, og vi tror en kombinasjon av utfordrende oppgaver og et støttende og vennlig arbeidsmiljø bidrar til at Norconsult er en arbeidsplass hvor folk ønsker å bli værende, avslutter Nyheim.

Norconsult i Nord-Norge har i dag cirka 280 dyktige medarbeidere fordelt på 12 kontorsteder som alle kan kontaktes, uansett type oppdrag.

– Stor åpenhet rundt nestenulykker, samt sikkerhetstiltak foreslått av medarbeidere, er helt avgjørende for å kunne redusere ulykker i arbeidslivet, sier ansvarlig for HMS i Cramo AS, Heidi Settemsdal.

Som en del av fokuset på helse, miljø og sikkerhet (HMS) implementerer Cramo nå en ny rapporteringsform i selskapets WoW-plattform: Den såkalt «Rapport om Ønsket Hendelse» (RØH). Denne kommer i tillegg til den eksisterende «Rapport om Uønsket Hendelse» (RUH).

– Vår erfaring er at det lønner seg å ha god takhøyde for rapportering av uønskede hendelser, i mange tilfeller nestenulykker. Det er mye å lære av denne typen hendelser, og derfor er det viktig at medarbeidere føler det både trygt og viktig å rapportere inn hendelser som hele organisasjonen kan ta lærdom av, sier ansvarlig for HMS i Cramo, Heidi Settemsdal.

– Som en forlengelse av dette har vi nå innført RØH, et rapporteringssystem som skal samle så mange ønskede aktiviteter som mulig i forbindelse med HMS. Vårt håp er at det med tiden blir naturlig for mange å fremheve egne eller kollegers tiltak for å bedre arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Settemsdal.

– Et eksempel på dette kan være at noen kommer ekstra tidlig på jobb for å strø utenfor avdelingen, slik at kolleger kan gå trygt på arbeidsplassen en vinterdag. Et annet er at noen deler en ny og tryggere forvaringsløsning for utstyr som kan hindre fysiske skader, sier Heidi Settemsdal.

Viktig å lære av hendelser

Under Cramos årlige HMS-uke ble det nylig satt et mål å oppnå 650 rapporterte hendelser fra medarbeiderne i løpet av et arbeidsår. Åpenhet om hendelser der hensikten er å ta lærdom blir viktig framover, sier administrerende direktør i Cramo, Thomas Astrup.

– Vi følger et system der vi snakker med ansatte som har skadet seg for å lære av hendelsen og dele erfaringen med resten av organisasjonen. RØH blir i tillegg til RUH en utvidelse av dette, et system der vi fortløpende kan opplyse om ønskede, preventive tiltak i organisasjonens digitale kanaler, noe som kan inspirere til etterfølgelse, sier Thomas Astrup.

– Men for å få dette til å fungere optimalt, må det eksistere en bedriftskultur der åpenhet rundt rapportering av individuelle tiltak ansees som riktig og nyttig. Vi er overbeviste om at intern åpenhet rundt arbeidsulykker og nestenulykker, samt egne tiltak blant medarbeidere, er helt avgjørende for å kunne redusere ulykker i arbeidslivet, avslutter Astrup.

I 2015 var det store utfordringer i bygge- og anleggsbransjen i Oslo. Sosial dumping var blitt en forretningsmodell, arbeidsmiljøloven veiledende, fagutdannelse var ikke verdsatt og organisasjonsgraden var på vei rett ned. Oslomodellen er et godt eksempel på at politikk virker.

Oslo kommune er Norges nest største innkjøper etter staten og handler årlig for 36 milliarder kroner.

– Vi ser at det virker når vi bruker innkjøpsmakta til å endre markedet. I den første Oslomodellen rydda vi på de store byggeplassene våre, og i utsatte bransjer. Vi vil få til enda mer med ny Oslomodell, sier byrådsleder Raymond Johansen (AP).

– Folk som jobber for Oslo kommune skal ha trygge arbeidsforhold og ei skikkelig lønn, derfor har Oslomodellen vært så viktig og derfor styrker vi den nå, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Oslomodellen – en suksess

Oslo kommune har siden 2017 benyttet Oslomodellen i sine kontrakter innen bygg og anlegg, renhold og utsatte tjenesteområder, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Og nå begynner resultatene for alvor å komme.

– Oslomodellen har vært en suksess. Vi har nådd målet om at 10 prosent av alle arbeidede timer på våre kontrakter skal utføres av lærlinger og vi nærmer oss også målet om at 50 prosent av arbeidede timer skal utføres av fagarbeidere. Dette fremmer seriøsitet i hele bransjen, sier byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Skjerpede krav på kommunens byggeplasser

1. september 2023 trer ny Oslomodell i kraft, og kravene skjerpes.

– Nå krever vi fast ansatte faglærte i 100 prosent stilling. Vi pålegger leverandørene å informere arbeidere om Oslomodellen og deres rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Og så vil vite hvem vi handler med, derfor innfører vi krav om åpenhet om hvem som er vår reelle kontraktspart og deres yrkesmessige integritet, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Oslo kommune har økt fokus på kontraktsoppfølging. Sanksjonsbestemmelsene er gjennomgått og skal sikre at virksomhetene i Oslo kommune har hensiktsmessige sanksjoner i verktøykassa.

Søkelys på hele leverandørkjeden

Mange av varene Oslo kommune kjøper er ikke produsert etter norske standarder for miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter. Varer som elektronikk, batterier og solceller, som vi er avhengige av til det grønne skiftet og digitalisering, kan inneholde konfliktmaterialer og produksjonen er ofte forbundet med brudd på menneskerettigheter. I den nye Oslomodellen innfører byrådet aktsomhetsvurderinger, et verktøy for å ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter, og bekjempe miljøødeleggelser og korrupsjon.

– Vi vil ikke handle varer og tjenester som bidrar til menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og miljøødeleggelser i utlandet. Derfor vil vi at også at dette skal være noe vi følger opp når vi handler varer fra utlandet, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Kommunens leverandører skal jobbe aktivt for å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning på mennesker og miljø.

– Dette betyr ikke at alt vil være helt i orden med en gang, men vi må være åpne om utfordringene og vi må jobbe målrettet for at det skal bli bedre, avslutter finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Det er omkring 230 000 (Statistisk sentralbyrå, 2022) mennesker ansatt i bygg- og anleggsbransjen i Norge. 230 000 ektefeller, kjærester, samboere, foreldre, søsken og barn, som hver dag går på jobb og tar fatt på arbeidshverdagen i et av Norges farligste yrker.

Av totalt 319 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge de siste ti årene (Statistisk sentralbyrå, 2013-2021og Arbeidstilsynet, 2022), har 80 tilfeller funnet sted i bygg- og anleggsbransjen. I gjennomsnitt mister åtte personer livet på jobb i bygg- og anleggsbransjen hvert eneste år.

Det er åtte familier som møter en tom stol ved middagsbordet.

– Det er forferdelig, og vi som bransje burde ha kommet lenger, forteller Lars-Morten Rostad, HMS-sjef i Ramirent.

Arbeidsulykker: Flertallet er mellom 20–24 år

I en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent (Ramirentrapporten, 2023), oppgir tre av fem at det slurves med sikkerheten på arbeidsplassen.

På spørsmål knyttet til hvilken type arbeid og sikkerhetsrutiner det slurves med, svarer 35 prosent at det slurves med beskyttelsesutstyr generelt, og 19 prosent forteller at det slurves med sikkerhet knyttet til arbeid i høyden.

– Fallulykker er den vanligste årsaken til arbeidsskadedødsfall, og blant arbeidsulykkene det rapporteres hyppigst om i byggebransjen år etter år. Etterfulgt av arbeidsulykker med støt/treff av gjenstand, stikk/kutt av skarp gjenstand og elektrisk spenning, forteller Rostad.

I årene mellom 2015 og 2021 ble det rapportert om 4076 arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen knyttet til fall (Statistisk Sentralbyrå, 2023). Totalt ble det rapportert om 18 812 arbeidsulykker. Etter fall er vanligste arbeidsulykker: støt/treff av gjenstand (3748), ukjent årsak (2950), stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand (2455), andre årsaker (1893) og elektrisk spenning (1203).

– Av disse er det mange unge som skader seg. Blant alle arbeidsskader rapportert per 1000 sysselsatt i bygg- og anleggsbransjen i 2022 (Arbeidstilsynet, 2022), er personer mellom 20-24 år størst representert, sier Cathrine Halvorsen, HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent.

I undersøkelsen til Ramirent kommer det frem at én av ti at har vært hjemme fra jobb det siste året grunnet jobbrelatert skade.

– Det tilsvarer faktisk 23 000 jobbrelaterte skader, og gjør det ekstremt viktig å øke kunnskapen i bransjen, og få personer i alle ledd til å ta ansvar og forstå konsekvensene. Har du kunnskapen du trenger, og forstår hvorfor det er viktig, så gjør du det også, sier hun.

Ifølge Rostad er det samspillet mellom ekstreme krefter og det menneskelige aspektet som gjør bygg- og anleggsbransjen til en av Norges mest risikofylte yrker. Energi, tyngdekraft, masser og konstruksjoner, kombinert med mange aktører på ett sted og en arbeidsplass som stadig er i endring, skaper risiko. Det gjør at en solid sikkerhetskultur er essensielt.

– Det mest verdifulle på en byggeplass er våre ansatte, og vi har ingen å miste, sier han.

Veidekke: Store endringer etter dødsfall i 2018

Veidekke – en av Skandinavias største entreprenører, og en av Ramirent sine største kunder, er blant selskapene som har opplevd dødsfall på arbeidsplassen.

– Resultatene i undersøkelsen til Ramirent underbygger det vi har vært på sporet av lenge. Bygg- og anleggsbransjen har en nitrist historie når det gjelder alvorlige arbeidsulykker, forteller Hege Tungesvik, HMS-sjef i Veidekke.

– Vi opplevde selv to dødsfall på arbeidsplassen i slutten av 2018. To dødsfall på tre uker preger en organisasjon. Det er pårørende som har mistet en person de er glade i, og ansatte som har mistet en god kollega. Det viktigste er å ivareta de som er berørt på en god måte.

Et naturlig spørsmål blir – hvorfor skjedde det?

– Det er viktig med oppfølging for å finne svarene på dette. En granskning som tar for seg hendelsesforløp, direkte utløsende årsaker og bakenforliggende årsaker. Det er ofte blant sistnevnte at en finner de viktigste læringspunktene for å unngå at det skjer igjen.

I etterkant av dødsfallene ble det besluttet å forsterke HMS-arbeidet i Veidekke med tre nye fokusområder for implementering i de ulike enhetene: læring, risikostyring og sikkerhetskultur.

– Da vi gikk gjennom de mest alvorlige ulykkene fra 2018, kunne vi se at ulykkene skyldtes kjente årsaker. Det som har skjedd, har skjedd mange ganger før. Vi har kunnskapen og erfaringene for hvordan ulykkene skal unngås, men vi klarte å ikke ta med oss erfaringene fra ett prosjekt til et annet, forteller Tungesvik.

De trengte et godt, digitalt system som kunne hjelpe dem på veien videre.

– I mangel på en tilfredsstillende løsning på markedet, valgte vi å utvikle et digitalt system for risikostyringsprosess selv. Gjennomføringen av et prosjekt består av mange ledd, og sikkerhet må inn allerede fra prosjektering. Hvis ikke, forplanter det seg i utførelse. Det blir tatt risiko som kunne vært unngått fra start. Systemet hjelper oss å unngå dette, sier hun.

HMS-sjefen understreker imidlertid at kommunikasjon og dialog er like viktig.

– Sikkerhet og risikoforståelse er subjektivt. Det vil alltid være noen som aksepterer risiko, som selv mener at de jobber trygt. Derfor må en hele tiden jobbe med kommunikasjon, dialog og sikkerhetskultur.

– En person som ikke forstår risiko, eller som er villig til å ta risiko, er farlig. Det samme er et arbeidsmiljø der det er kollektiv aksept for raske løsninger. Det går bra, helt til det ikke gjør det, forklarer Tungesvik.

Stress på arbeidsplassen er den største årsaken

40 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir stress i forbindelse med leveringsfrist som den største årsaken til at arbeidsplassen oppleves som usikker.

– En utfordring for alle bedrifter er samsvar mellom forventinger og ressurser. Som arbeidstaker vet du at du skal jobbe trygt, men at det også er en tidsfrist å forholde seg til. Vi må derfor sørge for at arbeidstakerne opplever trygghet og ryggdekning til alltid å prioritere sikkerheten først, uansett tidspress, forklarer Rostad.

Halvorsen legger til at det som arbeidsgiver er viktig å legge inn nok marginer.

– Det vil alltid være noe som ikke går etter planen, og det er viktig å ta høyde for det fra begynnelsen. Snarveier som følge av at en person er stresset og sliten, kan på en byggeplass få fatale følger. Og ikke bare for den enkelte personen, men også for andre.

– Det er derfor viktig å kommunisere sikkerhetskultur på et personlig nivå og sørge for at alle tenker; min sikkerhet er viktigst, og viktigere enn at den maskinen starter akkurat nå.

Samtidig må det være rom for dialog og for å si fra på den enkelte arbeidsplass.

– Det psykososiale miljøet er viktig for HMS-arbeidet. Arbeidsplassen må være et sted der det er trygt å si ifra. Hvis du som ansatt ser noe du ikke synes er greit, skal du si ifra. Føler du deg ikke trygg, så skal du ikke være der, forklarer Halvorsen.

Rostad legger til at en viktig del av kommunikasjonsarbeidet og det å opparbeide en god sikkerhetskultur, er å se og anerkjenne alle ansatte som informerer, rapporterer og sier ifra.

– Det er først da en kan ta lærdom av det som har skjedd, og finne ut hvordan en kan unngå samme situasjon i fremtiden. For å få til en kollektiv aksept for å rapportere, er det viktig at vedkommende som rapporterer blir møtt på en god måte. Han eller hun skal bli tatt seriøst og se at det har en effekt, slik at de fortsetter å rapportere.

Det er imidlertid sånn med HMS-arbeid, at det ikke er så lett å se når en gjør en god jobb, men at det raskt blir synlig når det ikke går bra.

– Det er med HMS som med natteravnene – vi må være der da det IKKE skjedde, sier Rostad.

Bygghåndverk Norge er en frittstående paraplyorganisasjon for ulike landsforbund og bedrifter innen bygghåndverk, etablert av bransjeforbundene Malermestrenes Landsforbund og Byggmesterforbundet.

– Organisasjonen er nystartet, og for styret har det i den første fasen vært avgjørende å få med en tung aktør for å oppnå de mål som er satt gjennom etableringen, sier styrelederen.

Som nærings- og arbeidsgiverorganisasjon er hovedmålet å sikre bygghåndverksbedriftene økt innflytelse og bedre konkurransevilkår for bedrifter med egne ansatte i en seriøs og attraktiv næring. I dette arbeidet er det avgjørende å nå frem til myndigheter, politisk nivå, øke organisasjonstilslutningen og etablere gode relasjoner med arbeidstagerorganisasjonene.

–  Med Steen får Bygghåndverk Norge en fremtredende, dynamisk og representativ leder som i organisasjonens innledende fase vil fokusere på disse arbeidsmålene, fastslår styreleder Thor Steinar Sandvik.

Robert Steen er utdannet fra Handelshøyskolen BI med Master of Management og Master of Business Administration. Han har lang yrkeserfaring, blant annet fra Ungdommens Selvbyggerlag, Betonmast og Schibsted-konsernet. Videre politisk arbeid, hvor han særlig under sine fire år som finansbyråd i Oslo, arbeidet mye med rammebetingelser for byggenæringen tilknyttet offentlige anskaffelsesregler. I den perioden høstet Steen bred anerkjennelse for sin gjennomføringsevne og politikk som bidro til bedre konkurransevilkår og en mer seriøs næring i hovedstaden.