Peab har nylig avsluttet en vellykket arbeidsmiljøuke som involverte ansatte på tvers av organisasjonen. Gjennom et stort antall beredskapsøvelser og fokus på sikkerhetsarbeid, har Peab styrket sitt engasjement for å skape trygge arbeidsplasser og prosjekter.

– Sikkerhet er alltid vår øverste prioritet i Peab. Arbeidsmiljøuken gir oss mulighet til å forbedre vårt beredskapsnivå og sikre at våre ansatte har de nødvendige ferdighetene for å takle uventede hendelser. I Peab skal alle komme hjem etter en trygg og god dag på jobben, sier Arild Østgård – adm.dir. i Peab Bygg Norge.

Økt bevissthet om sikkerhet

Blant scenarioene var blant annet fall fra høyde, hjertestans og strømgjennomgang - med sikring av skadested, evakuering av ansatte og varsling til nødetater.

På prosjektet Peer Gynt Toppen i Moss ble det gjennomført en øvelse hvor en redningsdukke ble hengende i sele etter fall fra bygg. Medarbeidere var raskt på plassen og kalte på kranfører som bisto med å løfte ned dukken. Aksjonen ble gjennomført raskt og godt innenfor tidskravet for å unngå traumer på den skadde.

– Vi snakker jevnlig om rutinene ved nødsituasjoner og arbeidsmiljøuken øker bevisstheten rundt dette. Jeg er klar over at jobben kan innebære risiko, men gjennom øvelsen fikk jeg likevel en vekker med tanke på hendelser som kan oppstå. Det er verdifullt å trene på denne måten for å sikre at alle er i stand til å reagere effektivt, sier Didrik Rasch Myrland – fagarbeider i Peab Bygg.

Realistiske øvelser

Ved Sande Transformatorstasjon ble det brukt markør som hadde fått strømgjennomgang og falt fra en mast. Det ble utført førstehjelp, samt trent på varslingsrutiner og evakuering.

– Jeg opplevde øvelsen som veldig realistisk. Slike øvelser er avgjørende for at man skal vite hva man skal gjøre dersom ulykken inntreffer og det i verste fall handler om å redde liv, sier Geir Arne Dale – fagarbeider i Peab Anlegg.

I tillegg til beredskapsøvelsene har Peab fokusert på generelt sikkerhetsarbeid i alle aspekter av virksomheten. Dette inkluderte gjennomgang av sikkerhetsprosedyrer, Sikker Jobb Analyse, opplæring og bevisstgjøring blant alle ansatte.

Peab er stolt over å ha gjennomført en vellykket Arbeidsmiljøuke og ser frem til å fortsette arbeidet med å skape en trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Niels A. Torp, grunnlegger og tidligere hovedeier i Nielstorp+ arkitekter, har solgt sin eierandel i arkitektselskapet og går fra å være faglig leder til å ha en rådgivende rolle. Eierskiftet kommer som et resultat av en planlagt prosess, hvor den nåværende gruppen av partnere sammen med daglig leder tar over eierskapet og sikrer kontinuitet og videreføring av selskapets verdier og kompetanse.

– Dette har vært et vilt, lykkelig, dramatisk og tidvis underlig arbeidsfellesskap, med mye alvor og munterhet, personlig vennskap og intenst arbeid med tallrike konkurranser: et rikt inkluderende arkitektliv!, sier Niels A. Torp.

– Konkurransene har bragt oss fra Oslo til Shanghai, Macao, Mauritius, Bonn, Leipzig, Belfast, Cardiff, Amman, Klaipeda, London, Newbury, Helsinki, Stockholm, København, Gøteborg, Borås, Umeå, osv., med betydelig innlevelse i alle aktuelle forhold som angår den nysgjerrige arkitekt, forteller Torp, som nå er 83.

Kontorets arkitektur vil fortsette med skreddersøm for hvert unikt sted, med den menneskelige skala som ledestjerne. Design som forener kunstneriske kvaliteter og kommersielle behov vil nå bli formet og ledet av kontorets nye generasjon arkitekter.

Dette generasjonsskiftet er et resultat av en naturlig evolusjon i selskapets utvikling. Kontoret har nå etablert en mangfoldig eiergruppe med solid, faglig kompetanse og mellom kontinuitet og nyskapning. Dypt forankret i erfaring, markedsinnsikt og et tydelig bærekraftsfokus vil våre arkitekter og interiørarkitekter utvikle spennende prosjekter i samarbeid med våre kunder. Sammen ser vi fram til å bidra til bedre, mer sanselige og inspirerende omgivelser.

I tillegg til spesialkompetanse på områdeutvikling og større nybygg har vi også en betydelig aktivitet på transformasjon og rehabilitering av eksisterende nybygg.

Gode diskusjoner rundt bordet på NCC Building-prosjekt Brenneriveien som blant annet hadde besøk av NCCs styremedlem Daniel Siraj.

For 13. år på rad arrangerte NCC konsernet onsdag sin årlige Awareness Day, der NCCs 12.500 ansatte i Norden stanser arbeidet og fokuserer på sikkerheten i arbeidet.

Rundt på NCCs prosjekter, kontorer og lokasjoner landet rundt samlet ansatte seg klokken 09 til diskusjon og refleksjon for en styrket sikkerhetskultur i selskapet.

Gode diskusjoner

Styremedlem Daniel Siraj og Roger Nygård, Head of NCC Building Norway, deltok under Awareness Day-arrangementet i Brenneriveien i Oslo der NCC bygger 209 studentboliger for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Siraj fikk blant annet overvære de ansattes diskusjon om hvordan de jobber med sikkerhet, og hvilken av NCCs Star Behaviors de mener representerer sikkerhetsarbeidet best. Det ble noen gode diskusjoner rundt bordet, før Siraj fikk en gjennomgang og presentasjon av prosjektet av Knut Lippert, anleggsleder på prosjektet. Det ble også tid til en befaring ute på bygget.

Sikkerheten alltid på agendaen

Ved Lierskogen asfaltfabrikk ble det fokusert på NCCs Star behavior «Vis omtanke», og erfaringer ble delt. God planlegging, det å si fra ved å ta en Time Out og trivsel på jobb, var temaer som ble diskutert.

–  Å vise omtanke for hverandre skaper trivsel og gjør at vi jobber bedre sammen og jobber effektivt, sa Operation Manager Anne Cecilie Løvheim.

Sikkerheten på asfaltfabrikken står alltid på agendaen og uønskede situasjoner og adferd har fokus. På fabrikken jobber det to-tre personer på skiftet og det er til tider høy aktivitet med mange lastebiler og personer på fabrikkområdet.

–  Sikkerheten har høyeste prioritet og det er derfor viktig å tørre å si ifra i situasjoner som ikke er som de skal være, sa Head of NCC Industry, Grete Aspelund, som deltok på samlingen på asfaltfabrikken.

Waage Nilsen har dyrket en karriere i grensesnittet teknologi, bærekraft og innovasjon. Han har tidligere vært med å starte flere selskaper, deriblant magasinet Fri Flyt og design- og teknologibyrået Netlife Bergen, sirkulærstartupen Carrot, og Norsk Karbonlagring som jobber med karbonfjerning. Han har også vært prosjektleder i Proptech Innovation.

Administrerende direktør i COWI, Birgit Farstad Larsen, mener at Waage Nilsens erfaring med startups og gründermiljøer blir et friskt pust i ingeniør- og rådgiverbransjen.

– Anders har betydelig erfaring med å utvikle innovative selskaper som leverer bærekraftige løsninger. En av hans styrker er å føre idé til handling. Han er også en utmerket kunnskapsformidler, som vil bidra til å synliggjøre rådgivernes rolle og verdi i den grønne omstillingen, sier Farstad Larsen.

Vil dytte næringen fremover

Waage Nilsen sier at det er med stor ydmykhet han nå går inn i COWI – et selskap han beskriver som proppfull av faglige spydspisser med kompetanse som er avgjørende for det grønne skiftet.

– Vi må bygge om hele samfunnet, øke tilgangen til fornybar energi og få helt nye industrier til å lykkes i stor skala. Ingeniører trengs i alle disse rollene. Jeg vil være med å bidra til at fagområdene jobber enda tettere sammen. Bærekraftig utvikling krever tverrfaglighet, sier Waage Nilsen.

I tillegg er han opptatt av at COWI skal være med å dytte næringen fremover.

– Når miljø- og klimakravene skjerpes, skal vi ikke bare være «compliant». Vi må være så tydelig på vår tilnærming at det gir både et konkurransefortrinn og reell effekt for våre kunder, partnere og samfunnet. COWI har kompetansen og gjennomføringskraften til å kunne være med å forme dette, sier han.

David og Goliat forenes

Waage Nilsen har observert en enorm utvikling i næringslivet de siste årene. Naturmangfold, karbonregnskap og sirkulærøkonomi var smale områder av lav strategisk interesse hos mange store selskaper for kun noen år siden. Nå er slike temaer øverst på dagsorden.

– Mange av de mest diskuterte temaene under Arendalsuka i år var ting kun startups og miljøorganisasjonene pratet om for 10 år siden. Der miljøvern og forretningsstrategier lenge sto mot hverandre, ser de fleste ledere at dette ikke lenger er en motsetning. Det er kommersiell kraft i bærekraft, utviklingen drives frem av politikk, markedsutvikling og teknologi. Store og etablerte selskaper er avgjørende for å gi utviklingen fart og momentum. Du kan på en måte si at David og Goliat har blitt venner, spøker Waage Nilsen.

Han mener at COWI skiller seg særlig ut på dette området. Selskapets strategi og tydelige grep om å drive samfunnet i en bærekraftig retning, er noen av grunnen til at han valgte å gå til selskapet.

– Med Future-Now-strategien sin viser COWI at de skjønner hvilken fundamental endring vi skal gjennom. De har tatt et tydelig standpunkt innen bærekraft og energiomstilling, og vil ta på seg en ledertrøye i utviklingen. Fagmiljøene sitter på viktig kompetanse, det er et stort indre engasjement i organisasjonen. Endelig kan jeg føle meg hjemme i corporate, sier han.

– Det er veldig viktig å ta inn lærlinger, for det første fordi det er et samfunnsansvar å gi de som tar yrkesfag mulighet til å fullføre utdanningen sin. Dessuten er det den viktigste rekrutteringsplattformen vi har, der vi former fremtidens medarbeidere, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge og legger til:

– Vi ser også at lojaliteten er sterk hos lærlingene. De blir en del av vår kultur, jobber som vi ønsker og får et sterkt forhold til Bravida

Årets lærlinger er fordelt jevnt over hele landet og i alle fagene Bravida driver innenfor. Blant disse er elektro, rørlegger, ventilasjon, kulde, lås og beslag, telekommunikasjon, automasjon og kontorfag. Andelen jenter er også økende, med 12 prosent jenter blant årets lærlinger. I fjor var jenteandelen på 10 prosent.

God inngang til arbeidslivet

– Som fersk lærling har man gjerne sitt første møte med arbeidslivet, og går gjennom overgangen fra skole til jobb. Vi må sikre at denne overgangen blir så bra som mulig, og at de blir gode fagarbeidere som vi har glede av over tid, sier Bakke og legger til:

– Vi er spesielt opptatt av onboarding og velkomsten lærlingene får hos oss. Denne gangen prioriterte jeg å dra til Trondheim, der vi alltid har tatt inn mange lærlinger og vært flinke på onboarding, for å møte lærlingene på dag én.

Læring i solide team

For å gi lærlingene best mulig onboarding og utdanning, er Bravida opptatt av å sette sammen gode team som består av både lærlinger og montører.

– Gjennom arbeidet i disse teamene får de mye variasjon og blir med på ulike arbeidsoppgaver. Det er den viktigste delen av opplæringen, sier Bakke.

Bravida samarbeider også tett med opplæringskontorene landet over for å sikre at lærlingenes utdanning er i tråd med læreplan og holder et høyt fagteknisk nivå.

Oppfordrer til å ta imot lærlinger

– De siste årene har det vært mye fokus på at de unge skal velge et yrkesfag, og det er jobbet aktivt med å heve yrkesfagenes status. Da er det viktig at vi i bedriftene tar dem imot, sier Bakke.

Bransjeorganisasjoner, fylker og regjeringen har i flere år jobbet aktivt med å få flere ungdommer ut i læra, og det ser stadig lysere ut. I 2022 fikk rekordmange – 81 prosent – læreplass, og Bakke oppfordrer bedrifter til å fortsette det gode arbeidet.

– Det verste som kan skje er at de ikke får læreplasser og dermed ikke får fullført utdanningen sin. Så jeg oppfordrer også andre bedrifter til å ta imot lærlinger – både i det offentlige og i privatnæringen.

Undrum har over 30 års erfaring fra store og komplekse organisasjoner. Hun kan vise til 15 års erfaring fra ulike roller i Bane NOR og Jernbaneverket, de siste fire årene som Konserndirektør for utbygging i Bane NOR. Før dette har hun blant annet jobbet med store utbyggingsprosjekter i Veidekke ASA.

– Stine har en imponerende bakgrunn og har oppnådd meget solide resultater i de selskapene hun har jobbet i. Hun har et sterkt faglig engasjement og brenner for nyskaping og bærekraftige løsninger. Med Stines kompetanse og personlige egenskaper vil hun være en sterk bidragsyter til vårt arbeid, i prosjekter og overfor kunder. Vi er utrolig stolte over å kunne ønske Stine velkommen til Norconsult, sier Kjersti Kvalheim Dunham, markedsområdeleder for Bygg og Eiendom.

Og Stine Undrum selv gleder seg til å ta fatt på et nytt kapittel i Norconsult.

– Jeg er veldig glad for å bli en del av Norconsult. Jeg har tidligere hatt ansvar for svært mange prosjekter der Norconsult har hatt kontrakt på rådgiverdelen, og jeg gleder meg til å få jobbe sammen med dyktige fagfolk som deler mitt sterke engasjement for bærekraftig utvikling og nyskaping. Norconsult har en utrolig slagkraftig og tung kompetanse, med stor bredde, og det blir fantastisk å få anledning til å jobbe med alle disse flinke folkene. Jeg ser frem til å ta fatt på spennende prosjekter samt dele kunnskap og erfaringer med mine nye kolleger, sier Stine Undrum.

Stine begynner i stillingen høsten 2023 etter oppsigelsestiden i Bane NOR.

En slik stemme er Rebekka Kolvik, en 29 år gammel kvinne fra Ålesund, som nå går sitt tredje år som voksenlærling i tømrerfaget på Sunnmøre Museum. Kolvik er et levende eksempel på at yrkesfag er et verdifullt og berikende karrierevalg, spesielt for kvinner som ønsker å bryte barrierer og utfordre stereotypier.

Håndverkeryrket har tradisjonelt vært sterkt dominert av menn, men i løpet av de siste årene har det vært en positiv utvikling i retning av økt mangfold. Selv kom Kolvik inn i bransjen som 20-åring etter å ha jobbet på en besøksgård og blitt kjent med praktisk arbeid. Hun valgte tømreryrket fordi hun elsket å snekre og ønsket å utforske noe nytt og kreativt. Til tross for at det er en relativt mannsdominert arbeidsplass, lot hun seg ikke skremme av utfordringene.

– Det er klart man har støtt på noen hindringer på veien i form av kommentarer rundt styrke og lignende, men man går videre med et smil, bryner seg på utfordringene og innser at man lærer underveis. Det blir stadig flere kvinner som velger denne veien, og det er jeg glad for, forteller hun.

Fant et fellesskap

Som en del av et mindre, men voksende miljø har Kolvik funnet støtte blant likesinnede kvinnelige yrkesfagutøvere. De tyr til sosiale medier der de deler erfaringer og tips, som for eksempel de beste arbeidsklærne tilpasset kvinnekroppen, og støtter hverandre når de trenger det. Og i yrkesfaget har hun funnet et fellesskap.
– Yrkesfaget er både gøy og givende, og det er ingenting å frykte. Det er også verdt å merke seg at det gir verdifulle ferdigheter og kan åpne dører for mange spennende karrieremuligheter, forklarer hun.

For jenter og kvinner som vurderer yrkesfag, gir Kolvik råd om å følge drømmene sine, vær modig og ikke la seg begrense av stereotypier eller kjønnsforventninger. Hun påpeker at yrkesfagutdanning er en verdifull ressurs i dagens samfunn, og at det er viktig å bryte ned fordommer knyttet til håndverksyrker.

Rebekka råder jenter og kvinner om å følge drømmene sine - selv valgte hun tømrerfaget

– Yrkesfag er viktig i dagens samfunn og mangler ikke bare fagfolk, men også anerkjennelse. Det er ingen skam å være håndverker, og det er på høy tid at samfunnet ser verdien av disse yrkesveiene. Lønninger og materiell velstand er ikke alt; håndverksyrket kan gi en dypt meningsfull karriere, også for kvinner. Jeg utforsker daglig min kreative side for å finne gode løsninger, holder meg aktiv og utfordrer meg selv gjennom arbeidet. Det er sånt man vokser på, sier hun.

Bevare fortiden, forme fremtiden

I løpet av læretiden har Kolvik fått muligheten til å utforske gamle håndverksteknikker og tradisjonshåndverk gjennom kurs og samarbeid med Fortidsforeningen. Hun er lidenskapelig opptatt av å jobbe med antikke elementer og ser dette som en unik mulighet til å bevare og videreføre tradisjoner.

– Å bevare og vedlikeholde gamle bygninger og arbeide med gamle håndverksteknikker, gir meg ekstra glede og tilfredsstillelse. Drømmen er å jobbe som tradisjonshåndverker eller få en fast jobb på et museum, og jeg ser frem til å realisere denne drømmen, sier hun.

Med sitt favorittverktøy, øksen, baner Kolvik vei med sitt pågangsmot, engasjement og kjærlighet til faget. Hun håper at flere vil følge hennes fotspor og løfte yrkesfag og håndverksyrker til nye høyder i Norge.

– Det er på tide å se verdien av slike yrker og gi dem den anerkjennelsen de fortjener, avslutter hun.

Vibeke Schulz Ahlsand kommer fra stillingen som næringsdirektør i Oslo S Utvikling (OSU). OSU har stått for utviklingen av store deler av Bjørvika i Oslo. Ahlsand starter i stillingen 1. november i år.

Stillingen, som ble utlyst som en jobb i verdensklasse, vakte stor interesse.

– Vi mottok 110 søknader og mange av kandidatene var godt kvalifiserte. Det bekrefter Statsbyggs sterke tiltrekningskraft på erfarne ledere, men gjorde naturligvis utvelgelsesprosessen krevende. Jeg er overbevist om at vi har gjort et godt valg, og vi ser veldig frem til å få Ahlsand med på laget, sier Elin Karfjell, direktør for eiendomsutvikling og forvaltning i Statsbygg.

Bred erfaring

– Ahlsand har bred og solid ledererfaring både fra private og offentlige virksomheter, eiendoms- og prosjektutvikling, samt erfaring med å jobbe med prosjekter internasjonalt, sier Karfjell videre.

Vibeke Schulz Ahlsand har en master i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU. Hun har en variert erfaringsbakgrunn fra Cap Gemini, Telenor og Posten, i tillegg til OSU.

– Statsbyggs utenlandsenhet har et viktig oppdrag gjennom utvikling og forvaltning av en unik eiendomsportefølje verden over. Jeg ser frem til å bidra, og til å arbeide sammen med alle de dyktige og engasjerte fagfolkene i Statsbygg, sier Vibeke Schulz Ahlsand.

Å lære seg noe nytt er viktig for å føle mestring og motivasjon arbeidet. At en arbeidsgiver investerer tid i deg som ansatt er en god følelse. Med sekken full av riktig kunnskap og kompetanse, står en også stødigere på sin arbeidsplass.

I yrker som domineres av praktisk arbeid, er det derfor viktig at den praktiske biten får stor oppmerksomhet. Derimot er det ulike veier til hvordan kompetansen og kunnskapen innhentes når en starter i bygg- og anleggsbransjen.

– Lærlingperioden var viktig for min del, og i et såpass praksistungt yrke må en ha den praktiske tilnærmingen til faget. Du kan ikke bare lese deg til det praktiske, sier Leila, som i dag jobber som byggeleder i JM Norge AS.

Ifølge Ramirentrapporten  lærer hele 63 prosent av alle bygg- og anleggsarbeidere mest av andre kolleger i bransjen. Videreformidling av kunnskap er viktig i alle yrker, men er det et høyt tall for en såpass tøff bransje som dette? Mangler det nok opplæring før en begynner?

– Mange blir ofte kastet ut i arbeidet, og lærer mens man holder på, er Leila sin erfaring.

– For at lærerløpet skal fungere optimalt, må de nyansatte få god oppfølging underveis og systemet må kvalitetssikres hele veien. Det er en hektisk bransje, men vi må ta oss tid til god nok opplæring. Det handler om å investere i fremtiden for alle som skal jobbe i bygg- og anleggsbransjen.

Må bli større aksept og respekt for damer i byggebransjen

Til tross at for at bygg-, anlegg-, teknikk- og teknologibransjen er guttedominerte linjer, har det i år vært rekordmange jenter som har søkt på utdanningene sammenlignet med tidligere. Det skriver Utdanningsdirektoratet. Leila Torrissen som har lang fartstid i bransjen, tror mye av grunnen kommer av et større fokus på damene i bransjen.

– Jeg ser stadig flere kampanjer på at bygg- og anleggsyrket passer bra for damer også. Det er ikke så skummelt å være i bransjen som noen damer kanskje har hatt et inntrykk av.

Leila tror det er andre grunner til at damer ikke har søkt seg til praksistunge yrker.

– Du må være i fysisk bra form for det er fysisk krevende arbeid nesten hver dag. Fra genetikkens side er vi ikke like sterke som mannfolk, som betyr at vi hele tiden jobbe litt ekstra for å komme oss opp og frem. Det gjelder generelt i samfunnet også. Og spesielt i bygg- og anleggsbransjen må kulturen endres. Det må bli en større aksept og respekt for damer i byggebransjen, forklarer hun.

Under halvparten opplever utvikling annethvert år

Å utvikle seg i byggebransjen kan være utfordrende dersom arbeidet du gjør er repetitivt. Likevel er det viktig med fagpåfyll, da bransjen hele tiden er i endring. Det kommer stadig nye materialer, verktøy og maskiner i tillegg til nye måter å løse oppgaver på.

I Ramirentrapporten oppgir 43 prosent at de utvikler seg annethvert år.

– Når du kan jobben din godt og gjør det samme dag ut og dag inn, vil ikke innhentingen av kunnskap være like stor, sier Leila, som tidligere har jobbet som snekker i flere år.

– I løpet av de årene var det ikke like mye kunnskapspåfyll, men det burde det være. For at du som ansatt skal bli i jobben og være oppdatert på hva som skjer og er i endring, må en fylle på med kunnskap.

Nå jobber Leila som byggeleder, og vet at mange savner kompetanse fra sine ledere. Som også kommer frem i Ramirent-undersøkelsen. Hele 24 prosent ønsker mer kompetanse hos lederne.

– I denne bransjen er det en tendens til å si til flinke folk at de bør bli ledere fordi de er flinke i jobben sin. Derimot kreves det noe helt annet når du skal jobbe som leder, og her må vi få inn mer kompetanse. Vi må spille på lag med menneskene og hele bransjen må ta i et tak, forteller hun.

– Det handler om å spille hverandre gode, og se enkeltmennesket i større grad. Arbeidslivet har endret seg mye de siste 20 årene, og da kreves det også en annen type lederskap. Vi er mer åpne, og deler mer om hvordan situasjonen er på hjemmefronten. Tilrettelegging er viktig for at vi skal bevare våre ansatte, og vise at vi setter pris på dem.

– Vi lærer av å gjøre feil

Som nyansatt i bransjen, er det ulike måter å tilegne seg ny kunnskap. Ifølge Ramirentrapporten opplyser 50 prosent at de innhenter kompetanse ved å prøve seg frem på arbeidsplassen. Litt under halvparten har gått kurs og sertifiseringer for å bygge på kunnskap, mens over 60 prosent har fått kunnskapen gjennom andre kolleger.

Leila har selv tatt svennebrev og gått fagskole, men i starten av karrieren prøvde hun seg mye frem på egenhånd.

– Vi lærer mye av å gjøre feil.

Selv om hun understreker at hun også har lært mye av tidligere ledere og kolleger opp gjennom årene.

– Å lære av kolleger har i lang tid vist seg å være en smart metode for opplæring av nye oppgaver i bygg- og anleggsbransjen, sier HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent Cathrine Halvorsen.

– Med en slik opplæring vil du også kunne tilpasse opplæringen individuelt for nye ansatte, som kan være gunstig for mange.

Noe også Leila påpeker at er viktig.

– Opplæringen handler mye om hva en skal lære i de ulike fagene, og selv om vi alle skal kunne det samme, må en også klare å se enkeltindividet. Hvordan klarer vi å gjøre denne personen bedre i det han eller hun skal gjøre? Hva skal til for at personen bruker kunnskapen på riktig måte? Derfor er det viktig med erfarne ledere som ikke bare lærer bort kompetanse, men som også kan se mennesket, sier hun.

Likevel bærer det med seg en viss risiko når store deler av opplæringen foregår gjennom kollegaer, tror Halvorsen.

– Feil kan lettere arves med en slik opplæring, og da må en også ha gode systemer, sjekklister og kontroller som en går gjennom på fast basis. Dette for å være en god støtte for de som skal drive med opplæring, samt for de nyansatte, sier Halvorsen.

Et digitalt løft vil effektivisere byggebransjen

Ifølge Ramirentrapporten savner 20 prosent mer kompetanse hos sine bygg- og anleggsledere, mens 15 prosent peker på at den digitale biten trenger et løft i hele bransjen. Et tall Leila tror er høyere i realiteten.

– For det digitale trenger vi et større dytt for å henge med og bli bedre. Vi må digitalisere tegninger og jobbe mer med kvalitetssystemer og måten vi kommuniserer på. Å jobbe på samme plattform vil lønne seg i lengden, selv om det er en utgift der og da, sier Leila, som peker på at store som små entreprenører bør sikte seg mot å bruke samme plattform.

– Slik unngår vi avvik i jobber, avvik i tegninger, det vil bli mindre feil og jobben vil gå raskere. Å lære opp eksperter som kan denne plattformen ut og inn, er også svært viktig for videreformidling av kunnskapen. Det vil effektivisere byggebransjen i stor grad, både for store og små aktører, for de mer erfarne arbeiderne og for nyansatte!

Bygg-  og anleggsbransjen ligger høyt oppe på en dyster statistikk. Av 219 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge fra 2013 til 2022, har 80 dødsfall skjedd i bygg- og anleggsbransjen. Det utgjør i gjennomsnitt åtte personer hvert år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Arbeidstilsynet. Årlig skjer 100 ulykker som gir varige mén og 8 000 skader som fører til fravær, ifølge Knut Aaneland.

Fall- og klemskader

Knut Aaneland er programleder for Inkluderende Arbeidsliv (IA), bransjeprogram for bygg og anlegg. IA-arbeidet ledes av Byggenæringens Landsforening, med mål om å redusere sykefravær og frafall samt redusere farer for skader og helseplager. Deres samarbeidspartner, stiftelsen Samarbeid for Sikkerhet i Bygg og Anlegg (SfSBA), har listet opp følgende faremomenter på bygg- og anleggsplassen: eksplosjon, fall, fallende gjenstand, konflikt menneske-maskin, konstruksjonssvikt, og strømgjennomgang. Fall, fallende gjenstander og klemskader er trolig de hyppigste.

– Hvordan skal man forebygge?

– Rådgivernes rolle er utrolig viktig. Feil kan oppstå hvis man ikke tenker sikkerhet allerede i planleggingsfasen. Kunsten å jobbe med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) er å ligge i forkant. Man må planlegge for at det er god nok plass, at man har krandekning og at det er lagt til rette for at det kan jobbes trygt. Entreprenørenes analyser av ulykker og nestenulykker utgjør basis for hvilke forebyggende tiltak man skal sette inn, sier han.

SfSBA har laget videoen Fareblind, som viser potensielt farlige situasjoner på byggeplassen, eksempelvis hva som skjer når man blir utsatt for fall, varme og klemskader.

– Vi har regler for det meste, og reglene er ofte gode. Men mange velger å ikke følge dem. De tenker at de har gjort det så mange ganger at det går greit. «Det er ikke så farlig». Det er en stor utfordring at folk har blitt late og fareblinde. Det sliter hele byggebransjen med, sier Aaneland.

Lederansvar

Kirsti Gerhardsen er HMS-leder for byggingen av nye Stavanger Universitetssykehus (SUS), som skal stå ferdig i 2024. Denne våren er de inne i en personelltopp, med rundt 950 personer i arbeid.

– Hvordan sørger dere for at de jobber trygt?

– Ulykker er ikke noe som «bare skjer». Det forårsakes. Det er alltid årsaker til at ulykker oppstår. Vi er opptatt av å ta lederansvar på HMS, ikke skylde på enkeltansatte. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen med størst sannsynlighet for å dø på jobb, og det er førende for alt arbeid vi gjør på byggeplassen.

– Har dere hatt ulykker?

– Vi har hatt en alvorlige personskade, hvor en person mistet tær, en person fikk kutt i finger og en fikk tap av fingertupp. Vi har nullvisjon på dødsfall og alvorlige ulykker. Det er underkommunisert at vår bransje tar livet av åtte-ni personer i året, og at det har gjort det de siste ti-femten årene. Det jobber vi kontinuerlig for å forebygge, sier hun.

Fem tiltak

Gerhardsen viser til fem hovedtiltak for å forebygge skader og dødsfall.

1. Krav om personlig verneutstyr: Alle skal bruke hansker, vernebriller, hjel, vernesko og synlighetstøy.

2. Personlig sikkerhetsinvolvering: Alle ansatte skal gjennomgå følgende HMS-opplæring: et digitalt opplæringskurs laget for SUS, filmen Fareblind og fysisk HMS-gjennomgang på byggeplass.

3. Konsekvensledelse: Ved gjentatte brudd på verneregler bortvises og utestenges personell.

4. HMS-organisering: I SUS-prosjektet varetar byggherren samordningsansvaret og er selv hovedbedrift.

5. Kompetanse: Nøkkelen for å lykkes med HMS-arbeidet er faglig kompetanse og ressurssatt HMS-oppfølging.

Krysspress

HMS-sjef Lars-Morten Rostad i Ramirent ser positivt på at det stilles stadig strengere HMS- og dokumenasjonskrav fra oppdragsgivere og byggherre. Han trekker frem følgende viktige HMS-grep: involverende planlegging, risikovurdering, vernerunder, bruken av moderne og sikkert verktøy, sikring av maskiner i produksjon og innovative, digitale hjelpemidler for risikostyring.

Kursing av ansatte og krav til opplæring skal også bidra til færre arbeidsulykker.

– Man snakker mye om holdninger, men i bunn og grunn er det kunnskap som skaper holdninger, og det er derfor kunnskap det må fokuseres på. Ulykker kan også oppstå som følge av krysspress, mellom forventninger til fremdrift og krav til å utføre arbeidet trygt. I tidsklemmen kan det tas snarveier utenom etablerte HMS-rutiner, sier Rostad.

En annen årsak til ulykker er skiftende omgivelser på byggeplass. Omgivelsene man beveget seg i dagen før kan være endret dagen etter, Dette er ikke alltid godt nok kommunisert.

– Samhandlingskravene på en byggeplass er store. Ofte skal mye skje på kort tid. Informasjonen på tvers av underleverandører må flyte. Svikter kommunikasjonen kan det lettere skje ulykker. Opplysningsarbeid, det å sette søkelyset på utfordringene, kan gjøre at man får felles syn og felles løsninger, sier Rostad.