Skydda Norge, et selskap som levere HMS-løsninger til bygg-, anlegg- og industribransjen i hele Norden, har fra før av en avtale med AF-gruppen, som eier nettopp Betonmast.

Fra nyttår ønsket imidlertid entreprenørbedriften, som har omlag 700 ansatte, en egen leverandøravtale for personlig verneutstyr.

Nedgang i kuttskader

– Vår visjon er å beskytte så folk kommer like friske hjem fra jobb som da de gikk til jobb, sier prosjektansvarlig hos Skydda, Ole Skredderberget, som er fornøyd med den nye avtalen med entreprenørfirmaet.

Det samme målet har Betonmast.

– Skydda er gode på personlig verneutstyr og har best kompetanse på det de kan tilby, sier HMS-leder Christoffer Jonsbråten i Betonmast.

Han har førstehåndserfaring med hvordan riktig bruk av verneutstyr gjør en praktisk helseforskjell på arbeidsplassen.

– Vi har hatt mye kuttskader i vår bransje, men etter totalpåbud med vernehansker, har dette gått noe ned, forteller Jonsbråten.

Spesialiserte

– Vår styrke er at vi kun jobber med verneutstyr og HMS, og har spesialisert oss innenfor dette feltet. Betonmast har sine visjoner og mål innenfor HMS – og det har vi også i Skydda. Det er derfor et fruktbart samarbeid, og vi passer god sammen, sier Ole Skredderberget.

Glatte veier, ekstreme snømengder og kraftig vind, setter ikke stopp for byggefirmaene. Men i disse forholdene er sikkerheten desto viktigere. Å ivareta ansatte med det beste sikkerhetsutstyret, er god HMS.

– På glatta er det viktig med sklisikre støvler eller pigger. Fallulykker kan skje på både bakken og fra høyden, minner Skredderberget i Skydda om.

–Vi er svært glade for at Arne Birkeland har takket ja til å lede å lede Rambøll Norge videre, sier styreleder Peter Heymann Andersen.

– Vi er trygge på at vi med Arne får en leder med omfattende internasjonal toppledererfaring fra komplekse organisasjoner, stor gjennomføringskraft og ikke minst en sterk motivasjon for vår strategi, "Partner for bærekraftig endring", fortsetter han.

– Arne Birkeland har de siste årene vært delaktig i oppbyggingen av selskapene Mørenot og Westcon Group AS med svært gode finansielle resultater, og bringer dermed også med seg viktig kompetanse fra industrisegmentet. Kombinasjonen av kommersiell teft og en sterk drivkraft for bærekraftige løsninger er avgjørende for å utvikle Rambøll Norge videre i tett samarbeid med vår internasjonale virksomhet, forteller Heymann Andersen.

–Dette var en unik mulighet for meg og jeg gleder meg enormt, sier Arne Birkeland. Rambøll Norge er en solid virksomhet og jeg gleder meg både til å bli kjent med nye kolleger og bygge videre på det solide fundamentet som er lagt ned av Ole-Petter Thunes og hans team.

–Ingenting er mer motiverende enn å gjøre en forskjell, og jeg er fast bestemt på å bringe våre innovative løsninger og kunnskap ut til kundene, samtidig som vi skaper et mangfoldig arbeidsmiljø.

–Verden står overfor en omstilling vi ikke har sett maken til. Med Rambøll får jeg være med å tilby løsninger for endringene vi som samfunn skal gjennom. Det å få bidra til Rambølls utvikling gjennom virksomheten i Norge, omsluttet av både globale og lokale ekspertteam, er et utfordrende, dog ekstremt spennende oppdrag, avslutter Arne Birkeland.

Arne er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har tidligere blant annet ledet både skipsarkitekter og ingeniører i Wärtsilä Corporation og Aker Solutions. Han har gjennom sin brede erfaring vist dyp forståelse for både forretnings- og organisasjonsutvikling, og har ledet selskaper gjennom omfattende endringer.

Ole-Petter Thunes, som i august i fjor besluttet å tre tilbake etter 13 år som leder for Rambøll Norge, vil fra 1. mars gå over i en rolle som Senior Prosjektdirektør og fortsette å jobbe tett opp mot kunder og prosjekter.

Borgersen har jobbet med digitalisering på store prosjekter som E39 Stord – Os, Bergen Bybane og E6 Moelv – Roterud.

Med en solid bakgrunn i digitalisering og samhandling, tar Kristine på seg utfordringen med entusiasme og en tydelig visjon COWIs fremtid.

Markedsdirektør Kirsti Engebretsen Larssen forteller at hun er glad over utnevnelsen av Kristine:

– Jeg er svært glad for at Kristine har takket ja til rollen som distriktssjef i Fredrikstad. I Kristine får vi en leder med et hjerte for utvikling – det være seg av mennesker, prosjektgjennomføring, eller kunder og marked.

I dag fungerer også Kristine som seksjonsleder for geomatikk og digital samhandling og har dermed flere strenger å spille på som leder. I sin nye rolle som distriktssjef vektlegger hun samhold, trivsel og utvikling av medarbeidere.

– Jeg vil at medarbeiderne på Fredrikstad-kontoret fortsetter å ta nøkkelroller i våre lokale, men også nasjonale prosjekter. Ved tett kundedialog og fokus på verdiskapning får vi muligheter til å utvikle oss og bransjen gjennom prosjektene våre.

I sin nye rolle vil Kristine blant annet arbeide med å forme selskapets digitale fremskritt og strategiske retning.

– Jeg har kjent på kroppen hvor gøy det er å være en del av store og komplekse prosjekter, som anvender det nyeste av verktøy og arbeidsmetodikk, og sett hvilke resultater vi kan få til om vi trekker i samme retning, forteller hun.

Trivelig arbeidsmiljø

Et overordnet mål for Kristine er å skape et trivelig arbeidsmiljø hvor kollegaer føler stolthet over å tilhøre COWI.

– Vi legger godt til rette for aktiviteter som styrker lagånden og felleskapet på tvers av divisjonene. Jeg påtar meg denne rollen med entusiasme og spenning, og ser frem til å sette i gang.

Borgersen tiltrer rollen 1. februar. Hun ser nå frem til å diskutere utfordringer med teamet og erfaringer fra komplekse prosjekter gir håp om nye spennende utfordringer.

– Ny rolle, og nye spennende utfordringer, det er det som har drevet meg så langt i COWI og det som driver meg videre.

Digitale muligheter og bærekraftsrådgivning

Med inntreden av et nytt regelverk på vekting av bærekraft av offentlige anskaffelser i 2024, mener Kristine at COWI kan bli en sterk bidragsyter innen byggherrerådgiving og tilby miljøfaglig bistand og digitaliseringskompetanse.

– Som rådgivere kan vi dokumentere og understøtte prosessene med å finne optimale løsninger som fokuserer på utslippsreduksjon og redusert materialbruk. I det lokale markedet ser jeg også at vi med fordel kan hente mer inspirasjon rundt det vi har fått til med digitalisering og automatisering i de store nasjonale prosjektene våre, og bruke dette i tilbudsarbeidene våre, avslutter Borgersen.

– Det er viktigere enn noen gang å være en god samarbeidspartner og tilføre kunden en økt verdi utover å utøve en ren utleietjeneste. I Ramirent følger vi opp dette gjennom en rekke initiativer – nå ved å sette en helt ny salgsstrategi samt styrke sentrale ressurser til KAM utgjør en viktig del. Det gir oss enda bedre muligheter til å faktisk gi kundene våre en økt verdi i å bruke oss, sier salgsdirektør Kristian Kristoffersen.

Fagekspertene han sikter til er den nyansatte lederen for KAM-teamet Odd-Helge Nybakke og ny inn i byggebransjen Vibeke Vaagland som ny KAM. Nybakke kjenner Ramirent godt etter 14 år i firmaet i ulike stillinger, mens Vaagland bidrar med lang erfaring fra samme type stilling i transportbransjen – og vet at gode kundeforhold krever god oppfølging.

– Jeg starter i stillingen i april og gleder meg veldig. Utenfra ser Ramirent ut som en veldig solid aktør som har vært tidlig ute med en bærekraftig profil. Jeg håper jeg kan bidra med å se på Ramirent med litt nye øyne, samtidig som det er godt å være i et team med de som kjenner selskapet og kundene godt. Sammen håper jeg dette vil gi en virkelig god kundeopplevelse, sier Vibeke Vaagland.

Med økte muskler sentralt skal Ramirent i enda større grad enn før sikre alle kunder, stor og liten, uansett hvor i landet, gode råd om de beste produktløsningene og faglige råd for sine prosjekter. Samtidig som de fremdeles skal få møte sine kontaktpersoner som kjenner dem best på sine lokale kundesenter.

– Med flere mennesker på plass i teamet, kan vi nå i større grad ivareta og forstå kundenes krav, ønsker og preferanser. Målet vårt er jo alltid Smidig service med et smil, sier Kristoffersen.

Betydelig prisøkning på maskiner

I tillegg til en generelt tøff tid for byggebransjen, har prisen på maskiner gått opp betydelig siden starten av pandemien. Ramirent har en av Norges største maskin- og utstyrspark, og fornyer denne stadig.

– Vi tar investeringen for kunden – det gjelder også den investeringen som må til for å kunne være med på det grønne skiftet. Å ha en grønn flåte er et viktig konkurransefortrinn i offentlige anbud nå og fremover. At Ramirent tar denne investeringen gjør det mye mer forutsigbart for kundene våre, sier Kristian Kristoffersen.

Verdiøkende og solid kompetanse

Odd-Helge Nybakke legger til at med den kompetansen Ramirents ansatte sitter på, kan de også være en rådgiver som gir ytterligere verdi for kunden.

– Vi hjelper kundene med å se forskjellige måter å løse sine utfordringer på. Vårt bidrag her hjelper kunden med å redusere sine totalkostnader og miljøavtrykk i store prosjekter. Vi kan også rådgi kunden for en mest mulig effektiv utnyttelse av leide maskiner og utstyr som går på elektrisitet – blant annet når det kommer til planlegging av bruk, lading og ladepunkter, sier Nybakke.

Arild Østgård er ansatt som administrerende direktør for Peab Bygg, med overordnet ansvar for byggvirksomheten i Norge.

– Endringene skal forenkle og effektivisere selskapsstrukturen innen Peabs byggvirksomhet i Norge. Færre selskaper gir mindre administrativt arbeid, sier Østgård.

– Samtidig ønsker vi i større grad å kunne bruke våre ansatte på tvers av geografiske regioner. Utveksling av folk mellom ulike selskaper innebærer ekstra administrasjon og regnskap. Denne prosessen er mye enklere og mer effektiv når folk er ansatt i samme selskap.

Peabs merkevarer påvirkes ikke av fusjonen. Peabs byggvirksomhet vil fortsatt markedsføres under merkevaren Peab på Østlandet, Peab Bjørn Bygg og Peab Bogstrand i Nord-Norge og Peab K. Nordang i Vest/Nord-Vestlandet.

Utfordrende marked

Selve fusjonen har hatt minimalt med konsekvenser for Peabs ansatte, kunder og leverandører. Samtidig har den krevende situasjonen i byggmarkedet medført at Peab har måttet gjøre enkelte nedskjæringer.

– Vi er inne i en utfordrende tid. Boligmarkedet står stille. Det er tøff konkurranse om de prosjektene som kommer ut, sier Østgård.

Økende ordrereserve

Til tross for hard konkurranse har Peab Bygg landet mange nye kontrakter de seneste månedene, og er i posisjon til å vinne flere i tiden som kommer.

– Vi har blant annet signert kontrakt om å bygge et logistikksenter for Posten og Bring i Moss, vi skal bygge nytt folkebad i Leknes i Lofoten, nytt vannbehandlingsanlegg i Ålesund og nye omsorgsboliger i Harstad. Samtidig er vi i finalerunden på flere spennende prosjekter. Det viser at vi er konkurransedyktige, og det lover godt for fremtiden, sier Arild Østgård.

Den store røde lagbilen (bussen) skal de neste ukene rulle inn i mer enn 40 skolegårder for at elevene skal bli bedre kjent med yrkesfag og bygg- og anleggsbransjen. Det viktigste er at ungdom­mene får treffe fagfolk og bli kjent med ulike karrieremuligheter, men de kan også forsøke seg som maskin­fører i en avansert simulator fra Volvo Maskin og det blir konkurranser som er relevante for ulike fagområder.

– Dette er andre gang vi gjennomfører en slik turné. I fjor var vi mest i nord, i år er det skoler øst, sør og vest i landet samt Trøndelag sin tur.

– Vi ønsker å gi ungdommene kunnskap om de ulike fagområdene i bygg- og anleggsbransjen og ikke minst hvilke jobbmuligheter som finnes for motiverte gutter og jenter, sier Tommy Johansen, leder attraktivitet i Veidekke.

– I mange år har Veidekke drevet målrettet rekrutteringsarbeid gjennom egen lærlingord­ning. Entreprenøren har mer enn 200 lærlinger i Norge, og øker inntaket av lærlinger i 2024 fordi behovet for fagarbeidere vil være økende i årene som kommer. Lærlingene er viktige for Veidekke fordi de er fremtidens fagarbeidere, i tillegg trenger ungdommene nødvendig praksis for å kunne fullføre sin fagutdannelse.

– Vi erfarte i fjor at det har stor verdi at vi er ute og treffer ungdommene. Informa­sjons­behovet er stort hos unge som skal velge utdannelse og karriere­vei, og når mange av elevene ikke kan komme til oss så reiser vi til dem. Målet er at ungdommen gjør kloke valg og gjerne at flere velger bygg- og anleggsteknikk etter dette, avslutter Johansen.

Finnerud blir ny organisasjons- og kommunikasjonsansvarlig i næringsklyngen, der medlemmer fra hele bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen samarbeider om innovasjon. Hun kommer fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver i SiO, og har tidligere jobbet for byutviklingsprosjektet Vollebekk Fabrikker.

– Jeg ser skikkelig frem til å ta fatt på utfordringene. Det er en unik mulighet å få jobbe i hjertet av et innovativt miljø. Jeg vil løfte historier og menneskene bak de spennende løsningene som finnes i bransjen, sier Finnerud.

Cluster-lederen tror Finnerud vil være uvurderlig i deres arbeid for å fremme innovasjon og samarbeid i bransjen, særlig i krisetider.

– Det er lett å legge vekk innovasjon i krevende tider, men det er jo nå vi virkelig trenger kunnskap om hvordan øke effektiviteten. McKinsey fant at selskaper som innoverer under krisetider presterer bedre både under og etter en krise. Heldigvis har mange i bransjen forstått dette og vi har til enhver tid 10–20 pågående samarbeids- og innovasjonsprosjekter, påpeker Røkkum.

I tillegg til å synliggjøre innovative løsninger, får Finnerud ansvar for arrangementer og nettverksbygging, som skal knytte sammen ansatte på tvers av verdikjeden til samarbeid.

– Construction City Cluster går en spennende tid i vente. Det kommende året skal det satses på kurs og å få opp enda flere innovasjonsprosjekter som gir svar på bransjens problemer. Jeg gleder meg til å bidra til å gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv, sier Finnerud.

Kravene kommer som følge av regjeringens arbeid med Norgesmodellen, som skal fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Se endringsforskriften som beskriver endringen fra 1. januar 2024 (lovdata.no)

Krav til forståelig skriftlig dokumentasjon

Fra nyttår vil byggherreforskriften stille krav om at all relevant skriftlig dokumentasjon skal finnes på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår godt.

Byggherreforskriftens §19 om informasjonsplikt bygges ut med et tredje ledd, som blir slik:

"Skriftlig dokumentasjon som benyttes i eller er relevant for arbeidet den enkelte skal utføre, slik som plan og rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sikkerhetsopplæring, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, sikkerhetsdatablader, varselskilter og bruksanvisninger for verktøy og arbeidsutstyr mv., skal foreligge slik at den enkelte forstår informasjonen godt."

– Arbeidsgiver må kartlegge språkkompetanse hos arbeidstakerne, vurdere hvilket arbeid den enkelte skal utføre og på bakgrunn av det oversette relevant sikkerhetsdokumentasjon, forteller Tonje Faanes som er seksjonsleder for seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet.

– At relevante sikkerhetsdokumenter skal være lette å finne og enkle forstå, betyr likevel ikke at all dokumentasjon må oversettes til ulike språk. Kun den dokumentasjonen som er av betydning for den enkelte arbeidstaker.

Forskriftsendringen om skriftlig dokumentasjon er i stor grad en presisering av gjeldende rett. Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene har allerede bestemmelser om at informasjon skal være forståelig for arbeidstakerne.

Krav om språkferdigheter

Fra 1. januar kommer det også et nytt krav om muntlige språkferdigheter på bygge- og anleggsplasser. Kravet om språkferdigheter skal sikre at den løpende kommunikasjonen i et arbeidslag kan forstås av alle.

Byggeherreforskriftens §19a blir slik:

"Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og innleide arbeidstakere i virksomheten kan kommunisere på en slik måte at kommunikasjonen ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at minst én blant de utførende arbeidstakerne og innleide arbeidstakerne på ethvert arbeidslag på bygge- eller anleggsplassen skal, når det er nødvendig for å ivareta sikkerhetshensyn, kunne forstå og gjøre seg forstått på et språk de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på."

Utgangspunktet er at minst én person på det enkelte arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og også på et språk som alle de andre i arbeidslaget behersker. Det kommer frem av høringsnotatet til endringen.

– Det skal til enhver tid være én eller flere slike «nøkkelpersoner» som behersker flere språk i arbeidslaget. På den måten blir det mulig å ha løpende dialog til tross for ulike språkferdigheter, sier Tonje Faanes i Arbeidstilsynet.

Språkkravene gjelder i arbeidslag der det er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Kravet om at minst én person på det enkelte arbeidslaget skal kunne forstå og gjøre seg forstått norsk eller engelsk, er dermed ikke absolutt. På mindre byggeplasser med kun få personer, hvor alle snakker samme språk som ikke er norsk eller engelsk, er det ikke nødvendigvis samme behovet for å stille krav til språkferdigheter.

Arbeidstilsynet kan kontrollere

Hovedansvaret for de nye kravene om kommunikasjon og språkferdigheter i byggherreforskriften ligger hos arbeidsgiver. Men også byggherre har et viktig medansvar for å sikre at plikter fra arbeidsgiver blir gjennomført.

Arbeidstilsynet har tilsynskompetanse med byggherreforskriften. Vi kan både gi pålegg til arbeidsgiver og til byggherre dersom byggherre ikke sikrer at arbeidsgivers plikter knyttet til informasjon og språkkrav er gjennomført.

Les om endringene på regjeringen.no.

Tørstad har ledet Asplan Viak siden 2019:

– Det er naturligvis et tap for Asplan Viak at Elisabeth velger å prioritere andre oppgaver fremover, men det er ikke overraskende at hennes kompetanse og erfaring er etterspurt. Hun har ledet selskapet trygt gjennom store endringer og en krevende periode med pandemi. Vi ønsker å takke Elisabeth for hennes store innsats og alt hun har betydd for selskapets utvikling. Hun forlater en økonomisk solid virksomhet med dedikerte medarbeidere som leverer høy faglig kvalitet til kundene sine, sier styreleder Ingelise Arntsen.

– Jeg er takknemlig for å ha fått lov til å lede så mange dyktige fagfolk i arbeidet med viktige oppgaver for samfunnet. Asplan Viak er et selskap med sterkt engasjement og høye ambisjoner for en bærekraftig og framtidsrettet utvikling, som det har vært en stor glede å få være en del av, sier Tørstad.

Styret starter umiddelbart arbeidet med å finne selskapets nye administrerende direktør. Elisabeth Heggelund Tørstad fortsetter i stillingen frem til etterfølger er på plass.

Asplan Viak er et av Norges største rådgivende selskap innen plan, infrastruktur og arkitektur. Selskapet er heleid av stiftelsen Asplan og har over 1300 ansatte over hele landet.