Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Forberedende arbeider er allerede i gang i prosjektet, som skal gjennomføres i 2024 og 2025 og innebærer renovering av cirka 11 300 kvadratmeter i Södersjukhusets bygg 17 og 18. De to byggene skal rustes opp til å møte dagens krav til moderne omsorgsbygg, med bedre planløsninger og oppgraderte tekniske systemer. Etter ombyggingen vil byggene huse 168 nye enkeltrom.
Arcona skal levere alt fra romdesign til installasjonsarbeid, med fokus på å sikre at byggene lever opp til den høye standarden helsevesenet krever.
– I Arcona er vi svært stolte over å ha fått dette oppdraget for Södersjukhuset. Vi gleder oss til å jobbe med Locum igjen, etter den vellykkede oppføringen av bygg 72, som flere av medarbeiderne våre var med på å fullføre for fem år siden, sier Andreas Asplinger i Arcona.
Kontrakten inngår i ordrereserven for første kvartal 2024.
Nye Aker sykehus skal bygges ut i etapper, og vil etter planen ta imot pasienter fra 2031.
– Vi ønsker å gratulere til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus, for å ha tatt det første og symbolsk betydningsfulle spadetaket på tomten. Det nye bygget blir et stort løft for pasienter, medarbeidere og studenter. Sykehuset blir en dynamisk del av nabolaget og bydelen, sier Trond Øverland, oppdragsansvarlig for Team Aker.
Forprosjektet startet i 2021, og har involvert over mange medvirkningsgrupper med over 550 medarbeiderrepresentanter. Mange innspill har blitt vurdert og hensyntatt, med store endringer fra konseptstart til skisser i forprosjektet. 28. februar 2023 ble den statlige reguleringsplanen vedtatt.
– Prosjekteringsgruppen Team Aker har gjennom oppdraget de har fått fra prosjektorganisasjonen påtatt seg et stort ansvar. Vi er tilfredse med at prosjekterings- og rådgivergruppen vil gjøre sitt ytterste i oppdraget for at bygget blir realisert med de planlagte funksjonsløsningene og innenfor rammene for økonomi, tid og kvalitet sier programdirektør Dag Bøhler fra prosjektorganisasjonen til Helse Sør-Øst RHF.
– Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus har gjort et fantastisk stykke arbeid så langt. Det blir spennende å nå tre over i fasen som blir langt mer synlig for Oslo sin befolkning, med igangsatt byggestart. Team Aker skal bidra til realiseringen av en solid og godt planlagt investering i et moderne sykehus, avslutter Øverland.
Bruttoareal for Aker sykehus blir på rundt 190 000 kvadratmeter nybygg og 19 000 kvadratmeter er ombygging av eksisterende bygninger.
Kontrakten fordeles forholdsmessig etter poengscoren fra konkurransen. Kontraktsverdien er basert på tilbudte målpriser og er en 4 års rammeavtale, der Caverion har vunnet frem som primær kontraktspart. Oppdragsfordelingen er med bakgrunn i konkurransens evalueringsscore satt til 75 prosent Caverion og 25 prosent GK. Som vinner av konkurransen er også Caverion tildelt oppdraget «energifaglig rådgivning», som innebærer blant annet rådgivning om prioritert rekkefølge og omfang.
– OUS har 1 million kvadratmeter sykehusbygg som skal redusere årlig energibruk med 60 millioner kWh innen 2030. Dette vil kreve betydelige investeringer og vi er glade for å få med oss kompetansemiljøene i Caverion og GK for å realisere denne ambisjonen, sier Steinar Holm, leder av eiendomsvirksomheten i OUS.
Energy Performance Contracting (EPC) basert på NS 6430 har utvilsomt vært en effektiv gjennomføringsmodell for energisparing i norske næringsbygg de siste 15 årene. Gjennom utstrakt markedsdialog har OUS i samarbeid med Norconsult gjort betydelige tilpasninger for å gjøre kontraktsmodellen best mulig egnet for sykehusbygg og mer attraktiv for markedet.
– Vi har grunnleggende tro på EPC som det fremste verktøyet for lønnsom energisparing, men har lenge sett behov for å justere på tidligere kjent praksis hva gjelder risikofordeling mellom leverandør og byggeier, sier Ola Lindh, prosjekteier i OUS. Forbedringene i konkurranseformen og kontrakten er gjennomført med motivasjon for å skape en best mulig gjennomføringsmodell for OUS spesielt, samt å vekke og utvikle markedsinteressen for EPC generelt, avslutter han.
Knut Gaaserud, administrerende direktør i Caverion Norge er svært tilfreds med kontraktstildelingen fra OUS.
– Caverion har lang erfaring med leveranser av EPC-prosjekter til norske kommuner og private næringsbygg. Vi ser et enormt potensial for energibesparelser i offentlige bygg, og EPC-modellen legger opp til et samarbeid mellom byggeier og entreprenør som skal sikre gode resultater. De senere årene har Caverion utelukkende jobbet med EPC-prosjekter til private eiendomsbesittere fordi konkurransegrunnlagene for offentlig anskaffelse av EPC har medført for stor risiko for oss som entreprenør, sier han. Kontrakten fra OUS var selskapet derimot svært interessert i.
– OUS har utført en strålende jobb med å finne en modell som har gjort det interessant for oss å delta i denne konkurransen. Vi er svært stolt av førsteplassen og at OUS med dette anerkjenner vår kompetanse og vår kvalitet, og våre energirådgivere, tekniske prosjektledere og teknikere gleder seg til å ta fatt på arbeidet med energioppgradering av OUS’ bygningsmasse, sier Knut Gaaserud.
– Vi er stolte over at OUS har valgt GK som en av leverandørene på energisparekontrakten for OUS’ 185 bygninger. Energieffektivisering, godt inneklima og smarte løsninger i bygg ligger i ryggmargen vår. Vi ser frem til å bidra til at OUS når sine mål om å redusere sitt årlige energiforbruk med 20 prosent og samtidig redusere sykehusenes klimagass utslipp med 40 prosent innen 2030, sier regionsdirektør i GK Espen Thorgersen.
– Med klimautfordringene verden står overfor er det viktigere enn noensinne at vi ikke sløser med energi. Den fornybare energien vi kan spare i norske bygninger, kan gå til å erstatte forurensende energi i andre sektorer som transport og industri. Vi ser frem til samarbeidet med OUS og Caverion, sier divisjonsdirektør for Service i GK Stian Orvedal.
I tillegg til å levere elektro, AV og sikkerhet på Haugesund sykehus byggetrinn 2, stiller Bravida med tverrfaglig prosjektleder og ITB-koordinator.
Det skal bygges en ny blokk på sykehuset, samtidig som naboblokken skal bygges på med tre etasjer og rehabiliteres på eksisterende del. Til sammen omfatter arbeidene rundt 12 600 kvadratmeter til sammen.
For Bravida har prosjektet en størrelse på cirka 72 millioner (eks. mva.), med opsjoner som gir potensiale for opptil 150 millioner (eks. mva.).
– Arbeidet starter smått våren 2024 med jording og rør i grunn før det braker løs på høsten med innredningsfasen. Det er en tillitserklæring at vi er ettertraktet i denne typen jobber, og vi ser frem til å samarbeide med både GL Prosjektservice og de andre lokale bedriftene. Samarbeidet med byggherren, Bygg Haugesund 2020 – Helse Fonna, virker veldig lovende, sier teknisk prosjektleder Ole Kristian Kristiansen i Bravidas prosjektavdeling i Stavanger.
Arbeidene skal være ferdige i løpet av 2026, forutsatt at opsjonene ikke blir utløst
– Vi tar denne jobben for totalentreprenøren GL Prosjektservice (GLP), som er en større entreprenør på Haugalandet. Vi fikk forespørsel fra GLP om kontrakten, som hadde ønske om en større proffpartner med erfaring fra sykehus, sier Eirik Helgøy, avdelingsleder prosjekt i Stavanger.
– Dette er noe som åpner dørene for den siden av fjorden. Vi kommer til å samarbeide med lokale firma på rør, automasjon og ventilasjon. Det er en god base for videre ekspansjon i dette markedet, sier prosjektleder Paul Lizureck i Bravidas avdeling for prosjekt i Stavanger.
– Bravida har lang erfaring med å bygge sykehus og andre komplekse bygg, og dette er noe vi virkelig kan. Vi gleder oss til våre fagmiljøer i Stavanger setter i gang med dette prosjektet, sier Trond Lauritz Larsen, regiondirektør for Bravidas region Agder/Rogaland.
– Vi gleder oss over at vi nå har fått en ny samarbeidspartner for elektrofaget på Haugalandet. Bravida har god erfaring med tilsvarende jobber og vi ser frem til ett fruktbart samarbeid både på Bygg Haugesund 2020 men også fremtidige prosjekter hvor GL Prosjektservice er totalentreprenør, sier prosjektleder i GL Prosjektservice AS, Geir Egil Høvring.
– Nå har vi vært gjennom en vellykket oppstartsfase og gleder oss til videre samarbeid i byggeprosessen med GL og deres underentreprenører uttaler prosjektdirektør i Helse Fonna HF, Laila Nemeth.
– Vi er veldig glade for at vi har blitt tildelt nok et oppdrag for Sandefjord kommune som er en av våre viktigste flergangskunder. Dagaktivitetssenteret fyller et viktig samfunnsbehov og vi oppfatter det som svært meningsfylt å få oppføre et så viktig bygg. Vi er derfor ekstra fornøyde med at vi vant den skarpe konkurransen om oppdraget der tildelingskriteriene var 40 prosent pris og 60 prosent kvalitet, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.
Aktivitetssenteret skal ligge på Helgerød like utenfor Sandefjord og blir på cirka 4 300 kvadratmeter i to etasjer. Prosjektet omfatter også omlegging av overvannsledning og bekkeåpning, kalkstabilisering av grunnen, landskapsarbeider og etablering av ny gang- og sykkelvei.
Sandefjord kommune har valgt å innlemme opsjonen om utslippsfri byggeplass som innebærer at det kun vil bli benyttet elektrisitet eller hydrogen som energikilde på byggeplassen. I tillegg er det lagt opp til 30 prosent lavere karbonutslipp fra byggematerialene enn i et referansebygg samt energiklasse A. Avfallsproduksjonen skal reduseres til under 25 kg/BTA, mens kildesorteringsgraden skal være minst 95 prosent.
– Sandefjord kommune har høye miljøambisjoner for prosjektet, og det skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR nivå Excellent. Dette sammenfaller svært godt med Veidekkes strategi om å være en del av klimaløsningen, avslutter Hjertås.
Byggestart er planlagt i starten av februar med ferdigstillelse høsten 2025. Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.
– Sykehuset er i rute, og åpningen blir høsten 2025, bekrefter Gunilla Jansson, kontraktsansvarlig og prosjektleder fra LINK Arkitektur.
Sammen med Ratio Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter, har LINK Arkitektur samarbeidet om å planlegge et komplett akuttsykehus med somatiske og psykiatriske funksjoner.
Nye Drammen sykehus på 123 000 kvadratmeter, skal erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Det bygges på en eldre industritomt på Brakerøya, nær både elv og fjord, like inntil kommunegrensen til Lier. Sykehuset blir en viktig brikke i Fjordbyen. Dette byutviklingsprosjektet, som inkluderer både Drammen og Lier kommuner, skal bli fremtidig hjem for 16 000 nye innbyggere.
Ifølge Kari Anne Munthe-Kaas, disiplinleder og ansvarlig arkitekt fra Ratio Arkitekter, har det ikke vært rom for spesielt innovative løsninger i prosjektet med å realisere nye Drammen sykehus. Men bygget reises med passivhusstandard i energiklasse A.
Illustrasjon: Helse Sør-Øst/LINK Arkitektur/Ratio/Bølgeblikk
– Det er lagt til grunn nøktern og robust standard, basert på kjent teknologi, sier Munthe-Kaas.
Med Drammensfjorden som nabo, kan nedkjøling og oppvarming av sykehuset foregå med varmepumper som henter energi fra sjøvannet.
– Det er Drammen fjernvarme, som har bygget ut sitt anlegg rett ved sykehuset, som leverer fjernvarme og fjernkjøling, sier Jansson.
Dette skal dekke 100 prosent av sykehusets termiske energibehov. Utenom sjøvannsinntak, legges det opp til gjenvinning av overskuddsvarme fra sykehuset.
For å sikre forsvarlig drift kan et sykehus aldri gå tom for strøm. Derfor skal et prosjekt, med støtte fra Enova, sikre at sykehusets behov for nødstrøm kan baseres på en kombinasjon av biogass, biodrivstoff, batteri, solceller og lagring av termisk energi til fjernvarmenettet.
Byggematerialer er valgt med tanke på at de skal være holdbare og vedlikeholdsfrie, slik at drifts- og vedlikeholdskostnadene holdes nede. Samtidig skal materialene oppfylle prosjektets rammer for kvalitet, omfang, tid og økonomi. Underveis i prosjektet er det utarbeidet klimagassberegninger på materialene som skulle velges. Tegl var et av materialene som ble satt under klimagasslupen.
– Det var en grundig prosess i forkant av valget av kledningstegl som fasadekledning på sentralbygget. Tegl kommer ikke best ut i klimagassberegningen, men heller ikke verst. Tegl har lengre levetid enn de 60 årene som er tidshorisonten i klimagassberegningen, så den burde egentlig komme bedre ut enn den gjør, sier Jansson.
Valget av tegl hadde historiske årsaker.
– Det lå føringer i reguleringen på bruk av tegl. Det refererer til den tidligere industribebyggelsen på Brakerøya som bestod av mange teglhus, forklarer Munthe-Kaas.
Trekledningen på byggene for helsevern og rus er også valgt ut med tanke på at de skal trenge lite vedlikehold. Derfor gikk man for kebony som gråner naturlig. Det er ikke bare kutt i vedlikeholdskostnader som lå til grunn for den beslutningen. Byggets bruk til behandling for psykisk helsevern var en like viktig årsak.
– Det er ikke ønskelig med hyppig vedlikehold utenfor døgnplasser for denne pasientgruppen, forklarer Jansson.
Sengebygg på toppen har fasade med 2 mm plater av natureloksert resirkulert aluminium.
Sykehustomten på Brakerøya har lang industrihistorie. Det betydde også forurenset grunn. Mye av denne forurensingen ble fjernet så langt tilbake som i 2011–2012. Altså lenge før første spadetak markerte byggestart av sykehuset 14. oktober 2019.
Sentral plassering nær Drammen sentrum, like ved Brakerøya togstasjon, er et av de viktigste bidragene for å styrke prosjektets bærekraft. Sammen med busstilbud, og tilrettelagt trasé for syklister og fotgjengere, blir det enkelt for mange å komme seg til sykehuset uten å kjøre bil.
– God lokalisering reduserer utslipp fra transport. Tomtens plassering, med god forbindelse til Drammen sentrum, den planlagte Fjordbyen, og nærhet til hovedveier og jernbane, er et godt utgangspunkt for å redusere CO2-utslipp, sier Munthe-Kaas.
Utenfor sykehusbygget legges det til rette for at grøntarealene skal filtrere, fordrøye og lede vann via frie vannveier. Blant annet skal Nøstebekken gjenåpnes. Utenom økt kapasitet til å takle store mengder regnvann, vil bekken berike lokalt biologisk mangfold. Rennende vann, med insekter og fugleliv, skaper trivsel.
– Sykehusets plassering nært parkareal langs vannet, der folk er ute og går tur, mener vi bidrar til en positiv opplevelse av sykehuset, hvor man faktisk kan gå inn og spise lunsj i fine omgivelser, sier Jansson.
Turgåere som gjør akkurat det, går inn i sykehuset for å få seg en kopp kaffe og en påsmurt baguette, får da se den sentrale glassgaten som skal bli et felles halvoffentlig rom.
– Vi er fornøyd med at vi fikk en glassgate som ivaretar fellesareal og som gir identitet til sykehuset. Den er viktig for orientering og veifinning i det store sykehuset, legger Munthe-Kaas til.
Begge arkitekter sier seg fornøyde med et prosjekt de opplever som vennlig og gjennomarbeidet, og som de mener tar brukernes behov på alvor. Det er blant annet gjort ved å bruke standardrom, noe som gir høy grad av fremtidig fleksibilitet. Standardrom forenkler også driften, siden utforming og møblering blir forutsigbar for de ansatte.
Så kunne de alltids ønsket seg enda høyere bærekraftambisjoner. Men utviklingen innen bærekraft går fort, mens store prosjekt som sykehus tar lang tid å planlegge og realisere. Derfor vil det som ble sett på som banebrytende i starten av planleggingen, ikke nødvendigvis virke like revolusjonerende når sykehuset tas i bruk.
– Det er et langt tidsspenn mellom at premissene settes og prosjektet er ferdig. Det er viktig å ha kunnskap om hvor lang tid det tar før et prosjekt blir realisert, med inn i vurderingen av ambisjoner og tilhørende bevilgninger, avslutter Jansson.
Tromsø er en by i betydelig vekst og utvikling, og dette har lagt press på kommunens legevakt, som holder til i lokaler fra 1994. Legevakten betjener i dag en befolkningsgruppe på cirka 90 000 innbyggere og besøkende, i tillegg til interkommunale legevaktstjenester og legevaktsentral for cirka 120 000 innbyggere, noe som legger et stort press på kapasiteten. Derfor er det besluttet å flytte legevakten til byens universitetssykehus UNN, noe som vil gi en bærekraftig helse- og velferdstjeneste for alle i Tromsø kommune og sikre forsvarlige og koordinerte tjenester.
For kort tid siden ble det besluttet at det blir arkitektfirmaet Arkitema som skal skissere de nye lokalene til legevakten i Tromsø. Arkitektene har stor erfaring med flere større og mindre helseprosjekter i hele Norge, blant annet også i Nord-Norge, hvor Arkitema har designet UNN i Narvik. Arkitema ble blant annet valgt på grunn av deres erfaring med bærekraftig bygging.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått tildelt denne oppgaven, som vi ser frem til å ta fatt på. Vi ser frem til å komme i gang og til å bruke våre erfaringer fra UNN Narvik og andre helseprosjekter for å gi Tromsøs innbyggere de beste mulighetene for behandling i fremtiden. Samtidig har Tromsø kommune virkelig interessante miljøambisjoner som for oss bidrar til å gjøre hele prosjektet enda mer attraktivt, fordi vi ønsker å arbeide for en mer bærekraftig fremtid, forteller partner og forretningsområdesjef i Arkitema, Nora Bille.
Med et arealbehov på cirka 5800 kvadratmeter, inkludert parkeringsanlegg, kommer pasienter, personale og andre besøkende til å oppleve en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens 500 kvadratmeter. Samtidig blir legevakten integrert med sykehuset, hvilket gir bedre muligheter for behandling av legevaktens pasienter i fremtiden, og samarbeidet med helsepersonalet på UNN forventes å fungere enda bedre enn tidligere. Arkitema har stor erfaring i å integrere mange helsefunksjoner i både større og mindre sykehus, og det er denne erfaringen de planlegger å bringe inn i etableringen av Tromsø legevakt.
Tromsø Kommune estimerer å ha fullført forprosjektet i løpet av 2024.
Første del av parkeringsanlegget er p-kjeller med 150 parkeringsplasser og tilsvarende utendørs. Samtidig skal det nye torget, navnet Helseplassen med åpent vannspeil og fortau, være på plass. Også det arbeidet skal utføres av HAB.
Adm. direktør Gøril Bergh i Drammen Helsepark har signert kontrakten med HAB.
– Vi har lenge hatt et godt samarbeid. HAB er i disse dager i sluttfasen med betongarbeidene på parkeringskjelleren. Den jobben er solid faglig utført i et godt samarbeid som gir tillit til å inngå nye kontrakter, sier Bergh.
– Vi fortsetter jobben vi startet på for ett år siden. Det viser at vi har truffet på kvalitet, gjennomføring, kommunikasjon og pris. Nå ser vi fram til å fortsette samarbeidet med Drammen Helsepark og PROBEA som står for prosjekt- og byggeledelse for helseparken, sier administrerende direktør Christian Tanum i HAB.
I år har HAB hatt opp mot 50 fagarbeidere i sving samtidig på byggeplassen. Overgangen til innvendige arbeid vil gjennomføres sømløst. Mange fagområder inngår i kontrakten.
– Vi bytter mannskap. Inn kommer arbeidslag med murere, malere, flisleggere, snekkere og montører av dører med lås og beslag, i tillegg til spesialister på glassarbeid og branntetting, sier Markus Slaastad Skare i HAB.
Jobben skal utføres fram mot september neste år. Opp mot 30 fagarbeidere kommer til å være samtidig på byggeplassen i perioden.
– 300 parkeringsplasser under og over bakken skal stå klare i oktober 2024. Det er skreddersøm for besøkende til det nye sykehuset, sier utbyggingsdirektør Jon Chr. Simenstad i Drammen Helsepark.
Helseparken og det nye sykehuset er grunnstammen i den nye helsebydelen i Drammen. Sykehuset er under bygging. Det blir 122 000 kvadratmeter stort. Helseparken blir tett opp under 100 000 kvadratmeter med fullt utbygd parkeringsanlegg. Den vil bestå av flere bygg i en rekke på 440 meter mellom Brakerøya stasjon og det nye sykehuset.
HAB har flere år bak seg på området. Selskapet har tidligere bygget fundamentet for gangbrua som skal bygges fra Brakerøya stasjon og inn til det sentrale møtepunktet i helseparken, og har også lagt avløpsledning i sjøen og bygd pumpestasjon for sykehusområdet i den nye bydelen i Drammen.
– Vi er kjempefornøyde med å fortsette på parkeringskjelleren. Det viser at vi har dyktige og flinke folk i HAB. Det er jeg takknemlig og stolt over, sier Tanum.
Første del av parkeringsanlegget er 200 meter langt og 8 800 kvadratmeter. To nedkjøringer etableres. I tillegg kommer trappehus, heiser og tekniske rom. Kjelleren ligger i hovedsak i Drammen, men en del ligger i Lier.
– De som parkerer i kjelleren, vil enkelt se når de passerer kommunegrensen. Senere skal vi doble kapasiteten. Vi har tilrettelagt for utvidelser mot vest og øst, sier Simenstad.
Helseparken bygges ut i flere trinn. Planlagt utbygging vil gå over ti år. Sammen med det nye sykehuset i Drammen skal vi skape et kraftsenter for helseaktører som skal bidra utvikling av innovative løsninger og økt helsekompetanse, sier Bergh.
Probea har jobbet med Drammen Helsepark siden 2019, først med prosjektutvikling, rådgivning og planlegging, og siden januar 2022 med ansvar for prosjekt og byggeledelse for parkeringsanlegget.
– Vi ser frem til å ferdigstille parkeringsanlegget i tett samarbeid med HAB og Drammen Helsepark, sier prosjektleder Geir Antonsen i Probea.
Prisen ble delt ut 10. november på Scandic Nidelven i Trondheim. I begrunnelsen fra juryen er det trukket frem at det har vært en imponerende gjennomføring av samspillsentreprise, smarte ventilasjonsløsninger med fokus på samtidighetsberegninger og ikke overdimensjonerte anlegg, varme via ventilasjon, samt 16 energibrønner.
– GK har levert brukervennlige og energieffektive anlegg, på tid og på budsjett. I vår bransje er stillhet etter at prosjektet er ferdigstilt den beste rosen, men årets VVS-prosjekt fortjener høyrøstet oppmerksomhet, sier Frode Holthe fra NemiTek Trøndelag. Han er en del av juryen og delte fredag ettermiddag ut prisen til GK.
GK har levert alle tekniske fag i prosjektet; ventilasjon, rør, elektro, byggautomasjon og kjøling. Tormod Kjellmark, prosjektleder og -utvikler for byggautomasjon i GK, forteller ar prisen er en stor anerkjennelse for hele teamet.
– Dette er stor stas for alle oss som har jobbet på prosjektet. Vi er et solid team bestående av teknikere, prosjektledere og fagarbeidere som har samarbeidet godt på tvers av fag og roller, sier Kjellmark.
Knut Ivar Klefsås, senior prosjektutvikler i GK, sier seg enig og legger til at tilliten fra Stjørdal kommune har vært avgjørende for at resultatet har blitt så bra.
– Gjennom samspillskontrakten med kommunen og Veidekke fikk vi tidlig innflytelse og mulighet til å utvikle gode og energieffektive tekniske løsninger, sier Klefsås, og legger til:
– Den effektive arbeidsmodellen preges av tett samarbeid og gjennomsiktighet i kostnader, timebruk og fremdrift, dette gjorde at bygget ble levert før tiden og under budsjett. Jeg må også berømme Veidekke som har vært en god medspiller i prosjektet og vist oss både tillit og bistått med god tverrfaglig ledelse av byggeprosjektet.
Det er flere fremtidsrettede løsninger i GKs leveranse på prosjektet. Blant annet varmepumper i kombinasjon med 16 energibrønner på 300 meters dyp som leverer rundt 400 000 kWh til varme, kjøling, ventilasjon og varmtvann til omsorgssenteret.
– I tillegg har omsorgssenteret fått smarte løsninger for behovsstyring av ventilasjon med hjelp av Lindinvent-systemet. På anlegget finnes også et skybasert system for sentral driftskontroll (SD-anlegg), som sikrer optimal drift, samt solcelleanlegg på taket som produserer rundt 50 000 kWh i året. Dette sikrer at bygget i stor grad er selvforsynt med kortreist og fornybar energi, sier Kjellmark.
Kommunen har fått et omsorgsbygg som ifølge ordfører Eli Arnstad kun bruker en tredjedel av strømmen et omsorgsbygg uten alle disse energitiltakene ville gjort.
– Vi ligger an til å spare kommunen for innkjøp av opptil 450 000 kWh strøm og varme i året. Det er klart at en slik besparelse er viktig for en kommune. På toppen av det kommer også miljøgevinsten, sa Arnstad, i forbindelse med den offisielle åpningen av Fosslia i mars 2023.
Tor Jakob Reitan, kommunedirektør i Stjørdal, har vært engasjert i prosjektet og understreker at prisen er en seier som skal feires i kommunen.
– Det er en kunst å sikre midler til investeringer, men det er enda større kunst å sørge for at investeringer i bygg sikrer miljøvennlig profil og lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader. I prosjektet Fosslia omsorgssenter ser det ut til at vi har truffet planken, og jeg vil rette en stor takk til egne ansatte og gode samarbeidspartnere har gjort dette mulig, avslutter Reitan.
− Størrelsen på dette prosjektet gjør det til en veldig spennende jobb for oss. Utskiftingen skal utføres i alle sykehusets bygninger. For å unngå at arbeidet påvirker tjenestene og kapasiteten til helseinstitusjonen settes det høye krav til gode arbeidsprosesser og et tett samarbeid med UNN HF, sier regionsdirektør i GK, Tom Harald Markussen.
GK har gjennom to og et halvt år hatt en rammeavtale med UNN HF i Tromsø. Avdelingsleder i GK, Mads Brelum, tror GKs erfaringer med helseinstitusjonen blir viktig.
− Arbeidet krever at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, særlig i områder der det er pasienter.
Avtalen innebærer en utskiftning av opptil 34 000 lysarmaturer, til en estimert maksverdi på 50 millioner kroner, inkludert materiell. Kontrakten med Sykehusinnkjøp HF ble signert i juli 2023 og varer frem til juli 2025, med opsjon på inntil to års forlengelse.
De nye LED-armaturene kommer blant annet fra leverandøren Glamox, og vil kunne redusere mengden elektrisitet som brukes til belysning med 69 prosent. LED-armaturene skal installeres i alle sykehusets bygninger, inkludert avdelinger, pasientrom, personalrom, toaletter, kontorer, teknisk rom og sykepleierboliger. En ny EU-forskrift som krever utfasing av lysrør som inneholder kvikksølv fra 2023 har vært en utslagsgivende faktor for bestillingen.
− Det er en stor mengde lysarmaturer som må skiftes ut. Ved å gjennomføre en totalutskiftning fremfor å vente til de enkelte lysene går, er det først og fremst mulig å planlegge for en effektiv prosess, forklarer Brelum.
Universitetssykehuset Nord-Norge er en av de første helseforetakene i landet til å gjennomføre en slik massiv utskiftning. Avdelingslederen, berømmer helseinstitusjonen for å være tidlig ute.
− Lysrørene som nå fases ut er de mest vanlige, og vi ser de i alt fra kontorer, sykehus, industri, skolebygg og i hjemmet. I tillegg til å bruke mer energi enn LED-lys, inneholder de kvikksølv som er svært helse- og miljøskadelig. Vi merker at etterspørselen etter utskiftninger lysrør er økende, og applauderer alle som tar ansvar for en bærekraftig utvikling og trygg utskiftning.
Prosjektet startet opp 1. september.
− I tiden fremover vil vi ha mellom to og seks elektrikere i arbeid på sykehuset, og vi starter opp i fløyer som ikke er pasientkritiske for å innarbeide gode rutiner, avslutter Brelum.
SE BLADARKIV