– Det er svært gledelig at vi sammen gjennom utviklingsfasen har kommet frem til funksjoner, løsninger og kvaliteter som gjør at Skien kommune nå kan inngå endelig kontrakt med oss og dermed starte byggingen. Alle involverte parter har gitt viktige bidrag her, og vi ser nå frem til å videreføre det gode samarbeidet fra utviklingsfasen over i byggefasen, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.

Lyngbakken bo- og behandlingssenter får doblet antall beboerrom etter utbyggingen fra 64 til 128. Nybygget blir totalt på cirka 6500 kvadratmeter og oppføres i to etasjer med kjeller under deler av bygget. Utbyggingen skjer inntil eksisterende bo- og behandlingssenter som vil være i full drift under byggeperioden.

Dette blir et bærekraftig prosjekt der bæresystem i lavkarbon betong klasse ekstrem og i klasse A, energieffektive tekniske anlegg og energikilde fra lokalt flisfyringsanlegg samlet gir minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til referansebygg. Bygget leveres i energiklasse A og byggearbeidene utføres fossilfritt.

– Betong- og tømmerarbeidene i prosjektet vil bli utført av Veidekkes egne fagarbeidere og lærlinger, noe som er viktig for sysselsetting og kompetanseutvikling. Vi starter opp nokså umiddelbart med planlagt ferdigstillelse i desember 2025, avslutter Hjertås.

Første byggetrinn huser blant annet et hotell over ni etasjer med 220 rom, næringslokaler og bygulv. Hele 19 000 kvadratmeter skal stå klart til åpning i juni 2026. En solid prosjekt- og byggeledelse er et vesentlig suksesskriterium, og nå er også denne kompetanse på plass på Brakerøya.

Kontrakten på prosjekt- og byggeledelse gikk til Prodecon, som har solid kompetanse og erfaring fra lignende ambisiøse eiendomsutviklingsprosjekter, mens ansvaret for de høyteknologiske installasjonene gikk til HRP som har avdelingskontor i Drammen.

– Vi er veldig glade for at Prodecon og HRP er ombord i Drammen Helsepark! Etter en bred tilbudsrunde var de riktig leverandører de de hadde kompetansen og erfaringen vi trenger. Vi ønsker dem varmt velkommen ombord, sier administrerende direktør Gøril Bergh i Drammen Helsepark.

Byggetrinn 1 består blant annet av et hotell over ni etasjer med 220 rom. Prodecons Pål Dankertsen har lang erfaring fra suksessrike hotell-prosjekter, en kompetanse som lå tungt på vektskåla i vurderingen. Med på laget har han Endre Heggelund på byggeledelse. Fra HRP skal ITB-ansvarlig Raymond Sjølund ha ansvaret for å sikre høy kvalitet i alle integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

– Eiendomsutvikling er i dag tungt koblet mot komplekse tekniske installasjoner. Solid kompetanse på systemintegrasjon er derfor en avgjørende suksessfaktor. I tillegg er det hyggelig at vi fant den beste kompetansen på feltet lokalt her i Drammen, sier senior prosjektleder i Drammen Helsepark, Ann-Elin Thunhaug.

Prodecon har hatt prosjektledelsen på flere ambisiøse hotell-utbygginger, blant annet Quality Hotell i Harstad, Kysten Hotell og Scandic Syv Søstre.

– Å bygge hoteller er nesten en egen divisjon innenfor eiendomsutvikling. Bred og solid erfaring fra prosjekter som har lykkes på flere kriterier, er en suksessfaktor vi har lagt stor vekst på i vurderingen, sier Thunhaug.

Prodecon og HRP har begge lenge sendt lange blikk etter Drammen Helsepark og Brakerøya, hvor Norges tredje største eiendomsutviklingsprosjekt nå pågår.

– Det er vel ingen i vår bransje som ikke ønsker å være del av en så ambisiøs utbygging som det som skjer på Brakerøya nå. I tillegg til å være Norges tredje største eiendoms-prosjekt totalt sett, skal det bygges en helt ny helsebydel her. Vi gleder oss til å ta fatt på jobben, sier prosjektleder Pål Dankertsen fra Prodecon.

I NVEs vedtak gis Oslo Universitetssykehus HF, som er konsesjonær, rettigheter til å eie og drifte egne høyspentanlegg.

– Konsesjonen sikrer at sykehuset selv kan eie og kontrollere de tekniske anleggene knyttet til nødstrøm, noe som er kritisk for driftssikkerheten, sier Linda Hårvik, divisjonsdirektør for Bygg i Sweco.

Team Aker, prosjekteringsgruppen for Nye Aker, planlegger en løsning med 16 nettstasjoner og nødvendig høyspentutstyr, innlemmet i et nødstrømsystem basert på DRUPS-teknologi. DRUPS, eller diesel rotary uninterruptible power supply, kombinerer en dieselgenerator med en roterende UPS for å sikre uavbrutt nødstrømsforsyning til hele sykehus, ved svikt i ekstern høyspentforsyning eller andre forstyrrelser i foranliggende nett.

Høy enkeltinvestering gir langsiktig gevinst

Ole Birkeli som er fagansvarlig elektro og assisterende disiplinleder elektro i Team Aker, har vært primus motor i å utvikle løsningsforslaget. Til tross for at sykehus er en høyst samfunnskritisk og sårbar institusjon, har ingen bygget slike løsninger i den norske sykehussektoren tidligere.

– Vi har arbeidet lenge for å selge fordelene ved DRUPS-løsningen. Vi mener at løsningen klart er til Nye Aker sykehus, og Oslo-beboernes, beste. Vi sikrer teknologiske stabile løsninger som møter Helse Sør Øst sine høye krav til sikkerhet og pålitelighet. Dette er et eksempel på at en isolert sett høy enkeltkostnad gir r den mest kostnadsbesparende og stabile løsningen gjennom hele levetiden for Nye Aker sykehus. Konsesjonen er derfor en seier som også skaper stor faglig glede, sier Birkeli.

Ny presedens for bygging av helsebygg

Godkjenningen fra NVE bekrefter ikke bare de tekniske løsningenes validitet, men også sykehusets behov for autonomi over sine vitale funksjoner. Med godkjenningen på plass er Team Aker (Sweco, Multiconsult, RATIO Arkitekter og Arkitema), klare til å realisere den nye strømforsyningen.

– Denne milepælen understreker vår rolle som en sentral aktør i utviklingen av kritisk infrastruktur for helsebygg i Norge. Det er ikke utenkelig at løsningen setter en ny standard for strømforsyning til helsebygg fremover, sier Linda Hårvik.

Avfall og tøy i det nye sykehuset skal transporteres med vakuum via et lukket rørsystem til avfallssentral og tøymottak i Vare- og distribusjonssentral (VDS). Systemet er automatisk, og avfallet ender opp i kontainere som ved behov tømmes av eksternt avfallsfirma. Tøy suges til eget tøyrom/tøymottak, derfra transporteres det videre til vaskeriet.

Sammen bidrar tøy- og avfalls- suget til at de som arbeider ved sykehuset på en effektiv måte bruker minst mulig tid på avfall, skittent sengetøy, pasientkjortler, uniformer og andre tekstiler. Da blir det mere tid til pasienter og behandling av disse, samt at en fjerner transport av potensielt smittebærende avfall og tekstiler gjennom sykehusets korridorer og heiser.

Petter Mellquist, Administrerende direktør Envac Norge AS sier:

– Vi takker sykehuset så mye for tilliten til oss! Envac ser frem til et godt samarbeid med Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon for nye Aker sykehus inntil sykehuset står klart, - og ti år senere, med et velfungerende system.

Helse Sør-Øst RHF er byggherre for Nye aker sykehus. Når sykehuset står ferdig i 2031, vil Oslo universitetssykehus HF drifte det som vil være et av Norges største lokalsykehus. Byggeprosjektet omfatter lokaler til både somatikk, psykisk helsevern og avhengighetsbehandling samt til forskning og utdanning av helsepersonell.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) flytter inn i nytt sykehusbygg i slutten av november. Dermed åpner det seg nye muligheter for den gamle sykehuseiendommen.

– Dette er en stor og spennende eiendom, som ligger høyt og fritt like ved Narvik sentrum. Det er sjelden man får en mulighet til å sette avtrykk i en by i så stor grad som man får her, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Tomten på cirka 42 000 kvadratmeter eies i dag av Statsbygg mens bygningsmassen på cirka 20 000 kvadratmeter eies av UNN. Eiendommen er nå lagt ut for salg, og selges til markedspris med en vurdert verdi på opptil 80 millioner kroner.

– Nå nærmer vi oss innflytting i vårt nye og topp moderne sykehus på Furumoen. UNN har jobbet iherdig med salgsforberedelsene, og er endelig klare til å tilby denne unike eiendommen til markedet – til noen som kan være med på å utvikle en framtidsretta bydel, sier June-Maria Kristoffersen de Badts, avdelingsleder eiendom i UNN.

I perioden frem til nye UNN Narvik er fullt operativt vil UNN leie tilbake hele eiendommen med en årlig leie på 7,5 millioner kroner. Med en tilbakeleieavtale sikrer man at verken ansatte eller pasienter berøres av salgsprosessen.

Det gamle sykehuset i Narvik er oppført i flere etapper i perioden 1938–1998. I tillegg til flere frittstående bygninger inkluderer eiendommen også cirka 175 parkeringsplasser.

Norion Næringsmegling er engasjert som rådgiver for salget av eiendommen. Fremover vil det gjennomføres befaringer. Etter planen vil budgivningen starte i juni.

Det nye psykiatriske sykehuset skal gi et tilbud til pasienter som i dag får sin behandling på Dikemark i Asker og Gaustad i Oslo. Selve grunnsteinen er satt sammen av bygningsdeler fra de to historiske sykehusene.

Økt kapasitet og samlet fagmiljø

Bygget skal stå klart i 2026 og vil ha 64 døgnplasser.

Det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst er ansvarlig for byggingen av Ny sikkerhetspsykiatri.

– Alt ligger til rette for at Prosjekt ny sikkerhetspsykiatri skal gi gode rammer for pasienter og medarbeidere i fremtiden. Kapasiteten styrkes og samlingen av flere funksjoner gir grunnlag for et solid fagmiljø. Byggeprosjektet har fra første stund tatt utgangspunkt i pasientgruppenes spesielle behov, sier Terje Rootwelt.

Pasientgruppe med spesielle behov

Det er sikkerhetspasienter, samt pasienter med psykisk utviklingshemming og autisme som skal bruke det nye bygget. Det sikkerhetspsykiatriske tilbudet er både til pasienter fra Oslo-området og for pasienter fra hele helseregionen. Det regionale tilbudet er for pasienter som trenger mer høyintensiv behandling enn det de sikkerhetspsykiatriske sengepostene på lokalsykehusene kan gi.

De fleste av pasientene som er innlagt vil være underlagt tvunget psykisk helsevern, eller på dom til behandling. Det betyr ofte lange pasientforløp. Dermed trenger pasientene ikke bare trygge omgivelser, men også gode aktivitetsrom inne og ute siden de skal bo der over lang tid.

Fagmiljø og brukere med i utviklingen

– Vi har vært involvert i utforming og innhold i bygget. Her har tillitsvalgte, vernetjeneste og andre ressurspersoner bidratt. Deltakerne har vært engasjerte og motiverte til å finne felles gode løsninger. Dette har vært viktig fordi det har lagt grunnlaget for å få til en god endringsprosess og omstilling til nybygg og enheter, sier seksjonsleder Marit Rapp på Gaustad sykehus. Hun leder en av seksjonene som skal flytte inn i det nye sykehuset.

Klinikkens brukerutvalg er også involvert i utformingen av det nye sykehuset.

– Jeg er glad for at vi er enda et skritt nærmere en bedre behandling for de sårbare pasientgruppene som dette gjelder. Bygget representerer en kritisk forbedring. Brukerrepresentanter har vært godt representert i hele planprosessen. Dette er et sårt etterlengtet bygg, og jeg gleder meg over at det ligger til rette for at pasientene blir godt i varetatt her, sier leder av PHA-klinikkens brukerråd i Oslo universitetssykehus Sindre Hembre Kruse.

Følger plan

– Grunnsteinnedleggelsen markerer at vi nå er i ferd med å ta fatt på råbygget. Byggeprosjektet følger fremdriftsplanen, og vi er i god rute for ferdigstillelse i 2026, sier prosjektdirektør Bjørn Hauge i Prosjekt ny sikkerhetspsykiatri.

Grunnsteinen vil bli lagt ned av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Det vil bli taler ved:

1. Helseminister, Ingvild Kjerkol
2. Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt
3. Viseadministrerende direktør, Oslo universitetssykehus, Anders Mohn Frafjord
4. Klinikkleder PHA Oslo universitetssykehus HF, Petter Andreas Ringen
5. Leder for PHA klinikkens brukerråd i Oslo universitetssykehus HF, Sindre Hembre Kruse
6. Seksjonsleder i Oslo universitetssykehus HF/Gaustad, Marit Rapp

Før grunnsteinsmarkeringen vil helse- og omsorgsministeren få omvisning i testrommet på byggeplassen. I testrommet testes løsninger og materialer i full skala før de vil tas i bruk i det nye sykehusbygget. Så langt plassen tillater det, vil pressen få være med inn i testrommet.

Grunnsteinen er satt sammen av bygningmaterialer fra sykehusene på Gaustad og Dikemark. Det nye sykehusbygget som skal stå ferdig i 2026 erstatter Dikemark sykehus i Asker og deler av Gaustad sykehus i Oslo.

Fra 2027 vil dagens seksjoner på Gaustad og Dikemark være samlet på Ila i Bærum kommune. Bygget vil huse lokal sikkerhet, regional sikkerhet, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/ autisme (PUA) og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels -og rettspsykiatri.

Et sikkert behandlingsbygg

Ny sikkerhetspsykiatri blir et kraftsenter for utredning, pasientbehandling, forskning og fagutvikling.

Bygget:

• legger til rette for redusert og riktig bruk av tvang.
• legger til rette for økt samhandling før, under og etter innleggelse.
• har gode uteområder.

Pasientene

Det er lokale og regionale sikkerhetspasienter, samt pasienter med psykisk utviklingshemming og autisme som skal bruke det nye bygget.

Sikkerhetspsykiatriens oppgave er å stabilisere, utrede og behandle personer med alvorlig sinnslidelse og betydelig risiko for voldelig atferd overfor andre, eventuelt med kompliserende tilleggsproblem eller komorbiditet som alvorlig personlighetsforstyrrelse, rusmiddelmisbruk, organisk hjerneskade eller lett psykisk utviklingshemming.

Behandlingstilbudet for pasienter med utviklingshemming og autisme med psykiske lidelser gjelder pasienter over 16 år, primært tilhørende helseregion Sør-Øst.

De fleste av pasientene som er innlagt her er underlagt tvunget psykisk helsevern, eller er på dom til behandling. Dom til behandling betyr at personer som har utført voldshandlinger får behandling i psykisk helsevern som særreaksjon, i stedet for fengselsstraff.

Bygg i svært dårlig forfatning

Behovet for nytt bygg er primært utløst av dårlig bygningsmessige forhold og dårlig funksjonalitet ved eksisterende bygningsmasse for regional sikkerhetsavdeling på Dikemark. Seksjon for lokal sikkerhet (LSA) og Regional seksjon psykiatri og psykisk utviklingshemning/autisme (PUA) har heller ikke lokaler som oppfyller dagens materielle krav.

Trygge forhold

Pasientene i sikkerhetspsykiatrien har alvorlige psykiske lidelser, lange behandlingsforløp og begrenset frihet. Derfor stilles det høye krav til at bygg og omgivelser fremmer helse. ​

Ny sikkerhetspsykiatri samler enheter og fagmiljøer og vil gi et løft for pasienter, pårørende og ansatte. Ny sikkerhetspsykiatri blir nabo til Ila fengsel og forvaringsanstalt, noe som legger til rette for samhandling og faglig synergi.

– Vi er svært glade for at vi skal bistå sykehusene med å forbedre og styrke arbeidet med å sørge for god dokumentasjon når prosjekter overleveres til byggherren. For oss er det spennende å bruke avansert teknologi for å hjelpe sykehus-Norge med dette, og vi vil kombinere tekniske løsninger med vår omfattende fagkompetanse innen bygg og eiendom, sier Ibrahim Temel, avdelingsleder eiendomsrådgivning i Multiconsult.

Gjennom rammeavtalen skal Multiconsult bistå med å kvalitetssikre krav til videre forvaltning, drift og vedlikehold av sykehusbygg, samt FDV-dokumentasjon fra leverandører, entreprenører og prosjekterende. Gjennom arbeidet er det ønskelig at all slik informasjon om byggene samles i en informasjonsmodell, og at manuelt arbeid blir automatisert. Rammeavtalen strekker seg over en periode frem til 2026, og det foreligger også en opsjon for ytterligere utvidelse av omfanget i kontrakten.

Effektiv verdikjede

Sykehusbygg HF og de fire regionale helseforetakene har en felles målsetning om en effektiv verdikjede fra byggeprosjekt til drift og forvaltning, noe som bidrar til å minimere de totale livsløpskostnadene for eiendom i spesialisthelsetjenesten.

– Denne teknologien vil være et godt tilskudd for å strukturere informasjon fra byggefase til drift og vedlikehold av sykehus, sier sjef for digitalisering i Sykehusbygg HF, Kenth Hårsaker.

Skape merverdi

– Vi er svært fornøyde med å være en av de første aktørene innen rådgivning i bygg- og eiendomsnæringen som har tatt i bruk generativ kunstig intelligens i leveranser til kunden. Kunstig intelligens er med på å gradvis automatisere og forbedre prosessene slik at vi kan skape merverdi for våre kunder, sier Hanne Tangen, direktør for By- og områdeutvikling i Multiconsult.

Multiconsult i Norge har rundt 2700 medarbeidere og tilbyr multifaglig rådgivning, design, prosjektering, prosjektoppfølging, verifikasjon og kontroll. Innen bygg og eiendom bistår Multiconsult i hele prosessen fra utvikling av prosjekter, til drift og vedlikehold av bygg. Selskapet er involvert i en rekke sykehusoppdrag i Norge.

– Det nye sykehjemmet BREEAM-sertifiseres til karakteren Excellent, og bygges i henhold til FutureBuilt sine nZEB-kriterer for nær-nullenergibygg, forteller Ingrid Karlsen, prosjektleder hos byggherren Oslobygg.

Sykehjemmet bygges som et nær-nullenergibygg i tråd med Oslo kommunes overordnede miljøstrategi om å redusere byens totale utslipp. Energibruk og klimagassutslipp, som skal være redusert gjennom hele byggeperioden, skal forbli på at lavt nivå også etter at bygget settes i drift.

– Bygget får et lavt energibehov, og det skal hente energi fra energibrønner og solceller, sier Karlsen.

I tillegg til vann-vann varmepumpe på 165 kilowatt, som henter energi opp fra 27 energibrønner på cirka 250 meters dybde, får Tåsenhjemmet solcellepanel på taket.

Sykehjemmet får energimerke A som imøtekommer passivhusstandard og oppfyller FutureBuilts krav for nær-nullenergibygg (nZEB). Energibehov beregnes til 370 000 kilowattime per år. Energibrønnene med varmepumpe dekker cirka 95 prosent av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Solcelleanlegget forventes å produsere 144 000 kilowattime til eget forbruk.

Forsinket forbildeprosjekt

Opprinnelig skulle Tåsenhjemmet stå ferdig i november 2023, men planleggingen pågikk over en lengre periode enn forutsatt. Dermed er innflyttingen flyttet til høsten 2024. Det betyr at det som ble oppfattet som bærekraftig og innovativt da prosjektet var i startfasen, har rukket å bli etablerte arbeidsprosesser og løsninger.

– Vi oppfylte kriteriene som forbildeprosjekt i FutureBuilt da vi startet prosjektet i 2017. Mange av disse kriteriene er nå innarbeidet i mange prosjekt som ikke er forbildeprosjekt, som jo er hensikten med FutureBuilt, sier Karlsen.

Blant annet bygges sykehjemmet slik at materialene kan gjenbrukes når bygget en gang i fremtiden skal demonteres.

Fossilfri byggeplass

Ifølge Beate Cappelen, prosjektleder for utbygger Peab, skal FutureBuilt-prosjekt være nyskapende, samt sosialt og økologisk bærekraftige.

– Vi dokumenterer at mål satt i prosjektet er oppfylt ved avslutning av prosjektering, ved ferdigstillelse, og to år etter ferdigstillelse, sier hun.

Cappelen synes Tåsenhjemmet er et spennende prosjekt å jobbe med siden det setter store krav til planlegging, gjennomføring og logistikk.

– Det er et stort og innholdsrikt bygg som skal reises i et villastrøk på en knapp byggetomt, sier Cappelen.

Noe naboene kan glede seg over, er at Peab bruker elektriske gravemaskiner på byggeplassen. De støyer og forurenser langt mindre enn fossildrevne gravemaskiner ville gjort.

For å sikre at Tåsenhjemmet kan kalles et nær-nullutslippsbygg, har Peab beregnet fotavtrykket, inkludert klimagassutslippene, for alle faser av byggets levetid.

Tåsenhjemmet får fire etasjer, pluss en kjelleretasje, og blir på drøye 14 500 kvadratmeter. Det blir hjemmet til 130 beboere, pluss at det skal gi innhold til hverdagen for brukerne av dagsenteret.

Sykehjemmet er reist med bærekonstruksjoner i massivtre. Det får ytterfasader med trekledning og spilepanel i furu. Dermed skiller det seg materialmessig litt mindre ut fra trehusbebyggelsen rundt. Også innvendig er tre et mye brukt materiale. All plasstøpt betong er lavkarbonbetong klasse ekstrem.

– Vi har også en sorteringsgrad på avfall som overstiger 95 prosent, sier Cappelen.

Bevart biologisk mangfold

Det nye sykehjemmet erstatter et eldre sykehjem på samme tomt som ble revet i 2019. Ifølge Karlsen har nybygget tilnærmet samme fotavtrykk som bygget det erstatter.

– Vi har dermed gjort lite inngrep i naturmiljøet, samtidig som vi skaper gode, grønne uterom for beboere og nabolag. Prosjektet har også lagt vekt på å ivareta det biologiske mangfoldet og de stedegne plantene. Vi samlet inn frø i nærområdet og har blant annet plantet ut hvitmure, som er en rødlistet lokal art, sier Karlsen.

Tomten var premissgiver. Siden bygget har tilnærmet samme fotavtrykk som det gamle sykehjemmet, kunne inngrepene i naturmiljøet begrenses. Der det var mulig er eksisterende trær bevart. Overvann håndteres med sedum på takene, samt flere regnbed på bakkeplan.

Karlsen er spesielt fornøyd med at Tåsenhjemmet skal gi nabolaget kvaliteter som park, kafé og arbeidsplasser.

– Bærekraft innebærer også økonomi, og sykehjemmet skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Vi leverer kvaliteten som er bestilt, og til kostnaden som er budsjettert, avslutter hun.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

− Dette føyer seg inn i rekken av sykehusprosjektet vi har jobbet med de senere årene, og er nok en bekreftelse på at vi er den totaltekniske eksperten innen sykehusbygg, sier divisjonsdirektør i GK Leif Øie.

Nye Rikshospitalet skal stå klart i 2031 og bidra til økt sengekapasitet og bedre tjenester for innbyggerne i Oslo. For å gi plass til nye sykehusbygg skal deler av det eksisterende Rikshospitalet rives, og enkelte funksjoner må omrokeres. Prosjektet innebærer å levere ventilasjon, sanitær, varme, kjøling, sprinkel og medisinske gasser til nytt dialyse og nyrelaboratorium i B2-bygget.

− Det skal bygges en ny midlertidig hovedinngang samt nye lokaler for prøvetakning. Arealene som etableres for dialyse og nyrelaboratorium vil være permanente og bli en del av det «Nye Rikshospitalet», sier prosjektutvikler i GK, Håvard Pallin Grønning.

Påfyll i erfaringsbanken

Dialysebehandling innebærer å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppen ikke selv klarer dette.

− Det er første gangen GK leverer medisinske gasser til dialysebehandling. Vi har solide erfaringer fra blant annet Radiumhospitalet og Campus Ås når det kommer til medisinske gasser. Det blir viktig inn i dette prosjektet. Samtidig er dette en mulighet til å bygge videre på vår eksisterende kompetanse, sier prosjektleder i GK, Stine Bjønnes.

GK skal også rive deler av eksisterende kanalnett, rengjøre gjenværende kanalnett og montere nytt komplett ventilasjonsanlegg for de nye arealene. I tillegg leveres blant annet nytt ventilasjonsaggregat som skal betjene arealene og en rekke spesialavtrekk fra blant annet kontaktsmitterom.

− I dette prosjektet gjør vi litt av alt. I rivefasen vurderer vi mulighetene for gjenbruk slik at minst mulig må kastes. Nytt ventilasjonsanlegg sørger for at B2-bygget får ventilasjon i henhold til dagens krav sier Grønning.

Høye krav til godt samarbeid

Prosjektet skal gjennomføres mens sykehuset og deler av bygget er i drift. For å unngå at arbeidet påvirker tjenestene og kapasiteten til helseinstitusjonen, settes det høye krav til gode arbeidsprosesser og et tett samarbeid med byggherre Helse Sør-Øst RHF, sykehusledelsen og andre leverandører.

− Vi har blant annet lagt opp til kveldsarbeid for å unngå å jobbe i tidsrom da det er mye aktivitet på sykehuset. Arbeidet krever at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, særlig i områder der det er lab-virksomhet, sier prosjektleder Bjønnes.

Kontrakten ble signert i november 2023, og prosjektet startet opp i januar 2024.

− Vi skal etter planen være ferdig i april 2025. Når produksjonen kommer godt i gang vil vi være rundt syv fagarbeidere i arbeid på sykehuset, samt tre fra administrasjonen, avslutter Bjønnes.