– Vi takker for tilliten og er veldig stolte over å få lov til å bygge det nye helsekvartalet i Aksdal. Dette blir et viktig bygg for kommunens innbyggere der mange brukere, ansatte og tjenester blir berørt. Da liker vi ekstra godt at vi og våre samarbeidspartnere har fått være med og utvikle prosjektet fra første dag sammen med Tysvær kommune og representanter for brukerne. Bred involvering gir bedre løsninger, forutsigbarhet og større eierskap til prosjektet for alle parter, sier distriktsleder Bendik Aarstad i Veidekke Bygg Rogaland.

Helsekvartalet skal hjelpe Tysvær kommune med å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og målet er å skape et miljø som er inkluderende og som fremmer trivsel, livskvalitet og fellesskap. Bygget blir på 16 600 kvadratmeter over fire etasjer med blant annet 88 kort- og langstidsplasser, 32 omsorgsboliger, lokaler til fysioterapi, ergoterapi, psykisk helsetjeneste og dag- og aktivitetstilbud for eldre og andre målgrupper. Det blir ulike soner med kafé, fellesarealer, mindre møteplasser, sansehage, produksjonskjøkken og et grønt parkområde.

Det blir utstrakt grad av solceller og bergvarme for kjøling og oppvarming med 24 energibrønner på helsehuset. Målsettingen er å klassifisere det til energiklasse A med klimaskall som tilfredsstiller passivhus og en klimagassreduksjon på 40 prosent i forhold til referansebygg hvor det benyttes betong i bæresystem med lavkarbonklasse ekstrem.

– Vi er meget fornøyde med Veidekke og deres rådgivere, arkitekter og teknisk gruppe. Hele prosjekteringsgruppa med byggherre og brukere har gjennom samspillsfasen jobbet som ett team frem mot et omforent løsningsforslag. Gjennom denne fasen har vi funnet løsningene som vi har vært ute etter innenfor den økonomiske rammen vi har satt, sier prosjektleder og samfunnsutviklingssjef John-Fredrik Rognsvaag i Tysvær Kommune.

Prosjektet utføres i samarbeid mellom Veidekkes avdelinger i Stavanger, Haugesund og Bergen. Byggearbeidene starter i november med planlagt ferdigstillelse i tredje kvartal 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.

Prosjektet omfatter en omfattende om- og tilbygging som inkluderer levering av en ny fjernkjølesentral, etablering av frikjøling fra elven Svartån samt tilpasninger av redundante varmesystemer. Målet med disse tiltakene er å sikre at sykehuset har tilstrekkelig kjølekapasitet, i tillegg til å implementere en bærekraftig kjøleløsning. Ved å utnytte den naturlige kjølingen fra Svartån, søker Region Örebro Län å redusere energiforbruket og bidra til en mer miljøvennlig drift.

– Vi ser frem til å samarbeide med Region Örebro Län i dette teknisk krevende og betydningsfulle prosjektet, som vil forbedre sykehusets kapasitet og sikre en stabil og effektiv fjernkjøleleveranse for fremtiden, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Byggestart er planlagt til januar 2025, og prosjektet forventes å være ferdig i november 2026.

– Vi meget godt fornøyd med at Helse Sør-Øst RHF har innstilt oss på en spennende entreprise i forbindelse med utbyggingen av Nye Aker. Vi har tidligere erfaring fra flere entrepriser for kunden og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med Helse Sør-Øst RHF, sier Eirik Wraal, konserndirektør for Bygg, Energi og Miljø i AF Gruppen.

Prosjektet omfatter prosjektering og oppføring av et nytt helsehus med fire etasjer og parkeringskjeller på totalt 7200 kvadratmeter med tilhørende utomhusarbeider.

– Vi setter stor pris på tilliten fra JVH Eiendom for oppdraget med å prosjektere og bygge Larvik Helsepark. Vi ser frem til videre samarbeid med en solid og kompetent samarbeidspartner, sier Yngvar S. Brekke, daglig leder i Strøm Gundersen Vestfold.

Oppstart prosjektering er satt til august 2024 og byggetid er 15 måneder. Kontraktstildelingen forutsetter tilfredsstillende finansiering.

Gjesdal kommune skal samle sine helsetjenester ved å bygge nytt helsekvartal i Ålgård sentrum. Kvartalet vil bestå av sykehjem og omsorgsboliger med plass til rundt 100 beboere. I tillegg skal bygget inneholde dagsenter, base for hjemmetjenester, fysioterapeut, ergoterapeut med flere. Det vil være ulike soner med cafe, storstue, mindre møteplasser og gode uterom. Det skal også bygges et parkeringsanlegg med 100 parkeringsplasser under det nye helsehuset.

– Vi er veldig fornøyde med at Gjesdal kommune ønsker å gå videre med oss inn i samspillsfasen. Dette er en type kontrakt som passer oss godt, og som vi i Skanska har lang, bred og god erfaring med. Her får vi brukt kompetansen vi har bygget opp gjennom flere vellykkede samspillsprosjekter på en meget god måte. Sammen med Gjesdal kommune, Arkitema og de øvrige samarbeidspartnerne våre, ser vi frem til å finne gode løsninger som kommer innbyggerne i kommunen til gode, sier markedssjef for Skanska i Rogaland, Anders Hjertø Gundersen.

Gjesdal kommune tok i bruk en innovativ konkurranseform for å avgjøre hvilken entreprenør som skulle inviteres inn i samspillsfasen. Tre prekvalifiserte tilbydere leverte tilbud og konsept, hvor de ble bedømt ut ifra overordnet design, kompetansen og erfaringen til kjerneteamet, oppgaveforståelsen, samt timepriser og påslagsprosent. Den samlede evalueringen bedømte Skanska til å ha det klart beste tilbudet med best delpoeng i 4 av 5 tilfeller, hvor design og kompetanse utgjorde de største forskjellene.

– Skanska og deres arkitekt viser i sitt designforslag og tilbudte kjerneteam en overbevisende kompetanse innen helsebygg. Gjesdal kommune ser frem til å utvikle nytt helsekvartal i Ålgård sentrum sammen med Skanska og Arkitema, sier Trond Hansen, utbyggingsleder i Gjesdal kommune.

– I denne type samspillsprosjekter kommer virkelig kompetansen og erfaringen vår innenfor prosjektutvikling frem. Skanska har utviklet og bygget en rekke helsebygg over hele landet de siste årene, og vi tar med oss gode lærdommer derfra inn i dette prosjektet. Ettersom prosjektet også har høye klima- og miljøambisjoner, får vi i tillegg brukt spisskompetansen vår på dette feltet til å utvikle gode, klimasmarte løsninger. Gjennom samspillsfasen skal vi snu alle steiner og komme frem til de beste løsningene, slik at vi sikrer at prosjektet leverer på tid, kost, og ikke minst kvalitet, sier Henna Latva-Mäenpää, prosjektutvikler i Skanska.

Prosjektet består av et fire etasjers nybygg på 11 000 kvadratmeter bygningsmasse. I tillegg er det en opsjon for rehabilitering av et eksisterende bygg på 2800 kvadratmeter. Samspillsfasen starter i august og varer til april neste år. Hvis alt går etter planen, settes spaden i jorden sommeren 2025, mens byggene overleveres i første halvdel i 2027.

En rapport fra Menon Economics, som ble publisert før jul i fjor, slår blant annet fast at «i nylige kartlegginger av vedlikeholdsetterslep i sykehusene har det tekniske oppgraderingsbehovet blitt estimert til mellom 40 og 55 milliarder kroner». Menon har gjort analysen på oppdrag for Den Norske Legeforening, for å kartlegge investeringsbehovet i den norske spesialisthelsetjenesten.

– Som en rådgivende bedrift, må vi i COWI forsøke å spre budskapet om hvor viktig det er at vi bygger syke- og helsehus med tanke på at de skal stå i veldig mange år, forteller senior vice president Jarle Bertelsen.

Har sjansen nå

Nylig kom en lovendring som gjør det mulig å investere i egne bygg for helsetjenester, uten å kunne stille med minst 30 prosent egenfinansiering. Fra januar i år kan de starte investeringer med 10 prosent. Staten vil garantere for resten.

Stavanger Universitetssykehus. Illustrasjon: Nordic – Office of Architecture

Dette er en mulighet helseforetakene må gripe, mener Bertelsen:

– Finansieringsmetoden før endringen gjorde at det kunne være situasjoner der man ikke kunne levere helsetjenester på den måten man ønsker. Dette gjelder måten helsetjenesten er finansiert på, der man iblant er nødt til å levere en plan for nedbetaling. Det er subsidier i dette, men det viktigste for byggherre er at det ikke går utover eksisterende tjenestetilbudet.

Skjermer driften

Finansieringsmodellen er relativt kompleks, men det som ligger i den er at det ikke lenger er slik at helseforetakene må hente pengene fra et driftsbudsjettet. Det ville tidligere medføre at helseforetak ikke hadde råd til å investere i nytt, fordi investeringer over driftsbudsjettet ville være svært vanskelig, forklarer Bertelsen:

– Slik vi ser det, betyr denne endringen at helseforetakene på en helt annen måte kan legge opp til langsiktige investeringer, med helt andre kritierier for hva de kan og bør investere i. Slik blir det, fordi nå går slike investeringer i langt mindre grad utover den daglige driften.

Motkonjunktur

Dette utgjør også en mulighet til å drive motkonjunkturpolitikk, i en næring som har vært gjennom noen tøffe år siden pandemien.

Jarle Bertelsen. Foto: COWI

– Samtidig viser all forskning at det er billigere å gjøre nødvendige investeringer til riktig tid, fremfor å vente lengst mulig. Det vil kun komme med ytterligere kostnader.

En annen ting er at noen ganger, når staten bestemmer seg for å drive motkonjunturpolitikk, kommer tiltakene litt sent, mener Bertelsen.

– Ofte er vi allerede inne i en tid med et oppsving. Da vil disse tiltakene kun forsterke den bølgen. De risikerer for eksempel mangel på arbeidskraft.

I tillegg vil det komme et stort behov for riktig kompetanse fremover, i forbindelse med overgangen til et grønt næringsliv.

– Det smarteste staten kan gjøre, er å investere nå. Fremover vil det bli kamp om kompetanse og arbeidskraft, og prosjektene vil bli dyrere.

– Norge har fantastiske fortrinn i fohold til mange andre land, i den forstand at det finnes godt med økonomiske muskler. Her handler det om å få mest mulig samfunnsnytte ut av de midlene som blir stilt til rådighet. Investeringene som gjøres bør være smartest mulig.

Modulbaserte bygg

– Tar vi utgangspunkt i at et sykehusbygg skal stå i minst 60 år, må vi samtidig ta inn over oss at helsesektoren har endret seg radikalt over samme tidsperiode bakover. Vi vil nok se en like rivende utvikling fremover. Vi må ta høyde for fremtidige endringer, til nye behov. Vi må altså ha en fleksibilitet i bygningsmassen.

Sykehuset Østfold. Foto: Sykehuset Østfold

Bertelsen venter derfor mer standardisering i byggenæringen. Det er et stort behov for å tenke nytt. Ny teknologi vil kreve nye løsninger:

– Jeg tror på standardisering, ikke bare av byggemetoder, men også med bygge-elementer/moduler. Det er ingen tvil om at et sykehus vil dekke andre behov om seksti år enn i dag. Så må det være nok fleksibilitet i bygget til at det kan tilpasses en ny tid.

En plan for fremtiden

Bertelsen ser for seg temmelig store endringer i helsesektoren. Det kommer med nye utfordringer.

– En lege som i dag går fra rom til rom, vil kanskje bedrive fjernoperasjoner en gang i fremtiden. Kanskje kan det også gjøre at legen kan rekke over flere pasienter enn hva som er tilfelle i dag.

– Jeg ser for meg større vekt på byggets totale levetid i fremtiden. Vi vil allerede under planleggingen tenke mer på fleksibilitet, og hvordan vi i fremtiden kan spare penger eller redusere kostnader, i forbindelse med endrede behov og rehabiliteringer. Bærekraftsaspektet spiller også inn. Det vil derfor bli mer tanke på sunn drift, allerede i tidligfasen. Det blir viktigere å tenke på energisparing, og minimal bruk av jomfruelige naturressurser.

Et stjerneeksempel

Glasblokkene ved Haukeland universitetssykehus er et eksempel på et prosjekt der de har tenkt smart når det gjelder kost, tipser Bertelsen. Det er viktig å få de midlene som er til rådighet til å strekke lengst mulig. Tid blir fort penger, og det samme gjelder mangel på oppfølging.

Glassblokkene Haukeland sykehus. Foto: Pernille Sommer

– Dette bygget er ført opp på kort tid, med fokus på levetid og bærekraft. Trekanten kvalitet, tid og kost er balansert på en veldig god måte. Dette er det altså mulig å få til, konstaterer Bertelsen.

– Myndighetene legger ofte i stor grad til rette for oss, og så er det viktig at vi rådgivere løper med de rammevilkårene vi har fått – og gjør mest mulig fornuftig ut av det. Kravene må være tydelige, også når vi har jobbet med dem, før en anbudsrunde starter.

– Det er alltid mulig å gjøre ting enda bedre. Det finnes byggherrer der ute som strekker seg veldig langt, og som har høye ambisjoner. Glasblokkene er et eksempel på det, blant annet med vinduer som fanger opp solenergi.

– Dette er et resultat av beslutninger som ble tatt for mange år siden, i en tid da denne teknologien ikke var så kjent som den er nå. Det har de fått til, fordi de har hatt en modig byggherre som tør å gå foran og vise vei.

– Dette er en stor dag. Nå går vi fra prosjektering til gjennomføring. Takket være iherdig innsats fra utrolig mange flinke mennesker, så vil vi nå etter hvert se de nye, flotte byggene reise seg, sa helseminister Jan Christian Vestre.

– Når sykehuset står ferdig så er det 200 000 heldige mennesker som bor i Oslo som får det som sitt lokalsykehus, sa ordfører Anne Lindboe.

På byggestarten deltok en rekke representanter for Oslo Universitetssykehus og byggeprosjektet for Nye Rikshospitalet. Det nye Rikshospitalet er planlagt satt i drift i 2031 med en stor, ny og fremtidsrettet bygningsmasse. Regionale og nasjonale funksjoner er samlet, samtidig som det skal gi lokalsykehustilbud til om lag 200 000 innbyggere.

Stor milepel

Multiconsult Norge har sammen med LINK arkitektur, Fabel Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet for Nye Rikshospitalet siden høsten 2020 gjennom «Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet».

– Dette er virkelig en stor milepel, vi har jobbet nesten fire år i forprosjekt og nå detaljprosjektering. Over 200 rådgivere og arkitekter fra LINK Arkitektur, Fabel Arkitekter, Bølgeblikk Arkitekter og Multiconsult har bidratt til at prosjektet nå er godt i gang og i rute, understreket prosjektdirektør Geir Juterud i Multiconsult.

– Dette blir nye og moderne sykehusbygg, og totalt vil Rikshospitalet få 150 000 m2 nybygg etter utbygging. Planlegging er utført i flere etapper og hele området vil gjennomgå en betydelig transformasjon. Våre arkitekter og rådgivere har jobbet sammen for å finne fram til et godt prosjekt, sa Dag Bøhler, prosjektdirektør Oslo universitetssykehus på markeringen.