Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Asker Entreprenør er entreprenør for prosjektet som blir en grønn kombinasjon av solenergi og tak som renser luften.
– Ettersom vi ønsker en helhetlig miljøprofil på tilbygget, passer et miljøvennlig tak her som hånd i hanske. Når taket i seg selv bidrar til mindre klimagassutlipp, ble Noxite et naturlig valg, sier Rune Skjennum, kalkulasjonsleder i Asker Entreprenør.
Sol, regn og vind er alt som trengs for at den revolusjonerende takløsningen skal bidra til bedre miljø. Skadelige NOx-partikler, omdannes til ufarlig nitrat ved hjelp av solen, og som deretter vaskes vekk av regnet. Denne nyttige miljøjobben varer like effektivt i hele takets levetid.
– Takbelegget er behandlet med teknologi som renser luften ved hjelp av sol, vind og regn. Teknologien sørger for at miljøskadelige NO-partikler blir nøytralisert til ufarlig nitrat, forklarer Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI.
Over 85 prosent av de skadelige NOx-partiklene blir nøytralisert når UV-stråler fra solen treffer taket. De vaskes deretter bort av regn og snø. På denne måten kan Noxite-taket medvirke til å redusere sur nedbør og minimere forekomsten av helseproblemer forårsaket av NOx.
Miljøfyrtårn-sertifiserte Mester Grønn har stort fokus på miljø i sin drift. Miljøvennlige løsninger praktiseres, både når det gjelder avfallshåndtering og transport, hvor kun fornybar biodisel benyttes.
– Vi forsøker å opptre miljøvennlig i alt vi gjør, også hva gjelder investeringer i nye byggekonstruksjoner, sier Jon Tore Fuglevik, innkjøper og prosjektleder i Mester Grønn.
Det to etasjes store bygget får totalt 2000 kvadratmeter med Noxite takbelegg. Til våren 2020 planlegges montering av solcellepaneler på takbelegget.
– I første runde vil solenergien dekke omtrent 20 prosent av byggets energibehov, og overskuddet vil gå ut på strømnettet til det lokale e-verket. Deretter er målet å justere opp bruken av fornybar energi, ved å montere solceller også i byggets veggpaneler.
Det at solceller enkelt kan installeres på Noxite takbelegg, har bidratt til at Mester Grønn kan gjøre taket enda grønnere.
– Solenergi i kombinasjon med luftrensing blir så grønt vi kan få det. Et solid og robust tak som samtidig hjelper oss med å redusere vårt karbonfotavtrykk, er for oss en ypperlig løsning, sier Fuglevik.
Omtrent 100 meter fra den trafikkerte E18 ligger det nye tilbygget til Mester Grønn. NOx-partikler kommer hovedsakelig fra forbrenning av drivstoff, som diesel, olje og gass. Takbelegget hjelper med å reduserer luftforurensingen og bidrar til en renere luft . Valg av miljøvennligtak utgjør derfor en stor forskjell.
– Om ett kjøretøy kjører 2000 kilometer på denne E18-strekningen i løpet av et år, blir dette kjøretøyets klimagassutslipp nøytralisert ved hjelp av 50 kvadratmeter med Noxite. I løpet av ett år gjør taket, på 2000 kvadratmeter, dermed opp for i underkant av 100 000 kilometers kjøring av biler og tungtransport som går på diesel, forklarer Fritzsønn.
Administrerende direktør i BMI, Andreas Fritzsønn, mener Mester Grønn og Asker Entreprenør har gjort gode valg.
– At disse aktørene utøver et slikt miljøfokus, er virkelig flott. Med miljøutfordringene vi står ovenfor i dag, håper jeg at flere vil tenke i samme baner, avslutter Fritzsønn.
– Vi har et forskriftsverk som etterspør mer bærekraftige løsninger. Samtidig er det mulig å strekke seg lenger enn det, etter Breeam-standard for eksempel. Store utbyggere regner dette som nødvendig allerede. Det må til for å trekke til seg leietakere. Et eksempel er PwC-bygget i Bjørvika, som allerede etter relativt få år bytter glass i fasadene, fordi utleier ser at fremtidens leietakere kommer til å kreve energibruk klassifisert på et grønt nivå, sier direktør Bjørn Glenn Hansen hos Glass og Fasadeforeningen (GF).
Interesseorganisasjonen ivaretar interessene til bedrifter med virksomhet innenfor forvaltning, rådgivning, prosjektering, produksjon, bearbeiding, montering og handel/salg av glass- og tilhørende produkter. I dag er utvikling av miljøvennlige produkter helt avgjørende.
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens
– Mange ting påvirker utviklingen, men til slutt er det brukergruppene – eller kjøperne – som ser verdien i å strekke seg litt lenger enn minstenivået i forskriften. Vår utfordring er at når produktene først er valgt, står de der lenge. Vi strekker oss altså etter et kommende kravsnivå. En forsmak på det fikk vi i forbindelse med lokalvalget i september. Klimaangsten er ikke noe som bare gjelder neste generasjon. Den gjelder nok mer og mer for oss alle. Det blåste godt på Bahamas nylig, og vi ser konsekvensen. Ting må skrus opp skikkelig fremover, for å si det flåsete. Det er jo ikke slik at det vi bygger i dag kommer til å blåse ned. Ikke i Norge, i hvert fall. Men utviklingstrekkene tilsier at belastningen på byggene våre blir større.
– I tillegg ønsker vi å bytte fasader, selv om deler av bygg kan ha en forventet levetid på 100 år. Grunnen til det er at det er en rivende utvikling som gjør at det hele tiden kommer bedre og mer miljøvennlige løsninger. Dette påvirker arkitektur og byggeskikk. Teknologien raser fremover, og vi blir nødt til å bytte glass og fasader hyppigere enn før. Det mener vi kan gjøres bærekraftig innenfor sirkulærøkonomiske hensyn, og uten at det går utover byggets arkitektoniske signatur.
Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens
– Glass og fasadematerialer i aluminimum er gjenvinnbare ressurser. Selv om det ryker litt av pipa når vi smelter sand for å lage glass, blir det miljømessige regnestykket likevel interessant når vi for eksempel snakker om sekslags isoler-ruter. Da er energien i produksjonen tatt igjen på svært kort tid. Det samme gjelder glass i forbindelse med produksjon av solceller. Alt dette skal tilbake til smeltingen, alt stål, glass og aluminium. Det er jo i slik sammenheng de aller riktigste materialene vi kan bruke, sier Hansen.
– Elektrokromeglass er et alternativ til konvensjonell solskjerming, ved å bygge ekstra avskjerming inn i selve glasset. Da snakker vi litt lettvint om noe som kan sies å fungere på samme måte som briller med solbrillefunksjon i glasset. I motsetning til brilleglassene, inntrer avskjermingen gjennom elektronisk styring.
– Elektrokromeglass har allerede vært på markedet noen år, men det har vært en kostbar teknologi, og dermed gjerne forbehold signalbygg – bygg med stor symbolverdi. Nå ser vi at dette begynner å bli reelle alternativer til ekstern eller fysisk avskjerming. Prisene faller, så vi ser at dette stadig oftere brukes som et alternativ. Det gjør det enklere å holde energibruken i bygget i tråd med de krav som er til solavskjerming. Samtidig er isolasjonen god.
– I tillegg kommer nå termokromeglass, der glasset reagerer automatisk på UV-stråler i dagslys og temperatur. Disse teknologiene trenger altså ikke å være tilkoblet det elektriske anlegget. Elektrokrome glass blir brukt i fasaden på Ticon Bygget i Drammen, som vi presenterer på fagdagen vår 15. oktober. Det er et rehabiliteringsprosjekt hvor det er strenge krav til at det skal se vesentlig annerledes ut enn tidligere. Likevel vil bygget produsere mer kraft enn hva det bruker selv. Det skjer blant annet med en høyteknologisk fasadeløsning, hvor vi benytter 6-lags isolerglass, termokromatiske glass og solceller.
I flere år har BMI produsert ståltakpanner på lisens. Ståltakpanner fra BMI dekker allerede tusenvis av norske hustak. Fra 2020 vil det populære takproduktet være kjent som BMI AeroDek.
– Vi har lenge ønsket mer kontroll i forbedringen og videreutviklingen av ståltakpannene, spesielt i et klima som stadig blir våtere. Det får vi med et egeneid produkt som BMI AeroDek, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI (tidligere Zanda, Monier og Icopal).
I et våtere klima er boligen utsatt for vannskader. Forsikringen dekker derimot ikke en vannlekkasje utenfra, som vannlekkasje gjennom taket. Antall registrerte vannskader utenfra var ifølge Finans Norge 36 855 i 2018 og 2019. Til sammenligning var tallet 19 194 i 2008 og 2009.
– Dette er da nesten en fordobling på ti år. BMI AeroDek er testet og utviklet for å stå imot et barskt og vått klima, og er markedets mest fleksible system for de som ønsker tette og pene tak i værutsatte områder. Vi skal forsterke oss som den ledende aktøren i Europa på ståltakpanner.
BMI AeroDek finnes i ulike design og prisklasser. Fellestrekket er at de benytter en egenutviklet kombinasjon av galvanisering og akrylbelegg/pulverlakk for å beskytte stålet fra korrosjon i flere generasjoner.
– Vi er svært stolte av å presentere to produkter med 40 års garanti i Pluss-kategorien. Det er en av markedets beste garantiordninger, forteller Fritzsønn.
Det er AeroDek Tradition Plus og AeroDek Robust Plus som får utvidet garantien under nytt navn.
I 2018 lanserte Hydro, Sapas eier, sin nye aluminiumlegering Hydro CIRCAL 75R. Legeringen består av minimum 75% forbrukerskrap fra fasader og vinduer som er demontert fra bygninger og så resirkulert. Denne førsteklasses legeringen inneholder en av de høyeste andeler resirkulert forbrukerskrap som for tiden er tilgjengelig på markedet. "I motsetning til aluminiumsløsningene som generelt er tilgjengelige på markedet, og som markedsføres med resirkulert innhold, fokuserer ikke vår tilnærming til Hydro CIRCAL 75R på prosesskrot, men på End-of-Life-materiale," forklarer Alexandre Bistes, merkevaredirektør hos Sapa. Takket være Sapas systemløsninger med Hydro CIRCAL blir aluminiumskrot resirkulert tilbake til produksjonssyklusen (urban mining). Omsmelting av aluminium til ny bruk krever kun 5% av energien som behøves for å produsere primæraluminium. Jo høyere andel resirkulert innholdet av forbrukerskrap, desto lavere er karbonavtrykket. Hydro CIRCAL 75R har verdens minste CO2-fotavtrykk: rundt 2,0 kg CO2 (1,5 - 2,3 kg CO2) per kilo aluminium - 6 ganger eller 84% mindre enn verdensgjennomsnittet for primæraluminium.
Sapa produserer nå de første ordrene med Hydro CIRCAL 75R-legeringen. En av de aller første er til Oslos mest fremtidsrettede prosjekt – Økern Portal. Prosjektet er et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø i et næringsbygg som tilbyr alt fra fleksible kontorlokaler til restaurant- og kulturopplevelser for de ansatte og innbyggerne i området. Prosjektet bygges av Oslo Pensjonsforsikring og skal stå ferdig i 2020. Glassfasadene i første og andre etasje er utformet som standard curtain wall-fasader. H-fasader Glassteam AS leverer blant annet 3000 m2 utvendige fasader i Sapa 4150 med Hydro CIRCAL.
– Å være med på å realisere dette prosjektet er interessant for oss. Vi ønsker å være en bærekraftig leverandør og lanseringen av Sapa 4150-fasaden med Hydro CIRCAL kom veldig passende i forhold til dette prosjektet, og ble et naturlig valg for oss som Sapa-produsent, sier Paal Østhus, prosjektleder i H-fasader Glassteam AS.
– I tillegg er det mange andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder bærekraft i dette prosjektet. Det er Breeam Excellent-sertifisert og har generelt en stor etterspørsel etter resirkulering.
Hydro er den første aluminiumprodusenten som leverer resirkulert aluminium i førsteklasses kvalitet med et sertifisert innhold på minimum 75% resirkulert forbrukerskrap. Sortering og behandling av skrot starter hos Hydro i Dormagen, Tyskland. Deretter sendes metallet til omsmelteanlegget i Clervaux, Luxembourg der Hydro CIRCAL 75R-bolt produseres. Produksjonsprosessen er fullt sporbar og produktet er sertifisert av en uavhengig tredjepart (DNV-GL).
– Fra februar 2020 blir Sapa 4150 fasadesystem levert med Hydro CIRCAL som standardløsning. Med dette profilsystemet kan metallbyggere levere forskjellige typer fasader til f.eks. passivhus, med brannbeskyttelse og i mange forskjellige designvarianter, forklarer Johan Strand, salgsdirektør i Hydro Building Systems, region Nord, og legger til at flere produkter fra Sapa snart følger etter.
I EU-kommisjonens bærekraftsmål skal alle nye bygninger operere med netto null karbonutslipp innen 2030, og innen 2050 gjelder dette alle bygninger. Med den truende klimakrisen og strengere regelverk må industrien tilpasse seg. Med Hydro CIRCAL 75R gjør Sapa det mulig for arkitekter og eiere å møte morgendagens høyeste bærekraftsmål allerede i dag - inkludert miljøsertifiseringssystemene for grønne bygg som LEED eller BREEAM.
I 2018 lanserte Hydro, Sapas eier, sin nye aluminiumlegering Hydro CIRCAL 75R. Legeringen består av minimum 75% forbrukerskrap fra fasader og vinduer som er demontert fra bygninger og så resirkulert. Legeringen inneholder en av de høyeste andeler resirkulert forbrukerskrap som for tiden er tilgjengelig på markedet, skiver Hydro i en melding til glassportal.no/nyhetsrommet.
– I motsetning til aluminiumsløsningene som generelt er tilgjengelige på markedet, og som markedsføres med resirkulert innhold, fokuserer ikke vår tilnærming til Hydro CIRCAL 75R på prosesskrot, men på End-of-Life-materiale, forklarer Alexandre Bistes, merkevaredirektør hos Sapa.
Omsmelting av aluminium til ny bruk krever kun 5% av energien som behøves for å produsere primæraluminium. Jo høyere andel resirkulert innholdet av forbrukerskrap, desto lavere er karbonavtrykket. Hydro CIRCAL 75R har verdens minste CO2-fotavtrykk: rundt 2,0 kg CO2(1,5 - 2,3 kg CO2) per kilo aluminium - 6 ganger eller 84% mindre enn verdensgjennomsnittet for primæraluminium.
Sapa produserer nå de første ordrene med Hydro CIRCAL 75R-legeringen. En av de aller første er til fasadene i 1. og 2. etasje på Økern Portal i Oslo.
Prosjektet bygges av Oslo Pensjonsforsikring og skal stå ferdig i 2020. Glassfasadene i første og andre etasje er utformet som standard curtain wall-fasader. H-fasader Glassteam AS leverer blant annet 3.000 m2utvendige fasader i Sapa 4150 med Hydro CIRCAL.
– Å være med på å realisere dette prosjektet er interessant for oss. Vi ønsker å være en bærekraftig leverandør. Lanseringen av Sapa 4150-fasaden med Hydro CIRCAL kom veldig passende i forhold til dette prosjektet, og ble et naturlig valg for oss som Sapa-produsent, sier Paal Østhus, prosjektleder i H-fasader Glassteam AS.
– I tillegg er det mange andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder bærekraft i dette prosjektet. Det er Breeam Excellent-sertifisert, og har generelt en stor etterspørsel etter resirkulering.
Fasadene oppover i etasjene skal for øvrig kles med nevnte Wiconas WICTEC EL evo Curtain wall-fasade.
APS Aluminium Profil Systemer AS ble etablert av Kåre Wærnes i Larvik i 1969. Gründeren startet med å produsere vinduer i aluminium til lystbåter. Erfaringen fra produksjon av båtvinduer dannet grunnlaget for å bevege seg over i byggemarkedet. Selskapet var blant de første som produserte og leverte mindre glassfasader i aluminium.
– Etter hvert ble det mange om beinet i dette markedet, og jeg tror Kåre syntes det ble kjedelig. Derfor beveget han bedriften over til å lage et alu-tre vindussystem, og utvikle løsninger i stål, forteller Guren.
APS sine alu-tre – karmer produseres etter mål, og kan leveres i opptil 19 meters bredde og 6 meters høyde.
Helt siden oppstarten har selskapets strategi altså vært å levere alt annet enn melk og brød.
Prikken Guren viser til innledningsvis er beskrivende for hva selskapet leverer. Båtmonteret i glass, som går gjennom dekket mellom kjeller og bakkeplan mellom de to DNB-byggene i Barcode, beskriver på mange måter kjernekompetansen i selskapet.
I båtmonteret er det utstilt restene av en båt som ble funnet under utgravingen på tomten. Monteret har en bærekonstruksjon i stål, smale bunnprofiler i aluminium, boltefestet glass og isolerglass i mange vinkler, størrelser og fasonger.
Båtmonteret mellom DNB-byggene i Bjørvika er signert APS Aluminium Profil Systemer AS. Foto: GF
Frittalende og løsningsorienterte ledere har gått foran i bedriften. Dagens sjef, Ola Guren, har gått en god skole hos Kåre Wærnes. Wærnes jobbet som gårdsgutt hos Olas bestefar.
– Kåre har alltid vært en «problemløsær». Han har vært en inspirasjonskilde for meg. Driften i APS er godt forankret i hans filosofi. Vi ønsker å være selvstendige og fleksible, og dette gjenspeiles i oppdragene vi tar. Vi selger oss inn til prosjekter der løsningen, og ikke pris, er utslagsgivende. Vi er en nisjebedrift og vi dyrker vår spesialkompetanse. Filosofien omfavnes av alle medarbeidere.
– Vi tilbyr gode løsninger som kunden er tilfreds med, og samtidig gir oss nødvendig inntjening. Det skal sies at vi ikke har feite marginer på alt, men vi omsetter på et nivå vi er tilfreds med, og vi tjener jo penger.
Dyrking av spesialkompetansen og evnen til å utvikle egne løsninger har gjort APS Aluminium Profil Systemer AS til en attraktiv partner for arkitekter.
– Lund Hagem Arkitekter er et eksempel på en god kunde som også er en spennende samarbeidspartner. Arkitektene har kreative og til dels spektakulære ideer. Vi går inn nærmest som rådgivende ingeniører. Sammen skaper vi flotte løsninger, og pusher grensene. Et av mange prosjekter vi har gjort sammen er hytta «Knapphullet» i Sandefjord.
«Like barn leker best», er et annet motto som Ola Guren og co liker. Leverandører og samarbeidspartnere bør helst ha samme filosofi.
– Vi har vår stil og velger partnere med samme profil. Vi kjøper hovedsakelig glass fra vår gode nabo Glassfabrikken AS. Vetrotech, med Morten Dalby i spissen, er ekstra gode på brann- og sikkerhetsglass. Sapa aluminiumsprofiler kjøper vi fra Hydro Building Systems. Stålprofil AB har fantastisk gode profiler som gjør oss i stand til å levere ulike profiler utvendig og innvendig, med brutte kuldebroer og mange brann- og sikkerhetsløsninger. Vi er nemlig best når vi kan få muligheten til å kombinere materialer, sier Ole Guren.
Vikeså Glassindustri AS har investert i toppmodellen fra Deltamax som heter Glassinspector Q+. Skanneren detekterer feil fra 0,1 mm og den finner feil på både belagte og ikke belagte glassoverflater. Skanneren gir beskjed hvis belegg er snudd feil vei på produksjonslinjen og hvis det er feil som ligger utenfor gjeldende standard fra Glass og Fasadeforeningen.
Eventuelle avvik på glasset vises visuelt med laser etterfølgende på glasset, slik at avviket kan inspiseres av operatøren.
Alle avvik lagres på serveren sammen med ordren, slik at man har backup på alle glass hvor det er registrert avvik, både de som er innenfor og utenfor aksepterte toleranser.
– Men vi kan også levere glass der kunden selv kan sette opp toleransekrav som passer sitt definerte behov, sier Kim Rasmussen i en melding til glassportal.no/nyhetsrommet.
Det forventes at skanneren installeres i januar 2020.
Vikeså Glassindustri A/S gjør vi dette for å redusere antall reklamasjoner til et absolutt minimum, men samtidig sikre at kundene får høy kvalitet av glass og unngår unødige utskiftingskostnader.
– Leveringsvilkårene i glassbransjen er slik at hvis det er feil på glasset, og kunden først ser dette etter glasset er montert, står kunden med utskiftningskostnadene. Det er eksempelvis dyrt på bytte ruter i 7. etasje i et bygg. Våre kvalitetsglass vil redusere denne risikoen for byggherrer og entreprenører, sier Rasmussen.
Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.
– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.
Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.
Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.
– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk. På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager. Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo. Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.
– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg. De betaler seg selv tilbake innen 10 år. Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.
Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.
– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.
– Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?
– Det er nok mange årsaker til dette. Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning. Ved marginalt å øke investeringen på bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.
Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.
– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.
Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.
– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp - fuktes opp i stedet.
– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor kunne føre til vannskader i nye bygg. Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.
Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.
– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen. Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.
Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.
– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.
«Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.
– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.
På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter.
– Solenergien er kommet til Norge, selv om det fortsatt er en tidlig fase. Det tar særlig av i privatmarkedet, hvor Enova har tatt en aktiv rolle. Vi er også opptatt av ny teknologi. Den kombinasjonen er virkningsfull. Mange vil være med å skape en ny fremtid, samtidig som den økonomiske barrieren er blitt lavere, konkluderer Thor Christian Tuv, administrerende direktør i leverandøren av solcellepaneler for tak og fasader FUSen AS.
– Vi har lett for å tro at solenergi ikke er særlig egnet her til lands, med seks måneders vinter. Vi har derfor fortsatt en jobb å gjøre med å vise at solcelle på tak og fasader gir mening – også i Norge.
En annen som ser at solenergi «gir mening» også her oppe i nord, er forsker ved Institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj. Når hun sitter i et fly og ser ned på norske bygninger, ser hun først og fremst et stort potensiale for produksjon av ren, fornybar energi.
– Det er dumt å ha tak og fasader som ikke yter noe. De kan og bør produsere strøm.
Foto: UiO
Og det er lenge siden solcellepaneler kun var noe skjeggete menn monterte på hytteveggen.
– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer. Produktene finnes, i alle mulige varianter. Men de er ikke like billige som vanlige solcellepaneler, fordi slike elementer er mye mindre brukt. Produkter som dette må masseproduseres, for å få prisene ned. Vi har ikke fått slike «bestselgere» ennå.
For å få fart på bruk av bygningsintegrerte solceller og solceller i bygningsfasader etterlyser Selj større kunder som går etter standardiserte løsninger, selv om hun mener det offentlige gjør svært mye riktig allerede.
– Omsorgsbygg og Undervisningsbygg gjør mye bra, og det offentlige er svært viktige kunder for å få etablert ny teknologi. Det er viktig at alle ser at dette er en investering som både er grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom.
– Kompetanse om solceller bør i større grad inn i utdanningen. Det skjer ting allerede. Kuben videregående skole har mye om solceller i sin elektroutdanning. Elektrikerne må vite hva dette dreier seg om. Arkitektene bør ha sett slike anlegg før, og vite hvilke produkter som er tilgjengelig. Vi må også fortelle hva kostnadene er, og hva de kan bli. Det er også viktig å vite når solceller fungerer best, og hva vi må tenke på når vi setter solceller på et bygg.
– Et eksempel på det er kulturhuset i Os kommune, Oseana Kunst & Kultursenter. De har brukt solceller på en veldig kreativ måte. Fasaden er buet, og det er blitt veldig lekkert. De har brukt ganske standard paneler, men estetisk og arkitektonisk er det blitt svært bra.
Selj mener vi i fremtiden får enda mer effektive solceller. Samtidig advarer hun mot å utelukkende «tenke som fysikere».
– Vi jobber mye med å øke ytelsen på solcelleanlegg i felt. Hvordan kan vi få cellen til å leve så lenge som mulig? Hvordan kan vi oppdage feil på anlegg? Produksjonen avhenger naturligvis mye av vær og solforhold. Da kan det være vanskelig å skille ut hva som er naturlig variasjoner i produksjon og hva som er feil på anlegget. Så vi jobber med å overvåke ute, og bruker maskinlæring til å finne ut av hvordan det egentlig står til med solcellene.
– Det estetiske er også viktig. Det må være mulig å vektlegge også andre ting enn hvor mye effekt vi kan få ut av hver solcelle. Hvis det skal være et fasadeelement, må det kunne komme i forskjellige farger. Da må vi også tåle at et rødt panel ikke vil produsere like mye strøm som et sort panel.
– Solsmaragden i Drammen er et innovativt energibygg med fargede solceller. De var tidlig ute med det. Det var Thor Christian Tuv og Fusen som fikk jobben med å få tak i litt andre typer solcellepaneler å bygge med. Panelene skulle være byggeelementer også, ikke bare panel. Det var en stor jobb å få tak i noen som kunne produsere det. De måtte gå opp løypa.
SE BLADARKIV