I 2018 lanserte Hydro, Sapas eier, sin nye aluminiumlegering Hydro CIRCAL 75R. Legeringen består av minimum 75% forbrukerskrap fra fasader og vinduer som er demontert fra bygninger og så resirkulert. Legeringen inneholder en av de høyeste andeler resirkulert forbrukerskrap som for tiden er tilgjengelig på markedet, skiver Hydro i en melding til glassportal.no/nyhetsrommet.

– I motsetning til aluminiumsløsningene som generelt er tilgjengelige på markedet, og som markedsføres med resirkulert innhold, fokuserer ikke vår tilnærming til Hydro CIRCAL 75R på prosesskrot, men på End-of-Life-materiale, forklarer Alexandre Bistes, merkevaredirektør hos Sapa.

Omsmelting av aluminium til ny bruk krever kun 5% av energien som behøves for å produsere primæraluminium. Jo høyere andel resirkulert innholdet av forbrukerskrap, desto lavere er karbonavtrykket. Hydro CIRCAL 75R har verdens minste CO₂-fotavtrykk: rundt 2,0 kg CO₂(1,5 - 2,3 kg CO₂) per kilo aluminium - 6 ganger eller 84% mindre enn verdensgjennomsnittet for primæraluminium.

Sapa produserer nå de første ordrene med Hydro CIRCAL 75R-legeringen. En av de aller første er til fasadene i 1. og 2. etasje på Økern Portal i Oslo.

Prosjektet bygges av Oslo Pensjonsforsikring og skal stå ferdig i 2020. Glassfasadene i første og andre etasje er utformet som standard curtain wall-fasader. H-fasader Glassteam AS leverer blant annet 3.000 m²utvendige fasader i Sapa 4150 med Hydro CIRCAL.

– Å være med på å realisere dette prosjektet er interessant for oss. Vi ønsker å være en bærekraftig leverandør. Lanseringen av Sapa 4150-fasaden med Hydro CIRCAL kom veldig passende i forhold til dette prosjektet, og ble et naturlig valg for oss som Sapa-produsent, sier Paal Østhus, prosjektleder i H-fasader Glassteam AS.

– I tillegg er det mange andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder bærekraft i dette prosjektet. Det er Breeam Excellent-sertifisert, og har generelt en stor etterspørsel etter resirkulering.

Fasadene oppover i etasjene skal for øvrig kles med nevnte Wiconas WICTEC EL evo Curtain wall-fasade.

APS Aluminium Profil Systemer AS ble etablert av Kåre Wærnes i Larvik i 1969. Gründeren startet med å produsere vinduer i aluminium til lystbåter. Erfaringen fra produksjon av båtvinduer dannet grunnlaget for å bevege seg over i byggemarkedet. Selskapet var blant de første som produserte og leverte mindre glassfasader i aluminium.

– Etter hvert ble det mange om beinet i dette markedet, og jeg tror Kåre syntes det ble kjedelig. Derfor beveget han bedriften over til å lage et alu-tre vindussystem, og utvikle løsninger i stål, forteller Guren.

APS sine alu-tre – karmer produseres etter mål, og kan leveres i opptil 19 meters bredde og 6 meters høyde.

Helt siden oppstarten har selskapets strategi altså vært å levere alt annet enn melk og brød.

Prikken Guren viser til innledningsvis er beskrivende for hva selskapet leverer. Båtmonteret i glass, som går gjennom dekket mellom kjeller og bakkeplan mellom de to DNB-byggene i Barcode, beskriver på mange måter kjernekompetansen i selskapet.

I båtmonteret er det utstilt restene av en båt som ble funnet under utgravingen på tomten. Monteret har en bærekonstruksjon i stål, smale bunnprofiler i aluminium, boltefestet glass og isolerglass i mange vinkler, størrelser og fasonger.

Utenfor boksen

Båtmonteret mellom DNB-byggene i Bjørvika er signert APS Aluminium Profil Systemer AS. Foto: GF

Frittalende og løsningsorienterte ledere har gått foran i bedriften. Dagens sjef, Ola Guren, har gått en god skole hos Kåre Wærnes. Wærnes jobbet som gårdsgutt hos Olas bestefar.

– Kåre har alltid vært en «problemløsær». Han har vært en inspirasjonskilde for meg. Driften i APS er godt forankret i hans filosofi. Vi ønsker å være selvstendige og fleksible, og dette gjenspeiles i oppdragene vi tar. Vi selger oss inn til prosjekter der løsningen, og ikke pris, er utslagsgivende. Vi er en nisjebedrift og vi dyrker vår spesialkompetanse. Filosofien omfavnes av alle medarbeidere.

– Vi tilbyr gode løsninger som kunden er tilfreds med, og samtidig gir oss nødvendig inntjening. Det skal sies at vi ikke har feite marginer på alt, men vi omsetter på et nivå vi er tilfreds med, og vi tjener jo penger.

Arkitekter

Dyrking av spesialkompetansen og evnen til å utvikle egne løsninger har gjort APS Aluminium Profil Systemer AS til en attraktiv partner for arkitekter.

– Lund Hagem Arkitekter er et eksempel på en god kunde som også er en spennende samarbeidspartner. Arkitektene har kreative og til dels spektakulære ideer. Vi går inn nærmest som rådgivende ingeniører. Sammen skaper vi flotte løsninger, og pusher grensene. Et av mange prosjekter vi har gjort sammen er hytta «Knapphullet» i Sandefjord.

Samarbeidspartnere og leverandører

«Like barn leker best», er et annet motto som Ola Guren og co liker. Leverandører og samarbeidspartnere bør helst ha samme filosofi.

– Vi har vår stil og velger partnere med samme profil. Vi kjøper hovedsakelig glass fra vår gode nabo Glassfabrikken AS. Vetrotech, med Morten Dalby i spissen, er ekstra gode på brann- og sikkerhetsglass. Sapa aluminiumsprofiler kjøper vi fra Hydro Building Systems. Stålprofil AB har fantastisk gode profiler som gjør oss i stand til å levere ulike profiler utvendig og innvendig, med brutte kuldebroer og mange brann- og sikkerhetsløsninger. Vi er nemlig best når vi kan få muligheten til å kombinere materialer, sier Ole Guren.

Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.

– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.

Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.

Tak som skaper trivsel: Rekreasjon, lek og grønnsaksdyrking på taket

Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.

– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk. På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager. Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo. Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.

– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg. De betaler seg selv tilbake innen 10 år. Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.

Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.

– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.

Treg utvikling: Men bærekraftige takløsninger lønner seg

– Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?

– Det er nok mange årsaker til dette. Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning. Ved marginalt å øke investeringen på bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.

Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.

– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.

 Klimaendringer: Villere vær krever mer av takene

Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.

– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp - fuktes opp i stedet.

– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor kunne føre til vannskader i nye bygg. Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.

Klimatilpassede bygg: Men også klimatilpassede tak for fremtiden

Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.

– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen. Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.

Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.

– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.

Flerbrukstak til mange formål: Tak er del av eiendomsbransjens bærekraftmål mot 2050

«Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.

– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.

På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter.

– Solenergien er kommet til Norge, selv om det fortsatt er en tidlig fase. Det tar særlig av i privatmarkedet, hvor Enova har tatt en aktiv rolle. Vi er også opptatt av ny teknologi. Den kombinasjonen er virkningsfull. Mange vil være med å skape en ny fremtid, samtidig som den økonomiske barrieren er blitt lavere, konkluderer Thor Christian Tuv, administrerende direktør i leverandøren av solcellepaneler for tak og fasader FUSen AS.

– Vi har lett for å tro at solenergi ikke er særlig egnet her til lands, med seks måneders vinter. Vi har derfor fortsatt en jobb å gjøre med å vise at solcelle på tak og fasader gir mening – også i Norge.

Venter mer av byggenæringen

En annen som ser at solenergi «gir mening» også her oppe i nord, er forsker ved Institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj. Når hun sitter i et fly og ser ned på norske bygninger, ser hun først og fremst et stort potensiale for produksjon av ren, fornybar energi.

– Det er dumt å ha tak og fasader som ikke yter noe. De kan og bør produsere strøm.

Foto: UiO

Og det er lenge siden solcellepaneler kun var noe skjeggete menn monterte på hytteveggen.

– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer. Produktene finnes, i alle mulige varianter. Men de er ikke like billige som vanlige solcellepaneler, fordi slike elementer er mye mindre brukt. Produkter som dette må masseproduseres, for å få prisene ned. Vi har ikke fått slike «bestselgere» ennå.

Trenger standardløsninger

For å få fart på bruk av bygningsintegrerte solceller og solceller i bygningsfasader etterlyser Selj større kunder som går etter standardiserte løsninger, selv om hun mener det offentlige gjør svært mye riktig allerede.

– Omsorgsbygg og Undervisningsbygg gjør mye bra, og det offentlige er svært viktige kunder for å få etablert ny teknologi. Det er viktig at alle ser at dette er en investering som både er grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Kompetanse om solceller bør i større grad inn i utdanningen. Det skjer ting allerede. Kuben videregående skole har mye om solceller i sin elektroutdanning. Elektrikerne må vite hva dette dreier seg om. Arkitektene bør ha sett slike anlegg før, og vite hvilke produkter som er tilgjengelig. Vi må også fortelle hva kostnadene er, og hva de kan bli. Det er også viktig å vite når solceller fungerer best, og hva vi må tenke på når vi setter solceller på et bygg.

– Et eksempel på det er kulturhuset i Os kommune, Oseana Kunst & Kultursenter. De har brukt solceller på en veldig kreativ måte. Fasaden er buet, og det er blitt veldig lekkert. De har brukt ganske standard paneler, men estetisk og arkitektonisk er det blitt svært bra.

Maskinlæring og bedre ytelse

Selj mener vi i fremtiden får enda mer effektive solceller. Samtidig advarer hun mot å utelukkende «tenke som fysikere».

– Vi jobber mye med å øke ytelsen på solcelleanlegg i felt. Hvordan kan vi få cellen til å leve så lenge som mulig? Hvordan kan vi oppdage feil på anlegg? Produksjonen avhenger naturligvis mye av vær og solforhold. Da kan det være vanskelig å skille ut hva som er naturlig variasjoner i produksjon og hva som er feil på anlegget. Så vi jobber med å overvåke ute, og bruker maskinlæring til å finne ut av hvordan det egentlig står til med solcellene.

– Det estetiske er også viktig. Det må være mulig å vektlegge også andre ting enn hvor mye effekt vi kan få ut av hver solcelle. Hvis det skal være et fasadeelement, må det kunne komme i forskjellige farger. Da må vi også tåle at et rødt panel ikke vil produsere like mye strøm som et sort panel.

– Solsmaragden i Drammen er et innovativt energibygg med fargede solceller. De var tidlig ute med det. Det var Thor Christian Tuv og Fusen som fikk jobben med å få tak i litt andre typer solcellepaneler å bygge med. Panelene skulle være byggeelementer også, ikke bare panel. Det var en stor jobb å få tak i noen som kunne produsere det. De måtte gå opp løypa.

Det foregår nå en omfattende rehabilitering av fasaden i Rådhusgata 25 som ligger rett ovenfor Kontraskjæret i Oslo. Hovedentreprenør for prosjektet er Buer Entreprenør med Ellingard Naturstein som underleverandør.

Bygningen i Rådhusgata 25 ble ført opp i 1932, og den gamle fasade-steinen, som ikke var festet godt nok, har etterhvert begynt å løsne fra veggene. Ellingard Naturstein fikk oppdraget med å rehabilitere 2000 kvadratmeter med steinfasade derav 50 kvadratmeter skal byttes ut med original vare. I tillegg skal 5000 bolter skiftes ut. Arbeidene startet i april i år, og den nye fasaden skal være ferdig i september.

Brukt i Nidarosdomen

– Det viste seg jo å bli et veldig utfordrende oppdrag siden det dreide seg om en veldig sjelden steinart som ikke lenger er i produksjon, sier Ellingard Natursteins prosjektleder og mester i steinfaget, Bjarg W. Andersen.

Det syvetasjers høye bygget er nemlig ett av svært få lokaler i Oslo som har innslag av den sjeldne Solvågstein-pyroksenitten fra Nordland. Tidligere Oslo Tinghus i Grubbegate og deler av gulvet i Oslo Rådhus er andre eksempel på dette i tillegg til Adam- og Eva-skulpturen på Nidarosdomen og deler av Bodø Domkirke.

NY FASADE: Norges Rederiforbund er veldig fornøyd med at Ellingard nå greier å erstatte deler av den ødelagte fasaden i Rådhusgata 25 med orginal Solvågstein. Foto: Ellingard Naturstein

– Det som gjør Solvågsteinen spesiell er at den har veldig høy tetthet og at den glitrer på grunn av pyroksenkrystallene. I tillegg er den lett å bearbeide. Utfordringen var å oppspore det gamle steinbruddet, finne nok mengde brukbar stein samt frakte det til Rådhusgata i Oslo, påpeker Andersen.

Imponerte Rederiforbundet

Men onsdag i forrige uke kunne Ellingard Naturstein endelig presentere første eksempel på en ferdig bearbeidet fasadestein av Solvågstein-pyroksenitt for en imponert byggherre.

– Den nye steinen var helt lik eksisterende stein på fasaden. Nå får vi bevart en flott fasade i Oslo på en perfekt måte. Dette har jo ikke akkurat vært en rimelig affære, men så er da både Norges Rederiforbund og Byantikvaren strålende fornøyd med løsningen av utfordringen, sier Norges Rederiforbunds innleide prosjektleder; Iver Andresen fra ISS Facility Services.

Måtte bygge ny vei

Og Ellingard Natursteins prosjektleder kan fortelle om en svært så omfattende jobb for å komme fram til den endelige løsningen.

– Det opprinnelige steinbruddet viste seg å ligge i den vesle bygda Festvåg, tre mil nord for Bodø sentrum. Og ute på bruddet, som hadde vært nedlagt i snart 50 år, fant vi faktisk fem brukbare blokker på totalt 20 tonn. Men den virkelig store utfordringen var å få heist ut steinblokkene fra bruddet siden steinen lå i vannkanten og ikke var veldig tilgjengelig fra landsiden.

– Stolt

Det var heller ingen tilkomst fra land til de gamle steinbruddet. Alternativet var å få fraktet de ut med helikopter, men man valgte til slutt like godt å bygge en helt ny vei på 70 meter.

: Bjarg W. Andersen er stolt over at Ellingard og deres montører nå greier å erstatte den sjeldne Solvågsteinen på fasaden i Rådhusgata 25. Foto: Ellingard Naturstein

– Deretter ble Solvågstein-blokkene fraktet med lastebil fra Bodø til en fabrikk på Eide på Nordmøre der steinen ble kuttet i riktig tykkelse og form og så transportet til Oslo for videre bearbeidelse på Ellingard Collections fabrikk i Østre Aker Vei før montering i Rådhusgata, opplyser Bjarg W. Andersen som ikke legger skjul på at han er stolt over det Ellingard og deres montører nå er med på å gjennomføre.

– Strekker seg langt

– Ja, det er virkelig moro at vi får lov til å bidra med vår kompetanse på et prosjekt som dette. Det er ikke alle byggherrer som strekker seg så langt for at en ny fasade skal bli mest mulig lik den orginale. Og da ønsker også vi å gjøre vårt aller beste for at resultatet skal bli perfekt. I den sammenheng er fagkompetansen og innsaten til montørene våre det som er helt avgjørende, sier konsernsjef Morten Myhre Larsen i Ellingard Gruppen.