Vinneren imponerte juryen med sitt studentprosjekt «The Gardens of Hesthamar».

Weilbauer har utnyttet glassets unike egenskaper for å designe et toalettbygg på rasteplassen Hesthamar i Hardanger. Studentprosjektet er en av de innsendte oppgavene i Statens vegvesens studentkonkurranse «Rast: Nasjonale turistveger 30 år.»

Bakgrunn for prosjektet

Studenter ved AHO i Oslo, BAS i Bergen, NMBU på Ås og NTNU i Trondheim konkurrerer om å utforme turistvegprosjektene Hesthamar langs Nasjonal turistveg i Hardanger og Grimsabu langs Nasjonal turistveg Rondane med servicebygg og rast.

– Vi fikk lov til å delta og individuelt utvikle et forslag som bestod av en rasteplass, en parkeringsinfrastruktur og et servicebygg med toaletter. Jeg har skapt tre ulike hager på Hesthamar der tomten er en blanding av naturlandskap og kulturlandskap. En eplehage, en fjordhage, og en hage for avslapning og hvile der et nytt toalettbygg med vegger og tak av glass befinner seg, forteller Weilbauer.

Arkitektstudenten synes det er spennende å designe med glass.

– Jeg synes glass er et fantastisk materiale. Det har flotte egenskaper og mange muligheter, både strukturelt, visuelt og romlig. Glass har alle de spennende egenskapene en arkitekt ønsker å jobbe med i et materiale. Det kan være helt eller delvis gjennomsiktig, ha ulik grad av opasitet, samt være reflekterende, sier han.

Juryens begrunnelse

«Kandidaten viser en nøye gjennomtenkt bruk av glass. Hvor glass som materiale brukes som konstruktiv bærende elementer, i et delikta samspill med stålvaier og stålbraketter som hjelper å ta opp krefter fra ytrepåkjenninger.

Kandidaten har brukt glassets egenskaper til å skape et spennende lysforhold innvendig i byggverket, som vil påvirkes av årstidene, været og naturen rundt. Bruken av stålvaier kaste skygger som vil endre seg i takt med dagen, og skape et levende interiør.

Byggverket er originalt, og visere et utstrakt og «nytenkende» bruk av materialet glass.»

Kriterier for prisen

Glass & Fasades Glasspris er etablert av Glass og Fasadeforeningen (GF) samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade», og deles ut til studenter ved AHO. Det er lærere ved skolen som nominerer studentprosjekter til prisen. Foreningens representanter i juryen er redaktør Harald Aase og faglig leder Jonas van Zwieten Sivertsen.

Prisens formål er å fremme bruk av glass i norsk arkitektur

• på en fremragende arkitektonisk eller teknisk måte,
• eller som kunstnerisk virkemiddel, eller
• hvor glassets funksjonsegenskaper tilfører bygget eller konstruksjonen vesentlig fordeler, eller
• på nye måter til beste for samfunn, miljø eller enkeltindivider.
• Arkitekturen trekker frem glassets unike egenskaper som den beste kilden til å bringe dagslys inn i bygninger

Glass & Fasades Glasspris 2023 er på kr. 10 000,- samt et kunstverk av Solsikka Glassdesign.

Har vunnet flere priser

Det er ikke første gang Benjamin Arleth Weilbauer vinner pris på AHO AWARDS. I 2022 vant han, i samarbeid med Mikael Oscar Loum Johansen, prisen for «Fremragende bruk av betong eller mur», med prosjektet «Tropical forest biofactory». De brukte både eksisterende betongløsninger og kombinerte disse med nytt spesialdesign.

– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å legge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.

Blågrønne tak

– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.

Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.

– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.

Vega scene

Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.

– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.

– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.

– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.

Grønne fasader er utfordrende

Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.

– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.

Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt.

Trenger mer forskning

– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.

I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.

– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.

– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.

Møteplasser med landbruk og utsikt

– I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.

– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset  værforholdene på stedet, er riktig stell viktig.

ML Systems produserer og selger Bygningsintegrerte solcelleløsninger, bygningsglass og ulike spesialglass.

Produktlisten til det innovative selskapet er lang. Her til lands satses det kanskje i første rekke på komplette BIPV-som inneholder solcellemoduler, festesystemer og automasjon.

Piotr Sternik har vært med siden selskapet startet opp i Norge for om lag fem år siden. Han er daglig leder i ML Nordic.

Det renoverte Oljedirektoratsbygget i Stavanger var det første prosjektet i Norge som Sternik var involvert i.

– Vår kunde den gang var den velkjente aktøren Fusen, som vi leverte skreddersydde BIPV paneler til. Montasjejobben sto Rubicon for. Dette ble en god «start up» for oss. Erfaringene fra samarbeidet i Stavanger, bekreftet at det var et potensial for oss i Norge. Vi har etablert relasjoner til flere av fasadeentreprenørene og ser fremt il å være en del at det norske fagmiljøet og Glass og Fasadeforeningen, sier Piotr Sternik.

Teknologiutvikler

ML System i Polen både utvikler og produserer egne produkter. På BAU nylig ble «New Quantum Era» lansert. Dette er glass med transparent belegg med solceller i form av bitte små Quantum prikker. Prikkene er små halvledere, på størrelser målt i nanometer, som er i stand til å absorbere elektromagnetiske bølger i et fast område, som igjen skaper energi.

ML System tilbyr også solceller i justerbare solskjermingspaneler, i glasstak, takstein og fasadepaneler. Panelene kan leveres med ulike belegg som blant annet utrykker kledning av murstein, granitt, treverk, betong og cortenstål.

– Vi har flere leverandører av BIPV-løsninger og komplette fasadeelementer i våre rekker. Men per i dag ingen produsenter av solcellepaneler til formålet. ML System og Nordic passer derfor godt inn i vårt fagmiljø. BIPV har en naturlig plass i vår bransje og vi er glade for å få ML Nordic med på laget, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Fikk pris

BAU-messen i München er verdens største byggmesse hvor det i tillegg til utstillinger, foredrag også deles ut en rekke priser.

Prisen for «innovasjon innen arkitektur og konstruksjon» gikk til ML Systems for «New Quantum Era».

– Prisen er spesiell fordi den ble tildelt oss av en jury sammensatt av kjente arkitekter og ingeniører. Vårt glass med «New Quantum Era» er ikke bare et resultat av mot og visjonært, men svarer også til dagens behov i markedet. Etter mange års FoU er vi glade for at resultatet er blitt verdsatt av eksperter, sa Dawid Cycoń, administrerende direktør i ML System etter prisutdelingen.

Hydro CIRCAL® 75R, som ble lansert for første gang i 2019, er et aluminium av førsteklasses kvalitet laget med minimum 75 prosent resirkulert aluminium fra forbrukerskrap. Hydro CIRCAL® 75R har et karbonavtrykk blant de laveste i verden: 2,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo aluminium.

ORAÉ® er et nytt glass med verdens laveste karbonavtrykk, en verdensnyhet. Ifølge glassets EPD har ORAÉ® et verifisert karbonavtrykk på 6,64 kilo CO2-ekvivalenter per kvadratmeter (for et 4 mm glass), en reduksjon på 42 prosent sammenlignet med Saint-Gobain Glass Europeisk klarglass. Dette er oppnådd gjennom bruk av fornybar elektrisitet og et resirkulert innhold på 64 prosent.

Med en felles dedikasjon til bærekraftig utvikling er Saint-Gobain Glass og Hydro Building Systems, som inkluderer varemerkene WICONA, SAPA TECHNAL og DOMAL, forpliktet til å hjelpe de som utvikler og beskriver med å skape mer bærekraftige bygninger med lavere karboninnhold. Bygninger står i dag for 39 prosent av de globale klimagassutslippene.

Ifølge en livsløpsstudie av fasader er det anslått at karboninnholdet i bygningsfasaden kan reduseres med inntil 50 prosent ved å kombinere fasadesystemer laget av Hydro CIRCAL® 75R kombinert med ORAÉ®-glassprodukter, slik som COOL-LITE ® XTREME ORAÉ® solkontrollglass.

I tillegg, på grunn av strenge utslippsbestemmelser og det enkle faktum at ressursreservene sakte, men sikkert blir brukt opp, øker verdens interesse for urban gruvedrift. Hydro Building Systems og Saint-Gobain Glass investerer hver for seg i å utvikle partnerskap innen urban gruvedrift i hele Europa, i tråd med deres tilnærming til sirkularitet. Hvert selskap har iverksatt initiativer for å samle inn og resirkulere aluminium og glass som har endt sitt livsløp som produkt, og dermed fremmer sirkularitet. Dette gjøres for tiden ved et rehabiliteringsprosjekt i Frankrike.

Til slutt, ved å investere i resirkulerte og resirkulerbare produkter og støtte sirkularitet, kan bygningsutviklere ikke bare redusere karbonmengden og skape mer verdi for bygningen ved endt livsløp, men også dra nytte av europeisk økonomisk støtte.

– Vi deler de sammen ambisjonene som Hydro Building Systems om å være ledende innen lett og bærekraftig konstruksjon. Dette partnerskapet vil gjøre oss i stand til å øke bevisstheten rundt lavkarbonløsninger for fasader. Det betyr felles produktopplæring for våre beskrivere for å bli kjent med hverandres portefølje, deretter felles kommunikasjon som startet med BAU-messen i Tyskland i april, og felles initiativer på spesifikke prosjekter for å fremme begge løsningene, sier Marion Portenseigne, BU Glass Fasade Spesification Director ved Saint-Gobain Glass.

– I mange år har bærekraft vært en sentral del av vår strategi som virksomhet, og drivkraften bak vår forpliktelse til lavkarboninnovasjon. Vi er glade for å kunne jobbe sammen med Saint-Gobain Glass for å sette en ny standard og lede veien mot en mer bærekraftig byggebransje, uttaler Lucile Souyri, Sustainability Manager i Hydro Building Systems.

– Derfor inkluderer vårt partnerskap elementene Marion beskrev, og dessuten samarbeid for å sikre at glass og aluminium fra fasader som har endt sitt livsløp blir resirkulert. Dette vil imidlertid kun oppnås gjennom tettere samarbeid med team fra begge selskaper, fra innledende design til ferdigstillelsen av bygget.

Det er i begge selskapenes ambisjon å fortsette å utvikle partnerskap med andre interessenter, utdype forskningen for å utvikle stadig mer bærekraftige produkter, og fortsette å lede an ved å handle utover regelverket.

Forskere ved SINTEF jobber med et prosjekt sammen med fasadeentreprenøren Staticus fra Litauen. Prosjektets tittel er «Development of a less polluting, automated facade system integrated into building mangamements systems» og går i korte trekk ut på å utvikle bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger som kan forebygge fukt- og råteskader gjennom automatisert teknologi.

Forutser risiko

Johannes Georg Brozovsky er prosjektleder og SINTEF-forsker, med spesialfelt innen bygningsfysikk og urbant mikroklima. Han forklarer at prosjektet er et ledd i målet om utslippsfrie bygg. Å forutse risiko og forbedre metoder for å forutse skader, er et sentralt element.

– Tre tåler ikke fukt eller stor fuktpåvirkning over tid i lukkede og uventilerte konstruksjoner, så vi må ha full kontroll over forholdene som treverket er utsatt for. I prosjektet bruker vi sensorer som er innebygget i fasaden og på selve fasaden, og vi tar i bruk numeriske modeller som beregner forholdene på kritiske steder i bygget. På den måten kan vi oppdage fasadeskader før de oppstår, og vi vil ha overblikk over risikoområder. Fasadesystemet er designet slik at det også kan brukes uten innebygde sensorer, sier Brozovsky.

Påhengsfasade gir mindre klimaavtrykk

De bærende elementene i et bygg med påhengsfasade består vanligvis av enten stål eller betong. Bruk av trebaserte fasader gir mindre klimaavtrykk, men byr samtidig på utfordringer. I et røft, nordisk klima er treverket utsatt for store påkjenninger, som vind, fukt og temperatursvingninger. Det sprekker, sveller og krymper i takt med endringer i vær og klima. Men fordelene er tungtveiende:

– Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer. Forventet reduksjon i CO2-utslipp i produksjonen blir omtrent 45 prosent, ifølge produsenten. Når det er sagt: SINTEF sin oppgave i prosjektet er ikke klimaregnskap. Vi fokuserer på fuktskader og fuktproblematikk i konstruksjonen, sier han.

Integrert måledata

Hygrotermiske simuleringer - simuleringer av temperatur- og fuktforholdene i konstruksjoner - er nøkkelen for å forebygge lekkasje, kondens, fukt- og råteskader. SINTEF sin prosjektgruppe utvikler teknologi som bruker data på temperatur og fukt i spalter, små mellomrom i konstruksjonen og treverket. Dataene brukes i simuleringsmodeller i kombinasjon med inne- og uteklima, slik at man kan beregne forholdene på hele fasaden, ikke bare der det måles. Ved å kople dataene til værvarselet vil spesielle forhold kunne forutses.

– Blir det mye fukt eller veldig kaldt, vil man kunne tilpasse ventilasjonen i bygget og dermed minske risikoen for kondens. Råte og mugg på treet oppstår ikke «over natten», så overskrider man en grense på en-to dager er det vanligvis ingen fare. Det er over tid det oppstår problemer.

– Skal systemet overvåkes hele tiden eller blir det automatisert?

– Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem, slik at den som er ansvarlig for bygningsdriften får et varsel dersom det må settes inn tiltak.

Positive ringvirkninger

Brozovsky tror kompetansen SINTEF opparbeider seg gjennom prosjektet vil få positive ringvirkninger for bærekraft i byggenæringen.

– Det blir stadig viktigere for bedrifter og store eiendomsselskap å ha så lite karbonfotavtrykk som mulig. Fasadesystemer som er prefabrikkerte og lett kan monteres gjør at man unngår å utvikle nye systemer hver gang. Det kan bidra til å senke kostnadene og gjøre terskelen lavere for å investere i slike løsninger.

– Men hvem kommer til å eie teknologien?

– Produktet eies av Staticus, men prosjektet gir SINTEF nyttig kunnskap som vi kan bruke og formidle videre, sier Brozovsky.

Fagutdanning for lærlinger i glassfaget ble tidligere gitt på «Glassfagsenteret» på Kongsberg Videregående skole, i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. I 2017 sa Buskerud Fylkeskommune opp avtalen og foreningen etablert etter hvert «GF Lærlingskole».

Som følge av at kandidater til fagbrev i glassfaget mistet sitt utdanningstilbud etablerte foreningen «GF lærlingskole» høsten 2020. De to første årene ble utdanningstilbudet gitt gjennom et samarbeid med Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold, Byggopp Rogaland og lokale bedrifter i Vestfold.
For å sikre varig rekruttering til faget har foreningen investert betydelige midler i bransjens eget kurs- og kompetansesenter. Siden høsten 2022 er lærlingskolen for glassfaget lokalisert i GF Arena, i Nordre Follo kommune.

– Nytt lovforslag har positive sider. Styrking av elevers rettigheter og muligheter skal trekkes frem. Men det er viktig for oss å understreke at våre lærebedrifter er små og mellomstore bedrifter som i all hovedsak benytter seg av opplæringskontorer for å rekruttere og følge opp den enkelte lærling. Nær sagt alle lærlinger på GF Lærlingskole er rekruttert av og får oppfølging av et opplæringskontor. Svekkes opplæringskontorenes rolle, vil rekruttering til fagopplæring i glassfaget bli vanskeligere. Det kan hende ny opplæringslov passer store entreprenør- eller industribedrifter. Men på kort sikt har verken Glass og Fasadeforeningen eller medlemsbedrifter som bruker GF Lærlingskole nødvendig administrativ kapasitet til å følge opp lærlinger. Lærlinger i glassfaget har mindre håndverksbedrifter med liten eller ingen administrasjon som lærebedrifter. Derfor har opplæringskontorene en sentral og viktig rolle som kontraktspartner for lærlingen.

– Glass og Fasadeforeningen stiller seg kritisk til forslaget om endringer i gjeldende praksis og regler for opplæringskontorene. Vi fremmer også våre argumenter direkte til medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Vil beholde dagens opplæringskontor

«Opplæringslova» definerer blant annet fylkeskommunen som opplæringskontor og bedriftene som lærebedrifter. Eksisterende frittstående opplæringskontorer kan fortsette videre som samarbeidspartnere, men uten å ha mulighet til å motta lærlingtilskuddet.

– Vi er skeptiske til at fylkeskommunene kan bli opplæringskontor og dagens opplæringskontorer nå ser ut til å bli rene konsulentvirksomheter. Rekrutteringen til yrkesfag kan svekkes, sier Brage R. Sundbye, daglig leder i Noractor AS.

– Noractor AS har lange tradisjoner for å ta inn lærlinger. Vi har et ansvar for å ta vare på glassfaget og samtidig rekruttere egne fagfolk. Vi er helt avhengig av vårt opplæringskontor for å kunne gjennomføre denne strategien. Vi sørger for å gi medarbeiderne god praktisk opplæring i bedriften, Glass og Fasadeforeningen bidrar med teoretisk og supplerende praktisk opplæring. Opplæringskontoret er den som rekrutterer lærlingen og følger opp alt det administrative. Vi som lærebedrift kan drive med det vi er gode på. Nemlig gi faglig kvalitativ opplæring. Jeg klarer ikke å se at alle landets fylker i løpet av 12 måneder skal fylle skoene til opplæringskontorene, sier Brage R. Sundbye.

De stadig strengere kravene til klimagassregnskap og CO₂-reduksjon i byggebransjen kan ikke unngås. Det krever vilje, verktøy og klimavennlige materialer å bygge etter nye standarder. Nordens største teglbedrift, Wienerberger, ønsker å gjøre det enda enklere for prosjekterende å velge de mest klimavennlige tegltypene og velger derfor nå å omlegge sitt største teglverk. Nå skal teglverket utelukkende produsere den nye, optimaliserte miljøvennlige serien med teglstein kalt LESS.

– Som en del av teglbransjen er vi veldig bevisste på at vi selvfølgelig må være en del av løsningen på vår globale CO₂-utfordring. Derfor investerer vi massivt i utviklingen av fremtidens tegl og dens produksjon, sier Andreas Christensen, som er produksjonsansvarlig i Vesterled Teglværk og Regional Operation Director.

Vesterled Teglværk satser 100 prosent på miljøvennlig teglstein

Ved Wienerbergers største teglverk Vesterled i Sønderborg produseres det i dag både de tradisjonelle, massive tegltypene og den miljøvennlige teglserien LESS. Fordelingen har vært slik siden selskapet lanserte den første versjonen av den klimavennlige teglsteinen for tre år siden.

Fra 1. mai i år går imidlertid Vesterled over til å utelukkende produsere LESS.

– I over 20 år har vi jobbet målrettet med energieffektivisering og reduksjon av CO₂-utslipp. Med en målrettet innsats og gjennom teknologisk innovasjon, prosessoptimalisering og store investeringer har vi kommet langt, og nå går vi hele veien ved å legge om all produksjon til LESS, sier Christensen.

Han utdyper:

– Det kan virke offensivt at vår største produksjonsenhet og halvparten av vår danske produksjon omstilles til LESS. Men vi gjør det for å signalisere at vi ønsker den grønne omstillingen og for å vise at vi tør å gå foran. Som Nordens største teglbedrift har vi et ansvar for å gjøre alt vi kan for å bidra til den grønne omstillingen i byggebransjen på en hensiktsfull og ambisiøs måte.

Ny miljøvennlig teglstein reduserer 70-90 prosent CO₂ fra produksjonen

I 2020 introduserte Wienerberger teglsteinen LESS – det mer klimavennlige motsvaret til den tradisjonelle bløtstrøkne teglsteinen.

Siden den gang har selskapet jobbet målrettet med å videreutvikle og optimalisere den miljøvennlige tegltypen og er nå klare til å presentere en optimalisert utgave for byggebransjen.

– Den nye LESS-teglsteinen har i likhet med sin forgjenger alle egenskapene til den massive steinen; det er ikke inngått kompromisser med hverken kvalitet eller holdbarhet. Til gjengjeld har vi klart å redusere materialforbruket med 15 prosent, og ved å brenne med biogass reduseres CO₂-utslippene fra produksjonen med 70-90 prosent sammenlignet med en tradisjonell teglstein produsert med naturgass, sier Christensen.

Den optimaliserte LESS-teglsteinen lanseres i april og vil erstatte den første versjonen med tre hull.

Christensen understreker behovet for at alle aktører bidrar til å redusere CO₂-utslipp, men han påpeker samtidig at byggebransjen ikke trenger å finne opp hjulet på nytt.

– Vi tror mye kan gjøres med generell prosessoptimalisering og større fokus på å bygge med langvarige løsninger som verken krever større vedlikehold eller utskifting. Derfor omlegger vi produksjonen og gjør LESS – et eksisterende produkt, enda mer relevant for fremtidens konstruksjoner.

Wienerberger har en målsetning om å være klimanøytral senest i 2050. I tillegg til kommende initiativer som skal bidra til å nå målet, tester teglprodusenten blant annet ut elektriske ovner og ser på CO₂-lagring kalt Carbon Capture-teknologi.

1. juli innføres altså kravet om alle produkter og komponenter levert til de fleste bygg må bidra i et klimagassregnskap. 

I TEK 17, kapittel 17, § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer, er det beskrevet at; Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.

Som dokumentasjon for klimagassregnskapet bør det benyttes tredjeparts godkjent, standardisert og livsløpsbasert dokumentasjon for klimagassutslipp, for eksempel en miljødeklarasjon (EPD).

Gjennom lang dialog og samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no er Glass og Fasadeforeningen nå i gang med å forberede verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD’er for sine produkter og leveranser.

Mye data

Modulvegger AS er en betydelig aktør innen systeminnredninger. På fabrikken i Modum produseres et vidt spekter av produkter, som består av flere typer råvarer og komponenter.

I moderne interiørarkitektur finner vi ofte dekorative spilevegger. Modulvegger produsere dette i stort volum.

– For først å komme i betraktning om leveranser må vi kunne levere EPD for våre produkter. Skal vi fortsatt vinne anbudskonkurranser må våre leveranser ha de minste miljøfotavtrykkene. 

– En spilevegg inneholder eksempelvis tre hovedkomponenter; spiler i tre, dekorduk og små stålprofiler. Spileveggens totale EPD er blant annet summen av de tre komponentenes klimagassutslipp. For å kunne innfri alle krav, må altså våre underleverandører også levere med EPD på sine råvarer og komponenter. Det er krevende å samle inn data for alle de ulike materialer. Men skal vi være best på miljø er det strengt nødvendig, sier Rune Likværn.

Astrid Kathrine Liaaen tar over HR-ansvaret i BMI Norge (tidligere Zanda, Monier og Icopal). Hun har jobbet med organisasjonsutvikling, HR og ledelse nesten hele sin karriere.

– Astrid har en forretningsorientert tilnærming til HR som vi likte vi svært godt. Hun er opptatt av at ressursene i selskapet skal samspille, og at HR spiller en viktig rolle for å gjøre BMI bedre gjennom selskapets mennesker og ressurser. I tillegg har hun en strategisk tilnærming til lederskap, der HR-direktøren har en aktiv rolle for å utvikle lederskapet i selskapet videre. Det mener jeg er viktig og riktig, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI Norge.

Liaaen kommer fra stillingen som HR-ansvarlig i Specsavers Norge, der hun har jobbet tett med ledergruppen i fire og et halvt år. Før det jobbet hun 15 år i Lindorff med særlig ansvar for organisasjonsutvikling, kulturprogram og effektiviseringsprosesser.

–  Hun har en positiv utstråling og energi som vil være et godt bidrag til vårt arbeidsmiljø. Vi gleder oss til å få nye krefter og ideer inn i ledergruppen, og er sikre på at hun vil videreføre HR-strategien vår i riktig retning, sier Fritzsønn.

Liaaen vil lede et team på tre personer i BMI Norge. Selskapet er en av landets største leverandører av takprodukter, med over 400 ansatte i hele Norge.

– Jeg ønsker å bidra til å ivareta BMI som en attraktiv og trygg arbeidsplass. Mitt første mål er å lære organisasjonen og menneskene godt å kjenne. Deretter ser jeg frem til at vi sammen skal implementere en HR-strategi som bygger opp under målene til selskapet, sier Liaaen.

– Det som er spennende med BMI er at de tenker fremover og satser på innovasjon og bærekraft, samtidig som at selskapet forvalter sterke tradisjoner. Her dreier det seg om håndverk og en jobb der man virkelig er avhengig av mennesker i en verden som stadig digitaliseres. Jeg ser frem til å lære bransjen å kjenne, og til å sette agendaen sammen med dyktige folk til det beste for selskapet.

– Det er regnet ut at vi årlig sløser bort drøyt 40 terrawatt timer strøm i Norge. Så vidt jeg vet, betyr det at vi årlig skusler bort sånn cirke 40 milliarder kroner på det. Det er vel mer eller mindre tre ganger det totale bompengebudsjettet – for de som er interessert i det, forteller administrerende direktør Andreas Thorsheim.

– Jeg flyttet selv for ti år siden inn i et hus fra 1969. Da vi flyttet inn, kostet strømmen oss rundt 40.000 kroner i året. Etter at vi etterisolerte vinduer og dører, og installerte solceller på taket, er vi nå nede i 8.000 kroner i året. Ingen blir lykkelige av å fyre for kråka, for å si det slik. Kråka kan se dette annerledes, selvsagt.

– Solceller lønner seg

– Rundt 2016 ble panelprisene såpass rimelige at det å investere i solceller – pluss betaling til elektriker eller montør for å få dette opp på taket – kunne gjøres så billig at det kunne utkonkurrere strømprisen i Norge. Panelprisene har sunket videre. Sonen hvor solceller er lønnsom har dermed utvidet seg fra å være Østfold og Vestfold til nå å dekke stort sett hele Sør-Norge, sier Thorsheim.

– Det er fortsatt slik at de som bor på solrike steder får mer ut av denne investeringen enn de som bor i en skyggefull dal. Vær spiller også inn. Fredrikstad er en fin plass for solceller, mens Bergen fortsatt har noe å gå på.

– Investerer du i et solcelleanlegg som koster 100.000 kroner, vil det systemet lage strøm for mer enn 300.000 kroner over de neste 30 årene – avhengig av hvor systemet står. Sånn sett tredobler du investeringen, selv om det er en kostnad å vente på pengene. Systemet står i 30 år. Produktgarantien er på 25 år, men erfaringsmessig varer solcellesystemet lenger enn det. En typisk norsk forbruker vil se en årlig avkastning fra 6 til 10-12 prosent, på det aller beste. Sånn sett slår det jo bank- og boligrenter med klar margin.

Solceller i takstein

Otovo er en av nordens Nordens ledende totalleverandører av solceller for privat- og bedriftskunder, med mer enn 2.000 anlegg levert i Norge og Sverige. Administrerende direktør Andreas Thorsheim mener privatmarkedet fortsatt er relativt lite, men at større interesse blant husholdninger, samt innovasjoner i byggenæringen, vil endre dette:

 – Solcellepaneler er masseprodusert industrivare. Det er det samme panelet som blir solgt overalt. Det gjør at prisen blir lav, og at investeringen blir lønnsom – selv her oppe i nord. Industriproduktet er rektangulært, og kan iblant utfordre estetikken på visse bygninger. Men du kan putte solceller i hva det skal være av bygningsmaterialer. Der skjer det i dag en voldsom innovasjon. På en rekke nytte- og næringsbygg kommer det solceller i fasadeplater. Det begynner også å bli vanlig med solceller i rekkverk.

– Otovo selger også solceller i takstein. Det monterer vi på samme måte som tradisjonell skifer, og produktet gjør nytten som takstein i 50 år – samtidig som det produserer energi. Selv om disse panelene er litt dyrere, ender de opp med å betale seg i lengden. Det kan være et billigere alternativ mange steder. De tykke glassplatene tåler fem tonns trykk med is og snø, så det skulle holde også over en norsk vinter.

Ser muligheter i hyttemarkedet

– Norge var verdensledende på solceller i 1980, på grunn av alle hyttene våre. Det kan vi fort bli igjen. Jeg tror ikke det blir off-grid, som før. Vi er blitt for godt vant til komfort. Det skal være både Netflix og jacussi på hytta, for å si det sånn. Men solcellepaneler er veldig aktuelt for nye hyttefelt, for eksempel. Det vil dekke mye av behovet på slike steder.

– Det er to ting som driver frem hyttemarkedet i Norge. Det ene er at disse feltene ofte ligger i områder med svakt utbygget infrastruktur. Det gjør det mer attraktivt å bygge ut alternativ strømproduksjon, med batterier, for å spare utgiftene ved tilkobling til strømnettet. Dessuten er hyttene nå kommet inn under ordningen for Enova-støtte. Det betyr at hytteeiere kan få tilbake mellom 15.000 og 20.000 kroner ved ferdigstillelse av et solcellesystem.