Forskere ved SINTEF jobber med et prosjekt sammen med fasadeentreprenøren Staticus fra Litauen. Prosjektets tittel er «Development of a less polluting, automated facade system integrated into building mangamements systems» og går i korte trekk ut på å utvikle bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger som kan forebygge fukt- og råteskader gjennom automatisert teknologi.

Forutser risiko

Johannes Georg Brozovsky er prosjektleder og SINTEF-forsker, med spesialfelt innen bygningsfysikk og urbant mikroklima. Han forklarer at prosjektet er et ledd i målet om utslippsfrie bygg. Å forutse risiko og forbedre metoder for å forutse skader, er et sentralt element.

Johannes Georg Brozovsky, prosjektleder og SINTEF-forsker. Foto: SINTEF

– Tre tåler ikke fukt eller stor fuktpåvirkning over tid i lukkede og uventilerte konstruksjoner, så vi må ha full kontroll over forholdene som treverket er utsatt for. I prosjektet bruker vi sensorer som er innebygget i fasaden og på selve fasaden, og vi tar i bruk numeriske modeller som beregner forholdene på kritiske steder i bygget. På den måten kan vi oppdage fasadeskader før de oppstår, og vi vil ha overblikk over risikoområder. Fasadesystemet er designet slik at det også kan brukes uten innebygde sensorer, sier Brozovsky.

Påhengsfasade gir mindre klimaavtrykk

De bærende elementene i et bygg med påhengsfasade består vanligvis av enten stål eller betong. Bruk av trebaserte fasader gir mindre klimaavtrykk, men byr samtidig på utfordringer. I et røft, nordisk klima er treverket utsatt for store påkjenninger, som vind, fukt og temperatursvingninger. Det sprekker, sveller og krymper i takt med endringer i vær og klima. Men fordelene er tungtveiende:

– Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer. Forventet reduksjon i CO2-utslipp i produksjonen blir omtrent 45 prosent, ifølge produsenten. Når det er sagt: SINTEF sin oppgave i prosjektet er ikke klimaregnskap. Vi fokuserer på fuktskader og fuktproblematikk i konstruksjonen, sier han.

Integrert måledata

Hygrotermiske simuleringer - simuleringer av temperatur- og fuktforholdene i konstruksjoner - er nøkkelen for å forebygge lekkasje, kondens, fukt- og råteskader. SINTEF sin prosjektgruppe utvikler teknologi som bruker data på temperatur og fukt i spalter, små mellomrom i konstruksjonen og treverket. Dataene brukes i simuleringsmodeller i kombinasjon med inne- og uteklima, slik at man kan beregne forholdene på hele fasaden, ikke bare der det måles. Ved å kople dataene til værvarselet vil spesielle forhold kunne forutses.

– Blir det mye fukt eller veldig kaldt, vil man kunne tilpasse ventilasjonen i bygget og dermed minske risikoen for kondens. Råte og mugg på treet oppstår ikke «over natten», så overskrider man en grense på en-to dager er det vanligvis ingen fare. Det er over tid det oppstår problemer.

– Skal systemet overvåkes hele tiden eller blir det automatisert?

– Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem, slik at den som er ansvarlig for bygningsdriften får et varsel dersom det må settes inn tiltak.

Positive ringvirkninger

Brozovsky tror kompetansen SINTEF opparbeider seg gjennom prosjektet vil få positive ringvirkninger for bærekraft i byggenæringen.

– Det blir stadig viktigere for bedrifter og store eiendomsselskap å ha så lite karbonfotavtrykk som mulig. Fasadesystemer som er prefabrikkerte og lett kan monteres gjør at man unngår å utvikle nye systemer hver gang. Det kan bidra til å senke kostnadene og gjøre terskelen lavere for å investere i slike løsninger.

– Men hvem kommer til å eie teknologien?

– Produktet eies av Staticus, men prosjektet gir SINTEF nyttig kunnskap som vi kan bruke og formidle videre, sier Brozovsky.

Fagutdanning for lærlinger i glassfaget ble tidligere gitt på «Glassfagsenteret» på Kongsberg Videregående skole, i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. I 2017 sa Buskerud Fylkeskommune opp avtalen og foreningen etablert etter hvert «GF Lærlingskole».

Som følge av at kandidater til fagbrev i glassfaget mistet sitt utdanningstilbud etablerte foreningen «GF lærlingskole» høsten 2020. De to første årene ble utdanningstilbudet gitt gjennom et samarbeid med Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold, Byggopp Rogaland og lokale bedrifter i Vestfold.
For å sikre varig rekruttering til faget har foreningen investert betydelige midler i bransjens eget kurs- og kompetansesenter. Siden høsten 2022 er lærlingskolen for glassfaget lokalisert i GF Arena, i Nordre Follo kommune.

– Nytt lovforslag har positive sider. Styrking av elevers rettigheter og muligheter skal trekkes frem. Men det er viktig for oss å understreke at våre lærebedrifter er små og mellomstore bedrifter som i all hovedsak benytter seg av opplæringskontorer for å rekruttere og følge opp den enkelte lærling. Nær sagt alle lærlinger på GF Lærlingskole er rekruttert av og får oppfølging av et opplæringskontor. Svekkes opplæringskontorenes rolle, vil rekruttering til fagopplæring i glassfaget bli vanskeligere. Det kan hende ny opplæringslov passer store entreprenør- eller industribedrifter. Men på kort sikt har verken Glass og Fasadeforeningen eller medlemsbedrifter som bruker GF Lærlingskole nødvendig administrativ kapasitet til å følge opp lærlinger. Lærlinger i glassfaget har mindre håndverksbedrifter med liten eller ingen administrasjon som lærebedrifter. Derfor har opplæringskontorene en sentral og viktig rolle som kontraktspartner for lærlingen.

– Glass og Fasadeforeningen stiller seg kritisk til forslaget om endringer i gjeldende praksis og regler for opplæringskontorene. Vi fremmer også våre argumenter direkte til medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Vil beholde dagens opplæringskontor

«Opplæringslova» definerer blant annet fylkeskommunen som opplæringskontor og bedriftene som lærebedrifter. Eksisterende frittstående opplæringskontorer kan fortsette videre som samarbeidspartnere, men uten å ha mulighet til å motta lærlingtilskuddet.

– Vi er skeptiske til at fylkeskommunene kan bli opplæringskontor og dagens opplæringskontorer nå ser ut til å bli rene konsulentvirksomheter. Rekrutteringen til yrkesfag kan svekkes, sier Brage R. Sundbye, daglig leder i Noractor AS.

– Noractor AS har lange tradisjoner for å ta inn lærlinger. Vi har et ansvar for å ta vare på glassfaget og samtidig rekruttere egne fagfolk. Vi er helt avhengig av vårt opplæringskontor for å kunne gjennomføre denne strategien. Vi sørger for å gi medarbeiderne god praktisk opplæring i bedriften, Glass og Fasadeforeningen bidrar med teoretisk og supplerende praktisk opplæring. Opplæringskontoret er den som rekrutterer lærlingen og følger opp alt det administrative. Vi som lærebedrift kan drive med det vi er gode på. Nemlig gi faglig kvalitativ opplæring. Jeg klarer ikke å se at alle landets fylker i løpet av 12 måneder skal fylle skoene til opplæringskontorene, sier Brage R. Sundbye.

De stadig strengere kravene til klimagassregnskap og CO₂-reduksjon i byggebransjen kan ikke unngås. Det krever vilje, verktøy og klimavennlige materialer å bygge etter nye standarder. Nordens største teglbedrift, Wienerberger, ønsker å gjøre det enda enklere for prosjekterende å velge de mest klimavennlige tegltypene og velger derfor nå å omlegge sitt største teglverk. Nå skal teglverket utelukkende produsere den nye, optimaliserte miljøvennlige serien med teglstein kalt LESS.

– Som en del av teglbransjen er vi veldig bevisste på at vi selvfølgelig må være en del av løsningen på vår globale CO₂-utfordring. Derfor investerer vi massivt i utviklingen av fremtidens tegl og dens produksjon, sier Andreas Christensen, som er produksjonsansvarlig i Vesterled Teglværk og Regional Operation Director.

Vesterled Teglværk satser 100 prosent på miljøvennlig teglstein

Ved Wienerbergers største teglverk Vesterled i Sønderborg produseres det i dag både de tradisjonelle, massive tegltypene og den miljøvennlige teglserien LESS. Fordelingen har vært slik siden selskapet lanserte den første versjonen av den klimavennlige teglsteinen for tre år siden.

Fra 1. mai i år går imidlertid Vesterled over til å utelukkende produsere LESS.

– I over 20 år har vi jobbet målrettet med energieffektivisering og reduksjon av CO₂-utslipp. Med en målrettet innsats og gjennom teknologisk innovasjon, prosessoptimalisering og store investeringer har vi kommet langt, og nå går vi hele veien ved å legge om all produksjon til LESS, sier Christensen.

Han utdyper:

– Det kan virke offensivt at vår største produksjonsenhet og halvparten av vår danske produksjon omstilles til LESS. Men vi gjør det for å signalisere at vi ønsker den grønne omstillingen og for å vise at vi tør å gå foran. Som Nordens største teglbedrift har vi et ansvar for å gjøre alt vi kan for å bidra til den grønne omstillingen i byggebransjen på en hensiktsfull og ambisiøs måte.

Ny miljøvennlig teglstein reduserer 70-90 prosent CO₂ fra produksjonen

I 2020 introduserte Wienerberger teglsteinen LESS – det mer klimavennlige motsvaret til den tradisjonelle bløtstrøkne teglsteinen.

Siden den gang har selskapet jobbet målrettet med å videreutvikle og optimalisere den miljøvennlige tegltypen og er nå klare til å presentere en optimalisert utgave for byggebransjen.

– Den nye LESS-teglsteinen har i likhet med sin forgjenger alle egenskapene til den massive steinen; det er ikke inngått kompromisser med hverken kvalitet eller holdbarhet. Til gjengjeld har vi klart å redusere materialforbruket med 15 prosent, og ved å brenne med biogass reduseres CO₂-utslippene fra produksjonen med 70-90 prosent sammenlignet med en tradisjonell teglstein produsert med naturgass, sier Christensen.

Den optimaliserte LESS-teglsteinen lanseres i april og vil erstatte den første versjonen med tre hull.

Christensen understreker behovet for at alle aktører bidrar til å redusere CO₂-utslipp, men han påpeker samtidig at byggebransjen ikke trenger å finne opp hjulet på nytt.

– Vi tror mye kan gjøres med generell prosessoptimalisering og større fokus på å bygge med langvarige løsninger som verken krever større vedlikehold eller utskifting. Derfor omlegger vi produksjonen og gjør LESS – et eksisterende produkt, enda mer relevant for fremtidens konstruksjoner.

Wienerberger har en målsetning om å være klimanøytral senest i 2050. I tillegg til kommende initiativer som skal bidra til å nå målet, tester teglprodusenten blant annet ut elektriske ovner og ser på CO₂-lagring kalt Carbon Capture-teknologi.

1. juli innføres altså kravet om alle produkter og komponenter levert til de fleste bygg må bidra i et klimagassregnskap. 

I TEK 17, kapittel 17, § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer, er det beskrevet at; Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.

Som dokumentasjon for klimagassregnskapet bør det benyttes tredjeparts godkjent, standardisert og livsløpsbasert dokumentasjon for klimagassutslipp, for eksempel en miljødeklarasjon (EPD).

Gjennom lang dialog og samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no er Glass og Fasadeforeningen nå i gang med å forberede verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD’er for sine produkter og leveranser.

Mye data

Modulvegger AS er en betydelig aktør innen systeminnredninger. På fabrikken i Modum produseres et vidt spekter av produkter, som består av flere typer råvarer og komponenter.

I moderne interiørarkitektur finner vi ofte dekorative spilevegger. Modulvegger produsere dette i stort volum.

– For først å komme i betraktning om leveranser må vi kunne levere EPD for våre produkter. Skal vi fortsatt vinne anbudskonkurranser må våre leveranser ha de minste miljøfotavtrykkene. 

– En spilevegg inneholder eksempelvis tre hovedkomponenter; spiler i tre, dekorduk og små stålprofiler. Spileveggens totale EPD er blant annet summen av de tre komponentenes klimagassutslipp. For å kunne innfri alle krav, må altså våre underleverandører også levere med EPD på sine råvarer og komponenter. Det er krevende å samle inn data for alle de ulike materialer. Men skal vi være best på miljø er det strengt nødvendig, sier Rune Likværn.

Astrid Kathrine Liaaen tar over HR-ansvaret i BMI Norge (tidligere Zanda, Monier og Icopal). Hun har jobbet med organisasjonsutvikling, HR og ledelse nesten hele sin karriere.

– Astrid har en forretningsorientert tilnærming til HR som vi likte vi svært godt. Hun er opptatt av at ressursene i selskapet skal samspille, og at HR spiller en viktig rolle for å gjøre BMI bedre gjennom selskapets mennesker og ressurser. I tillegg har hun en strategisk tilnærming til lederskap, der HR-direktøren har en aktiv rolle for å utvikle lederskapet i selskapet videre. Det mener jeg er viktig og riktig, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI Norge.

Liaaen kommer fra stillingen som HR-ansvarlig i Specsavers Norge, der hun har jobbet tett med ledergruppen i fire og et halvt år. Før det jobbet hun 15 år i Lindorff med særlig ansvar for organisasjonsutvikling, kulturprogram og effektiviseringsprosesser.

–  Hun har en positiv utstråling og energi som vil være et godt bidrag til vårt arbeidsmiljø. Vi gleder oss til å få nye krefter og ideer inn i ledergruppen, og er sikre på at hun vil videreføre HR-strategien vår i riktig retning, sier Fritzsønn.

Liaaen vil lede et team på tre personer i BMI Norge. Selskapet er en av landets største leverandører av takprodukter, med over 400 ansatte i hele Norge.

– Jeg ønsker å bidra til å ivareta BMI som en attraktiv og trygg arbeidsplass. Mitt første mål er å lære organisasjonen og menneskene godt å kjenne. Deretter ser jeg frem til at vi sammen skal implementere en HR-strategi som bygger opp under målene til selskapet, sier Liaaen.

– Det som er spennende med BMI er at de tenker fremover og satser på innovasjon og bærekraft, samtidig som at selskapet forvalter sterke tradisjoner. Her dreier det seg om håndverk og en jobb der man virkelig er avhengig av mennesker i en verden som stadig digitaliseres. Jeg ser frem til å lære bransjen å kjenne, og til å sette agendaen sammen med dyktige folk til det beste for selskapet.

– Det er regnet ut at vi årlig sløser bort drøyt 40 terrawatt timer strøm i Norge. Så vidt jeg vet, betyr det at vi årlig skusler bort sånn cirke 40 milliarder kroner på det. Det er vel mer eller mindre tre ganger det totale bompengebudsjettet – for de som er interessert i det, forteller administrerende direktør Andreas Thorsheim.

– Jeg flyttet selv for ti år siden inn i et hus fra 1969. Da vi flyttet inn, kostet strømmen oss rundt 40.000 kroner i året. Etter at vi etterisolerte vinduer og dører, og installerte solceller på taket, er vi nå nede i 8.000 kroner i året. Ingen blir lykkelige av å fyre for kråka, for å si det slik. Kråka kan se dette annerledes, selvsagt.

– Solceller lønner seg

– Rundt 2016 ble panelprisene såpass rimelige at det å investere i solceller – pluss betaling til elektriker eller montør for å få dette opp på taket – kunne gjøres så billig at det kunne utkonkurrere strømprisen i Norge. Panelprisene har sunket videre. Sonen hvor solceller er lønnsom har dermed utvidet seg fra å være Østfold og Vestfold til nå å dekke stort sett hele Sør-Norge, sier Thorsheim.

– Det er fortsatt slik at de som bor på solrike steder får mer ut av denne investeringen enn de som bor i en skyggefull dal. Vær spiller også inn. Fredrikstad er en fin plass for solceller, mens Bergen fortsatt har noe å gå på.

– Investerer du i et solcelleanlegg som koster 100.000 kroner, vil det systemet lage strøm for mer enn 300.000 kroner over de neste 30 årene – avhengig av hvor systemet står. Sånn sett tredobler du investeringen, selv om det er en kostnad å vente på pengene. Systemet står i 30 år. Produktgarantien er på 25 år, men erfaringsmessig varer solcellesystemet lenger enn det. En typisk norsk forbruker vil se en årlig avkastning fra 6 til 10-12 prosent, på det aller beste. Sånn sett slår det jo bank- og boligrenter med klar margin.

Solceller i takstein

Otovo er en av nordens Nordens ledende totalleverandører av solceller for privat- og bedriftskunder, med mer enn 2.000 anlegg levert i Norge og Sverige. Administrerende direktør Andreas Thorsheim mener privatmarkedet fortsatt er relativt lite, men at større interesse blant husholdninger, samt innovasjoner i byggenæringen, vil endre dette:

 – Solcellepaneler er masseprodusert industrivare. Det er det samme panelet som blir solgt overalt. Det gjør at prisen blir lav, og at investeringen blir lønnsom – selv her oppe i nord. Industriproduktet er rektangulært, og kan iblant utfordre estetikken på visse bygninger. Men du kan putte solceller i hva det skal være av bygningsmaterialer. Der skjer det i dag en voldsom innovasjon. På en rekke nytte- og næringsbygg kommer det solceller i fasadeplater. Det begynner også å bli vanlig med solceller i rekkverk.

– Otovo selger også solceller i takstein. Det monterer vi på samme måte som tradisjonell skifer, og produktet gjør nytten som takstein i 50 år – samtidig som det produserer energi. Selv om disse panelene er litt dyrere, ender de opp med å betale seg i lengden. Det kan være et billigere alternativ mange steder. De tykke glassplatene tåler fem tonns trykk med is og snø, så det skulle holde også over en norsk vinter.

Ser muligheter i hyttemarkedet

– Norge var verdensledende på solceller i 1980, på grunn av alle hyttene våre. Det kan vi fort bli igjen. Jeg tror ikke det blir off-grid, som før. Vi er blitt for godt vant til komfort. Det skal være både Netflix og jacussi på hytta, for å si det sånn. Men solcellepaneler er veldig aktuelt for nye hyttefelt, for eksempel. Det vil dekke mye av behovet på slike steder.

– Det er to ting som driver frem hyttemarkedet i Norge. Det ene er at disse feltene ofte ligger i områder med svakt utbygget infrastruktur. Det gjør det mer attraktivt å bygge ut alternativ strømproduksjon, med batterier, for å spare utgiftene ved tilkobling til strømnettet. Dessuten er hyttene nå kommet inn under ordningen for Enova-støtte. Det betyr at hytteeiere kan få tilbake mellom 15.000 og 20.000 kroner ved ferdigstillelse av et solcellesystem.

Asker Entreprenør er entreprenør for prosjektet som blir en grønn kombinasjon av solenergi og tak som renser luften.

– Ettersom vi ønsker en helhetlig miljøprofil på tilbygget, passer et miljøvennlig tak her som hånd i hanske. Når taket i seg selv bidrar til mindre klimagassutlipp, ble Noxite et naturlig valg, sier Rune Skjennum, kalkulasjonsleder i Asker Entreprenør.

Sol, regn og vind er alt som trengs for at den revolusjonerende takløsningen skal bidra til bedre miljø. Skadelige NOx-partikler, omdannes til ufarlig nitrat ved hjelp av solen, og som deretter vaskes vekk av regnet. Denne nyttige miljøjobben varer like effektivt i hele takets levetid.

– Takbelegget er behandlet med teknologi som renser luften ved hjelp av sol, vind og regn. Teknologien sørger for at miljøskadelige NO-partikler blir nøytralisert til ufarlig nitrat, forklarer Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI.

Over 85 prosent av de skadelige NOx-partiklene blir nøytralisert når UV-stråler fra solen treffer taket. De vaskes deretter bort av regn og snø. På denne måten kan Noxite-taket medvirke til å redusere sur nedbør og minimere forekomsten av helseproblemer forårsaket av NOx.

Med miljø på agendaen

Miljøfyrtårn-sertifiserte Mester Grønn har stort fokus på miljø i sin drift. Miljøvennlige løsninger praktiseres, både når det gjelder avfallshåndtering og transport, hvor kun fornybar biodisel benyttes.

– Vi forsøker å opptre miljøvennlig i alt vi gjør, også hva gjelder investeringer i nye byggekonstruksjoner, sier Jon Tore Fuglevik, innkjøper og prosjektleder i Mester Grønn.

Det to etasjes store bygget får totalt 2000 kvadratmeter med Noxite takbelegg. Til våren 2020 planlegges montering av solcellepaneler på takbelegget.

– I første runde vil solenergien dekke omtrent 20 prosent av byggets energibehov, og overskuddet vil gå ut på strømnettet til det lokale e-verket. Deretter er målet å justere opp bruken av fornybar energi, ved å montere solceller også i byggets veggpaneler.

Det at solceller enkelt kan installeres på Noxite takbelegg, har bidratt til at Mester Grønn kan gjøre taket enda grønnere.

– Solenergi i kombinasjon med luftrensing blir så grønt vi kan få det. Et solid og robust tak som samtidig hjelper oss med å redusere vårt karbonfotavtrykk, er for oss en ypperlig løsning, sier Fuglevik.

Tak som renser luften

Omtrent 100 meter fra den trafikkerte E18 ligger det nye tilbygget til Mester Grønn. NOx-partikler kommer hovedsakelig fra forbrenning av drivstoff, som diesel, olje og gass. Takbelegget hjelper med å reduserer luftforurensingen og bidrar til en renere luft . Valg av miljøvennligtak utgjør derfor en stor forskjell.

– Om ett kjøretøy kjører 2000 kilometer på denne E18-strekningen i løpet av et år, blir dette kjøretøyets klimagassutslipp nøytralisert ved hjelp av 50 kvadratmeter med Noxite. I løpet av ett år gjør taket, på 2000 kvadratmeter, dermed opp for i underkant av 100 000 kilometers kjøring av biler og tungtransport som går på diesel, forklarer Fritzsønn.

Administrerende direktør i BMI, Andreas Fritzsønn, mener Mester Grønn og Asker Entreprenør har gjort gode valg.

– At disse aktørene utøver et slikt miljøfokus, er virkelig flott. Med miljøutfordringene vi står ovenfor i dag, håper jeg at flere vil tenke i samme baner, avslutter Fritzsønn.

– Vi har et forskriftsverk som etterspør mer bærekraftige løsninger. Samtidig er det mulig å strekke seg lenger enn det, etter Breeam-standard for eksempel. Store utbyggere regner dette som nødvendig allerede. Det må til for å trekke til seg leietakere. Et eksempel er PwC-bygget i Bjørvika, som allerede etter relativt få år bytter glass i fasadene, fordi utleier ser at fremtidens leietakere kommer til å kreve energibruk klassifisert på et grønt nivå, sier direktør Bjørn Glenn Hansen hos Glass og Fasadeforeningen (GF).

Interesseorganisasjonen ivaretar interessene til bedrifter med virksomhet innenfor forvaltning, rådgivning, prosjektering, produksjon, bearbeiding, montering og handel/salg av glass- og tilhørende produkter. I dag er utvikling av miljøvennlige produkter helt avgjørende.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

Villere vær gir grønnere krav

– Mange ting påvirker utviklingen, men til slutt er det brukergruppene – eller kjøperne – som ser verdien i å strekke seg litt lenger enn minstenivået i forskriften. Vår utfordring er at når produktene først er valgt, står de der lenge. Vi strekker oss altså etter et kommende kravsnivå. En forsmak på det fikk vi i forbindelse med lokalvalget i september. Klimaangsten er ikke noe som bare gjelder neste generasjon. Den gjelder nok mer og mer for oss alle. Det blåste godt på Bahamas nylig, og vi ser konsekvensen. Ting må skrus opp skikkelig fremover, for å si det flåsete. Det er jo ikke slik at det vi bygger i dag kommer til å blåse ned. Ikke i Norge, i hvert fall. Men utviklingstrekkene tilsier at belastningen på byggene våre blir større.

– I tillegg ønsker vi å bytte fasader, selv om deler av bygg kan ha en forventet levetid på 100 år. Grunnen til det er at det er en rivende utvikling som gjør at det hele tiden kommer bedre og mer miljøvennlige løsninger. Dette påvirker arkitektur og byggeskikk. Teknologien raser fremover, og vi blir nødt til å bytte glass og fasader hyppigere enn før. Det mener vi kan gjøres bærekraftig innenfor sirkulærøkonomiske hensyn, og uten at det går utover byggets arkitektoniske signatur.

Glass er gjenbruksvare

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

– Glass og fasadematerialer i aluminimum er gjenvinnbare ressurser. Selv om det ryker litt av pipa når vi smelter sand for å lage glass, blir det miljømessige regnestykket likevel interessant når vi for eksempel snakker om sekslags isoler-ruter. Da er energien i produksjonen tatt igjen på svært kort tid. Det samme gjelder glass i forbindelse med produksjon av solceller. Alt dette skal tilbake til smeltingen, alt stål, glass og aluminium. Det er jo i slik sammenheng de aller riktigste materialene vi kan bruke, sier Hansen.

– Elektrokromeglass er et alternativ til konvensjonell solskjerming, ved å bygge ekstra avskjerming inn i selve glasset. Da snakker vi litt lettvint om noe som kan sies å fungere på samme måte som briller med solbrillefunksjon i glasset. I motsetning til brilleglassene, inntrer avskjermingen gjennom elektronisk styring.

Bygger mer inn i glasset

– Elektrokromeglass har allerede vært på markedet noen år, men det har vært en kostbar teknologi, og dermed gjerne forbehold signalbygg – bygg med stor symbolverdi. Nå ser vi at dette begynner å bli reelle alternativer til ekstern eller fysisk avskjerming. Prisene faller, så vi ser at dette stadig oftere brukes som et alternativ. Det gjør det enklere å holde energibruken i bygget i tråd med de krav som er til solavskjerming. Samtidig er isolasjonen god.

– I tillegg kommer nå termokromeglass, der glasset reagerer automatisk på UV-stråler i dagslys og temperatur. Disse teknologiene trenger altså ikke å være tilkoblet det elektriske anlegget. Elektrokrome glass blir brukt i fasaden på Ticon Bygget i Drammen, som vi presenterer på fagdagen vår 15. oktober. Det er et rehabiliteringsprosjekt hvor det er strenge krav til at det skal se vesentlig annerledes ut enn tidligere. Likevel vil bygget produsere mer kraft enn hva det bruker selv. Det skjer blant annet med en høyteknologisk fasadeløsning, hvor vi benytter 6-lags isolerglass, termokromatiske glass og solceller.

I flere år har BMI produsert ståltakpanner på lisens. Ståltakpanner fra BMI dekker allerede tusenvis av norske hustak. Fra 2020 vil det populære takproduktet være kjent som BMI AeroDek.

– Vi har lenge ønsket mer kontroll i forbedringen og videreutviklingen av ståltakpannene, spesielt i et klima som stadig blir våtere. Det får vi med et egeneid produkt som BMI AeroDek, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI (tidligere Zanda, Monier og Icopal).

I et våtere klima er boligen utsatt for vannskader. Forsikringen dekker derimot ikke en vannlekkasje utenfra, som vannlekkasje gjennom taket. Antall registrerte vannskader utenfra var ifølge Finans Norge 36 855 i 2018 og 2019. Til sammenligning var tallet 19 194 i 2008 og 2009.

– Dette er da nesten en fordobling på ti år. BMI AeroDek er testet og utviklet for å stå imot et barskt og vått klima, og er markedets mest fleksible system for de som ønsker tette og pene tak i værutsatte områder. Vi skal forsterke oss som den ledende aktøren i Europa på ståltakpanner.

BMI AeroDek finnes i ulike design og prisklasser. Fellestrekket er at de benytter en egenutviklet kombinasjon av galvanisering og akrylbelegg/pulverlakk for å beskytte stålet fra korrosjon i flere generasjoner.

– Vi er svært stolte av å presentere to produkter med 40 års garanti i Pluss-kategorien. Det er en av markedets beste garantiordninger, forteller Fritzsønn.

Det er AeroDek Tradition Plus og AeroDek Robust Plus som får utvidet garantien under nytt navn.

I 2018 lanserte Hydro, Sapas eier, sin nye aluminiumlegering Hydro CIRCAL 75R. Legeringen består av minimum 75% forbrukerskrap fra fasader og vinduer som er demontert fra bygninger og så resirkulert. Denne førsteklasses legeringen inneholder en av de høyeste andeler resirkulert forbrukerskrap som for tiden er tilgjengelig på markedet. "I motsetning til aluminiumsløsningene som generelt er tilgjengelige på markedet, og som markedsføres med resirkulert innhold, fokuserer ikke vår tilnærming til Hydro CIRCAL 75R på prosesskrot, men på End-of-Life-materiale," forklarer Alexandre Bistes, merkevaredirektør hos Sapa. Takket være Sapas systemløsninger med Hydro CIRCAL blir aluminiumskrot resirkulert tilbake til produksjonssyklusen (urban mining). Omsmelting av aluminium til ny bruk krever kun 5% av energien som behøves for å produsere primæraluminium. Jo høyere andel resirkulert innholdet av forbrukerskrap, desto lavere er karbonavtrykket. Hydro CIRCAL 75R har verdens minste CO₂-fotavtrykk: rundt 2,0 kg CO₂ (1,5 - 2,3 kg CO₂) per kilo aluminium - 6 ganger eller 84% mindre enn verdensgjennomsnittet for primæraluminium.

Sapa produserer nå de første ordrene med Hydro CIRCAL 75R-legeringen. En av de aller første er til Oslos mest fremtidsrettede prosjekt – Økern Portal. Prosjektet er et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø i et næringsbygg som tilbyr alt fra fleksible kontorlokaler til restaurant- og kulturopplevelser for de ansatte og innbyggerne i området. Prosjektet bygges av Oslo Pensjonsforsikring og skal stå ferdig i 2020. Glassfasadene i første og andre etasje er utformet som standard curtain wall-fasader. H-fasader Glassteam AS leverer blant annet 3000 m² utvendige fasader i Sapa 4150 med Hydro CIRCAL.

– Å være med på å realisere dette prosjektet er interessant for oss. Vi ønsker å være en bærekraftig leverandør og lanseringen av Sapa 4150-fasaden med Hydro CIRCAL kom veldig passende i forhold til dette prosjektet, og ble et naturlig valg for oss som Sapa-produsent, sier Paal Østhus, prosjektleder i H-fasader Glassteam AS.

– I tillegg er det mange andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder bærekraft i dette prosjektet. Det er Breeam Excellent-sertifisert og har generelt en stor etterspørsel etter resirkulering.

Et av aluminiumsindustriens mest bærekraftige selskaper

Hydro er den første aluminiumprodusenten som leverer resirkulert aluminium i førsteklasses kvalitet med et sertifisert innhold på minimum 75% resirkulert forbrukerskrap. Sortering og behandling av skrot starter hos Hydro i Dormagen, Tyskland. Deretter sendes metallet til omsmelteanlegget i Clervaux, Luxembourg der Hydro CIRCAL 75R-bolt produseres. Produksjonsprosessen er fullt sporbar og produktet er sertifisert av en uavhengig tredjepart (DNV-GL).

– Fra februar 2020 blir Sapa 4150 fasadesystem levert med Hydro CIRCAL som standardløsning. Med dette profilsystemet kan metallbyggere levere forskjellige typer fasader til f.eks. passivhus, med brannbeskyttelse og i mange forskjellige designvarianter, forklarer Johan Strand, salgsdirektør i Hydro Building Systems, region Nord, og legger til at flere produkter fra Sapa snart følger etter.

Ambisiøse europeiske utslippsmål

I EU-kommisjonens bærekraftsmål skal alle nye bygninger operere med netto null karbonutslipp innen 2030, og innen 2050 gjelder dette alle bygninger. Med den truende klimakrisen og strengere regelverk må industrien tilpasse seg. Med Hydro CIRCAL 75R gjør Sapa det mulig for arkitekter og eiere å møte morgendagens høyeste bærekraftsmål allerede i dag - inkludert miljøsertifiseringssystemene for grønne bygg som LEED eller BREEAM.