Mange eldre næringsbygg er modne for rehabilitering. Ikke minst sett i lys av regjeringens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Mange av disse byggene har fasader med cirka halvt om halvt vindu og klimavegg. Geving mener det er mest energi å spare ved å bytte ut eldre vindu til moderne 3-lagsglass med langt lavere U-verdi. Det er mindre å hente på å etterisolere veggene.

– I TEK-10 var U-verdien for vegg på 0,2. Jeg har jobbet med glass på U-verdi ned mot 0,24. Glassets U-verdi nærmer seg veggens U-verdi. Veggen har nådd sin begrensing. Det er i glasset vi kan redusere byggets varmetap, sier Geving.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Han eksemplifiserer med et tidstypisk kontorbygg fra 1970 med 50 prosent glassfasade og klimavegg isolert med glassull.

– Hvis du skal oppgradere veggen til kravene i tek-17, forbedres veggens U-verdi med 0,24. Hvis du oppgraderer vinduene til det som er teknisk mulig, får du en U-verdiforbedring på 2,4. Jeg har jobbet med slike rehabiliteringsprosjekt der vi oppnådde 85 prosent reduksjon i energiforbruket bare ved å bytte til nye vinduer og der vinduene stod for 90 prosent av denne energireduksjonen, sier han.

Bedre glass løser flere problem

To prosjekt han spesielt trekker frem er rehabiliteringen av Wergelands vei 7 i Oslo, og Ticon-bygget i Drammen.

Ticon-bygget fra 1962 fikk redusert sitt energiforbruk blant annet ved hjelp av 4-lags glassvindu. De er levert med integrert elektrokromatisk solskjerming, som betyr av vinduene blir mørke når solen skinner. Det reduserer varmetilskuddet og virker som en slags klimatisk «solbrille». Fordelen med elektrokromatisk glass er at man kan prosjektere uten å inkludere utvendig solskjerming. Dermed kunne det verneverdige bygget tilbakeføres til opprinnelig utseende.

For Wergelands vei 7 i Oslo ble det benyttet vindu kalt Qbiss Air. De er bygget opp med en isolerglassrute på den ene siden og et glass på den andre. Mellom dem er det flere kamre med gass. For Wergelands vei 7 var det seks slike gassfylte kamre, noe som gir god U-verdi forhold til tykkelsen på vinduet.

– Dette er to forbilledlige prosjekt der forbedret glass har redusert energibehovet, samtidig som det har løst en antikvarisk oppgave, sier han.

Fornuftig bruk av glass

Ifølge Geving er en vanlig klimavegg «dum», sammenlignet med glassets muligheter. For uansett hvor godt isolert veggen er, vil den tape varme. Glasset isolerer også, men har i tillegg to ekstra egenskaper: Glass slipper dagslyset inn, som reduserer behovet for elektrisk belysning. Og glasset slipper inn solvarmen, som reduserer oppvarmingsbehovet.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Ulempen med at glass kan slippe inn for mye solvarme, løses med solskjerming, enten med utvendig solskjerming, eller internt i glasset som med det elektrokromatiske glasset i Ticon-bygget.

Siden glass leveres med lavere U-verdier nå enn før, er energisparing et dårligere argument for å redusere glassarealet i fasadene. Geving vil at arkitektens ambisjoner skal styre glassandelen i nye bygg, ikke tanken på energisparing.

– Arkitekten må ha designfrihet til å ha glass der det er ønskelig med utsyn og dagslys, samtidig som innvendig komfort er ivaretatt, sier han.

Redusert materialbruk i vindu

Et byggs miljøregnskap beregnes ikke av energiforbruk alene. Byggets materialforbruk må også med i regnestykket. Frem til nå er et vindus funksjon forbedret ved å øke materialforbruket, blant annet ved å senke U-verdien med flere lag med glass i vinduet. Det øker tyngden. Nå hevder Geving der er mulig å oppheve glassets tyngdelov ved å erstatte de innvendige lagene med glass med en folie, et såkalt hybridglass. Folien er laget av plaststoffet PET (polyetylentereftalat), som også har erstatt glass i brusflasker.

– Hvis man erstatter mellomlagsglasset i midten av vinduet, som veier 10-15 kilo, med en folie som veier 50 gram, reduseres vekten til et 3-lagsglass med en tredjedel, sier han.

Det betyr det blir mulig å bytte ut et 2-lags glass med et 3-lags eller 4-lags glass uten at vekten til vinduet øker nevneverdig.

– Dette er ikke ny teknologi, men det hadde begrenset verdi da det ble oppfunnet. Det fantes ikke krav som gjorde at markedet etterspurte verdiene som gjorde dette lønnsomt. Men med ny fokus på redusert energiforbruk, redusert materialbruk og redusert CO₂-utslipp, tror jeg dette er veien å gå, sier han entusiastisk.

Løsningen, der PET-folie erstatter mellomliggende glass, er benyttet i Gullhaug Torg 5 i Nydalen i Oslo.

Nynorskhuset er en berikelse for kulturlivet og vil glede mange i Sunnfjord Kommune. Norconsult AS har vært arkitekt og har hatt ansvar for landskapsdesign, hoveddelen av interiørdesign, brannteknisk prosjektering og bygningsfysikk. Byggingen har blitt gjennomført som en totalentreprise av Åsen & Øvrelid AS.

Kulturhus for alle i hjertet av Vestlandet

Olav Andreas Osland, sivilarkitekt for Nordconsult Norge AS i Bergen, forteller om konseptet for Nynorskhuset:

– Ideen om et eget hus for nynorskkultur i Førde har vært en visjon for noen ildsjeler som har jobbet med denne tanken i en årrekke og som nå endelig står som et ferdig bygg. Konseptet har vært å samle en rekke sentrale kultur- og mediainstitusjoner forankret i nynorsk kultur i et eget bygg. Bygget huser i dag blant annet Teater Vestland, NRK, mediehuset Firda og restauranten Røyst Mat og Vin.

Jan Madsen, prosjektleder for hovedentreprenør Åsen og Øvrelid AS, er fornøyd med både byggeprosjektets kompleksitet og resultat:

– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe med de særegne kravene fra de forskjellige institusjonene, og vi er svært fornøyde med sluttresultatet. Bygget ligger perfekt da det ligger midt i sentrum og blir nesten hjertet i byen.

På grunn av den sentrale beliggenheten har Nynorskhuset en tilstøtende utendørsområde som er en naturlig forlengelse av kulturhuset.

– Utenfor Nynorskhuset har vi Nynorskplassen som er en flerbruksplass med benker, sykkelparkering samt bro over til kjøpesenteret. Dette håper vi blir en plass som naturlig blir brukt av alle, forteller Madsen.

– Plassen skal være et aktivt byrom som danner et teppe, eller løper, foran bygget, og den er enkel og funksjonell, og kan også tas i bruk til diverse arrangementer. I bakken er det trykket ned ord på nynorsk som er med på å gi plassen en særegen identitet, utdyper Osland.

Balanse mellom estetikk og arbeidssikkerhet i fasadevalg

Nynorskhuset er kledd i to typer fasadeplater fra Rockpanel, Rockpanel Stones og Rockpanel Colours, hvor begge er en brannsikre og solide bekledninger laget av sammenpresset stein. Kombinasjonen av disse fasadeplatene gir Nynorskhuset et naturlig utseende med klare referanser til plasseringen blant fjell, ur og fjord, samtidig som bygningen får et moderne preg i et matt lyst skjær.

– Det som ble avgjørende var Rockpanels utvalg av plater, strukturer og farger. Platene fra Rockpanel har en fin lys glans som lyser opp et byrom. Samtidig var den lette egenvekten avgjørende for valget, da den forenklet montasjen uten å gå på kompromiss med holdbarhet og kvalitet, sier Osland.

Høyden på Nynorskhuset spilte en avgjørende rolle for fasadevalget da dette påvirket tømrernes arbeidssikkerhet. Madsen utdyper:

– Vi skal alltid tenke på arbeidssikkerheten, og her var det spesielt høyden som var utfordrende. Nynorskhuset er et stort bygg og da ble disse fasadene veldig interessante. Vi hadde aldri prøvd Rockpanelfasade før, og det var interessant å skulle prøve. Fasadeplater er ofte tunge, hvor fasadene fra Rockpanel var i et lett materiale. For tømrerne var det en plate som var lett å arbeide med da de både har lav vekt, samt enkle å bearbeide og skjære i. Dette muliggjorde at fasadeplatene kunne monteres i store dimensjoner som var et uttrykk som arkitekten søkte.

Nynorskhuset representerer en smeltedigel av kultur og estetikk, der valget av fasademateriale ikke bare vektlegger modernitet, men også tar hensyn til hvordan det vil utvikle seg over tid.

– Bygget er godt synlig i bybildet og er svært utadvendt i sin form. Platene har også en fin organisk struktur som gir liv til materialet. Som kontrast til disse platene ble det valgt stående kledning av gran som etter hvert vil få en fin sølvgrå glans. Vi synes disse to materialene står seg godt sammen og jeg er svært fornøyd med resultatet, avslutter Osland.

Foreningen samlet 16 utstillere under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER», sist uke. Utstillere og forening ble eksponert for 30 000 besøkende fra inn- og utland.

– Vi er litt betenkt over at antall besøkende på Bygg Reis Deg er betydelig lavere enn 2021. Likevel forteller både utstillere og våre egne medarbeidere at våre besøkende kom i fra de riktige målgruppene vi har definert.  Totalt sett er våre utstillere fornøyd med den eksponering de fikk gjennom å være utstiller på vår paviljong, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.

Nye medlemsbedrifter

Glass og Fasadeforeningen (GF) er en arbeidsgiver- og bransjeforening. Medlemsbedriftene har sine virksomheter innenfor bygnings- og bilglass, fasade og solskjerming samt bygginnredninger.

– Vi har ambisjoner om å være en synlig og tydelig forening som tar eierskap og ansvar på vegne av bransje og medlemsbedrifter. Vår satsing på fagutdanning, rådgivning og delaktighet i utvikling av bransjen ble godt synlig på messen. I tillegg til nye medlemsbedrifter til foreningen knyttet vi kontakt med andre spennende interesseorganisasjoner som vi ser mulige samarbeidsformer med, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Miljø og bærekraft

Foreningens medlemsbedrifter arbeider med materialene glass, aluminium og stål, som leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. 100 prosent gjenvinnbare materialer! Samtidig har vår bransje eierskap til solceller i fasader og tak.

– Det er hyggelig å konstatere at de eneste produsenter og leverandører av bygningsintegrerte solcellepaneler (BiPV) med utstilling på Bygg Reis Deg hadde stand på vår paviljong.  Samlet sett forsterket satsingen på «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER» vårt budskap om bransjen representasjon gjennom verdikjeden helt fra råvareproduksjon frem til ferdige bygg, sier Hansen.

Suksess for ny ungdomsredaktør

Gjennom et samarbeid med Member Media AS har Glass og Fasadeforeningen (GF) engasjert William Sandberg-Huseby. Han er blitt ungdomsredaktør og skal jobbe for å profilere «Glassfaget», som et attraktivt utdanningsløp for elever ved grunnkurs bygg- og anleggsteknikk, og teknikk og industriell produksjon.

– Glass og Fasadeforeningen eier Glassfaget. Vi har verdens beste byggematerialer i våre hender og på GF Arena har vi egen lærlingskole. William har som oppgave å bidra til å rekruttere ungdom til Glassfaget og en karriere i våre fantastiske medlemsbedrifter. Han har hatt Member Media AS og GF Media og kommunikasjon som arbeidsgiver kun i noen uker. Men allerede etter Bygg Reis Deg har vi fått smake litt på hva han kan få til. Innlegg på @Glassfaget på TikTok hadde nesten 300 000 visninger under Bygg Reis Deg. Vi håper og tror dette bare er starten på reisen som skal løfte yrkesutdanningen i glassfaget, sier Hansen.

Strafo har levert tjenester innen overflateteknologi til Spilka i flere tiår, og et langt og velfungerende samarbeid går nå inn i en ny fase. Spilka vil overta driftsansvaret gjennom en avtale om virksomhetsoverdragelse, og det inngås en langsiktig avtale om leie av driftsmidler og bygg.

– Spilka og Strafo har samarbeidet godt i 90 år. På initiativ fra dagens eier i Strafo, Johan Strand, ble det initiert forhandlinger om en overdragelse av virksomheten for noen måneder siden. Dette har vært gode og løsningsorienterte drøftelser som nå har ledet frem til en løsning. For Spilka representerer dette en fin mulighet til å påvirke vår strategiske posisjonering, der vi i tillegg til våre kjente forretningsområder vil kunne tilby tjenester innen overflatebehandling til både eksisterende og nye kunder. I tillegg er dette et område som er viktig for vår bærekraftstrategi, og et viktig ledd i arbeidet med å sikre enda bedre korrosjonsmotstand og lengre levetid for våre produkter, sier Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri

– Spilka og Strafo har hatt et langt og godt samarbeid, og vi er svært glade for at det er nettopp Spilka som nå vil videreføre driften i Strafo. Spilka har siden etableringen vært vår klart største kunde, og vi mener Spilka har de beste forutsetninger for å videreføre driften på en god måte. Jeg vil også takke Spilka for gode og konstruktive drøftelser den siste tiden, og jeg er svært fornøyd med at det har ledet frem til denne avtalen, sier Johan Strand, daglig leder og eier av Strafo.

Hansen har lang og bred erfaring fra lederposisjoner og tillitsverv i norsk og internasjonal glassbransje og har gode forutsetninger for å uttale seg.

– Det er viktig å understreke at vi i kommersiell sammenheng ikke har sett glass med et så lavt innebygd karbon. Bruk av mer klimavennlig energi og gjenvinning av glass i smelteverkene gir markedet tilgang til dette glasset. Dermed tar vi et nytt steg mot en bærekraftig byggebransje og glassindustri, sier Hansen.

Utstiller

Det er Pilkington Norge AS, som skal presentere «Pilkington Mirai» på Bygg Reis Deg. Der har Glass og Fasadeforeningen messens største paviljong. 16 av foreningens medlemsbedrifter samles under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER».

– Bransjens kjernematerialer er 100 prosent gjenvinnbare og dette er et av mange argumenter vi kan bruke når vi «dokumenterer» vår påstand om verdien av våre bidrag til bærekraftige bygg. Pilkington viser nye glass som reduserer klimagassutslipp og bidrar til energieffektivisering. Våre systemleverandører, viser til det samme for aluminium og stål, og vi har utstillere som viser produktene som fremover skal produsere energi i fasader og tak. Vi gleder oss til å møte publikum på Bygg Reis Deg 18.–21. oktober, sier Hansen.

Majorstuhjemmet er i gang med å bli gjenoppbygd som et nytt sykehjem med både 120 boliger for de eldre og dagsenter i den åpne førsteetasjen med kafe, oppholdsrom og sansehage i bakgården. Det er Oslobygg KF som er byggherre for dette byggeprosjektet.

Teglstein med lavere CO₂-utslipp

Oslobygg og arkitektfirmaet Dyrø og Moen AS med prosjektleder sivilarkitekt Liv Randi Mauseth har jobbet lenge med prosjektet og det ble satt strenge krav til både byggeplass og materialer.

– Kravene fra reguleringen var at bebyggelsen skulle ha høy kvalitet og bygges med bestandige materialer. Derfor kunne vi velge teglstein som hovedmateriale. Teglsteinen passer også veldig godt inn i bydelen da det er et område med mye teglstein fra før, forteller Mauseth.

Å velge riktig teglstein ble viktig for dette byggeprosjekter og det var arkitektfirma sammen med entreprenør som foreslo Terracotta LESS fra Wienerberger til byggherren Oslobygg. Alle parter ble enige om denne steinen som er en moderne vri på den klassiske røde teglstein. Et valg Mauseth var svært fornøyd med:

– Vi forelsket oss i Terracotta LESS, da det er en stein med grunnfarge som passet inn i omgivelsene og en sten med mye variasjon. Dette ga rom for å oppnå ulike fasadeutrykk ved å velge to ulike fugefarger istedenfor to ulike stener. I første etasje er det gotisk forbandt med utstikkende kopper, mellom teglsøyler som bærer den utkragede fasaden oppover i beboeretasjene. Spranget i teglfasaden og endringen i forbandt speiler byggets innhold som endrer seg fra det utadrettede i plan 1 til det private oppover i etasjene. Fra plan 2 til 7 er det vilt forbandt for lettere å kamuflere teglbjelkene. I tillegg er det inntrukne skift ved vindusfelt for å skape et større spill oppover i fasaden. Det har blitt jobbet mye med tegldetaljer, noe som har vært veldig gøy.

Dette er et av de første byggene i Norge levert med LESS, som er en teglstein med nøyaktig samme format og utseende som en tradisjonell bløtstrøken teglstein, men med redusert CO₂-utslipp med opptil 60-80% da den brennes med biogass og benytter grønn energi. LESS-teglsteinen har EPD og ECOProduct-vurdering som passer godt inn med byggeprosjektets strenge miljøkrav med målsettingen om å bli sertifisert i henhold til BREEAM-NOR Excellent samt målet om å senke CO₂-utslippet for NZEB-sertifiseringen.

Et nytt hjem for de eldre bygget med yrkesstolthet

For Mauseth var det viktig å designe en bygning som både skal bli til et godt hjem for beboere, en god arbeidsplass for de ansatte og et attraktivt sted å besøke for pårørende og naboer.

– Visjonen for selve bygget fra oss og Oslobygg var at det skulle føles som et hjem og ikke en institusjon. Det var viktig at vi brukte gode materialer og ga bygningen farger. Majorstuhjemmet skal være et fleksibel bygg med mange bruksområder for beboerne og andre eldre i bydelen. Bydelskafeen er hjertet av bygningen, er åpen for alle og binder torget sammen med bakgården hvor sansehagen ligger, forteller Mauseth.

Mauseth legger vekt på at det har vært et godt samarbeid gjennom hele prosessen og at dette er et bygg hun er stolt av.

– Majorstuhjemmet skal bli et fleksibelt bygg som skal vare. Det har vært et prosjekt med godt samarbeid mellom alle parter! Det var spesielt artig å jobbe med murere med genuin yrkesstolthet. Hver stein er lagt med stor nøyaktighet. Jeg har personlig vært glad i tegl siden studiene, jeg har jobbet mye med treverk så det var veldig deilig å få bruke tegl igjen. Majorstuhjemmet har rett og slett vært et veldig morsomt prosjekt, avslutter Mauseth.

Nordmørsmusea, Operaen i Kristiansund, Kristiansund bibliotek og Kristiansund kulturskole skal samles under ett tak. Det nye kulturhuset har fått det klingende navnet Normoria, og det er HENT AS som er totalentreprenør for prosjektet med en kontraktsum på ca. 625 mnok. Normoria er et viktig byutviklingsprosjekt og det er besluttet at bygget skal ha en god miljøprofil og sertifiseres som minimum BREEAM very good.

Fasaden og utforming er utarbeidet i tett samspill mellom byggherre, arkitektkontoret Henning Larsen Architects og fylkesantikvaren, både for å bevare uttrykk på eksisterende bygg, men også for å få en god balanse mellom nytt og gammelt. Etterkrigsarkitekturen har vært en viktig føring, men de ønsker også at bygget skal fremstå som et signalbygg når det er ferdig. Fasaden blir en blanding av skiferkledning, natureloksert perforert aluminium, glass og puss.

Det er skiferkledningen som skal monteres med Fixade, og dette er en svært god kombinasjon med tanke på byggets miljøprofil.

– Det er viktig for oss som totalentreprenør å velge leverandører som kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier Oddbjørn Hoel, som er HENT sin prosjektleder for Normoria.

– Vi er godt fornøyde med løsningen Spilka har presentert, og trygg på at dette blir en solid løsning for fasaden. I tillegg er vi veldig fornøyd med å signere nok en lokal aktør til prosjektet.

HENT var også totalentreprenør på Rørstadmarka barneskole som var det første kommersielle prosjektet med Fixade fasadeløsning.

Bærekraftig og tilnærmet vedlikeholdsfri fasade

Fixade er et klipsbasert festesystem for fasadekledning og er produsert med en stor andel av resirkulerte materialer og med høyeste korrosjonsklasse. Systemet leveres med fugeprofiler som legges mellom skiferplatene får å hindre at fukt og smuss trenger inn bak dem, og i tillegg sørger Fixade for god lufting slik at luftesjiktet bak kledningen har mulighet til å tørke. Fixade er svært værbestandig, og krever minimalt med vedlikehold gjennom hele levetiden til bygget.

Altaskifer er et tidløst, vakkert og bærekraftig materiale med over 100 års levetid. Skiferfasaden er vedlikeholdsfri, den tåler alle værforhold, og den skaper et levende uttrykk ved at den reflekterer lyset ulikt gjennom døgnet og årstidene.

– Dette er uten tvil et flott prosjekt for oss i Altaskifer, sier Asbjørn Wang, daglig leder i Alta Skiferbrudd Sa.

– Vi har allerede et godt samarbeid med Spilka, og Fixade er et svært godt system for montering av Altaskifer. Altaskifer og Fixade er ganske enkelt en perfekt kombinasjon. Begge tåler alt av vær og vind, og begge krever minimalt vedlikehold. Vi er så sikre på løsningen at vi gir 60 års garanti på Altaskifer som monteres med Fixade fra Spilka, forteller Wang.

Fixade leveres også med 60 års garanti, og kombinasjonen med Altaskifer vil gi Normoria en tilnærmet vedlikeholdsfri fasade som holder hele byggets levetid.

Byggematerialer designet for ombruk

I tillegg til minimalt vedlikehold vil skiferfasaden på Normoria også kunne gjenbrukes. Komponentene i Fixade er konstruert for effektiv demontering, og de er egnet for ombruk uten noen form for bearbeiding eller etterbehandling. Altaskifer er også et materiale som fint kan plukkes ned og monteres på nytt. Sammen gir disse to en ombrukbar fasade som er i tråd med målsetningen om at fremtidens bygg skal kunne demonteres og gjenbrukes, ikke rives. Muligheter for ombruk var svært viktig under utviklingen av Fixade, og det er en viktig milepæl at denne løsningen nå blir valgt på et prosjekt som Normoria.

– Vi i Spilka er selvfølgelig stolt over å være med på et slikt prestisjebygg, og det blir vårt største prosjekt hittil, forteller Lars Erik Vinje som er daglig leder i Spilka Building Solutions. Spilka står for hele leveransen av skiferfasaden, det vil si ferdig montert inkludert isolering. Arbeidet utføres i tett samarbeid med NOG Entreprenør som utfører selve monteringen.

– Planen er at vi skal starte med vårt arbeid i mars 2024, og vi gleder oss til å vise frem resultatet når bygget står ferdig våren 2025, avslutter Vinje.

GF Lærlingskole har nå eksistert i fire år. Før GF Arena åpnet fikk lærlingene undervisning ved Opplæringskontoret for håndverksfag i Vestfold (OKH). Nå er 4. kull i gang på GF Arena. En av lærlingene jobber på Glassfabrikken AS i Larvik.

Etter å ha gjennomført VG1 Teknisk industriproduksjon og praksisplass hos et mellomstort entreprenørselskap, kom en arbeidssøkende Kim Henrik Andersen i kontakt med Finn-Marius Bremseth Hansen og OKH.

– Selv om jeg hadde hørt om glassarbeid via min fars venner, var det først når Finn-Marius introduserte meg for Glassfabrikken, jeg fikk øynene opp for glassfaget. Jeg var fire uker i praksis og fikk deretter lærekontrakt på dagen.

– På Glassfabrikken har vi mange og varierte arbeidsoppgaver. Jeg både sliper og polerer glass, og tar ut av herdeovnen. Dessuten lager jeg ulike utsparinger og hull med Intermac’en. I tillegg er det et godt arbeidsmiljø og flotte kollegaer.

– Lærlinger og lærere på GF Lærlingskole kommer godt overens og jeg tror dette kommer til å bli en god utdanning, sier Kim Henrik Andersen fra Glassfabrikken.

Godt kull

Per Henning Graff har både fag- og mesterbrev i glassfaget. Han har arbeidet med rekruttering til glassfaget i snart 20 år. Foreningens skoletilbud har sikret mange fagbrev i glassfaget.

– Man kan ikke direkte sammenligne det ene kullet fra det andre. Vi har normalt gode lærlinger og de aller fleste av lærlingene som går gjennom vårt skoletilbud består eksamen og er følgelig godt rustet til å gjennom føre fagprøven. Nå har vi bare vært sammen noen timer av første samling, men lærlingene i årets kull virker flinke. Det er også spennende at vi har en gjeng som både har sitt opphav i bransjen og fra andre fagmiljøer. Vi ser frem til å følge dette kullet fremt il eksamen neste sommer, sier prosjektleder og faglærer Per Henning Graff.