Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Hansen har lang og bred erfaring fra lederposisjoner og tillitsverv i norsk og internasjonal glassbransje og har gode forutsetninger for å uttale seg.
– Det er viktig å understreke at vi i kommersiell sammenheng ikke har sett glass med et så lavt innebygd karbon. Bruk av mer klimavennlig energi og gjenvinning av glass i smelteverkene gir markedet tilgang til dette glasset. Dermed tar vi et nytt steg mot en bærekraftig byggebransje og glassindustri, sier Hansen.
Det er Pilkington Norge AS, som skal presentere «Pilkington Mirai» på Bygg Reis Deg. Der har Glass og Fasadeforeningen messens største paviljong. 16 av foreningens medlemsbedrifter samles under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER».
– Bransjens kjernematerialer er 100 prosent gjenvinnbare og dette er et av mange argumenter vi kan bruke når vi «dokumenterer» vår påstand om verdien av våre bidrag til bærekraftige bygg. Pilkington viser nye glass som reduserer klimagassutslipp og bidrar til energieffektivisering. Våre systemleverandører, viser til det samme for aluminium og stål, og vi har utstillere som viser produktene som fremover skal produsere energi i fasader og tak. Vi gleder oss til å møte publikum på Bygg Reis Deg 18.–21. oktober, sier Hansen.
Majorstuhjemmet er i gang med å bli gjenoppbygd som et nytt sykehjem med både 120 boliger for de eldre og dagsenter i den åpne førsteetasjen med kafe, oppholdsrom og sansehage i bakgården. Det er Oslobygg KF som er byggherre for dette byggeprosjektet.
Oslobygg og arkitektfirmaet Dyrø og Moen AS med prosjektleder sivilarkitekt Liv Randi Mauseth har jobbet lenge med prosjektet og det ble satt strenge krav til både byggeplass og materialer.
– Kravene fra reguleringen var at bebyggelsen skulle ha høy kvalitet og bygges med bestandige materialer. Derfor kunne vi velge teglstein som hovedmateriale. Teglsteinen passer også veldig godt inn i bydelen da det er et område med mye teglstein fra før, forteller Mauseth.
Å velge riktig teglstein ble viktig for dette byggeprosjekter og det var arkitektfirma sammen med entreprenør som foreslo Terracotta LESS fra Wienerberger til byggherren Oslobygg. Alle parter ble enige om denne steinen som er en moderne vri på den klassiske røde teglstein. Et valg Mauseth var svært fornøyd med:
– Vi forelsket oss i Terracotta LESS, da det er en stein med grunnfarge som passet inn i omgivelsene og en sten med mye variasjon. Dette ga rom for å oppnå ulike fasadeutrykk ved å velge to ulike fugefarger istedenfor to ulike stener. I første etasje er det gotisk forbandt med utstikkende kopper, mellom teglsøyler som bærer den utkragede fasaden oppover i beboeretasjene. Spranget i teglfasaden og endringen i forbandt speiler byggets innhold som endrer seg fra det utadrettede i plan 1 til det private oppover i etasjene. Fra plan 2 til 7 er det vilt forbandt for lettere å kamuflere teglbjelkene. I tillegg er det inntrukne skift ved vindusfelt for å skape et større spill oppover i fasaden. Det har blitt jobbet mye med tegldetaljer, noe som har vært veldig gøy.
Dette er et av de første byggene i Norge levert med LESS, som er en teglstein med nøyaktig samme format og utseende som en tradisjonell bløtstrøken teglstein, men med redusert CO2-utslipp med opptil 60-80% da den brennes med biogass og benytter grønn energi. LESS-teglsteinen har EPD og ECOProduct-vurdering som passer godt inn med byggeprosjektets strenge miljøkrav med målsettingen om å bli sertifisert i henhold til BREEAM-NOR Excellent samt målet om å senke CO2-utslippet for NZEB-sertifiseringen.
For Mauseth var det viktig å designe en bygning som både skal bli til et godt hjem for beboere, en god arbeidsplass for de ansatte og et attraktivt sted å besøke for pårørende og naboer.
– Visjonen for selve bygget fra oss og Oslobygg var at det skulle føles som et hjem og ikke en institusjon. Det var viktig at vi brukte gode materialer og ga bygningen farger. Majorstuhjemmet skal være et fleksibel bygg med mange bruksområder for beboerne og andre eldre i bydelen. Bydelskafeen er hjertet av bygningen, er åpen for alle og binder torget sammen med bakgården hvor sansehagen ligger, forteller Mauseth.
Mauseth legger vekt på at det har vært et godt samarbeid gjennom hele prosessen og at dette er et bygg hun er stolt av.
– Majorstuhjemmet skal bli et fleksibelt bygg som skal vare. Det har vært et prosjekt med godt samarbeid mellom alle parter! Det var spesielt artig å jobbe med murere med genuin yrkesstolthet. Hver stein er lagt med stor nøyaktighet. Jeg har personlig vært glad i tegl siden studiene, jeg har jobbet mye med treverk så det var veldig deilig å få bruke tegl igjen. Majorstuhjemmet har rett og slett vært et veldig morsomt prosjekt, avslutter Mauseth.
Nordmørsmusea, Operaen i Kristiansund, Kristiansund bibliotek og Kristiansund kulturskole skal samles under ett tak. Det nye kulturhuset har fått det klingende navnet Normoria, og det er HENT AS som er totalentreprenør for prosjektet med en kontraktsum på ca. 625 mnok. Normoria er et viktig byutviklingsprosjekt og det er besluttet at bygget skal ha en god miljøprofil og sertifiseres som minimum BREEAM very good.
Fasaden og utforming er utarbeidet i tett samspill mellom byggherre, arkitektkontoret Henning Larsen Architects og fylkesantikvaren, både for å bevare uttrykk på eksisterende bygg, men også for å få en god balanse mellom nytt og gammelt. Etterkrigsarkitekturen har vært en viktig føring, men de ønsker også at bygget skal fremstå som et signalbygg når det er ferdig. Fasaden blir en blanding av skiferkledning, natureloksert perforert aluminium, glass og puss.
Det er skiferkledningen som skal monteres med Fixade, og dette er en svært god kombinasjon med tanke på byggets miljøprofil.
– Det er viktig for oss som totalentreprenør å velge leverandører som kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier Oddbjørn Hoel, som er HENT sin prosjektleder for Normoria.
– Vi er godt fornøyde med løsningen Spilka har presentert, og trygg på at dette blir en solid løsning for fasaden. I tillegg er vi veldig fornøyd med å signere nok en lokal aktør til prosjektet.
HENT var også totalentreprenør på Rørstadmarka barneskole som var det første kommersielle prosjektet med Fixade fasadeløsning.
Fixade er et klipsbasert festesystem for fasadekledning og er produsert med en stor andel av resirkulerte materialer og med høyeste korrosjonsklasse. Systemet leveres med fugeprofiler som legges mellom skiferplatene får å hindre at fukt og smuss trenger inn bak dem, og i tillegg sørger Fixade for god lufting slik at luftesjiktet bak kledningen har mulighet til å tørke. Fixade er svært værbestandig, og krever minimalt med vedlikehold gjennom hele levetiden til bygget.
Altaskifer er et tidløst, vakkert og bærekraftig materiale med over 100 års levetid. Skiferfasaden er vedlikeholdsfri, den tåler alle værforhold, og den skaper et levende uttrykk ved at den reflekterer lyset ulikt gjennom døgnet og årstidene.
– Dette er uten tvil et flott prosjekt for oss i Altaskifer, sier Asbjørn Wang, daglig leder i Alta Skiferbrudd Sa.
– Vi har allerede et godt samarbeid med Spilka, og Fixade er et svært godt system for montering av Altaskifer. Altaskifer og Fixade er ganske enkelt en perfekt kombinasjon. Begge tåler alt av vær og vind, og begge krever minimalt vedlikehold. Vi er så sikre på løsningen at vi gir 60 års garanti på Altaskifer som monteres med Fixade fra Spilka, forteller Wang.
Fixade leveres også med 60 års garanti, og kombinasjonen med Altaskifer vil gi Normoria en tilnærmet vedlikeholdsfri fasade som holder hele byggets levetid.
I tillegg til minimalt vedlikehold vil skiferfasaden på Normoria også kunne gjenbrukes. Komponentene i Fixade er konstruert for effektiv demontering, og de er egnet for ombruk uten noen form for bearbeiding eller etterbehandling. Altaskifer er også et materiale som fint kan plukkes ned og monteres på nytt. Sammen gir disse to en ombrukbar fasade som er i tråd med målsetningen om at fremtidens bygg skal kunne demonteres og gjenbrukes, ikke rives. Muligheter for ombruk var svært viktig under utviklingen av Fixade, og det er en viktig milepæl at denne løsningen nå blir valgt på et prosjekt som Normoria.
– Vi i Spilka er selvfølgelig stolt over å være med på et slikt prestisjebygg, og det blir vårt største prosjekt hittil, forteller Lars Erik Vinje som er daglig leder i Spilka Building Solutions. Spilka står for hele leveransen av skiferfasaden, det vil si ferdig montert inkludert isolering. Arbeidet utføres i tett samarbeid med NOG Entreprenør som utfører selve monteringen.
– Planen er at vi skal starte med vårt arbeid i mars 2024, og vi gleder oss til å vise frem resultatet når bygget står ferdig våren 2025, avslutter Vinje.
GF Lærlingskole har nå eksistert i fire år. Før GF Arena åpnet fikk lærlingene undervisning ved Opplæringskontoret for håndverksfag i Vestfold (OKH). Nå er 4. kull i gang på GF Arena. En av lærlingene jobber på Glassfabrikken AS i Larvik.
Etter å ha gjennomført VG1 Teknisk industriproduksjon og praksisplass hos et mellomstort entreprenørselskap, kom en arbeidssøkende Kim Henrik Andersen i kontakt med Finn-Marius Bremseth Hansen og OKH.
– Selv om jeg hadde hørt om glassarbeid via min fars venner, var det først når Finn-Marius introduserte meg for Glassfabrikken, jeg fikk øynene opp for glassfaget. Jeg var fire uker i praksis og fikk deretter lærekontrakt på dagen.
– På Glassfabrikken har vi mange og varierte arbeidsoppgaver. Jeg både sliper og polerer glass, og tar ut av herdeovnen. Dessuten lager jeg ulike utsparinger og hull med Intermac’en. I tillegg er det et godt arbeidsmiljø og flotte kollegaer.
– Lærlinger og lærere på GF Lærlingskole kommer godt overens og jeg tror dette kommer til å bli en god utdanning, sier Kim Henrik Andersen fra Glassfabrikken.
Per Henning Graff har både fag- og mesterbrev i glassfaget. Han har arbeidet med rekruttering til glassfaget i snart 20 år. Foreningens skoletilbud har sikret mange fagbrev i glassfaget.
– Man kan ikke direkte sammenligne det ene kullet fra det andre. Vi har normalt gode lærlinger og de aller fleste av lærlingene som går gjennom vårt skoletilbud består eksamen og er følgelig godt rustet til å gjennom føre fagprøven. Nå har vi bare vært sammen noen timer av første samling, men lærlingene i årets kull virker flinke. Det er også spennende at vi har en gjeng som både har sitt opphav i bransjen og fra andre fagmiljøer. Vi ser frem til å følge dette kullet fremt il eksamen neste sommer, sier prosjektleder og faglærer Per Henning Graff.
Mye av materialene i bygninger og infrastruktur som rives, kan brukes igjen. Likevel blir det meste sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer tas ut og produseres til nye bygg.
Skal det bli fart på sirkulærøkonomien, må det på plass en form for teknisk godkjenning av produkter egnet for ombruk, som det profesjonelle markedet kan legge til grunn.
– Dette er nødvendig for å sikre at materialene brukes på riktig måte, at helse, miljø og sikkerhet ivaretas i forbindelse med bruken, og at den tekniske kvaliteten er på tilfredsstillende nivå for formålet, forklarer forskningssjef Jonas Holme i SINTEF Community.
Det er flere områder SINTEF nå setter i gang et arbeid på. Dette omfatter blant annet hvilken informasjon som må inn i en Teknisk Godkjenning for nye byggevarer når det gjelder fremtidig ombruk, utvikling av bedømmingskriterier og retningslinjer for brukte byggevarer, samt testmetoder for å sikre kvaliteten på og riktig beskrivelse av produkter som mangler nødvendig ombruksdokumentasjon.
– Vi går nå i gang med kartlegging av kunnskapsstatus innen ulike produktkategorier. For noen byggevarer er det stor interesse for ombruk, og her er det allerede etablert samarbeid mellom aktører rundt utvikling av systemer for ombruk av enkelte materialer. Dette gjelder for eksempel teglstein, som kan renses og ombrukes fremfor å gå til deponi, sier Holme.
Samtidig som SINTEF går i gang med kartleggingen, jobber forskningsinstituttet med en pilot for et ombrukskapittel som går inn i Teknisk Godkjenning for nye produkter. Dette vil forsterke kvalitetsstempelet på de aktuelle produktene, hvor levetid og tilrettelegging for demontering, flytting og reparasjonsmuligheter vil få ytterligere fokus.
– Vi tror dette vil være med på å ta oss et steg lengre unna bruk og kast samfunnet, og at det vil være lønnsomt på flere måter, sier Holme.
SINTEF vil også lage retningslinjer for ombruk innen ulike produktgrupper, samt se på hvordan de i samarbeid med byggenæringen kan få til en infrastruktur for ombruksprøving av produkter.
– Til slutt ønsker vi å se nærmere på hvordan vi kan få opp et rammeverk for sertifisering av personer og bedrifter. Her vil for eksempel produsenter, leverandører, takstmenn og bedrifter som satser på å ta inn eller vil vurdere ombruksprodukter for videresalg være aktuelle å teste løsningen på, forteller Holme.
Norge har som mål at 70 prosent av avfallet i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene og avfallsmengden, og samtidig spare uttak av naturressurser. Det stilles nå krav i Teknisk Forskrift om å kartlegge mulighetene for ombruk når bygg skal rives.
I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Dermed vil behovet for en felles ordning for hvordan kvaliteten på brukte byggevarer skal dokumenteres uansett tvinge seg frem.
Det er mange aktører i byggenæringen som ønsker å satse på bærekraft og sirkulærøkonomi i større grad, og ombruk av byggematerialer vil være et viktig bidrag for hele næringen til å nå målene som settes på området. Utfordringen er å vite hvordan man skal gjøre dette på en effektiv, sikker og økonomisk bærekraftig måte.
– Vi ser at det er økende oppmerksomhet rundt dokumentasjon av brukte byggevarer, og tiden er helt klart inne for å gjøre noe mer systematisk på dette området, sier forskningssjef Jan Olav Hjermann i avdeling Kunnskapsformidling og sertifisering i SINTEF Community.
SINTEF utga nylig en ny anvisning i Byggforskserien om ombrukskartlegging i byggeprosjekter som allerede er i bruk i næringen. I tillegg har SINTEF utarbeidet en veileder for ombruk av byggevarer i regi av forskningsprosjektet REBUS, som DIBK viser til på sine nettsider.
– Vi tror det kommer til å bli en stor etterspørsel i markedet etter sertifiseringsordninger og kunnskap om ombruk, gjenbruk og resirkulering av byggevarer. Det handler om levetid, montering og demonteringsløsninger, tekniske egenskaper og bruksområder. Dette ønsker vi å lage et generisk system for som blir enkelt å bruke, både for de som leverer og de som skal kjøpe og bruke materialene, sier Holme.
– En godkjenningsordning for brukte byggevarer på linje med Teknisk Godkjenning for nye materialer er vårt framtidige mål.
– Glassmesterbedrifter representerer seriøsitet i byggebransjen, uttalte daglig leder Villy Kolstad i 2016. Den gang startet han prosessen med å overdra sin bedrift til kommende generasjoner. Andreas Moe kom inn på eiersiden og tok over den daglige driften. Glassmester Kolstad er fortsatt med, men nå har han mulighet til å trekke seg endelig ut av arbeidslivet.
Oslo Glass & Vindu AS gir nemlig sine ansatte utdannings- og utviklingsmuligheter. Sander Rodvang og Kjetil Holmen har benyttet sjansen og utdannet seg til glassmestere. Tilrettelagt og finansiert av arbeidsgiver.
Mestertittelen er sikret for Oslo Glass & Vindu AS.
Det er en viss aldersforskjell på Rodvang og Holmen, men duoen har utviklet et godt samarbeid og fremstår som et proaktivt team i bedriften.
– Sander begynte som lærling her i 2017 og tok fagbrev i 2020. I den perioden lærte jeg han å kjenne og fant ut at vi hadde mange av de samme holdningene. Sander og jeg utfyller hverandre og trives med å jobbe sammen. Dermed hadde vi også et godt utgangspunkt for å gjennomføre utdanningsløpet sammen, sier Holmen.
Sander og Kjetil har tatt Glassmesterutdanning gjennom Glass og Fasadeforeningens utdanningstilbud «BLI MESTER». Mesterbrevutdanningen er for ledere, eller kommende ledere, i bransjen. Utdanningen er lagt opp slik at det skal være mulig å gjennomføre den ved siden av ordinær jobb, og de fleste bruker mellom 1,5 og 2 år på gjennomføringen.
– Utdanningen er lagt opp med felles samlinger med alle fagretninger, kombinert med hjemmestudier. Utover det har vi fordypning i glassfaget gjennom oppgaveløsing, gitt av glassfaglig veileder, Kristoffer Hansen. Det tyngste arbeidet er faktisk å sette seg ved PC-en etter endt arbeidsdag for å lete opp riktig informasjon i lovparagrafer og forskrifter. Kristoffer har vært en god støttespiller underveis, sider Sander Rodvang.
Andreas Moe overtok som daglig leder i 2016. Han viderefører Villy Kolstads strategi for å utvikle selskapet og egne medarbeidere.
– Vi er glade for at Sander og Kjetil valgte å bli mestere. Det er vel anvendte penger og vinn-vinn. Det er viktig å at vi oppretteholder mestermerket og gir våre medarbeidere mulighet til å vokse med selskapet.
– Vi er stolte av folka våre og vi gir stor grad av individuell frihet og tillit. Vi tilbyr våre ansatte kurs og etterutdanning og ikke minst sosiale møteplasser. Tilbake forventer vi at folk «møter opp på jobb» og alltid leverer topp innsats og faglig kvalitet.
Denne strategien virker. Vi har svært lavt sykefravær og få klager fra våre kunder, sier Andreas Moe.
Vinneren imponerte juryen med sitt studentprosjekt «The Gardens of Hesthamar».
Weilbauer har utnyttet glassets unike egenskaper for å designe et toalettbygg på rasteplassen Hesthamar i Hardanger. Studentprosjektet er en av de innsendte oppgavene i Statens vegvesens studentkonkurranse «Rast: Nasjonale turistveger 30 år.»
Studenter ved AHO i Oslo, BAS i Bergen, NMBU på Ås og NTNU i Trondheim konkurrerer om å utforme turistvegprosjektene Hesthamar langs Nasjonal turistveg i Hardanger og Grimsabu langs Nasjonal turistveg Rondane med servicebygg og rast.
– Vi fikk lov til å delta og individuelt utvikle et forslag som bestod av en rasteplass, en parkeringsinfrastruktur og et servicebygg med toaletter. Jeg har skapt tre ulike hager på Hesthamar der tomten er en blanding av naturlandskap og kulturlandskap. En eplehage, en fjordhage, og en hage for avslapning og hvile der et nytt toalettbygg med vegger og tak av glass befinner seg, forteller Weilbauer.
Arkitektstudenten synes det er spennende å designe med glass.
– Jeg synes glass er et fantastisk materiale. Det har flotte egenskaper og mange muligheter, både strukturelt, visuelt og romlig. Glass har alle de spennende egenskapene en arkitekt ønsker å jobbe med i et materiale. Det kan være helt eller delvis gjennomsiktig, ha ulik grad av opasitet, samt være reflekterende, sier han.
«Kandidaten viser en nøye gjennomtenkt bruk av glass. Hvor glass som materiale brukes som konstruktiv bærende elementer, i et delikta samspill med stålvaier og stålbraketter som hjelper å ta opp krefter fra ytrepåkjenninger.
Kandidaten har brukt glassets egenskaper til å skape et spennende lysforhold innvendig i byggverket, som vil påvirkes av årstidene, været og naturen rundt. Bruken av stålvaier kaste skygger som vil endre seg i takt med dagen, og skape et levende interiør.
Byggverket er originalt, og visere et utstrakt og «nytenkende» bruk av materialet glass.»
Glass & Fasades Glasspris er etablert av Glass og Fasadeforeningen (GF) samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade», og deles ut til studenter ved AHO. Det er lærere ved skolen som nominerer studentprosjekter til prisen. Foreningens representanter i juryen er redaktør Harald Aase og faglig leder Jonas van Zwieten Sivertsen.
Prisens formål er å fremme bruk av glass i norsk arkitektur
Glass & Fasades Glasspris 2023 er på kr. 10 000,- samt et kunstverk av Solsikka Glassdesign.
Det er ikke første gang Benjamin Arleth Weilbauer vinner pris på AHO AWARDS. I 2022 vant han, i samarbeid med Mikael Oscar Loum Johansen, prisen for «Fremragende bruk av betong eller mur», med prosjektet «Tropical forest biofactory». De brukte både eksisterende betongløsninger og kombinerte disse med nytt spesialdesign.
HO WORKS stiller ut arbeider fra vårens masterstudier innen arkitektur, landskapsarkitektur og design. De beste arbeidene innen ulike kategorier blir nominert av en fagjury. Hver kategori har en sponsor.
Glass og Fasadeforeningen (GF) er sponsor i kategorien «Excellence in use of glass», og etablering av prisen og utdelingen er en del av et samarbeid mellom foreningen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å legge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.
– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.
– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.
Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.
– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.
– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.
– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.
Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.
– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.
Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt.
– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.
I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.
– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.
– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.
– I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.
– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset værforholdene på stedet, er riktig stell viktig.
ML Systems produserer og selger Bygningsintegrerte solcelleløsninger, bygningsglass og ulike spesialglass.
Produktlisten til det innovative selskapet er lang. Her til lands satses det kanskje i første rekke på komplette BIPV-som inneholder solcellemoduler, festesystemer og automasjon.
Piotr Sternik har vært med siden selskapet startet opp i Norge for om lag fem år siden. Han er daglig leder i ML Nordic.
Det renoverte Oljedirektoratsbygget i Stavanger var det første prosjektet i Norge som Sternik var involvert i.
– Vår kunde den gang var den velkjente aktøren Fusen, som vi leverte skreddersydde BIPV paneler til. Montasjejobben sto Rubicon for. Dette ble en god «start up» for oss. Erfaringene fra samarbeidet i Stavanger, bekreftet at det var et potensial for oss i Norge. Vi har etablert relasjoner til flere av fasadeentreprenørene og ser fremt il å være en del at det norske fagmiljøet og Glass og Fasadeforeningen, sier Piotr Sternik.
ML System i Polen både utvikler og produserer egne produkter. På BAU nylig ble «New Quantum Era» lansert. Dette er glass med transparent belegg med solceller i form av bitte små Quantum prikker. Prikkene er små halvledere, på størrelser målt i nanometer, som er i stand til å absorbere elektromagnetiske bølger i et fast område, som igjen skaper energi.
ML System tilbyr også solceller i justerbare solskjermingspaneler, i glasstak, takstein og fasadepaneler. Panelene kan leveres med ulike belegg som blant annet utrykker kledning av murstein, granitt, treverk, betong og cortenstål.
– Vi har flere leverandører av BIPV-løsninger og komplette fasadeelementer i våre rekker. Men per i dag ingen produsenter av solcellepaneler til formålet. ML System og Nordic passer derfor godt inn i vårt fagmiljø. BIPV har en naturlig plass i vår bransje og vi er glade for å få ML Nordic med på laget, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.
BAU-messen i München er verdens største byggmesse hvor det i tillegg til utstillinger, foredrag også deles ut en rekke priser.
Prisen for «innovasjon innen arkitektur og konstruksjon» gikk til ML Systems for «New Quantum Era».
– Prisen er spesiell fordi den ble tildelt oss av en jury sammensatt av kjente arkitekter og ingeniører. Vårt glass med «New Quantum Era» er ikke bare et resultat av mot og visjonært, men svarer også til dagens behov i markedet. Etter mange års FoU er vi glade for at resultatet er blitt verdsatt av eksperter, sa Dawid Cycoń, administrerende direktør i ML System etter prisutdelingen.
Hydro CIRCAL® 75R, som ble lansert for første gang i 2019, er et aluminium av førsteklasses kvalitet laget med minimum 75 prosent resirkulert aluminium fra forbrukerskrap. Hydro CIRCAL® 75R har et karbonavtrykk blant de laveste i verden: 2,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo aluminium.
ORAÉ® er et nytt glass med verdens laveste karbonavtrykk, en verdensnyhet. Ifølge glassets EPD har ORAÉ® et verifisert karbonavtrykk på 6,64 kilo CO2-ekvivalenter per kvadratmeter (for et 4 mm glass), en reduksjon på 42 prosent sammenlignet med Saint-Gobain Glass Europeisk klarglass. Dette er oppnådd gjennom bruk av fornybar elektrisitet og et resirkulert innhold på 64 prosent.
Med en felles dedikasjon til bærekraftig utvikling er Saint-Gobain Glass og Hydro Building Systems, som inkluderer varemerkene WICONA, SAPA TECHNAL og DOMAL, forpliktet til å hjelpe de som utvikler og beskriver med å skape mer bærekraftige bygninger med lavere karboninnhold. Bygninger står i dag for 39 prosent av de globale klimagassutslippene.
Ifølge en livsløpsstudie av fasader er det anslått at karboninnholdet i bygningsfasaden kan reduseres med inntil 50 prosent ved å kombinere fasadesystemer laget av Hydro CIRCAL® 75R kombinert med ORAÉ®-glassprodukter, slik som COOL-LITE ® XTREME ORAÉ® solkontrollglass.
I tillegg, på grunn av strenge utslippsbestemmelser og det enkle faktum at ressursreservene sakte, men sikkert blir brukt opp, øker verdens interesse for urban gruvedrift. Hydro Building Systems og Saint-Gobain Glass investerer hver for seg i å utvikle partnerskap innen urban gruvedrift i hele Europa, i tråd med deres tilnærming til sirkularitet. Hvert selskap har iverksatt initiativer for å samle inn og resirkulere aluminium og glass som har endt sitt livsløp som produkt, og dermed fremmer sirkularitet. Dette gjøres for tiden ved et rehabiliteringsprosjekt i Frankrike.
Til slutt, ved å investere i resirkulerte og resirkulerbare produkter og støtte sirkularitet, kan bygningsutviklere ikke bare redusere karbonmengden og skape mer verdi for bygningen ved endt livsløp, men også dra nytte av europeisk økonomisk støtte.
– Vi deler de sammen ambisjonene som Hydro Building Systems om å være ledende innen lett og bærekraftig konstruksjon. Dette partnerskapet vil gjøre oss i stand til å øke bevisstheten rundt lavkarbonløsninger for fasader. Det betyr felles produktopplæring for våre beskrivere for å bli kjent med hverandres portefølje, deretter felles kommunikasjon som startet med BAU-messen i Tyskland i april, og felles initiativer på spesifikke prosjekter for å fremme begge løsningene, sier Marion Portenseigne, BU Glass Fasade Spesification Director ved Saint-Gobain Glass.
– I mange år har bærekraft vært en sentral del av vår strategi som virksomhet, og drivkraften bak vår forpliktelse til lavkarboninnovasjon. Vi er glade for å kunne jobbe sammen med Saint-Gobain Glass for å sette en ny standard og lede veien mot en mer bærekraftig byggebransje, uttaler Lucile Souyri, Sustainability Manager i Hydro Building Systems.
– Derfor inkluderer vårt partnerskap elementene Marion beskrev, og dessuten samarbeid for å sikre at glass og aluminium fra fasader som har endt sitt livsløp blir resirkulert. Dette vil imidlertid kun oppnås gjennom tettere samarbeid med team fra begge selskaper, fra innledende design til ferdigstillelsen av bygget.
Det er i begge selskapenes ambisjon å fortsette å utvikle partnerskap med andre interessenter, utdype forskningen for å utvikle stadig mer bærekraftige produkter, og fortsette å lede an ved å handle utover regelverket.
SE BLADARKIV