Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Teglstein, et 5000 år gammelt materiale, har preget både Norge og resten av verden. Med murtvang fra historiens konger har de store norske byene flere kjente teglbygninger. Teglstein har også en fot i framtiden med det økende fokus på CO2-reduksjon i produksjon, for eksempel teglsteinen LESS som har redusert sitt CO2-utslipp med 70-90 prosent i produksjonsfasen med dematerialisering og brenning ved sertifisert biogass. Det er også argumenter for at tegl er et materiale som i seg selv skaper verdi.
– Når man river hus, spør man seg hvorfor det skjer. Teknisk utdaterte strukturer er én grunn, men ofte handler det om en generell misnøye med huset, det er blitt umoderne. Tegl står seg – det blir aldri umoderne. Hus fra 60-tallet med platekledning kan virke slitne enkle og utdaterte over tid, man blir takknemlig når de rives. Med tegl er det motsatt – faktisk blir tegl penere over tid, det får «patina». Dette understreker teglens viktighet av bærekraft; teglhus varer lenger og rettferdiggjør dermed sitt større fotavtrykk i bærekraftsammenheng, forteller MNAL arkitekt Ola Mowe fra HRTB AS Arkitekter.
MNAL arkitekt Pål Biørnstad fra Lund+Slaatto Arkitekter AS er enig og utdyper:
– Vi ønsker å skape bygninger som står seg gjennom tidene, som folk forhåpentligvis vil verne om og bevare. Dette gjelder jo de fleste historiske bygninger, men dessverre er det mange nye bygg som nok ikke vil bli stående «for alltid», på grunn av lav bygningsmessig og arkitektonisk kvalitet. Vi mener derfor viktig å fokusere på det som er varig på lang sikt når vi bygger, forteller Biørnstad og fortsetter:
– Tegl har, i motsetning til de fleste andre fasadekledninger, en mural tyngde og basisk kvalitet som gjør det særdeles bestandig. Gjennom riktig detaljering kan vi fremheve teglsteinens taktilitet, rikdom og ærlighet. Samarbeidet med de utførende håndverkerne er også viktig for å lykkes, og vi opplever ofte at murerne har en betydelig grad av yrkesstolthet. Jeg tror man kan se når noe er bygget med kunnskap og stolthet.
Norge forbindes som en tre-nasjon, men Mowe framhever teglens relevans til Norge:
– Tegl har en kulturell forankring som er kjent og kjær for mange. Det er et materiale mange folk har en naturlig tilknytning til. Dette er gull verdt når man tegner boliger med strenge budsjetter. Bruker vi tegl, får vi en takknemlig materialitet som folk allerede kjenner og har et godt forhold til. Et eksempel er Lillestrøm Studentby, hvor fasaden består av teglpilastere med et kraftig relieff. Resultatet ble et monolittisk teglhus med lys og skyggespill, istedenfor hybler stablet repetitivt oppå hverandre. I pressens uformelle vurdering av nybygg i Lillestrøm ble studenthuset «folkets favoritt».
Biørnstad supplerer:
– Teglens naturlige fargenyanser kan bidra til å gi bygninger et varmt og menneskelig preg. Dette er jo kvaliteter som vi opplever når vi besøker gamle bykjerner rundt omkring i Europa. Og det er denne variasjonen som gir glede og dybde, og som gjør tegl så tiltalende for mennesker flest. Vårt prosjekt Munch Brygge har fått særdeles mange positive tilbakemeldinger, mye på grunn av at dette bygget representerer en annen tilnærming til farger og materialitet enn mye av det som ellers er realisert i Bjørvika.
For Mowe er det ingen tvil om teglens fremtidige rolle.
– Tegl spiller en sentral rolle i fremtidens byggebransje, både med tanke på innovasjon og bærekraft. Vi ser introduksjonen av tynnere og lettere teg og teglkassetter for prefabrikkerte løsninger. Dette gir nye bruksområder for tegl. Samtidig har ombruk av tegl en betydelig verdi. Et eksempel er klosteret på Enerhaugen – bygget med gammel tegl. Dette viser hvordan brukt tegl kan få nytt liv og tilføre historie og karakter til moderne bygg. I dagens diskusjoner om bærekraft er det tydelig at teglens betydning omfavnes på flere nivåer. Mens vi setter pris på robuste og vedlikeholdsfrie materialer, erkjenner vi også verdien av det brukte, der historien legger til en unik skjønnhet. Denne dualiteten understreker teglens allsidighet og relevans for fremtidens byggeprosjekter, forteller Mowe og avslutter:
– Tegl utgjør en viktig del av den norske kulturarven. Dens evne til å plassere seg i en historisk kontekst er unik. Jeg vokste opp i en teglbygning midt i byen og har alltid følt tilknytning til tegl. Tegl smelter naturlig inn i bymiljøet og bærer med seg en rik historie. Det er avgjørende for å bevare kontinuitet i framtidens byutvikling.
Kopparen huser nå flere viktige kommunale tjenester inkludert politi, legesenter, samt hjemmetjenester for rus og psykiatri og kontorlokaler for avdelingen for vann, avløp og renovasjon. Arkitektene MNAL Isabella Rode og Maren Rasmussen fra Petter J. Rasmussen AS har vært prosjekterende arkitekter og involvert gjennom hele prosessen sammen med hovedentreprenør Ole Berg Pedersen fra Berg Eiendom, og utførende fra Recover AS Byggmesterkompaniet med Ola Haga. Med en beliggenhet på Vestlandet rett ved havet var det viktig at det ble brukt fasade som kunne håndtere hardt vær.
– Det var essensielt at vi valgte fasadeplater som vi kunne stole på i et kystnært miljø og som ikke tok skade av salt og hav. Derfor ble det Rockpanel, forteller Haga.
Den moderne, stilrene kirken og det tradisjonelle rådhuset er viktige bygninger i Kopervik, begge synlige fra Kopparen. Dette ble et viktig utgangspunkt for Kopparens estetikk.
– Det var en stor utfordring å møte et eksisterende bygg fra 1980-tallet som bar preg av den tids estetikk og karakteristikk. Formen på bygningen var allerede bestemt da beslutningen om å beholde den ble tatt. Derfor ble estetiske endringer gjort i fasaden, som nå har et mosaikkmønster med farger fra grått til rødt som gjenspeiler nærmiljøet i Kopervik på en moderne måte uten å konkurrere med nærliggende, sentrale bygninger som rådhuset og kirken, forteller Rode og fortsetter:
– Det handlet om å skape balanse på en diskré og elegant måte, hvor fargene skulle være helt korrekt for å skape den visuelle tråden, noe som ble muliggjort med fargevalgene til Rockpanel.
Med det unike mosaikkmønsteret krevdes det også at håndverkerne tenkte kreativt.
– Vi stod overfor unike utfordringer på grunn av fargemønsteret og måtte derfor finne spesifikke løsninger for fuging og tilpasning. Det var spennende! I tillegg var håndverkerne svært fornøyde med fasadeplatene da de var lette å håndtere og bearbeide, forteller Pedersen.
Rasmussen utdyper:
– Under hele prosessen med fargevalg hadde vi en god dialog med kommunen. Vi jobbet målrettet med å skape struktur, både i mosaikkmønsteret og taket. Fasaden er rasjonell, noe som er viktig for å representere bygget med viktige og seriøse brukere. Vi er veldig fornøyde, og vi har fått gode tilbakemeldinger!
Energioptimalisering har vært en sentral del av prosjektet med fokus på å redusere varmetap.
– Generelt er dette en utfordring ved eldre bygninger med kuldebroer. Rockpanel ble et viktig valg da dette tillot at vi kunne isolere med Rockwool Redair på utsiden, mellom betongelementene og fasadeplatene. Gjennom rehabiliteringen oppfyller Kopparen kravene til TEK17, sier Pedersen.
Den omfattende oppgraderingen av Kopparen representerer ikke bare en betydelig forbedring for innbyggerne i Kopervik, men også et vellykket eksempel på samarbeid mellom ulike aktører.
– Vi har hatt en god dialog med byggeledelsen i kommunen, og de har vært veldig fornøyde med produktene og utførelsen, som ble gjort i samarbeid med Recover Byggmesterkompaniet. Prosjektet lykkes med å skape et bygg som harmoniserer med det omkringliggende miljøet samtidig som det tilbyr viktige tjenester til lokalsamfunnet, avslutter Pedersen.
De to nybyggene er etterlengtede idrettsarenaer i Ålesund; Osane Idrettshall og Spjelkavik Arena. Osane idrettshall er en flerbrukshall på Osane i Skarbøvika, med et bruttoareal på 6000 kvadratmeter. Idrettshallen blir et sentralt anlegg for kommunedelene Hessa, Aspøy, Skarbøvik og sentrum, og det skal tilrettelegges for en rekke ulike aktiviteter. Ålesund kommune er byggherre og entreprenør er Åsen & Øvrelid AS. Arkitekten er ART AS ved Eva Birkevold og Jon Erik Jerve.
Fixade skal benyttes sammen med Dekton fasadeplater som er en svært værbestandig og holdbar kledning. Til denne løsningen benyttes en mindre type klips enn de tradisjonelle Fixade klipsene. Arbeidet med å kle fasaden starter opp like over sommeren 2024, og bygget skal stå ferdig i løpet av høsten.
Spjelkavik Arena skal også kles med Dekton fasadeplater montert med en nyutviklet type små klips, som er mye mindre synlige enn standard Fixade klips. Byggherre er Møre og Romsdal fylkeskommune, og prosjektet er en totalentreprise i regi av Consto Midt-Norge AS. Prosjektet er på 6500 kvadratmeter og skal bli en idrettshall med gode idrettsfunksjonelle løsninger, både for breddeidrett og bruk til kroppsøving. Samtidig skal hallen ivareta krav til topphåndball. Hallen vil også få hovedinngang mot sør for å forsterke samvirket med Spjelkavik idrettspark.
– Fokuset på miljø og bærekraft er stort i dette prosjektet, forteller prosjektleder Therese Giskeødegård Osvik i Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Vi valgte kombinasjonen av Fixade og Dekton fasadeplater i fordi det er en løsning som kommer svært godt ut om vi ser på kostnadene i hele byggets levetid, altså i en LCC. Ved å velge Fixade og Dektonplater får vi 60 års garanti, og fasadeplatene er så robuste at de ikke vil trenge antigrafittibehandling. Når Fixade i tillegg er designet for ombruk og gjør at også selve fasadeplatene blir ombrukbare, så var ikke valget så vanskelig.
Spjelkavik Arena skal sertifiseres som BREEAM NOR «VERY GOOD». BREEAM NOR er Norges mest brukte miljøsertifisering for nybygg og større rehabiliteringer. Til et slikt prosjekt passer Fixade fasadeløsning perfekt, da systemet leveres med 60 års garanti og ikke krever noen form for ved- likehold annet enn normalt stell og vask av fasaden.
Det siste prosjektet, Myrabakken Næringssenter, er et rehabiliteringsprosjekt som skal kles med Equitone Tectiva fasadeplater. Det er Sameiet Myrabakken Næringssenter som er Byggherre, Christie Opsahl er entreprenør og arkitekten er Åste Karine Holhjem hos Norconsult AS.
Til alle tre prosjektene leveres fasaden ferdig montert fra Spilka Building Solutions AS. Arbeidet med å kle fasaden på Myrabakken er allerede i gang, så er du en av dem som daglig passerer kan jo du kaste et blikk opp for å følge med i utviklingen.
Forskningsdata fra både Norsk Klimaservicesenter[1] og værmeldinger fra Metrologisk Institutt indikerer forventet økning i nedbør på opptil 14 prosent i Norge innen 2060. Med høyere temperaturer og økt nedbør, blir utfordringene for trekledning og trekonstruksjoner større.
Basert på disse utfordringene har Staticus, en ledende leverandør av fasadeutvikling og installasjon, initiert et forskningssamarbeid med SINTEF og OsloMet for å utforske hvordan trekonstruksjoner kan møte klimaendringer.
Johannes G. Brozovsky, PhD, forsker ved SINTEF, forklarer hvordan klimaendringer påvirker bygningsfysikk:
– Generelt ser jeg at den vanlige praksisen for noen tiår siden ikke er god nok for dagens forhold. Utvendige trefasader trenger en større luftspalte og mer plass for å tørke. Hvis fasaden ikke får mulighet til å tørke, spesielt i skyggefulle områder og bygningsdelen som er i kontakt med bakken, øker risikoen for råte og fuktskader. Denne risikoen er særlig høy på Vestlandet. Her ser vi allerede nå med noen målekampanjer en økning av fuktighet og råte i utvendige fasader.
Det er, på tross av fukt- og råterisiko, fordeler ved trekonstruksjoner.
– Et av prosjektets hovedpunkter er å utforske alternative materialer til aluminium, som er vanlig i fasadeproduksjon. Aluminium har et høyt CO2-fotavtrykk i produksjon. Derfor ønsket Staticus å redusere mengden aluminium i produktet og erstatte det med tre, som har et mindre CO2-fotavtrykk, forklarer Guilherme B. A. Coelho, PhD, forsker ved OsloMet.
Forskningssamarbeidet har inkludert workshops og undersøkelser med eiendomsforvaltere og andre eksperter i byggebransjen for å kartlegge hvilke deler av fasaden som typisk blir eksponert for vann. Det har kommet viktig innsikter i denne datainnsamlingen.
– Når man kombinerer ulike materialer, som tre og metall, er det alltid kritisk da materialer beveger seg forskjellig ved temperaturendringer. Hvis konstruksjonen ikke tar hensyn til dette kan du få et problem. Tre krymper og utvider seg ved fukt og temperatur. Når treet er synlig på innsiden av bygningen, kan det utvikle sprekker. Fukt fra innsiden kan bevege seg til ytterveggen, avkjøles og forårsake skade, forklarer Brozovsky.
Data fra disse analysene har blitt brukt til å utvikle et simuleringsverktøy for et hybridfasadesystem, et trefasadesystem i neste generasjon utviklet av Staticus. Prosjektet har dermed to modeller, en fysisk modell og en digital.
– Vår fysiske testfasade inkluderer flere sensorer i fasaden, slik at vi kan verifisere simuleringsverktøyet mot sanntidsdata og sikre at vi kan tilpasse fasaden til ulike klimatiske forhold og forskjellige lokasjoner, forklarer Coelho.
Trefasaden fra dette forskningssamarbeidet, Staticus' hybridsystem, vil dermed beskytte trefasaden mot eksterne forhold, og skal være en fasade som kan tilpasse seg ulike typer klima.
– Med klimaendringer forventes økte temperaturer, men værforhold vil variere avhengig av stedet. Staticus er klar over dette og fokuserer på å utvikle en løsning egnet for ulike steder. Vi tester allerede testfasaden flere steder i Norge: Oslo, Trondheim og Tromsø, samt i Vilnius i Litauen. Målet er at fasaden skal fungere i de ulike klimaforhold i Europa og Nord-Amerika, forklarer Coelho.
De første testresultatene har kommet, og de peker i en positiv retning. Coelho utdyper:
– Basert på våre simuleringer og tester i Norge, ser vi at bygningens energiprestasjon er utmerket og langt under de lovlige grensene under normale forhold (TEK 17). Vi gjennomfører en grundig livssyklusanalyse som sammenligner den konvensjonelle fasaden med den nye trestrukturen, for å bekrefte den betydelige reduksjonen i CO2-fotavtrykket.
Bedre lagring av materialer under byggeprosessen, samt metoder for bedre beskyttelse av materialer under transport, har blitt adressert for å sikre at produktet passer til den klimaspesifikke prosjektlokasjonen.
– I en fullskala fysisk testfasade overvåker vi langsiktig ytelse bekrefter våre analytiske verdier og forbedrer vårt simuleringsverktøy. Målet er at indikatoren for det digitale simuleringsverktøyet skal brukes i designet av våre fremtidige bygningsfasader. Basert på bl.a. værmeldinger vil fasaden utløse en alarm før det oppstår risiko for skade på fasaden grunnet fuktighet. Vi skaffer også måledata fra testfasaden, noe som gjør at vi kan gjøre nøyaktige kalibreringer der det er nødvendig, sier Brozovsky, og konkluderer:
– Dette er et betydelig skritt mot en mer bærekraftig byggebransje. Det er viktig å bruke byggematerialer med mindre innebygd energi, det vil si materialer som bruker mindre energi i produksjonen og som kan tilpasse seg de forskjellige klimaendringene rundt om i verden.
Hydro CIRCAL 75R ble opprinnelig lansert i 2019 og er resirkulert aluminium av førsteklasses kvalitet, laget av minst 75 prosent resirkulert forbrukerskrap. NårWICONA garanterer mer enn 75 prosent resirkulert innhold, refererer WICONA utelukkende til aluminium som har nådd slutten av sin levetid som et produkt i bruk og som bringes tilbake i kretsløpet.
Ved hjelp av kunnskapen som er samlet inn de siste årene, har Hydro-konsernet igjen tatt et skritt fremover innen resirkulering. Fremskritt innen innkjøp råmaterialer, sortering og sporbarhet av forbrukerskrap og en optimalisert smelteprosess gjør at selskapet kan levere Hydro CIRCAL 75R med et karbonavtrykk på kun 1,9 kg CO2e/kg aluminium, ned fra 2,3 kg CO2e/kg aluminium. Det nye lavere karbonavtrykket til Hydro CIRCAL 75R resirkulert aluminium er dokumentert i en EPD (Environmental Product Declaration), og legeringen er tilgjengelig for alle WICONA-produkter.
I tillegg til Hydro CIRCAL 75R tilbyr Hydro også Hydro CIRCAL 100R resirkulert aluminium som inneholder 100 prosent forbrukerskrap. Denne spesielle aluminiumlegeringen gir et enda lavere karbonavtrykk på bare 0,5 kg CO2e/kg aluminium. Det betyr at det er mulig å spesifisere dør-, vindus- og fasadeprofiler med tilnærmet null karbonavtrykk – blant verdens laveste.
Inntil videre tilbys Hydro CIRCAL 100R bare til spesielle prosjekter, men takket være fremskritt innen teknologi og produksjonsprosesser vil Hydro CIRCAL 100R gradvis bli mer tilgjengelig ettersom det fokuseres på å forbedre sirkulariteten ytterligere, bl.a. ved å utvikle partnerskapene for urban gruvedrift videre.
WICONAs bruk av Hydro CIRCAL resirkulert aluminium er et eksempel på merkevarens innovative ånd og forpliktelse til å forutse fremtidens behov – ved å gå lenger enn gjeldende regelverk, samt spille en ledende rolle i avkarboniseringen av morgendagens bygninger.
WICONA gjør det også mulig for utviklere og de som spesifiserer produkter og tjenester å bestemme miljøpåvirkningen til prosjekter eller individuelle produkter takket være den dynamiske livssyklusvurderingen (LCA) i programvaren WICTOP, i stedet for å bruke generiske data.
– Lavkarboninnovasjon og sirkularitet er kjernen i vår kommersielle strategi. I hele selskapet jobber vi hardt sammen med våre leverandører og partnere i byggebransjen for å finne frem til nye måter å redusere karbonpåvirkningen. Denne reduksjonen av karbonavtrykket fra Hydro CIRCAL er et av initiativene. Vi har også halvert karbonavtrykket fra ekstruderingsprosessen sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet, noe som vil redusere karbonavtrykket til produktene våre ytterligere. Flere prosjekter pågår, blant annet hvordan våre fasader som har endt sin livssyklus skal demonteres og resirkuleres. Og vi vil ikke stoppe der, forklarer Lucile Souyri, Sustainability manager i Hydro Building Systems.
Alta Skiferbrudd har lenge vært på jakt etter et system som fungerer godt sammen med skifer, samtidig som det er enkelt å montere. Da Asbjørn Wang, som er daglig leder i Alta Skiferbrudd, leste om Fixade, ble det starten på et samarbeid som nå har ført til at de kan tilby markedet en helt tett fasade med 60 års garanti.
– Vi har søkt lenge etter en løsning som kan oppfylle våre strenge krav til kvalitet og estetikk. Etter grundig evaluering fant vi at Spilka sin løsning overgikk våre forventninger og klart utmerket seg i forhold til alternative løsninger, forteller Asbjørn Wang i Alta skiferbrudd.
Gjennom omfattende forskning og utvikling har Spilka utviklet det unike festesystemet Fixade som gir muligheten til å skape en fasade med uovertruffen tetthet. Den nyskapende løsningen har allerede blitt tatt i bruk på flere prosjekter i kombinasjon med fasadeplater, og tidligere i år valgte Alta Skiferbrudd å benytte Fixade når de renoverte fasaden på sitt eget hovedkontor. Sammen med Altaskifer benyttes Fixade som skjult innfesting. Klipsene festes i skinnene på samme måte som med fasadeplater, men klipsene skyves inn i slisser som er frest ut i skiferplatene.
Resultatet ble svært bra og nå ser både Asbjørn Wang fra Alta Skiferbrudd og Roger Helgesen, som er salgssjef i Spilka Building Solutions, frem til et langvarig samarbeid. Kombinasjonen av Fixade og Altaskifer gir en tett fasade av høy kvalitet og med lang levetid. I tillegg er begge ideelle produkter for en sirkulær tankegang, og kundene vil ikke bare få en flott fasade, men også en som er svært bærekraftig og ombrukbar.
I september ble det også klart at fasadeløsningen fra Spilka og Alta Skiferbrudd skal kle det nye kulturhuset i Kristiansund. Prestisjeprosjektet som har fått det klingende navnet Normoria skal kles med en blanding av skiferkledning, natureloksert perforert aluminium, glass og puss.
Det er skiferkledningen som skal monteres med Fixade, og dette er et særdeles godt valg med tanke på at bygget skal ha en god miljøprofil og sertifiseres som minimum BREEAM very good.
– Muligheter for ombruk var svært viktig under utviklingen av Fixade, og det er en viktig milepæl at denne løsningen blir valgt på et prosjekt som Normoria, forteller Lars Erik Vinje, som er daglig leder i Spilka Building Solutions.
– Normoria vil være et levende bevis på potensialet for et helt tett fasadesystem. Arbeidet med å montere fasaden starter i mars 2024, og vi gleder oss til å vise frem resultatet når bygget står ferdig våren 2025, avslutter Vinje.
En av de mest imponerende aspektene ved denne samarbeidsavtalen er at den kommer med en 60-års garanti på både festesystemet Fixade og Altaskifer kledningen. Dette understreker ikke bare tilliten Spilka og Alta Skiferbrudd har til kvaliteten på produktene, men bekrefter også deres forpliktelse til langsiktig pålitelighet. Altaskifer og Fixade er perfekt kombinasjon når det kommer til vedlikehold. Begge er svært værbestandig, og krever minimalt med vedlikehold gjennom hele levetiden til bygget.
I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningers tetthet. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan medføre byggskade ved mikrobiell vekst, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.
– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.
SINTEF har i mange tiår testet vinduer som en del av den norske årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen NDVK (Norsk dør- og vinduskontroll).
Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i NS-EN 12207 og NS-EN 12208.
Forskere fra SINTEF og NTNU har nå oppsummert erfaringer fra de siste to tiårene med testing, og presenterer resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet.
– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge, og innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.
Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet av hjørnesammenføyningen utgjør den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer.
Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.
Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.
Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre; dreie-vippevinduer gir best ytelse og topphengte vinduer dårligst.
Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang. Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.
Til å oppsummere flere tiårs arbeid, har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som har hatt sommerjobb i prosjektet.
– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.
Nå er det opp til næringen å følge opp.
– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.
Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og «SFI Klima 2050».
Les mer: Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing
Grønne tak er et velkjent innslag, ikke minst sedumtak. Men planter kan også kle vegger. Foreløpig er grønne fasader på utprøvingsstadiet her til lands.
Blant de som ønsker grønne fasader velkommen, finner vi Oslo kommune. Helene Egeland, klimaleder i Plan- og bygningsetaten har jobbet med en strategi og utkast til handlingsplan, for å realisere dette.
– Vi har erfaring med grønne tak, men lite kunnskap med hvordan grønne fasader utover klatreplanter som eføy, virker. Derfor er det viktig å få erfaringer fra pilotprosjekt, sier hun.
For å få til det har Plan- og bygningsetaten god dialog med Oslobygg som bygger de fleste av kommunens formålsbygg, blant annet barnehager, skoler og sykehjem.
– Oslobygg er positive til å prøve ut grønne fasader. Flere private aktører vil også teste dette ut. Det er bra, sier hun.
Ifølge klimalederen kan grønne fasader bidra til et bedre byliv på fire måter. Det første bidraget hun nevner har fått spesiell aktualitet denne regntunge østlandssommeren.
– Overvannshåndtering har vært en akutt problemstilling, sier hun.
Tanken er at grønne fasader, sammen med grønne tak, kan redusere faren for oversvømmelse etter styrtregn ved å fordrøye vannets vei til bakken.
Grønne fasader kan styrke biomangfoldet. Flere fasader kledd med levende planter, kan være godt nytt for pollinerende insekter, og dermed også insektetende fugler og flaggermus. Lommer med grønne fasader kan binde sammen annen grønnstruktur som parker, gravplasser og hager.
Grønne fasader kan også kombineres med solcellepanel.
– Vi vil undersøke om grønne fasader bedrer et byggs energiregnskap ved at vegetasjonen reduserer kjølebehovet om sommeren og varmebehovet om vinteren. Redusert energiforbruk, kombinert med lokal energiproduksjon, er interessant, sier Egeland.
Samtidig kan estetikken styrke det sosiale byrommet ved at grønne planter myker opp harde flater.
– Mens tilgangen til grønne tak styres av byggets eier, kan alle se de grønne fasadene. Slik sett er grønne fasader mer demokratiske, sier hun.
Utenom de fire hovedfunksjonen, nevner klimalederen en femte mulighet grønne fasader gir. De kan spille en rolle i vertikalt landbruk, ikke minst koblet til pedagogiske opplegg på skoler.
Plan- og bygningsetaten skal ikke anlegge grønne fasader selv, men legge til rette for at flere vil teste dette ut i Oslo.
Hans Martin Hanslin. Foto: Erling Fløistad/NIBIO
– Vi trenger flere veiledere, både med tanke på fuktighet og brannsikkerhet, for å se hva som er realistisk å få til. Det, sammen med erfaring fra pilotprosjekt, vil gjøre det enklere for flere å anlegge grønne fasader, tror Egeland.
Hans Martin Hanslin, forsker ved NIBIO, har jobbet med grønne fasader og tak de siste ti årene. Ifølge Hanslin er klima en årsak til at vi ikke har kommet like langt med grønne fasader i Norge som i utlandet. Vår klima skiller seg fra klimaet der løsningene for grønne fasader stort sett ble utviklet, med kortere vekstsesong og mer frost. Derfor trengs det flere norske erfaringer med grønne fasader og gode eksempler som fungerer over tid. Det høstes nå blant annet fra noen mindre grønne fasader på en av driftsbygningene til Asker kommune.
– Der tester vi ut blomsterengarter på vegg. Det ser ut til å virke bra så langt, sier NIBIO-forskeren.
En grønn fasade trenger et system for oppsamling og distribusjon av vann, gjerne kombinert med vannhøsting, i mange tilfeller regnvann fra taket. Selv om plantekassene og vanningssystemene kan variere i størrelse, vil prinsippene være de samme.
– Her kan du dyrke nesten hva du vil. Du må bare dimensjonere valget av planter etter mengde jord. På grunn av estetikk kan det ofte være større innslag av prydplanter på fasader enn på tak, sier han.
For å skåne plantene anbefaler han å unngå de mest vindutsatte veggene og hjørnene, men himmelretning er ikke noe problem. Det finnes arter som trives både i solen mot sør og arter som foretrekker skyggen mot nord.
Også forskeren ser flere fordeler med grønne fasader. Estetikken, med forskjønnelse av by og nabolag er en fordel. Bidrag til det biologiske mangfoldet i byen, en annen.
– Mange slike små tiltak kan bidra mye til helheten, poengterer han.
Hanslin ser også nyttet som grønne fasader, sammen med grønne tak, kan ha på vannfordrøyning etter styrtregn.
– En vegg redder ikke verden, men kombinert med mange ulike blå, grønne og grå løsninger, kan dette bidra til å unngå flommer etter styrtregn når ledningsnettet ikke greier å ta unna, sier Hanslin.
Solnas nye svømmehall ligger i tilknytning til Arenastaden, hvor den sammen med nærliggende ishaller og idrettsplass skaper et område for trening og idrett for Solnas innbyggere. Bygget, som huser både svømmehall og kontorer, blir en naturlig møteplass for innbyggerne, og med sin beliggenhet ved jernbanen blir det en «eye-catcher» for de som har veiene forbi.
I den nedre delen av bygningen ligger den nye, moderne svømmehallen med alle funksjoner du kan ønske deg. Her finner man undervisningsbasseng, basseng med 10 svømmebaner og barnebasseng. I tillegg finnes et høydejusterbart flerbruksbasseng. Alt dette skaper et godt og bredt spekter av aktiviteter.
På øvre plan finner man kontorlokaler, som med sin plassering ser ut til å flyte over taket på svømmehallen. Det er et mektig syn, og viser hvordan man kan ta to helt forskjellige bygninger og funksjoner og samlokalisere til én. Charlie Bergandhal fra Scandifront forteller om hvilken utfordring dette var:
– Fasadene rundt hele bygningen og den som vender inn mot bassenget er koblet sammen med andre, nye fasadedeler fra en annen kontrakt, så med tanke på prosjekt og planlegging var det utfordringer. Det måtte også utvikles tekniske løsninger på grunn av de høye kravene til dampsperre og tetthetskrav for svømmehaller. Men det var veldig lærerikt, og vi er veldig fornøyde med hvordan prosjektet er gjennomført.
Selve konseptet kalles tredimensjonal eiendomsdannelse. Johan Jansen, ansvarlig arkitekt, forklarer hvordan idéen ble til:
Foto: Anders Bobert
– Det var en lang prosess der mange alternativer ble utviklet fra begynnelsen av. Vi begynte å prøve ut idéen om samlokalisering, og man kan si at det ble en slags oppfinnelse. Det å dele en bygning i to deler på denne måten har ikke blitt gjort før. Når idéen var klekket betød det også svært store utfordringer. Fremfor alt er bygget teknisk krevende. Å kombinere et kontor og en svømmehall hvor kravene er så ulike, for eksempel spennvidder i konstruksjonen, høye tetthetskrav for svømmehallen og lignende.
Innvendig blir man møtt av en blanding av tre og murstein, som elegant samspiller og gir både eksteriør og interiør en flott karakter samt en inviterende følelse.
– Den tekniske gjennomføringen var ekstremt kompleks og krevende, spesielt med de store glassene inn mot bassengområdet. Limtrekonstruksjonen er kledd med fasadeprofiler, som igjen er kledd med metallplater på utsiden, sier Charlie Bergendahl fra Scandifront.
I tillegg til svømmebasseng tilbyr svømmehallen også en badstue med freshe og moderne garderober.
De store glassene er ikke bare for syns skyld, men spiller også en viktig rolle for å øke trivsel og velvære. Man kan virkelig se for seg en deilig ettermiddag i bassenget mens man tar en titt opp på fasadens store vinduer og blir møtt av solnedgangen som skinner inn og bader hele svømmehallen i lyset.
Å la to helt separate virksomheter bygges sammen og utnytte fellesarealer er en spennende idé og er helt i tråd med en fremtid der lokalsamfunn og byer vokser, og behovet for plass bare øker. Solna svømmehall er et ypperlig eksempel på hvordan kreative løsninger og gjennomtenkt design kan skape en eiendom som ikke bare oppfyller mange funksjoner, men også gjør det på en elegant måte.
Selv tror Johan Jansen at dette er noe vi vil se mer av:
– I en eller annen form tror jeg denne tilnærmingen vil fortsette, med flere bygninger som benytter tredimensjonal eiendomsdannelse i fremtiden.
Haramsøy Skules nye tilbygg startet byggingen i april 2022. Dette prosjektet ble ledet av Ålesund kommunale eiendom (ÅKE) som byggherre, med Consto Midt-Norge som totalentreprenør, hvor Norconsult har vært engasjert som arkitekter. Overleveringen av Haramsøy Skules tilbygg fant sted den 18. september i år, og det forventes at selve nybygget vil være klart for bruk rundt 1. desember.
Dette moderne anlegget er designet for å betjene både barneskolen og ungdomsskolen i området, samtidig som det fungerer som et livlig samlingssted for øybefolkningen utenfor skoletid. Det fargerike tilbygget utgjør en bro mellom de eksisterende bygningene og det nye tilskuddet, og dermed skaper en sømløs og funksjonell enhet av hele bygningskomplekset.
– Vi har hatt fokus på å videreføre konseptet fra forprosjektet til ferdig bygg. Her er den karakteristiske fasaden på 2. etasje i nybygget fremtredende, sier Jorunn Beate Lillebø Lande, sivilarkitekt MNAL fra Norconsult.
Rockpanel har levert to typer fasadeplater i serien Rockpanel Colours. Rockpanel lages av sammenpresset basaltstein og er et brannsikkert, robust og værbestandig valg til fasade.
– Haramsøy skole er vårt første bekjentskap med Rockpanel, og det har vært positivt, forteller Lande.
Ved siden av å velge byggematerialer som skal holde i mange år, var det også svært viktig for Lande å få farger til dette skoletilbygget.
– Vi ønsket et lekent uttrykk der fasadeplater i friske grønnfarger spiller opp mot vindusplassering og vindusformat. Vi har jobbet mye med å sikre fargene fra forprosjektet. Rockpanel viste seg å ha fasadeplater med farge og funksjon som vi var ute etter, forteller Lande og utdyper:
– Legg spesiell merke til at fasadeplatene også er brukt i den utvendige himlingen under 2. etasje. Dette, sammen med grundig detaljering og utførelse, bidrar til å fremheve konseptet.
De skarpe og klare fargene er en unik egenskap ved disse fasadeplatene. På tross av at denne bygningen ligger værhardt til vil fargene holde seg friske i mange år. Harald Helland, sales manager i Rockpanel Norway, har noen avsluttende ord om byggeprosjektet på Haramsøy:
– Ute på Haramsøy kan det være friskt og vått i været. Rockpanel, som er laget av stein, påvirkes knapt av regn og fukt. Med den bestandige fargen vil platene holde seg friske og fine og bidra positivt til miljøet i mange, mange år. Entreprenøren har gjort en flott jobb med platene, og man kan se av detaljer at dette er ett materiale som er godt å jobbe med. Jeg legger spesielt merke til fine detaljer i takutstikket på oversiden av bygget. Vi er svært tilfredse med både samarbeidet og det endelige resultatet.
SE BLADARKIV