Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Hydro CIRCAL 75R ble opprinnelig lansert i 2019 og er resirkulert aluminium av førsteklasses kvalitet, laget av minst 75 prosent resirkulert forbrukerskrap. NårWICONA garanterer mer enn 75 prosent resirkulert innhold, refererer WICONA utelukkende til aluminium som har nådd slutten av sin levetid som et produkt i bruk og som bringes tilbake i kretsløpet.
Ved hjelp av kunnskapen som er samlet inn de siste årene, har Hydro-konsernet igjen tatt et skritt fremover innen resirkulering. Fremskritt innen innkjøp råmaterialer, sortering og sporbarhet av forbrukerskrap og en optimalisert smelteprosess gjør at selskapet kan levere Hydro CIRCAL 75R med et karbonavtrykk på kun 1,9 kg CO2e/kg aluminium, ned fra 2,3 kg CO2e/kg aluminium. Det nye lavere karbonavtrykket til Hydro CIRCAL 75R resirkulert aluminium er dokumentert i en EPD (Environmental Product Declaration), og legeringen er tilgjengelig for alle WICONA-produkter.
I tillegg til Hydro CIRCAL 75R tilbyr Hydro også Hydro CIRCAL 100R resirkulert aluminium som inneholder 100 prosent forbrukerskrap. Denne spesielle aluminiumlegeringen gir et enda lavere karbonavtrykk på bare 0,5 kg CO2e/kg aluminium. Det betyr at det er mulig å spesifisere dør-, vindus- og fasadeprofiler med tilnærmet null karbonavtrykk – blant verdens laveste.
Inntil videre tilbys Hydro CIRCAL 100R bare til spesielle prosjekter, men takket være fremskritt innen teknologi og produksjonsprosesser vil Hydro CIRCAL 100R gradvis bli mer tilgjengelig ettersom det fokuseres på å forbedre sirkulariteten ytterligere, bl.a. ved å utvikle partnerskapene for urban gruvedrift videre.
WICONAs bruk av Hydro CIRCAL resirkulert aluminium er et eksempel på merkevarens innovative ånd og forpliktelse til å forutse fremtidens behov – ved å gå lenger enn gjeldende regelverk, samt spille en ledende rolle i avkarboniseringen av morgendagens bygninger.
WICONA gjør det også mulig for utviklere og de som spesifiserer produkter og tjenester å bestemme miljøpåvirkningen til prosjekter eller individuelle produkter takket være den dynamiske livssyklusvurderingen (LCA) i programvaren WICTOP, i stedet for å bruke generiske data.
– Lavkarboninnovasjon og sirkularitet er kjernen i vår kommersielle strategi. I hele selskapet jobber vi hardt sammen med våre leverandører og partnere i byggebransjen for å finne frem til nye måter å redusere karbonpåvirkningen. Denne reduksjonen av karbonavtrykket fra Hydro CIRCAL er et av initiativene. Vi har også halvert karbonavtrykket fra ekstruderingsprosessen sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet, noe som vil redusere karbonavtrykket til produktene våre ytterligere. Flere prosjekter pågår, blant annet hvordan våre fasader som har endt sin livssyklus skal demonteres og resirkuleres. Og vi vil ikke stoppe der, forklarer Lucile Souyri, Sustainability manager i Hydro Building Systems.
Alta Skiferbrudd har lenge vært på jakt etter et system som fungerer godt sammen med skifer, samtidig som det er enkelt å montere. Da Asbjørn Wang, som er daglig leder i Alta Skiferbrudd, leste om Fixade, ble det starten på et samarbeid som nå har ført til at de kan tilby markedet en helt tett fasade med 60 års garanti.
– Vi har søkt lenge etter en løsning som kan oppfylle våre strenge krav til kvalitet og estetikk. Etter grundig evaluering fant vi at Spilka sin løsning overgikk våre forventninger og klart utmerket seg i forhold til alternative løsninger, forteller Asbjørn Wang i Alta skiferbrudd.
Gjennom omfattende forskning og utvikling har Spilka utviklet det unike festesystemet Fixade som gir muligheten til å skape en fasade med uovertruffen tetthet. Den nyskapende løsningen har allerede blitt tatt i bruk på flere prosjekter i kombinasjon med fasadeplater, og tidligere i år valgte Alta Skiferbrudd å benytte Fixade når de renoverte fasaden på sitt eget hovedkontor. Sammen med Altaskifer benyttes Fixade som skjult innfesting. Klipsene festes i skinnene på samme måte som med fasadeplater, men klipsene skyves inn i slisser som er frest ut i skiferplatene.
Resultatet ble svært bra og nå ser både Asbjørn Wang fra Alta Skiferbrudd og Roger Helgesen, som er salgssjef i Spilka Building Solutions, frem til et langvarig samarbeid. Kombinasjonen av Fixade og Altaskifer gir en tett fasade av høy kvalitet og med lang levetid. I tillegg er begge ideelle produkter for en sirkulær tankegang, og kundene vil ikke bare få en flott fasade, men også en som er svært bærekraftig og ombrukbar.
I september ble det også klart at fasadeløsningen fra Spilka og Alta Skiferbrudd skal kle det nye kulturhuset i Kristiansund. Prestisjeprosjektet som har fått det klingende navnet Normoria skal kles med en blanding av skiferkledning, natureloksert perforert aluminium, glass og puss.
Det er skiferkledningen som skal monteres med Fixade, og dette er et særdeles godt valg med tanke på at bygget skal ha en god miljøprofil og sertifiseres som minimum BREEAM very good.
– Muligheter for ombruk var svært viktig under utviklingen av Fixade, og det er en viktig milepæl at denne løsningen blir valgt på et prosjekt som Normoria, forteller Lars Erik Vinje, som er daglig leder i Spilka Building Solutions.
– Normoria vil være et levende bevis på potensialet for et helt tett fasadesystem. Arbeidet med å montere fasaden starter i mars 2024, og vi gleder oss til å vise frem resultatet når bygget står ferdig våren 2025, avslutter Vinje.
En av de mest imponerende aspektene ved denne samarbeidsavtalen er at den kommer med en 60-års garanti på både festesystemet Fixade og Altaskifer kledningen. Dette understreker ikke bare tilliten Spilka og Alta Skiferbrudd har til kvaliteten på produktene, men bekrefter også deres forpliktelse til langsiktig pålitelighet. Altaskifer og Fixade er perfekt kombinasjon når det kommer til vedlikehold. Begge er svært værbestandig, og krever minimalt med vedlikehold gjennom hele levetiden til bygget.
I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningers tetthet. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan medføre byggskade ved mikrobiell vekst, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.
– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.
SINTEF har i mange tiår testet vinduer som en del av den norske årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen NDVK (Norsk dør- og vinduskontroll).
Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i NS-EN 12207 og NS-EN 12208.
Forskere fra SINTEF og NTNU har nå oppsummert erfaringer fra de siste to tiårene med testing, og presenterer resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet.
– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge, og innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.
Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet av hjørnesammenføyningen utgjør den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer.
Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.
Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.
Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre; dreie-vippevinduer gir best ytelse og topphengte vinduer dårligst.
Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang. Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.
Til å oppsummere flere tiårs arbeid, har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som har hatt sommerjobb i prosjektet.
– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.
Nå er det opp til næringen å følge opp.
– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.
Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og «SFI Klima 2050».
Les mer: Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing
Grønne tak er et velkjent innslag, ikke minst sedumtak. Men planter kan også kle vegger. Foreløpig er grønne fasader på utprøvingsstadiet her til lands.
Blant de som ønsker grønne fasader velkommen, finner vi Oslo kommune. Helene Egeland, klimaleder i Plan- og bygningsetaten har jobbet med en strategi og utkast til handlingsplan, for å realisere dette.
– Vi har erfaring med grønne tak, men lite kunnskap med hvordan grønne fasader utover klatreplanter som eføy, virker. Derfor er det viktig å få erfaringer fra pilotprosjekt, sier hun.
For å få til det har Plan- og bygningsetaten god dialog med Oslobygg som bygger de fleste av kommunens formålsbygg, blant annet barnehager, skoler og sykehjem.
– Oslobygg er positive til å prøve ut grønne fasader. Flere private aktører vil også teste dette ut. Det er bra, sier hun.
Ifølge klimalederen kan grønne fasader bidra til et bedre byliv på fire måter. Det første bidraget hun nevner har fått spesiell aktualitet denne regntunge østlandssommeren.
– Overvannshåndtering har vært en akutt problemstilling, sier hun.
Tanken er at grønne fasader, sammen med grønne tak, kan redusere faren for oversvømmelse etter styrtregn ved å fordrøye vannets vei til bakken.
Grønne fasader kan styrke biomangfoldet. Flere fasader kledd med levende planter, kan være godt nytt for pollinerende insekter, og dermed også insektetende fugler og flaggermus. Lommer med grønne fasader kan binde sammen annen grønnstruktur som parker, gravplasser og hager.
Grønne fasader kan også kombineres med solcellepanel.
– Vi vil undersøke om grønne fasader bedrer et byggs energiregnskap ved at vegetasjonen reduserer kjølebehovet om sommeren og varmebehovet om vinteren. Redusert energiforbruk, kombinert med lokal energiproduksjon, er interessant, sier Egeland.
Samtidig kan estetikken styrke det sosiale byrommet ved at grønne planter myker opp harde flater.
– Mens tilgangen til grønne tak styres av byggets eier, kan alle se de grønne fasadene. Slik sett er grønne fasader mer demokratiske, sier hun.
Utenom de fire hovedfunksjonen, nevner klimalederen en femte mulighet grønne fasader gir. De kan spille en rolle i vertikalt landbruk, ikke minst koblet til pedagogiske opplegg på skoler.
Plan- og bygningsetaten skal ikke anlegge grønne fasader selv, men legge til rette for at flere vil teste dette ut i Oslo.
Hans Martin Hanslin. Foto: Erling Fløistad/NIBIO
– Vi trenger flere veiledere, både med tanke på fuktighet og brannsikkerhet, for å se hva som er realistisk å få til. Det, sammen med erfaring fra pilotprosjekt, vil gjøre det enklere for flere å anlegge grønne fasader, tror Egeland.
Hans Martin Hanslin, forsker ved NIBIO, har jobbet med grønne fasader og tak de siste ti årene. Ifølge Hanslin er klima en årsak til at vi ikke har kommet like langt med grønne fasader i Norge som i utlandet. Vår klima skiller seg fra klimaet der løsningene for grønne fasader stort sett ble utviklet, med kortere vekstsesong og mer frost. Derfor trengs det flere norske erfaringer med grønne fasader og gode eksempler som fungerer over tid. Det høstes nå blant annet fra noen mindre grønne fasader på en av driftsbygningene til Asker kommune.
– Der tester vi ut blomsterengarter på vegg. Det ser ut til å virke bra så langt, sier NIBIO-forskeren.
En grønn fasade trenger et system for oppsamling og distribusjon av vann, gjerne kombinert med vannhøsting, i mange tilfeller regnvann fra taket. Selv om plantekassene og vanningssystemene kan variere i størrelse, vil prinsippene være de samme.
– Her kan du dyrke nesten hva du vil. Du må bare dimensjonere valget av planter etter mengde jord. På grunn av estetikk kan det ofte være større innslag av prydplanter på fasader enn på tak, sier han.
For å skåne plantene anbefaler han å unngå de mest vindutsatte veggene og hjørnene, men himmelretning er ikke noe problem. Det finnes arter som trives både i solen mot sør og arter som foretrekker skyggen mot nord.
Også forskeren ser flere fordeler med grønne fasader. Estetikken, med forskjønnelse av by og nabolag er en fordel. Bidrag til det biologiske mangfoldet i byen, en annen.
– Mange slike små tiltak kan bidra mye til helheten, poengterer han.
Hanslin ser også nyttet som grønne fasader, sammen med grønne tak, kan ha på vannfordrøyning etter styrtregn.
– En vegg redder ikke verden, men kombinert med mange ulike blå, grønne og grå løsninger, kan dette bidra til å unngå flommer etter styrtregn når ledningsnettet ikke greier å ta unna, sier Hanslin.
Solnas nye svømmehall ligger i tilknytning til Arenastaden, hvor den sammen med nærliggende ishaller og idrettsplass skaper et område for trening og idrett for Solnas innbyggere. Bygget, som huser både svømmehall og kontorer, blir en naturlig møteplass for innbyggerne, og med sin beliggenhet ved jernbanen blir det en «eye-catcher» for de som har veiene forbi.
I den nedre delen av bygningen ligger den nye, moderne svømmehallen med alle funksjoner du kan ønske deg. Her finner man undervisningsbasseng, basseng med 10 svømmebaner og barnebasseng. I tillegg finnes et høydejusterbart flerbruksbasseng. Alt dette skaper et godt og bredt spekter av aktiviteter.
På øvre plan finner man kontorlokaler, som med sin plassering ser ut til å flyte over taket på svømmehallen. Det er et mektig syn, og viser hvordan man kan ta to helt forskjellige bygninger og funksjoner og samlokalisere til én. Charlie Bergandhal fra Scandifront forteller om hvilken utfordring dette var:
– Fasadene rundt hele bygningen og den som vender inn mot bassenget er koblet sammen med andre, nye fasadedeler fra en annen kontrakt, så med tanke på prosjekt og planlegging var det utfordringer. Det måtte også utvikles tekniske løsninger på grunn av de høye kravene til dampsperre og tetthetskrav for svømmehaller. Men det var veldig lærerikt, og vi er veldig fornøyde med hvordan prosjektet er gjennomført.
Selve konseptet kalles tredimensjonal eiendomsdannelse. Johan Jansen, ansvarlig arkitekt, forklarer hvordan idéen ble til:
Foto: Anders Bobert
– Det var en lang prosess der mange alternativer ble utviklet fra begynnelsen av. Vi begynte å prøve ut idéen om samlokalisering, og man kan si at det ble en slags oppfinnelse. Det å dele en bygning i to deler på denne måten har ikke blitt gjort før. Når idéen var klekket betød det også svært store utfordringer. Fremfor alt er bygget teknisk krevende. Å kombinere et kontor og en svømmehall hvor kravene er så ulike, for eksempel spennvidder i konstruksjonen, høye tetthetskrav for svømmehallen og lignende.
Innvendig blir man møtt av en blanding av tre og murstein, som elegant samspiller og gir både eksteriør og interiør en flott karakter samt en inviterende følelse.
– Den tekniske gjennomføringen var ekstremt kompleks og krevende, spesielt med de store glassene inn mot bassengområdet. Limtrekonstruksjonen er kledd med fasadeprofiler, som igjen er kledd med metallplater på utsiden, sier Charlie Bergendahl fra Scandifront.
I tillegg til svømmebasseng tilbyr svømmehallen også en badstue med freshe og moderne garderober.
De store glassene er ikke bare for syns skyld, men spiller også en viktig rolle for å øke trivsel og velvære. Man kan virkelig se for seg en deilig ettermiddag i bassenget mens man tar en titt opp på fasadens store vinduer og blir møtt av solnedgangen som skinner inn og bader hele svømmehallen i lyset.
Å la to helt separate virksomheter bygges sammen og utnytte fellesarealer er en spennende idé og er helt i tråd med en fremtid der lokalsamfunn og byer vokser, og behovet for plass bare øker. Solna svømmehall er et ypperlig eksempel på hvordan kreative løsninger og gjennomtenkt design kan skape en eiendom som ikke bare oppfyller mange funksjoner, men også gjør det på en elegant måte.
Selv tror Johan Jansen at dette er noe vi vil se mer av:
– I en eller annen form tror jeg denne tilnærmingen vil fortsette, med flere bygninger som benytter tredimensjonal eiendomsdannelse i fremtiden.
Haramsøy Skules nye tilbygg startet byggingen i april 2022. Dette prosjektet ble ledet av Ålesund kommunale eiendom (ÅKE) som byggherre, med Consto Midt-Norge som totalentreprenør, hvor Norconsult har vært engasjert som arkitekter. Overleveringen av Haramsøy Skules tilbygg fant sted den 18. september i år, og det forventes at selve nybygget vil være klart for bruk rundt 1. desember.
Dette moderne anlegget er designet for å betjene både barneskolen og ungdomsskolen i området, samtidig som det fungerer som et livlig samlingssted for øybefolkningen utenfor skoletid. Det fargerike tilbygget utgjør en bro mellom de eksisterende bygningene og det nye tilskuddet, og dermed skaper en sømløs og funksjonell enhet av hele bygningskomplekset.
– Vi har hatt fokus på å videreføre konseptet fra forprosjektet til ferdig bygg. Her er den karakteristiske fasaden på 2. etasje i nybygget fremtredende, sier Jorunn Beate Lillebø Lande, sivilarkitekt MNAL fra Norconsult.
Rockpanel har levert to typer fasadeplater i serien Rockpanel Colours. Rockpanel lages av sammenpresset basaltstein og er et brannsikkert, robust og værbestandig valg til fasade.
– Haramsøy skole er vårt første bekjentskap med Rockpanel, og det har vært positivt, forteller Lande.
Ved siden av å velge byggematerialer som skal holde i mange år, var det også svært viktig for Lande å få farger til dette skoletilbygget.
– Vi ønsket et lekent uttrykk der fasadeplater i friske grønnfarger spiller opp mot vindusplassering og vindusformat. Vi har jobbet mye med å sikre fargene fra forprosjektet. Rockpanel viste seg å ha fasadeplater med farge og funksjon som vi var ute etter, forteller Lande og utdyper:
– Legg spesiell merke til at fasadeplatene også er brukt i den utvendige himlingen under 2. etasje. Dette, sammen med grundig detaljering og utførelse, bidrar til å fremheve konseptet.
De skarpe og klare fargene er en unik egenskap ved disse fasadeplatene. På tross av at denne bygningen ligger værhardt til vil fargene holde seg friske i mange år. Harald Helland, sales manager i Rockpanel Norway, har noen avsluttende ord om byggeprosjektet på Haramsøy:
– Ute på Haramsøy kan det være friskt og vått i været. Rockpanel, som er laget av stein, påvirkes knapt av regn og fukt. Med den bestandige fargen vil platene holde seg friske og fine og bidra positivt til miljøet i mange, mange år. Entreprenøren har gjort en flott jobb med platene, og man kan se av detaljer at dette er ett materiale som er godt å jobbe med. Jeg legger spesielt merke til fine detaljer i takutstikket på oversiden av bygget. Vi er svært tilfredse med både samarbeidet og det endelige resultatet.
Mange eldre næringsbygg er modne for rehabilitering. Ikke minst sett i lys av regjeringens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Mange av disse byggene har fasader med cirka halvt om halvt vindu og klimavegg. Geving mener det er mest energi å spare ved å bytte ut eldre vindu til moderne 3-lagsglass med langt lavere U-verdi. Det er mindre å hente på å etterisolere veggene.
– I TEK-10 var U-verdien for vegg på 0,2. Jeg har jobbet med glass på U-verdi ned mot 0,24. Glassets U-verdi nærmer seg veggens U-verdi. Veggen har nådd sin begrensing. Det er i glasset vi kan redusere byggets varmetap, sier Geving.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Han eksemplifiserer med et tidstypisk kontorbygg fra 1970 med 50 prosent glassfasade og klimavegg isolert med glassull.
– Hvis du skal oppgradere veggen til kravene i tek-17, forbedres veggens U-verdi med 0,24. Hvis du oppgraderer vinduene til det som er teknisk mulig, får du en U-verdiforbedring på 2,4. Jeg har jobbet med slike rehabiliteringsprosjekt der vi oppnådde 85 prosent reduksjon i energiforbruket bare ved å bytte til nye vinduer og der vinduene stod for 90 prosent av denne energireduksjonen, sier han.
To prosjekt han spesielt trekker frem er rehabiliteringen av Wergelands vei 7 i Oslo, og Ticon-bygget i Drammen.
Ticon-bygget fra 1962 fikk redusert sitt energiforbruk blant annet ved hjelp av 4-lags glassvindu. De er levert med integrert elektrokromatisk solskjerming, som betyr av vinduene blir mørke når solen skinner. Det reduserer varmetilskuddet og virker som en slags klimatisk «solbrille». Fordelen med elektrokromatisk glass er at man kan prosjektere uten å inkludere utvendig solskjerming. Dermed kunne det verneverdige bygget tilbakeføres til opprinnelig utseende.
For Wergelands vei 7 i Oslo ble det benyttet vindu kalt Qbiss Air. De er bygget opp med en isolerglassrute på den ene siden og et glass på den andre. Mellom dem er det flere kamre med gass. For Wergelands vei 7 var det seks slike gassfylte kamre, noe som gir god U-verdi forhold til tykkelsen på vinduet.
– Dette er to forbilledlige prosjekt der forbedret glass har redusert energibehovet, samtidig som det har løst en antikvarisk oppgave, sier han.
Ifølge Geving er en vanlig klimavegg «dum», sammenlignet med glassets muligheter. For uansett hvor godt isolert veggen er, vil den tape varme. Glasset isolerer også, men har i tillegg to ekstra egenskaper: Glass slipper dagslyset inn, som reduserer behovet for elektrisk belysning. Og glasset slipper inn solvarmen, som reduserer oppvarmingsbehovet.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Ulempen med at glass kan slippe inn for mye solvarme, løses med solskjerming, enten med utvendig solskjerming, eller internt i glasset som med det elektrokromatiske glasset i Ticon-bygget.
Siden glass leveres med lavere U-verdier nå enn før, er energisparing et dårligere argument for å redusere glassarealet i fasadene. Geving vil at arkitektens ambisjoner skal styre glassandelen i nye bygg, ikke tanken på energisparing.
– Arkitekten må ha designfrihet til å ha glass der det er ønskelig med utsyn og dagslys, samtidig som innvendig komfort er ivaretatt, sier han.
Et byggs miljøregnskap beregnes ikke av energiforbruk alene. Byggets materialforbruk må også med i regnestykket. Frem til nå er et vindus funksjon forbedret ved å øke materialforbruket, blant annet ved å senke U-verdien med flere lag med glass i vinduet. Det øker tyngden. Nå hevder Geving der er mulig å oppheve glassets tyngdelov ved å erstatte de innvendige lagene med glass med en folie, et såkalt hybridglass. Folien er laget av plaststoffet PET (polyetylentereftalat), som også har erstatt glass i brusflasker.
– Hvis man erstatter mellomlagsglasset i midten av vinduet, som veier 10-15 kilo, med en folie som veier 50 gram, reduseres vekten til et 3-lagsglass med en tredjedel, sier han.
Det betyr det blir mulig å bytte ut et 2-lags glass med et 3-lags eller 4-lags glass uten at vekten til vinduet øker nevneverdig.
– Dette er ikke ny teknologi, men det hadde begrenset verdi da det ble oppfunnet. Det fantes ikke krav som gjorde at markedet etterspurte verdiene som gjorde dette lønnsomt. Men med ny fokus på redusert energiforbruk, redusert materialbruk og redusert CO2-utslipp, tror jeg dette er veien å gå, sier han entusiastisk.
Løsningen, der PET-folie erstatter mellomliggende glass, er benyttet i Gullhaug Torg 5 i Nydalen i Oslo.
Nynorskhuset er en berikelse for kulturlivet og vil glede mange i Sunnfjord Kommune. Norconsult AS har vært arkitekt og har hatt ansvar for landskapsdesign, hoveddelen av interiørdesign, brannteknisk prosjektering og bygningsfysikk. Byggingen har blitt gjennomført som en totalentreprise av Åsen & Øvrelid AS.
Olav Andreas Osland, sivilarkitekt for Nordconsult Norge AS i Bergen, forteller om konseptet for Nynorskhuset:
– Ideen om et eget hus for nynorskkultur i Førde har vært en visjon for noen ildsjeler som har jobbet med denne tanken i en årrekke og som nå endelig står som et ferdig bygg. Konseptet har vært å samle en rekke sentrale kultur- og mediainstitusjoner forankret i nynorsk kultur i et eget bygg. Bygget huser i dag blant annet Teater Vestland, NRK, mediehuset Firda og restauranten Røyst Mat og Vin.
Jan Madsen, prosjektleder for hovedentreprenør Åsen og Øvrelid AS, er fornøyd med både byggeprosjektets kompleksitet og resultat:
– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe med de særegne kravene fra de forskjellige institusjonene, og vi er svært fornøyde med sluttresultatet. Bygget ligger perfekt da det ligger midt i sentrum og blir nesten hjertet i byen.
På grunn av den sentrale beliggenheten har Nynorskhuset en tilstøtende utendørsområde som er en naturlig forlengelse av kulturhuset.
– Utenfor Nynorskhuset har vi Nynorskplassen som er en flerbruksplass med benker, sykkelparkering samt bro over til kjøpesenteret. Dette håper vi blir en plass som naturlig blir brukt av alle, forteller Madsen.
– Plassen skal være et aktivt byrom som danner et teppe, eller løper, foran bygget, og den er enkel og funksjonell, og kan også tas i bruk til diverse arrangementer. I bakken er det trykket ned ord på nynorsk som er med på å gi plassen en særegen identitet, utdyper Osland.
Nynorskhuset er kledd i to typer fasadeplater fra Rockpanel, Rockpanel Stones og Rockpanel Colours, hvor begge er en brannsikre og solide bekledninger laget av sammenpresset stein. Kombinasjonen av disse fasadeplatene gir Nynorskhuset et naturlig utseende med klare referanser til plasseringen blant fjell, ur og fjord, samtidig som bygningen får et moderne preg i et matt lyst skjær.
– Det som ble avgjørende var Rockpanels utvalg av plater, strukturer og farger. Platene fra Rockpanel har en fin lys glans som lyser opp et byrom. Samtidig var den lette egenvekten avgjørende for valget, da den forenklet montasjen uten å gå på kompromiss med holdbarhet og kvalitet, sier Osland.
Høyden på Nynorskhuset spilte en avgjørende rolle for fasadevalget da dette påvirket tømrernes arbeidssikkerhet. Madsen utdyper:
– Vi skal alltid tenke på arbeidssikkerheten, og her var det spesielt høyden som var utfordrende. Nynorskhuset er et stort bygg og da ble disse fasadene veldig interessante. Vi hadde aldri prøvd Rockpanelfasade før, og det var interessant å skulle prøve. Fasadeplater er ofte tunge, hvor fasadene fra Rockpanel var i et lett materiale. For tømrerne var det en plate som var lett å arbeide med da de både har lav vekt, samt enkle å bearbeide og skjære i. Dette muliggjorde at fasadeplatene kunne monteres i store dimensjoner som var et uttrykk som arkitekten søkte.
Nynorskhuset representerer en smeltedigel av kultur og estetikk, der valget av fasademateriale ikke bare vektlegger modernitet, men også tar hensyn til hvordan det vil utvikle seg over tid.
– Bygget er godt synlig i bybildet og er svært utadvendt i sin form. Platene har også en fin organisk struktur som gir liv til materialet. Som kontrast til disse platene ble det valgt stående kledning av gran som etter hvert vil få en fin sølvgrå glans. Vi synes disse to materialene står seg godt sammen og jeg er svært fornøyd med resultatet, avslutter Osland.
Foreningen samlet 16 utstillere under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER», sist uke. Utstillere og forening ble eksponert for 30 000 besøkende fra inn- og utland.
– Vi er litt betenkt over at antall besøkende på Bygg Reis Deg er betydelig lavere enn 2021. Likevel forteller både utstillere og våre egne medarbeidere at våre besøkende kom i fra de riktige målgruppene vi har definert. Totalt sett er våre utstillere fornøyd med den eksponering de fikk gjennom å være utstiller på vår paviljong, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.
Glass og Fasadeforeningen (GF) er en arbeidsgiver- og bransjeforening. Medlemsbedriftene har sine virksomheter innenfor bygnings- og bilglass, fasade og solskjerming samt bygginnredninger.
– Vi har ambisjoner om å være en synlig og tydelig forening som tar eierskap og ansvar på vegne av bransje og medlemsbedrifter. Vår satsing på fagutdanning, rådgivning og delaktighet i utvikling av bransjen ble godt synlig på messen. I tillegg til nye medlemsbedrifter til foreningen knyttet vi kontakt med andre spennende interesseorganisasjoner som vi ser mulige samarbeidsformer med, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.
Foreningens medlemsbedrifter arbeider med materialene glass, aluminium og stål, som leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. 100 prosent gjenvinnbare materialer! Samtidig har vår bransje eierskap til solceller i fasader og tak.
– Det er hyggelig å konstatere at de eneste produsenter og leverandører av bygningsintegrerte solcellepaneler (BiPV) med utstilling på Bygg Reis Deg hadde stand på vår paviljong. Samlet sett forsterket satsingen på «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER» vårt budskap om bransjen representasjon gjennom verdikjeden helt fra råvareproduksjon frem til ferdige bygg, sier Hansen.
Gjennom et samarbeid med Member Media AS har Glass og Fasadeforeningen (GF) engasjert William Sandberg-Huseby. Han er blitt ungdomsredaktør og skal jobbe for å profilere «Glassfaget», som et attraktivt utdanningsløp for elever ved grunnkurs bygg- og anleggsteknikk, og teknikk og industriell produksjon.
– Glass og Fasadeforeningen eier Glassfaget. Vi har verdens beste byggematerialer i våre hender og på GF Arena har vi egen lærlingskole. William har som oppgave å bidra til å rekruttere ungdom til Glassfaget og en karriere i våre fantastiske medlemsbedrifter. Han har hatt Member Media AS og GF Media og kommunikasjon som arbeidsgiver kun i noen uker. Men allerede etter Bygg Reis Deg har vi fått smake litt på hva han kan få til. Innlegg på @Glassfaget på TikTok hadde nesten 300 000 visninger under Bygg Reis Deg. Vi håper og tror dette bare er starten på reisen som skal løfte yrkesutdanningen i glassfaget, sier Hansen.
Strafo har levert tjenester innen overflateteknologi til Spilka i flere tiår, og et langt og velfungerende samarbeid går nå inn i en ny fase. Spilka vil overta driftsansvaret gjennom en avtale om virksomhetsoverdragelse, og det inngås en langsiktig avtale om leie av driftsmidler og bygg.
– Spilka og Strafo har samarbeidet godt i 90 år. På initiativ fra dagens eier i Strafo, Johan Strand, ble det initiert forhandlinger om en overdragelse av virksomheten for noen måneder siden. Dette har vært gode og løsningsorienterte drøftelser som nå har ledet frem til en løsning. For Spilka representerer dette en fin mulighet til å påvirke vår strategiske posisjonering, der vi i tillegg til våre kjente forretningsområder vil kunne tilby tjenester innen overflatebehandling til både eksisterende og nye kunder. I tillegg er dette et område som er viktig for vår bærekraftstrategi, og et viktig ledd i arbeidet med å sikre enda bedre korrosjonsmotstand og lengre levetid for våre produkter, sier Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri
– Spilka og Strafo har hatt et langt og godt samarbeid, og vi er svært glade for at det er nettopp Spilka som nå vil videreføre driften i Strafo. Spilka har siden etableringen vært vår klart største kunde, og vi mener Spilka har de beste forutsetninger for å videreføre driften på en god måte. Jeg vil også takke Spilka for gode og konstruktive drøftelser den siste tiden, og jeg er svært fornøyd med at det har ledet frem til denne avtalen, sier Johan Strand, daglig leder og eier av Strafo.
SE BLADARKIV