Både sivilarkitekt MNAL, Marvin Birkeland fra egðastrek, og hovedentreprenør, Espen Drivenes Larsen fra BRG Entreprenør, er fornøyde med kombinasjonsbygget Solbakken. Prosjektet har gått som planlagt og begge legger vekt på godt samarbeid, også med Coop Extra som har vært åpent i et par måneder i førsteetasjen.

– Målet var å få til en bygg som passet til omgivelsene, med god kvalitet og fine leiligheter i tillegg til forretningsmuligheter for butikken, forteller Birkeland.

Det var viktig for prosjektet at Solbakken skilte seg ut, men på en diskre måte. Dette ble løst med et moderne design i kombinasjon med materialene glass, tre og fasadeplater i hvit og grå.

– Valg av fasade er en viktig bit av ethvert bygg da dette er noe alle ser og skal reflektere høy kvalitet. Denne tomten ligger i et etablert nabolag med boliger nærme gågata. Det var et mål å stikke seg ut, men ikke så mye at det skaper negativ oppmerksomhet, sier Drivenes Larsen.

– Arkitekturen er tilpasset omgivelsene og byggherrens krav til vedlikeholdsvennlige materialer, samtidig som at det skulle ha god kvalitet og se bra ut over tid. Vi så på mange typer ulike materialer, og vi valgte Rockpanel da den traff på alle punktene. I tillegg hadde Rockpanel et gjenbrukselement som var en viktig faktor da miljø er noe vi ønsker å få mer med i våre prosjektet, utdyper Birkeland.

Utsolgt på kort tid

I møte med de generelle utfordringer i boligmarkedet har Solbakken utmerket seg som et unntak fra normen.

– Vi har solgt alt! Dette er særlig betydningsfullt i dagens marked. Til tross for utfordringene med eneboliger og høye renter klarte vi å selge alle 33 leilighetene, forteller Drivenes Larsen.

Sivilarkitekt Birkeland utdyper:

– Tidlig fokus på kvalitet og smarte planløsninger har appellert til kjøperne. Det er ikke noen tvil om at mange kjøpere ønsker lavt vedlikehold der de skal bo. Vi har også sørget for å arbeide med solforholdene da bygningen er sørovervendt med svært gode solforhold – det er derfor det heter Solbakken. Vi har prioritert gode uteplasser med felles takterrasse og en god balanse mellom inne- og utefølelse i leilighetene.

– Løsningen med store balkonger og vinduer helt ned til gulvet gir en fantastisk lyssetting og flott utsikt fra enhver etasje. Arkitekten har virkelig levert, med hele 90 prosent av leilighetene som får sol hele dagen, legger Drivenes Larsen til.

God HMS med brannsikre plater

Det var ikke bare kjøperne som var fornøyde med Solbakken. De utøvende håndverkere fikk også en positiv opplevelse med Rockpanel.

– I tillegg til å oppfylle brannkravene, var bearbeidingsmulighetene avgjørende da Rockpanelplatene kunne bearbeides med vanlig verktøy på byggeplassen. Gutta var generelt veldig fornøyde. Platene var lette å jobbe med, noe som bidro til god HMS, spesielt med tanke på at plater med brannegenskaper vanligvis er tunge, forteller Drivenes Larsen.

Solbakken var det første prosjektet med Rockpanel for både hovedentreprenøren og sivilarkitekt.

– Det har vært en bra opplevelse å teste disse fasadeplatene. Byggeprosjektet har ikke vært noe problem, og vi har hatt gode samarbeid, både med Rockpanel, BRG Utvikling og BRG-Entreprenør samt Coop. Alt har gått etter planen og vi er veldig fornøyde med prosjektet! avslutter Birkeland.

– Paviljongen blir på over 660 kvadratmeter og inkluderer medlemsstands, seminar- og mingleområde sier en fornøyd administrerende direktør, Gunnar Glavin Nybø.

– Vi skal sørge for at Glass- og fasadeforeningen og deres medlemsbedrifter får synliggjort deres fagområde og løsninger for bedre- og mer bærekraftig bygg. Paviljongen blir en faglig «godbit» for arkitekter og skal inspirere både private- og profesjonelle utbyggere sier Nybø.

Bygg Reis Deg arbeider kontinuerlig med å utvikle en møteplass for hele byggenæringen som skal gi deltagerne en mulighet til å ligge ett skritt foran. Messens slagord, «Sammen om forspranget», understreker behovet for å få med fremoverlente utstillere og bransjeorganisasjoner som tør å satse, og som er villige til å dele av sin kompetanse og erfaring.

Gunnar Glavin Nybø, er svært fornøyd med å ha Glass- og Fasadeforeningen med på laget.

– Vi vet at Bygg Reis Deg tiltrekker besøkende fra alle deler av byggeprosessen, inkludert utbyggere, arkitekter, ingeniører, entreprenører, produkt- og tjenesteleverandører, samt en rekke håndverkere. På en slik møteplass er det avgjørende å ha med seg aktører som ønsker å påvirke byggeprosesser og prosjekter i positiv retning. Derfor er vi svært glade for å kunne kunngjøre at de vil være med på Bygg Reis Deg 2025 . Dette området vil bli et sentralt møtepunkt på messen, der både nåværende og potensielle samarbeidspartnere kan knytte verdifulle kontakter. Deres bidrag til vårt faglige program, med en egen fagdag og flere seminarer på deres egen scene, understreker deres vilje til å bidra til vår visjon om å utvikle byggenæringens viktigste møteplass.

Administrerende direktør i Glass- og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen, ser frem til Bygg Reis Deg 2025 med stor entusiasme.

– Dette er en satsning som hele medlemsmassen står bak. Etter å ha testet ut vår deltakelse i 2021 og videreutviklet konseptet i 2023, har vi nå funnet en modell som både hever omdømmet til vårt fagområde og gir utstillerne våre solid utbytte. Vi ser at vår deltakelse bidrar til å tiltrekke nye medlemmer og øker attraktiviteten til vår del av byggeprosessen, sier Hansen.

– Materialene glass, aluminium og stål leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. Og de er 100 prosent gjenvinnbare! Også i 2025 skal vi samle de beste leverandører av innovative byggematerialer på vår paviljong «Verdens Beste Byggematerialer» i Hall B. På paviljongen vises store mulighetsbilder byggenæringen ikke har råd til å gå glipp av, sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.

Glass- og Fasadeforeningens område vil dekke rundt 660 kvadratmeter og vil bli plassert i hall B under Bygg Reis Deg-utstillingen fra 15. til 18. oktober 2025.

NorDan Rubicon AS har produsert og montert glassfasader, dører og vinduer i 30 år.  Selskapet er spesialister på curtian wall -og structrual glazing-fasader, utviklet i samarbeid med arkitekter og byggherrer.

Fasadeentreprenører blir den første aktøren i Norden som tar i bruk Schücos flaggskip AS 100.

Effektiv produksjon

CNC-maskinen kan mates med inntil 16 profiler av gangen, som bearbeides ved bruk av to verktøyhoder, som hver kan bruke 14 ulike verktøy og to sagblad. Utstyret gjør det mulig å bearbeide en profiler fra to sider samtidig.

– Vi får en enorm produksjonskapasitet og fleksibilitet etter denne investeringen. I tillegg har vi sikret oss øket lagerkapasitet og vi lager ny lay out i fabrikken. Samlet betyr dette at vi har tatt et kvantesprang mot fremtidens markeder. Våre eiere har hatt på de lange brillene og satt oss i posisjon til å være konkurransedyktige, med norsk produksjon og arbeidskraft, sier Erlend Schibevaag.

Elementfasader

Nye byggeforskrifter stiller strenge krav til bedre isolerte og fungerende fasader. Leverandørene må også tilby produkter som gir redusert byggetid og transport. Elementbygging er en del av løsningen.

– Per i dag har vi ikke oppdrag nok til å fylle kapasiteten. Men vi tror etterspørselen etter elementfasader vil få en betydelig økning, både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan nå møte etterspørselen med konkurransedyktig pris og kvalitet, mener Erlend Schibevaag.

Nordens første og største

NorDan Rubicon AS har produsert fasader, vinduer og dører i byggesystemet Schüco. Tyskerne leverer altså også maskiner til å bearbeide sitt eget profilsystem.

– Vi er glade for at Nordan Rubicon, som de første i Norden, har investert i en AS100. Denne maskinen vil gi dem et stort forsprang i markedet når produksjonen er oppe på full kapasitet.

– Schüco leverer maskiner til sine partnere for å optimalisere produksjonen og prosessflyten. Alle systemer rundt maskinen er tilpasset for å gi gode synergieffekter.

Dette handler ikke bare om maskinen, men hele verdikjeden i det en AS100 kan produsere.  Veldig forenklet, kan vi si at prosjektledere og kalkulatører legger til rette i konstruksjon og planlegging, og sender jobben til AS100.

– Nordan Rubicon er en lojal kunde, derfor må vi passe ekstra godt på at vi gjør en god oppføling og tilrettelegging for dem. Vi ønsker at de skal få maksimal utnyttelse av sine investeringer og lykkes i sitt arbeid.

– Vi gleder oss til å se resultatene av Nordan Rubicons investering, sier salgssjef i Schüco Norge, Kristian Winje

Arkitekt Goutbeek fra arkitektfirmaet Goutbeek AS har, sammen med byggentreprenør Bernt Olav Mesel fra LM Entreprenør, vært med fra prosjektstart da IMS Technologies skulle bygge nytt hovedkontor.

– IMS søkte et design som var iøynefallende og nyskapende, samtidig som det var kostnadseffektivt. I prosessen utviklet jeg et konsept som fokuserte på en fasade med særpreg – en rund, slående form, kledd i et spesielt materiale som skulle reflektere firmaets stålarbeid. Den runde veggen skulle ha en farge som var unik og identitetsskapende, uten at det gikk på kompromiss med bygningens praktiske funksjon, forteller Goutbeek og utdyper:

– Det var ikke et hvilket-som-helst firma som skulle representeres, og dette ville vi gjenspeile i arkitekturen. Bygget skulle gjenspeile IMS sin posisjon som ledende og internasjonalt anerkjent aktør i stålproduksjon, og skulle fungere som hovedkvarter for IMS-Group. Med dedikerte fagfolk skulle bygget symbolisere stabilitet og en solid posisjon i bransjen. Derfor var kvaliteten på bygget ufravikelig – alt skulle være i toppsjiktet.

På jakt etter den perfekte fasaden

Goutbeek fant det perfekte fasadematerialet på en inspirasjonstur til Nederland hvor han kom over en fiskebutikk som hadde en spesiell fasade.

– Da jeg så fasaden visste jeg at dette ville jeg ha! Byggentreprenøren, som opprinnelig ikke var helt overbevist om å bruke fasadeplater da de ofte er tunge og vanskelige å bearbeide, ble også med på møtet. Da de nye fasadeplatene, i tillegg til å ha spennende uttrykk, både var lette i vekt, i bearbeiding og inneholdt mye resirkulert materiale, ble det besluttet at vi skulle gå for Rockpanel, sier Goutbeek og fortsetter:

– Rockpanel Chameleon-fasaden er helt særegen med sin høyglans og sterke farger. Jeg var spent, men jeg argumenterte for at denne fasadevarianten ville garantert bli en markør, både som en iscenesettende fasade, men også representere alle de ulike menneskene som jobber på IMS. Fra blått til gull, fra fabrikk til kontor – og alle i styret var enige i fasadevalget! forteller Goutbeek.

Glade håndverkere og en rød tråd

Det var viktig for Goutbeek at den fargerike fasaden ikke bare skulle bli et overfladisk trekk, men at hele designet, inkludert uteområdet ble integrert i designet.

– Arkitektur har mange kriterier. Det skal være funksjonelt og ordentlig. Når noe er iøynefallende i arkitekturen så skal det være en rød tråd til resten av designet. Grunnen til at Rockpanel ble midt i blinken var at formen sørget for en lysbue, og kilen er et skille mellom bygget og uteområdet. Uteområdet var opprinnelig en parkeringsplass der natur var tilsidesatt, og dette passet jeg på at ikke bare skulle bli en asfaltplass, men en fin uteplass med trærne som speiler seg i fasaden, forteller Goutbeek og utdyper:

– Selv om det var en opprinnelig skepsis blant snekkerne på grunn av tidligere erfaringer med andre fasadeplater, endte de opp med å ha produktive arbeidsdager uten problemer. Byggentreprenøren oppnådde overskudd, takket være den enkle håndteringen av platene som tillot prosjektet å bli fullført innenfor tidsrammen.

Ikoniske bygg styrker bedrifters identitet

Det var viktig for Goutbeek å framheve at å skille seg ut kan bli en styrke, og skape en sterkere profil.

– Jeg har alltid vært av den oppfatning at når man skaper noe vakkert, hvorfor skulle det da ikke være synlig? Det er mye grått, hvitt og svart design i Norge for tiden, men ser man på gamle klassikere, så var de ikke redde. De sto for det de designet, utdyper Goutbeek og avslutter:

– Jeg synes det er fantastisk at IMS valgte å gå for Rockpanel Chameleon-platene. Bygningen tiltrekker oppmerksomhet, og gir IMS et hovedkontor med en sterk identitet som skiller seg ut!

Han synes spørsmålet om fasadekostnader er interessant.

– Fasade utgjør cirka 6 prosent av en entreprises kostnad. Hvis vi øker det til 6,5 prosent, er det en liten, men veldig godt synlig endring, sier han.

Fint med debatt om stygg arkitektur

Dagens debatt om fin versus stygg arkitektur, initiert av Arkitekturopprøret, bidrar til at han som arkitekt kan argumentere for økt satsing på fasade. Materialer av høy kvalitet har estetisk verdi, og er bra i et bærekraftperspektiv.

– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år, sier Singstad.

Han ønsker at flere arkitekter skal tørre å delta i diskusjonen om estetikk, uten at man graver seg ned i hver sin skyttergrav.

– Jeg er ikke tilhenger av at estetikk kun avfeies som noe subjektivt. Samtidig må vi som fagdisiplin passe oss for å ikke forsvare arkitektur, man må være arkitekt for å like. Alle kan se byggets fasade. Da må vi anerkjenne at alle vil ha en mening om den. Noen ganger kan det være en forutinntatt eller svakt begrunnet mening. Det betyr ikke at alle opprørere tar feil, sier han.

Modernistisk kvalitet

Harmoniske bygg av god kvalitet fremstår ofte estetisk tiltalende, mens bygninger som «skjærer i øynene» med hensyn til materialer og proporsjoner, blir mislikt. Bygg midt i arkitekturens «50-årskrise», altså modernistiske bygg fra 60-, 70- og etterhvert 80-tallet, står ofte i faresonen.

– Ingenting er så «ut» som 50 år gammel arkitektur. Vi har revet altfor mye fra disse periodene. Det kan ikke fortsette. Modernistiske bygg er ofte solid bygget og egner seg godt til transformasjon. Jeg ser en holdningsendring til slike bygg av god kvalitet. Unge mennesker synes de er kule, mens folk flest på min alder ser grå kasser, sier han.

Inspirerende å designe fasader

Sofie Galåen Bentzen, daglig leder for White arkitekter i Oslo, ser på fasadedesign som en spennende utfordring der kunstnerisk visjon kombineres med teknisk dyktighet og bærekraftige løsninger.

– Fasaden er den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens karakter og for å skape et positivt inntrykk, sier hun.

Det mest interessante aspektet er hvordan fasaden fungerer opp mot omgivelsene, samtidig som den formidler bygningens kvaliteter og innhold, og beskytter mot ytre påkjenninger.

– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag, sier hun.

Glad glass er ut

Fasaden skal ikke bare være vakker. Den skal også beskytte byggets innmat mot elementene utenfor som lyd, temperatur, lys og forurensing. Noen materialer er bedre «værhud» enn andre.

– Jeg er glad den senmodernistiske trenden med rene glassfasader er over. Når vi skal legge større vekt på et byggs bærekraft, får det betydning for hvordan arkitekturen blir seende ut. Næringsbygg med uforholdsmessig mye glass trenger skjerming mot lav sol, det taper energi gjennom glasset, samtidig som glassbygget trenger mye energi til kjøling om sommeren, sier Singstad.

Pluss med puss

Singstad trekker frem tegl som et godt og holdbart materiale. Samtidig slår han et slag for puss.

– Puss er et underkjent materiale som kom i vanry på 1980- og 90-tallet, da mange brukte billig pussisolasjon på ytterveggene. Puss av lav kvalitet holder seg dårlig over tid. Samtidig vet vi at store deler av bydelene vi synes er vakre i Oslo, som Frogner og Grünerløkka, har pussfasader med varig kvalitet, sier han.

Han synes arkitekturen bygget etter klassiske prinsipp med mye ornamentikk, har vært stemoderlig behandlet av hans egen generasjon arkitekter. Men det som mange har sett på som unødvendig pynt, har vist seg å ha funksjoner: Skygge for solen, beskytte utsatte bygningsdeler eller lede bort regnvann.

– Jeg ser større interesse for mer frodighet og interesse for det arkitektoniske uttrykket, at vi ikke lenger skal være så spartanske, sier han.

Varm estetikk med tre

Ifølge Bentzen, tyr White arkitekter ofte til tre, både til fasade og konstruksjon. Tre er bærekraftig, kan være kortreist og byr på varm og naturlig estetikk. Samtidig har tre naturlige isoleringsegenskaper.

– Det er viktig å merke seg at valg av tresort, og riktig og regelmessig behandling og vedlikehold, er viktig for å sikre fasadens levetid, understreker hun.

Bentzen ser imidlertid ikke tre som eneste bærekraftige alternativ. Biomassebaserte produkter, lavkarbonbetong og andre fornybare materialer er gode alternativ. Fasadematerialer som holder seg over tid, og kan gjen- og ombrukes blir også viktigere.

– EPD-sertifiseringer med informasjon om de miljøvennlige egenskapene til de forskjellige materialene, er essensielt, sier hun.

– Skal du bygge en miljøvennlig fasade kan det være avgjørende å samkjøre fagfeltene tidlig. Et samarbeid mellom arkitekt og andre rådgivere gjør det i større grad mulig å ta de riktige valgene i en tidlig fase. Det kan ofte være vanskelig å få til i senere stadier av prosjektet, sier arkitekt Martin Eide, som er fagansvarlig fasader i Lund+Slaatto Arkitekter AS.

Valg som fører til en god fasade er sammensatt av estetiske, tekniske, miljømessige og byggmessige aspekter. Størrelsen og utformingen på bygget har også stor betydning for hvordan man bygger fasaden og hva den består av. I høyere og større prosjekter kan en elementfasade ofte være en effektiv måte å bygge på. I slike fasader kan vekt bli en problematikk, og lette materialer kan derfor være ønskelig.

Å bruke materialer med lang levetid er en viktig faktor for at fasaden skal holde så lenge som mulig. Men det betyr ikke at alle varige materialer automatisk er bærekraftige. Og det er viktig å vite hvordan de ulike materialene kan brukes og settes sammen slik at de fungerer på en god måte.

– Aluminium og andre uorganiske materialer holder seg lenge, men er ikke nødvendigvis klimavennlige materialvalg, fordi de kan kreve mye energi å fremstille. På den annen side: hvis man velger materialer som tre og andre biologiske materialer, som ofte anses som mer miljøvennlige, kreves det mer kunnskap om hvordan den kan holde seg godt. Disse materialene affekteres av vær og vind, og brytes fortere ned enn uorganisk materiale. Det betyr ikke at de ikke kan holde seg over veldig lang tid, men det krever at man bygger på en vettug måte. Det finnes mange måter å behandle treet på som i større eller mindre grad hindrer det i å brytes ned og endre seg, sier Eide.

Trivsel gir bærekraft

Levetiden til et bygg bestemmes av flere faktorer, der fasaden spiller en stor rolle. Med stadig strengere krav kan man risikere at levetiden begrenses, fordi den ikke lenger holder seg innenfor gitte standarder. Man kan bygge en så effektiv fasade man bare vil, men den vil ikke være bærekraftig dersom fasaden fører til et bygg som folk mistrives i og med, og derfor ikke ønsker å bevare, påpeker Eide.

– Mange ser på fasaden kun som «klimaskallet» som skiller ute og inne. Ikke alle tar i betraktning hvordan fasaden brukes. Brukerne oppholder seg mye inntil fasaden i et bygg, både på innsiden og utsiden. Det å utforme fasaden slik at den ikke bare imøtekommer de tekniske og visuelle aspektene, men også hvordan man fysisk bruker den, for eksempel ved at fasaden er utformet som et møbel i seg selv, kan være en stor berikelse for fasaden og bygget. I mine øyne handler det å skape en god fasade om hvordan de forskjellige aspektene jobber sammen for å skape en god helhet, sier Martin Eide.

Mangler lagringsplass

Eide mener en grunnleggende faktor for å sikre mer sirkulær bruk er at bæresystemet legger til rette for demontering og løsninger som gjør det lettere å montere ny fasade. Ombruk og gjenbruk av fasader byr ofte på store utfordringer av flere årsaker. Manglende lagringsplass er et tilbakevendende tema. Store fasader krever stor lagerplass, og om den er tiltenkt et nytt prosjekt, vil mellomlagringen ofte være i flere måneder og år. Markedet for kjøp og salg av slike materialer er i vekst, men har fortsatt en vei å gå.

– Fasadene blir i stadig større grad kompliserte og sammensatt. De er mer tekniske, og monteres og bygges på en slik måte at det ofte er vanskelig å ta fasaden fra hverandre og kildesortere de forskjellige materialene, sier Eide.

På produsentsiden merker Eide seg at det begynner å bli en økende bevissthet om at fasadeløsninger skal være ombrukbare, blant annet gjennom at produsentene sikrer seg avtaler om at produkter og materialer går tilbake til dem etter bruk.

– Er det en utfordring med det som eventuelt skjer bak fasaden? Med råte, fukt og så videre?

– Ja, dette er viktige poeng for et byggs levetid, men så lenge man passer på og har den kunnskapen som trengs er det ikke noe stort problem. Det handler om forståelse for konstruksjonen. Når det er sagt er det gjerne slik at mer miljøvennlige byggemetoder og materialer begrenses av risikoen ved å bruke dem da de ofte krever en større kompetanse for å bygge på alternative måter. Derfor blir det for mange både enklere og tryggere å gå til standardløsninger, sier Eide.

Gjennom et samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no har Glass og Fasadeforeningen nå på plass verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD–er for sine produkter og leveranser.

Innsamling av data

Forutsetningene for at prosjektet kunne landes, var at pilotbedriftene la ned betydelig arbeid for å hente inn data.

Produsentene måtte fremskaffe detaljert informasjon om sine råvarer og komponenters livssyklus, inkludert råvareutvinning, produksjon, transport, bruk, og levering til kunde. Dataene må inneholde energiforbruk, vannforbruk, utslipp til luft, vann og jord og avfallshåndtering.

– Vi leverer mange ulike ferdigprodukter som består av flere komponenter, Hver komponent har sin egen miljødeklarasjon som skal inkluderes i sluttproduktet. Det er klart at vi har jobbet mye med å samle inn data fra alle våre leverandører. Vi har vel nå 30 produkt EPD–er. Mye arbeid er lagt ned, men det er verd det. Nå imøtekommer vi alle krav, sier Rune Likværn i Modulvegger AS.

Viktige data

Når EPD–er fra de to bedriftene i Åmot kommune legges til grunn, viser beregninger at transportdistanser gir positive utslag for kortreiste leveranser.

Både Likværn og Austad bruker EPD-applikasjonen tilpasset av Lca.no til generering av EPD-er. IT-leverandøren har utviklet digitale verktøy og løsninger for å forenkle EPD-arbeidet for vår bransje.

– På vegne av bransjen synes vi det flott at denne applikasjonen nå er tilgjengelig for medlemsbedriftene. For de som har behov for å levere egne EPD–er, er forutsetningene nå på plass og den interne jobben med datainnhenting er overkommelig, sier Henning Austad.

Neste steg!

Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning krever TEK17 at det skal utarbeides et klimagassregnskap.

– Foruten at det nå er innført krav om klimagassregnskap på forskriftsnivå vet vi at svært mange byggherrer er opptatt av å skape bærekraftige bygg. Våre kunder ser også i økende grad på produktenes miljøbelastning i sammenheng med pris. Krav til at vi skal levere EPD innfrir vi. Nå gjenstår det for myndighetene å fastlegge øvre tillatte grenseverdier for klimagassutslipp for de ulike byggverkene. Da vil dette kunne bli avgjørende i konkurransesituasjoner der norske produsenter skal konkurrere med utenlandske, sier Henning Austad.

– Det er fint å nå kunne lansere denne løsningen som fyller et rom i sortimentet som kundene har etterspurt, og vi er sikre på at dette skal komme kundene våre til gode, forteller Jonas Jalmerbrandt, produktsjef i Weber.

Det nye EnveoVent-systemene er bygget etter prinsippet med to-trinns tetting, som vil si at man har en ventilert og drenerende luftespalte som skiller selve værhuden fra bærekonstruksjonen. Pussede, ventilerte fasadesystemer er godt etablerte på det norske markedet siden starten av 2000-tallet og gir en god beskyttelse mot fuktinntrenging i ytterveggen.

Fukt i yttervegg er en vanlig skadeårsak, og et varmere og våtere klima stiller høyere krav til våre bygninger enn tidligere, og det er her det nye EnveoVent-systemet kommer inn som et godt tilskudd.

Lav vekt og raskere montasje

En av de viktigste komponentene i et ventilert fasadesystem med puss er selve pussplaten.

I EnveoVent-systemene benyttes det nye produktet Weber wp-plate. De nye platene har en lav vekt og er meget enkle å tilpasse og montere.

Det nye systemet sørger for nye muligheter på byggeplassen og minsker den fysiske arbeidsbelastning, dette skyldes den lave vekten på den nye Weber wp-platen. Jalmerbrandt trekker frem at den nye løsningen også gjør det veldig enkelt, grunnet færre momenter ved montering, og trekker spesielt frem at de nye platene er like lette og bearbeide som for eksempel gipsplater.

Fra trehus til murhus

Både EnveoVent Flex og EnveoVent Robust kan brukes i de fleste typer av bygninger over hele landet, både nybygg og rehabilitering. Begge systemene er utviklet for å imøtekomme moderne byggeprosjekters krav til holdbarhet og tilpasningsevne. Hovedforskjellen mellom de to ligger i de spesifikke bruksområdene.

EnveoVent Flex er en mer kostnadseffektiv løsning og passer godt til situasjoner der rask installasjon er prioritert. Denne løsningen består av kun ferdigblandede pussprodukter som har kortere herde- og tørketid.

Weber lanserer også EnveoVent Robust-systemet som er mer slagfast og ideelt for krevende forhold eller når en sterkere fasade er nødvendig.

De nye systemene gir mulighet for å gå fra trehus til “murhus”.

– Trebygg står veldig sterkt i Norge med lange tradisjoner, men vi ser en økende interesse for å bygge om til murhus. Det nye EnveoVent-systemet er utviklet for å møte denne økende trenden i markedet. Denne trenden skyldes delvis vedlikehold, og vi ser at mange velger denne typen løsning på grunn av dens vedlikeholdsvennlighet sammenlignet med en tre-fasade, sier Jalmerbrandt.