Arkitekt Goutbeek fra arkitektfirmaet Goutbeek AS har, sammen med byggentreprenør Bernt Olav Mesel fra LM Entreprenør, vært med fra prosjektstart da IMS Technologies skulle bygge nytt hovedkontor.

– IMS søkte et design som var iøynefallende og nyskapende, samtidig som det var kostnadseffektivt. I prosessen utviklet jeg et konsept som fokuserte på en fasade med særpreg – en rund, slående form, kledd i et spesielt materiale som skulle reflektere firmaets stålarbeid. Den runde veggen skulle ha en farge som var unik og identitetsskapende, uten at det gikk på kompromiss med bygningens praktiske funksjon, forteller Goutbeek og utdyper:

– Det var ikke et hvilket-som-helst firma som skulle representeres, og dette ville vi gjenspeile i arkitekturen. Bygget skulle gjenspeile IMS sin posisjon som ledende og internasjonalt anerkjent aktør i stålproduksjon, og skulle fungere som hovedkvarter for IMS-Group. Med dedikerte fagfolk skulle bygget symbolisere stabilitet og en solid posisjon i bransjen. Derfor var kvaliteten på bygget ufravikelig – alt skulle være i toppsjiktet.

På jakt etter den perfekte fasaden

Goutbeek fant det perfekte fasadematerialet på en inspirasjonstur til Nederland hvor han kom over en fiskebutikk som hadde en spesiell fasade.

– Da jeg så fasaden visste jeg at dette ville jeg ha! Byggentreprenøren, som opprinnelig ikke var helt overbevist om å bruke fasadeplater da de ofte er tunge og vanskelige å bearbeide, ble også med på møtet. Da de nye fasadeplatene, i tillegg til å ha spennende uttrykk, både var lette i vekt, i bearbeiding og inneholdt mye resirkulert materiale, ble det besluttet at vi skulle gå for Rockpanel, sier Goutbeek og fortsetter:

– Rockpanel Chameleon-fasaden er helt særegen med sin høyglans og sterke farger. Jeg var spent, men jeg argumenterte for at denne fasadevarianten ville garantert bli en markør, både som en iscenesettende fasade, men også representere alle de ulike menneskene som jobber på IMS. Fra blått til gull, fra fabrikk til kontor – og alle i styret var enige i fasadevalget! forteller Goutbeek.

Glade håndverkere og en rød tråd

Det var viktig for Goutbeek at den fargerike fasaden ikke bare skulle bli et overfladisk trekk, men at hele designet, inkludert uteområdet ble integrert i designet.

– Arkitektur har mange kriterier. Det skal være funksjonelt og ordentlig. Når noe er iøynefallende i arkitekturen så skal det være en rød tråd til resten av designet. Grunnen til at Rockpanel ble midt i blinken var at formen sørget for en lysbue, og kilen er et skille mellom bygget og uteområdet. Uteområdet var opprinnelig en parkeringsplass der natur var tilsidesatt, og dette passet jeg på at ikke bare skulle bli en asfaltplass, men en fin uteplass med trærne som speiler seg i fasaden, forteller Goutbeek og utdyper:

– Selv om det var en opprinnelig skepsis blant snekkerne på grunn av tidligere erfaringer med andre fasadeplater, endte de opp med å ha produktive arbeidsdager uten problemer. Byggentreprenøren oppnådde overskudd, takket være den enkle håndteringen av platene som tillot prosjektet å bli fullført innenfor tidsrammen.

Ikoniske bygg styrker bedrifters identitet

Det var viktig for Goutbeek å framheve at å skille seg ut kan bli en styrke, og skape en sterkere profil.

– Jeg har alltid vært av den oppfatning at når man skaper noe vakkert, hvorfor skulle det da ikke være synlig? Det er mye grått, hvitt og svart design i Norge for tiden, men ser man på gamle klassikere, så var de ikke redde. De sto for det de designet, utdyper Goutbeek og avslutter:

– Jeg synes det er fantastisk at IMS valgte å gå for Rockpanel Chameleon-platene. Bygningen tiltrekker oppmerksomhet, og gir IMS et hovedkontor med en sterk identitet som skiller seg ut!

Han synes spørsmålet om fasadekostnader er interessant.

– Fasade utgjør cirka 6 prosent av en entreprises kostnad. Hvis vi øker det til 6,5 prosent, er det en liten, men veldig godt synlig endring, sier han.

Fint med debatt om stygg arkitektur

Dagens debatt om fin versus stygg arkitektur, initiert av Arkitekturopprøret, bidrar til at han som arkitekt kan argumentere for økt satsing på fasade. Materialer av høy kvalitet har estetisk verdi, og er bra i et bærekraftperspektiv.

– Noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med, er å skape arkitektur som varer lenge. De vakreste bymiljøene i Oslo har stått i mer enn hundre år, sier Singstad.

Han ønsker at flere arkitekter skal tørre å delta i diskusjonen om estetikk, uten at man graver seg ned i hver sin skyttergrav.

– Jeg er ikke tilhenger av at estetikk kun avfeies som noe subjektivt. Samtidig må vi som fagdisiplin passe oss for å ikke forsvare arkitektur, man må være arkitekt for å like. Alle kan se byggets fasade. Da må vi anerkjenne at alle vil ha en mening om den. Noen ganger kan det være en forutinntatt eller svakt begrunnet mening. Det betyr ikke at alle opprørere tar feil, sier han.

Modernistisk kvalitet

Harmoniske bygg av god kvalitet fremstår ofte estetisk tiltalende, mens bygninger som «skjærer i øynene» med hensyn til materialer og proporsjoner, blir mislikt. Bygg midt i arkitekturens «50-årskrise», altså modernistiske bygg fra 60-, 70- og etterhvert 80-tallet, står ofte i faresonen.

– Ingenting er så «ut» som 50 år gammel arkitektur. Vi har revet altfor mye fra disse periodene. Det kan ikke fortsette. Modernistiske bygg er ofte solid bygget og egner seg godt til transformasjon. Jeg ser en holdningsendring til slike bygg av god kvalitet. Unge mennesker synes de er kule, mens folk flest på min alder ser grå kasser, sier han.

Inspirerende å designe fasader

Sofie Galåen Bentzen, daglig leder for White arkitekter i Oslo, ser på fasadedesign som en spennende utfordring der kunstnerisk visjon kombineres med teknisk dyktighet og bærekraftige løsninger.

– Fasaden er den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens karakter og for å skape et positivt inntrykk, sier hun.

Det mest interessante aspektet er hvordan fasaden fungerer opp mot omgivelsene, samtidig som den formidler bygningens kvaliteter og innhold, og beskytter mot ytre påkjenninger.

– Gjennom nøye gjennomtenkte fasadeløsninger kan vi skape bygninger som beriker det fysiske miljøet for brukerne og gir meningsfulle bidrag til etablerte nabolag, sier hun.

Glad glass er ut

Fasaden skal ikke bare være vakker. Den skal også beskytte byggets innmat mot elementene utenfor som lyd, temperatur, lys og forurensing. Noen materialer er bedre «værhud» enn andre.

– Jeg er glad den senmodernistiske trenden med rene glassfasader er over. Når vi skal legge større vekt på et byggs bærekraft, får det betydning for hvordan arkitekturen blir seende ut. Næringsbygg med uforholdsmessig mye glass trenger skjerming mot lav sol, det taper energi gjennom glasset, samtidig som glassbygget trenger mye energi til kjøling om sommeren, sier Singstad.

Pluss med puss

Singstad trekker frem tegl som et godt og holdbart materiale. Samtidig slår han et slag for puss.

– Puss er et underkjent materiale som kom i vanry på 1980- og 90-tallet, da mange brukte billig pussisolasjon på ytterveggene. Puss av lav kvalitet holder seg dårlig over tid. Samtidig vet vi at store deler av bydelene vi synes er vakre i Oslo, som Frogner og Grünerløkka, har pussfasader med varig kvalitet, sier han.

Han synes arkitekturen bygget etter klassiske prinsipp med mye ornamentikk, har vært stemoderlig behandlet av hans egen generasjon arkitekter. Men det som mange har sett på som unødvendig pynt, har vist seg å ha funksjoner: Skygge for solen, beskytte utsatte bygningsdeler eller lede bort regnvann.

– Jeg ser større interesse for mer frodighet og interesse for det arkitektoniske uttrykket, at vi ikke lenger skal være så spartanske, sier han.

Varm estetikk med tre

Ifølge Bentzen, tyr White arkitekter ofte til tre, både til fasade og konstruksjon. Tre er bærekraftig, kan være kortreist og byr på varm og naturlig estetikk. Samtidig har tre naturlige isoleringsegenskaper.

– Det er viktig å merke seg at valg av tresort, og riktig og regelmessig behandling og vedlikehold, er viktig for å sikre fasadens levetid, understreker hun.

Bentzen ser imidlertid ikke tre som eneste bærekraftige alternativ. Biomassebaserte produkter, lavkarbonbetong og andre fornybare materialer er gode alternativ. Fasadematerialer som holder seg over tid, og kan gjen- og ombrukes blir også viktigere.

– EPD-sertifiseringer med informasjon om de miljøvennlige egenskapene til de forskjellige materialene, er essensielt, sier hun.

– Skal du bygge en miljøvennlig fasade kan det være avgjørende å samkjøre fagfeltene tidlig. Et samarbeid mellom arkitekt og andre rådgivere gjør det i større grad mulig å ta de riktige valgene i en tidlig fase. Det kan ofte være vanskelig å få til i senere stadier av prosjektet, sier arkitekt Martin Eide, som er fagansvarlig fasader i Lund+Slaatto Arkitekter AS.

Valg som fører til en god fasade er sammensatt av estetiske, tekniske, miljømessige og byggmessige aspekter. Størrelsen og utformingen på bygget har også stor betydning for hvordan man bygger fasaden og hva den består av. I høyere og større prosjekter kan en elementfasade ofte være en effektiv måte å bygge på. I slike fasader kan vekt bli en problematikk, og lette materialer kan derfor være ønskelig.

Å bruke materialer med lang levetid er en viktig faktor for at fasaden skal holde så lenge som mulig. Men det betyr ikke at alle varige materialer automatisk er bærekraftige. Og det er viktig å vite hvordan de ulike materialene kan brukes og settes sammen slik at de fungerer på en god måte.

– Aluminium og andre uorganiske materialer holder seg lenge, men er ikke nødvendigvis klimavennlige materialvalg, fordi de kan kreve mye energi å fremstille. På den annen side: hvis man velger materialer som tre og andre biologiske materialer, som ofte anses som mer miljøvennlige, kreves det mer kunnskap om hvordan den kan holde seg godt. Disse materialene affekteres av vær og vind, og brytes fortere ned enn uorganisk materiale. Det betyr ikke at de ikke kan holde seg over veldig lang tid, men det krever at man bygger på en vettug måte. Det finnes mange måter å behandle treet på som i større eller mindre grad hindrer det i å brytes ned og endre seg, sier Eide.

Trivsel gir bærekraft

Levetiden til et bygg bestemmes av flere faktorer, der fasaden spiller en stor rolle. Med stadig strengere krav kan man risikere at levetiden begrenses, fordi den ikke lenger holder seg innenfor gitte standarder. Man kan bygge en så effektiv fasade man bare vil, men den vil ikke være bærekraftig dersom fasaden fører til et bygg som folk mistrives i og med, og derfor ikke ønsker å bevare, påpeker Eide.

– Mange ser på fasaden kun som «klimaskallet» som skiller ute og inne. Ikke alle tar i betraktning hvordan fasaden brukes. Brukerne oppholder seg mye inntil fasaden i et bygg, både på innsiden og utsiden. Det å utforme fasaden slik at den ikke bare imøtekommer de tekniske og visuelle aspektene, men også hvordan man fysisk bruker den, for eksempel ved at fasaden er utformet som et møbel i seg selv, kan være en stor berikelse for fasaden og bygget. I mine øyne handler det å skape en god fasade om hvordan de forskjellige aspektene jobber sammen for å skape en god helhet, sier Martin Eide.

Mangler lagringsplass

Eide mener en grunnleggende faktor for å sikre mer sirkulær bruk er at bæresystemet legger til rette for demontering og løsninger som gjør det lettere å montere ny fasade. Ombruk og gjenbruk av fasader byr ofte på store utfordringer av flere årsaker. Manglende lagringsplass er et tilbakevendende tema. Store fasader krever stor lagerplass, og om den er tiltenkt et nytt prosjekt, vil mellomlagringen ofte være i flere måneder og år. Markedet for kjøp og salg av slike materialer er i vekst, men har fortsatt en vei å gå.

– Fasadene blir i stadig større grad kompliserte og sammensatt. De er mer tekniske, og monteres og bygges på en slik måte at det ofte er vanskelig å ta fasaden fra hverandre og kildesortere de forskjellige materialene, sier Eide.

På produsentsiden merker Eide seg at det begynner å bli en økende bevissthet om at fasadeløsninger skal være ombrukbare, blant annet gjennom at produsentene sikrer seg avtaler om at produkter og materialer går tilbake til dem etter bruk.

– Er det en utfordring med det som eventuelt skjer bak fasaden? Med råte, fukt og så videre?

– Ja, dette er viktige poeng for et byggs levetid, men så lenge man passer på og har den kunnskapen som trengs er det ikke noe stort problem. Det handler om forståelse for konstruksjonen. Når det er sagt er det gjerne slik at mer miljøvennlige byggemetoder og materialer begrenses av risikoen ved å bruke dem da de ofte krever en større kompetanse for å bygge på alternative måter. Derfor blir det for mange både enklere og tryggere å gå til standardløsninger, sier Eide.

Gjennom et samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no har Glass og Fasadeforeningen nå på plass verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD–er for sine produkter og leveranser.

Innsamling av data

Forutsetningene for at prosjektet kunne landes, var at pilotbedriftene la ned betydelig arbeid for å hente inn data.

Produsentene måtte fremskaffe detaljert informasjon om sine råvarer og komponenters livssyklus, inkludert råvareutvinning, produksjon, transport, bruk, og levering til kunde. Dataene må inneholde energiforbruk, vannforbruk, utslipp til luft, vann og jord og avfallshåndtering.

– Vi leverer mange ulike ferdigprodukter som består av flere komponenter, Hver komponent har sin egen miljødeklarasjon som skal inkluderes i sluttproduktet. Det er klart at vi har jobbet mye med å samle inn data fra alle våre leverandører. Vi har vel nå 30 produkt EPD–er. Mye arbeid er lagt ned, men det er verd det. Nå imøtekommer vi alle krav, sier Rune Likværn i Modulvegger AS.

Viktige data

Når EPD–er fra de to bedriftene i Åmot kommune legges til grunn, viser beregninger at transportdistanser gir positive utslag for kortreiste leveranser.

Både Likværn og Austad bruker EPD-applikasjonen tilpasset av Lca.no til generering av EPD-er. IT-leverandøren har utviklet digitale verktøy og løsninger for å forenkle EPD-arbeidet for vår bransje.

– På vegne av bransjen synes vi det flott at denne applikasjonen nå er tilgjengelig for medlemsbedriftene. For de som har behov for å levere egne EPD–er, er forutsetningene nå på plass og den interne jobben med datainnhenting er overkommelig, sier Henning Austad.

Neste steg!

Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning krever TEK17 at det skal utarbeides et klimagassregnskap.

– Foruten at det nå er innført krav om klimagassregnskap på forskriftsnivå vet vi at svært mange byggherrer er opptatt av å skape bærekraftige bygg. Våre kunder ser også i økende grad på produktenes miljøbelastning i sammenheng med pris. Krav til at vi skal levere EPD innfrir vi. Nå gjenstår det for myndighetene å fastlegge øvre tillatte grenseverdier for klimagassutslipp for de ulike byggverkene. Da vil dette kunne bli avgjørende i konkurransesituasjoner der norske produsenter skal konkurrere med utenlandske, sier Henning Austad.

– Det er fint å nå kunne lansere denne løsningen som fyller et rom i sortimentet som kundene har etterspurt, og vi er sikre på at dette skal komme kundene våre til gode, forteller Jonas Jalmerbrandt, produktsjef i Weber.

Det nye EnveoVent-systemene er bygget etter prinsippet med to-trinns tetting, som vil si at man har en ventilert og drenerende luftespalte som skiller selve værhuden fra bærekonstruksjonen. Pussede, ventilerte fasadesystemer er godt etablerte på det norske markedet siden starten av 2000-tallet og gir en god beskyttelse mot fuktinntrenging i ytterveggen.

Fukt i yttervegg er en vanlig skadeårsak, og et varmere og våtere klima stiller høyere krav til våre bygninger enn tidligere, og det er her det nye EnveoVent-systemet kommer inn som et godt tilskudd.

Lav vekt og raskere montasje

En av de viktigste komponentene i et ventilert fasadesystem med puss er selve pussplaten.

I EnveoVent-systemene benyttes det nye produktet Weber wp-plate. De nye platene har en lav vekt og er meget enkle å tilpasse og montere.

Det nye systemet sørger for nye muligheter på byggeplassen og minsker den fysiske arbeidsbelastning, dette skyldes den lave vekten på den nye Weber wp-platen. Jalmerbrandt trekker frem at den nye løsningen også gjør det veldig enkelt, grunnet færre momenter ved montering, og trekker spesielt frem at de nye platene er like lette og bearbeide som for eksempel gipsplater.

Fra trehus til murhus

Både EnveoVent Flex og EnveoVent Robust kan brukes i de fleste typer av bygninger over hele landet, både nybygg og rehabilitering. Begge systemene er utviklet for å imøtekomme moderne byggeprosjekters krav til holdbarhet og tilpasningsevne. Hovedforskjellen mellom de to ligger i de spesifikke bruksområdene.

EnveoVent Flex er en mer kostnadseffektiv løsning og passer godt til situasjoner der rask installasjon er prioritert. Denne løsningen består av kun ferdigblandede pussprodukter som har kortere herde- og tørketid.

Weber lanserer også EnveoVent Robust-systemet som er mer slagfast og ideelt for krevende forhold eller når en sterkere fasade er nødvendig.

De nye systemene gir mulighet for å gå fra trehus til “murhus”.

– Trebygg står veldig sterkt i Norge med lange tradisjoner, men vi ser en økende interesse for å bygge om til murhus. Det nye EnveoVent-systemet er utviklet for å møte denne økende trenden i markedet. Denne trenden skyldes delvis vedlikehold, og vi ser at mange velger denne typen løsning på grunn av dens vedlikeholdsvennlighet sammenlignet med en tre-fasade, sier Jalmerbrandt.

Teglstein, et 5000 år gammelt materiale, har preget både Norge og resten av verden. Med murtvang fra historiens konger har de store norske byene flere kjente teglbygninger. Teglstein har også en fot i framtiden med det økende fokus på CO₂-reduksjon i produksjon, for eksempel teglsteinen LESS som har redusert sitt CO₂-utslipp med 70-90 prosent i produksjonsfasen med dematerialisering og brenning ved sertifisert biogass. Det er også argumenter for at tegl er et materiale som i seg selv skaper verdi.

– Når man river hus, spør man seg hvorfor det skjer. Teknisk utdaterte strukturer er én grunn, men ofte handler det om en generell misnøye med huset, det er blitt umoderne. Tegl står seg – det blir aldri umoderne. Hus fra 60-tallet med platekledning kan virke slitne enkle og utdaterte over tid, man blir takknemlig når de rives. Med tegl er det motsatt – faktisk blir tegl penere over tid, det får «patina». Dette understreker teglens viktighet av bærekraft; teglhus varer lenger og rettferdiggjør dermed sitt større   fotavtrykk i bærekraftsammenheng, forteller MNAL arkitekt Ola Mowe fra HRTB AS Arkitekter.

MNAL arkitekt Pål Biørnstad fra Lund+Slaatto Arkitekter AS er enig og utdyper:

– Vi ønsker å skape bygninger som står seg gjennom tidene, som folk forhåpentligvis vil verne om og bevare. Dette gjelder jo de fleste historiske bygninger, men dessverre er det mange nye bygg som nok ikke vil bli stående «for alltid», på grunn av lav bygningsmessig og arkitektonisk kvalitet. Vi mener derfor viktig å fokusere på det som er varig på lang sikt når vi bygger, forteller Biørnstad og fortsetter:

– Tegl har, i motsetning til de fleste andre fasadekledninger, en mural tyngde og basisk kvalitet som gjør det særdeles bestandig. Gjennom riktig detaljering kan vi fremheve teglsteinens taktilitet, rikdom og ærlighet. Samarbeidet med de utførende håndverkerne er også viktig for å lykkes, og vi opplever ofte at murerne har en betydelig grad av yrkesstolthet. Jeg tror man kan se når noe er bygget med kunnskap og stolthet.

Tegl som dyp kulturell forankring

Norge forbindes som en tre-nasjon, men Mowe framhever teglens relevans til Norge:

– Tegl har en kulturell forankring som er kjent og kjær for mange. Det er et materiale mange folk har en naturlig tilknytning til. Dette er gull verdt når man tegner boliger med strenge budsjetter. Bruker vi tegl, får vi en takknemlig materialitet som folk allerede kjenner og har et godt forhold til. Et eksempel er Lillestrøm Studentby, hvor fasaden består av teglpilastere med et kraftig relieff. Resultatet ble et monolittisk teglhus med lys og skyggespill, istedenfor hybler stablet repetitivt oppå hverandre. I pressens uformelle vurdering av nybygg i Lillestrøm ble studenthuset «folkets favoritt».

Biørnstad supplerer:

– Teglens naturlige fargenyanser kan bidra til å gi bygninger et varmt og menneskelig preg. Dette er jo kvaliteter som vi opplever når vi besøker gamle bykjerner rundt omkring i Europa. Og det er denne variasjonen som gir glede og dybde, og som gjør tegl så tiltalende for mennesker flest. Vårt prosjekt Munch Brygge har fått særdeles mange positive tilbakemeldinger, mye på grunn av at dette bygget representerer en annen tilnærming til farger og materialitet enn mye av det som ellers er realisert i Bjørvika.

Teglens rolle i fremtiden

For Mowe er det ingen tvil om teglens fremtidige rolle.

– Tegl spiller en sentral rolle i fremtidens byggebransje, både med tanke på innovasjon og bærekraft. Vi ser introduksjonen av tynnere og lettere teg og teglkassetter for prefabrikkerte løsninger. Dette gir nye bruksområder for tegl. Samtidig har ombruk av tegl en betydelig verdi. Et eksempel er klosteret på Enerhaugen – bygget med gammel tegl. Dette viser hvordan brukt tegl kan få nytt liv og tilføre historie og karakter til moderne bygg. I dagens diskusjoner om bærekraft er det tydelig at teglens betydning omfavnes på flere nivåer. Mens vi setter pris på robuste og vedlikeholdsfrie materialer, erkjenner vi også verdien av det brukte, der historien legger til en unik skjønnhet. Denne dualiteten understreker teglens allsidighet og relevans for fremtidens byggeprosjekter, forteller Mowe og avslutter:

– Tegl utgjør en viktig del av den norske kulturarven. Dens evne til å plassere seg i en historisk kontekst er unik. Jeg vokste opp i en teglbygning midt i byen og har alltid følt tilknytning til tegl. Tegl smelter naturlig inn i bymiljøet og bærer med seg en rik historie. Det er avgjørende for å bevare kontinuitet i framtidens byutvikling.

Kopparen huser nå flere viktige kommunale tjenester inkludert politi, legesenter, samt hjemmetjenester for rus og psykiatri og kontorlokaler for avdelingen for vann, avløp og renovasjon. Arkitektene MNAL Isabella Rode og Maren Rasmussen fra Petter J. Rasmussen AS har vært prosjekterende arkitekter og involvert gjennom hele prosessen sammen med hovedentreprenør Ole Berg Pedersen fra Berg Eiendom, og utførende fra Recover AS Byggmesterkompaniet med Ola Haga. Med en beliggenhet på Vestlandet rett ved havet var det viktig at det ble brukt fasade som kunne håndtere hardt vær.

– Det var essensielt at vi valgte fasadeplater som vi kunne stole på i et kystnært miljø og som ikke tok skade av salt og hav. Derfor ble det Rockpanel, forteller Haga.

En diskré visuell tråd for å skape sammenheng og tilhørighet

Den moderne, stilrene kirken og det tradisjonelle rådhuset er viktige bygninger i Kopervik, begge synlige fra Kopparen. Dette ble et viktig utgangspunkt for Kopparens estetikk.

– Det var en stor utfordring å møte et eksisterende bygg fra 1980-tallet som bar preg av den tids estetikk og karakteristikk. Formen på bygningen var allerede bestemt da beslutningen om å beholde den ble tatt. Derfor ble estetiske endringer gjort i fasaden, som nå har et mosaikkmønster med farger fra grått til rødt som gjenspeiler nærmiljøet i Kopervik på en moderne måte uten å konkurrere med nærliggende, sentrale bygninger som rådhuset og kirken, forteller Rode og fortsetter:

– Det handlet om å skape balanse på en diskré og elegant måte, hvor fargene skulle være helt korrekt for å skape den visuelle tråden, noe som ble muliggjort med fargevalgene til Rockpanel.

Unikt mønster krever egne løsninger

Med det unike mosaikkmønsteret krevdes det også at håndverkerne tenkte kreativt.

– Vi stod overfor unike utfordringer på grunn av fargemønsteret og måtte derfor finne spesifikke løsninger for fuging og tilpasning. Det var spennende! I tillegg var håndverkerne svært fornøyde med fasadeplatene da de var lette å håndtere og bearbeide, forteller Pedersen.

Rasmussen utdyper:

– Under hele prosessen med fargevalg hadde vi en god dialog med kommunen. Vi jobbet målrettet med å skape struktur, både i mosaikkmønsteret og taket. Fasaden er rasjonell, noe som er viktig for å representere bygget med viktige og seriøse brukere. Vi er veldig fornøyde, og vi har fått gode tilbakemeldinger!

Energioptimering og fornøyde brukere

Energioptimalisering har vært en sentral del av prosjektet med fokus på å redusere varmetap.

– Generelt er dette en utfordring ved eldre bygninger med kuldebroer. Rockpanel ble et viktig valg da dette tillot at vi kunne isolere med Rockwool Redair på utsiden, mellom betongelementene og fasadeplatene. Gjennom rehabiliteringen oppfyller Kopparen kravene til TEK17, sier Pedersen.

Den omfattende oppgraderingen av Kopparen representerer ikke bare en betydelig forbedring for innbyggerne i Kopervik, men også et vellykket eksempel på samarbeid mellom ulike aktører.

– Vi har hatt en god dialog med byggeledelsen i kommunen, og de har vært veldig fornøyde med produktene og utførelsen, som ble gjort i samarbeid med Recover Byggmesterkompaniet. Prosjektet lykkes med å skape et bygg som harmoniserer med det omkringliggende miljøet samtidig som det tilbyr viktige tjenester til lokalsamfunnet, avslutter Pedersen.

De to nybyggene er etterlengtede idrettsarenaer i Ålesund; Osane Idrettshall og Spjelkavik Arena. Osane idrettshall er en flerbrukshall på Osane i Skarbøvika, med et bruttoareal på 6000 kvadratmeter. Idrettshallen blir et sentralt anlegg for kommunedelene Hessa, Aspøy, Skarbøvik og sentrum, og det skal tilrettelegges for en rekke ulike aktiviteter. Ålesund kommune er byggherre og entreprenør er Åsen & Øvrelid AS. Arkitekten er ART AS ved Eva Birkevold og Jon Erik Jerve.

Fixade skal benyttes sammen med Dekton fasadeplater som er en svært værbestandig og holdbar kledning. Til denne løsningen benyttes en mindre type klips enn de tradisjonelle Fixade klipsene. Arbeidet med å kle fasaden starter opp like over sommeren 2024, og bygget skal stå ferdig i løpet av høsten.

Spjelkavik Arena skal også kles med Dekton fasadeplater montert med en nyutviklet type små klips, som er mye mindre synlige enn standard Fixade klips. Byggherre er Møre og Romsdal fylkeskommune, og prosjektet er en totalentreprise i regi av Consto Midt-Norge AS. Prosjektet er på 6500 kvadratmeter og skal bli en idrettshall med gode idrettsfunksjonelle løsninger, både for breddeidrett og bruk til kroppsøving. Samtidig skal hallen ivareta krav til topphåndball. Hallen vil også få hovedinngang mot sør for å forsterke samvirket med Spjelkavik idrettspark.

– Fokuset på miljø og bærekraft er stort i dette prosjektet, forteller prosjektleder Therese Giskeødegård Osvik i Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Vi valgte kombinasjonen av Fixade og Dekton fasadeplater i fordi det er en løsning som kommer svært godt ut om vi ser på kostnadene i hele byggets levetid, altså i en LCC. Ved å velge Fixade og Dektonplater får vi 60 års garanti, og fasadeplatene er så robuste at de ikke vil trenge antigrafittibehandling. Når Fixade i tillegg er designet for ombruk og gjør at også selve fasadeplatene blir ombrukbare, så var ikke valget så vanskelig.

Spjelkavik Arena skal sertifiseres som BREEAM NOR «VERY GOOD». BREEAM NOR er Norges mest brukte miljøsertifisering for nybygg og større rehabiliteringer. Til et slikt prosjekt passer Fixade fasadeløsning perfekt, da systemet leveres med 60 års garanti og ikke krever noen form for ved- likehold annet enn normalt stell og vask av fasaden.

Det siste prosjektet, Myrabakken Næringssenter, er et rehabiliteringsprosjekt som skal kles med Equitone Tectiva fasadeplater. Det er Sameiet Myrabakken Næringssenter som er Byggherre, Christie Opsahl er entreprenør og arkitekten er Åste Karine Holhjem hos Norconsult AS.

Til alle tre prosjektene leveres fasaden ferdig montert fra Spilka Building Solutions AS. Arbeidet med å kle fasaden på Myrabakken er allerede i gang, så er du en av dem som daglig passerer kan jo du kaste et blikk opp for å følge med i utviklingen.

Forskningsdata fra både Norsk Klimaservicesenter[1] og værmeldinger fra Metrologisk Institutt indikerer forventet økning i nedbør på opptil 14 prosent i Norge innen 2060. Med høyere temperaturer og økt nedbør, blir utfordringene for trekledning og trekonstruksjoner større.

Basert på disse utfordringene har Staticus, en ledende leverandør av fasadeutvikling og installasjon, initiert et forskningssamarbeid med SINTEF og OsloMet for å utforske hvordan trekonstruksjoner kan møte klimaendringer.

Nye utfordringer for byggebransjen på grunn av fremtidige klimaendringer

Johannes G. Brozovsky, PhD, forsker ved SINTEF, forklarer hvordan klimaendringer påvirker bygningsfysikk:

– Generelt ser jeg at den vanlige praksisen for noen tiår siden ikke er god nok for dagens forhold. Utvendige trefasader trenger en større luftspalte og mer plass for å tørke. Hvis fasaden ikke får mulighet til å tørke, spesielt i skyggefulle områder og bygningsdelen som er i kontakt med bakken, øker risikoen for råte og fuktskader. Denne risikoen er særlig høy på Vestlandet. Her ser vi allerede nå med noen målekampanjer en økning av fuktighet og råte i utvendige fasader.

Det er, på tross av fukt- og råterisiko, fordeler ved trekonstruksjoner.

– Et av prosjektets hovedpunkter er å utforske alternative materialer til aluminium, som er vanlig i fasadeproduksjon. Aluminium har et høyt CO₂-fotavtrykk i produksjon. Derfor ønsket Staticus å redusere mengden aluminium i produktet og erstatte det med tre, som har et mindre CO₂-fotavtrykk, forklarer Guilherme B. A. Coelho, PhD, forsker ved OsloMet.

Trefasade klar for klimaendringer med et digitalt tvillingverktøy

Forskningssamarbeidet har inkludert workshops og undersøkelser med eiendomsforvaltere og andre eksperter i byggebransjen for å kartlegge hvilke deler av fasaden som typisk blir eksponert for vann. Det har kommet viktig innsikter i denne datainnsamlingen.

– Når man kombinerer ulike materialer, som tre og metall, er det alltid kritisk da materialer beveger seg forskjellig ved temperaturendringer. Hvis konstruksjonen ikke tar hensyn til dette kan du få et problem. Tre krymper og utvider seg ved fukt og temperatur. Når treet er synlig på innsiden av bygningen, kan det utvikle sprekker. Fukt fra innsiden kan bevege seg til ytterveggen, avkjøles og forårsake skade, forklarer Brozovsky.

Data fra disse analysene har blitt brukt til å utvikle et simuleringsverktøy for et hybridfasadesystem, et trefasadesystem i neste generasjon utviklet av Staticus. Prosjektet har dermed to modeller, en fysisk modell og en digital.

– Vår fysiske testfasade inkluderer flere sensorer i fasaden, slik at vi kan verifisere simuleringsverktøyet mot sanntidsdata og sikre at vi kan tilpasse fasaden til ulike klimatiske forhold og forskjellige lokasjoner, forklarer Coelho.

En løsning for ulike klimaforhold

Trefasaden fra dette forskningssamarbeidet, Staticus' hybridsystem, vil dermed beskytte trefasaden mot eksterne forhold, og skal være en fasade som kan tilpasse seg ulike typer klima.

– Med klimaendringer forventes økte temperaturer, men værforhold vil variere avhengig av stedet. Staticus er klar over dette og fokuserer på å utvikle en løsning egnet for ulike steder. Vi tester allerede testfasaden flere steder i Norge: Oslo, Trondheim og Tromsø, samt i Vilnius i Litauen. Målet er at fasaden skal fungere i de ulike klimaforhold i Europa og Nord-Amerika, forklarer Coelho.

De første testresultatene har kommet, og de peker i en positiv retning. Coelho utdyper:

– Basert på våre simuleringer og tester i Norge, ser vi at bygningens energiprestasjon er utmerket og langt under de lovlige grensene under normale forhold (TEK 17). Vi gjennomfører en grundig livssyklusanalyse som sammenligner den konvensjonelle fasaden med den nye trestrukturen, for å bekrefte den betydelige reduksjonen i CO₂-fotavtrykket.

Bedre lagring av materialer under byggeprosessen, samt metoder for bedre beskyttelse av materialer under transport, har blitt adressert for å sikre at produktet passer til den klimaspesifikke prosjektlokasjonen.

– I en fullskala fysisk testfasade overvåker vi langsiktig ytelse bekrefter våre analytiske verdier og forbedrer vårt simuleringsverktøy. Målet er at indikatoren for det digitale simuleringsverktøyet skal brukes i designet av våre fremtidige bygningsfasader. Basert på bl.a. værmeldinger vil fasaden utløse en alarm før det oppstår risiko for skade på fasaden grunnet fuktighet. Vi skaffer også måledata fra testfasaden, noe som gjør at vi kan gjøre nøyaktige kalibreringer der det er nødvendig, sier Brozovsky, og konkluderer:

–  Dette er et betydelig skritt mot en mer bærekraftig byggebransje. Det er viktig å bruke byggematerialer med mindre innebygd energi, det vil si materialer som bruker mindre energi i produksjonen og som kan tilpasse seg de forskjellige klimaendringene rundt om i verden.

[1]