Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Sink er et populært byggemateriale i Norden, ikke overraskende når man ser materialets håndtering av hardt vær uten å kreve vedlikehold samtidig som sink får en naturlig patina. Det var derfor et opplagt materialvalg for å pryde fasadene da Tórshavns svømmehall skulle utvides for å kunne arrangere stevner.
Her ble Rheinzink valgt til å levere sinkplatene til byggeprosjektet, og i den forbindelse var det viktig å sikre at sinken ikke ble utsatt for fuktighet under transporten fra Danmark.
– Vi anbefaler alltid at våre produkter transporteres og oppbevares tørt og ventilert for å unngå hvitrust underveis. Sink er kjent for sin vakre patina, og dersom det oppstår hvitrust, vil det påvirke den naturlige patineringen, forklarer Kari Koskinen, som er blikkenslager og regionssjef for Rheinzink i Sverige, Norge og Finland, og utdyper:
– Dersom det er CO₂ til stede når sink blir utsatt for fukt, vil det utvikle hvitrust umiddelbart. Derfor sørger vi alltid for at produktet pakkes helt tett, slik at det ikke oppstår hvitrust, og materialet dermed ikke endrer utseende.
Materialet fra Rheinzink blir produsert i Tyskland, hvorfra sinkplatene til svømmehallprosjektet ble fraktet til Lemvigh-Müllers lager, Danmarks største stål- og teknikkgrossist.
– Når vi mottar varene kontrollerer vi først at de er pakket og emballert forsvarlig. Det er vesentlig for oss å sikre emballasjen før vi sender dem videre, sier Arne Sørensen, salgskonsulent hos Lemvigh-Müller, og fortsetter:
– Dette hadde vi på forhånd avtalt med Rheinzink, for det er viktig, siden pakken ikke kan unngå å møte regn på turen til Tórshavn. Sink patinerer raskt, og hvis kunden skal motta en tilfredsstillende vare, er det nødvendig at alt blir levert fra samme batch og samtidig. Ellers blir resultatet deretter.
Derfor ba Lemvigh-Müller speditøren om å ta varene innendørs umiddelbart ved ankomst til den færøyske hovedstaden, slik at alle sinkplatene kunne fremstå like ved montering.
Fukt er en naturlig del av skipsfrakt, og derfor er produsenter og leverandører avhengige av gode samarbeid.
– Fukt og hvitrust er den største utfordringen når man skal transportere metall over havet. Derfor er vi veldig glade for å ha en pålitelig samarbeidspartner som Lemvigh-Müller, hvor vi kan stole på at de følger avtalen. I dag er utvidelsen av den Færøyske svømmehallen ferdigstilt med fasadebekledning i sink, som binder de to bygningene sammen, avslutter Koskinen.
Avtalen markerer starten på et samarbeid som skal skape synergier på nøkkelområder som produktinnovasjon, markedsutvidelse, forskning og utvikling av markedsledende bærekraftprodukter. I første omgang gjelder dette en distribusjonsavtale for de skandinaviske markedene der Spilka blir distributør av fasadeprodukter fra Cosentino i det norske markedet, mens Cosentino blir distributør av Fixade fasadesystem i de skandinaviske markedene.
De to selskapene forener sine styrker for å tilby et bredt utvalg av systemløsninger for komplette fasader. Partnerskapet vil tilby innovative og kvalitetssikre løsninger for alle bygningstyper i de aktuelle markedene. Med kundefokus i sentrum vil samarbeidet prioritere å tilby service og støtte av høy kvalitet gjennom effektive samhandlingsprosesser, god logistikk og responsiv kundeservice. Sett i et livsløpsøkonomisk perspektiv er kombinasjonen av festesystemet Fixade og fasadeprodukter fra Cosentino et optimalt valg, da den kan gi markedet 60 års garanti på fasader, noe som er helt unikt.
– Vi er svært fornøyde med å kunne inngå dette partnerskapet med Cosentino, forteller Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Building Solutions. Han forklarer videre:
– Vi opplever Cosentino som en stor og solid samarbeidspartner med en global tilstedeværelse, men ikke minst deres enestående produktkvaliteter som produseres i en «Net-zero» verdikjede. Vi har store forventninger til samarbeidet og ser frem til å se dette materialisere seg gjennom nye kontrakter.
– Vi deler Spilka sin entusiasme rundt partnerskapet for å bringe de mest fremtidsrettede fasadeløsningene til markedet. Kombinasjonen av våre produktløsninger gir solide kvalitetsprodukter med lang levetid og som da møter de store bransjeutfordringene vi ser i dag med omfattende og økende råteskader i klimaskjermen, sier Oskar Petersson, General Manager; Cosentino Norway AS.
– Spilka Industri har som mål å bli en helhetlig totalleverandør av hardware systemer til dør og vindu. Dette er et viktig steg på veien mot en slik målsetning sier administrerende direktør i Spilka Industri Terje Bøe.
RM Beslag AS ble etablert i 2005 og har spesialisert seg på utvikling og salg av beslag og vridere til dører og vinduer. Gjennom oppkjøpet får Spilka Industri utvidet sin produktportefølje ved å nå kunne tilby vridere med tilbehør til dører og vinduer.
– Vi har hatt gode drøftelser med Spilka Industri om et eventuelt salg av selskapet sier Rune Malmberg, daglig leder og eier av RM Beslag AS. Etter 43 år i bransjen og 23 år som selvstendig blir det ikke lettere å være et lite firma. Da beslutningen ble tatt at selskapet skulle selges føles det riktig at nettopp Spilka Industri med sitt fokus på kvalitetsprodukter og med sitt fotfeste og kjennskap i bransjen tar over driften fortsetter han. Jeg er sikker på at de vil ivareta alle mine kunder på best mulig måte.
RM Beslag vil fusjoneres inn i Spilka Industri og denne prosessen vil starte innen kort tid, og all virksomhet flyttes til Spilka Industri sine lokaler på Emblem, Ålesund i løpet av sommeren.
– I utgangspunktet jobber vi med eksisterende bygg og delene som er vernet som følge av kulturhistorisk verdi. Alle slike bygg er underlagt et nasjonalt rammeverk for bevaring utarbeidet av Riksantikvaren og Byantikvaren. Et typisk prosjekt for oss er restaurering av vinduer og dører på vernede bygårder, næringsbygg, skoler og andre offentlige bygninger, sier Jens Skaara, daglig Leder i Skaara Spesialvinduer.
Skaara Spesialvinduer gjenskaper kvaliteten som finnes i gamle originale vinduer samtidig som de tar hensyn til moderne krav til lydreduksjon og varmetap. Selskapet besitter kompetanse på bygningsvern, vindusteknikk, samt kvalitet på trevirket og andre inngående komponenter. Selskapet har verksteder på Skedmokorset i Oslo, samt i Estland og Litauen.
Han forteller at selskapet leverer flere typer vinduer for energioppgradering av vernede bygninger.
– Det ligger et ønske både fra byggherre og generelt fra myndighetene om å redusere energiforbruket til oppvarmingen. Vi jobber derfor mye med å bygge om originale vinduer til bedre energiklasser og lydisolasjon.
– Ved utskiftning av vinduer i vernede fasader må disse ha en utforming som imiterer det originale utseende fra oppføringen av bygget. Vi har derfor utviklet produkter som er like gode som moderne vinduer med tanke på krav til isolasjon. Når du ser på vinduet ser det ut som det originale gamle vinduet, men det er samtidig fullverdig isolert som et nytt vindu, sier han.
Skaara forteller at graden av vern bestemmer hvordan de restaurerer vinduene.
– Da vi var engasjert i renoveringen av den gamle amerikanske ambassaden bygde vi om de originale vinduene med nye glass og ny tetning. Vi beholdt vinduet, men satte inn trelagsglass med 70 mm dybde og innebygde persienner mellom glassene. Nå avslutter vi prosjektet på Oslo rådhus hvor vi har renovert teak-vinduer med en u-verdi på 3 til en u-verdi på 1. Det innebærer at vinduene ser identiske ut som de originale, men har tre ganger lavere energitap.
– På den amerikanske ambassaden har vi også delvis ombruk av materialer og gjenbruk av teak fra høyblokka i Regjeringskvartalet. Vi kjøpte overskudds-teaken fra vinduene som ble demontert og brukt den til å reparere vinduene på ambassaden. Teak er et svært bra materiale som ikke råtner, men vinduene kan ha fysiske skader eller man trenger mer materialer under oppgraderingen, sier han.
Selskapet jobber ikke bare med ombygging av glass, men kan også levere løsninger for andre behov.
– Vi var også engasjert i renoveringen av Hartviks Nissen skole på Frogner i Oslo. Her var det tre skolebygg, hvor den ene hadde byttet vinduer på 80-tallet som ble erstattet av imitasjoner av de originale fra oppføringen. På de andre byggene var det vinduer med bare ett glass. Der har vi restaurert de originale vinduene og byttet ut treverk som var ødelagt av råte. Der har vi også plassert et såkalt varevindu på innsiden av det originale vinduet. Man beholder det originale vinduet og setter et nytt vindu på innsiden som ivaretar isolasjon, lyddemping og andre funksjoner.
– Kombinasjonen av disse løsningen gjør at selv om man har et gammelt bygg kan man isolere det like godt som et nytt bygg. Tidligere ble byggeiere presset til å montere nye vinduer for å kunne oppgradere og redusere varmetap. Nå finnes det fullverdige løsninger hvor både vernet og identiteten ivaretas gjennom bruk av spesialiserte produkter. Da kan man ta vare både på det kulturhistorie og miljøet. Samtidig har miljøaspektet to sider, det ene er at man slipper å produsere nytt og det andre er at man reduserer energiforbruket, sier han.
Skaara peker på EUs taksonomi som en viktig driver for markedsutviklingen videre.
– Med taksonomien vil det stilles nye krav til produktene, men også til reduksjon av energibruk. I EU snakker man mer om det totale CO2-avtrykket, mens vi fortsatt bare snakker om energiforbruk. Nå vil man i større grad regne energibruken om til CO2-avtrykket i forhold til bærekraftmålene. Da må vi bli flinkere på gjenbruk, oppgraderinger og vedlikehold.
– Jeg har også stor tro på at dette ikke bare vil være aktuelt for vernede bygg. Om man setter inn et produkt som kan vedlikeholdes vil det også være aktuelt for andre typer bygg, og jeg tror service og vedlikehold av eksisterende vinduer vil bli et voksende marked.
– Det er ingen grunn til å bytte til et nytt vindu når alle delene unntatt glasset er bra. Da kan man oppnå det samme bare ved å bytte glasset. Det vil også komme krav til private eldre bygg som ikke er vernet. Da kan det lønne seg å oppgradere eksisterende vindu i stedet for å kjøpe nytt.
– Jeg tror også at tilrettelegging for service og vedlikehold er noe som vil kommer på nye vinduer. Siden produktet er designet for vedlikehold kan man utvide levetiden. Jeg tror dette er noe vi bare har sett begynnelsen av, avslutter Skaara
Det sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen, etter at en person falt ti meter ned på togskinnene da et herdet glass i et rekkverk plutselig knuste. Rekkverket var montert på 1980-tallet, og hendelsen har avdekket alvorlige svakheter både i valg av materialer og innfesting.
Ifølge dagens forskrift skal det som minimum benyttes laminert glass i glassrekkverk, dimensjonert i henhold til bruksområde, lastpåkjenning, glassformater og innfestingsystem.
Forankring dimensjonert for det samme er like viktig.
– Rekkverk har en funksjon som skal hindre gjennomfall. Laminert glass, bestående av vanlig glass, varmeforsterket glass eller herdet glass, sikrer mot dette.
– Selv om rekkverket er bygget før vi fikk gode nok krav og beskrivelse i forskrifter og standarder, gjelder uansett kravet om at et rekkverk skal hindre personer fra å falle igjennom. Dette må tas på alvor – både ved nye prosjekter og i vedlikehold av eldre bygg.
– Først med siste versjon av NS 3510 i 2015 fikk vi et verktøy som tydelig beskriver hvordan sikkerhetsglass skal brukes, og hva som skal til for å sikre både mot kuttskader ved sammenstøt og mot gjennomfall, forklarer Hansen.
Glass og Fasadeforeningen foretar undersøkelser for å danne seg et bilde av hendelsesforløpet forut for ulykken i Stavanger. Årsaken kan være sammensatt, men to konklusjoner allerede trekkes; (1) rekkverket oppfylte ikke sin hovedfunksjon fordi (2) glasset ikke forhindret gjennomfall.
– Det største problemet er at det var feil glass i det feltet hvor ulykken skjedde. Herdet glass i rekkverk forhindrer ikke gjennomfall.
– Vi ber alle eiendomsforvaltere og -ansvarlige om å umiddelbart kontrollere glass og innfestinger i alle rekkverk montert før 2015. Dette handler om liv og helse, sier Bjørn Glenn Hansen.
Hvem er det som har ansvar for at sikkerheten ivaretas og eventuelt skal stilles til ansvar når det skjer ulykker på offentlige bygg og plasser?
– Både eier og drifter av anlegget/tomten vil kunne bli holdt ansvarlig for sikkerhetsmangler etter skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvar, selv der anlegget er oppført i en tid med mindre strenge krav til opparbeidelse, sikring og drift enn i dag. I slike tilfeller bør eier og drifter undersøke risikoen for ulykker i lys av forholdene på stedet. Hvis undersøkelsene avdekker risiko for ulykker, bør både eier og drifter sikre at brukere av anlegget får et varsel om risikoen ved farlig rekkverk. Hvis et slikt varsel ikke er tilstrekkelig for å avverge risikoen, må rekkverket enten utbedres slik at risikomomentet fjernes, eller så må anlegget sikres for å unngå ulykker, beskriver foreningens samarbeidende advokat Anders Kittelsen, Advokat MNA - Forretningsjus og prosess, i Virke.
Campus Staticus er utformet for å forene estetikk og funksjonalitet med en tydelig bærekraftsprofil. Ved å kombinere naturlige materialer, innovative energiløsninger og en fleksibel planløsning skapes et dynamisk arbeidsmiljø som støtter både samarbeid og kreativitet.
Bygningen vil bestå av fire fløyer – med kontorer og testfasiliteter – og en kjerne med utstillingsområder, kantine og andre fellesarealer. I tillegg er det utformet fire distinkte utendørsmiljøer som skal gi rom for rekreasjon, møter og forskning.
– Staticus er en fremtidsrettet organisasjon og ønsket å skape en bygning som speiler deres identitet og innovasjonskraft. Vi lot oss inspirere av den litauiske naturen og har jobbet med materialer som glass, tre og leire for å skape et taktilt og bærekraftig miljø. Samtidig ønsket vi å forene nordisk estetikk med Staticus sin ambisjon om å lede utviklingen innen bygg- og fasadeteknologi, sier arkitekt Sveinung Chercka-Simonsen fra Schmidt Hammer Lassen.
En av de mest banebrytende aspektene ved Campus Staticus er fasaden. Sammen med Staticus, Stafr Consulting og klimaringeniører fra Transsolar har man utviklet en unik ventilert fasadeløsning som forbedrer bygningens energieffektivitet. Fasaden er en enkeltskallet, pustende konstruksjon som bidrar til å håndtere solvarme og reduserer kjølebehovet med anslagsvis 30 prosent.
– Denne fasaden er et eksempel på hvordan vi kan kombinere estetikk med avansert teknologi, sier Bjørn Burmann, prosjektleder hos Stafr Consulting. Han fortsetter:
– Vi bruker en innovativ ventilasjonsstrategi der luftstrømmene optimaliseres for å skape naturlig kjøling. I tillegg har vi implementert geotermisk energi, nattventilasjon og nedkjølte betonggulv for å maksimere energieffektiviteten.
Prosjektet er dypt forankret i nordiske arkitekturidealer. Materialvalgene preges av sirkularitet, bærekraft og høy kvalitet, samtidig som fargepaletten er inspirert av Vilnius’ rike historie. SHL har også hatt som mål å skape et arbeidsmiljø som balanserer åpenhet og funksjonalitet, der interiøret reflekterer de åpne og lyse miljøene som kjennetegner skandinavisk arkitektur.
– Vi har hatt et tett samarbeid med Staticus for å forstå deres behov og skape en bygning som både er visuelt tiltalende og funksjonell. Dette er et prosjekt som ikke bare handler om arkitektur, men om å forme fremtidens arbeidsmiljøer, sier Sveinung Chercka-Simonsen.
Campus Staticus skal også fungere som en aktiv testarena for forskning og utvikling. Bygningen er utstyrt med avansert sensorteknologi som i sanntid samler inn data om fasadens ytelse, solinnstråling og energieffektivitet. I tillegg er det bygget en egen testrigg som gjør det mulig å evaluere nye fasadeløsninger under realistiske forhold.
– Vi har designet et miljø der vi kan teste og utvikle neste generasjons fasadeteknologi. Det er et sted der innovasjon og forskning møtes i en virkelig kontekst, sier Burmann.
Byggingen av Campus Staticus er forventet å starte i løpet av det kommende året, med en planlagt byggetid på 20–24 måneder. Målet er å miljøsertifisere bygningen, noe som ytterligere styrker prosjektets bærekraftsprofil.
– Hos Staticus drives vi av nysgjerrighet og ambisjon, og vi er stolte av å utfordre grensene for hva som er mulig innen fasadeteknologi. Med Campus Staticus er målet vårt å skape et rom som reflekterer disse verdiene – et rom som utfordrer status quo, støtter kontinuerlig innovasjon og vil tilby et inspirerende miljø for vårt team. Samarbeidet med SHL og andre partnere har gjort det mulig for oss å skape en visjon for en bygning som både er fremtidsrettet og designet for å være et virkelig flott sted å jobbe, sier Aušra Vankevičiūtė, administrerende direktør i Staticus.
– Dette er et av de mest spennende prosjektene vi har jobbet med. Det er en bygning som kombinerer estetikk, funksjon og innovasjon på en måte vi håper kan inspirere andre, avslutter Chercka-Simonsen.
Borg jobber i dag for en totalentreprenør, men har lang erfaring fra glass- og fasadebransjen. Han har jobbet med glass i Scandi-Glass AS og fasader som avdelingsleder i Hubro AS. Han kjenner også foreningens virksomhet godt etter tre år som fagansvarlig for fasader og solskjerming.
Siden 2014 har Borg vært ansatt i Backe Entreprenør AS, der han startet som kategorisjef for fasade og nå jobber som kvalitetssjef.
– Jeg har en naturlig interesse for alle foreningens virksomhetsområder, og derfor takket jeg ja til ledervervet. Styret er godt sammensatt, og alle segmenter er representert. Jeg tror bakgrunnen min gir meg et objektivt syn på bransjen, og jeg håper å styrke samspillet mellom de ulike delene av foreningen, sier Borg.
Med seg i styret får Borg nestleder Henning Austad, og styremedlemmene Connie Holvik, Finn Sivertsen, Frithjof Riis, Connie Aas, Jarl Pretorius, Per Berg Olsen og Jørgen Slydahl, H-fasader AS.
Det avtroppende styret presenterte en ny toårig handlingsplan, som i hovedsak viderefører dagens drift.
Samtidig ble det oppnevnt et strategiutvalg som skal utarbeide en mer langsiktig plan for foreningens satsingsområder.
– Komiteen har fått mandat til å stake ut kursen for fremtidens GF. Verden rundt oss er i stadig endring, og det er viktig at vi ser langt frem – kanskje lenger enn vi klarer å se i dag. Komiteen skal rapportere til styret, men har ellers relativt frie rammer for arbeidet. På vegne av det nye styret vil jeg si at vi har store forventninger til komiteens arbeid og den strategien som til slutt blir lagt frem, sier Borg.
Strategiutvalget består av:
Øystein Havik, Henning Austad, Finn Sivertsen og Bjørn Glenn Hansen
Martin Borg, Backe Entreprenør AS (leder)
Henning Austad, Modum Glassindustri (nyvalg nestleder, ikke på valg til styret),
Connie Holvik, John Holvik AS (valgt for 1 år for Brage R. Sundby),
Finn Sivertsen, Lettbyggteknikk AS (ikke på valg),
Frithjof Riis, Andr. L. Riis (ikke på valg)
Connie Aas, Tønsberg Glassliperi og Speilfabrikk AS, (ikke på valg),
Jarl Pretorius, Schüco Norge AS (valgt for 2 år)
Per Berg Olsen, Glassmester Reidar Hesler AS, (valgt for 2 år)
Jørgen Slydahl, H-fasader AS (valgt for 2 år).
Gjennom de nesten 50 årene som TPF (Takprodusentenes forskningsgruppe) og SINTEF har samarbeidet om kompakte tak, har målet vært å utvikle gode og robuste løsninger som skal dekke takets funksjon.
Fra å gå fra kun å være beskyttelse mot vær og vind, skal dagens tak også bidra til vannfordrøyning gjennom blå og blågrønne løsninger, bidra til energiproduksjon gjennom solinstallasjoner og være oppholdssted for mennesker.
– Siden takene skal dekke flere funksjoner samtidig som klimaet blir mer utfordrende, er både produkter og utførelse viktigere enn noen gang, sier seniorrådgiver Kristin Elvebakk i SINTEF.
På historiens første takdag ønsker TPF og SINTEF å informere om hva som skal til for å sikre gode takløsninger. I løpet av dagen får vi et innblikk i hva rådgiver og arkitekt ser av muligheter og utfordringer knyttet til flate tak, før vi får et innlegg om hvordan entrepriseform kan ha betydning for kvaliteten og valg av løsninger.
Vi får høre om erfaringer fra skadesaker både fra SINTEF og takbransjen selv, og tanker rundt skadeårsaker. Dette følges så opp med anbefalinger og løsninger for funksjonsutvidede tak som grønne tak og tak med solceller.
Muligheter og erfaringer med deteksjon og sensorer i tak er også et tema som belyses.
Takdagen avsluttes med en presentasjon fra Boligprodusentene om et helt nytt verktøy for fraviksanalyse knyttet til den nye utfordringen med kompakte tak og utvendige nedløp.
Programmet dekker problemstillinger som er relevante for byggherrer, byggforvaltere, arkitekter, rådgivere, hovedentreprenører, takentreprenør og leverandører.
– Tidligere ble det sagt at taket er byggets femte og «glemte» fasade, og det fikk derfor lite oppmerksomhet så lenge det holdt tett, sier styreleder Hege Gunnerud i TPF.
– I dag er dette totalt endret. Takarealet er verdifullt og ønskes utnyttet på best mulig måte for både byggherre, brukere av bygget og miljøet rundt. Da er det viktig med god planlegging og gode løsninger for å sikre at dette blir bærekraftig og bra.
Tid og sted:
Onsdag 23. april 2025 klokken 10.00–15.30 i Næringslivets Hus, Oslo.
Brick Award, en av verdens mest anerkjente arkitekturpriser for bygninger i tegl, har nå åpnet for nominasjoner til 2026-utgaven. Den prestisjefylte prisen, som deles ut av wienerberger-konsernet hvert annet år i Wien, hedrer innovativ og visjonær arkitektur fra hele verden. Norsk arkitektur har tidligere markert seg i konkurransen, og wienerberger oppfordrer nå flere norske arkitekter til å nominere sine prosjekter.
– Brick Award er en fantastisk mulighet for å få norsk teglarkitektur anerkjent på den internasjonale scenen. Prisen er uavhengig, har et sterkt faglig fundament og en høy troverdighet, noe som gjør den spesielt interessant for arkitekter som jobber med tegl, sier Roar Kjos, Country Manager, wienerberger Norge.
743 prosjekter fra 54 land ble sendt inn til vurdering for nominasjon til Brick Award 2024. Norsk teglarkitektur har ved flere anledninger vært blant de nominerte.
– Tidligere har prosjekter som St. Olav domkirke, tegnet av Eggen Arkitekter, og Spikkestad Kirke, kjent som Teglen, designet av Einar Dahle Arkitekter og Hille Melbye Arkitekter, vært nominert. Brick Awards er ikke bare en prestisjefylt prisutdeling, men også en viktig arena for å feire teglarkitektur. Arkitektkontorene A-Lab Arkitekter, LINK Arkitektur, samt Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter, deltok i 2024 for å utforske prosjektene, møte bransjefolk og feire utviklingen av tegl sammen med representanter fra wienerberger Norge, i Kim Henrik Løvlie og Stig Troset. Det er inspirerende å se hvordan arkitekter bidrar til å forme utviklingen av teglarkitektur på den globale scenen, utdyper Kjos.
Siden 2004 har Brick Award hedret nyskapende arkitektur som viser det fulle potensialet i bruken av tegl. I 2026 vil fem kategorier fokusere på bærekraftige og funksjonelle løsninger innen boligbygging, offentlige bygninger og eksperimentelle prosjekter.
Arkitekter fra hele verden kan nominere sine prosjekter frem til 9. mars 2025, hvoretter en internasjonal jury vil velge ut 50 nominerte. Alle nominerte prosjekter blir presentert i den anerkjente Brick Book, og vinnerne kåres ved en stor prisutdeling i Wien.
Brick Award er uavhengig av produsentvalg, og bruken av wienerberger-produkter er ikke et krav for å delta. Prosjektene vurderes ut fra kriterier som funksjonalitet, bærekraft, innovasjon og estetikk.
– Brick Award er også en kilde til utrolig inspirasjon, ikke bare gjennom de forskjellige teglproduktene, men også ved å vise hvordan arkitekturen utvikler seg. Ved siden av prisen, blir det også utgitt en Brick Award-bok. Det er en fantastisk kilde til inspirasjon for både arkitekter og oss i bransjen, og demonstrerer hvordan tegl kan benyttes på nye og spennende måter – både nå og i fremtiden, forklarer Sissel Tonstad, Specification Manager i wienerberger Norge.
For å delta i Brick Award 2026 må prosjektet være bygget i 2022 eller senere og hovedsakelig bestå av tegl – for eksempel teglstein, teglbekledning, takstein og belegningstegl. Prosjektene kan være nybygg, renoveringer eller ombygginger og må passe inn i en av følgende fem kategorier:
Arkitekter kan nominere sine prosjekter her.
Brick Award er en av verdens ledende arkitekturpriser med fokus på teglarkitektur. Prisen deles ut hvert annet år av wienerberger-konsernet og har som mål å sette fokus på innovativ og bærekraftig arkitektur. Selv om wienerberger står bak prisen, er Brick Award uavhengig, og bruken av wienerberger-tegl er ikke et krav for å delta.
I 2026 deles Brick Award ut for 12. gang, hvor 50 nominerte prosjekter blir offentliggjort, og vinnerne kåres ved en seremoni i Wien.
Les mer om Brick Award her.
Besøkende til Grønlands hovedstad kan nå overnatte i nordlysets glød – nesten. Hotel Aurora er oppkalt etter det spektakulære naturfenomenet som kan oppleves i de nordligste delene av verden.
Hotellet ligger i industriområdet Entreprenørdalen i Nuuk, som ifølge hotelleier Klaus Dupont Iversen er under stor utvikling. Derfor hadde han en klar visjon da han fikk tak i en tomt.
– Med et nabolag i endring måtte hotellet skille seg ut. Navnet henspiller på nordlyset, og dette skal være et gjennomgående tema i hele bygningen. På innsiden kommer dette til uttrykk med lamper som et nordlysgardin og tepper i grønne og lilla nyanser, sier Iversen og legger til:
– Derfor var det opplagt å leke med nordlyset på fasaden, og det var derfor jeg ville bruke Rockpanel Chameleon fasadeplater.
Grønland er kjent for sin fargerike byggetradisjon med hus i forskjellige farger, noe Iversen ønsket å videreføre med byggingen av hotellet.
– Jeg ønsket å følge tradisjonen og sette farge på området. Hotellets kameleonfasade passer godt inn i Arktis og nordlyset her oppe, men den skiller seg likevel ut og får folk til å stoppe opp for å ta bilder, forteller Iversen og utdyper:
– På grunn av sin slitestyrke brukes Rockpanel mye her oppe, men det er vanligvis i matt utførelse. Jeg ønsket å gi plass til en ny tolkning, så jeg valgte panelene i høyglans slik at vi kunne oppnå det fantastiske uttrykket på hotellet.
Når solen treffer det store hotellet, danser lyset over den blanke fasaden. Bygningen er bygget i en kvadratisk form for å maksimere plassutnyttelsen, slik at eksteriøret ikke skal være for tungt å se på:
– Vi valgte å kutte panelene i to og legge dem ned for å gi bygningen et litt lettere utseende. Heldigvis er Rockpanel-panelene enkle å jobbe med, forteller Iversen.
På grunn av det harde klimaet, med både lange vintre, hard vind og saltdrev, var det viktig at de visuelle og håndverksmessige kvalitetene ikke var de eneste faktorene som førte til valget av den fargerike nordlysfasaden.
– Fordi Rockpanel er utprøvd og testet på Grønland, stoler jeg på produktet og vet at det tåler de spesielle værforholdene her. Vi opplever for eksempel store temperatursvingninger fra -20 til +20 grader, noe som stiller visse krav til materialvalget, forklarer Iversen.
Rockpanel-panelene er laget av den vulkanske bergarten basalt, noe som gjør dem ekstremt holdbare.
– Panelene er formstabile og utvider seg ikke i varme eller trekker seg sammen i kulde. Materialet kan heller ikke absorbere fuktighet, så fasaden tåler både regn og fukt, sier Harald Helland, Area Sales Manager Rockpanel Norge, og avslutter:
– Derfor blekner ikke fargen på panelene når de utsettes for sol, regn eller vind, og Rockpanel-panelene fungerer svært godt i arktiske strøk.
SE BLADARKIV