Arbeidene med fasaden på kjøpesenterdelen startet i juli 2025 og skal etter planen ferdigstilles sommeren 2026. Samtidig er det planlagt og godkjent en egen søknad om ny hovedinngang, som skal bidra til en mer åpen og tydelig adkomst til senteret fra gatenivå.

– Vi er glade for å ha starter arbeidet med fornyelse av fasaden.  Oslo City ligger midt i hjertet av byen, og denne oppgraderingen vil være med på den utviklingen og oppgraderingen som er i dette området, samt gjøre senteret enda mer attraktivt – både for besøkende og leietakere, sier Elisabeth Lohk, senterleder ved Oslo City.

– Målet er å skape en moderne og funksjonell fasade som både reduserer energiforbruket og styrker helhetsinntrykket av senteret utad i bybildet.

Rehabiliteringen gjennomføres med fokus på bærekraft og energieffektivitet. Den nye fasaden vil bidra til lavere energibehov og driftskostnader, og legge til rette for at bygget kan oppnå energiklasse B ved en senere totalrehabilitering.

Arbeidet er planlagt slik at kjøpesenteret skal ha normal drift gjennom hele byggeperioden, og at ulempene for kunder og leietakere blir så små som mulig.

– Oppgraderingen av Oslo City skjer i en tid der området rundt opplever betydelig byutvikling. Samlet vil dette bidra til å styrke attraktiviteten og dynamikken ikke bare i dette området, men også for hele sentrum, sier senterleder Elisabeth Lohk.

H-fasader AS er den største fasadeaktøren i landet og er opptatt av å lede an i sirkulær økonomisk retning. Lang levetid og vedlikeholdsfrie flater er stikkord i dette arbeidet.

– Dette bør jo være viktig, særlig med tanke på det offentlige så vel i Norge som globalt, mener Karl Jørgen Hurlen, administrerende direktør i H-fasader.

Aluminium og PVC

– Innenfor det vi leverer og de produktene vi kjører med aluminium og glass, har vi en egen serie med PVC som også er gjenvinnbar. Med tanke på bærekraft, er det i stor grad miljøvennlige produkter vi leverer.

Karl Jørgen Hurlen forteller at aluminiumet er basert på Hydro CIRCAL, et resirkulert aluminium av høy kvalitet med lavt karbonavtrykk. Det består av minimum 75 prosent brukt aluminium, gjerne skrapaluminium.

– Du kan selvfølgelig få det hundre prosent rent, men det er atskillig dyrere og blir brukt til helt spesielle prosjekt. Når det gjelder levetid på produktet, er jo aluminium og PVC i en særklasse. PVC kan resirkuleres sju ganger uten at det taper styrke eller effekt. Det representerer jo en seriøs, sirkulær økonomi, slik jeg ser det.

Ved H-fasader har man erfart at produkter som har lang levetid, men som kanskje har en høyere pris, ofte velges bort.

– Du tenker ofte sirkulær økonomi helt til kroner og øre spiller inn på selve kostnadene. Men lang levetid og vedlikeholdsfrie flater sparer kostnader i byggets livsløp, understreker Hurlen.

Fremtidens fasader

Karl Jørgen Hurlen understreker hvor viktig det er med god dialog i denne bransjen.

– De gode løsningene innen glass og fasade kommer gjennom tett samarbeid mellom våre egne glassrådgivere og kundene. Løsningene leveres i samarbeid med systemleverandørene Sapa og Schüco.

– Vi har også et tett samarbeid med Vetrotech Saint – Gobain og SageGlass om elektrokromatisk glass som på sikt vil erstatte det meste av mekanisk solblending.

– Du kan kjøre elektrokromatisk glass på alle fasader i et bygg. Det gir en fantastisk virkning og har også et klart miljøaspekt. Hvis du går inn på nybygg, kan du ta ut vanvittig mye av kjøleeffekten du er pålagt å installere i bygget – om du bruker elektrokromatisk glass som holder solvarmen ute. Det er utrolig mange kilowatt å spare bare i luftkjøling, forklarer Hurlen.

– Dette sikrer gode og varige løsninger tilpasset et røft norsk klima, legger han til.

– Løsninger i glass er jo dyre i seg selv, men hvis du kan trekke fra investeringer og strømforbruk på kjøling og i tillegg kan se bort fra kostnad til mekanisk solblending ute på fasaden, da får du lang levetid og minimale kostnader til vedlikehold. Glass og aluminium er vedlikeholdsfritt, sier Hurlen.

– Alt det mekaniske utstyret blir utsatt for vær og vind og blir slitt. Men glasset blir ikke utslitt. Når vi snakker om fremtidens fasader, så er dette noe av det vi virkelig fronter.

– Vi betjener også et ganske stort ROT-marked i byggebransjen; rehabilitering, ombygging og tilbygg. Også der ønsker vi selvsagt å være med så tidlig som mulig for å se på løsninger, sier Karl Jørgen Hurlen.

Historikk

H-fasader AS ble etablert i 1989, på grunnlag av et «vinduseventyr» som startet så tidlig som i 1959, da «H-vinduet» så dagens lys gjennom Harald Kvasnes sin første patent på 180 graders vendbare beslag Den spesielle patenten, med toppsving, revolusjonerte vindusmarkedet fordi det gjorde husmorens hverdag lettere når det skulle vaskes. I dag kjenner vi det som H-vinduet.

Spilka eier selve varemerket, men H-fasader har rett til å bruke det for PVC-vinduer så lenge de bruker Classic-beslagene fra Spilka.

Spilka Gruppen ble delt mellom Stafseth og Flakk-familien i 2006. Stafseth tok Spilka Industri videre, mens Flakk satset på en rekke bransjer, blant annet H-produkter, nå H-fasader.

Digitale modeller er viktige for planlegging, prosjektering, produksjon og montasje. Bedriften utvikler nå en ny servicemodul for kundekontakt og bedre håndtering av reklamasjoner.

Fra 1. oktober i år er H-fasader den største aktøren innen glass- og aluminiumfasader i landet, etter å ha fusjonert fire norske selskaper til ett for de norske lokasjonene, og med underselskaper i Litauen og Sverige.

«Årets fasade» har som mål å fremme vakre, spennende og interessante fasader i tillegg til bærekraftig bygging. I år ble Spritfabriken utpekt som vinner i kategorien renovering/restaurering. En tidligere forfallen fabrikk har blitt transformert til kontor og moderne boliger. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet og roses for sin innovasjon, klimaambisjon og arkitektoniske kvalitet.

Mer enn halvparten av teglsteinen er brukt om igjen

Transformasjonen er et gjenbruksprosjekt i stor skala som gir betydelige gevinster for klimaavtrykk, ressursbruk og redusert byggeavfall. Å vende og vri på hver teglstein og jobbe med subtile tilbygg er en avansert oppgave som stiller høye krav til prosjekteringen. Uten større inngrep i den eksisterende arkitekturen må byggene oppfylle dagens krav til dagslys, akustikk og ventilasjon. Arkitekten har derfor arbeidet tett sammen med oppdragsgiver, konstruktør, antikvar og bærekraftsekspert.

– Spritfabriken viser at riktig materialbruk handler om å bruke det vi allerede har. Ombruk gir lavere klimafotavtrykk og ny verdi til det gamle. Vi setter stor pris på å samarbeide med en kunde som tør å satse på bevaring og transformasjon. Mange vil dit, men vet ikke helt hvordan, og nettopp der kan vi bidra, sier Katharina Bramslev, utviklingssjef 2050 og leder for Team Bærekraft i LINK Arkitektur.

LINK Arkitektur har bevart så mye som mulig av de eksisterende byggene, langt mer enn det kulturhistoriske vernet krever. Alle eksisterende fasader er beholdt og støpejernsvinduer er restaurert. Og for tilbyggene er mer enn halvparten av teglsteinen gjenbrukt fra stedet. I en kvalitetssikret prosess ble teglsteinene forsiktig demontert, renset og kontrollert for deretter å innta sin nye plass. Totalt er det snakk om 200 000 teglstein hentet fra stedet.

Prosjektet er tegnet av LINK Arkitektur, i samarbeid med Eslövs Bostads AB, NCC og Brukspecialisten. Spritfabriken har også blitt tildelt «Årets beste renovering» av Sveriges Allmännytta 2025 og var finalist til «Årets Bostadsprojekt 2025», utnevnt av Hemnet.

Etter flere år med regulering og planlegging ble de nye terrasseleilighetene i Skottelia lagt ut for salg – og interessen var enorm: 16 av 23 leiligheter ble solgt på én kveld. For både arkitekt og byggherre har målet vært å skape boliger som speiler kvaliteten i både tomt, utforming og materialbruk.

– Fasaden er nøye gjennomarbeidet med solide materialer som tåler klimaet og samtidig gir bygget et tidløst preg. Hele området har vært gjennom en transformasjon fra industri til attraktivt boligområde, og da må også arkitekturen bidra til å løfte stedet, forteller Marvin Birkeland, sivilarkitekt MNAL og daglig leder i egðastrek arkitekter.

Tilpasset kysten – og markedet

Med beliggenhet kun 70 meter fra havet, sør- og vestvendt utsikt og store utearealer, var forventningene til prosjektet høye. Den terrasserte byggformen gjør at hver bolig får lys, luft og utsyn – samtidig som bygget følger terrenget naturlig.

– Da prosjektet endelig ble lagt ut for salg, gikk det utrolig fort. Det viser at markedet verdsetter kvalitet og gode løsninger. Samtidig gir det oss et ekstra ansvar for å levere et prosjekt som svarer til forventningene, sier Birkeland og fortsetter:

– Vi ønsket å skape leiligheter med kvaliteter som står i stil med den unike beliggenheten og utsikten. Det handler ikke bare om planløsninger, men også om materialvalg og uttrykk.

Materialvalg som understøtter uttrykket

Tidlig i prosessen ble det stilt strenge krav til fasadematerialet: Det skulle tåle kystklimaet, være brannsikkert og vedlikeholdsvennlig, samtidig som det skulle gi arkitekten fleksibilitet i uttrykk.

– Vi vurderte flere ulike fasadematerialer, og sammen med byggherre ønsket vi et uttrykk som både var vedlikeholdsvennlig og miljøvennlig. R ockpanel skilte seg ut som et godt valg – fasadeløsningen har lang levetid, krever minimalt vedlikehold og tåler kystklimaet. I tillegg er platene enkle å bearbeide på byggeplass, noe som gjorde monteringen mer effektiv – som også har stor betydning for økonomien på et byggeprosjekt, forteller Birkeland. Han utdyper:

– I tillegg gir materialet oss stor frihet i fargevalg. Det er enkelt å finne nøyaktig den fargen og strukturen man ønsker – vi trengte ikke å gå på kompromiss med designet fra salgs- og plantegningene. Vi endte på en lys hovedfarge, en mørkere tone på sidene og en varmere trefarge i terrassene – en kombinasjon som ga bygget dybde og ro. På toppen av dette oppfyller fasadeløsningene strenge brannkrav og har god miljødokumentasjon, blant annet EPD og Cradle to Cradle-sertifisering.

Erfaring og samarbeid

egðastrek arkitekter har tidligere benyttet Rockpanel i flere prosjekter, blant annet i Vennesla. De gode erfaringene gjorde valget enklere også denne gangen.

– Hadde vi ikke vært fornøyde, ville vi ikke brukt det igjen. For oss handler det om kvalitet i alle ledd, og et tett samarbeid mellom arkitekt, byggherre og entreprenør. Det gir trygghet – og det ser vi igjen i resultatet og i responsen fra markedet, sier Birkeland, og avslutter:

– Tilbakemeldingene fra både byggherre og beboere har vært svært positive. Interessen var stor allerede før byggingen startet, og det viser hvor viktig tett samarbeid mellom arkitekt og byggherre er for å formidle kvalitet og skape tillit til prosjektet.

En av hovedattraksjonene på standen er VELUX sin nest største løsning for flate tak, tilpasset tak mellom null og 15 grader. Den nye utgaven har smalere karmer, større innsyn og slipper inn opptil 60 prosent mer dagslys.

– Produktet kommer i ti forskjellige størrelser, fra to ganger to meter til 60 ganger 60 centimeter. Vi har også introdusert trelagsglass for bedre energieffektivitet, og karmene er vedlikeholdsfrie med trekjerne dekket av polyuretan, forklarer Marie Retterstøl fra VELUX Norge.

Løsningen kan leveres både med solcelledrift og som elektrisk variant, og kan styres med fjernkontroll eller app. I tillegg er vinduene utstyrt med regnsensor som lukker dem automatisk.

– Dette gir både komfort og trygghet for boligeiere, sier Retterstøl.

Bærekraft gjennom hele verdikjeden

Bærekraft er et sentralt satsingsområde for VELUX. Alle takvinduer leveres nå med EPD-er, og selskapet stiller krav til både treverk og glass i produksjonen.

– Vi er opptatt av å vite hvor produktene kommer fra i hvert ledd. Treverket vårt kommer fra bærekraftig skogbruk, og vi samarbeider også med World Wildlife Fund for å bevare både skog og dyreliv, sier Retterstøl.

Smarthus og digitalisering

VELUX ser også digitalisering som en viktig del av fremtidens bolig. Med VELUX Active kan brukerne koble vinduer til en app og styre dem fra hvor som helst i verden.

– Dette er en smarthusløsning som gir kontroll over dagslys og luftkvalitet på en enkel måte, sier Retterstøl.

I sin satsning på digitalisering benytter selskapet også kunstig intelligens i egne systemer for å effektivisere ordrebehandling og kundeservice.

Markedet: forsiktig optimisme

Som mange i byggenæringen følger VELUX nøye med på renteutvikling og statsbudsjett. Likevel opplever selskapet at markedet er robust.

– Våre første kunder er håndverkerne, og vi ser at mange av dem har fulle ordrebøker. Noen må til og med si nei til prosjekter fordi kapasiteten er sprengt, forteller Retterstøl.

Mer dagslys til flere hjem

For VELUX handler deltakelsen på messen om mer enn salg.

– Det viktigste for oss er å vise hvordan dagslys gjennom taket kan forbedre livskvaliteten. Det gir bedre søvn, bedre inneklima og et bedre liv under taket, avslutter Retterstøl.

Blant de mest fremtredende nyhetene var oppgraderte vindsperreplater med fjærløsning, som skal gjøre arbeidet raskere og mer presist.

– Fjærløsningen reduserer monteringstiden betraktelig. Det handler om å gjøre byggeplassen mer effektiv, slik at tid og ressurser kan spares, forklarer Langfeldt.

Selskapet tilbyr også ferdig kappede fasadeprodukter, levert etter kundens spesifikasjoner. Denne typen prefabrikkering betyr at mye av tilpasningen som tidligere ble gjort på byggeplassen, nå håndteres på forhånd. Ifølge Langfeldt kan dette kutte montasjetiden med opptil 50 prosent og redusere både svinn og avfall.

– Når vi leverer ferdig tilpassede produkter, blir det i praksis bare montering som gjenstår ute på byggeplass, sier han.

Bærekraft som sentral strategi

Bærekraft står høyt på agendaen for Swisspearl. Produksjonen er fordelt på flere europeiske land, blant annet Finland, Tsjekkia, Ungarn, Sveits, Østerrike og Polen.

– Vi har egne folk sentralt i konsernet som jobber med bærekraft kontinuerlig. Det handler både om energieffektivisering på fabrikkene og om å dokumentere materialinnhold og miljøpåvirkning, forteller Langfeldt.

Alle produktene leveres med EPD-er (Environmental Product Declarations), noe som gjør det enklere for kundene å vurdere klimafotavtrykket.

Digitalisering og dokumentasjon

Digitalisering er i stor grad knyttet til dokumentasjon og transparens. Langfeldt understreker at selskapet har systemer på plass som ivaretar kravene til informasjon om materialbruk og produksjonsprosesser.

– Det er et kontinuerlig arbeid, og vi har det vi trenger og litt til. Det er veldig viktig i dagens marked, hvor fokus på bærekraft og sporbarhet er stort, sier han.

Markedstrender: Effektivisering og tidsbesparelse

Når det gjelder trender i bransjen, er det først og fremst enklere og raskere montering som etterspørres.

– Markedet vil ha løsninger som reduserer tidsbruk og kostnader. Prefabrikkering og lettere produkter er viktige svar på denne utviklingen. Selv om farger og estetikk også spiller en rolle, er det effektivitet som i stor grad driver innovasjonen, sier Langfeldt.

Møtepunkt for nye kontakter

For Swisspearl er messen først og fremst en arena for relasjonsbygging.

– Vi ønsker å treffe entreprenører, arkitekter og beslutningstakere i byggevarebransjen. Dette er en arena for å knytte nye kontakter og utvikle eksisterende relasjoner, sier han.

Fremtidsutsikter med forsiktig optimisme

Avslutningsvis peker Langfeldt på at markedet har vært krevende de siste årene, men at det nå finnes grunn til optimisme.

– Det har vært tøffe tider, men vi ser en forsiktig optimisme i tiden fremover, avslutter Langfeldt.

– Årets program er en fin miks av ferske forskningsresultater, praktiske løsninger og nye byggetekniske anbefalinger. Innholdet bør kunne falle i smak hos alle som er interessert i bygningsfysikk, sier seniorforsker Stig Geving i SINTEF.

Klimatilpasning, energibruk og fukttekniske utfordringer

Du får høre om fukttekniske utfordringer ved rehabilitering og etterisolering av eldre trehus og kirkebygg. I tillegg presenteres nye anbefalinger for luftede kledninger, massivtrevegger og svømmehaller.

Lars Myhre fra Boligprodusentens forening vil snakke om problemstillinger knyttet til utvendig nedløp fra kompakte tak. Løsningen er blitt aktualisert etter at det i enkelte kommuner ikke lenger er tillatt å føre takvann direkte til offentlig avløp. Men isdannelse ved taknedløpet er en kjent utfordring, og Myhre vil blant annet presentere et verktøy for å vurdere risiko for ising.

Under overskriften «Når drenert grunn og overvannsledning erstattes av peler og sjøbunn» vil Espen Hamre fra Norconsult snakke om utfordrende bygningsfysikk fra et svært spennende prosjekt ved vannkanten i Oslo. Tommi Nakajima fra Veidekke vil belyse entreprenørperspektivet i samme prosjekt.

En arena for kunnskapsdeling

– Bygningsfysikkdagen er en fin anledning for å møte folk fra bransjen, dele kunnskap og diskutere bygningsfysiske problemstillinger, sier Geving.

Målgruppen for dagen er alle som er interessert i hvordan vi kan skape bedre bygninger. Praktikere er spesielt velkomne.

K8 er blitt et nytt landemerke i Stavanger – et høyhus med 16 etasjer, markant glassfasade og en tydelig ambisjon om å løfte et tidligere utskjelt byområde. Søren Arentsen, saksarkitekt fra Schmidt Hammer Lassen, forteller om et prosjekt som har vært gjennom både lokalpolitisk motstand og grundige avklaringsprosesser før byggestart.

– Visjonen var å skape et flott, ikonisk bygg – et landemerke som kunne være med på å gi St. Olav-kvartalet en ny identitet. Det skulle også være et tydelig signal om framtidstro og attraktivitet i sentrum, samtidig som formen på bygget er utviklet med hensyn til både omgivelser og volumutnyttelse, sier Arentsen og utdyper:

– Fra enkelte vinkler oppleves bygget slankt og lett, fra andre mer kompakt. Vi jobbet bevisst med taktilitet og varme materialer i de nedre etasjene, der folk er tett på, for å skape en mer inviterende opplevelse. Base har samtidig vært en insisterende og ambisiøs byggherre gjennom hele prosessen. De har vist både mot og forståelse for våre arkitektoniske valg, og har stor ære for at K8 har blitt det signalbygget det er i dag.

Et nært tverrfaglig samarbeid

Fasadeutformingen på K8 krevde tett samspill mellom arkitekt, entreprenør og leverandør for å balansere uttrykk, funksjon og økonomiske rammer. Staticus ble involvert tidlig, og erfaringen fra tidligere prosjekter ble nyttig i arbeidet med å tilpasse løsninger til byggets ambisiøse form og detaljer.

– Vi har jobbet med Staticus før, blant annet i Oslo. Vi visste at de kunne levere kvalitet og var fleksible. Det var et bevisst valg å foreslå dem for Skanska. I et prosjekt som dette, der byggets visuelle karakter og tekniske krav er så tett sammenvevd, er det helt avgjørende med god dialog mellom alle fag, utdyper Arentsen.

Ole Morten Helland, prosjekteringsleder i Skanska Norge AS, understreker betydningen av dette tidlige samarbeidet:

– Fra starten visste vi at fasaden på K8 kom til å bli teknisk kompleks, både med tanke på estetikk og bærekraft. Å ha Staticus med fra begynnelsen gjorde det mulig å utvikle optimale løsninger som lot seg bygge, uten at vi måtte gå på kompromiss med det arkitektoniske uttrykket. Høyhusfasader krever høy grad av prefabrikkering og dermed tidlig ferdigstillelse av teknisk design. Spesielt grensesnittet mot våre stål- og betongarbeider måtte planlegges nøye, slik at produksjonen på byggeplass kunne gå uavbrutt både for bærekonstruksjoner og fasader.

Integrert solavskjerming og fleksibel funksjon i høyden

K8 er sertifisert BREEAM Excellent og har vært et pilotprosjekt for integrerte løsninger. Her har fasadevalget vært helt sentralt.

– Vi jobbet lenge med ulike fasadealternativer – inkludert bruk av tre og solceller. Closed cavity-fasaden vi landet på gir effektiv solavskjerming uten å kompromittere det visuelle uttrykket. Tradisjonelle solavskjerminger, som duker på utsiden, er ofte nede opp mot 50 % av tiden – og dermed dominerer fasadens visuelle karakter. Ved å plassere solavskjermingen inne i glasskonstruksjonen får vi både ytelse og estetikk. Det var avgjørende for oss, sier Arentsen.

Skanska var også fornøyde med den nye tekniske solavskjermsløsningen. Helland utdyper:

– Closed Cavity Façade var en relativt ny løsning den gangen. På grunn av vindutfordringer på høyhus kan det være vanskelig å få driftssikre løsninger med tradisjonell solavskjerming, samtidig som det rent arkitektonisk ikke ser så bra ut. Ved bruk av Closed Cavity ble vind ikke lenger et problem, fasadene ser alltid bra ut, og vi er svært fornøyde med resultatet.

Et høyhus tilpasset byen – ikke omvendt

Fasadeløsningen på K8 er langt fra standardisert. Samtidig var det et krav i prosjektet å holde seg innenfor stramme budsjettrammer – til tross for pandemi og geopolitiske forstyrrelser.

– Det har vært en lang og krevende prosess, hvor vi måtte tilpasse standardløsninger for å oppnå det arkitektoniske uttrykket vi ønsket. Vi har lært mye underveis – og det har Staticus også. Men til slutt gikk installasjonen smertefritt. Et viktig grep var mock-upen vi fikk bygget og testet – det ble et sentralt verktøy i dialogen med både kommunen og samarbeidspartnere, sier Arentsen.

Byggets høyde krevde ekstra fokus på hvordan det ville oppleves i bybildet og på bakkeplan. Det ble brukt betydelig tid på å sikre at bygget ikke bare rager, men også tilpasser seg omgivelsene – både gjennom form, materialvalg og funksjoner.

– Et høyhus gir muligheten til å samle mange funksjoner på et kompakt fotavtrykk. Samtidig stiller det krav til arkitekturen – særlig i norske bymiljøer med småhusbebyggelse og historisk struktur. Vi jobbet derfor bevisst med overgangene mot gatenivå og opplevelsen av skala, forteller han.

Et levende bygg for byen og folkene i den

Lang levetid og fleksibel bruk var bærebjelker i prosjektet fra starten. Bygget er planlagt for å kunne skifte funksjon over tid og tilpasse seg nye behov.

– Vi ønsket å skape et bygg som inviterer folk inn – ikke bare de som jobber der. Det er et bygg man kan gå gjennom, bruke og oppleve. Lobbyen er åpen, og det finnes utstillingsplass for kunst og kultur samt kafé og restaurant. Og du kan faktisk ta heisen helt opp og nyte utsikten – det er et bygg for byen og folkene i den, avslutter Arentsen.

Norges klima stiller høye krav til bygg. Hyppigere og mer intens nedbør som følge av klimaendringene øker belastningen på fasadene, og krever bevisst materialvalg og utforming for å redusere risikoen for fuktskader.

Mye brukt på større bygninger

Fasadeplater er mye brukt som utvendig kledning på større bygninger i Norge. SINTEF har vært involvert i mange skadesaker der fasadeplater er brukt, og har mottatt henvendelser og bekymringsmeldinger fra aktører i byggenæringen i forbindelse med slike fasader.

– For å belyse de viktigste årsakene til byggskader ved bruk av fasadeplater, har vi gjennomgått skadesaker fra SINTEFs interne skadearkiv. Arkivet inneholder rapporter fra skadeoppdrag og feltundersøkelser som vi har vært engasjert i, forteller SINTEF-forsker Lise Svenning.

Rapporten Byggskader ved bruk av fasadeplater er utarbeidet for å dele kunnskap fra skaderapportene og gi økt innsikt i problemstillingen.

– Funnene kan ikke tolkes som generelle funn og gjenspeiler kun erfaringene til SINTEF. Men de kan gi indikasjoner på problemområder ved bruk av fasadeplater som utvendig kledning, sier Svenning.

Har gått gjennom 25 skadeoppdrag  

Studien omfatter 25 skadeoppdrag. Rapportene som er gjennomgått, er utgitt i perioden 2009–2024, og de fleste etter 2015. Skaderapportene omhandler skader i fasade, og primært plateprodukter av høytrykkslaminat, fibersement og steinkompositt/aluminiumkompositt.

Bygningene er spredt over store deler av Norge, med en hovedvekt i Oslo, Bergen og Trondheim. De ulike sakene er vurdert ut fra hvor slagregnsutsatt bygningene er basert på geografisk plassering.

Skadene blir normalt rapportert cirka tre til åtte år etter oppføring eller rehabilitering av fasadene, og de fleste bygningene er to til seks etasjer høye.

Ulike platetyper gir ulike skader

– Fuktinntrenging via åpne fuger og fukt- og temperaturbevegelser i plate og eventuelt lekt er de hyppigste årsakene til at det oppstår skade. Råte/fuktskader i lekt, og kuving og oppsprekking av plater er de hyppigste skadetypene, forteller Svenning.

Studien viser at fibersementplater er den eneste platetypen som får skader i form av oppsprekking av platene. Oppsprekkingen opptrer som skrå riss ved platehjørner eller midt på platene på grunn av fukt og temperaturbevegelser i platene.

Høytrykkslaminatplater er den eneste platetypen som viser skader i form av svelling/blæring i platene. Samtidig viser studien ingen tilfeller av oppsprekking av disse platene. For fasadeplater av steinkompositt er det ikke forekomst av skader på selve plata.

Studien viser også at vindsperre av GU (gips) kan få skader ved for høy fuktbelastning, særlig i nederste del av fasaden. Kartongen på overflaten kan løsne, og gipsen kan smuldre opp.

Brannimpregnerte lekter er utsatt

Mange av bygningene i studien har brannimpregnerte LVL-lekter for innfesting av fasadeplatene. Brannimpregneringen gjør lektene svært hygroskopiske, det vil si at de lett trekker til seg fuktighet.

38 prosent av skadene i bygninger som har brukt LVL-lekter, er råte/fuktskader i lekt. Til sammenlikning er 15 prosent av skadene i bygninger som har brukt trelekter i hvitt tre, råte/fuktskader i lekt.

Ingen av skadesakene i bygninger med trykkimpregnerte lekter har råte/fuktskader i lekt, men det er observert avrenning på fasaden, trolig på grunn av impregneringen, samt skruer som har løsnet.

Slagregnsutsatte bygninger har større andel av fuktskader, mens for ikke-slagregnsutsatte bygninger er kuving og oppsprekking av plater de største problemene.

Tetting av fugene mellom platene har betydning for regntettheten til kledningen. 54 prosent av skadesakene har åpne horisontalfuger uten noen form for tetning. De vertikale fugene er som regel tettet med tettelist montert på bakenforliggende lekt.