Etter flere år med regulering og planlegging ble de nye terrasseleilighetene i Skottelia lagt ut for salg – og interessen var enorm: 16 av 23 leiligheter ble solgt på én kveld. For både arkitekt og byggherre har målet vært å skape boliger som speiler kvaliteten i både tomt, utforming og materialbruk.

– Fasaden er nøye gjennomarbeidet med solide materialer som tåler klimaet og samtidig gir bygget et tidløst preg. Hele området har vært gjennom en transformasjon fra industri til attraktivt boligområde, og da må også arkitekturen bidra til å løfte stedet, forteller Marvin Birkeland, sivilarkitekt MNAL og daglig leder i egðastrek arkitekter.

Tilpasset kysten – og markedet

Med beliggenhet kun 70 meter fra havet, sør- og vestvendt utsikt og store utearealer, var forventningene til prosjektet høye. Den terrasserte byggformen gjør at hver bolig får lys, luft og utsyn – samtidig som bygget følger terrenget naturlig.

– Da prosjektet endelig ble lagt ut for salg, gikk det utrolig fort. Det viser at markedet verdsetter kvalitet og gode løsninger. Samtidig gir det oss et ekstra ansvar for å levere et prosjekt som svarer til forventningene, sier Birkeland og fortsetter:

– Vi ønsket å skape leiligheter med kvaliteter som står i stil med den unike beliggenheten og utsikten. Det handler ikke bare om planløsninger, men også om materialvalg og uttrykk.

Materialvalg som understøtter uttrykket

Tidlig i prosessen ble det stilt strenge krav til fasadematerialet: Det skulle tåle kystklimaet, være brannsikkert og vedlikeholdsvennlig, samtidig som det skulle gi arkitekten fleksibilitet i uttrykk.

– Vi vurderte flere ulike fasadematerialer, og sammen med byggherre ønsket vi et uttrykk som både var vedlikeholdsvennlig og miljøvennlig. R ockpanel skilte seg ut som et godt valg – fasadeløsningen har lang levetid, krever minimalt vedlikehold og tåler kystklimaet. I tillegg er platene enkle å bearbeide på byggeplass, noe som gjorde monteringen mer effektiv – som også har stor betydning for økonomien på et byggeprosjekt, forteller Birkeland. Han utdyper:

– I tillegg gir materialet oss stor frihet i fargevalg. Det er enkelt å finne nøyaktig den fargen og strukturen man ønsker – vi trengte ikke å gå på kompromiss med designet fra salgs- og plantegningene. Vi endte på en lys hovedfarge, en mørkere tone på sidene og en varmere trefarge i terrassene – en kombinasjon som ga bygget dybde og ro. På toppen av dette oppfyller fasadeløsningene strenge brannkrav og har god miljødokumentasjon, blant annet EPD og Cradle to Cradle-sertifisering.

Erfaring og samarbeid

egðastrek arkitekter har tidligere benyttet Rockpanel i flere prosjekter, blant annet i Vennesla. De gode erfaringene gjorde valget enklere også denne gangen.

– Hadde vi ikke vært fornøyde, ville vi ikke brukt det igjen. For oss handler det om kvalitet i alle ledd, og et tett samarbeid mellom arkitekt, byggherre og entreprenør. Det gir trygghet – og det ser vi igjen i resultatet og i responsen fra markedet, sier Birkeland, og avslutter:

– Tilbakemeldingene fra både byggherre og beboere har vært svært positive. Interessen var stor allerede før byggingen startet, og det viser hvor viktig tett samarbeid mellom arkitekt og byggherre er for å formidle kvalitet og skape tillit til prosjektet.

En av hovedattraksjonene på standen er VELUX sin nest største løsning for flate tak, tilpasset tak mellom null og 15 grader. Den nye utgaven har smalere karmer, større innsyn og slipper inn opptil 60 prosent mer dagslys.

– Produktet kommer i ti forskjellige størrelser, fra to ganger to meter til 60 ganger 60 centimeter. Vi har også introdusert trelagsglass for bedre energieffektivitet, og karmene er vedlikeholdsfrie med trekjerne dekket av polyuretan, forklarer Marie Retterstøl fra VELUX Norge.

Løsningen kan leveres både med solcelledrift og som elektrisk variant, og kan styres med fjernkontroll eller app. I tillegg er vinduene utstyrt med regnsensor som lukker dem automatisk.

– Dette gir både komfort og trygghet for boligeiere, sier Retterstøl.

Bærekraft gjennom hele verdikjeden

Bærekraft er et sentralt satsingsområde for VELUX. Alle takvinduer leveres nå med EPD-er, og selskapet stiller krav til både treverk og glass i produksjonen.

– Vi er opptatt av å vite hvor produktene kommer fra i hvert ledd. Treverket vårt kommer fra bærekraftig skogbruk, og vi samarbeider også med World Wildlife Fund for å bevare både skog og dyreliv, sier Retterstøl.

Smarthus og digitalisering

VELUX ser også digitalisering som en viktig del av fremtidens bolig. Med VELUX Active kan brukerne koble vinduer til en app og styre dem fra hvor som helst i verden.

– Dette er en smarthusløsning som gir kontroll over dagslys og luftkvalitet på en enkel måte, sier Retterstøl.

I sin satsning på digitalisering benytter selskapet også kunstig intelligens i egne systemer for å effektivisere ordrebehandling og kundeservice.

Markedet: forsiktig optimisme

Som mange i byggenæringen følger VELUX nøye med på renteutvikling og statsbudsjett. Likevel opplever selskapet at markedet er robust.

– Våre første kunder er håndverkerne, og vi ser at mange av dem har fulle ordrebøker. Noen må til og med si nei til prosjekter fordi kapasiteten er sprengt, forteller Retterstøl.

Mer dagslys til flere hjem

For VELUX handler deltakelsen på messen om mer enn salg.

– Det viktigste for oss er å vise hvordan dagslys gjennom taket kan forbedre livskvaliteten. Det gir bedre søvn, bedre inneklima og et bedre liv under taket, avslutter Retterstøl.

Blant de mest fremtredende nyhetene var oppgraderte vindsperreplater med fjærløsning, som skal gjøre arbeidet raskere og mer presist.

– Fjærløsningen reduserer monteringstiden betraktelig. Det handler om å gjøre byggeplassen mer effektiv, slik at tid og ressurser kan spares, forklarer Langfeldt.

Selskapet tilbyr også ferdig kappede fasadeprodukter, levert etter kundens spesifikasjoner. Denne typen prefabrikkering betyr at mye av tilpasningen som tidligere ble gjort på byggeplassen, nå håndteres på forhånd. Ifølge Langfeldt kan dette kutte montasjetiden med opptil 50 prosent og redusere både svinn og avfall.

– Når vi leverer ferdig tilpassede produkter, blir det i praksis bare montering som gjenstår ute på byggeplass, sier han.

Bærekraft som sentral strategi

Bærekraft står høyt på agendaen for Swisspearl. Produksjonen er fordelt på flere europeiske land, blant annet Finland, Tsjekkia, Ungarn, Sveits, Østerrike og Polen.

– Vi har egne folk sentralt i konsernet som jobber med bærekraft kontinuerlig. Det handler både om energieffektivisering på fabrikkene og om å dokumentere materialinnhold og miljøpåvirkning, forteller Langfeldt.

Alle produktene leveres med EPD-er (Environmental Product Declarations), noe som gjør det enklere for kundene å vurdere klimafotavtrykket.

Digitalisering og dokumentasjon

Digitalisering er i stor grad knyttet til dokumentasjon og transparens. Langfeldt understreker at selskapet har systemer på plass som ivaretar kravene til informasjon om materialbruk og produksjonsprosesser.

– Det er et kontinuerlig arbeid, og vi har det vi trenger og litt til. Det er veldig viktig i dagens marked, hvor fokus på bærekraft og sporbarhet er stort, sier han.

Markedstrender: Effektivisering og tidsbesparelse

Når det gjelder trender i bransjen, er det først og fremst enklere og raskere montering som etterspørres.

– Markedet vil ha løsninger som reduserer tidsbruk og kostnader. Prefabrikkering og lettere produkter er viktige svar på denne utviklingen. Selv om farger og estetikk også spiller en rolle, er det effektivitet som i stor grad driver innovasjonen, sier Langfeldt.

Møtepunkt for nye kontakter

For Swisspearl er messen først og fremst en arena for relasjonsbygging.

– Vi ønsker å treffe entreprenører, arkitekter og beslutningstakere i byggevarebransjen. Dette er en arena for å knytte nye kontakter og utvikle eksisterende relasjoner, sier han.

Fremtidsutsikter med forsiktig optimisme

Avslutningsvis peker Langfeldt på at markedet har vært krevende de siste årene, men at det nå finnes grunn til optimisme.

– Det har vært tøffe tider, men vi ser en forsiktig optimisme i tiden fremover, avslutter Langfeldt.

– Årets program er en fin miks av ferske forskningsresultater, praktiske løsninger og nye byggetekniske anbefalinger. Innholdet bør kunne falle i smak hos alle som er interessert i bygningsfysikk, sier seniorforsker Stig Geving i SINTEF.

Klimatilpasning, energibruk og fukttekniske utfordringer

Du får høre om fukttekniske utfordringer ved rehabilitering og etterisolering av eldre trehus og kirkebygg. I tillegg presenteres nye anbefalinger for luftede kledninger, massivtrevegger og svømmehaller.

Lars Myhre fra Boligprodusentens forening vil snakke om problemstillinger knyttet til utvendig nedløp fra kompakte tak. Løsningen er blitt aktualisert etter at det i enkelte kommuner ikke lenger er tillatt å føre takvann direkte til offentlig avløp. Men isdannelse ved taknedløpet er en kjent utfordring, og Myhre vil blant annet presentere et verktøy for å vurdere risiko for ising.

Under overskriften «Når drenert grunn og overvannsledning erstattes av peler og sjøbunn» vil Espen Hamre fra Norconsult snakke om utfordrende bygningsfysikk fra et svært spennende prosjekt ved vannkanten i Oslo. Tommi Nakajima fra Veidekke vil belyse entreprenørperspektivet i samme prosjekt.

En arena for kunnskapsdeling

– Bygningsfysikkdagen er en fin anledning for å møte folk fra bransjen, dele kunnskap og diskutere bygningsfysiske problemstillinger, sier Geving.

Målgruppen for dagen er alle som er interessert i hvordan vi kan skape bedre bygninger. Praktikere er spesielt velkomne.

K8 er blitt et nytt landemerke i Stavanger – et høyhus med 16 etasjer, markant glassfasade og en tydelig ambisjon om å løfte et tidligere utskjelt byområde. Søren Arentsen, saksarkitekt fra Schmidt Hammer Lassen, forteller om et prosjekt som har vært gjennom både lokalpolitisk motstand og grundige avklaringsprosesser før byggestart.

– Visjonen var å skape et flott, ikonisk bygg – et landemerke som kunne være med på å gi St. Olav-kvartalet en ny identitet. Det skulle også være et tydelig signal om framtidstro og attraktivitet i sentrum, samtidig som formen på bygget er utviklet med hensyn til både omgivelser og volumutnyttelse, sier Arentsen og utdyper:

– Fra enkelte vinkler oppleves bygget slankt og lett, fra andre mer kompakt. Vi jobbet bevisst med taktilitet og varme materialer i de nedre etasjene, der folk er tett på, for å skape en mer inviterende opplevelse. Base har samtidig vært en insisterende og ambisiøs byggherre gjennom hele prosessen. De har vist både mot og forståelse for våre arkitektoniske valg, og har stor ære for at K8 har blitt det signalbygget det er i dag.

Et nært tverrfaglig samarbeid

Fasadeutformingen på K8 krevde tett samspill mellom arkitekt, entreprenør og leverandør for å balansere uttrykk, funksjon og økonomiske rammer. Staticus ble involvert tidlig, og erfaringen fra tidligere prosjekter ble nyttig i arbeidet med å tilpasse løsninger til byggets ambisiøse form og detaljer.

– Vi har jobbet med Staticus før, blant annet i Oslo. Vi visste at de kunne levere kvalitet og var fleksible. Det var et bevisst valg å foreslå dem for Skanska. I et prosjekt som dette, der byggets visuelle karakter og tekniske krav er så tett sammenvevd, er det helt avgjørende med god dialog mellom alle fag, utdyper Arentsen.

Ole Morten Helland, prosjekteringsleder i Skanska Norge AS, understreker betydningen av dette tidlige samarbeidet:

– Fra starten visste vi at fasaden på K8 kom til å bli teknisk kompleks, både med tanke på estetikk og bærekraft. Å ha Staticus med fra begynnelsen gjorde det mulig å utvikle optimale løsninger som lot seg bygge, uten at vi måtte gå på kompromiss med det arkitektoniske uttrykket. Høyhusfasader krever høy grad av prefabrikkering og dermed tidlig ferdigstillelse av teknisk design. Spesielt grensesnittet mot våre stål- og betongarbeider måtte planlegges nøye, slik at produksjonen på byggeplass kunne gå uavbrutt både for bærekonstruksjoner og fasader.

Integrert solavskjerming og fleksibel funksjon i høyden

K8 er sertifisert BREEAM Excellent og har vært et pilotprosjekt for integrerte løsninger. Her har fasadevalget vært helt sentralt.

– Vi jobbet lenge med ulike fasadealternativer – inkludert bruk av tre og solceller. Closed cavity-fasaden vi landet på gir effektiv solavskjerming uten å kompromittere det visuelle uttrykket. Tradisjonelle solavskjerminger, som duker på utsiden, er ofte nede opp mot 50 % av tiden – og dermed dominerer fasadens visuelle karakter. Ved å plassere solavskjermingen inne i glasskonstruksjonen får vi både ytelse og estetikk. Det var avgjørende for oss, sier Arentsen.

Skanska var også fornøyde med den nye tekniske solavskjermsløsningen. Helland utdyper:

– Closed Cavity Façade var en relativt ny løsning den gangen. På grunn av vindutfordringer på høyhus kan det være vanskelig å få driftssikre løsninger med tradisjonell solavskjerming, samtidig som det rent arkitektonisk ikke ser så bra ut. Ved bruk av Closed Cavity ble vind ikke lenger et problem, fasadene ser alltid bra ut, og vi er svært fornøyde med resultatet.

Et høyhus tilpasset byen – ikke omvendt

Fasadeløsningen på K8 er langt fra standardisert. Samtidig var det et krav i prosjektet å holde seg innenfor stramme budsjettrammer – til tross for pandemi og geopolitiske forstyrrelser.

– Det har vært en lang og krevende prosess, hvor vi måtte tilpasse standardløsninger for å oppnå det arkitektoniske uttrykket vi ønsket. Vi har lært mye underveis – og det har Staticus også. Men til slutt gikk installasjonen smertefritt. Et viktig grep var mock-upen vi fikk bygget og testet – det ble et sentralt verktøy i dialogen med både kommunen og samarbeidspartnere, sier Arentsen.

Byggets høyde krevde ekstra fokus på hvordan det ville oppleves i bybildet og på bakkeplan. Det ble brukt betydelig tid på å sikre at bygget ikke bare rager, men også tilpasser seg omgivelsene – både gjennom form, materialvalg og funksjoner.

– Et høyhus gir muligheten til å samle mange funksjoner på et kompakt fotavtrykk. Samtidig stiller det krav til arkitekturen – særlig i norske bymiljøer med småhusbebyggelse og historisk struktur. Vi jobbet derfor bevisst med overgangene mot gatenivå og opplevelsen av skala, forteller han.

Et levende bygg for byen og folkene i den

Lang levetid og fleksibel bruk var bærebjelker i prosjektet fra starten. Bygget er planlagt for å kunne skifte funksjon over tid og tilpasse seg nye behov.

– Vi ønsket å skape et bygg som inviterer folk inn – ikke bare de som jobber der. Det er et bygg man kan gå gjennom, bruke og oppleve. Lobbyen er åpen, og det finnes utstillingsplass for kunst og kultur samt kafé og restaurant. Og du kan faktisk ta heisen helt opp og nyte utsikten – det er et bygg for byen og folkene i den, avslutter Arentsen.

Norges klima stiller høye krav til bygg. Hyppigere og mer intens nedbør som følge av klimaendringene øker belastningen på fasadene, og krever bevisst materialvalg og utforming for å redusere risikoen for fuktskader.

Mye brukt på større bygninger

Fasadeplater er mye brukt som utvendig kledning på større bygninger i Norge. SINTEF har vært involvert i mange skadesaker der fasadeplater er brukt, og har mottatt henvendelser og bekymringsmeldinger fra aktører i byggenæringen i forbindelse med slike fasader.

– For å belyse de viktigste årsakene til byggskader ved bruk av fasadeplater, har vi gjennomgått skadesaker fra SINTEFs interne skadearkiv. Arkivet inneholder rapporter fra skadeoppdrag og feltundersøkelser som vi har vært engasjert i, forteller SINTEF-forsker Lise Svenning.

Rapporten Byggskader ved bruk av fasadeplater er utarbeidet for å dele kunnskap fra skaderapportene og gi økt innsikt i problemstillingen.

– Funnene kan ikke tolkes som generelle funn og gjenspeiler kun erfaringene til SINTEF. Men de kan gi indikasjoner på problemområder ved bruk av fasadeplater som utvendig kledning, sier Svenning.

Har gått gjennom 25 skadeoppdrag  

Studien omfatter 25 skadeoppdrag. Rapportene som er gjennomgått, er utgitt i perioden 2009–2024, og de fleste etter 2015. Skaderapportene omhandler skader i fasade, og primært plateprodukter av høytrykkslaminat, fibersement og steinkompositt/aluminiumkompositt.

Bygningene er spredt over store deler av Norge, med en hovedvekt i Oslo, Bergen og Trondheim. De ulike sakene er vurdert ut fra hvor slagregnsutsatt bygningene er basert på geografisk plassering.

Skadene blir normalt rapportert cirka tre til åtte år etter oppføring eller rehabilitering av fasadene, og de fleste bygningene er to til seks etasjer høye.

Ulike platetyper gir ulike skader

– Fuktinntrenging via åpne fuger og fukt- og temperaturbevegelser i plate og eventuelt lekt er de hyppigste årsakene til at det oppstår skade. Råte/fuktskader i lekt, og kuving og oppsprekking av plater er de hyppigste skadetypene, forteller Svenning.

Studien viser at fibersementplater er den eneste platetypen som får skader i form av oppsprekking av platene. Oppsprekkingen opptrer som skrå riss ved platehjørner eller midt på platene på grunn av fukt og temperaturbevegelser i platene.

Høytrykkslaminatplater er den eneste platetypen som viser skader i form av svelling/blæring i platene. Samtidig viser studien ingen tilfeller av oppsprekking av disse platene. For fasadeplater av steinkompositt er det ikke forekomst av skader på selve plata.

Studien viser også at vindsperre av GU (gips) kan få skader ved for høy fuktbelastning, særlig i nederste del av fasaden. Kartongen på overflaten kan løsne, og gipsen kan smuldre opp.

Brannimpregnerte lekter er utsatt

Mange av bygningene i studien har brannimpregnerte LVL-lekter for innfesting av fasadeplatene. Brannimpregneringen gjør lektene svært hygroskopiske, det vil si at de lett trekker til seg fuktighet.

38 prosent av skadene i bygninger som har brukt LVL-lekter, er råte/fuktskader i lekt. Til sammenlikning er 15 prosent av skadene i bygninger som har brukt trelekter i hvitt tre, råte/fuktskader i lekt.

Ingen av skadesakene i bygninger med trykkimpregnerte lekter har råte/fuktskader i lekt, men det er observert avrenning på fasaden, trolig på grunn av impregneringen, samt skruer som har løsnet.

Slagregnsutsatte bygninger har større andel av fuktskader, mens for ikke-slagregnsutsatte bygninger er kuving og oppsprekking av plater de største problemene.

Tetting av fugene mellom platene har betydning for regntettheten til kledningen. 54 prosent av skadesakene har åpne horisontalfuger uten noen form for tetning. De vertikale fugene er som regel tettet med tettelist montert på bakenforliggende lekt.

Sink er et populært byggemateriale i Norden, ikke overraskende når man ser materialets håndtering av hardt vær uten å kreve vedlikehold samtidig som sink får en naturlig patina. Det var derfor et opplagt materialvalg for å pryde fasadene da Tórshavns svømmehall skulle utvides for å kunne arrangere stevner.

Her ble Rheinzink valgt til å levere sinkplatene til byggeprosjektet, og i den forbindelse var det viktig å sikre at sinken ikke ble utsatt for fuktighet under transporten fra Danmark.

– Vi anbefaler alltid at våre produkter transporteres og oppbevares tørt og ventilert for å unngå hvitrust underveis. Sink er kjent for sin vakre patina, og dersom det oppstår hvitrust, vil det påvirke den naturlige patineringen, forklarer Kari Koskinen, som er blikkenslager og regionssjef for Rheinzink i Sverige, Norge og Finland, og utdyper:

– Dersom det er CO₂ til stede når sink blir utsatt for fukt, vil det utvikle hvitrust umiddelbart. Derfor sørger vi alltid for at produktet pakkes helt tett, slik at det ikke oppstår hvitrust, og materialet dermed ikke endrer utseende.

God kontroll med innpakningen sikrer et ensartet resultat

Materialet fra Rheinzink blir produsert i Tyskland, hvorfra sinkplatene til svømmehallprosjektet ble fraktet til Lemvigh-Müllers lager, Danmarks største stål- og teknikkgrossist.

– Når vi mottar varene kontrollerer vi først at de er pakket og emballert forsvarlig. Det er vesentlig for oss å sikre emballasjen før vi sender dem videre, sier Arne Sørensen, salgskonsulent hos Lemvigh-Müller, og fortsetter:

– Dette hadde vi på forhånd avtalt med Rheinzink, for det er viktig, siden pakken ikke kan unngå å møte regn på turen til Tórshavn. Sink patinerer raskt, og hvis kunden skal motta en tilfredsstillende vare, er det nødvendig at alt blir levert fra samme batch og samtidig. Ellers blir resultatet deretter.

Derfor ba Lemvigh-Müller speditøren om å ta varene innendørs umiddelbart ved ankomst til den færøyske hovedstaden, slik at alle sinkplatene kunne fremstå like ved montering.

Ingen hvitrust til tross for utfordringer til sjøs

Fukt er en naturlig del av skipsfrakt, og derfor er produsenter og leverandører avhengige av gode samarbeid.

– Fukt og hvitrust er den største utfordringen når man skal transportere metall over havet. Derfor er vi veldig glade for å ha en pålitelig samarbeidspartner som Lemvigh-Müller, hvor vi kan stole på at de følger avtalen. I dag er utvidelsen av den Færøyske svømmehallen ferdigstilt med fasadebekledning i sink, som binder de to bygningene sammen, avslutter Koskinen.

Avtalen markerer starten på et samarbeid som skal skape synergier på nøkkelområder som produktinnovasjon, markedsutvidelse, forskning og utvikling av markedsledende bærekraftprodukter. I første omgang gjelder dette en distribusjonsavtale for de skandinaviske markedene der Spilka blir distributør av fasadeprodukter fra Cosentino i det norske markedet, mens Cosentino blir distributør av Fixade fasadesystem i de skandinaviske markedene.

De to selskapene forener sine styrker for å tilby et bredt utvalg av systemløsninger for komplette fasader. Partnerskapet vil tilby innovative og kvalitetssikre løsninger for alle bygningstyper i de aktuelle markedene. Med kundefokus i sentrum vil samarbeidet prioritere å tilby service og støtte av høy kvalitet gjennom effektive samhandlingsprosesser, god logistikk og responsiv kundeservice. Sett i et livsløpsøkonomisk perspektiv er kombinasjonen av festesystemet Fixade og fasadeprodukter fra Cosentino et optimalt valg, da den kan gi markedet 60 års garanti på fasader, noe som er helt unikt.

– Vi er svært fornøyde med å kunne inngå dette partnerskapet med Cosentino, forteller Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Building Solutions. Han forklarer videre:

– Vi opplever Cosentino som en stor og solid samarbeidspartner med en global tilstedeværelse, men ikke minst deres enestående produktkvaliteter som produseres i en «Net-zero» verdikjede. Vi har store forventninger til samarbeidet og ser frem til å se dette materialisere seg gjennom nye kontrakter.

– Vi deler Spilka sin entusiasme rundt partnerskapet for å bringe de mest fremtidsrettede fasadeløsningene til markedet. Kombinasjonen av våre produktløsninger gir solide kvalitetsprodukter med lang levetid og som da møter de store bransjeutfordringene vi ser i dag med omfattende og økende råteskader i klimaskjermen, sier Oskar Petersson, General Manager; Cosentino Norway AS.

– Spilka Industri har som mål å bli en helhetlig totalleverandør av hardware systemer til dør og vindu. Dette er et viktig steg på veien mot en slik målsetning sier administrerende direktør i Spilka Industri Terje Bøe.

RM Beslag AS ble etablert i 2005 og har spesialisert seg på utvikling og salg av beslag og vridere til dører og vinduer. Gjennom oppkjøpet får Spilka Industri utvidet sin produktportefølje ved å nå kunne tilby vridere med tilbehør til dører og vinduer.

– Vi har hatt gode drøftelser med Spilka Industri om et eventuelt salg av selskapet sier Rune Malmberg, daglig leder og eier av RM Beslag AS. Etter 43 år i bransjen og 23 år som selvstendig blir det ikke lettere å være et lite firma. Da beslutningen ble tatt at selskapet skulle selges føles det riktig at nettopp Spilka Industri med sitt fokus på kvalitetsprodukter og med sitt fotfeste og kjennskap i bransjen tar over driften fortsetter han. Jeg er sikker på at de vil ivareta alle mine kunder på best mulig måte.

RM Beslag vil fusjoneres inn i Spilka Industri og denne prosessen vil starte innen kort tid, og all virksomhet flyttes til Spilka Industri sine lokaler på Emblem, Ålesund i løpet av sommeren.

– I utgangspunktet jobber vi med eksisterende bygg og delene som er vernet som følge av kulturhistorisk verdi. Alle slike bygg er underlagt et nasjonalt rammeverk for bevaring utarbeidet av Riksantikvaren og Byantikvaren. Et typisk prosjekt for oss er restaurering av vinduer og dører på vernede bygårder, næringsbygg, skoler og andre offentlige bygninger, sier Jens Skaara, daglig Leder i Skaara Spesialvinduer.

Skaara Spesialvinduer gjenskaper kvaliteten som finnes i gamle originale vinduer samtidig som de tar hensyn til moderne krav til lydreduksjon og varmetap. Selskapet besitter kompetanse på bygningsvern, vindusteknikk, samt kvalitet på trevirket og andre inngående komponenter. Selskapet har verksteder på Skedmokorset i Oslo, samt i Estland og Litauen.

Energioppgradering av vernede bygninger

Han forteller at selskapet leverer flere typer vinduer for energioppgradering av vernede bygninger.

– Det ligger et ønske både fra byggherre og generelt fra myndighetene om å redusere energiforbruket til oppvarmingen. Vi jobber derfor mye med å bygge om originale vinduer til bedre energiklasser og lydisolasjon.

– Ved utskiftning av vinduer i vernede fasader må disse ha en utforming som imiterer det originale utseende fra oppføringen av bygget. Vi har derfor utviklet produkter som er like gode som moderne vinduer med tanke på krav til isolasjon. Når du ser på vinduet ser det ut som det originale gamle vinduet, men det er samtidig fullverdig isolert som et nytt vindu, sier han.

Oppgraderer glass og gjenbruker teak

Skaara forteller at graden av vern bestemmer hvordan de restaurerer vinduene.

– Da vi var engasjert i renoveringen av den gamle amerikanske ambassaden bygde vi om de originale vinduene med nye glass og ny tetning. Vi beholdt vinduet, men satte inn trelagsglass med 70 mm dybde og innebygde persienner mellom glassene. Nå avslutter vi prosjektet på Oslo rådhus hvor vi har renovert teak-vinduer med en u-verdi på 3 til en u-verdi på 1. Det innebærer at vinduene ser identiske ut som de originale, men har tre ganger lavere energitap.

– På den amerikanske ambassaden har vi også delvis ombruk av materialer og gjenbruk av teak fra høyblokka i Regjeringskvartalet. Vi kjøpte overskudds-teaken fra vinduene som ble demontert og brukt den til å reparere vinduene på ambassaden. Teak er et svært bra materiale som ikke råtner, men vinduene kan ha fysiske skader eller man trenger mer materialer under oppgraderingen, sier han.

Ulike tilnærminger

Selskapet jobber ikke bare med ombygging av glass, men kan også levere løsninger for andre behov.

– Vi var også engasjert i renoveringen av Hartviks Nissen skole på Frogner i Oslo. Her var det tre skolebygg, hvor den ene hadde byttet vinduer på 80-tallet som ble erstattet av imitasjoner av de originale fra oppføringen. På de andre byggene var det vinduer med bare ett glass. Der har vi restaurert de originale vinduene og byttet ut treverk som var ødelagt av råte. Der har vi også plassert et såkalt varevindu på innsiden av det originale vinduet. Man beholder det originale vinduet og setter et nytt vindu på innsiden som ivaretar isolasjon, lyddemping og andre funksjoner.

– Kombinasjonen av disse løsningen gjør at selv om man har et gammelt bygg kan man isolere det like godt som et nytt bygg. Tidligere ble byggeiere presset til å montere nye vinduer for å kunne oppgradere og redusere varmetap. Nå finnes det fullverdige løsninger hvor både vernet og identiteten ivaretas gjennom bruk av spesialiserte produkter. Da kan man ta vare både på det kulturhistorie og miljøet. Samtidig har miljøaspektet to sider, det ene er at man slipper å produsere nytt og det andre er at man reduserer energiforbruket, sier han.

Fremtidige krav og nye produkter

Skaara peker på EUs taksonomi som en viktig driver for markedsutviklingen videre.

– Med taksonomien vil det stilles nye krav til produktene, men også til reduksjon av energibruk. I EU snakker man mer om det totale CO2-avtrykket, mens vi fortsatt bare snakker om energiforbruk. Nå vil man i større grad regne energibruken om til CO2-avtrykket i forhold til bærekraftmålene. Da må vi bli flinkere på gjenbruk, oppgraderinger og vedlikehold.

– Jeg har også stor tro på at dette ikke bare vil være aktuelt for vernede bygg. Om man setter inn et produkt som kan vedlikeholdes vil det også være aktuelt for andre typer bygg, og jeg tror service og vedlikehold av eksisterende vinduer vil bli et voksende marked.

– Det er ingen grunn til å bytte til et nytt vindu når alle delene unntatt glasset er bra. Da kan man oppnå det samme bare ved å bytte glasset. Det vil også komme krav til private eldre bygg som ikke er vernet. Da kan det lønne seg å oppgradere eksisterende vindu i stedet for å kjøpe nytt.

– Jeg tror også at tilrettelegging for service og vedlikehold er noe som vil kommer på nye vinduer. Siden produktet er designet for vedlikehold kan man utvide levetiden. Jeg tror dette er noe vi bare har sett begynnelsen av, avslutter Skaara