Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Nordbygg er en viktig arena for oss. Her får vi vist hvordan løsningene våre fungerer i praksis og kan bidra til mer effektive og bærekraftige byggeprosjekter, sier Roger Helgesen, salgssjef i Spilka Building Solutions.
Utstillingen tok utgangspunkt i kombinasjonen av Cosentinos fasademateriale Dekton® og Spilkas innfestingssystem Fixade. Løsningen viser hvordan høy teknisk ytelse, designfleksibilitet og sikker montering kan kombineres i fasader tilpasset nordiske klima- og belastningsforhold.
I standen ble det presentert ulike fasadeløsninger med stor fleksibilitet i format og uttrykk. Samtidig ivaretas krav til drenering, ventilasjon og levetid. Målet var å synliggjøre hvordan bygg kan optimaliseres gjennom helhetlige systemvalg, fremfor enkeltkomponenter.
Under Nordbygg ble Fixade Solar lansert, en ny fasadeløsning med integrerte solceller (BIPV). Løsningen er utviklet i takt med økende krav til energieffektive bygg og behovet for integrerte energiløsninger i fasader.
Med Fixade Solar blir fasaden en aktiv del av byggets energisystem, uten at det går på bekostning av estetikk eller funksjonalitet. Dette gir prosjektutviklere mulighet til å kombinere bygningsdesign med lokal energiproduksjon, blant annet i næringsbygg, boligprosjekter og offentlige bygg.
Spilka er nå i gang med montering av de første solcellepanelene i et pilotprosjekt i Ålesund. Løsningen forventes å være markedsklar i løpet av 2026.
Samarbeidet mellom Spilka og Cosentino gjør det mulig å tilby komplette løsninger der materialer og innfesting er utviklet for å fungere optimalt sammen.
– Samarbeidet gir oss muligheten til å løfte frem helhetlige fasadeløsninger som kombinerer estetikk, funksjon og dokumentert ytelse. Dette er avgjørende for å møte fremtidens krav i bygg- og eiendomsbransjen, sier Roger Helgesen, salgssjef i Spilka Building Solutions.
– Hovedkonstruksjonen på et bygg står for den største andelen av det totale klimautslippet, deretter kommer fasaden. Men: det er avhengig av materialvalgene man bruker, sier daglig leder Michael Lommertz hos Zero Emission Studio AS, Zems.
Nøyaktig hvor stor del av utslippsregnestykket fasaden står for, er vanskelig å si, da det avhenger av bærekonstruksjonens tyngde og materiale. Men utslippene fra fasaden er betydelige. Heldigvis, påpeker Lommertz, er det mulig å ta grep for å gjøre fasaden mer bærekraftig.
Det er store variasjoner i klimaavtrykket basert på materialene som benyttes. De store driverne i klimagassutslipp er glassfasader og isolasjonen.
– Glassfasader vil alltid ha høyt utslipp, delvis fordi det er energikrevende å produsere glass. Når det gjelder isolasjon, er det store forskjeller på de ulike isolasjonsmaterialene man bruker, sier Lommertz.
Arkitekten forteller at også tegl har veldig høye utslipp, siden tegl må være brent og brenningen bruker mye energi og gir dertil høye utslipp. Men:
– Hvis tegl holder seg mye lenger enn det vanlige tidsperspektivet på 50 år, vil avtrykket per år gå ned. Ombrukstegl, som det skjer mye med nå, gir et helt annet avtrykk. Men nytt tegl er problematisk, sier han.
Aluminiumskleding er også en utfordring. Lommertz mener det er et misforhold mellom hvordan aluminiumskledning selges inn og hva praksisen er.
– Aluminiumskledning sies å være energieffektivt og enkelt å resirkulere. Det er bra, men det meste av aluminiumen vi bruker i dag er likevel jomfruelig, dessverre. Selv om det er lette og robuste materialer, bidrar det til store utslipp. Selvsagt avhenger det av mengden, sier han.
– Hva er det mest klimavennlige fasadematerialet?
– Brukes solceller som fasadekledning, er utfordringen gjerne at det blir for dyrt. Men i klimaregnskapet vil det være positivt. Ser man bort fra solceller, er tre den mest klimavennlige fasaden. Tre fra bærekraftig skogbruk har tatt opp CO2 fra atmosfæren, og når det gjøres om til et produkt, reduserer du fortløpende CO2 i luften. Min tilnærming er at tre er CO2-positivt, men på grunn av beregningsregler, blant annet i FutureBuilt, kan man maks gå i null. Det tillates ikke at man går i pluss, sier Lommertz.
Robuste fasader som er gjennomtenkt når det kommer til vind- og værbelastning gir lavere vedlikeholds- og utskiftingsbehov – og dertil lavere klimautslipp. Kunsten er å bygge på en slik måte at materialene varer lenge, påpeker Lommertz.
– Er en trefasade bygd på feil måte vil den råtne og gi høyere utslipp på grunn av hyppigere utskifting. Slik er det med alle fasadematerialer, sier han.
Arkitektens mulighet til å gjøre noe med klimaavtrykket i fasaden handler altså om å være bevisst materialvalget.
– Glass vil alltid ha høyt utslipp, og man må spørre seg om man virkelig trenger det i den utstrekning man ofte ser. Mange bygninger må ha mye glass på grunn av krav til dagslys og fordi de har dype planløsninger. Men jeg vil påstå at endel bygninger ikke trenger så mye glass, og at dette av og til er valgt bare fordi man mener det ser fint ut. Blant annet har den nedre delen av et vindu lite effekt med tanke på dagslys. Jeg mener arkitekten må tenke på hvordan fasaden utformes, og hvordan man blander fasadematerialer, også ut fra et klimaperspektiv, sier Lommertz.
Når det kommer til glass og fasade, handler det om å ha flere tanker i hodet samtidig. På den ene siden trenger man mye glass for å slippe inn dagslys, for å kunne se ut og for å høste solvarme. På den andre siden er mye glass med på å overopphete byggene, noe som fører til unødvendig kjølebehov, ifølge Lommertz.
– Da må man ha god solskjerming utenfor eller i glasset, og redusere glassarealet. Det gjelder å finne den riktige balansen for hvor stor andel glass fasaden trenger og tåler. Når det gjelder eksisterende bygg, er den grunnleggende regelen at jo mer du bevarer, jo mindre avtrykk får man, sier han.
Lommertz påpeker at etterisolering fremover riving av fasade vil gjøre at man kommer bedre ut. Alternativt kan man bytte ut kun glassene og ta en reparasjon eller forbedre selve konstruksjonen fremfor å rive og bygge ny fasade.
– Bevaring og ombruk er den enkleste måten å redusere klimagassavtrykket vårt. Samtidig skal man alltid energieffektivisere eksisterende bygg, sier han.
Bak løsningen står det norske selskapet Sunphade, som har utviklet en selvjusterende solfilm basert på et forskningsgjennombrudd fra Institutt for Energiteknikk (IFE).
– Nominasjonen er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned, og et tegn på at teknologien vår har reell verdi i markedet, sier CEO Live Nova Næss i Sunphade AS.
Teknologien har sitt utspring i forskningsmiljøet på Kjeller, der forskere oppdaget at et materiale utviklet for solceller endret farge når det ble utsatt for lys. Denne såkalte fotokromiske effekten ble grunnlaget for en ny type solskjerming.
Resultatet er en løsning som automatisk tilpasser seg solens intensitet – uten bruk av strøm, sensorer eller bevegelige deler. Filmen mørkner eller lysner avhengig av lysforholdene, noe som gir en mer stabil temperatur og bedre lysforhold innendørs.
– Å gå fra lab-skala til industriproduksjon har vært krevende, men vi har hatt med oss sterke fagmiljøer hele veien. I dag utvikler vi en skalerbar løsning i samarbeid med internasjonale aktører, sier Næss.
Ifølge selskapet kan løsningen redusere solvarme med opptil 66 prosent og kutte kjølebehovet i bygg betydelig. Samtidig kan CO₂-utslipp reduseres med opptil 90 prosent sammenlignet med tradisjonelle løsninger.
Teknologien er vedlikeholdsfri og kan installeres både i nye og eksisterende bygg. Det gir potensielle gevinster for eiendomseiere og forvaltere i form av lavere energikostnader og bedre inneklima.
For brukerne kan løsningen gi mindre blending og mer dagslys, uten behov for manuell solskjerming.
Bygg står for en betydelig del av verdens energiforbruk, og behovet for effektive løsninger øker. Solskjerming er derfor blitt en viktig del av arbeidet med å redusere energibruk og klimautslipp.
– Vi tror Sunphade har potensial til å bli et ledende eksportprodukt for norsk greentech, sier Næss.
– Og vi håper denne nominasjonen kan bidra til å synliggjøre både teknologien og det store innovasjonspotensialet som finnes i byggenæringen.
Godt isolerte vegger, dører, vindu og glassfasader, reduserer byggets varmetap. Samtidig som strømregningen senkes, øker komforten innendørs. Hvordan dette oppnås er ulikt for nye og eldre bygg.
Samtidig som en godt isolert fasade reduserer varmetapet, kan solstrålene også utnyttes til å redusere byggets energibehov. Solen som skinner gjennom vinduet varmer opp rommet. For å senke energibehovet for kjøling om sommeren kan solinnstrålingen reduseres med dynamisk solskjerming. Dette er enklest å få til når det bygges nytt.
– For nye bygninger er det teknisk sett nærmest fritt frem å velge fasader som bidrar til lavest mulig varmetap, og med optimale egenskaper for solinnstråling. Her er barrieren ofte økonomisk, sier Arild Gustavsen, professor ved institutt for arkitektur og teknologi på NTNU.
Selv om den avanserte fasaden kan være dyr, blir den ofte lønnsom over tid.
Det er mer komplisert å isolere fasaden på eksisterende bygg. For eksempel kan takutstikk begrense hvor mye ytterveggen kan etterisoleres.
– Veggen bør ikke stikke utenfor taket, noe som kan kreve kostbar ombygging av taket, sier Gustavsen.
Når veggene skal etterisoleres, vil bruk av prefabrikerte og isolerte fasadeelementer redusere byggetiden.
Hvis bygget er vernet, der det ikke tillates å endre fasadeuttrykket, blir innvendig isolering alternativet. Det reduserer bruksarealet, men gjør også ytterveggen kaldere. I så fall må ytterveggen sikres slik at den tåler den kaldere temperaturen uten fare for fukt eller frostskader.
Ifølge Gustavsen skjer det mye spennende på fasadefronten. For eksempel smarte glass som endrer farge eller termiske egenskaper når de utsettes for sollys eller tilføres elektrisk spenning. Det hindrer overoppheting inne, samtidig som utsikten beholdes.
Men fasaden kan også gå fra å være et passivt vern mot elementene, til å bli et aktivt kraftverk.
Bygningsintegrerte solceller som produserer elektrisitet, eller solfangere som samler inn varme, reduserer byggets energibehov til varmtvann og teknisk drift. Om våren og høsten kan vertikale fasadeelementer gi betraktelig kraftproduksjon. Kraftverket kan også ha høy estetisk verdi.
– Det finnes solceller som ikke ser ut som tradisjonelle solceller. De leveres i farger og teksturer som for eksempel etterligner tegl, tre eller stein. Dette gjør det mer sannsynlig at de tas i bruk på fasader der arkitektur og estetikk er viktig, sier han.
Estetikken har betydning for byggets bærekraft, også den økonomiske. Bygg som står seg over tid og eldes pent, har større sjanse for å forbli en del av bybildet. Fasader av høy kvalitet kan kreve høyere investeringskostnader, men over tid kan byggeieren spare mye på mindre behov for maling, reparasjoner og utskiftinger.
– Fra et bærekraftsperspektiv kan en fasadeløsning som ikke trenger utskifting i løpet av bygningens levetid, være langt mer bærekraftig enn en løsning som varer kortere og må skiftes ut, sier Gustavsen.
Et byggs klimagassutslipp knyttes ikke bare til dets energiforbruk, men også produksjonen av materialene som benyttes. Gjenbruk og sirkulære løsninger blir derfor stadig viktigere.
– For eksisterende bygg må vi strekke oss langt for å bevare og gjenbruke bærekonstruksjoner og fasadematerialer så langt som mulig, samt sikre at nye materialer som brukes har så lave utslipp som mulig, sier han.
Stadig mer avanserte fasader, kombinert med krav om reduksjon i klimagassutslipp, krever tverrfaglig samarbeid, god kunnskap om bygningsfysikk, økt digital kunnskap, og kjennskap til sirkularitet i praksis.
– Håndverkere og arkitekter må i større grad lære seg å planlegge og bygge for demontering, slik at fasadematerialene kan tas ned og brukes om igjen i fremtiden uten å ødelegges, sier han.
De siste årene har brannsikkerhet i fasader fått økt oppmerksomhet, blant annet etter brannen i Grenfell Tower i London i 2017. Hendelsen satte søkelys på materialvalg, dokumentasjon og behovet for bedre kunnskap om hvordan fasadeløsninger fungerer gjennom hele byggets levetid.
Her i landet er trekledde fasader vanlige både i eldre bebyggelse og i nyere bygg. Tre brukes nå også i større og mer komplekse konstruksjoner. Dette gir store muligheter, men stiller høye krav til sikkerhet, kvalitet og langsiktig vedlikehold.
Sol, nedbør, temperatursvingninger og vind påvirker kontinuerlig trefasader utendørs. Over tid fører dette til materialnedbrytning, overflateendringer og økt vedlikeholdsbehov. Siden tre er brennbart, må fasader også brannbeskyttes. Det skjer enten med impregnering eller med overflatebehandlinger som intumescerende maling. Dette er en type maling som sveller ved varme og beskytter treverket mot flammer.
I Norge stilles det strenge krav til brannsikkerhet og dokumentasjon av både tre og andre byggematerialer. Samtidig øker behovet for metoder som kan følge utviklingen i både materialkvalitet og beskyttende behandlinger gjennom hele byggets levetid.
I dag baserer kvalitetskontrollen av behandlede trepaneler seg ofte på manuelle målinger og stikkprøver. Mange standardmetoder er enten destruktive, lite egnet for løpende målinger, eller gir begrenset informasjon om variasjoner i overflaten.
I SenseWood skal forskerne utvikle nye metoder som gjør det mulig å overvåke tilstanden til trefasader mer automatisert. De vil ta i bruk hyperspektral avbildning for å avdekke kjemiske endringer i materialet, og for å følge utviklingen i overflatebehandlinger, brannbeskyttelse og materialnedbrytning.
– Hyperspektrale kameraer kan registrere kjemisk informasjon som ikke er synlig for det blotte øyet, forklarer NIBIO-forsker og prosjektleder Michael Altgen.
– Det gir oss mulighet til å følge utviklingen i både brannbeskyttelse og treets kvalitet på en mer presis, systematisk og mindre inngripende måte enn dagens stikkprøver.
Forskere ved NMBU og NIBIO har nylig utført laboratoriestudier der treprøver behandlet med ulike typer brannbeskyttelse ble utsatt for kontrollerte sykluser med fukt og tørke. Dette simulerer naturlig klimaeksponering.
– Resultatene ga oss verdifull innsikt i hvordan vær og vind påvirker treoverflater med ulike behandlinger, sier Ingunn Burud fra NMBU.
– Denne kunnskapen bruker vi til å trene modeller som kan tolke hyperspektrale bilder og identifisere mønstre knyttet til aldring, slitasje og vedlikeholdsbehov.
Neste steg er å bruke teknologien utendørs. Målet er å kunne overvåke trekledde fasader på avstand, med sensorer som registrerer endringer i materialet uten at man trenger å ta stikkprøver eller å være i fysisk kontakt med overflaten.
På sikt skal teknologien fra SenseWood kunne brukes til inspeksjon og oppfølging av eksisterende og nye bygg.
– Dette kan gi bygningseiere, rådgivere og myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag for å avgjøre når vedlikehold bør utføres, hvordan brannbeskyttelse og materialkvalitet kan dokumenteres over tid, og hvordan levetid og sikkerhet for trefasader kan ivaretas på en mer kunnskapsbasert måte, sier Altgen.
Ved å samle informasjon om materialtilstand og brannbeskyttelse i samme overvåkingssystem, ønsker SenseWood å bidra til trygg og bærekraftig bruk av tre i fremtidens bygg – også når fasadene skal stå ute i vær og vind i flere tiår.
Tre er selve hovedmaterialet i norsk byggetradisjon. Det er et naturlig og varmt materiale som mange arkitekter ønsker å bruke, også til fasader. Med lanseringen av Textured Woods ønsker Rockpanel å bidra til at norske arkitekter kan fortsette å jobbe med fasader som formidler treets varme og struktur, samtidig som de oppfyller brannkravene og de høye forventningene til holdbarhet i bransjen.
– Arkitekter skal ikke trenge å velge mellom naturlig estetikk, sikkerhet og ytelse. Med den nye Textured Woods-kolleksjonen vår får de begge deler – den elegante strukturen til ekte tre kombinert med steinens gode egenskaper, sier Harald Helland, Business Director i Rockpanel.
Den nye serien er laget av vulkansk basaltstein og opptil 50 prosent resirkulert materiale, med overflater som gjenskaper den fine årestrukturen, dybden og varmen i ekte tre. Selve uttrykket ligger svært tett opptil treverk – så tett at man må se to ganger.
– Mens tre må behandles kjemisk med brannhemmende midler for å bli brannsikkert, er fasadeplatene til Rockpanel naturlig brannsikre på grunn av materialet. De havner i brannklasse A2-s1,d0 uten bruk av kjemiske flammehemmere. I tillegg krever Textured Woods-serien minimalt vedlikehold, siden det verken er behov for maling, olje eller behandling mot alger og sopp, forklarer Helland og legger til:
– Dette er viktig i en tid der byggherre legger større vekt på driftskostnadene i bygget, og siden vedlikehold av fasaden ofte utgjør en betydelig andel av livsløpskostnadene.
Textured Woods er Cradle to Cradle-sertifisert på sølvnivå. Dette er en internasjonalt anerkjent standard for produkter utviklet med fokus på sirkulær økonomi og ansvarlig ressursbruk. Fasadepanelene kan gjenvinnes, og de produseres med opptil 50 prosent resirkulert materiale.
Gjennom Rockcycle, som er Rockpanels resirkuleringsordning, er det mulig å gjenvinne panelene uten å forringe kvaliteten. Dette forlenger livssyklusen til basalten som brukes som råmateriale, og legger til rette for langsiktige løsninger i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter.
– Textured Woods tar treets naturlige uttrykk og utvider funksjonaliteten, med bærekraftige materialer og sirkulær tankegang, uten å gå på bekostning av ytelsen, avslutter Helland.
– At juryen verdsetter produktet vårt, ser potensialet i innovasjonen og løfter det fram som det ypperste innenfor norsk design og arkitektur, er svært verdifullt for oss. Forhåpentligvis bidrar det til økt bevissthet og attraktivitet hos arkitektene, som er en av våre hovedmålgrupper, med flere gjennomførte prosjekter i årene som kommer, sier Jorunn Tyssø, administrerende direktør i HØINE.
DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.
– Design handler om mye mer enn bare hvordan ting ser ut. Årets mottakere av DOGA-merket viser at strategisk bruk av design kan bidra til innovasjon, verdiskaping og bedre løsninger i både privat og offentlig sektor. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
I forrige uke offentliggjorde DOGA hvilke nykommer- og arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå avslører stiftelsen hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.
– I usikre tider er det viktig å satse på nyskaping som gir reell verdi. Årets mottakere av DOGA-merket viser hva som er mulig når design og arkitektur brukes som drivkraft i utviklingsarbeidet. Prosjektene gir både inspirasjon og konkrete svar på utfordringer vi står overfor, sier Hjemdal.
Bærekraft og ombruk går som en tydelig rød tråd gjennom årets mottakere.
– Prosjektene viser hvordan design kan redusere ressursbruk, forlenge levetid og skape verdi for både næringsliv, samfunn og enkeltindividet. Her handler det ikke om symboltiltak, men om løsninger som fungerer og som peker fremover. Det gjør prosjektene relevante langt utover sin egne bransje, sier Hjemdal.
Hvert år rives det om lag 20 millioner murstein i Norge, noe som er mer murstein enn det bygges med. Materialet er robust og holdbart, og krever mye energi i produksjon. Likevel ender rivemasser av murstein som avfall fordi det ikke finnes løsninger for ombruk. Derfor har HØINE etablert en sirkulær verdikjede, som gir nytt liv til murstein med fasade og interiørprodukter.
– Vi jobber kontinuerlig med «å høine» verdien av mursteinsavfall, og prøver å finne effektive produkter tilpasset dagens byggeskikk, forklarer Jorunn Tyssø, administrerende direktør i HØINE, landets ledende aktør av ombrukstegl.
Selskapet har innsett at byggebransjen mangler skalerbare løsninger for å gjenbruke denne ressursen. Derfor har de nå utviklet en sirkulær verdikjede som gir nytt liv til murstein. Med HØINE Clay Shingle har de utviklet et helt nytt og unikt produkt av ombrukstegl, i tett dialog med montører, entreprenører og rådgivere.
Resultatet er HØINE Clay Shingle: en patentert løsning for skruefri montering av teglstein som er kuttet i tynne skiver, som er mer tilpasset dagens byggeskikk.
– Ved å sage murstein i skiver, får vi fire ganger mer fasadeareal ut av hvert tegl. Dessuten bidrar systemet til lavere vekt og forenklet montering og demontering sammenlignet med tradisjonell teglforblending. Vi tar samtidig vare på mursteinens vakre og varige kvaliteter, sier Tyssø.
HØINE Clay Shingle har på kort tid blitt en viktig del av selskapets virksomhet, og ambisjoner om videre bruk og eksport er tydelige.
– Det er klart vi blir litt stolte når arkitekter fra København ringer oss. Vi leverer til stadig større prosjekter, og på flere markeder. Fremover vil vi satse mer mot Norden og EU, sier Tyssø.
Juryen er imponert over hvordan løsningen kombinerer bærekraft med høy visuell kvalitet.
«Ved å forvandle brukt tegl til slanke fasadeskiver med et patentert, skruefritt monteringssystem, gjør prosjektet gjenbruk enkelt, tilgjengelig og estetisk – uten å gå på kompromiss med funksjonalitet. HØINE Clay Shingle demonstrerer at sirkularitet ikke trenger å være et kompromiss: oppsirkulerte materialer kan være både vakre, konkurransedyktige og skalerbare. Dette er et produkt med stort potensial – og et inspirerende forbilde for bransjen,» skriver juryen i sin vurdering.
Nuuk er midt i en omfattende byutvikling. Tilflytting og et ønske om å modernisere boligmassen skaper større etterspørsel etter bygg som kan oppfylle dagens krav og samtidig bevare den lokale identiteten.
Som en del av denne utviklingen er det oppført to nye boligprosjekter i Vandsøvej, som ligger i et område kalt Inussussuaq. Det ene prosjektet består av tre leilighetsbygg kledd med nøytrale nyanser av panelene Rockpanel Colours. Det andre er tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS og ligger rett i nærheten. Det består av tre høyhus med til sammen 120 boliger, der fasadene er kledd med en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater.
Ifølge Uluutannguaq R. Andersen, som er arkitekt hos Clement & Carlsen Arkitekter ApS, har materialvalget handlet om å forene estetikk og holdbarhet:
– Vi er veldig opptatt av modernisering i Grønland, og derfor har vi valgt en fasadekledning som både tåler det arktiske klimaet og gir et moderne og stilrent uttrykk, sier hun og legger til:
– Det er ikke første gang vi jobber med Rockpanel. I Grønland er vi vant til å bruke sterke farger som en del av den lokale byggeskikken, fordi fargene skaper liv i landskapet. Derfor velger vi ofte Rockpanel, som har et bredt utvalg av farger. Denne gangen måtte vi følge kravene i reguleringsplanen om et mer dempet uttrykk, så vi har jobbet med naturlige farger for å skape et harmonisk og moderne helhetsinntrykk.
De tre høyhusene tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS, ligger omtrent én kilometer fra sentrum og byr på en fantastisk utsikt. De er plassert øst for fjellryggen, hvor man har utsyn i alle retninger. Terrenget stuper bratt nedover mot sørøst, og ett av høyhusene står nesten helt ute ved kanten. Mot vest ser man ut over innsjøen Qallussuaq, og i vest ligger det ikoniske fjellet Sermitsiaq.
– De som bor øverst mot sør, har utsikt helt til Davisstredet. Plasseringen var bevisst, for vi ønsket å utnytte den naturlige helningen og gi beboerne mulighet til å oppleve naturen på nært hold. Her får man både nærheten til byen og roen fra landskapet, sier Andersen.
Plasseringen utnytter terrenget optimalt og skaper en naturlig forbindelse mellom det moderne bygget og den grønlandske naturen. Likeledes er fasadene utført i en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater som gjenspeiler landskapet.
– Vi har valgt en gjennomgående hvit, kremet farge til sinusplatene og kombinert dem med Rockpanel Woods for å trekke fargene fra naturen inn i bygget. Trestrukturen i platene tilfører noe lett og skaper balanse i uttrykket. Fargevalget er inspirert av granitten og jorden som preger landskapet rundt, sier Andersen.
Det estetiske uttrykket går hånd i hånd med de tekniske løsningene. I det barske grønlandske klimaet er materialenes yteevne avgjørende, og både arkitektene og leverandørene har lagt stor vekt på holdbarhet, stabilitet og værbestandighet.
De ekstreme værforholdene i Grønland stiller unike krav til fasadekledning, og materialets styrke er avgjørende for at løsningen skal kunne holde over tid.
– Klimaet i Grønland stiller helt spesielle krav til fasadekledning. De store temperatursvingningene krever materialer med høy dimensjonsstabilitet. Samtidig er UV-strålingen mye kraftigere, og derfor er det viktig at fargene bevarer intensiteten og motstandskraften over tid, sier Harald Helland, norsk Business Manager i Rockpanel.
Denne stabiliteten og motstandskraften gjør Rockpanel velegnet i hele Norden, hvor fukt, frost og temperatursvingninger forutsetter bruk av solide materialer. I tillegg hjelper det at materialene er naturlige og kan gjenvinnes etter bruk.
– Vi har veldig god erfaring med Rockpanels fasadeplater. Fargene holder seg utrolig godt og krever minimalt med vedlikehold. Det betyr mye i et klima som vårt, med ekstreme værforhold. Samtidig er materialene Cradle to Cradle-sertifiserte, som vil si at de er sirkulære, og det passer godt inn i måten vi tenker langsiktig bygging på, avslutter Andersen.
Balkongentreprenøren AS leverer innglassingsløsninger til borettslag og sameier over hele Norge. Kundene etterspør energisparing, god visuell kvalitet og løsninger som gir et funksjonelt og komfortabelt uterom med tilstrekkelig areal.
– Vårt produkt består av en tradisjonell innglassing med rekkverk, vegger og åpningsbare glassfelt som sikrer balkongens funksjon som uterom. Mellom to av rekkverksstolpene har vi integrert en kasse med samme farge og visuelle uttrykk som resten av rekkverket, forklarer daglig leder i Balkongentreprenøren AS, Gisle Krogedal.
– I denne kassen sitter varmepumpens utedel. Konstruksjonen inkluderer separate luftkanaler for inn- og utluft, samt et avløpssystem for kondensvann.
Balkongentreprenøren har utviklet løsningen over flere år.
– Grunnen til at vi har ventet med en bred lansering, er at vi ønsket å sikre oss patentrettigheter. Søknaden ble sendt i 2022. Når en patentsøknad er innsendt, har man i praksis beskyttelse og kan jobbe videre med produktutvikling mens søknaden behandles. Nå har vi fått innvilget patentet og kan endelig presentere systemet for markedet, sier styreleder og rådgiver Nils Atle Torsvik.
Balkongentreprenøren AS leverer ofte til store borettslag med mange boenheter og høye bygg.
– Alle servicearbeider utføres fra innsiden. Via en serviceluke i kassen får man tilgang til ventiler og kanaler, og rengjøring av rister og filter gjøres enkelt på samme måte, sier Krogedal.
Selskapet har borettslag med flere hundre boenheter som kunder.
– Hver boenhet får sitt eget, uavhengige system. Beboerne styrer sin egen temperatur uten å påvirke naboene. Utedelen fungerer som en kondensatorenhet, og løsningen gjør også at man unngår klager på vannavrenning fra overliggende balkonger, sier Krogedal.
En av Balkongentreprenørens første kunder som nå får installert nyvinningen er Borettslaget Mercur i Stavanger. Laget har 129 leiligheter i blokker fra slutten av 1970-tallet. Balkongene har opprinnelige de karakteristiske brede betongblomsterkassene plassert på betongdekke i forkant av balkongene.
– Gjennom mange år har vi hatt vannavrenning fra blomsterkassene som har trukket inn i leilighetene. Årlige merkostnader for å tette og utbedre har beløpt seg til mellom fire og seks millioner kroner. I det lange løp er jo ikke det bærekraftig, sier styreleder Kaj Erik Bringeland.
– Vi hadde to valg. Enten gjøre en skikkelig rehabiliteringsjobb i eksisterende fasader og balkonger, eller investere i innglassing som ville gitt hele fasaden en ansiktsløfting. Når vi fikk løsningen fra Balkongentreprenøren presentert, ble valget enkelt.
– Nå monteres innglassing som gir hele bygget et løft. Beboerne får bedre plass og komfort, og de kan styre varmepumpene uavhengig av naboene. Dessuten har betongen endelig begynt å tørke, dermed kan vi bevare bygningsmassen i flere tiår til, sier Bringeland.
SE BLADARKIV