De siste årene har brannsikkerhet i fasader fått økt oppmerksomhet, blant annet etter brannen i Grenfell Tower i London i 2017. Hendelsen satte søkelys på materialvalg, dokumentasjon og behovet for bedre kunnskap om hvordan fasadeløsninger fungerer gjennom hele byggets levetid.

Her i landet er trekledde fasader vanlige både i eldre bebyggelse og i nyere bygg. Tre brukes nå også i større og mer komplekse konstruksjoner. Dette gir store muligheter, men stiller høye krav til sikkerhet, kvalitet og langsiktig vedlikehold.

Sol, nedbør, temperatursvingninger og vind påvirker kontinuerlig trefasader utendørs. Over tid fører dette til materialnedbrytning, overflateendringer og økt vedlikeholdsbehov. Siden tre er brennbart, må fasader også brannbeskyttes. Det skjer enten med impregnering eller med overflatebehandlinger som intumescerende maling. Dette er en type maling som sveller ved varme og beskytter treverket mot flammer.

I Norge stilles det strenge krav til brannsikkerhet og dokumentasjon av både tre og andre byggematerialer. Samtidig øker behovet for metoder som kan følge utviklingen i både materialkvalitet og beskyttende behandlinger gjennom hele byggets levetid.

Skal utvikle metoder for å overvåke sikkerhet og slitasje

I dag baserer kvalitetskontrollen av behandlede trepaneler seg ofte på manuelle målinger og stikkprøver. Mange standardmetoder er enten destruktive, lite egnet for løpende målinger, eller gir begrenset informasjon om variasjoner i overflaten.

I SenseWood skal forskerne utvikle nye metoder som gjør det mulig å overvåke tilstanden til trefasader mer automatisert. De vil ta i bruk hyperspektral avbildning for å avdekke kjemiske endringer i materialet, og for å følge utviklingen i overflatebehandlinger, brannbeskyttelse og materialnedbrytning.

– Hyperspektrale kameraer kan registrere kjemisk informasjon som ikke er synlig for det blotte øyet, forklarer NIBIO-forsker og prosjektleder Michael Altgen.

– Det gir oss mulighet til å følge utviklingen i både brannbeskyttelse og treets kvalitet på en mer presis, systematisk og mindre inngripende måte enn dagens stikkprøver.

Tester aldring og værpåvirkning

Forskere ved NMBU og NIBIO har nylig utført laboratoriestudier der treprøver behandlet med ulike typer brannbeskyttelse ble utsatt for kontrollerte sykluser med fukt og tørke. Dette simulerer naturlig klimaeksponering.

– Resultatene ga oss verdifull innsikt i hvordan vær og vind påvirker treoverflater med ulike behandlinger, sier Ingunn Burud fra NMBU.

– Denne kunnskapen bruker vi til å trene modeller som kan tolke hyperspektrale bilder og identifisere mønstre knyttet til aldring, slitasje og vedlikeholdsbehov.

Neste steg er å bruke teknologien utendørs. Målet er å kunne overvåke trekledde fasader på avstand, med sensorer som registrerer endringer i materialet uten at man trenger å ta stikkprøver eller å være i fysisk kontakt med overflaten.

Bedre beslutningsgrunnlag for drift og vedlikehold

På sikt skal teknologien fra SenseWood kunne brukes til inspeksjon og oppfølging av eksisterende og nye bygg.

– Dette kan gi bygningseiere, rådgivere og myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag for å avgjøre når vedlikehold bør utføres, hvordan brannbeskyttelse og materialkvalitet kan dokumenteres over tid, og hvordan levetid og sikkerhet for trefasader kan ivaretas på en mer kunnskapsbasert måte, sier Altgen.

Ved å samle informasjon om materialtilstand og brannbeskyttelse i samme overvåkingssystem, ønsker SenseWood å bidra til trygg og bærekraftig bruk av tre i fremtidens bygg – også når fasadene skal stå ute i vær og vind i flere tiår.

Tre er selve hovedmaterialet i norsk byggetradisjon. Det er et naturlig og varmt materiale som mange arkitekter ønsker å bruke, også til fasader. Med lanseringen av Textured Woods ønsker Rockpanel å bidra til at norske arkitekter kan fortsette å jobbe med fasader som formidler treets varme og struktur, samtidig som de oppfyller brannkravene og de høye forventningene til holdbarhet i bransjen.

– Arkitekter skal ikke trenge å velge mellom naturlig estetikk, sikkerhet og ytelse. Med den nye Textured Woods-kolleksjonen vår får de begge deler – den elegante strukturen til ekte tre kombinert med steinens gode egenskaper, sier Harald Helland, Business Director i Rockpanel.

En mer holdbar estetikk

Den nye serien er laget av vulkansk basaltstein og opptil 50 prosent resirkulert materiale, med overflater som gjenskaper den fine årestrukturen, dybden og varmen i ekte tre. Selve uttrykket ligger svært tett opptil treverk – så tett at man må se to ganger.

– Mens tre må behandles kjemisk med brannhemmende midler for å bli brannsikkert, er fasadeplatene til Rockpanel naturlig brannsikre på grunn av materialet. De havner i brannklasse A2-s1,d0 uten bruk av kjemiske flammehemmere. I tillegg krever Textured Woods-serien minimalt vedlikehold, siden det verken er behov for maling, olje eller behandling mot alger og sopp, forklarer Helland og legger til:

– Dette er viktig i en tid der byggherre legger større vekt på driftskostnadene i bygget, og siden vedlikehold av fasaden ofte utgjør en betydelig andel av livsløpskostnadene.

En sirkulær løsning

Textured Woods er Cradle to Cradle-sertifisert på sølvnivå. Dette er en internasjonalt anerkjent standard for produkter utviklet med fokus på sirkulær økonomi og ansvarlig ressursbruk. Fasadepanelene kan gjenvinnes, og de produseres med opptil 50 prosent resirkulert materiale.

Gjennom Rockcycle, som er Rockpanels resirkuleringsordning, er det mulig å gjenvinne panelene uten å forringe kvaliteten. Dette forlenger livssyklusen til basalten som brukes som råmateriale, og legger til rette for langsiktige løsninger i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

– Textured Woods tar treets naturlige uttrykk og utvider funksjonaliteten, med bærekraftige materialer og sirkulær tankegang, uten å gå på bekostning av ytelsen, avslutter Helland.

– At juryen verdsetter produktet vårt, ser potensialet i innovasjonen og løfter det fram som det ypperste innenfor norsk design og arkitektur, er svært verdifullt for oss. Forhåpentligvis bidrar det til økt bevissthet og attraktivitet hos arkitektene, som er en av våre hovedmålgrupper, med flere gjennomførte prosjekter i årene som kommer, sier Jorunn Tyssø, administrerende direktør i HØINE.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Design handler om mye mer enn bare hvordan ting ser ut. Årets mottakere av DOGA-merket viser at strategisk bruk av design kan bidra til innovasjon, verdiskaping og bedre løsninger i både privat og offentlig sektor. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

God investering når tidene er usikre

I forrige uke offentliggjorde DOGA hvilke nykommer- og arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå avslører stiftelsen hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.

– I usikre tider er det viktig å satse på nyskaping som gir reell verdi. Årets mottakere av DOGA-merket viser hva som er mulig når design og arkitektur brukes som drivkraft i utviklingsarbeidet. Prosjektene gir både inspirasjon og konkrete svar på utfordringer vi står overfor, sier Hjemdal.

Bærekraft og ombruk går som en tydelig rød tråd gjennom årets mottakere.

– Prosjektene viser hvordan design kan redusere ressursbruk, forlenge levetid og skape verdi for både næringsliv, samfunn og enkeltindividet. Her handler det ikke om symboltiltak, men om løsninger som fungerer og som peker fremover. Det gjør prosjektene relevante langt utover sin egne bransje, sier Hjemdal.

HØINE Clay Shingle: Bærekraftig fasadesystem

Hvert år rives det om lag 20 millioner murstein i Norge, noe som er mer murstein enn det bygges med. Materialet er robust og holdbart, og krever mye energi i produksjon. Likevel ender rivemasser av murstein som avfall fordi det ikke finnes løsninger for ombruk. Derfor har HØINE etablert en sirkulær verdikjede, som gir nytt liv til murstein med fasade og interiørprodukter.

– Vi jobber kontinuerlig med «å høine» verdien av mursteinsavfall, og prøver å finne effektive produkter tilpasset dagens byggeskikk, forklarer Jorunn Tyssø, administrerende direktør i HØINE, landets ledende aktør av ombrukstegl.

Selskapet har innsett at byggebransjen mangler skalerbare løsninger for å gjenbruke denne ressursen. Derfor har de nå utviklet en sirkulær verdikjede som gir nytt liv til murstein. Med HØINE Clay Shingle har de utviklet et helt nytt og unikt produkt av ombrukstegl, i tett dialog med montører, entreprenører og rådgivere.

Får fire ganger mer ut av mursteinen

Resultatet er HØINE Clay Shingle: en patentert løsning for skruefri montering av teglstein som er kuttet i tynne skiver, som er mer tilpasset dagens byggeskikk.

– Ved å sage murstein i skiver, får vi fire ganger mer fasadeareal ut av hvert tegl. Dessuten bidrar systemet til lavere vekt og forenklet montering og demontering sammenlignet med tradisjonell teglforblending. Vi tar samtidig vare på mursteinens vakre og varige kvaliteter, sier Tyssø.

HØINE Clay Shingle har på kort tid blitt en viktig del av selskapets virksomhet, og ambisjoner om videre bruk og eksport er tydelige.

– Det er klart vi blir litt stolte når arkitekter fra København ringer oss. Vi leverer til stadig større prosjekter, og på flere markeder. Fremover vil vi satse mer mot Norden og EU, sier Tyssø.

«Vakkert, velfungerende og skalerbart»

Juryen er imponert over hvordan løsningen kombinerer bærekraft med høy visuell kvalitet.

«Ved å forvandle brukt tegl til slanke fasadeskiver med et patentert, skruefritt monteringssystem, gjør prosjektet gjenbruk enkelt, tilgjengelig og estetisk – uten å gå på kompromiss med funksjonalitet. HØINE Clay Shingle demonstrerer at sirkularitet ikke trenger å være et kompromiss: oppsirkulerte materialer kan være både vakre, konkurransedyktige og skalerbare. Dette er et produkt med stort potensial – og et inspirerende forbilde for bransjen,» skriver juryen i sin vurdering.

Nuuk er midt i en omfattende byutvikling. Tilflytting og et ønske om å modernisere boligmassen skaper større etterspørsel etter bygg som kan oppfylle dagens krav og samtidig bevare den lokale identiteten.

Som en del av denne utviklingen er det oppført to nye boligprosjekter i Vandsøvej, som ligger i et område kalt Inussussuaq. Det ene prosjektet består av tre leilighetsbygg kledd med nøytrale nyanser av panelene Rockpanel Colours. Det andre er tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS og ligger rett i nærheten. Det består av tre høyhus med til sammen 120 boliger, der fasadene er kledd med en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater.

Ifølge Uluutannguaq R. Andersen, som er arkitekt hos Clement & Carlsen Arkitekter ApS, har materialvalget handlet om å forene estetikk og holdbarhet:

– Vi er veldig opptatt av modernisering i Grønland, og derfor har vi valgt en fasadekledning som både tåler det arktiske klimaet og gir et moderne og stilrent uttrykk, sier hun og legger til:

– Det er ikke første gang vi jobber med Rockpanel. I Grønland er vi vant til å bruke sterke farger som en del av den lokale byggeskikken, fordi fargene skaper liv i landskapet. Derfor velger vi ofte Rockpanel, som har et bredt utvalg av farger. Denne gangen måtte vi følge kravene i reguleringsplanen om et mer dempet uttrykk, så vi har jobbet med naturlige farger for å skape et harmonisk og moderne helhetsinntrykk.

Arkitektur med utsikt

De tre høyhusene tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS, ligger omtrent én kilometer fra sentrum og byr på en fantastisk utsikt. De er plassert øst for fjellryggen, hvor man har utsyn i alle retninger. Terrenget stuper bratt nedover mot sørøst, og ett av høyhusene står nesten helt ute ved kanten. Mot vest ser man ut over innsjøen Qallussuaq, og i vest ligger det ikoniske fjellet Sermitsiaq.

– De som bor øverst mot sør, har utsikt helt til Davisstredet. Plasseringen var bevisst, for vi ønsket å utnytte den naturlige helningen og gi beboerne mulighet til å oppleve naturen på nært hold. Her får man både nærheten til byen og roen fra landskapet, sier Andersen.

Plasseringen utnytter terrenget optimalt og skaper en naturlig forbindelse mellom det moderne bygget og den grønlandske naturen. Likeledes er fasadene utført i en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater som gjenspeiler landskapet.

– Vi har valgt en gjennomgående hvit, kremet farge til sinusplatene og kombinert dem med Rockpanel Woods for å trekke fargene fra naturen inn i bygget. Trestrukturen i platene tilfører noe lett og skaper balanse i uttrykket. Fargevalget er inspirert av granitten og jorden som preger landskapet rundt, sier Andersen.

Det estetiske uttrykket går hånd i hånd med de tekniske løsningene. I det barske grønlandske klimaet er materialenes yteevne avgjørende, og både arkitektene og leverandørene har lagt stor vekt på holdbarhet, stabilitet og værbestandighet.

Unike krav til fasadekledning

De ekstreme værforholdene i Grønland stiller unike krav til fasadekledning, og materialets styrke er avgjørende for at løsningen skal kunne holde over tid.

– Klimaet i Grønland stiller helt spesielle krav til fasadekledning. De store temperatursvingningene krever materialer med høy dimensjonsstabilitet. Samtidig er UV-strålingen mye kraftigere, og derfor er det viktig at fargene bevarer intensiteten og motstandskraften over tid, sier Harald Helland, norsk Business Manager i Rockpanel.

Denne stabiliteten og motstandskraften gjør Rockpanel velegnet i hele Norden, hvor fukt, frost og temperatursvingninger forutsetter bruk av solide materialer. I tillegg hjelper det at materialene er naturlige og kan gjenvinnes etter bruk.

– Vi har veldig god erfaring med Rockpanels fasadeplater. Fargene holder seg utrolig godt og krever minimalt med vedlikehold. Det betyr mye i et klima som vårt, med ekstreme værforhold. Samtidig er materialene Cradle to Cradle-sertifiserte, som vil si at de er sirkulære, og det passer godt inn i måten vi tenker langsiktig bygging på, avslutter Andersen.

Balkongentreprenøren AS leverer innglassingsløsninger til borettslag og sameier over hele Norge. Kundene etterspør energisparing, god visuell kvalitet og løsninger som gir et funksjonelt og komfortabelt uterom med tilstrekkelig areal.

Fremtidens produkt

– Vårt produkt består av en tradisjonell innglassing med rekkverk, vegger og åpningsbare glassfelt som sikrer balkongens funksjon som uterom. Mellom to av rekkverksstolpene har vi integrert en kasse med samme farge og visuelle uttrykk som resten av rekkverket, forklarer daglig leder i Balkongentreprenøren AS, Gisle Krogedal.

– I denne kassen sitter varmepumpens utedel. Konstruksjonen inkluderer separate luftkanaler for inn- og utluft, samt et avløpssystem for kondensvann.

Patentert løsning

Balkongentreprenøren har utviklet løsningen over flere år.

– Grunnen til at vi har ventet med en bred lansering, er at vi ønsket å sikre oss patentrettigheter. Søknaden ble sendt i 2022. Når en patentsøknad er innsendt, har man i praksis beskyttelse og kan jobbe videre med produktutvikling mens søknaden behandles. Nå har vi fått innvilget patentet og kan endelig presentere systemet for markedet, sier styreleder og rådgiver Nils Atle Torsvik.

Service og vedlikehold fra innsiden

Balkongentreprenøren AS leverer ofte til store borettslag med mange boenheter og høye bygg.

– Alle servicearbeider utføres fra innsiden. Via en serviceluke i kassen får man tilgang til ventiler og kanaler, og rengjøring av rister og filter gjøres enkelt på samme måte, sier Krogedal.

Selskapet har borettslag med flere hundre boenheter som kunder.

– Hver boenhet får sitt eget, uavhengige system. Beboerne styrer sin egen temperatur uten å påvirke naboene. Utedelen fungerer som en kondensatorenhet, og løsningen gjør også at man unngår klager på vannavrenning fra overliggende balkonger, sier Krogedal.

Slet med vann

En av Balkongentreprenørens første kunder som nå får installert nyvinningen er Borettslaget Mercur i Stavanger. Laget har 129 leiligheter i blokker fra slutten av 1970-tallet. Balkongene har opprinnelige de karakteristiske brede betongblomsterkassene plassert på betongdekke i forkant av balkongene.

– Gjennom mange år har vi hatt vannavrenning fra blomsterkassene som har trukket inn i leilighetene. Årlige merkostnader for å tette og utbedre har beløpt seg til mellom fire og seks millioner kroner. I det lange løp er jo ikke det bærekraftig, sier styreleder Kaj Erik Bringeland.

Styret besluttet at varige grep måtte tas

– Vi hadde to valg. Enten gjøre en skikkelig rehabiliteringsjobb i eksisterende fasader og balkonger, eller investere i innglassing som ville gitt hele fasaden en ansiktsløfting. Når vi fikk løsningen fra Balkongentreprenøren presentert, ble valget enkelt.

– Nå monteres innglassing som gir hele bygget et løft. Beboerne får bedre plass og komfort, og de kan styre varmepumpene uavhengig av naboene. Dessuten har betongen endelig begynt å tørke, dermed kan vi bevare bygningsmassen i flere tiår til, sier Bringeland.

Arbeidene med fasaden på kjøpesenterdelen startet i juli 2025 og skal etter planen ferdigstilles sommeren 2026. Samtidig er det planlagt og godkjent en egen søknad om ny hovedinngang, som skal bidra til en mer åpen og tydelig adkomst til senteret fra gatenivå.

– Vi er glade for å ha starter arbeidet med fornyelse av fasaden.  Oslo City ligger midt i hjertet av byen, og denne oppgraderingen vil være med på den utviklingen og oppgraderingen som er i dette området, samt gjøre senteret enda mer attraktivt – både for besøkende og leietakere, sier Elisabeth Lohk, senterleder ved Oslo City.

– Målet er å skape en moderne og funksjonell fasade som både reduserer energiforbruket og styrker helhetsinntrykket av senteret utad i bybildet.

Rehabiliteringen gjennomføres med fokus på bærekraft og energieffektivitet. Den nye fasaden vil bidra til lavere energibehov og driftskostnader, og legge til rette for at bygget kan oppnå energiklasse B ved en senere totalrehabilitering.

Arbeidet er planlagt slik at kjøpesenteret skal ha normal drift gjennom hele byggeperioden, og at ulempene for kunder og leietakere blir så små som mulig.

– Oppgraderingen av Oslo City skjer i en tid der området rundt opplever betydelig byutvikling. Samlet vil dette bidra til å styrke attraktiviteten og dynamikken ikke bare i dette området, men også for hele sentrum, sier senterleder Elisabeth Lohk.

H-fasader AS er den største fasadeaktøren i landet og er opptatt av å lede an i sirkulær økonomisk retning. Lang levetid og vedlikeholdsfrie flater er stikkord i dette arbeidet.

– Dette bør jo være viktig, særlig med tanke på det offentlige så vel i Norge som globalt, mener Karl Jørgen Hurlen, administrerende direktør i H-fasader.

Aluminium og PVC

– Innenfor det vi leverer og de produktene vi kjører med aluminium og glass, har vi en egen serie med PVC som også er gjenvinnbar. Med tanke på bærekraft, er det i stor grad miljøvennlige produkter vi leverer.

Karl Jørgen Hurlen forteller at aluminiumet er basert på Hydro CIRCAL, et resirkulert aluminium av høy kvalitet med lavt karbonavtrykk. Det består av minimum 75 prosent brukt aluminium, gjerne skrapaluminium.

– Du kan selvfølgelig få det hundre prosent rent, men det er atskillig dyrere og blir brukt til helt spesielle prosjekt. Når det gjelder levetid på produktet, er jo aluminium og PVC i en særklasse. PVC kan resirkuleres sju ganger uten at det taper styrke eller effekt. Det representerer jo en seriøs, sirkulær økonomi, slik jeg ser det.

Ved H-fasader har man erfart at produkter som har lang levetid, men som kanskje har en høyere pris, ofte velges bort.

– Du tenker ofte sirkulær økonomi helt til kroner og øre spiller inn på selve kostnadene. Men lang levetid og vedlikeholdsfrie flater sparer kostnader i byggets livsløp, understreker Hurlen.

Fremtidens fasader

Karl Jørgen Hurlen understreker hvor viktig det er med god dialog i denne bransjen.

– De gode løsningene innen glass og fasade kommer gjennom tett samarbeid mellom våre egne glassrådgivere og kundene. Løsningene leveres i samarbeid med systemleverandørene Sapa og Schüco.

Karl Jørgen Hurlen. Foto: H-fasader AS

– Vi har også et tett samarbeid med Vetrotech Saint – Gobain og SageGlass om elektrokromatisk glass som på sikt vil erstatte det meste av mekanisk solblending.

– Du kan kjøre elektrokromatisk glass på alle fasader i et bygg. Det gir en fantastisk virkning og har også et klart miljøaspekt. Hvis du går inn på nybygg, kan du ta ut vanvittig mye av kjøleeffekten du er pålagt å installere i bygget – om du bruker elektrokromatisk glass som holder solvarmen ute. Det er utrolig mange kilowatt å spare bare i luftkjøling, forklarer Hurlen.

– Dette sikrer gode og varige løsninger tilpasset et røft norsk klima, legger han til.

– Løsninger i glass er jo dyre i seg selv, men hvis du kan trekke fra investeringer og strømforbruk på kjøling og i tillegg kan se bort fra kostnad til mekanisk solblending ute på fasaden, da får du lang levetid og minimale kostnader til vedlikehold. Glass og aluminium er vedlikeholdsfritt, sier Hurlen.

– Alt det mekaniske utstyret blir utsatt for vær og vind og blir slitt. Men glasset blir ikke utslitt. Når vi snakker om fremtidens fasader, så er dette noe av det vi virkelig fronter.

– Vi betjener også et ganske stort ROT-marked i byggebransjen; rehabilitering, ombygging og tilbygg. Også der ønsker vi selvsagt å være med så tidlig som mulig for å se på løsninger, sier Karl Jørgen Hurlen.

Historikk

H-fasader AS ble etablert i 1989, på grunnlag av et «vinduseventyr» som startet så tidlig som i 1959, da «H-vinduet» så dagens lys gjennom Harald Kvasnes sin første patent på 180 graders vendbare beslag Den spesielle patenten, med toppsving, revolusjonerte vindusmarkedet fordi det gjorde husmorens hverdag lettere når det skulle vaskes. I dag kjenner vi det som H-vinduet.

Spilka eier selve varemerket, men H-fasader har rett til å bruke det for PVC-vinduer så lenge de bruker Classic-beslagene fra Spilka.

Spilka Gruppen ble delt mellom Stafseth og Flakk-familien i 2006. Stafseth tok Spilka Industri videre, mens Flakk satset på en rekke bransjer, blant annet H-produkter, nå H-fasader.

Digitale modeller er viktige for planlegging, prosjektering, produksjon og montasje. Bedriften utvikler nå en ny servicemodul for kundekontakt og bedre håndtering av reklamasjoner.

Fra 1. oktober i år er H-fasader den største aktøren innen glass- og aluminiumfasader i landet, etter å ha fusjonert fire norske selskaper til ett for de norske lokasjonene, og med underselskaper i Litauen og Sverige.

«Årets fasade» har som mål å fremme vakre, spennende og interessante fasader i tillegg til bærekraftig bygging. I år ble Spritfabriken utpekt som vinner i kategorien renovering/restaurering. En tidligere forfallen fabrikk har blitt transformert til kontor og moderne boliger. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet og roses for sin innovasjon, klimaambisjon og arkitektoniske kvalitet.

Mer enn halvparten av teglsteinen er brukt om igjen

Transformasjonen er et gjenbruksprosjekt i stor skala som gir betydelige gevinster for klimaavtrykk, ressursbruk og redusert byggeavfall. Å vende og vri på hver teglstein og jobbe med subtile tilbygg er en avansert oppgave som stiller høye krav til prosjekteringen. Uten større inngrep i den eksisterende arkitekturen må byggene oppfylle dagens krav til dagslys, akustikk og ventilasjon. Arkitekten har derfor arbeidet tett sammen med oppdragsgiver, konstruktør, antikvar og bærekraftsekspert.

– Spritfabriken viser at riktig materialbruk handler om å bruke det vi allerede har. Ombruk gir lavere klimafotavtrykk og ny verdi til det gamle. Vi setter stor pris på å samarbeide med en kunde som tør å satse på bevaring og transformasjon. Mange vil dit, men vet ikke helt hvordan, og nettopp der kan vi bidra, sier Katharina Bramslev, utviklingssjef 2050 og leder for Team Bærekraft i LINK Arkitektur.

LINK Arkitektur har bevart så mye som mulig av de eksisterende byggene, langt mer enn det kulturhistoriske vernet krever. Alle eksisterende fasader er beholdt og støpejernsvinduer er restaurert. Og for tilbyggene er mer enn halvparten av teglsteinen gjenbrukt fra stedet. I en kvalitetssikret prosess ble teglsteinene forsiktig demontert, renset og kontrollert for deretter å innta sin nye plass. Totalt er det snakk om 200 000 teglstein hentet fra stedet.

Prosjektet er tegnet av LINK Arkitektur, i samarbeid med Eslövs Bostads AB, NCC og Brukspecialisten. Spritfabriken har også blitt tildelt «Årets beste renovering» av Sveriges Allmännytta 2025 og var finalist til «Årets Bostadsprojekt 2025», utnevnt av Hemnet.