Åssiden fotballhall får en størrelse på rundt 4700 kvadratmeter. Hallen skal inneholde garderobeanlegg, og muligheter for en aktivitetssal. I forbindelse med utbyggingen skal utendørs arealer i tilknytning til hallen rustes opp, og det blir opparbeidet ny adkomst fra Buskerudveien.

− Det er viktig for Drammen kommune å legge til rette for idretten, og en hall er sterkt etterspurt på Åssiden. Hallen vil bli brukt både av skole og av idretten i området, sier Gjermund Riise Brekke, daglig leder i Drammen eiendom KF.

Optimaliserer prosjektet sammen

I en samspillskontrakt, skal partene sammen optimalisere, kvalitetssikre og utforme en endelig lay-out og innhold for prosjektet. Samspillsperioden starter nå, og det er satt av rundt to måneder til arbeidet. Målet er byggestart i mars 2020.

− I et samspill har vi anledning til å samarbeide med entreprenøren før vi begynner selve byggingen. På den måten kan vi som byggherre dra nytte av entreprenørens kompetanse. Vi er helt sikre på at dette er den beste måten å oppnå kostnadseffektive løsninger på, uten at det går på bekostning av kvaliteten, sier Erik Mathiassen, utbyggingssjef i Drammen eiendom KF.

Motivert entreprenør

Peabs avdelingsleder Håvard Dybendal er svært fornøyd med at Drammen eiendom KF valgte Peab til samspillsfasen i prosjektet.

− For Peab i Buskerud er dette et viktig prosjekt. Vi i gang med en helt ny satsing i dette området, og er veldig motiverte for et godt samarbeid med byggherren om en totalentreprisekontrakt for prosjektet, sier Dybendal.

Lokal samfunnsbygger

Peab har det seneste året jobbet med å restrukturere virksomheten i Buskerud, og er blant annet etablert i nye lokaler i Hokksund. Dybendal leder satsingen, og har en tydelig visjon for virksomheten.

− Vårt mål er krystallklart; Peab skal være en lokal samfunnsbygger i Buskerud. Derfor er dette prosjektet midt i blinken. Det vil være et viktig bidrag både til lokalsamfunnet og idretten, sier han.

Etter planen skal arbeidene på byggeplassen starte i mars, og fotballhallen skal være ferdigstilt i desember 2020.

Arkitekt i forprosjektet var Arch Uno.

Arkitekt i utførelsesfase og detaljprosjektering er SG Arkitektur.

– Vi takker så mye for tilliten og er stolte over å ha blitt valgt til å bygge et kulturbygg som kommer til å bety mye for kunstnere og kulturlivet i Trondheim, sier distriktsleder Ståle Brovold i Veidekke Bygg Trøndelag.

Det nye kunstsenteret i Kjøpmannsgata 36-38 blir på cirka 3.300 m². Det skal romme utstillingslokaler, kunstverksteder, magasiner, scene, serveringslokaler, egne kontorer og utleiekontorer samt en skulpturpark på taket. Bygget skal miljøsertifiseres etter standarden BREEAM-NOR Very Good.

Kjøpsmannsgata Ung Kunst er en raus og unik gave på 175 millioner kroner til Trondheim by fra billedkunstneren Kjell Erik Killi Olsen. Det skal bli et møtested for kulturinteresserte mennesker med et tverrfaglig tilbud som når både bredt og smalt. Det blir et variert utstillingsprogram med både etablerte og mindre etablerte kunstnere med et særlig fokus på yngre kunstnere.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Killi Olsen, Kjøpmannsgata Unge Kunstnere, HUS og arkitekter og Veidekke. Byggearbeidene starter i januar med planlagt ferdigstillelse i september 2021.

Den 29. november 2019 ble det klart at Trøndelag Fylkeskommune har innstilt Skanska til gjennomføring av oppdraget, og torsdag 19. desember var alle formaliteter på plass slik at samspillskontrakten endelig kunne signeres.

Bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag Fylkeskommune, meddeler at Skanska vant konkurransen ved å levere det beste tilbudet både på pris, kompetanse og gjennomføringsplan.

–  Skanskas erfaring og kompetanse knyttet til utvikling av klimanøytrale bygg og fremtidsrettede læringsarenaer, samsvarer svært godt med fylkeskommunens egne høye ambisjoner på begge områder. Vi er glade for å ha fått Skanska ombord og ser frem til samarbeidet, sier Rune Venås

Skanska har de siste årene bygget flere skolebygg i Trøndelag, blant annet Campus Kalvskinnet for Høgskolen i Trøndelag, Heimdal videregående skole, Inderøy kultur- og oppvekstsenter, Brundalen, Børsa og Steinkjer barneskoler.

–  Verdal videregående skole er et viktig prosjekt for skolebyggeren Skanska. Vi er stolte over at Trøndelag fylkeskommune viser oss denne tilliten, og vi ser frem til å løse prosjektet med stor entusiasme og høy presisjon, sier Trond Krogstadmo, regiondirektør for Bygg Midt/Nord i Skanska.

Fremtidsretta løsninger skal identifiseres i samspill

Verdal videregående skole har høye klima- og energimål og beskrives av partene som et «fremtidens prosjekt». De gode løsningene skal utvikles i tett dialog og samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Skanska med sine rådgivere. Prosjektet skal løses som en utviklingskontrakt med intensjon om å videreføre samarbeidet til en totalentreprise, og Skanska har tatt med seg HUS Arkitekter AS som arkitekt for prosjektet.

Totalt har skolen et areal på ca. 18 200 m2. Hva som skal gjøres, og i hvilket omfang det blir nybygg, riving og rehabilitering, blir avtalt i samspillsperioden hvor det også vil bli stor involvering av brukerne av skolen.

– Samspillsfasen starter nå og er estimert til å vare i 15 mndr. før bygging starter. Kontraktene samlet har en estimert verdi på ca. 200 millioner norske kroner, men bokføres i Skanskas ordrereserve først etter at totalentreprisekontrakten på bygging er signert, presiserer Krogstadmo

AF Gruppen inngår langsiktig samarbeidsavtale med AI-selskapet Spacemaker. Ved å bruke kunstig intelligens vil AFs eiendomsutviklere, AF Eiendom og LAB Eiendom, sikre at de sammen med arkitektene får utnyttet tomtene optimalt og skape best mulig boliger for kommende beboere.

Spacemakers datadrevne teknologi går ut på å vurdere og analysere ulike forhold og forutsetninger på en tomt. De tar hensyn til fysiske data, forskrifter og preferanser. På den måten kan man for eksempel sikre best mulige solforhold, lavest mulig støynivå og en god utnyttelsesgrad innenfor reguleringsplanens bestemmelser.

–  Vi er veldig glade for å utvide samarbeidet vårt med Spacemaker, som vi allerede har jobbet tett med i flere år. AF Gruppen har fått bidra aktivt i utviklingen av verktøyet og opplever Spacemaker som usedvanlig kundeorienterte med klart formål om å bidra til økt verdiskapning. Vi ser at denne teknologien gir store fordeler, sier konserndirektør Eiendom i AF Gruppen, Ida Aall Gram.

AF har også bidratt med kapital inn i Spacemaker gjennom investeringsselskapet Construct Venture sammen med OBOS.

Daglig leder og porteføljedirektør i LAB Eiendom, Tore Grimstad, er entusiastisk til mulighetene som ligger i løsningen.

–  Verktøyet gir oss mulighet å generere et stort utvalg av konfigurasjoner på aktuelle tomter. Vi kan enklere finne ut hvordan vi kan ivareta tomtens fysiske rammer, myndighetskrav, høyder, lys, vind og støy. Ved å bruke datakraft kombinerer Spacemaker de ulike parameterne for å finne best mulig løsning og se hvordan prosjektet påvirker omgivelsene

Når verktøyet benyttes i tidlig fase vil det være mulig å raskt få oversikt over hvor gode boområder det er mulig å skape på tomten, i samarbeid med arkitekten. Dette vil minske faren for å møte utfordringer senere i prosjektet.

Spacemaker har hatt en rask vekst siden lanseringen i 2016. I dag har de over 100 ansatte fordelt på sitt norske hovedkontor og fire internasjonale lokasjoner. Selskapets mål er å bistå utviklere og arkitekter med å bygge mer bærekraftige byer og bomiljø ved hjelp av kunstig intelligens.

–  Dette strategiske samarbeidet er en viktig milepæl for oss i Spacemaker. AF Gruppen vil bruke plattformen i sine prosjekter både i Norge og i Sverige, samt på tvers av sine forretningsområder. Som et av de mest fremtidsrettede selskapene i bransjen forstår AF Gruppen utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder klimaendringer og urbanisering. De har også sett hvilken betydning kunstig intelligens kan ha for å håndtere disse, sier Anders Kvåle, Styreleder og Co-Founder av Spacemaker.

Kontorbygget vil bestå av en sammenhengende bygningsmasse som får seks etasjer mot sundet og åtte etasjer mot havnebassenget. Totalt areal utgjør ca. 8400 m2 over bakken samt kjeller på ca. 1600 m2. Lokalene blir romslige, med mye naturlig lys og fantastisk utsikt over hele Helsingborg.

– Det er svært inspirerende å få bidra i Helsingborgs største byfornyelsesprosjekt i moderne tid. Samspill og involvering er nøkkelen til å levere et prosjekt med rett kvalitet og høy sikkerhet, til rett tid, og Veidekke ser frem til et nært samarbeid med Castellum, sier Mats Nyström, adm. direktør i Veidekke Sverige.

Bygget blir tilpasset bedrifter av i dag, med deres krav til lokaler, teknikk og service. Castellum har valgt å sertifisere bygget etter WELL Building Standard, en ny internasjonal byggestandard som skal ivareta folks trivsel på jobb. WELL-standarden er utviklet av WELL Building Institute i New York og tar utgangspunkt i syv faktorer som påvirker helsen. Prosjektet GreenHaus har også ambisjon om å kvalifisere for Sveriges strengeste miljøklassifisering for bygg, Miljöbyggnad Guld.

Kontraktsbeløpet utgjør cirka MSEK 191 ekskl. mva.

Paradisskolan beregnes å åpne høsten 2021 i bydelen Tjärna for 500 barn i barnehage og grunnskole til og med sjette klasse. I tillegg til skolen, bygges det en idrettshall. Det totale arealet er ca. 10 000 kvadratmeter.
Skolen bygges i tråd med konseptet «Skolen midt i byen». Det innebærer at lokalene skal være et møtested for alle aldre og ulike interesser i nærområdet, også utenfor skoletiden.

– Vi er glade over å ha fått tillit til å bygge Paradisskolan og til å bidra til å utvikle Borlänge med et nytt sted der mennesker kan møtes, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Arbeidet med Paradisskolan startet i fjor. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Hemsö Fastighets. Datterselskapet Hemsö Skolfastigheter overtar rollen som byggherre fra Borlänge kommune etter at kontrakten er inngått. De ferdigstilte lokalene vil leies ut til Borlänge kommune.

HMB Construction er et av syv datterselskaper i AF Gruppen Sverige. HMB bygger i Stockholm, Mälardalen, Dalarna, Västmanland, Uppland og Gästrikland. Selskapet omsetter for 1,3 milliarder svenske kroner (2018).

– Hver sommer fra 15 års-alderen jobbet jeg som ekstrahjelp ute på prosjektene, og i et halvt år som 19-åring. Jeg ble kjent med veldig mange hyggelige folk som gjør en kjempeinnsats for bedriften. De ga meg et innblikk i hverdagen sin, og jeg har tatt det med meg som en enormt verdifull erfaring. Jeg har stor respekt for det arbeidet de gjør. Å stille på jobb klokken 07.00 på morgenen, i bitende kaldt februar-vær i Bergen: Det står det respekt av. Jeg vil ikke akkurat sammenligne det med å møte opp på et oppvarmet kontor, sier Per Christian Stoltz.

Bergenseren er fjerdegenerasjon Stoltz i ledersetet til familiebedriften som ble stiftet av oldefaren Christian Stoltz. I oppstarten spesialiserte selskapet seg på bygging av kaier. I dag er virksomheten tredelt og består av Stoltz Entreprenør AS, Stoltz Bolig AS og Stoltz Eiendom AS.

Vendte tilbake til familiebedriften

41-åringen er utdannet sivilingeniør innen byggfag. Etter utdannelsen ved Chalmers University of Technology i Gøteborg, arbeidet han 5 år for AF-Gruppen i Oslo, før han vendte tilbake til familiebedriften i Bergen: Først som prosjektleder i 2009, og deretter ble han administrerende direktør i 2011.

– Å komme tilbake hit var aldri et press eller noe jeg måtte. Da jeg valgte det, føltes det heller helt naturlig, sier han.

Entreprenørselskapet med 120 ansatte har Bergen og Hordaland som nedslagsfelt: Grieghallen, Pudderfjordbroen, Oseana Kunst- og Kultursenter og Mathallen er blant de mest kjente signalbyggene på Vestlandet som Stoltz har vært med på å reise. De står også bak rehabiliteringen av Bergen Handelsgymnas (BHG) og Geofysisk Institutt (UiB).

Vil være nysgjerrige og oppdaterte på bærekraft

41-åringen sier Stoltz som foretak er opptatt av å holde seg oppdaterte og nysgjerrige på bærekraft: Selv om de er det han beskriver som et mellomstort entreprenørselskap, uten en dedikert stillingspost inn mot bærekraft.

– Ulempen er nok tidsaspektet – for det er mye man skal holde seg ajour på innen bærekraftige tiltak. Fordelen er at vi alle må holde oss oppdaterte på temaet, og gjerne de menneskene som er direkte involvert i prosjektene. Da kommer man nærmere på utvikling og utførelse. For vår del er bærekrafts-målsetningen pågående og helt naturlig. Kundene etterspør det i større grad, og det er uten tvil blitt selvsagt mer enn et alternativ, sier Per Christian Stoltz.

Per Christian Stoltz sier det er en selvfølge å følge med på om deres leverandører av materialer; slik som av betong, tar hensyn til bærekraft.

– Betongproduksjon er kjent for å være energikrevende og utslippstung. Derfor ønsker vi å bruke leverandører som jobber aktivt med bærekraft og som ønsker å bli bedre på dette. Med hensyn til valg av bærekraftige materialer blir ofte tre trukket frem som det mest bærekraftige. Likevel tenker jeg at det ikke er en eksakt fasit her: Noen ganger kan det være gunstig å bruke flere materialer i en kombinasjon for de beste byggene, sier han.

Når begrepet bærekraft blir brukt i så mange sammenhenger, og av så mange forskjellige typer bransjer. Er det da en fare for at ordet mister sin slagkraft?

– Det stemmer nok at det kanskje har blitt et moteord. Nettopp derfor er det viktig at et foretak definerer hva de konkret og praktisk skal foreta av bærekraftige tiltak. Jeg tenker at bærekraftig forretningsvirksomhet bare blir viktigere og viktigere, og skal man overleve i denne næringen må man utvikle seg videre. Bærekraft er ikke kun miljø, det er i tillegg etikk, arbeidsforhold og lønnsomhet, sier Per Christian Stoltz.

Holdbarhet og kvalitet er bærekraftig

Bærekraft-fokuset gjør at bygg nå blir planlagt på en annen måte enn tidligere. Kvalitet, varighet og livsløpssyklus er stikkordene: Holdbarhet har derimot vært viktig for Stoltz helt siden familiebedriften ble stiftet, forklarer han.

– Bransjen har vært nødt til å omstille seg for å følge med på det grønne skiftet. Vi kan ikke bygge med kortsiktig vinning som hovedmål. At kunden får lavest mulig pris og raskest mulig levering er noe flere går bort i fra. Stoltz eget slagord er «bygg for generasjoner». Det henger sammen med at vi ønsker å bygge varig kvalitet. For det er ikke spesielt bærekraftig å bygge noe som ikke er holdbart, sier han.

Stoltz mener mye av utfordringen for BAE-næringen, er å finne den optimale balansen mellom pris og kvalitet – lønnsomhet og miljøhensyn. Selv om næringen har vært anklaget for å ikke være spesielt innovative, mener Per Christian Stoltz at denne beskrivelsen trolig er noe urettferdig.

– Bransjen er nok tradisjonell, og har holdt seg til velkjente arbeidsmetoder og verktøy. Likevel vil jeg si at innovasjonstakten har økt betraktelig i bransjen de siste årene, og flere tar i bruk digitale verktøy som gjør næringen mer effektiv og industrialisert. Ny teknologi anvendes både i planlegging, utførelse og ferdigstillelse, sier han.

På fritiden velger han rock og abstrakt kunst

Arbeidstiden til Per Christian Stolts fylles helt klart med betong og harde konstruksjoner. Men hva fyller ingeniøren og direktøren fritiden med? Han er ganske klar på hva som gir han mentalt påfyll: Natur, rock og kunst.

– Jeg er veldig glad i å være aktiv ute i naturen. Men musikk og kunst har alltid stått mitt hjerte nært. Spesielt er det vel hard-rock og rock, og jeg drar mye på konserter. Det er abstrakt og moderne kunst jeg liker best. Dessverre har jeg ikke fått tid til å gå på så mange kunst-utstillinger, forteller han.

Per Christian Stoltz kan avsløre at hele kontoret hans er dekorert med kunst. Og denne kunsten innrømmer han har blitt gjenstand for mange diskusjoner, faktisk også litt humring, blant kollegene.

– Men det synes jeg bare er morsomt, for kunst skal jo diskuteres, sier han og ler.

Stoltz` nyeste prosjekt som totalentreprenør er det nye lavenergi-kontorbygget til Sigba som skal ferdigstilles våren 2020.

 

Daglig leder i Gjennestad Drift, Geir Fossnes er krystallklar når han blir bedt om å beskrive bakgrunnen for at den nye skolen som bygges av massivtre, som vil bli et signalbygg.

Massivtre

– Det er jo Splitkons leveranser av massivtre som er selve grunnlaget for denne satsingen. Tidligere har det vært mangel på både materiale og kunnskap, men nå har vi altså fått en norsk leverandør som kan levere norske produkter bygget av norsk trevirke. Det synes vi er helt fantastisk, så det måtte vi satse på. Likevel var vi jo litt usikre før vi skulle gå i gang, fordi kunnskapen på dette feltet ikke har vært enkel å få tak i.

Men det går bra?

– Ja, det vil jeg absolutt si at det gjør. Og det er spesielt gledelig fordi vi følte at vi måtte kjempe ganske hardt for å få det til. Nå har vi endt opp med et konsept som kan sies å være en nyvinning på flere områder.

Hvordan har dere greid det?

– Ja, i grunnen er løsningen ganske enkel: Vi forsøker å bruke sunt vett og forstand, og har altså i stedet for å være opptatt av alle mulige betegnelser og diplomer, fokusert på det samlede klima-avtrykket dette bygget vil få. Det tok ikke lang tid i prosessen før vi skjønte at det ikke er nok å være opptatt av energi. Det er vel og bra å være opptatt av det så klart, men det er også viktig å se på byggematerialene. Det har vi gjort, og da er så klart massivtre helt utrolig.

Timejobbing

Men dere har også satset på timejobbing hos håndverkerne. Det høres nesten ut som en ekstremsport?

– Hehe, ja sønnen min, som driver i samme bransje, lurte på om jeg hadde gått aldeles fra forstanden da han hørte om det. Så det er kontroversielt. Men vi mener altså at dette er en måte å jobbe på som passer oss bra. Vi bruker kun lokale håndverkere, som vi kjenner fra før – og som vi stoler på. Svein Are Aasrum er for eksempel byggmesteren vi bruker. Arkitekten er også kortreist: Vårdal arkitekter. Ved å lage en avtale om at alle arbeider for alle håndverkere skal foregå på timebasis, fjernet vi behovet deres for å reservere seg. Med et bygg som dette, som man har liten eller ingen erfaring med fra før, ville det vært behov for store reservasjoner om håndverkerne skulle ha gått på vanlig anbud. Dermed kunne vi lett ha endt opp med både dyrere og dårligere løsninger enn det vi nå for.

Hva er erfaringene så langt?

– Utelukkende positive! Vi har fått en prosess som er solid og gjennomarbeidet, og vi har sett at de håndverksmessige leveransene er helt topp. Det er en myte at dette kommer til å bli så mye dyrere, for det har medført at håndverkerne går inn i dette med liv og sjel. Personlig kjenner jeg meg sikker på at vi har funnet den aller beste løsningen også når det gjelder gjennomføringen av byggeprosessen, sier han med ettertrykk.

Energi

Hvordan jobber dere med klima-avtrykket hos dere?

– Igjen handler det om å tenke fornuftig, og se prosjektet som en helhet. Skolen har byggfaglinje, og elevene har vært med på å bygge det nye huset, som skal bestå av klasserom i første etasje og utleide kontorer i 2. etasje. Elevene bygger altså sin egen skole. Jeg dessuten kan nevne at skolen fra tidligere har flisfyring, som varmer opp hele området på 30.000 m2 bygningsmasse. Vi har i tillegg solfangeranlegg og solcelleanlegg i tillegg til mange varmepumper. Vi har bygget ut hurtiglading for elbiler, og installerer i disse dager lynlader for elbiler som stopper ved vårt hagesenter. Bilparken består av 4 elbiler pluss 4 elmopeder. og det kommer vi til å bruke også på den nybyggede delen. Vi ser på energiforbruket vårt så klart, og på det samlede utslippet forbundet med byggingen vår. Men samtidig må vi også være opptatt av å finne praktiske løsninger. For eksempel vil det ikke bli parkett i inngangspartiet, slik vi helt klart kunne hatt. Det ville imidlertid ha betydd store vedlikeholdsutgifter og mye ekstra arbeide, som i seg selv ville ha vært klimanegativt. Så der må vi bare leve med at det gjøres andre valg, og det synes vi her bra, fordi det samlet sett blir så bra. Slik har prosessen vært hele tiden, og vi har nok tenkt «utenfor boksen» i en rekke tilfeller. Men det har da også vært nødvendig for å søke etter de optimale løsningene, og ikke minst det «nest beste» der det har vært nødvendig. Jeg er rimelig sikker på at det viktigste man kan gjøre i en slik prosess, er å bruke sunt bondevett. Man kan ha alle mulige standarder og diplomer, men i siste instans er det praktiske tilnærminger som må til, sier han til slutt.

– Vi har tildelt de tre første store entreprisekontraktene i Regjeringskvartalet, og det blir solide og gode entreprenører å spille på lag med, for oss som byggherre. Det forsterker inntrykket av at mange gode krefter står sammen for å gjenreise regjeringskvartalet, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen

Høyblokken, som har en estimert kontraktsverdi på 1.05 milliard kroner, skal rehabiliteres til et velfungerende kontorbygg for cirka 480 ansatte. Bygget skal refundamenteres og bygningens hovedbæring skal forsterkes. Fasadene skal rehabiliteres innenfor gjeldende vernehensyn, og hovedtrapperommet over 2. etasje skal bevares. I tillegg skal alle tekniske anlegg skal skiftes ut.

Det er også besluttet at et nytt 22. juli senter vil bli lagt til Høyblokka.

– Dette er et prosjekt med stor nasjonal betydning. Vi er både stolte og ydmyke over å ha blitt valgt til å bygge opp hovedbygget for regjeringen, som et symbol på en gjenreisning etter en av norgeshistoriens største terrorangrep, sier konsernsjef i Skanska, Ståle Rød.

Stor symbolsk verdi

Høyblokken har stor symbolsk verdi også hva gjelder norsk arkitektur og velferdsstatens fremvekst, og viktigheten av ivareta bevaringsverdig bygningsmasse og kunst vil være høyt prioritert i prosjektet.

– Trappeløpet i Høyblokken har særegen kunst, det er sandblåste kunstuttrykk i betongkonstruksjonen. Det er Carl Nesjar, sammen med andre kunstnere som Pablo Nesjar, Inger Sitter og Kai Fjell, som står bak, forteller Harald Nikolaisen.

– Skanska har solid kompetanse på rehabiliteringsprosjekter, og nøkkelpersonene i prosjektteamet vårt for Høyblokken har til felles at de alle har arbeidet med en rekke tilsvarende prosjekter tidligere. Det har også en litt spesiell betydning for Skanska, at vi skal rehabilitere Høyblokken som vi selv bygget for ca. 60 år siden, uttaler Ståle Rød

Da høyblokken i sin tid ble oppført i slutten av 1950-årene, var det under Ingeniør F. Selmer som i dag er Skanska. Og da Høyblokken skulle renoveres på 1990-tallet, gikk igjen oppdraget til Selmer. Den gangen ble det bygget på tre etasjer, to kontoretasjer og en etasje med ventilasjon, i tillegg til at himling ble senket, vinduene restaurert og ny ventilasjon ble lagt opp i hele H-blokken.

Samspillskontrakt

Kontrakten skal gjennomføres som en totalentreprise med samspill, der byggherre, rådgivere og entreprenør samlokaliseres for å sammen optimalisere løsningene for prosjektet. Samspillsfasen på Høyblokka har en beregnet varighet på ca. ett år, med forventet byggestart i 2021.

Undervisningsbygg (KF) har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av rundt 170 skoler og noen flerbrukshaller, fordelt på 750 bygninger i Oslo kommune.

– For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning. Undervisningsbygg legger til rette for at barn og unge i Oslo får gode steder å lære – og gode steder å være. I tillegg har skolene og skolegårdene stor betydning for nærmiljøet. De fungerer som lokale samlingssteder og bidrar positivt til byutviklingen, sier Rigmor Hansen.

Vurderte å bli sosionom: Men valgte geologi

65-åringen har bodd i Oslo siden 1981, men vokste opp i Rødøy kommune på Nord-Helgelandskysten. Rigmor Hansen takker oppveksten i nord med 7 brødre og 1 søster, for å ha gitt henne ekstra utholdenhet og arbeidsvilje: Noe hun sier kommer godt med som leder. Faren var trygdesjef, politisk aktiv og ordfører i mange år, mens moren var funksjonær og hjemmeværende.

– Ved siden av drev familien en liten gård, og vi barna fikk tidlig ansvar for mindre søsken og arbeid hjemme. Dessuten har jeg nok fått en ekstra forkjærlighet for naturen fra barnsben av, og jeg er veldig glad i å komme meg ut på skitur om vinteren, på gåtur i fjellet eller i kajakk på sommeren, sier Rigmor Hansen.

Den gangen hun startet på sivilingeniør-linjen ved NTH i 1976, var kun 10 prosent av ingeniør-studentene kvinner. Rigmor Hansen valgte geologisk ingeniørutdannelse. Litt ved en tilfeldighet.

– Da jeg bladde meg gjennom studiekatalogen virket bergavdelingen mest spennende, sier hun.

Likevel vurderte hun lenge helt andre fagretninger: Også sosionom-studiet.

– Men min fars drøm om at jeg skulle bli lege ble aldri realisert. Som 20-åring jobbet jeg i et halvt år på psykiatrisk sykehus i Tromsø, og før det i ett år som lærer ved en grunnskole i hjemkommunen min etter videregående skole. Spesielt erfaringen jeg fikk med undervisning, har vært verdifull, med tanke på jobben i Undervisningsbygg. Erfaringen ga meg nok mer forståelse for helt andre typer fagfelt enn det jeg endte opp å arbeide med, sier Rigmor Hansen.

I over 10 år arbeidet Rigmor Hansen som RIF-godkjent rådgiver for fjellanlegg: Med alt fra stabilitetsvurderinger av fjellskjæringer til fjellsikring og utarbeidelse av sprengningsplaner.

– De fleste prosjektene var på samferdsel samt ilandføring og lagring av olje og gass, sier hun.

Senere jobbet Rødøyværingen i Statens Vegvesen Akershus som fagansvarlig for tunneler. I 6 år var hun prosjektsjef for et stort veianlegg på E6. Undervisningsbygg ble Hansen ansatt i fra etableringen i 2003. Først som utbyggingsdirektør og deretter som administrerende direktør.

For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning.

– Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere. Jeg synes det er givende å kunne være del av et team med så mange dyktige og hyggelige kolleger. Sammen løser vi kompliserte oppgaver, og vi har utviklet en kultur for samarbeid, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Da blir det både morsomt og lærerikt å være på jobb, sier hun.

Reduserte vedlikeholdsetterslepet kraftig: Fra 5 milliarder til 300 millioner kroner

Trolig kan det kommunale foretaket være glad for at Rigmor Hansen har blitt ved roret. Sammen med sine 200 kolleger har direktøren arbeidet målrettet med å redusere vedlikeholdsetterslepet ved Osloskolene: Fra 2002 og frem til 2019 er det redusert fra 5 milliarder kroner til rundt 300 millioner kroner i sammenlignbar kroneverdi.

– Kommunen har hatt et sterkt behov for økt bygningsmasse på grunn av befolkningsveksten i Oslo. De mange eldre byggene vi forvalter og eier har i tillegg et stort behov for oppgraderinger. Oslo kommune og Undervisningsbygg har høyt fokus på å bygge stadig mer bærekraftige bygg og vi bruker innovasjon aktivt for å finne nye løsninger sammen med bransjen, sier Rigmor Hansen.

Den største utfordringen for Undervisningsbygg i startfasen var alt akutt vedlikehold. Omfanget var enormt og uoversiktlig.

– Behovet ved hver enkelt skole og bygg måtte kartlegges. Vi måtte først finne ut av det som var viktigst å rette opp i raskt, men nå har alle bygg en langsiktig vedlikeholdsplan. Som kommunalt foretak er økonomi og budsjettering ekstremt viktig, men det er også innovasjon. Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen, forteller Rigmor Hansen.

Bærekraftige bygg: Rehabilitering av bygninger blir viktigere

Rigmor Hansen sier det er lett å la seg rive med av nybygg og snorklipping. Men hun synes det er vel så faglig utfordrende og en viktig del av samfunnsoppdraget å ta vare på og å rehabilitere skolebygg så de er rustet for fremtiden.

– Undervisningsbygg må ha et helhetsperspektiv på eiendomsmassen, og hvordan byggene våre best kan tilfredsstille behovet for fremtidige skoleplasser, samtidig som vi tar hensyn til miljø og klima. For å redusere klimagassutslipp og materialbruk, må vi få til å gjenbruke de fleste skolebyggene våre. Dessuten satser vi på godt vedlikehold for å øke byggenes levetid, sier hun.

Tidligere lå ansvaret for vedlikeholdet til hver enkelt rektor ved skolene. Undervisningsbygg er et foretak med spisset kompetanse på hele skolebyggets livsløp: Utvikling, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold.

– Da er det enklere å holde oversikt over alle elementene som må tas med i beregningene: Fra økonomi til byggemetoder, materialvalg og løsninger, sier hun.

Undervisningsbygg har siden 2010 hatt en ISO-sertifisering i miljøledelse: ISO 14001. I januar 2019 fikk de sin ISO 50001-sertifisering i energiledelse. Få i eiendomsbransjen har denne sertifiseringen.

– Vi skal tenke bærekraft i alle ledd av vår eiendomsforvaltning, helt fra planleggingsfasen til ferdigstillelse og drift. ISO 50001-sertifiseringen har gitt oss bedre kompetanse og systematikk på grønn eiendomsdrift, sier hun.

Fikk oppmerksomhet fra utlandet: Har 4 forbildeprosjekter i Future Built

Undervisningsbygg har 4 skoler inne blant Future Builts 52 forbildeprosjekter: Nybyggene Bjørnsletta skole (2014), Brynseng skole (2017) og Ruseløkka skole (2021). Men også rehabiliteringsprosjektet Stasjonsfjellet skole (2014). Bjørnsletta skole var Oslos første passivhus-skole.

– Siden da har Oslo kommune bygd 30 passivhus-skoler, både tilbygg og nye skoler. På Bjørnsletta skole benyttet vi oss av 1. generasjons lavkarbon-betong, som hadde rundt 40 prosent lavere klimagassutslipp. Det var som helhet et veldig lærerikt og viktig prosjekt for fremtidige skoleprosjekter, sier hun.

Brynseng skole har en solcellefasade på 1046 kvadratmeter og var Undervisningsbyggs første nesten null-energibygg. Skolen var så banebrytende at et TV-team fra Korea tok seg turen for å dokumentere og bygget ble omtalt i en av Frankrikes største aviser: Le Monde.

– At Brynseng i stor grad var selvforsynt med strøm fra solcellepanel i kalde Norge var nok oppsiktsvekkende, men det var i tillegg interesse for Oslo kommunes satsing på miljø. Gjennom det store solcellepanelet har vi klart å generere mye strøm helt fra februar til oktober, sier Rigmor Hansen.

Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen.

Nye Ruseløkka skole er pilotprosjekt på sirkulær økonomi i bygg og gjenbruk av bygningsmaterialer. Dessuten skal skolen bygges med 2. generasjons lavkarbon-betong. 4.500 teglstein og en mengde trebjelker og granittblokker fra innvendig trapp ligger nå på lager til bruk på Ruseløkka-prosjektet.

– Under byggingen av skolen skal vi på anleggsområdet i tillegg ta i bruk flere elektriske anleggsmaskiner som reduserer utslipp på byggeplassen. I dag er faktisk de fleste byggeplassene våre helt fossilfrie, sier hun.

Skaper moderne skoler i historiske bygg

Totalt har Undervisningsbygg gjennomført over 100 store skoleprosjekter der rundt 1/3 er nybygg, 1/3 er rehabilitering og 1/3 er en kombinasjon av nybygg og rehabilitering.

– I tillegg er det gjennomført over 600 prosjekter med delrehabiliteringer av tak, fasader, ventilasjon med mer. Den eldste totalrehabiliterte skolen er Møllergata skole, et fredet skolebygg fra 1861. Det finnes enkeltbygg som er enda eldre, helt tilbake til 1771, forklarer Rigmor Hansen.

Å gjøre gamle bygninger om til funksjonelle, moderne skolebygg, samtidig som historiske kvaliteter bevares, er utfordrende. I 2015 ble Edvard Munch videregående skole åpnet i det som tidligere var Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bygget er fra 1903 og fredet. Utvidelse av skolen er under planlegging i den delen av bygget som til nå har huset Kunstindustrimuseet. Undervisningsbygg starter rehabilitering når museet flytter ut, og etter planen skal skolen stå ferdig i 2023.

– Da skaper vi 450 ekstra elevplasser, til totalt 1230 plasser. Dette har vært og blir et spennende prosjekt fremover - spesielt fordi bygget er fredet. Vi har et nært samarbeid og dialog med byantikvaren med hensyn til hva slags materialer og byggemetoder som kan benyttes, sier hun.

Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere.

Undervisningsbygg rehabiliterte dessuten Gamle Hersleb skole i 2014. Skolen som for første gang åpnet i 1923 var opprinnelig en grunnskole, men er nå videregående skole.

– Hersleb er et utrolig flott skolebygg, og et godt eksempel på hvordan det er mulig å ivareta et historisk bygg og skape en moderne skole i det, sier Rigmor Hansen.

Totalrehabiliterte Nordseter skole åpner nå til høsten. Bygget er fra 1968, og blir Undervisningsbyggs første rehabiliteringsprosjekt som oppnår nesten-null-energibygg-status.

– Vi har etablert solceller på tak og i fasaden. Varme hentes fra grunnvannsbrønner. Skolen er et pilotprosjekt på bruk av et naturlig kuldemedium (propan) i varmepumpen, som er mye mer miljøvennlig enn tradisjonelle, syntetiske kuldemedier, sier Rigmor Hansen.

I Undervisningsbygg er 43 prosent av staben kvinner. Slik er det ikke i byggenæringen ellers: Totalt har næringen, kun 8 til 9 prosent kvinneandel ifølge 2018-tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL). Blant fagarbeiderne er kun 2 prosent kvinner.

– At byggenæringen arbeider for å bli attraktiv for kvinner er viktig, siden man da kan rekruttere blant enda flere dyktige folk. Med hensyn til ledere så er en dyktig leder dyktig uansett om personen er kvinne eller mann. Men jeg mener at det å ha en miks av kvinner og menn har en positiv betydning for arbeidsmiljø og kultur. Da jeg var prosjektsjef på et stort samferdselsprosjekt, hadde vi flere kvinner i byggherreteamet, noe både kvinner og menn oppfattet som svært positivt. Fortsatt er det flere kvinner på rådgiver- og byggherresiden, enn på entreprenør- og fagarbeidersiden. Dessuten er det færre kvinner som arbeider med vedlikehold, sier Rigmor Hansen.