– Vi har sett etter den riktige muligheten for å styrke vår posisjon i regionen sammen med vårt datterselskap Øst AS i Halden. Derfor er vi nå svært glade for at vi har funnet sammen med en solid entreprenør med egne fagarbei­dere og ikke minst en bedriftskultur som er sammenfallende med vår egen. Det er jo en forutsetning for at slike oppkjøp blir en suksess, sier Veidekkes distriktsleder Ketil Gunde Andersen.

Bygg- og anleggsmarkedet i Østfold og Akershus syd er stort, ikke minst takket være den nye Follobanen og E18 som reduserer reisetiden til Oslo betydelig. Med byggevirksomhetene Øst AS i Halden med avdelingskontor i Spydeberg og Haugerud Vikeby i Mysen, vil Veidekke få et godt utgangspunkt for økt gjennomføringsevne, kompetanse og konkurransekraft i regionen.

– Vi ønsket å utvikle oss videre og bli del av en større entreprenør og hadde Veidekke øverst på ønskelista vår. Vi tar med oss både våre verdier og vår bedriftskultur inn i et konsern med solide muskler, og jeg er glad for å bli en del av Veidekke-laget sammen med våre håndverkere og funksjonærer, sier daglig leder Jørn Haugerud i Haugerud Vikeby.

Intensjonsavtalen ble offentliggjort 4. januar. Overtagelsen skjer med virkning fra 11. mai 2023.

– Betong & Tre er et solid selskap med god ledelse, fagkompetanse og et bredt kundespekter. Vi er godt fornøyde med å få med oss nok en nisjeentreprenør med solid fagkompetanse. Sammen med Lasse Holst styrker vi vår posisjon i Østfold og bygger et godt fundament for videre lønnsom vekst i regionen, sier Arvid Engebretsen, daglig leder i AF Håndverk.

Betong & Tre er Østfolds ledende betongentreprenør med MNOK 138 i omsetning i 2022 og 55 ansatte. Lasse Holst omsatte i 2022 for MNOK 137 innen innvendig og utvendig rehabilitering med hovedfokus på fasader i samme region, og har vært en del av AF Håndverk siden 2016.

– Vi er svært tilfredse med at AF Gruppen, sammen med lokale aksjonærer, tar eierskap i Betong & Tre. Det gir trygghet for både kunder, leverandører, samarbeidspartnere, medarbeidere og øvrige aksjonærer. Jeg ser frem til å samarbeide med AF Håndverk og øvrige lokale aksjonærer, sier Bernt Sørlie, styreleder i Sørlie og Sørlie og tidligere styreleder i Betong & Tre.

Totalt har OBOS boliger til en verdi av 37,9 milliarder kroner under bygging ved utgangen av mars. På samme tid i fjor hadde man solgt 1 278 boliger per første kvartal.

– Salget er i første kvartal markert ned sammenlignet med fjoråret. Det er som forventet, vi opplever at kjøperne er avventende. Det er helt forståelig sett opp mot den kraftige renteoppgangen vi har sett, kraftig prisvekst, og utsikter til at renten trolig vil settes opp noen ganger til før vi eventuelt når en topp, sier konsernsjef i OBOS Daniel Kjørberg Siraj.

– En undersøkelse vi har gjort blant våre medlemmer viser at ca. halvparten av de som har tenkt å flytte på seg den nærmeste tiden har endret planer; enten ved å utsette kjøp, forsøke å selge før man kjøper ny bolig eller velge en rimeligere bolig, sier Siraj videre.

Salget på 431 boliger i første kvartal ligger like fullt noe over OBOS sin prognose.

– Det er et lite lyspunkt, salget har ikke vært så trått som vi fryktet på tampen av fjoråret, med unntak for Sverige der situasjonen er blitt mer krevende enn vi forutså. Det sagt så er det hevet over enhver tvil at markedet vil være krevende gjennom hele 2023 og også inn i 2024. Vi håper at visningshelgen den kommende helgen vil få enda flere til å hoppe ned fra gjerdet, sier Siraj.

Fortsatt høy bygging

I takt med et mer krevende marked har OBOS redusert igangsettingen av boliger, men antallet boliger under produksjon ligger fortsatt på et nær historisk høyt nivå på 7 402 boliger, hvorav 67 prosent er solgt.

– Salgsgraden totalt sett er på et godt nivå, men på de nyere prosjektene er det mer krevende. Vi bør ha en salgsgrad på i alle fall 50 prosent på et prosjekt før vi setter i gang bygging. Antallet salgsstarter og igangsettinger er redusert i første kvartal, i takt med at vi opplever markedet som avventende og at vi må justere risikoen vi tar deretter. Vi har fortsatt et veldig høyt antall boliger under bygging og med mulighet til å kjøpe på gunstigere vilkår for boligkjøpere, sier Siraj.

Det jobbes fortsatt systematisk med å klargjøre prosjekter for salg og byggestart i alle OBOS sine markeder i Norge og Sverige. Nylig ble reguleringsplaner for ca. 800 boliger i Oslo sendt til politisk behandling. Planene er omforent med plan- og bygningsetaten slik at det burde danne grunnlag for rask saksbehandling.

Etterspørsel etter Deleie og Bostart

Etterspørselen etter OBOS sine boligkjøpsmodeller Bostart og Deleie var høy i 2022, og det fortsetter inn 2023. Det ble solgt 84 boliger med boligkjøpsmodeller totalt, og i region Stor Oslo utgjorde Bostart og Deleie hele 55 prosent av det totale salget.

– Særlig i Stor Oslo er det krevende for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor ser vi særlig stor etterspørsel etter Bostart og Deleie her. Det gleder meg at vi har utviklet et tilbud som gjør det enklere å komme seg inn på markedet, og jeg tror vi har truffet et behov i markedet med disse modellene. Det er fortsatt mange hundre boliger tilgjengelig til 10 prosent redusert pris med Bostart, men tilbudet av Deleieboliger er dessverre mer begrenset som følge av regulatoriske forhold, sier Siraj.

Bassengbygget er en viktig del av anlegget som skal bidra til utvikling og omstilling av havnæringene nasjonalt og globalt. I bassengene skal NTNU og SINTEF teste og forske på faste og flytende konstruksjoner som vindturbiner, fiskemerder, soløyer og skip, og under forhold med både bølger, strøm og vind.

Byggingen av Bassengbygget er den største kontrakten i utviklingen av Norsk havteknologisenter og er en totalentreprise med samhandling.

– Vi har vektlagt å få med oss en entreprenør som er god på samhandling og har erfaring fra komplekse byggeprosjekter, og ikke minst kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

HENT skal samarbeide tett med leverandørene av alt utstyr i bassenglaboratoriene, som bølgesystemer, gulv-, tak- og vognsystemer. Gjennom samhandlingsfasen skal HENT og leverandørene komme frem til et omforent og kvalitetssikret grunnlag for gjennomføringen av byggeprosjektet.

– Bassengbygget på Tyholt er på ca. 25.000 kvm og rundt 300 meter langt. Det er lange spenn og mye betong som skal på plass, i tillegg til det høyspesialiserte brukerutstyret. Samhandlingsfasen skal sikre at vi får et bygg som er tilpasset utstyret i bassenglaboratoriene og ikke omvendt, sier Bakken.

Lokal forankring

For HENT, som har lokal forankring i Trondheim, er denne kontrakten viktig.

– Vi er svært stolte over å bli tildelt denne kontrakten, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT:

– Anlegget blir verdensledende innen sitt felt og kontrakten representerer en viktig anerkjennelse for HENT. Det er ekstra spesielt å få være med på å bidra til byens utvikling på denne måten, for en totalentreprenør med sitt opphav fra- og hovedsete i Trondheim. Norsk havteknologisenter blir et viktig bygg for Norge og vi ser frem til å komme i gang med samhandlingen og skape et godt grunnlag for selve gjennomføringen.

Noen av leverandørene som skal samarbeide tett med HENT i samhandlingsfasen er allerede valgt. Van Halteren Technologies fra Nederland og HR Wallingford fra England skal levere bølgemaskiner på Tyholt. De har spesialisert seg på bølgeteknologi og har hatt lignende leveranser til andre forskningssentre i verden.

Samtidig er det flere andre kontrakter på høyspesialisert utstyr som skal inngås i løpet av våren, som leverandører på strender, vogn-, tak- og gulvsystemer som er nødvendige for å teste ulike konstruksjoner.

Viktig for havnæring og klima

Det nye havteknologisenteret i Trondheim skal bidra til konkurransedyktige norske havnæringer og ikke minst være et viktig bidrag til grønn omstilling. Etter planen skal Bassengbygget stå ferdig i 2027.

Arbeidsplass- og undervisningslokalene til NTNU og SINTEF er allerede under bygging og skal være innflyttingsklart i 2024. Siste delprosjekt i anlegget er byggingen av studentlaboratoriene, som etter planen skal stå ferdig i 2028.

Gjennom Fjordlab, som også er en viktig del av senteret, vil Norsk havteknologisenter også få fasiliteter utenfor Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

– Prognosene våre peker mot seks prosent nedgang i det skandinaviske entreprenør­markedet i år – altså reversering av fjorårets vekst. Det ligger an til størst nedgang i Sverige, som også hadde størst vekst i fjor, sier analysesjef Kristoffer Eide Hoen i Veidekke.

Prognosene for 2023 er i tråd med den tilsvarende markedsrapporten fra i fjor høst, men Veidekke nedjusterer prognosene for 2024.

Den viktigste årsaken til nedgangen er at det nå bygges færre leiligheter enn i de foregående årene. Den lavere etterspørselen etter boliger skyldes økte renteutgifter, og at inflasjon har redusert husholdningenes kjøpekraft. Samtidig kan den svake bolighøsten i fjor også ha mer forbigående årsaker, som rekordhøyt salg i perioden før, fallende bruktboligpriser i store deler av 2022 og generell økonomisk usikkerhet i husholdningene. Ved utgangen av første kvartal er det tegn til mer stabile bruktboligpriser, samtidig som arbeidsmarkedet ser ut til å forbli stabilt, og innenlandsk tilflytting til byregionene øker.

– Mot dette bakteppet er det rimelig å forvente et noe mer stabilt nyboligmarked etter den kraftige nedgangen i fjor høst. Men markedet er sårbart for utforutsette hendelser eller renteøkninger utover det dagens markedsforventninger allerede har tatt høyde for, sier Hoen.

I motsetning til boligsektoren, hadde markedet for private yrkesbygg en sterkere utvikling enn forutsatt gjennom 2022. Særlig positiv var trenden i segmentene industri og logistikk.

– Med renteoppgang og generelt svakere utsikter for økonomien, er hovedscenariet tilbakegang fra fjorårets rekordnivåer. Men det ligger to jokere i svakere krone i Norge og Sverige, som styrker mange bedrifters konkurransekraft, og høy kapasitetsutnyttelse i mange næringer. Som i fjor, kan bedriftenes investeringsiver meget vel komme til å overraske oss positivt, sier Kristoffer Eide Hoen.

Hva gjelder offentlig etterspørsel er det forskjeller mellom statlig og kommunal sektor. Kommunene påvirkes av økte renter og finansieringskostnader, akkurat som næringslivet. I Norge har uroen rundt kommunesammenslåinger også innvirket på investeringene i de siste tre–fire årene. Med mindre de statlige bidragene øker, er det i de nærmeste årene ikke ventet særlig vekst i kommunesektoren, som står bak viktige byggsegmenter som skole og omsorg. I anleggssektoren, der staten og energisektoren står for en større del av prosjekter og finansiering, er markedet imidlertid fortsatt sterkt i alle de skandinaviske landene. Her er det fremover ventet høy aktivitet i samferdsel, samtidig som segmentene energi, vann og avløp er i vekst og vil utgjøre en stadig større andel av anleggsektoren.

I Mo i Rana utvider Statsbygg fjellanlegget til Nasjonalbiblioteket. Arbeidet vil gi en magasinutvidelse på til sammen 110.000 hyllemeter og en mangedobling av den digitale magasinkapasiteten. På denne måten skal de nye magasinene sikre nasjonens hukommelse i et 1000-årsperspektiv.

Nå er det viktige byggeprosjektet også tildelt en viktig pris. I konkurranse med flere andre svært gode kandidater er utvidelsen av fjellanlegget tildelt Den gyldne hjelm 2019.

– Dette er et foregangsprosjekt som inspirerer oss til å bli enda bedre på det som er aller viktigst for oss, nemlig at alle kommer trygt hjem fra jobb, sier byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg.

I juryens begrunnelse heter det:

"Prosjektet er preget av et godt samarbeid mellom entreprenør, koordinator for utførelse og byggherre. Det vises et stort engasjement for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i hele prosjektorganisasjonen.

Gjennom planlegging og praktiske løsninger er det lagt til rette for utmerket sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøarbeid.

Villigheten til å rapportere uønskede hendelser og farlige forhold har vært stor i alle ledd i prosjektet. Hendelser blir tatt tak i på en konstruktiv måte, og tiltak blir iverksatt og fulgt opp.

Det gjennomføres obligatoriske morgenmøter der HMS er en viktig del av agendaen. Byggeplassen oppfattes som velorganisert og ryddig. Prosjektet har oppnådd krav mht. faglærte, lærlinger samt rapporteringsvillighet."

Den gylne hjelm er en pris Statsbygg deler ut for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøarbeid i egne byggeprosjekter. Kåringen baserer seg på 28 inspeksjoner gjennomført i 2019. De andre nominerte var Campus Ås, Oslo fengsel og NTNU Retorten i Trondheim.

Statsbygg har i dag mange forskjellige leverandører av bygningsautomasjonssystemer på sine eiendommer. Systemene varierer i alder, kvalitet og utforming. Dette medfører en stor utfordring med hensyn til sikkerhet, stabil drift, kostnader og muligheten for å ta i bruk digital teknologi.

- Statsbygg ønsker å effektivisere, modernisere og forbedre driften av statlige eiendommer. Ett enhetlig system for bygningsautomasjon og energioppfølging skal hjelpe oss i å realisere dette, sier drifts- og vedlikeholdsdirektør Torbjørn Nævdal i Statsbygg:

– Sentrale styringssystemer og bruk av ny teknologi er nøkkelen for driften i morgendagens bygg.

Effektiv drift, lavere kostnader

Konkurransen Statsbygg nå lyser ut er en konkurranse med prekvalifisering av deltakere som ønsker å gi tilbud på både nytt bygningsautomasjonssystem og energioppfølgingssystem samlet, eller hver for seg. Velges det forskjellige leverandører av de to systemene, er det en forutsetning at disse kan integreres slik at energidata kan benyttes i begge systemene. Kontrakten kan ha en verdi på mellom 200 - 300 millioner kroner over de første fem årene.

Statlig eiendomsforvaltning skal være verdibevarende, bærekraftig og effektiv. Uten et sentralt styringssystem kan det bli vanskelig å nå våre ambisiøse mål om effektiv drift og høyere forvaltningsareal per driftsårsverk. De nye systemene vil være viktige verktøy i arbeidet med å redusere energiforbruket i eiendomsmassen, uten at det går ut over komforten i byggene.

– Vedlikeholds- og investeringsmidler er begrensede ressurser. Ved å effektivisere driften kan flere ressurser brukes til verdibevarende vedlikehold, sier Nævdal.

Alt på plass om fem år

Statsbygg ønsker at alle eiendommer som i dag benytter et sentralt driftssystem skal være knyttet til ett felles bygningsautomasjons- og energioppfølgingssystem innen fem år. I dag dreier det seg om rundt 200 bygninger. Driftsmedarbeiderne vil da få ett system å forholde seg til for overvåking og styring av tekniske anlegg på de forskjellige eiendommene de drifter. Opplæring i ett felles system vil være mer effektivt, og styring og overvåkning kan gjøres på alle eiendommer fra en felles plattform. Samtidig vil energirådgiverne få et moderne og fremtidsrettet system for analyse av energidata.

Sammen med en ny avtale for automatikk, skal denne avtalen gjøre det enklere å anskaffe og innføre løsninger for BAS og EOS i nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Forvalting og drift av selve IKT-løsningen vil også effektiviseres gjennom valg av ett sentralt system.