Prosjektet består av et felles garasjeanlegg med 5 punkthus (S1-S5) og er delt i to byggetrinn. Byggetrinn 1 utgjør garasje, fellesteknisk infrastruktur, grunn, VA, utomhus m.m., samt Bygg S1 og Bygg S2 (94 leiligheter). Byggetrinn 2 utgjør Bygg S3, S4 og S5 (84 leiligheter).

– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre nok et spennende boligprosjekt for Nåbo, forteller administrerende direktør Gard Kvalheim.

– Vi gleder oss til å komme i gang med Sandsli Stasjon under vår nye merkevare Nåbo. Det har vært stor interesse for prosjektet og vi har tro på at vi tilbyr et boligprosjekt som vil treffe markedet godt. Vi er svært glade for å ha med oss LAB Entreprenør og har stor tillit til at de skal ivareta dette prosjektet på en utmerket måte, sier Regionsjef Therese Braseth i Nåbo.

Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka  430 millioner kroner eksklusive mva. inkludert opsjoner.

Arbeidene på plassen er planlagt å starte i Q3 2024 med planlagt ferdigstillelse i Q3 2027. Oppstart av prosjektet er avhengig av tilstrekkelig antall solgte leiligheter.

Prosjektet Trondheimsveien 62 omfatter bygging av et tilbygg på 4 500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Bygget vil inneholde verksted, lager og salgslokaler. Selskapet Sortimo, som leverer bilinnredning og bildekor for proffmarkedet, vil være en stor leietaker, mens øvrige leietakere er ikke endelig bestemt. Med nytt bygg vil eiendommen med tilhørende leietakere blir svært godt synlig for bilister på E6 ved Skedsmokorset.

Tilbygget er tenkt oppført i bærekonstruksjon i stål med hulldekker. Fasaden vil bestå av sandwichelementer, porter og glassfelt.

– Betonmast Romerike har bygget en rekke tilsvarende prosjekter tidligere, så dette prosjektet passer oss godt. Kontrakten ble vunnet i sterk konkurranse, og jeg er veldig stolt av arbeidet som er lagt ned av organisasjonen vår, sier Svein Rennan, daglig leder i Betonmast Romerike.

– Etter tøff konkurranse er vi svært fornøyde med å ha inngått avtale med Betonmast Romerike. Vi ser frem mot et godt prosjekt i samarbeid med en solid aktør som har et godt grunnlag for videre detaljprosjektering og gjennomføring, sier Jonas Lysgaard, prosjektleder for Star Autoco Eiendom Skedsmo AS.

Byggearbeidene starter i løpet av februar og prosjektet skal ferdigstillelse i første kvartal 2025.

Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg KF, uttrykker stor tilfredshet med avtalen:

– Vi er svært fornøyde med å ha inngått denne kontrakten med Betonmast Romerike. Vi har sett frem til å komme i gang med arbeidet, og dette markerer starten på et svært viktig prosjekt som vil gi elevene ved Haukåsen skole moderne og funksjonelle læringsfasiliteter.

Nye Haukåsen skole og barnehage for multifunksjonshemmede skal bygges på tomten til gamle Stig skole. Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole. Tomten vil oppgraderes, og settes i stand for å være tilpasset elevene og nabolaget rundt. I tillegg skal eksisterende gang- og sykkelvei utbedres for å bedre fremkommeligheten i området. Den nye skolen vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud.

Den eksisterende spesialtannklinikken skal videreføres, og skal ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov. Skolen skal bygges med en gymsal på 200 kvadratmeter og et terapibasseng/opplæringsbasseng. Begge disse vil det være muligheter for å leie.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt som partner for dette viktige prosjektet. Vi ser frem til å samarbeide med Oslobygg KF for å skape en skole som vil være til glede og nytte for elever og lærere i mange år fremover, uttaler daglig leder i Betonmast Romerike, Svein Rennan.

Nye Haukåsen skole er planlagt å stå ferdig til skolestart høsten 2026. Prosjektet er en del av Oslobygg KFs portefølje, som inkluderer barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg, brannstasjoner og nasjonalanlegg i hovedstaden.

Dette er et debattinnlegg av Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lave strømpriser har vært et historisk norsk konkurransefortrinn inntil høsten 2021. Gunstige strømpriser har til dels kompensert for andre og høyere kostnader ved å drive industri i Norge. En ny situasjon med sterke prissvingninger og kraftig økning i strømpriser i Norge og Europa preger nå bildet. Det er store prisvariasjoner på strøm mellom regioner innenlands, og mot utlandet. Energieffektivisering og kraftutbygging for å ha kraftoverskudd i Norge, er pekt på som premiss for å gi lavere strømpriser enn i Europa. Prisnivået på strøm vil uansett ligge på et høyere nivå enn vi er vant til, men kraftoverskudd her hjemme kan gi konkurranseevne mot europeiske konkurrenter.

Det er nå 2 år siden strømkrisen traff. Bedriftene står fortsatt i en uoversiktlig situasjon med konkurransevridning både innad i Norge og mot utlandet. Hverken bedrifter eller næringsorganisasjoner er i stand til å skaffe seg oversikt over hvordan ulike land håndterer energi, industri- og næringspolitikk. En treffsikker norsk politikk som fremmer verdiskaping Norge, betyr at myndighetene må medvirke bedre til å gi norsk næringsliv innsikt i hva som faktisk skjer i andre land. Dette er viktig for at bedriftene skal kunne håndtere risiko og konkurransebildet mot utlandet som grunnlag for drift og investeringer. Næringslivet har ventet på strømprisutvalgets rapport, der det er skapt en forventning fra politikerne om at de nærmest skulle kunne plukke tiltak som virket mot høye strømpriser. Utfordringen er at det i liten grad vises til grep som virker for næringslivet på kort sikt, og hvor strømprisutvalget heller kaster ballen tilbake til politikerne. Utvalget viser til at det er politikkens oppgave å finne løsninger, omfordele og prioritere.

Debatten om lavere norske strømpriser stadig sirkler rundt husholdningenes behov og støtteordninger. Dette er selvsagt viktig, men strøm som rammebetingelser er også viktig for arbeidsplasser i norske bedrifter. Byggenæringen og treindustrien treffes nå hardt av et historisk kraftig fall i nyboligsalget. Hverken bedrifter eller husholdninger ønsker å leve på støtteordninger. Næringslivet har en iboende innovasjonskraft. Nå trengs det innovativ politikk mer enn noen gang for å håndtere både en selvforsterkende boligkrise og en vedvarende og uholdbar strømsituasjon. Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for både strøm og nok boliger på kort tid er avgjørende, også for et grønt industriløft. Det trengs fremfor alt politisk handling som gir løsninger, omfordeler, og med prioriteringer som virker på kortere sikt – for å få til langsiktig omstilling.

Vinnarane blei kåra av Statsbyggs eigen jury etter innstilling frå Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. Formålet med Statsbyggs studentpris er å stimulere til eksperimentelle og nyskapande studiar av interiørarkitektur blant framtidige generasjonar interiørarkitektar. Fakultetet nominerte i år tre studentar til prisen.

Statsbygg har som eit av fleire strategiske mål å skape meirverdi for brukarane og samfunnet, og levere berekraftige løysingar. Sørleg når det gjaldt berekraft synest juryen at alle året sine kandidatar bidrog med sine oppgåve og tematikk.

Sirkulær økonomi

Kristine Matland blei tildelt Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SIRKULÆR».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Med bakgrunn i innovative konsept for ombruk og eit svært omfattande analysearbeid leverer Matland eit vel gjennomført eksperiment til å utforske løysingar som fremjar overgangen til sirkulær økonomi i praksis.

Prosjektet «Sirkulær» bruker bygningsmassen som ein materialbank og utforskar arbeidsmetodar som tek utgangspunkt i det allereie eksisterande. Matland viser i prosjektet sitt ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.

Sirkulære prinsipp

Njål Thunold Hatteberg fekk Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SVINN».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar òg gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Hatteberg har overtydd juryen med å ta opp denne utfordringa på ein eksperimentell måte. I oppgåva viser han både korleis produksjonen kan designast for å minimere svinnet, og at svinnet kan bli utgangspunkt for nye produkt, for eksempel at lampeskjermar kan lagast av trespon ved hjelp av bindemiddel. Oppgåva viser at det er mogleg å skape innovative løysingar for møbel- og produktdesign som både er estetisk tiltalande og miljøvennlege.

Prosjektet «Svinn» eksperimenterer med korleis sirkulære prinsipp kan brukast i produksjonslinja. Hatteberg viser ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg, og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.

Kontrakten er en totalentreprise og er betinget av tilstrekkelig salgsgrad før igangsettelse.

Dette nye boligprosjektet, Brf Kopparvalvet, vil omfatte drøyt 7 000 kvadratmeter BTA fordelt på 63 selveierleiligheter samt butikk- og næringslokaler på gateplan. Prosjektet har høye bærekraftsmål og har som mål å oppnå Miljöbyggnad Silver-sertifisering. Dette prosjektet markerer starten på utviklingen av bydelen Kopparlunden i Västerås og er den første etappen av flere planlagte byggeprosjekter som Riksbyggen vil gjennomføre i området de kommende årene.

– Vi setter pris på tilliten fra Riksbyggen til å bidra i utviklingen av Kopparlunden i Västerås. Dette er et viktig byutviklingsprosjekt som vi ser frem til å være en del av, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Byggestart for prosjektet Kopparvalvet er planlagt til høsten 2024 med ferdigstillelse i 2026.

Hensikten er å avdekke unødvendig energibruk i daglig drift og styrke kompetanse.

– Oslobygg har ambisiøse energimål og ønsker å være i front. Det krever kontinuerlig arbeid med å effektivisere energibruken i eiendommene våre. God kunnskap betyr mye og vår erfaring er at Fang energityven gir verdifull læring slik at vi kan bli enda bedre, sier leder for energi og miljø i Oslobygg, Magnhild Kallhovd.

Oslobygg har mål om 15 prosent redusert energibruk i hele eiendomsporteføljen innen 2026, sammenliknet med 2021. Energitiltak i driften av den eksisterende bygningsmassen er en del av løsningen.

En læringsarena for energieffektiv drift

Eiendomsforvaltning og drift er i stadig utvikling. Byggene blir mer teknisk avanserte og med økt fokus på miljø kreves utvikling av kompetanse.

– Fang energityven er læring gjennom praktisk erfaring. Vi samler driftsteknikere, tekniske forvaltere og rådgivere for faglig påfyll og drar på befaring i bygget på kveldstid. Det gir en helt annen oversikt og vi samarbeider om hva som kan forbedres, forteller energi- og miljørådgiver i Oslobygg, Trond Langseth.

De mest vanlige energityvene er lys, varme, ventilasjon og andre tekniske installasjoner som ikke fungerer optimalt eller står unødvendig på. Utette dører og vinduer er heller ikke uvanlig å oppdage. Bevisstgjøring og enkle justeringer kan få energibruken ned, uten at det går utover komfort og inneklima.

I årets kampanje har Oslobygg tatt for seg utvalgte barnehager og skoler. Over 70 energijegere fra Oslobygg og Utdanningsetaten deltok onsdag forrige uken for å finne energisparende tiltak og dele erfaringer.

Fang energityven er en årlig kampanje arrangert av Grønn Byggallianse. Erfaringer trekkes med til driftsforum og resultatene presenteres på Driftskonferansen i november.

Inflasjonen i byggekostnader ser ut til å avta. Men selv om det er ventet en mer normal utvikling fremover, er det foreløpig ingen utsikter til at prisene vil gå ned fra nåværende høye nivåer.

Veidekkes markedsoppdatering legger til grunn et produksjonsfall i den skandinaviske entreprenørnæringen på 6 prosent i 2023 og 7 prosent neste år. De tre landene er på noe forskjellige stadier i utviklingen: I Danmark begynte konjunkturfallet allerede i fjor, og i år har det svenske markedet fulgt etter. Det norske markedet har opprettholdt høy produksjon helt inn i tredje kvartal 2023 som følge av høy igangsettelse ut 2022, men inn i 2024 vil nedgangen å gjøre seg gjeldende også her.

Sentrale drivkrefter, som lange markedsrenter, arbeidsmarked og demografi, tilsier at markedet vil ha passert bunnen innen utgangen av 2024, men visibiliteten for 2025 er ennå begrenset. Hvis renteutviklingen blir gunstigere enn markedsrentene tilsier i dag, vil 2025-prognosene kunne oppjusteres og vise ny vekst.

– Renteøkningene rammer samtlige sektorer unntatt staten, og effektene er i ferd med bli synlige også her til lands, sier Kristoffer Eide Hoen, analysesjef i Veidekke.

– Det er innenfor bygg – og særlig i boligsektoren – at nedgangen er tydeligst. Nyboligsalget har vært svært lavt i det siste året. Det var likevel først etter jul at antall igangsettelser begynte å falle, og det betyr at produksjonsnedgangen først slår inn ved årsskiftet 2023/2024. Både private og offentlige yrkesbygg har stått seg noe bedre, men renteøkningene svir her også, og aktiviteten er på vei ned, sier Hoen.

Infrastruktursektoren skiller seg positivt ut i alle tre land, blant annet som følge av store, statlig finansierte investeringer. Store samferdselsprosjekter ventes å holde stand i flere år fremover og suppleres av et løft innenfor drift og vedlikehold samt investeringer i vann, avløp og energi. I årene fremover er konkurransen om budsjettmidlene forventet å hardne til, spesielt i Sverige og Danmark, i en tid der forsvaret vil bli prioritert høyere.

Etter mange år i høygir, går den skandinaviske entreprenørsektoren som forventet inn i en lavkonjunktur som kan bli krevende. I alle tre land er arbeidsledigheten i byggrelatert virksomhet ventet å øke fremover, noe som vil bidra til ledig kapasitet og generell nedkjøling.

Vibeke Schulz Ahlsand kommer fra stillingen som næringsdirektør i Oslo S Utvikling (OSU). OSU har stått for utviklingen av store deler av Bjørvika i Oslo. Ahlsand starter i stillingen 1. november i år.

Stillingen, som ble utlyst som en jobb i verdensklasse, vakte stor interesse.

– Vi mottok 110 søknader og mange av kandidatene var godt kvalifiserte. Det bekrefter Statsbyggs sterke tiltrekningskraft på erfarne ledere, men gjorde naturligvis utvelgelsesprosessen krevende. Jeg er overbevist om at vi har gjort et godt valg, og vi ser veldig frem til å få Ahlsand med på laget, sier Elin Karfjell, direktør for eiendomsutvikling og forvaltning i Statsbygg.

Bred erfaring

– Ahlsand har bred og solid ledererfaring både fra private og offentlige virksomheter, eiendoms- og prosjektutvikling, samt erfaring med å jobbe med prosjekter internasjonalt, sier Karfjell videre.

Vibeke Schulz Ahlsand har en master i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU. Hun har en variert erfaringsbakgrunn fra Cap Gemini, Telenor og Posten, i tillegg til OSU.

– Statsbyggs utenlandsenhet har et viktig oppdrag gjennom utvikling og forvaltning av en unik eiendomsportefølje verden over. Jeg ser frem til å bidra, og til å arbeide sammen med alle de dyktige og engasjerte fagfolkene i Statsbygg, sier Vibeke Schulz Ahlsand.