Reglene om habilitet i offentlige anskaffelser skal sikre integritet, troverdighet og tillit til offentlige anskaffelsesprosesser. De skal hindre at statsansatte blir påvirket av personlige interesser, relasjoner eller økonomiske fordeler når de fatter beslutninger.

Statsbygg forvalter store midler på vegne av fellesskapet. 80 prosent av de totale utgiftene brukes på anskaffelser. I 2024 utgjorde dette rundt 13 milliarder kroner.

– Statsbygg er avhengig av Stortingets og allmennhetens tillit for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Det stiller strenge krav til at de følger reglene når de gjennomfører sine anskaffelser. Undersøkelsen vår avdekker mangler i både rutiner og systemer, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les undersøkelsen her

Vanskelig å etterprøve

For at det skal være mulig å etterprøve og oppdage inhabilitet, må Statsbygg ha oversikt over og kunne dokumentere hvem som deltar i anskaffelsesprosessene. Disse prosessene har flere faser: Analyse av behov, planlegging, konkurranse, evaluering av tilbud, kontraktsignering og gjennomføring.

I Statsbyggs rutine finnes det et krav om å dokumentere at habilitet er vurdert for de som deltar i evalueringen av tilbud, men rutinen inneholder ingen tilsvarende krav i de andre fasene.

Statsbygg har heller ikke oversikt over hvilke medarbeidere som er involvert i evalueringen av tilbud, bortsett fra protokollfører og andre som signerer anskaffelsesprotokollen.

– Når rutiner mangler og dokumentasjonen er så tynn på hvem som har vært involvert i en anskaffelse, blir det svært vanskelig å etterprøve og følge opp om habiliteten er vurdert. At Statsbygg ikke har hatt et system for dette, er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

Bryter egne rutiner

Også i praktiseringen av rutinene er det svakheter. En anskaffelsesprotokoll skal inneholde alle relevante opplysninger i en anskaffelse og sikre at den er transparent og etterprøvbar. Blant annet skal protokollfører krysse av for at egen habilitet er vurdert, og for at de som har bistått i evalueringen av tilbud, har vurdert sin habilitet. Protokollen skal alltid signeres av minst to personer.

Undersøkelsen viser at Statsbygg hadde brudd på egne rutiner om dokumentasjon på vurdering av habilitet i 104 av 343 kontrollerte anskaffelser.

– I tillegg fant vi at flere av protokollene kun var signert av en person, og i 19 av anskaffelsene hadde de ikke engang protokoller å vise oss, forteller Schjøtt-Pedersen og fortsetter:

–  Statsbygg bryter altså med sine egne rutiner i 36 prosent av anskaffelsene vi kontrollerte. Her må internkontrollen skjerpes, og det er ledelsens ansvar.

Mangler oversikt

Undersøkelsen avdekker også at Statsbygg ikke har en fullstendig oversikt over anskaffelser som er gjennomført og hvor mye de har kostet til sammen. Årsaken er ifølge Statsbygg selv at de ikke har et komplett kontraktsystem.

Revisjonen viser at rundt 1000 anskaffelser som ble gjort mellom 1. januar 2023 og 31. mai 2024, mangler referanse til underliggende dokumentasjon. Det gjør det vanskelig å vurdere om habiliteten er vurdert og ivaretatt for disse anskaffelsene som til sammen utgjør 255 millioner kroner.

– Vi forventer at en stor anskaffelsesvirksomhet som Statsbygg har oversikt over sine anskaffelser. Det er kritikkverdig at ledelsen i Statsbygg i flere år har visst at et stort antall anskaffelser mangler referanse til underliggende dokumentasjon, uten å iverksette tilstrekkelige tiltak, sier Schjøtt-Pedersen.

Ikke undersøkt enkeltsaker

I fjor skrev flere medier om mulige brudd på habilitetsreglene i Statsbygg. Avsløringene var bakgrunnen for at Riksrevisjonen startet denne undersøkelsen.

– Vi har ikke vurdert enkeltsakene som er omtalt i mediene. Undersøkelsen avdekker imidlertid at det er en generell svakhet at det er vanskelig å etterprøve habiliteten til de som har vært involvert i anskaffelsene, sier Schjøtt-Pedersen.

– Vi nådde målkravene i tildelingsbrevet på fem av seks områder i fjor. Nøkkelen til høy måloppnåelse finner vi i engasjerte og kompetente medarbeidere, som klarer å kombinere høy aktivitet med kontinuerlig forbedring, understreker Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg.

Statsbyggs leieinntekter for 2024 utgjorde 6,29 milliarder kroner. I tillegg hadde Statsbygg salgsgevinst fra salg av egne eiendommer på 96 millioner kroner.

Statsbygg oppnådde i 2024 et resultat til disponering på 519 millioner kroner. Investeringsnivået i byggeprosjekter var på rekordhøye 13,8 milliarder kroner. Porteføljen av prosjekter består i dag i større grad av meget store og kompliserte prosjekter sammenlignet med tidligere.

Ved utgangen av 2024 forvaltet Statsbygg på vegne av staten et samlet areal på 2,9 millioner kvadratmeter. I 2024 ble det gjennomført vedlikehold- og påkostningsarbeider for 1,48 milliarder kroner, en økning på 188 millioner kroner fra året før.

Statsbygg har gjennomgående  en godt vedlikeholdt eiendomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen og noen kulturhistoriske eiendommer utenfor husleieordningen, som fortsatt har et betydelig vedlikeholdsetterslep.

I årsrapporten, som du finner her, kan du lese om godt arbeid på en rekke av Statsbyggs arbeidsområder.

– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette oppdraget i sterk konkurranse med fire andre entreprenører. Å bygge gode skoler er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og det er ekstra tilfredsstillende at prosjektet også skal miljøsertifiseres. Vi takker for tilliten og ser frem til å levere et flott prosjekt, sier daglig leder Bjørn Ove Liavaag i Seby AS.

Veksten i elevtallet på Romerike gjør at det er behov for å utvide skolen fra 1200 til 1500 elevplasser. Veidekke skal rive deler av dagens hovedbygg, oppføre et tilbygg samt et nybygg i massivtre på om lag 10 000 kvadratmeter. Kontrakten inkluderer også et mindre omfang av oppussing og ombygging, samt nye adkomstveier og omorganisering av utearealet. Nybygget skal miljøsertifiseres til nivå  BREEAM-NOR Very Good.

– Dette er ett av de store skoleutbyggingsprosjektene til Akershus fylkeskommune de kommende årene, og vil gi både elever og ansatte gode lokaler for læring og utvikling. Jeg gleder meg til å se resultatet, dette blir veldig bra, sier fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus fylkeskommune, Lise Hagen Rebbestad (H).

Rivearbeidene igangsettes allerede før jul og skolen skal etter planen ferdigstilles til skolestart i 2027.

Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.

Avtalen er en hovedentreprise og omfatter utførelse av mindre grunnarbeider, betongarbeider for fundamenter, vegger og dekker samt prefabrikkerte betong- og stålkonstruksjoner.

– Vi har god og bred erfaring med bygging av sykehus, senest på Nytt sykehus i Drammen, og ser frem til å ta fatt på denne entreprisen og fortsette det gode samarbeidet med Helse Sør-Øst, sier Tormod Solberg, konserndirektør i AF Gruppen.

Arbeidene er planlagt å starte i februar 2025 med ferdigstillelse i april 2026.

Prosjektet, som går under navnet Oldmästaren, omfatter bygging av 87 utleieleiligheter, hvorav seks av dem er spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Ett av de tre byggene som skal oppføres er et miljöspets-prosjekt, noe som innebærer høye krav til byggematerialer og energieffektivitet. Dette bygget skal sertifiseres Miljöbyggnad Guld.

– Vi er glade for fornyet tillit fra kunden og vi ser frem til å starte dette spennende prosjektet i samarbeid med Familjebostäder, sier Bård Frydenlund, konserndirektør i AF Gruppen.

Byggingen av Oldmästaren forventes å starte ved årsskiftet 2024/2025.

Hotellet er lokalisert i Bergen sentrum, og er et av Bergens eldste hotell. Den eldste delen ble bygd i Jugendstil i 1909. Bygget befinner seg på historisk og fredet grunn. I kjelleren finner man blant annet et av byens eldste vertshus (Altonakjelleren) med historie tilbake til første halvdel av 1600-tallet.

Prosjektet består av rehabilitering og ombygning av eksisterende hotell med 142 rom til leilighetshotell med 104 rom og revitalisering av lokalene på bakkeplan for ny eier og ny leietager.

– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre et spennende prosjekt i Bergen sentrum for REQ. Dette er med på å utvikle vår kompetanse videre med å verne og revitalisere bygningene i byen vår. Det å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget vi kan gjøre i for å redusere utslipp i vår bransje forteller administrerende direktør Gard Kvalheim.

Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka 115 millioner kroner eksklusive mva.

Byggearbeidene har startet og planlagt ferdigstillelse er i 4. kvartal 2024.

– Kjøpet av Kruse Smith Entreprenør har satt oss i en posisjon for å øke vår markedsandel innen flere segment både geografisk og innen ulike prosjekt segment. Vi er godt rigget for oppgangen som en gang kommer. For den kommer, men nå gjelder det å komme seg igjennom 2024 på en bra måte, kommenterer konsernsjef Eirik Gjelsvik i Backe.

2023 har vært et krevende år for hele byggenæringen. Salgs- og aktivitetsfallet i bolig- og eiendomsmarkedet medført lavere inntjening i konsernet, og som alle andre har Backe opplevd kostnadsøkninger i flere prosjekter som ble kontrahert før den kraftige prisveksten. Dette slår direkte ut på bunnlinjen. Resultat før skatt endte på 131 millioner kroner (310) som gir en resultatmargin på 1,8 prosent (6,3 prosent).

– Vi er fornøyde med omsetningsutviklingen i konsernet, men er naturligvis ikke tilfreds med inntjeningen. Vi ser at kostnads- og markedsituasjonen i byggenæringen har gjort det svært krevende å oppnå ønsket lønnsomhet og vi har måtte iverksette tiltak for å møte dette, kommenterer konsernsjefen.

I et normalår har boligsegmentet utgjort cirka 40prosent av omsetningen i Backe-konsernet, men av ordreinngangen siste 12 måneder utgjør bolig kun 20 prosent. Samtidig opplever man også en reduksjon i aktiviteten innen både offentlige og private yrkesbygg.

– De mange renteoppgangene har direkte medført et betydelig etterspørselsfall i nybyggmarkedet. Dette har i særlig grad rammet boligsegmentet hvor igangsettingstallene i 2023 var 40prosent lavere enn for 2022. Dette tilsvarer nivået under finanskrisen i 2008. Jeg tror vi fortsatt vil merke ettervirkningene en stund fremover. Vår prognose for 2024, basert på ordreinngangen siste halvår, tilsier et omsetningsfall for konsernet i 2024 på cirka 15 prosent sammenlignet med 2023. Det er betydelig, kommenterer Eirik Gjelsvik.

På tross av utfordringer på kort og mellomlang sikt, er Eirik Gjelsvik forsiktig optimistisk med tanke på fremtiden.

– Vi ser tendenser til at boligsalget er i ferd med å snu, men det er usikkerhet knyttet til hvor lang tid det tar før aktivitetsveksten kommer. Når det skjer er vi rigget og klare, avslutter konsernsjef Gjelsvik.

Resultat 2023 i tall

(Millioner kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

7335

4895

Driftsresultat

136,3

315,7

Resultat før skatt

130,9

309,5

Resultat etter skatt

139,6

275,1

Resultatmargin

1,8 prosent

6,3 prosent

For boligutvikling storby er utviklingen tilnærmet flat med en nedgang på tre prosent, mens boligutvikling trehus bidrar til å løfte salget med en vekst på 53 prosent.

– Vi har hatt en lang periode med svakt boligsalg og dette gjenspeiler seg i tallene for første kvartal i fjor. I årets første kvartal ser vi en utflating innen leiligheter i byområdene, mens trehus-segmentet vårt får et løft i første kvartal. Markedsforholdene synes noe mer forutsigbare nå og vi opplever en forsiktig optimisme blant kjøperne. Prisveksten er i ferd med å flate ut og forventning om et mulig rentekutt til høsten gir en liten effekt i markedet, selv om salgstakten fortsatt ligger langt bak toppåret 2021, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

Det er særlig OBOS Sverige, som produserer trehus, som bidrar til å løfte boligsalget i første kvartal. Der solgte man 174 boliger i første kvartal, opp 120 prosent fra samme periode i fjor.

– OBOS Sverige legger bak seg en lang periode med nedadgående boligsalg og tilpasning av produksjonen til markedssituasjonen. Samtidig representerer fabrikkene og merkevarene våre i Sverige en lang og solid industrihistorie som nå bidrar positivt når markedet viser tegn til å våkne litt. Vi har stor tro på at markedet for trehus vil ta seg ytterligere opp både i Sverige og Norge når rentebildet endrer seg noe. Vi står overfor store investeringer i en ny og mer automatisert produksjon i Sverige som blir viktig når etterspørselen av nye boliger øker til mer normale nivåer igjen, sier konserndirektør for boligutvikling trehus, Marianne Gjertsen Ebbesen.

Lavere boligbygging

I første kvartal ble det igangsatt bygging av 309 boliger, og OBOS har nå 5 221 boliger under bygging med en salgsgrad på 61 prosent. Det er ned fra 7 402 boliger med en salgsgrad på 67 prosent ved utgangen av første kvartal i fjor.

– Vi har hatt et krevende marked i godt over ett år, og vi har sett oss nødt til å tilpasse boligbyggingen vår deretter. Den lavere salgsgraden gjenspeiler at vi har byggestartet flere prosjekter på lave forhåndssalgsnivåer for å kunne opprettholde evnen til å tilby medlemmene boliger de kommende årene. På sikt kan den lave boligbygging vi nå ser skape utfordringer med et for lavt tilbud frem i tid. Derfor gjør vi alt vi kan for å få satt i gang så mange prosjekter som mulig, sier Siraj.

Etterspurte boligkjøpsmodeller

Boligkjøpsmodellene Deleie og Bostart er fortsatt etterspurte og i Stor Oslo er 54 prosent av salgene i første kvartal enten med Deleie eller Bostart. Det er nå solgt nesten 1.400 boliger med Deleie eller Bostart siden OBOS startet å tilby kjøpsmodellene.

I løpet av 2024 kommer forhåpentligvis en lovendring som åpner opp for at OBOS kan tilby enda flere Deleie-boliger

– Vi er utsolgt for Deleie på enkelte prosjekter. Slik borettslagsloven er i dag setter den en begrensning på salget av Deleie på 20 prosent av enhetene i et borettslag. Når en lovendring forhåpentligvis er på plass i løpet av 2024 kan vi øke andelen til så mye som 50 prosent. Dette vil ha en positiv effekt på igangsetting av boligprosjekter fordi det vil gjøre enda flere boliger tilgjengelig til en pris folk kan betale. En lovendring er derfor et av de kraftigste tiltakene for å bedre situasjonen i byggebransjen, sier Siraj.

Totalt sett er det ventet en relativt lik utvikling i bygg- og anleggsaktiviteten i de tre skandinaviske landene ut 2025. Fellesnevnere er svake tall for boligproduksjon og gode prognoser for anlegg. Klimatilpasning og samferdsel utgjør sterke drivkrefter innenfor infrastruktur, og en fortsatt sterk makroøkonomi, målt i gode arbeidsmarkeder og høy befolkningsvekst, skulle normalt tilsi god etterspørsel etter bygg også.

– Slik vi ser det, er flere underliggende drivkrefter i bygg- og anleggsmarkedet fortsatt sterke. Forutsatt noe drahjelp i lavere inflasjon og renter, tror vi at også byggaktiviteten vil vendes til ny vekst i løpet av 2025 og inn i 2026. I løpet av høsten venter vi å ha et enda tydeligere bilde av om utviklingen går rett vei, sier Veidekkes analysesjef Kristoffer Eide Hoen.

Infrastrukturmarkedet ventes å få en fortsatt positiv utvikling gjennom 2024. Forventet vekst oppjusteres til 4 prosent, fra 3 prosent i forrige prognose. Gjennom 2025 er det ventet flat utvikling, men på et rekordhøyt aktivitetsnivå.

I byggmarkedet er trenden som forventet negativ, i tråd med hovedprognosen i Veidekkes markedsrapport fra september 2023. Med en nedgang på -8 prosent var produksjonen i 2023 likevel noe sterkere enn prognosen fra i fjor høst på -13 prosent skulle indikere. Prognosen for 2024 er justert til -16 prosent fra -13 prosent i foregående rapport. Ut fra situasjonen i dag, ser det ut til at det meste av produksjonsnedgangen kommer i 2024, og at nedgangen i 2025 blir på mer moderate -3 prosent.

– Det mest positive siden forrige rapport er en mer stabil kostnadsvekst. Materialprisene har ikke falt, men energiprisene er mer normale, og inflasjonen i byggekostnadene er tilbake på historisk kjente nivåer. Selv om kundene våre fortsatt betaler plagsomt høye renter, hjelper det at kostnadsveksten er blitt mer forutsigbar, avslutter Kristoffer Eide Hoen.

Når transaksjonen er gjennomført vil Assemblin Caverion Group operere i ti land, ha en årlig omsetning på ca. EUR 3,8 milliarder/SEK 43,5 milliarder, og ha om lag 21 900 dyktige medarbeidere. Assemblin Caverion Group vil bli markedsleder og en pioner som kan tilby de mest omfattende og banebrytende løsningene til alle slags bygg og infrastruktur og gjennom hele deres levetid.

Også for det nye konsernet Assemblin Caverion Group vil det være viktig å ivareta sine dedikerte ansatte på godt vis i alle landene der konsernet er til stede. Assemblin Caverion Group har som mål å være anerkjent som bransjeleder og den mest attraktive arbeidsgiveren for teknisk og rådgivende fagpersonell. Kundene skal møte et selskap som er en pålitelig partner med ekstra muligheter til å møte markedets stadig økende krav og forventninger til bærekraftige løsninger.

Ledergruppen for det nye konsernet vil bestå av ledere fra både Assemblin og Caverion. Assemblins konsernsjef, Mats Johansson, blir konsernsjef i Assemblin Caverion Group. Caverions konsernsjef, Jacob Götzsche, blir arbeidende styreleder. Assemblin- og Caverion-navnene blir videreført i sine respektive markeder.

Jacob Götzsche og Mats Johansson, som representerer den nye toppledelsen i Assemblin Caverion Group, sier:

– Assemblin og Caverion er sterkt forpliktet til å levere ledende teknisk ekspertise, utmerket kundeservice og smarte og bærekraftige løsninger. I begge selskapene setter vi menneskene i sentrum, og sammen skaper vi et selskap med unike evner, kraft og en felles visjon.

Assemblin Caverion Group er godt posisjonert for trender i markedene, og inn mot Europas aldrende bygningsinfrastruktur. Konsernet vil tilby førsteklasses løsninger på kundens krav om energieffektivitet, bærekraft og automatisering av bygninger, infrastruktur og industri.

Det nye konsernet vil bli markedsleder i Sverige, Finland og Norge. Caverion har fra før også tilstedeværelse andre steder i Nord-Europa. Det innebærer at Assemblin Caverion Group vil ha gode muligheter for organisk vekst og fortsatt strategisk M&A i flere markeder.

Hans Petter Hjellestad, Investment Advisory Professional i Triton og styremedlem i Caverion, sier:

– Vi er virkelig glade for å forene disse virksomhetene som utfyller hverandre så godt i et nytt konsern. Vi bygger videre på de velkjente prinsippene som har styrt investeringene våre i tjenestesektoren fram til nå. Sammenslåingen er et logisk skritt, ettersom Assemblin og Caverion bygger på samme kulturer og verdier. De tilbyr komplementære tjenester og muligheter, og de har en felles visjon. Vi skal utnytte vår operasjonelle kompetanse og sektorkunnskap og styre begge selskapene mot å bli en sterkere og mer fremtidsrettet virksomhet.

Konsernledelsen i Assemblin Caverion Group vil ha følgende sammensetning.

Den nye gruppen vil få hovedkvarter i Sverige.

Alle juridiske formaliteter er ivaretatt og vil bli fullført i løpet av april.

Assemblin Caverion Norge AS får 3 500 ansatte og en omsetning på 6,4 milliarder kroner. Dette plasserer det nye selskapet blant de ti største i den norske byggebransjen målt i omsetning, og blant de fem største i antall ansatte.

Torkil Skancke Hansen, administrerende direktør i Assemblin AS, er tildelt rollen som leder for Assemblin Caverion Norge. Han fortsetter som operativ sjef for Assemblin AS og vil også tre inn som styreleder i Caverion Norge AS. Knut Gaaserud fortsetter i stillingen som administrerende direktør i Caverion Norge.

Mats Johansson, konsernsjef i Assemblin, blir konsernsjef for Assemblin Caverion Group. Jacob Götzsche, konsernsjef i Caverion, blir operativ styreleder for det sammenslåtte selskapet. Han får hovedansvar for det europeiske markedet, og i oppstarten også Finland.

Nytt norsk konsern

Sammenslåingen innebærer at Assemblins og Caverions norske selskaper blir formelt samlet i Assemblin Caverion Norge AS.

I første fase vil de norske virksomhetene bli drevet videre som selvstendige enheter under dagens merkenavn. Det er et mål at selskapene gradvis skal kunne utnytte hverandres styrker for å optimalisere resultatene og tilføre hverandre kompetanse.

Juridisk vil endringen være gjeldende fra april. I perioden frem til dette vil det bli etablert en styringsgruppe for Norge med representanter fra begge selskapene. Styringsgruppen vil jobbe med å fastsette ledelsesstruktur og bestemme rammene og det videre aktivitetsløpet for det første driftsåret. Høsten 2024 vil det utarbeides en felles, langsiktig strategiplan som setter retningen for de neste tre årene.

Styrker begge organisasjonene

– Beslutningen fra Triton kom for kort tid siden. Det er derfor mange detaljer og forhold som fortsatt må avklares. Vi skal nå sikre at den videre prosessen skjer smart, kontrollert og med riktig fokus. Målet er å styrke både Assemblin og Caverion gjennom å hente ut det beste fra begge organisasjonene, sier Torkil Skancke Hansen.

Gjøre hverandre gode

Norden er den eneste regionen hvor begge selskaper er representert side om side. De to lederne er opptatt av mulighetene det gir i markedet.

– I Caverion har vi vært gjennom 150 år med utvikling og endringer. Nå gjør vi oss nå klare til en ny og spennende fase. Assemblin har en tung posisjon innenfor spesielt rørfaget i Østlandsområdet. Caverion har hatt fokus på teknisk flerfaglighet, landsdekkende prosjekt- og serviceavdelinger og nasjonale avtaler, med hovedtyngden av omsetning innen elektro, sier Knut Gaaserud.

– Summen av tilstedeværelse, geografi og faglig tyngde gir oss mulighet til å gjøre hverandre gode gjennom å rendyrke spisskompetanse og egenartene våre, og jeg ser mange muligheter for å betjene begge selskapenes kunder på en enda bedre måte fremover. Etter de første, innledende møtene har vi også sett at vi har mye felles når det gjelder kultur, noe som vil være avgjørende for å få ut synergier gjennom å bygge en ny, stor og trygg aktør, sier Gaaserud.

Logg inn