– Det er et enormt potensiale for energieffektivisering i den norske bygningsmassen, sier Harald Jarnes Lillebø, daglig leder i konsulentselskapet Energiråd.

Strømsparing

Potensialet har bygget seg opp gjennom tiår med mer enn nok ledig elektrisk kraft. Det har ikke vært behov for ENØK-tiltak, og det har ikke blitt vurdert som lønnsomt.

Slik er det ikke lenger.

Erfaringene til Energiråd er at de fleste eksisterende bygg kan redusere energibehovet med 25-50 prosent. Det er mulig ved å kombinere Enøk-tiltak med egenprodusert energi, for eksempel med varmepumper eller solceller.

– Dette kan frigjøre mer enn 40 TWh årlig. Det er en betydelig ressurs, som det for eksempel må bygges hele 3 400 vindturbiner for å produsere tilsvarende, sier Lillebø.

Politiske prioriteringer

Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka i Ålesund, ser også et stort potensiale i å spare energi i eksisterende bygg.

– Dette krever politisk vilje og prioritering. Den største utfordringen for god energieffektivisering av bygg er manglende incentiver til å ta ut det fulle potensialet, sier han.

Bøe viser til EUs støtteordninger for energieffektivisering av bygg, som han mener vil øke i omfang på grunn av bygningsenergidirektivet (EPBD)

– Vi lever i en dyrtid. Det er krevende å prioritere slike tiltak for private bygg, men også for yrkesbygg. En Norstat-undersøkelse i forkant av «Bygg Reis Deg» i 2023, viste at 70 prosent av den norske befolkningen ville gjennomføre tiltak for energieffektivisering dersom det var økonomiske incentiver. 75 prosent sier at de ikke ville gjøre dette dersom disse incentivene ikke var til stede. Det er slik sett avgjørende for et stort omfang av energieffektivisering at det legges til rette for dette med økonomiske incentiver, slår Bøe fast.

Usynlige solceller

Mens Spilka Industri leverer beslag og systemløsninger for produksjon av utadslående vindu, utvikler datterselskapet Spilka Building Solutions smarte og bærekraftige løsninger for byggebransjen. Teknisk leder Haakon Fivelstad har vært med i utviklingen av Fixade Solar, et bygningsintegrert solcellepanel som mannen i gata ikke skal kunne skille fra ordinære fasadeplater. Det bygger på Fixade: Spilkas eget klikkbaserte, skruefrie fasadesystem med skjult innfesting.

– Fixade Solar bruker samme innfestingsmetodikk for fasadeplater og solcellepanel, og solcellene ser ut som den nærliggende kledningen. Målet vårt er å levere et enkelt energieffektiviseringstiltak, med et helhetlig estetisk fasadeuttrykk, som blir en innertier for arkitekten, sier Fivelstad.

Pilotprosjekt

Også Fivelstad ønsker mer ENØK.

– Jeg synes det er merkelig at det er dårlige støtteordninger for solceller og energieffektivisering, for dette er den enkleste måten å spare energi på, samtidig som det ikke går på bekostning av naturen. Nå når byggebransjen har fått en knekk kunne statlige aktører holdt aktiviteten oppe ved å fornye og energieffektivisere den eldre bygningsmassen, sier han.

Fixade Solar er fortsatt under utvikling. Blant annet jobbes det med å optimalisere glansgraden i overflaten slik at solcellene får samme refleksjon som natursteinplatene ved siden av, uten at dette skal gå på bekostning av effekt.

Fixade Solar skal testes ut når det Ålesundsbaserte ACEL skal energieffektivisere sitt hovedkontor. Spilka skal, sammen med ACEL, etterisolere ytterveggene med 15 centimeter, skifte ut vindu, utvide varmepumpeanlegget, installere smart strømstyring og kombinere Fixade Solar med vanlige fasadeplater.

– I sum gir disse tiltakene en reduksjon på cirka 300 000 kWh, eller en reduksjon på 60 prosent av dagens energiforbruk, sier Terje Bøe.

Kinderegg

Energiråd har gitt bærekraftsråd under utviklingen av Fixade Solar, og har vært energirådgiver for ACEL i energioppgraderingen av hovedkontoret.

Harald Jarnes Lillebø er begeistret for bærekraftsforbedringen som Spilkas festesystem Fixade vil gi ACELs byggfasade.

– Tradisjonell montering av fasadeplater med skruer i trelekter har begrenset levetid i vårt fuktige klima. Med Fixade blir levetida nærmest ubegrenset, sier han.

Klikksystemet bedrer sirkulariteten siden fasadeplatene enkelt kan skiftes ut og gjenbrukes uten skade. At fasaden også kan produsere strøm, er enda et pluss.

– Da får vi et bærekrafts-Kinderegg gjennom redusert varmetap med bedre isolasjon, lokal strømproduksjon og økt levetid og sirkularitet på fasaden, sier Lillebø i Energiråd.

Dette er en kronikk av Randi Mogerhagen i Schneider Electric og styremedlem i Integra. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klimaendringer og det grønne skiftet. Geopolitikk og regionalisering av økonomien. Et økende behov for kraft – både på kort og lang sikt. Det var noen av de store temaene som ble berørt på konferansen.

En utvidelse av kraftproduksjonen med nye grønne kilder – havvind, landvind, solenergi – går hånd i hånd med behovet for konliktløsning.

Vil myndighetene klare å få opp farten i den grønne energiomstillingen? Foreløpig har vi klart å kutte utslippene våre med kun 4,6 prosent siden 1990. I 2030 vil de måtte halveres!

Vi mener at årene 2024-2030 er tiden når selskaper må skjerpe innsatsen på å styrke Norge med solide og fremtidsrettede digitale løsninger for å nå klimamålene forankret i Paris-avtalen og utnytte energi og ressurser maskimalt. Det vil samtidig skape en lønnsom og bærekraftig vekst i landet.

Vårt land er sterkt knyttet til Europa, både markedsmessig og kulturelt. Norge må se energiøkonomiserings- og klimatiltak ikke bare som en utfordring, men som en mulighet for innovasjon og mer lønnsom vekst. En mer ressurseffektiv industri- og byggebransje danner grunnlaget også for å eksportere teknologi som vil gjøre oss i stand til å skille oss ut internasjonalt.

Kompetanseutvikling og bruk av kunstig intelligens for å effektivisere, vil derfor bety at norske bedrifter må satse på KI mer strategisk og med målrettede planer.

Kunstig intelligens brukes nå hovedsakelig av folk under 35 år og få bedrifter satser på den strategisk, ble det undertreket på konferansen.

Generativ KI er åpen for alle, og det haster å bruke det. Vi tilføyer: det må brukes på en meget samfunnsbevisst og målrettet måte!

For kunstig intelligens vil – ifølge en fersk rapport av Schneider Electric – føre til at datasentre vil øke sitt energiforbruk med 26-36 prosent årlig. Med utgangspunkt i rapporten, har vi kalkulert at datasentre i 2028 vil bruke opptil 90 gigawatt energi globalt. Dette tilsvarer et årlig energiforbruk på opptil 788 terawattimer – hele 5,6 ganger Norges totale energiforbruk, som i dag er på rundt 140 terawattimer.

Nytenkende og spesielt tverrfaglige tekniske løsninger med systemintegrering vil være utslagsgivende for å effektivisere og sikre denne utviklingen.

Vi er derfor spent på hvordan planene til regjeringen vil slå ut i 2024.

Nye fornybare kilder og kraftnettet må bygges ut raskt og konflikter løses. Mens energieffektivisering er fullstendig konfliktløst!

For å skjerpe fokuset på enøk må Norge bruke forpliktende midler: skjerpede krav og rask videreutvikling av tekniske standarder. Vi venter spent på resultatet av høringen angående loven om offentlige anskaffelser, som skal bli enklere og mer bærekraftige (fristen er 10. februar). Vil det hjelpe? Hva med private aktører?

Verden venter ikke på Norge. Den følelsen ble forsterket under konferansen. Tempoet i utviklingen er tydeligvis ikke raskt nok, og vendepunktet som ble nevnt på konferansen, tilsa at det ikke var noe nytt på denne fronten.

Vi ønsker mer handling og mindre prat. Norge ligger etter!

Ifølge en undersøkelse som nylig har blitt gjennomført av Schneider Electric Sustainability Research Institute (SRI) og Boston University, kan overgangen til netto-nullutslippsbygg føre til mer enn 2 millioner nye arbeidsplasser globalt.

Rapporten, med tittel "Building a Green Future: Examining the Job Creation Potential of Electricity, Heating, and Storage in Low-Carbon Buildings," er den første i verden som så detaljert analyserer potensialet for jobbskaping knyttet til avkarbonisering av bygg.

Når det gjelder Norge ble potensialet for nye arbeidsplasser knyttet til energieffektivisering av boligmarkedet alene anslått for å ligge på rundt hele 45 000, ifølge en tidligere utgitt rapport fra NHO og LO.

– Det er tydelig at moderne teknologi er i stand til å raskt gjøre om bygg til nullutslippsbygninger, forklarer Vincent Petit, Senior Vice President of Climate and Energy Transition Research hos Schneider Electric og leder av SRI.

– Det vi ofte ikke er klar over, er at en slik overgang kommer med betydelige samfunnsøkonomiske fordeler. Denne forskningen er nok et bevis på dette.

– Sysselsetting er ofte et polariserende tema som er sentralt i overgangen til en netto null-økonomi. Det hersker usikkerhet rundt nye arbeidsmuligheter innen grønn energi, sier Benjamin Sovacool, direktør, Boston University Institute for Global Sustainability og professor på Earth & Environment, College of Arts & Sciences.

– Denne studien avslører på en overbevisende måte at avkarbonisering kan bidra til å løse sosiale og økonomiske utfordringer og positivt forme klimapolitikken.

Varmepumper og solenergi driver veksten

Den nye globale studien av Schneider Electric og Boston University tar for seg grønne sysselsettingsmuligheter som følge av anvendelsen av såkalte «lavkarbon-teknologier» i byggeprosjekter. Det dreier seg vel å merke om både rehabilitering og bygging av nye boliger, sykehus, hoteller, kontorer, detaljhandels- og undervisningsbygg.

De nevnte teknologiene er alle lett tilgjengelige i dag og danner grunnlaget for elektrifiseringen og digitaliseringen av byggesektoren, som er avgjørende for å redusere klimagassutslipp på globalt plan.

Det største jobbskapingspotensialet ligger i varmepumper til store bygg og energilagring i batterier. Dette spesielt i bygningstyper og regioner som opplever overskudd av solenergi. Den største andelen årsverk kommer i dette tilfellet fra bygging og installasjon av varmepumper, solcellepaneler og batterier.

141 millioner årsverk. Størst potensial i Europa

Rapporten dekker Nord-Amerika, Europa og Asia. Dataene fokuserer spesifikt på potensialet rundt utplassering av solcellepaneler på tak, varmepumper og energilagringsbatterier for egenprodusert fornybar energi (prosumentmarkedet).

Selv med konservative anslag, kan reisen til netto-nullutslippsbygg generere mer enn 141 millioner årsverk, ifølge undersøkelsen.

Potensialet for jobbskaping er avhengig av både region og type bygning. For boligbygg kan det skapes cirka 0,05 arbeidsplasser per bygg. For næringsbygg varierer det mellom 0,3 og 4,7 arbeidsplasser per bygg.

Europa ser for seg en betydelig etablering av nye arbeidsplasser, spesielt i flere store land. Frankrike kan potensielt generere 295 000 arbeidsplasser, tett fulgt av Tyskland med 257 000 arbeidsplasser, Italia med 252 000 arbeidsplasser, Storbritannia med 247 000 arbeidsplasser, Spania med 212 000 arbeidsplasser og Nederland med 66 000 arbeidsplasser.

Studiens estimater vil bli fullt ut realisert over tid i forbindelse med oppnåelsen av de globale netto nullutslippsmålene for år 2050. Det antas som rimelig å forvente 100 prosent renovering av kvalifiserte bygg innen denne tidsrammen.