– Markedet for løfteplattformer og andre heisløsninger har de siste årene vært preget av økende digitalisering, smart teknologi og IoT. Vi jobber stadig med utvikling av IoT-løsninger, men det kommer også et sikkerhetsspørsmål som må hensyntas. Det handler om at det må være trygt å ta heis og at man skal oppleve den som sikker, sier Gunnar Brattli, administrerende direktør i Cibes Lift Norge.

Selskapet har hovedkontor i Asker med avdelingskontor i Bergen. Som datterselskap til Cibes Lift Group, en internasjonal gruppe og Europas ledende produsent av plasseffektive og prefabrikkerte heiser av svensk kvalitet og design, selger de løfteplattformer og heiser til hele Norge.

Vektlegger sikkerhet og energieffektivitet

Han forteller at sikkerhet og bærekraft står høyt på agendaen.

– Vi er naturligvis opptatt av tryggheten ved bruk av løsningene våre. De siste årene har vi derfor lansert bedre alarmtjenester og muligheten for fjernovervåkning. I dag kan vi tilby en moderne alarmtjeneste med det siste av teknologi via «Secure Connected» på våre løfteplattformer.

I tillegg til bedre sikkerhet jobber selskapet også mye med energieffektivitet.

– For å sørge for bedre energieffektivitet har vi utviklet nye motorer og systemer som bruker mindre energi i drift, eksempelvis med tilleggsfunksjonen «Eco silence» som gjør at løfteplattformen bruker mindre energi og blir tilnærmet lydløs. I tillegg har vi kommet med en helt ny modell som heter «Cloud Plus» som sies å være den mest stillegående og miljøvennlige løfteplattformen på markedet, sier han.

Skiller seg fra andre leverandører

Brattli peker på flere unike og innovative løsninger på de ulike løfteplattformene.

– Det som skiller oss fra andre leverandører er at vi er spesialisert på skruedrevne plattformheiser, noe som gir enkel installasjon uten store bygningsmessige tilpasninger. Samtidig er vi kjent for vårt unike design og muligheten for å velge blant skreddersydde løsninger med et bredt utvalg av materialer, farger og design.

– Vi er også opptatt av kontinuerlig produktutvikling og bare de siste fem årene har vi utviklet modeller med nye og brukervennlige systemer som er enkle å betjene og gir lavere støynivå. Vi er opptatt av kontinuerlig utvikling av nye løsninger og tilpasninger til moderne bygningstrender, noe vi får skryt av fra kundene.

– Samtidig er dette fleksible, plasseffektive og rimelige løfteplattformer som er spesielt godt egnet for montering i eksisterende bygg. I motsetning til det mange tenker på som vanlige heiser, krever løfteplattformer ingen heisgrop under sjakten, og kan monteres under vanlig takhøyde. Det er et rimeligere alternativer sammenlignet med tradisjonelle heiser, og gir også raskere installasjon.

– I tillegg vektlegger vi tilgjengelighet, brukervennlighet og universell utforming av systemet heisen styres av. Dette gjør løsningene godt egnet både for private boliger, næringsbygg og offentlige bygg, sier han.

God mottakelse i markedet

Brattli forteller at løfteplattformene er godt mottatt både blant prosjekterende, arkitekter og ikke minst brukerne.

– Vi får utelukkende positiv respons fra arkitekter som verdsetter designmulighetene og fleksibiliteten. Vi tilbyr også miljøsertifiseringer og EPD på vår mest populære løfteplattform til næringsbygg og andre kommersielle prosjekter. Det betyr at de enkelt kan settes inn i BREEAM-NOR prosjekter, eller rehabiliteringsprosjekter hvor det må oppgis miljøkrav i rapporteringen. I tillegg har vi løfteplattformer med lavere hastighet og automatiske strømsparende funksjoner som faller ofte utenfor miljørapporteringen.

– Løsningene våre er også lette å tilpasse ulike typer bygninger, både moderne, klassiske, eksisterende og nybygg. Samtidig ser arkitekter og prosjekterende at løsningene krever mindre planlegging. Løsningene våre har mindre teknisk kompleksitet og gjør prosjekteringsfasen enklere. Vi kan også levere gode tekniske beskrivelser, samt prinsippskisser og objekter til BIM-modeller. Totalt sett gjør dette våre løfteplattformer enklere å montere sammenlignet med en konvensjonell heis.

– Løsningene har bred anvendelighet og passer både for nybygg og renoveringsprosjekter, spesielt der plassen er begrenset. Vi er også opptatt av stor grad av tilpasning og fleksible løsninger som kan tilpasses spesifikke bygninger. Vi bruker prefabrikkerte og modulære systemer som gjør at vi kan tilby et stort utvalg av størrelser, og mer effektiv installasjonen på byggeplassen. Sammen med bærekraftige materialer, strømsparende funksjoner og reduksjon av karbonavtrykk er dette svært miljøvennlige løsninger, sier han.

Flere fordeler både for boliger og industri

Brattli peker på det kompakte designet som krever mindre plass enn tradisjonelle heiser, og er ideelt for både små og store bygg.

– Løfteplattformene våre er spesielt populære i rehabiliteringsprosjekter. I slike prosjekter er det ofte viktig å bevare deler av bygget, og da er våre fleksible og plassbesparende løfteplattformer ideelle. Løsningene er også enkle å installere, noe som gir kortere installasjonstid og minimale forstyrrelser for eksisterende bygg. På grunn av rask installasjon og at de har en hastighet på 0.15 sekunder gjør at de kan velges til alle typer BREEAM-prosjekter. Det krever mindre rapportering etter ferdigstillelse, og man får lavere installasjons- og vedlikeholdskostnader som gjør løsningene kostnadseffektive i drift.

– Takket være høy fleksibilitet kan løsningene installeres i nesten alle typer bygg, uavhengig av bruksområde. Og med fokus på tilgjengelighet forbedres bruksområdene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, men heisene kan også brukes til varetransport eller på lager. Dette er med andre ord en løfteplattform som kan brukes i mange sammenhenger, sier han.

Fremtidens løfteplattformer

Brattli er sikker på at teknologien vil fortsette å utvikles i årene som kommer.

– For det første tror jeg vi vil se flere smartheiser i privatboliger. Dette kan være løsninger som er integrert med smarthus-systemer og app-styring, noe som gir store muligheter for individuell tilpasning,

– Jeg tror også det vil bli økt fokus på miljøvennlig design og videreutvikling av energibesparende teknologier, samt mer bruk av resirkulerbare materialer. Allerede i dag tilbyr vi løsninger for gjenbruk av løfteplattformen. Vi kan bytte ut deler, oppgradere løsninger i eksisterende bygg, eller erstatte heiser i gamle bygg med mer energieffektive og miljøvennlige løsninger.

– Største vekstområde fremover er i nye privatboliger med to eller flere etasjer. Stadig flere privatpersoner ønsker å fremtidssikre sine boliger med boligheis eller løfteplattform, noe utviklingen i andre europeiske land bekrefter.

Jeg er også overbevist om at det blir mer etterspørsel etter skreddersydde løsninger som matcher arkitektoniske konsepter. I takt med økt sikkerhet, bedre komfort og brukeropplevelser, samt lettere og sterkere materialer som forbedrer både funksjon og estetikk, vil det komme mange innovative løfteplattformer i årene som kommer, avslutter Brattli.

Godt inneklima kjennetegnes ved frisk luft uten partikler og forurensning og behagelig temperatur. Dårlig inneklima kan være helseskadelig, gi nedsatt produktivitet og dårlig komfort, forklarer Niels Lassen, sjefsrådgiver for energi og inneklima i Skanska Teknikk.

Det er stor forskjell på hva som kreves for å få godt inneklima og samtidig sikre lavt energiforbruk når det kommer til nye og gamle bygg.

– Nyere kontorbygg kan ha så lavt energibehov som 30 kilowattimer per kvadratmeter bruksareal per år, før man trekker fra eventuell lokal energiproduksjon. Stort lavere kommer man ikke med dagens teknologi. Energimerke A er til sammenligning 105 kilowattimer per kvadratmeter per år. Disse byggene har veldig godt inneklima kombinert med lavt energiforbruk, sier Lassen.

Isolert bygningskropp

Det er mer relevant å snakke om et motsetningsforhold mellom godt inneklima og lavt energiforbruk i eldre bygg. Gjennomsnittlig energiforbruk i norske kontorbygg i dag er 210 kilowattimer per kvadratmeter per år, mange forbruker over 300, ifølge Lassen.

Hovedutfordringen med disse byggene er at de er dårlig isolerte.

– Når vi snakker om energieffektivisering, snakker vi gjerne om passive og aktive tiltak. Gode, passive tiltak er en godt isolert bygningskropp, godt isolerte, moderne vinduer med trelagsglass og isolasjon. Man snakker også om termisk masse, som er tunge materialer som stabiliserer temperaturen. I nybygg er dette på plass fra start, men i eldre bygg kreves det ofte store investeringer. Aktive tiltak handler om aktiv teknologi som ventilasjonssystemer, varmepumper og belysningssystemer. Disse er gjerne enklere å implementere i eksisterende bygg, sier han.

Soneinndeling

Ny teknologi bidrar til å gi energieffektiv ventilasjon og varme. Gjennom å dele bygg inn i soner, får man data som kan gi mulighet til å styre temperatur og luftgjennomstrømning mer målrettet. Men; dette fungerer ikke alltid i praksis, ifølge Lassen.

– Anleggene er ofte komplekse og tiltak gjennomføres ofte for fort uten tilstrekkelig kvalitetssikring og opplæring. Da kan denne typen teknologi ende opp med å bli både en vedlikeholdsutfordring og et energisluk, sier Lassen.

Lassen mener lovverket knyttet til inneklima fungerer godt, men at den i noen punkter er for streng.

– Lovverket går litt for langt på for eksempel luftmengde, som i noen tilfeller er unødig høye. Kravstillingen bommer litt og kan bli hemmende, for eksempel om man ønsker å benytte naturlig ventilasjon, sier han.

Påvirker sårbare grupper

Mads Mysen er fagdirektør i GK Norge AS, som designer og leverer ventilasjonssystemer. Han sier at inneklima påvirker helse, trivsel, velvære, humør og produktivitet.

– Hensikten med en arbeidsplass er å produsere verdier, så sånn sett er det kontraproduktivt å ha et dårlig inneklima. Kostnaden med et godt inneklima er mindre enn verditapet på redusert produktivitet. Og dårlig inneklima går fortere ut over sårbare grupper som sliter med astma, allergi og hypersensitivitet, sier Mysen.

Det finnes mye kunnskap om hva som gir godt inneklima. Det er avgjørende å ha et system som gir riktig temperatur og luftkvalitet basert på sensorer og godt romkontrollsystem. I et bygg som er tett og godt isolert ligger det et godt grunnlag for å ventilere presist og med lav energibruk. Ny teknologi bidrar også til energieffektive løsninger, og det skjer mye på romkontroll- og systemsiden. Men det er ikke alltid markedet er åpent for nye løsninger, mener Mysen.

– Mange er opphengt i å videreføre tradisjonelle løsninger. Noen ganger lønner det seg å se på automasjon, ventilasjon og andre kulde-varme-kilder samlet, sier han.

Individuell tilpasning er mer utfordrende i rom hvor mange oppholder seg. Ikke alle er enige om hva som er behagelig inneklima, særlig knyttet til temperatur. Lokale varmekilder er blant de mest effektive løsningene. Varme stoler, varme musmatter og dyser fra taket som kan kompensere for inntil tre grader temperatur er tilgjengelig.

– Det er utviklet mye prop tech, løst utstyr, overvåkning og lokale varmekilder, men det har i liten grad funnet veien til det norske markedet fordi etterspørselen mangler. Det vil si; mange er opptatt av inneklima og vi ha bedre løsninger, men er ikke villig til å investere. Det er et paradoks, sier Mysen.

Administrerende direktør Daniel M. Kristensen i selskapet ABK-Qviller snakker seg fort varm om dette:

– Energien vi trenger til oppvarming henter vi ut fra bakken med bergvarmepumper eller fra jord, sjø eller luft. All den energien er jo lagret solenergi. Fordelen med å hente varmen fra grunnen, er at du er uavhengig av utetemperatur. Selv om det er minus 20 i luften, er det jo fort pluss seks grader i bakken, for vi borer jo ganske dypt, forklarer han.

Energibehov

I Norge regnes energibehovet ut etter den såkalte netto-modellen som er en teoretisk beregning av hvor mye energi bygget skal bruke, og så får man tillatelse til å bygge etter dette.

– Men så viser det seg gang på gang at dette ikke stemmer, bygget bruker mer energi enn den teoretiske beregningen, sier Kristensen. Dette kan skylde at folk vil ha det varmere innendørs enn det som ble lagt til grunn. Dermed oppstår det et problem, man trenger mer energi.

– I resten av Europa bruker man tilført energi, man sier for eksempel at det konkrete bygget får tilgang til 63 ampere sikring. Hvordan man bruker energien er opp til den enkelte. Dette er mye enklere enn vi gjøre det i Norge, mener Kristensen.

– Man kan kompensere med å installere bergvarmepumper, hvor du henter energien fra grunnen, legger han til. Her i landet selges det rundt 4 000 slike anlegg hvert år, mest til boliger.

Energipris

– Energiprisen, altså strømprisen i Norge, er den sterkeste driveren, men den er jo knyttet til gassprisen og kullprisen på kontinentet, og i tillegg hvor mye strøm du trenger, forklarer Kristensen.

Han minner om at vi driver med en omfattende elektrifisering av samfunnet, at Norge har kommet langt, men at det fremdeles er mye som gjenstår. Energisparende tiltak vil bli avgjørende i denne sammenhengen. Det er mye debatt rundt dette, størst akkurat nå er debatten rundt elektrifisering av Melkøya.

– Skal folk investere og samtidig investere i energisparende tiltak, kan ikke energien være gratis.

Det er varslet at en nasjonal strategiplan skal fremlegges i statsbudsjettet for 2014. Satsingen skal bidra til å sikre at vi har nok kraft i årene som kommer.

– Vi snakker om et potensial opp mot 40TWh på energieffektivisering. Varmepumper i dag står for rundt 11TWh som vi ikke trenger å ha vannkraft til, sier Daniel M. Kristensen.

Energismart

– Når vi snakker om varmepumper, snakker vi om hvor lang tid det går før vi får igjen pengene, det vil si nedbetalingstiden, når dette blir positivt og du på en måte tjener penger. PÅ en elektrisk varmekabel kan man ikke snakke om lønnsomhet, der er det jo bare forbruk, sier Kristensen.

De fleste i byggenæringen følger Byggeteknisk forskrift som angir minimumskravet til et bygg. Byggeteknisk forskrifts målepunkt er netto energi, og Norges variant av Energimerkeordningen er i utakt med EUs bygningsdirektiv og EUs taksonomi.

Under EUs taksonomi settes det krav til et godt Energimerke som baserer seg på tilført energi og ikke den særnorske netto modellen. Uten et gyldig godt Energimerke kan ikke banker eller finansieringsmarked tilby beste rente.

– Hvis du er eiendomsbesitter og gir litt blaffen, får du problemer hvis du skal finansiere opp et nytt obligasjonslån fordi byggene dine er så «brune» at du får høye renter, sier Kristensen.

Kristensen forteller at taksonomien begynner å virke. Mange eiendomsaktører som tidligere glimret med sitt fravær, er nå merkbart interessert i solceller, varmepumper og bedre isolering.

– Vi må bort fra en tankegang om at norsk produsert strøm kommer uten et klimafotavtrykk og at vi derfor kan sløses. Og så må vi tenke at her snakker vi om høyverdig energi, altså energi som kan utføre flere typer arbeid, forklarer han.

– Cicero-direktør Kristin Halvorsen, har uttalt at det å bruke strøm til oppvarming er som å ha indrefilet i lapskausen, avslutter Daniel M. Kristensen i ABK-Qviller.

Rapporten, kalt Energy Transition Readiness Index 2023 (ETRI), kartlegger 14 europeiske energimarkeder og evaluerer hvor langt de er kommet i overgangen i det grønne skiftet. Et sentralt funn i rapporten er at vi vil slite med å nå togradersmålet uten at energimarkedene har tilstrekkelig energifleksibilitet. I tillegg påpekes det at det er relativt store forskjeller i denne fleksibiliteten om man ser på land for land, men at Norden ser ut til å være best rustet nå.

Det er analytikere fra Association for Renewable Energy and Clean Technology (REA), Storbritannias største interesseorganisasjon for fornybar energi og ren teknologi, som har utført rapporten, som er finansiert av energistyringsselskapet Eaton og investeringsselskapet Foresight Group.

Advarer

– Energifleksibilitet betyr i denne sammenheng tilgangene et marked har til ulike energiressurser. Når det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet, kan det oppstå problemer som strømbrudd eller overbelastninger. Løsninger kan være for eksempel energilagring og solceller som samspiller for å avlaste og stabilisere strømnettet. Dette er nøkkelen til å sikre overkommelig strømpris og forsyningssikkerhet.

Det sier Jon Helsingeng, nordisk sjef for Eaton. Til tross for at Norge, Finland og Sverige kommer best ut av undersøkelsen på grunn av sin rike tilgang til fornybar energi via vannkraften og delvis etablerte fleksibilitetsmarkeder, advarer likevel Helsingeng:

– Det er nødt til å lønne seg å investere i løsninger som dette om vi skal realisere fremtidens lavutslippssamfunn. Vi vet at elektrifiseringen øker samtidig som kraftforbruket topper seg, og det gjør at vi trenger robuste strømnettverk som tåler høyere belastninger, og tiltak for energieffektivisering.

Mange hindre

Rapporten indikerer at det er en rekke hindre som må overkommes for å lykkes med det grønne skiftet og etablere en bærekraftig energiproduksjon. Reglene for energiproduksjon er komplekse, forvaltningsmodellene som vi kjenner i dag utfordres av ny teknologi, og lovendringer må til.

– Med dagens regelverk er det for eksempel ikke lønnsomt for større borettslag å investere i solceller, batterier og ladeteknologi, trekker Helsingeng frem, og fortsetter:

– Ambisjonene er der, men politikk og regelverk bremser utviklingen. Det er en mangel på sammenheng mellom ambisjoner og handling. Politikk og insentiver må justeres for å tilrettelegge for et fleksibelt energimarked. Skal vi få opp investeringene i løsningene som trengs, må vi skape stabilitet og forutsigbarhet.

Anlegget består av 1 011 kvm med solceller, med estimert årlig produksjon på 140 500 kWh. Dermed vil kulturhuset få et vesentlig bidrag til eget strømforbruk.

Fornøyd med solceller på signalbygg

Nylig avgåtte ordfører Einar Busterud er svært fornøyd med at kulturhuset nå vil dekke deler av eget strømforbruk med solceller.

– Hamar ønsker å være «framme i skoa» med miljøtiltak. Vi har installert solcelleanlegg på mange kommunale bygg allerede, og at det nå også kommer solceller på et av våre fremste signalbygg er veldig bra, sier han.

Dette er Caverions første oppdrag i en rammeavtale med Hamar kommune for rådgivning og installasjon av solcelleanlegg på kommunale bygg.

– På taket til Hamar kulturhus har vi montert både horisontalt og vertikalt stilte solcellepaneler med et prefabrikkert system, så her får vi to ulike typer anlegg på samme plass, forteller Stig Tore Grønlien, leder for Caverions Hamaravdeling.

Caverion er totalentreprenør for oppdraget. De hadde med seg Norconsult til kvalitetssikring, arbeid med byggesøknad, illustrasjoner og nødvendige beregninger. Solcellepanelene er levert av Sun Net Norge AS.

GK har samarbeidet med Boliden Odda i åtte år. Dette samarbeidet har nå blitt fornyet med en forlengelse av den eksisterende serviceavtalen.

Boliden har satt i gang en betydelig utvidelse av sinkverket i Odda, som er beskrevet som prosessindustriens største utvidelse til dags dato. Prosjektet har en kostnadsramme på 850 millioner euro.

Med denne utvidelsen vil årsproduksjonen av sink øke fra 200 000 tonn til 350 000 tonn. Dette vil også medføre en betydelig forbedring i energieffektiviteten, hvor GK vil ha en sentral rolle. Boliden er for øvrig ett av kun to sinkverk i Norden.

Stor elektro-leveranse

Den største kontrakten GK har fått gjelder leveranse av elektro.

–  Vi skal levere elektroinstallasjoner for ny elektrolysehall og nytt støperi. Dette er snakk om installasjoner i utfordrende og korrosive miljøer. Samtidig som dette er en stor leveranse fra GK skal alt skje i løpet av kort tid. Det er et komplisert prosjekt som krever mye koordinering mot andre leveranser, også i andre fag enn elektro, sier prosjektutvikler i GK, Aleksander Forland.

Prosjektet har en sterk bærekraftsprofil, noe som har resultert i at Enova har bidratt med 341 millioner kroner i støtte. Støtten får Boliden fordi de utfordrer kjerneprosessene i virksomheten i Odda, og tar i bruk helt ny teknologi i produksjonen, samt digitaliserer på en måte som gjør det mulig å kutte energibruken.

–  Alt i alt er det et kjempespennende industriprosjekt der vi får bidra med vår kjernekompetanse, sier Forland.

Leverer byggautomasjon for anlegget

–  Det var en omfattende beskrivelse vi leverte tilbud på, og det er fortsatt en del opsjoner som skal avklares i løpet av prosjektet, sier Jarle Albrechtsen Skines, som er prosjektutvikler byggautomasjon i GK.

Det nye SD-anlegget skal automatisere HVAC-anlegget (varme-, ventilasjon og kulde i hele 14 bygg og styre lysreguleringen for hele anlegget.

Videre vil det bli levert omtrent 70 energiventiler, og det er avtalt integrasjon av 23 ventilasjonsaggregater samt leveranse av 14 automatikktavler.

–  Resultatet blir at man for hele anlegget vil ha fullstendig oversikt over hele det "nye" anlegget i ett system, og man kan styre energibruken svært nøyaktig, sier Skines.

Løsningen er designet for å være brukervennlig og er tilgjengelig via PC, nettbrett eller smarttelefon.

Det nye SD-anlegget gir store muligheter for å drifte anlegget mer effektivt med tanke på energiforbruk, klima og systemovervåking. Boliden har lagt stor vekt på at anlegget skal kunne integrere andre systemer og være forberedt på fremtidige teknologiske innovasjoner.

Bidrar til å bedre energieffektivitet

Alle systemer vil bli styrt og overvåket av et automatikksystem. Dette inkluderer omfattende måling og overvåking av både elektrisk og termisk energiforbruk. Energiventilene vil regulere vannmengdene i varme- og kjølesystemene for å sikre optimale vannmengder til enhver tid. Værdata vil bli hentet fra yr.no for å ytterligere optimalisere reguleringen. Videre settes det opp en OPC-server mellom SD-anlegget og Bolidens system, slik at begge systemene kan utveksle informasjon og dra nytte av hverandre.

Langt og godt samarbeid

Siden GK i Odda ble etablert i 2014, har avdelingen kontinuerlig jobbet med store industriselskap. GK i Odda leverer ventilasjon og kjøling for to av delområdene i prosjektet, lutning og syre- og røsteanlegg. Leveransen omfatter åtte ulike tekniske bygg og prosessområder, med totale luftmengder på rundt 178 000 m3/h.

–  Boliden har vært en svært viktig kunde for oss siden oppstarten i Odda. Vi er stolte over at vi igjen har fått forlenget vår vedlikeholdsavtale som vi har hatt siden 2015, og vi ser frem til å levere nye anlegg i tett konkurranse som en del av Green Zink Odda-prosjektet, sier avdelingsleder Tor Eivind Osmo i GK i Odda.

For å forsyne bygget med nok energi og effekt, vil det bli etablert cirka 20 bergbrønner, hver med rundt 300 meter dybde. Den termiske energien som hentes ut fra berget, vil ved hjelp av varmepumper, dekke byggets behov for oppvarming av lokalene og varmt forbruksvann. I sommerhalvåret vil anlegget sørge for kjøling av bygget ved lagring av varme i berget.

Svalun har inngått avtalen med Bulk Industrial Real Estate som eier prosjektet og deres leietaker CTS Nordics. Dette vil være Bulk sitt første prosjekt med bergvarmeanlegg.

– Bulk har tradisjonelt gjennomført våre Bulk Modul prosjekter med biobrenselanlegg. Dette har enten vært enkeltstående energisentraler eller felles nærvarmeanlegg i våre Bulk Parker. For dette prosjektet så vi en mulighet til å benytte bergvarme da de stedlige forholdene legger til rette for dette. Vi er trygge på at totalleverandøren Svalun vil sørge for at dette bygget og vår leietaker vil få et svært effektivt energianlegg med lavt klimafotavtrykk, sier Rune Bang, avdelingsleder for prosjekter i Bulk Industrial Real Estate.

CTS Nordics er leietakere av Bulk sitt bygg for lager og produksjon. CTS Nordics er den ledende nordiske entreprenøren innen design- og bygging av bærekraftige datasentre. Dette vil være en utvidelse av samarbeidet mellom disse to selskapene, da CTS Nordics ble valgt av Bulk Data Centers til å videreutvikle Bulk Campus i Kristiansand i juni 2023.

Det nye anlegget vil ligge ved Hanekleiva næringspark i Holmestrand. Bygget ligger på en tomt på 33 000 kvadratmeter som Bulk allerede eier, og anlegget vil bli på totalt 12 800 kvadratmeter og huse opp til 300 ansatte. Bygget skal sertifiseres til BREEAM-NOR VERY GOOD, og det planlegges for et større solcelleanlegg på taket. Prosjektet skal gjennomføres med fossilfri byggeplass.

Å redusere energiforbruket i næringsbygg er ikke bare bra for miljøet, men kan også føre til store besparelser for eierne og leietakerne.

– For å oppnå dette utfører vi i dag energieffektivitetsbefaringer i våre næringsbygg, hvor vi går gjennom ulike områder for å finne muligheter for å redusere energiforbruket, forteller vedlikeholdssjef Eivind Olav Husevåg i KLP Eiendom.

Det er Grønn Byggalianse som oppfordrer medlemmene sine til å fange energityver i byggene sine på en jevnlig basis. Vi fikk være med Husevåg og driftsteamet i Lysaker Torg 35 på en slik befaring. KLP Eiendoms bygg, Lysaker Torg 35, har over 14 000 kvadratmeter med moderne kontorer med avanserte anlegg for ventilasjon, kjøling, varme, lys og vann – altså kan det gjemme seg energityver overalt.

– En av de viktigste tingene vi ser på under befaringene er om automatikken fungerer som den skal, forteller vedlikeholdsrådgiver Bjarte Kristian Bratten mens han viser vei inn til ventilasjonsanlegget.

Automatiserte energityver

– Vi sjekker om automatiske systemer som styrer ventilasjon, belysning og annet fungerer som programmert og om de fysisk aktiveres til riktig tidspunkt.

– Vi ser også på vannforbruket på eiendommen når den ikke er i bruk, og sjekker for eksempel om det er toaletter som renner eller annet som kan føre til unødvendig vannforbruk, sier Husevåg. Han påpeker at små lekkasjer som er vanskelig å oppdage, kan føre til et betydelig unødig vannforbruk over tid.

En annen viktig ting teamet ser på er om pumper og annet er avstengt når ventilasjonsanlegget er avstengt. I tillegg går de gjennom historisk energibruk ved hjelp av energioppfølgingssystemet (EOS-system), og ser etter muligheter for å redusere og endre energbruken.

– For å sikre at temperaturene er innenfor riktig område, bruker vi termografi-kamera og termometer. Vi går også en runde i lokaler til leietakere for å se om det står på apparater og lys som det ikke er behov for å benytte når det ikke er mennesker i bygget. Dette er hovedgrunnen til at vi gjør denne befaringen etter normal arbeidstid, sier Husevåg.

Finner som regel tyver

Teamet gjennomgår også SD-anlegg for å se på historikk på drift og temperaturer, og ser på innstillingene på termostater hos leietakerne for å sikre at de er riktig innstilt for å oppnå riktig inneklima. SD-anlegg er en programvare som styrer automasjon av alle tekniske anlegg i et bygg.

– Gjennom befaringene finner vi også ting som må arbeides videre med eller funn som kan føre til endringer. For eksempel kan det være kaldt i sjakter for ventilasjon, og vi undersøker om det er mulig å isolere sjaktene slik at temperaturen på tilluft og avtrekk holder seg bedre, og man kan få bedre varmegjenvinning.

– På slike befaringer finner vi som regel ett eller annet vi kan gjøre bedre. Dette henger sammen med vårt overordnede mål om å redusere energibruken i hele byggmassen til KLP Eiendom med 3 prosent årlig. Derfor er dette viktige tiltak å gjennomføre, sier Bratten.

Ved å gjøre disse endringene, har det allerede blitt oppnådd positive resultater. Forbruket i 2019 av fjernvarme og elektrisitet var 3 104 000 kWt, mens det i 2022 var 2 934 000. Begge disse tallene er gradskorrigert, som betyr at de er justert for temperaturvariasjoner fra år til år. Målsetningen i 2023 er et forbruk på 2 826 000 kWt. Og det målet akter KLP Eiendom å nå, fastslår Bratten.

– Lokale energiløsninger kan gi oss en doblet kapasitet for industriområdet. Vi får plass til mange flere arbeidsplasser enn om vi bare skulle basert oss på strøm fra nettet. Lokalprodusert og rimelig energi vil dessuten bidra til å gjøre bedriftene i Lyseparken mer konkurransedyktige, sier Alf Sognefest, daglig leder i BUS.

– Vi samarbeider med Eviny fordi selskapet har viktig kompetanse på denne type energiløsninger, og de kan tilføre oss konkurransekraft og ressurser både på kort og lang sikt, tilføyer Sognefest.

Vil vise vei for hele Norge

BUS skal på vegne av Bjørnafjorden kommune utvikle Lyseparken til Norges mest framtidsrettede energi- og teknologipark og næringsområde. Området vil særlig legge vekt på klimavennlig og bærekraftig bruk av lokale energiressurser, samt sirkulær økonomi.

Han anslår at rundt 40 bedrifter vil etablere seg i Lyseparken i første omgang. Det totale antallet vil være avhengig av størrelsen på hver enkelt bedrift. Byggevirksomheten vil etter gjeldende planer starte våren 2024.

– Det vil være ulike typer produksjons- og logistikkbedrifter. Totalt snakker vi om flere hundre arbeidsplasser, sier Sognefest.

Skal utnytte spillvarme

Lyseparken har tilgang på 20 MW fra BKK. I tillegg legger energikonseptet for Lyseparken opp til en kapasitet på 20 MW fra lokal energiproduksjon gjennom sol og termisk energi.

– Dette er en ny måte å bygge ut næringsareal på. Vi legger opp til en industriell symbiose der spillvarme fra en aktør kan utnyttes av andre. Alle aktørene i Lyseparken vil være tilknyttet en termisk løsning, og alle vil ha solceller på taket, sier Kjell Svellingen, prosjekt- og forretningsutvikler i Eviny.

Lyseparken Energi skal bygge og drifte infrastrukturen for de lokale energiløsningene. For å legge til rette på en god måte skal alle aktører melde inn sitt eget energiforbruk og behov før de etablerer seg i parken.

Avlaster nettet

Norge er på vei mot et kraftunderskudd og har stort behov for å bygge mer fornybar energi. For Eviny er lokal energi en del av løsningen.

– Som et av Norges største fornybarselskap har vi et ansvar for å bidra til økt tempo i utbygging av ny fornybar energi. I Lyseparken legger vi til rette for en kollektiv lokal, fornybar energiløsning som frigjør kapasitet i nettet og bidrar til å skape flere arbeidsplasser i dette området, sier konserndirektør Øystein Fossen Thorud i Eviny.

Kokstadflaten 35 er et ikonisk kontorbygg på Kokstad, bergenregionens største næringsområde med rundt 10 000 ansatte i 350 virksomheter. Bygget på totalt 25 000 kvadratmeter ble oppført i 2016 som passivhus etter TEK17, en forskrift som blant annet stiller krav til isolasjon, lavt varmetap og lite luftlekkasjer. Det huser leietakere som Odfjell Drilling, Bergen Fiber, Axess, Teknotherm, HR Prosjekt og Mobit, og rundt 800 personer har bygget som arbeidsplass.

Passivhus med proaktiv eier

Byggeier Kokstad Næringspark AS har nå gjort en fremtidsrettet oppgradering av bygget med betydelig delfinansiering fra Bergen kommune/Klimaetaten og Enova. Det er installert 1 140 solcellepaneler som dekker 2 200 kvadratmeter av taket, og målet er at solenergien skal gi en årsproduksjon på over 300 000 kWt. Det anslås at mindre enn fem prosent skal leveres ut på det åpne nettet.

– Som byggeier har vi et kontinuerlig ansvar for å bidra til det grønne skiftet, men et passivhus har ikke så mange lavthengende frukter som et eldre bygg har. Vi valgte derfor solceller og har fått en veldig god start, sier Christian Johnsen, daglig leder i Kokstad Næringspark.

Johnsen er optimistisk om at solcellepanelene skal oppnå årsproduksjonsmålet.

– På de beste dagene har vi produsert over 3 100 kWt i døgnet og erfaringene så langt er veldig gode. Vi oppfordrer hele eiendomsbransjen til å ta i bruk takflater til produksjon av fornybar energi. Det er både positivt for samfunnet, leietakerne og bunnlinjen, sier Johnsen.

Fra papp til porselen

Passivhusbyggeieren er hele tiden på søken etter små og store tiltak som kan gi bygget enda mindre miljøavtrykk. En kartlegging viste eksempelvis at det i 2022 ble brukt så mange som 166 000 pappkrus i bygget.

– Pappkrusene er erstattet med porselenskopper. Dette gir noe økt vann- og energibruk til rengjøring, men totalt sett et positivt miljøbidrag som gir vesentlig mindre avfall, forteller Johnsen.

Odfjell Land AS er en betydelig eiendomsaktør på Kokstad. Selskapet eier også Kokstadflaten 47, et mindre kombibygg som leies ut til Air Liquide, og store utviklingsarealer på de sentrale delområdene SE 2, SE 3 og SE 4 i Kokstadflaten. Kokstadflaten 47 utgjør mesteparten av SE2. På SE 4 foreligger det en rammetillatelse til bygging av 10 000 kvadratmeter og det jobbes med igangsettingstillatelse. Videre eier Odfjell Land 20 mål planert for utbygging på naboeiendommen til Kokstadflaten 35.

Odfjell Land AS gjennom selskapet Kokstad Næringspark AS er også deltaker i Kokstad-samarbeidet, som driver langsiktig omdømmebygging og markedsføring av området. De øvrige deltakerne er Zurhaar, Stadsporten, Frydenbø Eiendom/BHG Eiendom, West Coast Invest, Bergensgruppen, Guntec og Odfjell Eiendom.