Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Mer av alt – raskere» er et sjelden godt dokument som svarer ut det meste vi ser behov for av endringer dersom det gjøres riktig. Norge må innrette seg slik at vi kan operere i tråd med det resten av Europa gjør og rydde opp i begrepsforvirringen som er skapt her hjemme. I tillegg må vi få en del krav som muliggjør bruk av taksonomien, eksempelvis til komponenter og utstyr som reduserer klimagassutslipp, sier fagdirektør Ida Bryn i Multiconsult.
Multiconsult mener at hele ordningen med energikrav i teknisk forskrift, energimerkeordningen, NZEB definisjon og primærenergidefinisjon gjennomgås slik at innretningene og begrepene er konsistente, at de samsvarer med EUs retningslinjer gjennom Bygningsenergidirektivet og slik at taksonomien kan anvendes. Dette omfatter:
I tilsvaret mener Multiconsult at det må legges til rette og gjøre det lettere å installere solenergiløsninger på bygg. I tillegg er det et behov for å forenkle regelverket for installasjon av solenergi på bygg.
Spesielt mener Multiconsult at det må utarbeides en strategi for solkraft på bygg, som omtaler innpasning i kraftmarkedet, byggesaksbehandling, og krav i teknisk byggeforskrift til solkraft på nye og rehabiliterte bygg. Strategien ses i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg og må sikre smart integrering av solkraft i kraftsystemet for en rask og trygg innfasing og utbygging.
En slik strategi må legge til rette for områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm og energilagring, der dette ikke påfører kraftnettet vesentlige ekstrakostnader som må dekkes av andre kunder over nettleien.
Les høringssvaret fra Multiconsult
Les mer: Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere»
– Vi hadde håpet at Enova ble styrket med 1 milliard til energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Slik ble det ikke - vi har derfor en forventning om at en betydelig opptrapping av satsing på «enøk» kommer i høstens statsbudsjett. Det er helt avgjørende for at vi kommer i gang med den varslede handlingsplanen og sterkere virkemidler for energiøkonomisering og lokal energiproduksjon, slik Energikommisjonen også foreslo. Vi er allerede langt etter. Så til høsten må Arbeiderpartiet følge opp det de selv har vedtatt på sitt landsmøte, og som de har SVs støtte for, sier Bård Folke Fredriksen.
– Det er bra at det endelig kommer på plass en ordning og penger for strømstøtte til husholdninger som kjøper varme fra såkalte nærvarmeanlegg, og at den får tilbakevirkende kraft. Dette gjelder nærmere 20.000 husholdninger som til nå har vært utsatt for urimelig forskjellsbehandling. Mange har måttet tåle svært høye energikostnader i denne glemte gruppen av varmekunder, Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
Siden strømpriskrisen traff har Treindustriens hovedbudskap vært at bedriftene må ha levelige strømpriser og at strøm fortsatt må være et norsk konkurransefortrinn.
– Industriaktivitet i Norge trenger fremfor alt forutsigbarhet. Vedtaket fra landsmøtet i Arbeiderpartiet skaper forventninger om rask handling som virker. Vedtaket slår fast viktige premisser som nå må omsettes til konkrete tiltak og handling, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Markedssituasjonen for strøm har de siste månedene roet seg noe ned og gitt bedriftene et sårt tiltrengt pusterom i forhold til rekordprisene i 2022. Strømsituasjonen for bedriftene er fortsatt uavklart fordi man ikke vet når prisene stabiliserer seg eller stiger på ny. Det tilbys etter hvert fastprisavtaler som er bedre tilpasset bedriftene, allikevel er det fortsatt betydelig risiko knyttet til både prisnivå, volum strøm og bindingstid, sier Finstad.
Markedet i byggenæringen er i kraftig oppbremsing, for tiden permitteres det i flere ledd. At Arbeiderpartiet går inn for å gjennomføre en storstilt satsing på energieffektivisering, er derfor et meget viktig signal og svært positivt.
– Det er god samfunnsnytte å bruke den ledige kapasiteten i byggenæringen til et energieffektiviseringsløft som også er med på å forlenge levetid på bygg. Energikommisjonen har pekt på at man kan spare rundt 20 TWh ved å energieffektivisere bygg. Det vil frigjøre energi til andre formål, redusere behovet for ny kraftutbygging. Nå brukes det mye penger på strømstøtte til husholdninger, det er fornuftig med tiltak som heller bidrar til varig reduksjon av strømregningen, avslutter Finstad.
Å energioptimalisere fremtidens bygg handler i stod grad om å håndtere grunnleggende fasiliteter som kjøling, oppvarming og sanitæranlegg på en mer effektiv måte. Wavin er én aktør som streber etter å tilby smartere løsninger ved hjelp av digitalisering, og mener kunstig intelligens (AI) kan være nøkkelen til å oppnå dette målet.
– Vi løser sakte men sikkert mange utfordringer ved å bruke eksisterende løsninger og se fremover ved hjelp av digitalisering og AI. Nå ønsker vi å utvide våre tjenester og ta i bruk AI på en mer avansert måte. Hos Wavin har vi ambisjoner å optimalisere bygg- og miljøforhold ved å styre fuktighet, luftkvalitet, temperatur og andre viktige parameterne ved hjelp av byggautomasjonssystemer som optimaliserer energiforbruket, sier Oleksandra Furman, BIM & digitaliseringsspesialist hos Norsk Wavin.
Ifølge Wavin er tiden forbi der det er eiendomseieren som skal holde styr på alle de avanserte systemene som finnes i dagens bygg. Vi må derfor akseptere og etterstrebe at vi i fremtiden må integrere et høyere nivå av intelligens i byggene våre.
– På sikt vil vi ha muligheten til å benytte oss av de store fordelene AI har når det gjelder energioptimalisering av bygg. Det handler blant annet om å ha evnen til å identifisere mønstre og avvik i energiforbruket. Det betyr i praksis at AI kan oppdage når et rom ikke bli brukt, og redusere varme og lys. På samme måte kan AI identifisere når et system er ineffektivt, og foreslå justeringer for å redusere energiforbruket, sier Furman og fortsetter:
– En annen fordel med AI er evnen til å forutsi og tilpasse seg endringer avhengig av byggets omgivelser og miljø. For eksempel kan AI tilpasse seg værvariasjoner, og justere oppvarming og kjøling etter temperatur for å optimalisere energiforbruket.
Wavin er godt i gang med utviklingen av smarte systemer, og Furman viser til det nye gulvvarmesystemet Sentio, som i dag styres enkelt via en app. Hun legger til at dette systemet er under kontinuerlig utvikling der AI brukes aktivt for å optimalisere egenskapene og energiforbruket.
Furman adresserer også utfordringene som er knyttet til AI med hensyn til datadeling.
– Alle bygg er forskjellige og er avhengig av at ulike leverandører snakker sammen. For oss er det derfor vært viktig å satse på en komplett løsning for våre kunder som består av et system som samler inn all nødvendig informasjon og parameter. På denne måten kan vi skape trygge og robuste omgivelser, redusere energiforbruket til hver enkel husstand og samtidig skape en bedre brukeropplevelse, avslutter hun.
Bygningsmassen på universitetsområdet på Ullandhaug, varmes allerede med vannbåren varme. Mange bygg hadde egne varme- og kjølesentraler. Disse byttes ut og erstattes av en ny felles energisentral.
De lokale systemene for vannbåren varme er bygget sammen over tid og utgjør nå en sammenkoblet ringledning for varme og kjøling av 110 000 kvadratmeter av UiS sin totale bygningsmasse på 140 000 kvadratmeter på Ullandhaug.
– Statsbygg har samtidig brukt betydelige midler på å konvertere areal fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming. Dette har vært forberedelse for etablering av energisentralen, sier Statsbyggs prosjektleder, Andreas Klovholt.
Restarealet på 30 000 kvadratmeter, som ikke er konvertert til vannbåren varme, består av eldre og utdatert bygningsmasse.
Energisentralen blir på cirka 2 100 kvadratmeter, fordelt over fire etasjer. De to nederste etasjene vil romme varme- og kjølesentralen, som utenom kapasitet til å betjene 110 000 kvadratmeter av universitetets areal, også skal kunne håndtere fremtidige utvidelser på 22 000 kvadratmeter.
Illustrasjon: LINK Arkitektur
Varmeeffekten fra varmepumpene, som drives av termisk energi, utgjør grunnlasten i systemet med en effekt på 2 650 kilowatt. For å sikre tilstrekkelig dekning av energibehovet på kalde dager installeres tre biokjeler drevet med biogass med effekt på til sammen 3 300 kilowatt, samt to elkjeler med effekt på til sammen 1 400 kilowatt.
Installert kjøleeffekt er 3 000 kilowatt.
De to varmepumpene for varme og kjøling har ammoniakk som medium.
– Selve energisentralen bygges for å kunne utvide maskinparken ved senere utvidelser av campus, med installasjon av flere varmepumper og kjeler, sier Klovholt.
Ringledningen dimensjoneres for å kunne levere 10 000 kilowatt varme og 5 000 kilowatt kjøling.
Energien hentes opp fra 119 energibrønner som bores 300 meter ned i bakken på Ullandhaug.
Ved å gå over til geotermisk energi, reduseres universitetets energibehov.
– Vi beregner å redusere det termiske energibehovet fra 8 gigawattime
til 3 gigawattime, og med det spare cirka 5 000 000 kilowattime per år for varme og kjøling, sier Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning ved UiS.
Utover ønsket om å spare energi, og få kontroll over energikostnadene, ville man gjøre underkapasitet på varme og kjøling om til overkapasitet. Redusert klimagassutslipp, bedre inneklima, og å være i forkant av fremtidige utvidelser på universitetsområdet, er andre grunner. Dessuten gir geotermisk energi samfunnsmessige fordeler ved å avlaste høyspentnettet for energi og effektbelastninger.
Teqva har ansvaret for de tekniske fagene i forbindelse med utbyggingen. De utarbeider systemløsninger og detaljprosjekterer rør, elektro, automasjon/sentral driftskontroll og ventilasjon. De skal levere og installere teknisk utstyr og følge opp og dokumentere funksjonaliteten i etterkant. Dette skal Teqva løse med bistand fra Norconsult.
Ifølge Dag Halvorsen, seniorkonsulent i Teqva, er energisentralen viktig for regionen og byggebransjen som får utviklet teknologi, kompetanse og erfaring på veien mot et fornybarsamfunn.
– Dette er et svært viktig prosjekt for Stavangerregionen som energihovedstad, men er også et prosjekt som passer godt inn i regjeringens målsetting om å satse mer på utbygging av fornybar energi. Det passer også inn i Teqva sin bærekraftstrategi mot 2030, sier Halvorsen.
Skjalg Lund, driftsdirektør for totalentreprenør Backe/Kruse-Smith Region Vest, er enig i at energisentralen er viktig for den lokale byggebransjen.
– Dette prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til når byggherre, entreprenør og rådgivermiljø går sammen. Når byggherre er villig til å stille tøffe miljøkrav, erfarer vi at vi klarer å levere på dem, og gjerne overleverer, til beste for brukere og miljøet, sier Lund.
Første og andre etasje bygges slik at varme- og kjøleanlegget kan utvides med flere varmepumper og kjeler ved kommende utvidelser av universitetet. Over dette, i tredje etasje, etableres felles driftshub for Statsbyggs driftsorganisasjon og UiS sin avdeling for drift og eiendom. I fjerde etasje blir det kontor og undervisningsrom.
Energisentralen skal ikke bare varme studentene om vinteren og kjøle dem om sommeren. Energisentralen blir selv et studieobjekt for geotermisk energi. Teknisk- naturvitenskaplig fakultet ved UiS bidrar med måleutstyr og instrumentering.
– Slik blir energisentralen et unikt laboratorium innen energiforskning og grønn omstilling, sier Alvheim fra UiS.
Energisentralen er et samarbeidsprosjekt mellom Statsbygg og UiS. Kostnaden for utbyggingen har en styringsramme på 280 millioner kroner. Begge parter bidrar i finansieringen.
– Store deler av prosjektet er husleiefinansiert. Reduserte energikostnader dekker økt husleie, sier Klovholt.
Totalentreprenør Backe/Kruse-Smith er ikke klar til å starte byggingen riktig ennå.
– Vi er foreløpig i prosjekteringsfasen, men regner med at vi kan sette spaden i jorden til sommeren, sier Lund.
Ifølge prosjektleder Klovholt starter anleggsarbeidet med å bore de 119 energibrønnene i overgangen mai/juni. Arbeidet med selve energisentralen antar han kan ta til i slutten av juni.
– Prosjektet skal stå klart til 01.01.2025. Da skal UiS starte innflytting i kontor og undervisningsareal, samt at det er formell oppstart av prøvedrift for energisentralen, sier Klovholt.
Det er allerede planer for et byggetrinn to på samme tomt. Første byggetrinn av energisentralen tilrettelegges for fremtidig tilkobling med byggetrinn to.
Geotermisk energi lagres i jordskorpen i form av varme. De viktigste kildene til geotermisk energi er spalting av radioaktive mineraler i bergartene, og lokal vulkansk aktivitet.
Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten, bortsett fra i de øverste titalls meterne, hvor temperaturen varierer med årstiden. Stigningen i temperatur varierer med geologiske forhold. Den er lavest i sedimentområder og høyest i områder med vulkansk aktivitet. Vanligvis stiger temperaturen med 20-40 grader celsius per kilometer nedover i grunnen.
Geotermisk energi er fornybar hvis man ikke pumper reservoaret for hard. Utvinningen er ikke forurensende, idet det brukte vannet pumpes ned dit det kom fra.
I Norge er potensialet for geotermisk energi opp mot 35 terawattime i året, som tilsvarer 25 prosent av det totale strømforbruket i 2021.
Kilde: SNL
– Hovedpoenget er å fremme og teste en ny boligtype med et unikt energisystem, og med material- og romkonsept som kan føre til mer miljøvennlig boligbygging, sier Einar Bjarki Malmquist, arkitekt i Ola Roald Arkitektur.
Sammen med Horten kommune og Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), planlegger Ola Roald arkitektur en demonstrasjonsbolig som skal brukes til å samle inn data, som igjen skal gi grunnlag for videre forskning på mer miljøvennlige boformer.
I mange av dagens prosjekt bygges boligene med mål om lavest mulig energiforbruk per kvadratmeter bruksareal. Den planlagte demonstrasjonsboligen på Skoppum derimot, sikter mot å ha lavest mulig klimagassutslipp. Det inkluderer reduksjon i de indirekte klimagassutslippene for tilvirkning av byggematerialer, og fra selve byggeprosessen.
Arkitekt Einar Bjarki Malmquist.
Foto: Ola Roald Arkitektur
Tykke yttervegger reduserer en boligs energiforbruk i driftsperioden, men krever mer materialer i byggeperioden. Tykke yttervegger stiller også strenge krav til tekniske ventilasjonsanlegg. Ved å bygge en bolig med tynnere vegger og tak, inkludert mindre isolasjon, reduseres byggets indirekte klimagassutslipp. At tynnere yttervegger fører til økt energibehov, skal kompenseres for ved at huset produserer mer av energien det trenger selv.
Det var stor planlagt egenproduksjon av energi som gjorde at prosjektet fikk et 5-årig midlertidig unntak fra TEK17, og dermed får bygge huset med redusert mengde isolasjon i veggene.
– I denne perioden må vi vise at den lokale fornybare energiproduksjonen er tilstrekkelig til å kompensere for boligens økte energiforbruk, sier prosjektleder Håkon Stamgård i Horten kommune.
Derfor får eneboligen en forenklet oppbygging av yttervegger i massivtre. Fasadene kles i værbestandig sinuskorrigerte «bølgende» aluminiumsplater som krever lite vedlikehold. Denne kledningen er valgt for å gi boligen et industrielt uttrykk som skal passe til dens form, funksjoner og tekniske installasjoner på taket.
Innvendig får boligen varme og kalde soner. Badet blir varmest, fulgt av kjøkken/stue, wc og soverom. Et såkalt «mellomrom», det vil si de åpne arealene mellom de dedikerte bruksrommene, skal ikke varmes opp. Mellomrommet blir derfor kjøligere enn bruksrommene på vinterstid. En slik inndeling i varme og kalde soner, skal redusere husets energibruk i forhold til i ordinære eneboliger.
– Boligen tester en ny måte å bo på, hvor samlet areal som inkluderer kjøligere soner, er noe større enn man ellers ville kunne tillate seg. En kombinasjon av oppvarmede, og ikke-oppvarmede deler, gir andre bruksmuligheter enn i vanlige boliger. Her kan de kjølige sonene brukes til aktivitet som passer til noe lavere temperatur, sier Malmquist.
Bad, kjøkken, stue, wc og soverom får vannbåren varme i gulvet. Husets store åpne soner fører til at det ikke er nødvendig med mekanisk ventilasjonsanlegg. I stedet ventileres boligen med naturlig konveksjon ved at varm luft fra gulvvarmen stiger oppover mot taket og ut.
Boligen er designet for å utnytte solen mest mulig. Skråtaket, med 30 graders helning, vender direkte mot syd. Det legger til rette for optimal fangst av solenergi. Skråtaket kles med solceller med en effekt på 20 kilowattpeak. Forventet strømproduksjon per år er cirka 20 000 kilowattime. Solstrømmen skal drifte boligens energianlegg, dekke strømbehovet, samt selge overskuddsstrøm ut på nettet. I tillegg skal solenergien lagres i form av varme i et frittstående varmelager i energibrønner i det omkringliggende berget.
Prosjektleder Håkon Nyberg Stamgård.
Foto: Horten kommune
– Energiproduksjon på sommerstid vil brukes til å dumpe varme i berggrunnen via energibrønnene. Varmen hentes ut på vinterstid fra en nærliggende varmesentral, sier Stamgård.
Ulik grunn har ulik lagringsevne for sommervarmen. Tilsvarende anlegg som det som kommer på Skoppum, må derfor tilpasses egne grunnforhold.
– Ulike løsmasser har ulik evne til å lagre og lede varme. Sesonglageret må designes deretter. Det samme gjelder for ulike typer fast berg, sier Stamgård.
Den opprinnelige planen var å fange solvarmen i solfangere med lagring i energipåler. Det gikk man bort fra. Valget av energibrønner i omliggende berg, i stedet for energipåler, skyldes at man ønsket et enklere prosjekt med redusert risiko.
– Vi så verdien av å teste ut løsningen med rent solcellebasert tak, for å få erfaring med dette anlegget til senere prosjekt, fortsetter Stamgård.
Lav vintersol som skinner direkte inn gjennom sørvendte vindu vil bidra med en liten lunk. Samtidig får boligen en vedfyrt ovn som sekundær varmekilde å ha i beredskap.
Byggestart for eneboligen blir våren/sommeren 2023. Den skal være innflyttingsklar høsten 2023, og tiltenkes som kommunal utleiebolig for en barnefamilie. Samtidig skal boligen brukes til forskning. Klimagassregnskap er bestilt og vil utføres etter at boligen er oppført.
– Høsten 2023 går over i en forskningsfase med datainnsamling og lærdom fra anlegg og bolig i drift, sier Stamgård.
Hvis erfaringene fra denne ene demonstrasjonsboligen er gode, legges resultatene herfra til grunn for å bygge en større miljølandsby på Skoppum med opptil 100-200 boliger. Her vil sommerens solenergi i så fall lagres for vinterbruk i en felles varmesentral.
Sentralt i Oslo og like ved et av Norges mest trafikkerte veikryss, Sinsen-krysset, ligger et byggevarehus som har vært gjennom store endringer de seneste årene. Løvenskiold Eiendom eier bygget og leier det ut til en av Norges største byggevarekjeder, Maxbo. Maxbo har over 60 byggevarehus i Norge, i tillegg til en stor lager- og logistikkvirksomhet.
– Løvenskiold Eiendom står for den tekniske forvaltningen av de fleste byggevarehusene til Maxbo. Vi tar grep om energiforbruket på byggene våre, og da posisjonerer vi Maxbo Sinsen som pilotprosjektet.
Det sier Harald Løvenskiold, energileder i Løvenskiold Eiendom. Han forteller at det er to grunner til at akkurat Sinsen-varehuset velges ut som først i rekken av bygg de skal energieffektivisere og investere i.
– For det første var Maxbo Sinsen som de fleste norske næringsbygg. Oppvarming, kjøling og ventilasjon var bygget etter gamle tekniske standarder. Energiforbruket var høyt og vi mistenkte at vi brukte unødvendig mye strøm. I tillegg ønsket vi å se på muligheten for å forbedre inneklimaet i varehuset, forklarer Løvenskiold.
Varehussjef på Maxbo Sinsen, Jørgen Rønbeck, utdyper:
– Det var spesielt i sommerhalvåret det var behov for å gjøre noe med innetemperaturen. På de aller varmeste sommerdagene kunne det være like varmt ute som inne i butikken.
Løvenskiold har i lang tid brukt GK som servicepartner på varme og ventilasjon for varehusene sine. Det var derfor kort vei til å finne ekspertisen som kunne råde firmaet til hva de skulle gjøre med det aldrende anlegget på Sinsen.
Foto: GK Norge
– Det var et teknisk anlegg som rett og slett var gått ut på dato, så her var det rom for å spille inn gode løsninger for et fremtidsrettet varehus, forklarer prosjektleder i GK, Jan Andreassen. Han roser Løvenskiolds klimaambisjoner.
– Det har vært veldig motiverende å jobbe med Løvenskiold Eiendom. De er lydhøre for løsninger, samtidig som de vet hva de prater om og i hvilken retning de vil. Når vi samarbeider på den måten vet jeg at vi sammen ender opp med en kvalitetsløsning, forteller han.
Løsningene som GK har levert til Maxbo Sinsen er derfor svært fremtidsrettede. På taket av varehuset er det installert en kjølemaskin som benytter propan til kjøling og oppvarming ved hjelp av varmepumpeteknologi. Inne i butikken ble det montert fancoiler for å få en mest mulig energieffektiv spredning av varmen eller kjølingen. I tillegg gjenbrukes varmen:
– Med den gamle løsningen ble det brukt takvarme og panelovner til å varme opp bygget. Det er nå historie. Med varmepumpeteknologien er vi i stedet i stand til å gjenbruke opp mot 85 prosent av varmen. Da begynner vi virkelig å snakke om energieffektivisering, og ikke minst et lønnsomt regnestykke, forklarer Andreassen.
Som på de fleste byggevarehus er det også en stor og uisolert lagerhall for trelast på Maxbo Sinsen. Her var det tidligere store, elektriske vifteovner som sørget for oppvarmingen. Men med nye vifteovner drevet på varmtvann fra varmepumpen, har denne delen av bygget kuttet så mye som to tredjedeler av strømforbruket.
Varehussjef Rønbeck er selv storfornøyd med det oppgraderte anlegget, og forteller at luftkvaliteten har blitt langt bedre. Innetemperaturene, spesielt i sommerhalvåret, er også en helt annen opplevelse for de ansatte.
– Det er de ansatte og kundenes inneklima og tanken om å få ned klimaavtrykket som ligger i bunnen, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg også er positivt overrasket over effekten av energitiltakene på Maxbo Sinsen. Sammenlignet med januar i 2021 har vi hatt en temperaturjustert reduksjon på 28 prosent av strømforbruket for samme periode, kommenterer Harald Løvenskiold.
Han legger til at det er mer enn bare varme og ventilasjon som er oppgradert, og nevner blant annet nye leddporter som slipper ut mindre varme, bytte fra halogen- til LED-belysning og ny varmluftsgardin i hovedinngangen til varehuset.
– Det hører også med til historien at vi kunne valgt rimeligere løsninger og likevel fått et bedre inneklima på Maxbo Sinsen. Likevel valgte vi å gå for GKs mest fremtidsrettede kjølemaskin. Det var den mest energieffektive, og det er en løsning som kommer til å vare i mange år. Når det er sagt så er anlegget så lønnsomt at vi med dagens strømpriser korter ned flere år på nedbetalingstiden, sier energilederen.
Anlegget er også såpass fremtidsrettet at Maxbo kvalifiserer til Enova-støtte for energitiltakene. For å oppnå det, holder det imidlertid ikke bare å installere varmepumper og LED-belysning. Enova stiller også flere krav til behovsstyring, dokumentasjon, energiledelse og sentral driftsstyring.
– Alt dette kan Løvenskiold Eiendom vise til for Maxbo Sinsen. Vi har installert totalt 12 energimålere på komponenter som ventilasjon, vifter og kjølemaskinen, og kan dermed til enhver tid overvåke systemet via det skybaserte SD-anlegget, forteller Andreassen.
– Vi gikk altså fra null energidata på bygget til full oversikt over det tekniske anlegget. Jeg er stadig inne i systemet for å optimalisere driften, og har blant annet fått i gang behovs- og døgnstyring av anlegget. Det er klart at det er lønnsomt, legger Løvenskiold til.
Neste steg er solceller på taket for egenproduksjon av fornybar energi. Slik lyder også planen for de neste Maxbo-varehusene til Løvenskiold Eiendom: Først kutte energisløsingen, deretter begynne å tenke selvforsyning av fornybar energi. Akkurat som på pilotprosjektet på Sinsen.
Tradisjonelt har denne typen anlegg brukt mye energi, så det var en stor utfordring Orkdal kommune kom med til utbyggeren Skanska når det skulle gjøres så bærekraftig som mulig. kommunen er miljøfyrtårn-bedrift med fokus på energieffektivisering og redusert utslipp av klimagasser.
Sammen med Norconsult og andre samarbeidspartnere, ble det satt fokus på fire hovedkategorier av tiltak; reduksjon i utslipp tilknyttet produksjon av bygget, energieffektivisering under drift, utnyttelse av spillvarme og bygging av smart DC-mikronett for effektiv lokal utnyttelse av fornybar energi.
– Det har vært utrolig spennende å samarbeide med Skanska på dette prosjektet. Skanska har en svært kapabel energiavdeling som har drevet fram prosjektet. Vi har bidratt med kompetanse på passivhus, samt fagdisipliner som ARK, RIB og RIBfys, sier Mads Ulveseth, sivilarkitekt i Norconsult.
Utslippsreduksjonen ved selve bygget beregnes til 800 tonn CO2-ekvivalenter, blant annet ved hjelp av bruk av lavkarbonbetong. De største klimaeffektene kommer likevel fra daglig drift.
Spillvarme fra silisiumproduksjon
Energieffektiv oppvarming og belysning er én del. Det mest spennende er bruken av spillvarme fra nærliggende Elkem Thamshavn. Produksjon av silisium gir spillvann som holder 40 graders varme. Siden dette ikke utnyttes av noen, går vannet i dag rett i Trondheimsfjorden. I forbindelse med byggingen av folkehelsesenteret, blir det nå bygget en rørledning fra Elkem Thamshavn som gjør det mulig å utnytte gratis spillvarme i driften. I løsningen inngår også et termisk batteri med over 440 kubikkmeter vann. Dette kan lagre nok varme til å drive badeanlegget en hel uke uten at det tilføres varme utenfra.
På taket står et solcelleanlegg som forsynet anlegget med ren kraft, og kan gi kortreist strøm til ladepunkter for elektriske busser og elbiler. Dette reduserer senterets klimafotavtrykk enda mer. På dager der solanlegget produserer mer strøm enn anlegget bruker, kan overskuddskraft lagres i lokalt batterianlegg, eller brukes til å varme opp vannet i det termiske batteriet.
Den direkte virkingen av prosjektet, er at CO2-utslippene i drift reduseres tilsvarende total reduksjon i elforbruk i Orkdal, det vil si med 85 prosent. Dette utgjør en årlig utslippsreduksjon på 891 tonn CO2-ekvivalenter. Det kommer i tillegg til utslippsreduksjonen på 800 tonn ved bygging.
– Hvis kommunen velger å utvide solkraftanlegget til eksisterende Orklahallen rett ved, vil hele idrettsparken, inkludert folkehelsesenteret med badeanlegg, kunne bli et plussenergiprosjekt. Dette viser at denne typen anlegg kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klima- og energiutfordringene vi står ovenfor, sier Torgeir Tangvik, prosjektleder i Skanska.
Enova har innvilget støtte til prosjektet. Forskningssenteret ZEN har besluttet å benytte Orkdal Folkehelse og Plussenergisenter som forskningscase. Hovedideen bak forskningsprosjektet ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities), er nettopp å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygg og områder.
Prosjektet er unikt, har høy innovasjonsgrad og bidrar til en helhetlig, lønnsom, driftssikker, robust, fleksibel og repeterbar løsning for effektiv utnyttelse av lavtemperaturvarme. Samarbeidspartnerne i prosjektet vil videreutvikle, tilpasse og implementere de nye løsningene i andre prosjekter. Samfunnsnytten av prosjektet vil bli langt viktigere enn den lokale gevinsten for Orkdal Kommune.
Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.
Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.
Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.
– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.
Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.
Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.
– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.
Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.
Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.
– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.
Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.
– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.
Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.
Foto: Norsk helsearkiv
– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.
Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.
– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.
I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.
Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.
– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.
SE BLADARKIV