Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Endelig, men regjeringens handlingsplan følger ikke opp Energikommisjonen i tilstrekkelig grad. Denne planen utløser dessverre ikke det store potensialet for energieffektivisering i norske boliger og bygg. Regjeringen har dårlig tid for å kutte CO2-utslipp og fikse kraftunderskuddet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør NBBL.
NBBL vet at energieffektivisering i bygg og bolig kan realiseres raskt.
– Dessverre mangler regjeringens plan effektive mål og midler som gir et energieffektiviseringsløft i bygg og bolig. Vi trenger folk med oss til klimaomstilling, ikke mot oss. Det betyr at regjeringen må gjøre det enklere for folk å energieffektivisere egne bygg, både økonomisk og på andre måter. 180 millioner kroner ekstra til Enova og 300 mill i fortsatt støtte til kommunale bygg er bra, men bevilgningene må økes i årene fremover, sier Fredriksen.
Den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen, der NBBL deltok, skulle kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. I kommisjonens rapport fastslås det at enormt mye energi kan spares og produseres i folks boliger og bygg frem til 2030. Mer effektiv energibruk i bygg, varmepumper og ny solkraft på bygg kan gi mellom 26 og 41 TWh. Dette er konfliktfrie TWh, og utgjør mer enn kontroversiell vannkraft, og vindkraft på land og til havs, som kan gi mellom 15 og 40 TWh frem til 2030. Dette er den raskeste veien til en betryggende kraftbalanse, og det gir også mer strøm raskere enn kontroversiell ny vind- og vannkraft.
– For å løse klimaproblemet og forbedre kraftsituasjonen er energieffektivisering det som raskest kan frigjøre fornybar energi. Tiden er overmoden for et krafttak for energieffektivisering. Regjeringens handlingsplan var ikke det. Nå er det viktig at Stortinget sørger for at det blir satt et tydelig konkret mål for energieffektivisering og at det blir innført kraftfulle grep for å utløse potensialet, sier Guro Hauge som er bærekraftsdirektør i BNL.
Energikommisjonen la frem sin rapport i februar i år. De peker på at energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan frigjøre like mye kraft som vannkraft samt vindkraft til land og til havs til sammen. Kommisjonen peker på at for å løse klimaproblemet og bedre kraftsituasjonen er regjeringen nødt til å gjøre mer av alt raskere.
– Denne handlingsplanen blir dessverre for lite, for sakte, sier Hauge.
Regjeringen foreslår i handlingsplanen å bevilge 180 millioner kroner ekstra til energieffektivisering i statsbudsjettet for 2024. BNL mener dette blir alt for lite
– I fjor utbetalte staten nærmere 33 milliarder kroner i strømstøtte. Strømstøtten hjelper ikke folk til å løse problemet med høyt strømforbruk. For å rulle ut energieffektivisering hadde vi kommet langt med å bruke 6 prosent av strømstøtten til energieffektivisering, fortsetter Hauge.
I handlingsplanen peker regjeringen på noen konkrete virkemidler.
– Det er bra at det skal settes egne krav til energieffektivitet ved statlige innkjøp, samt at nye statlige byggprosjekter skal ha minimum passivhusstandard. Vi ser også frem til en gjennomgang av byggteknisk forskrift, og er spesielt glad for at regjeringen vil se på regelverket også for eksisterende bygg, sier Hauge videre.
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering blir ikke lagt frem til behandling i Stortinget. Men den vil trolig bli en del av budsjettforhandlingene som starter om kort tid.
– En kraftfull satsing på energieffektivisering ville vært et kinder-egg som både kunne gitt husholdningene lavere energikostnader, frigjøre mer energi til sårt tiltrengt næringsutvikling i regionene og samtidig sørge for at Norge kommer nærmere klimamålet om 55 prosent utslippskutt. Vi opplever stor oppslutning i Stortinget om en mer ambisiøs politikk for energieffektivisering. Vi forventer at dette blir sentralt i behandlingen av statsbudsjettet for 2024, avslutter Hauge.
– Dette er en seier NBBL har jobbet lenge med. Nå vil flere borettslag og sameier kunne kutte kostnader ved å spare og produsere energi - basert på kjent teknologi, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
Det er dessverre usikkert hvor mye penger Enova totalt tenker å bruke på investeringsstøtte.
– NBBL mener det bør settes av en ENØK-milliard til borettslag og sameier. Bare slik kan regjeringen nå sine mål om å kutte CO2 når boligeiere sparer og produsere energi, sier Bård Folke Fredriksen.
Det er viktig at Enova etablerer en enkel og ubyråkratisk støtteordning for å få helt vanlige folk i borettslag og sameier med på dugnaden slik at det monner.
– Det er kort tid til første søknadsfrist som er allerede 24. november. NBBL forventer derfor at raset av søknader kommer først i 2024. Men for de borettslag og sameier som allerede har gryteklare prosjekter, er det løp og søk, sier Fredriksen.
– SINTEF har gjennom FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) kommet frem til verdifulle resultater om bygningers lastprofiler, som vi ønsker å dele med bransjen, sier forsker Synne Krekling Lien, som har vært forfatter for anvisningen.
Resultatene i den nye anvisningen 321.210 Måledata for energi- og effektbehov til eksisterende bygninger og områder er dermed basert på faktiske måledata fra en stor portefølje av eksisterende bygninger.
Når man planlegger og dimensjonerer energisystemer for et område, er man avhengig av å kjenne den aggregerte topplasten for bygningene, og aller helst den samlede lastprofilen for bygningene i området. Eksisterende metoder for å beregne dette benytter gjerne simuleringer, som kan være tidskrevende og avvike mye fra faktisk energibruk.
Anvisningen gir derimot estimater for energi- og effektbehov som er basert på faktiske måledata fra eksisterende bygninger, og som er enkle å bruke i forprosjekter.
– Anvisningen kan også brukes som en referanse for enkeltbygninger, men må ikke brukes til dimensjonering av energisystem for enkeltbygninger, advarer Sondre Aasbø, som har vært prosjektleder for anvisningen.
Dersom man skal utvikle eller oppgradere et nabolag eller område, kan man benytte anvisningen til å se hvordan ulike løsninger i området påvirker områdets lastprofil.
– Da kan man enkelt se hvordan energibruken og topplasten påvirkes av sammensetningen av bygninger i området, og man kan få et raskt anslag på om det er nok kapasitet i strømnettet for de planlagte endringene, sier Krekling Lien.
Verktøyet PROFet ble utviklet over flere år gjennom aktivitetene i FME ZEN, og forbedres stadig etter hvert som mer data blir tilgjengelig.
– Til dags dato er verktøyet testet og brukt av flere ZEN-partnere i konsulentoppdrag og til utvikling av innovative produkter og tjenester i deres virksomheter, forteller seniorforsker Igor Sartori, som også har bidratt til anvisningen.
Han legger til at det også finnes et API til PROFet, der man kan få direkte tilgang til data med enda høyere oppløsning enn det som presenteres i anvisningen. Han oppfordrer de som kan være interessert i et slikt integrert planleggingsverktøy til å ta kontakt.
Kokstadflaten 35 er et ikonisk kontorbygg på Kokstad, bergenregionens største næringsområde med rundt 10 000 ansatte i 350 virksomheter. Bygget på totalt 25 000 kvadratmeter ble oppført i 2016 som passivhus etter TEK17, en forskrift som blant annet stiller krav til isolasjon, lavt varmetap og lite luftlekkasjer. Det huser leietakere som Odfjell Drilling, Bergen Fiber, Axess, Teknotherm, HR Prosjekt og Mobit, og rundt 800 personer har bygget som arbeidsplass.
Byggeier Kokstad Næringspark AS har nå gjort en fremtidsrettet oppgradering av bygget med betydelig delfinansiering fra Bergen kommune/Klimaetaten og Enova. Det er installert 1 140 solcellepaneler som dekker 2 200 kvadratmeter av taket, og målet er at solenergien skal gi en årsproduksjon på over 300 000 kWt. Det anslås at mindre enn fem prosent skal leveres ut på det åpne nettet.
– Som byggeier har vi et kontinuerlig ansvar for å bidra til det grønne skiftet, men et passivhus har ikke så mange lavthengende frukter som et eldre bygg har. Vi valgte derfor solceller og har fått en veldig god start, sier Christian Johnsen, daglig leder i Kokstad Næringspark.
Johnsen er optimistisk om at solcellepanelene skal oppnå årsproduksjonsmålet.
– På de beste dagene har vi produsert over 3 100 kWt i døgnet og erfaringene så langt er veldig gode. Vi oppfordrer hele eiendomsbransjen til å ta i bruk takflater til produksjon av fornybar energi. Det er både positivt for samfunnet, leietakerne og bunnlinjen, sier Johnsen.
Passivhusbyggeieren er hele tiden på søken etter små og store tiltak som kan gi bygget enda mindre miljøavtrykk. En kartlegging viste eksempelvis at det i 2022 ble brukt så mange som 166 000 pappkrus i bygget.
– Pappkrusene er erstattet med porselenskopper. Dette gir noe økt vann- og energibruk til rengjøring, men totalt sett et positivt miljøbidrag som gir vesentlig mindre avfall, forteller Johnsen.
Odfjell Land AS er en betydelig eiendomsaktør på Kokstad. Selskapet eier også Kokstadflaten 47, et mindre kombibygg som leies ut til Air Liquide, og store utviklingsarealer på de sentrale delområdene SE 2, SE 3 og SE 4 i Kokstadflaten. Kokstadflaten 47 utgjør mesteparten av SE2. På SE 4 foreligger det en rammetillatelse til bygging av 10 000 kvadratmeter og det jobbes med igangsettingstillatelse. Videre eier Odfjell Land 20 mål planert for utbygging på naboeiendommen til Kokstadflaten 35.
Odfjell Land AS gjennom selskapet Kokstad Næringspark AS er også deltaker i Kokstad-samarbeidet, som driver langsiktig omdømmebygging og markedsføring av området. De øvrige deltakerne er Zurhaar, Stadsporten, Frydenbø Eiendom/BHG Eiendom, West Coast Invest, Bergensgruppen, Guntec og Odfjell Eiendom.
– Vi er godt i gang med monteringsfasen og leverer alt innen rør, elektro, ventilasjon og automasjon. Her har vi dyktige medarbeidere som arbeider med rask problemløsning og et godt samarbeid, både på tvers av fagområdene og i god dialog med kunden vår, Trym Bygg, sier Leopoldo Skarsaune-Terzi, prosjektsjef i Bravidas VVS-avdeling i Trondheim.
For fem år siden overleverte Oras – i dag en del av Bravida – det rørtekniske anlegget i byggetrinn 1 av prosjektet i NyhavnaEN. I dag har Bravidas avdelinger i VVS Prosjekt, Elektro Prosjekt og Automasjon i Trondheim en totalteknisk leveranse på byggetrinn 2, med forventet ferdigstillelse i oktober i år. Kontrakten ble signert i januar 2022.
Byggetrinn 1 er sertifisert BREEAM Excellent, mens i byggetrinn 2 har byggherre søkt om BREEAM Outstanding-sertifisering, noe som stiller enda høyere krav til kvalitet og bærekraftighet. Bygget skal også Paris Proof-sertifiseres.
– Varmebehov i bygget dekkes stort sett av gjennvunnet overskuddsvarme fra serverne plassert i DORA 1 som ligger ved siden av, en tidligere ubåtbunker fra 2. verdenskrig som har blitt omgjort til arkiver og magasiner. Bygget blir også utstyrt med et solcelleanlegg på ca. 68 000 kWh pr år, sier Leopoldo.
Den største av byggets leietakere stiller strenge krav til støy- og lyddemping. Dette krever ekstra oppmerksomhet både i prosjekterings- og utførelsesfasen, blant annet innen lydisolering av kanalnettet, utforming av skjult anlegg og lydtetting. For å sikre at sluttproduktet svarer til leietakers behov ble det bygget to testrom i bygget hvor det har blitt utført fullskala lydtester.
Det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å skape en god synergi mellom de ulike aktørene på prosjektet. Dette sikrer en god leveranse og et godt samarbeid mellom Bravidas medarbeidere, kunde og byggherre.
– Dora Eiendom er glad for at en stor og profesjonell aktør som Bravida ble valgt for å levere byggets moderne og fremtidsrettede tekniske løsninger. Vi ser frem til å kunne ta imot våre nye leietakere i Kobbes gate 2 så snart bygget ferdigstilles, avslutter Kristian Hogstad Lund, utviklingsdirektør i Dora.
– Enova gir starthjelp til nye teknologier slik at de kan få fotfeste i markedet. For norske husholdninger skjer det gjennom Enovatilskuddet. Responsen i markedet på økte støttesatser har vært god. Da vil det ikke være nødvendig med like omfattende støtte, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
Enova reduserer støtten til solcelleanlegg, elektrisk lettmotorsykkel, balansert ventilasjon og smart varmtvannsbereder. I løpet av høsten nedjusteres støttesatsene for enkelte tiltak. Solcelleanlegg, hvor gjennomsnittlig støttesats er på 27 500 kroner (10 kW installert effekt), reduseres til en gjennomsnittlig støttesats på 20 000 kroner fra og med 1. oktober.
– Det har vært en formidabel økning i interessen for solcelleanlegg. Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra ca. 1 500 installerte anlegg per år de foregående årene til cirka 5 300 i fjor, sier Barnwell og fortsetter:
– Dette gir seg også uttrykk antall leverandører. Fra 2021 til 2022 økte antall leverandører fra rundt 300 til 900, en økning på omtrent 200 prosent.
Det nye tiltaket som tas inn i Enovatilskuddet er varmepumpebereder. Varmepumpebereder er en ukjent og lite utbredt teknologi i Norge. Nå gir Enova denne teknologien starthjelp for å bidra til energieffektiv oppvarming av varmtvann. Varmepumpebereder støttes med 5 000 kroner fra 1. september. Les mer om varmepumpebereder her.
Enova øker også budsjettet som er rettet mot privatpersoner for 2023 og 2024. Gjennom avtalen med Klima- og Energidepartementet stiller Enova fra før minimum 1200 millioner kroner til disposisjon i perioden 2021-2024. Nå ligger det an til at statsforetaket bruker godt over det beløpet for dette markedsområdet.
– Det er svært gledelig at så mange ønsker å gjøre energitiltak i hjemmet. Når vi nå øker totalrammen samtidig som vi reduserer støttesatsene per tiltak, betyr det at flere kan benytte seg av våre tilbud, sier Barnwell.
Enova har støttet solcelleanlegg i norske hjem siden 2015. Målet med støtten har vært å gi solceller starthjelpen som trengs for å få teknologien etablert i markedet samt hjelpe markedet til å ta i bruk Plusskundeordningen. Fram mot 2022 var det likevel ingen stor interesse for sol i markedet.
– Vi var ikke fornøyde med responsen og ønsket derfor fortgang i markedet. I februar i fjor økte vi derfor maksstøttesatsen og hvor mye støtte du får per installert kilowatt (kW) for å stimulere til at flere tar i bruk og tester ut større solcelleanlegg i boligmarkedet.
– Samtidig varslet vi at vi ville vurdere nedtrapping dersom responsen i markedet tilsa det. Det er gledelig at så mange av tiltakene under Enovatilskuddet har truffet godt hos norske forbrukere. Nå går vi tilbake til omtrent samme nivå som før februar 2022, sier Barnwell.
Se oversikt over interessen for Enovas forbrukersatsing her.
Selv om Enova varsler en nedtrapping fra 1. oktober, vil foretaket følge markedsutviklingen nøye utover høsten og vinteren.
– Vi må se hvordan markedet reagerer før vi gjør flere endringer. Alle Enovas støtteordninger er tidsavgrenset av natur. Det er ingenting bedre enn at grønne teknologier kan stå stødig uten støtte, sier Barnwell.
Oversikt over tiltak i Enovatilskuddet der støttesatsen nedjusteres 1. oktober 2023.
| Tiltak | Dagens støttesats | Ny støttesats 1. oktober |
| Solcelleanlegg | 7 500 kr + 2 000 kr per kW | 7 500 kr + 1 250 kr per kW |
| Balansert ventilasjon | 10 000 kr | 5 000 kr |
| Lett elmotorsykkel | 15 000 kr | 11 000 kr |
| Smart varmtvannsbereder | 5 000 kr | 4 000 kr |
Les mer om endringene i Enovatilskuddet her.
Det internasjonale energibyrået (IEA) samler denne uken 700 deltakere fra mer enn 80 land, inkludert over 30 ministre og 50 administrerende direktører fra hele verden, på den 8. globale konferansen om energieffektivisering. Konferansen arrangeres i Versailles av Frankrikes minister for energiomstillingen Agnès Pannier-Runacher og IEAs administrerende direktør Fatih Birol – i partnerskap med Schneider Electric.
I forbindelse med konferansen blir en ny IEA-analyse offentliggjort. Den viser at verden trenger å doble fremskrittene innen energieffektivisering mellom 2023 og 2030 som en del av arbeidet med å forbedre energisikkerhet og -tilgjengelighet, samtidig som målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C holdes innen rekkevidde.
Rapporten som publiseres på konferansen i dag – Energy Efficiency: The Decade for Action (Energieffektivisering – Tiåret for handling) – fremhever at det å øke den årlige vesten innen energieffektivisering fra 2,2 prosent i dag til over 4 prosent årlig innen 2030, vil gi viktige reduksjoner i klimagassutslipp og samtidig vil det gi oss tid til å generere arbeidsplasser, utvide tilgangen til energi, redusere strømregningene, luftforurensningen og landenes avhengighet av fossilt brensel – med blant annet sosiale og økonomiske fordeler.
Dette skjer til tross for en nedgang i energieffektiviseringsveksten fra år til år på grunn av de høye kapitalkostnadene som tynger potensielle nye prosjekter. Under de gjeldende, forventede og annonserte retningslinjer, anslås effektivitetsrelaterte investeringer å øke med ytterligere 50 prosent. Men for å doble den årlige fremgangen, må investeringene i sektoren øke fra 600 milliarder dollar (6 639 milliarder kroner) i dag til over 1,8 billioner dollar (19 917 milliarder kroner) innen 2030.
– I dag ser vi et sterkt momentum bak energieffektivitet. Land som representerer over 70 prosent av verdens energiforbruk har innført eller forbedret sin effektiviseringspolitikk siden den globale energikrisen startet for over ett år siden. Vi må nå sette inn et høyere gir og doble energieffektivitetsfremgangen innen slutten av dette tiåret. Jeg tror denne store globale konferansen, som jeg er glad for å være vertskap for, sammen med den franske ministeren Pannier-Runacher, kan være en viktig drivkraft for å akselerere ambisjoner og handling, uttaler IEAs administrerende direktør Fatih Birol.
– Optimalisering av måten vi bruker energi på, er en prioritet for arbeidet med å takle klima- og energikrisen. Vi har oppskriften og alle ingrediensene. Det vi ikke har, er tid! Vi kan rett og slett ikke la mer tid gå og må snarest utløse potensialet av både elektrifisering og digital energiøkonomisering-teknologi fullt ut, sier styreleder i Schneider Electric Jean-Pascal Tricoire.
Politikk spiller en kritisk rolle for å nå resultater innen energieffektivisering på kort, mellomlang og lang sikt. RePowerEU-planen i Europa, Inflation Reduction Act i USA og Japans Green Transformation (GX)-initiativene er noen eksempler på beslutningstaking som øker innsatsen innen energieffektivisering. Samtidig har ulike fremvoksende økonomier – som India, Chile og Sør-Afrika – vedtatt progressive tiltak for å prioritere energieffektivitet.
Den nye IEA-rapporten viser hvordan dobling av energieffektiviseringsarbeidet også kan gi positive ringvirkninger for samfunnet. I dag sysselsetter sektoren titalls millioner mennesker over hele verden. Med økte ambisjoner kan energieffektivitetsaktiviteter føre til ytterligere 12 millioner arbeidsplasser globalt innen 2030. Mer effektiv og lavere energietterspørsel støtter raskere fremgang mot universell tilgang til moderne og rimelig energi i fremvoksende og utviklingsøkonomier. Skiftet mot effektiv elektrifisering gjennom utfasing av tradisjonell forbrenning av biomasse som trekull og ved til oppvarming og matlaging gir også flere fordeler i form av forbedret luftkvalitet og helse.
For å fortsette å fremme og øke effektiviseringsinnsatsen, har IEA utviklet og oppdatert sitt policy-verktøysett for regjeringer. Verktøysettet består av to deler: Den første er 10 strategiske prinsipper, basert på anbefalingene fra Global Commission for Urgent Action on Energy Efficiency, som samler viktige erfaringer fra hele verden om hvordan man kan maksimere effekten av all energieffektivitetspolitikk og -programmer. Den andre er et sett med sektorpolitiske pakker av viktige tiltak som regjeringer kan iverksette. Den fremhever hvordan de kan integreres i en effektiv, sammenhengende pakke med politikk og tiltak for å gi raskere og sterkere effektivitetsgevinster.
2023-policy-verktøysettet inkluderer to nye policy-pakker om matlaging og finans samt oppdateringer av de eksisterende pakkene.
Rapporten er tilgjengelig på IEAs nettsider.
IEA samarbeider med myndigheter og industri for å forme en sikker og bærekraftig energifremtid for alle. Vi leder en ny æra av internasjonalt energisamarbeid. Vårt teknologiprogram gir grunnlag for internasjonale offentlige og private forskningssamarbeid. Vi samarbeider med et bredt spekter av internasjonale organisasjoner og fora som sørger for sikre, rimelige og bærekraftige energisystemer.
Norske bygg bruker mye energi. Det sies at vel 40 prosent av energiforbruket i Norge relateres til bygg. Det betyr at mange kilowatt kan spares hvis bygg blir mer gjerrige i bruken av energi.
– Gjennom å effektivisere og optimalisere energibruk i bygg, kan vi bidra til god ressursutnyttelse og dermed også redusere behovet for utbygginger av kraftproduksjon og nettkapasitet. Samtidig reduserer vi egne strømregninger, sier Camilla Draugedalen, fagspesialist i avdeling for Energi & SmartTeknologi i Norconsult.
For å effektivisere energibruken, må man først kartlegge hva bygget bruker energi til. Disse funnene danner grunnlaget for energi- og effektsparetiltakene.
Mange tiltak er godt kjent: Etterisolering og utskifting av trekkfulle dører og vindu for å redusere behovet for varme, og solskjerming for å redusere behovet for kjøling. Samtidig vil energieffektiv belysning, som led-pærer, redusere strømbehovet. Når lysarmaturene leveres med automatikk, slipper man problemet med at folk «glemmer» å slå av lyset når de forlater et rom.
God målerstruktur, med jevnlig loggføring av data for energiforbruk til oppvarming/kjøling, ventilasjon, varmtvann, lys, teknisk utstyr og lading av el-biler, legges til grunn.
Mens energireduksjon ser etter måter å spare energi på, vil effektutjevning se etter måter man kan fordele energiforbruket utover døgnet på. Effektutjevning av strømforbruk bidrar til mindre behov for å bygge ut nytt strømnett. Samtidig kan effekttopper være kostbare.
– Lastprofilene viser at størst forbruk relateres til ventilasjon, oppvarming og lading av el-biler, sier Draugedalen.
Effekttopper kan jevnes ut ved at man i stedet for strøm, benytter varmepumper og energibrønner, eller fjernvarme, til oppvarming. Egen strømproduksjon, som regel med solceller, bidrar også. Ulempen er at solstrømproduksjonen varierer mye.
– Kombinasjon av solceller og batteri gir bedre forutsetning for lønnsomhet og effektreduksjon, og øker graden av selvforsyning, sier Draugedalen.
Batteriene kan lades fra nettet når strømprisen er lav.
Stadig flere installerer smartstyring i sine bygg. Hvilke system man velger, er ikke irrelevant.
– Det er viktig at man velger system som snakker sammen, så man ikke ender opp med en haug proprietære apper ingen har nytte av, sier Jostein Markussen, salgssjef for bygningsteknologi hos Kiona, programvareleverandør for teknisk eiendomsforvaltning.
Selv om energisparing ofte går på holdninger - «slå av lyset» - er økt kompetanse om systemene man investerer i, viktig for å få god effekt. Ifølge Markussen er feil innstilling av driftstider en stor energityv.
– En enkel avtrekksvifte kan koste 10 000 kilowattimer per år, unødvendig utenom driftstid, sier han.
Mange bygg er gamle. For å senke energiforbruket kan man ta utgangspunkt i byggets eksisterende system for styring og overvåkning, uten at man nødvendigvis trenger å måtte foreta større fysiske inngrep.
Markussen bruker et kontorbygg i Oslo fra 1930-tallet, med høyt energiforbruk og dårlig inneklima, som eksempel. Her fikk man først kontroll med data fra det eksisterende tekniske systemet. Deretter identifiserte man avvikene der kjøle- og varmesystem jobbet mot hverandre. Smarte algoritmer i toppsystemet ble tatt i bruk for å redusere unødvendig oppvarming og kjøling. «Blødende» fjernvarmeventiler ble avdekket, driften av kjølemaskiner ble basert på værprognoser, og unødvendig driftstid ble tatt bort.
– Automatikken fra cirka 2010 ble hentet opp i IWMAC toppsystem. Resultatet var redusert energiforbruk, og klager på inneklima var så og si fraværende, sier Markussen.
Men arbeidet er ikke over med å oppgradere byggets styringssystem. Tekniske installasjoner må følges opp og holdes vedlike. Dårlig vedlikeholdte anlegg har ofte dårligere virksomhetsgrad, slik at mye energi går til spille.
Oslo kommune, gjennom Oslobygg, er en aktør som jobber systematisk for å effektivisere energibruken. Målet er å redusere energibruken i kommunes bygningsmasse med 15 prosent frem mot 2026. For skolebygg har de kommet et godt stykke på vei.
– Vi har jobbet systematisk med energiledelse i skoleporteføljen siden 2018. Vi har sett gode resultat med en nedgang i energibruk per kvadratmeter på 13 prosent fra 2018-2022 sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg.
Dette er oppnådd blant annet ved å skifte ut varmegjenvinnere og vifter i ventilasjonsanlegg, samt oppgradere automatikken med nye styringsfunksjoner. Skoler som har gått gjennom total rehabilitering, viser gode resultat. Nordseter ungdomsskole er et eksempel. Skolebygget fra 1960-tallet ble rehabilitert i 2019. Bærekonstruksjon ble bevart, men resten av bygget og tekniske anlegg ble bygget opp fra grunnen. Oppvarming ble byttet fra elektrisitet til varmepumpe med energibrønner. Tak og fasader fikk solceller.
– Her har vi oppnådd en energibruk på rundt 50 kilowattimer per kvadratmeter, noe som er godt under halvparten av det bygget hadde før, sier Grimsby.
I kommunens nybygg er energiambisjonen på nivå med plusshus. Solceller vurderes på alle prosjekt. I 2022 fikk fire skolebygg solcelleanlegg. Planene er at ni nye skoler får solcelleanlegg i 2023.
Krav til utforming av tekniske anlegg, energimåling og automatikk skal sikre lavt energiforbruk og god drift.
– Vi ser at byggene våre som har lavest energibruk er der hvor man har kombinert passivhus bygningskropp med varmepumpe med energibrønner og solceller. Det er imidlertid mange miljømessige fordeler knyttet til fjernvarme, og derfor benyttes dette der det er tilgjengelig, sier Grimsby.
Men man kommer ikke utenom gode daglige driftsrutiner for å redusere byggenes overforbruk.
– Det handler om en systematisk oppfølging og et målrettet arbeid med søkelys på energiforbruk i både nye og eksisterende bygg, avslutter hun.
SE BLADARKIV