Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Skjulte kostnader, ulike motiver og endringstreghet i bransjen er bare noen av begrensningene som ambisiøse prosjekter må håndtere. I tillegg kommer aktørenes mangel på ansvar etter levering, mangel på kunnskap og ferdigheter, dårlig kommunikasjon og samarbeid, samt mangel på livsløpstankesett.
Disse begrensningene forårsaker til slutt et gap mellom ambisjoner og gjennomføring. Forskere har nå adressert disse utfordringene gjennom en studie av forskningslitteratur på feltet.
– Klare målformuleringer, tett samarbeid, involvering av interessenter og felles forståelse for konseptet nullutslippsbygg fra alle aktører var blant suksessfaktorene i pilotprosjektene til det avsluttede Forskningssenteret for nullutslippsbygg (ZEB), forteller forskningsleder Vegard Knotten i SINTEF.
Men kompleksiteten øker betydelig når man går fra å jobbe med enkeltbygg til å jobbe med hele områder, som det nå gjøres i Forskningssenter for nullutslippsområder (FME ZEN).
– Ifølge litteraturen kan det å tenke på utviklingen som et program av prosjekter med en sentral koordinator være en god framgangsmåte for å håndtere utfordringen med å bygge karbonnøytrale nabolag. Men mange utfordringer vedvarer, inkludert usikkerhet, interessekonflikter, manglende kunnskap om tekniske krav og styringsprosesser, sier Knotten.
Suksessen til et prosjekt når det gjelder måloppnåelse er nært knyttet til en vellykket byggeprosess, viser rapporten fra FME ZEN. Her fremheves viktigheten av samarbeid, god informasjonsflyt, økt fokus fra aktørene på drifts- og vedlikeholdsfasen, og anerkjennelse av brukernes og driftspersonalet perspektiver allerede tidlig i prosjekteringen.
– Organisatoriske, kontraktsmessige og kulturelle aspekter bør gjennomgås og forbedres for å skape det riktige miljøet for å lykkes, ved å ta i bruk nye verktøy og metoder, sier postdoktor Giulia Vergerio ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU.
Verktøy for å forbedre prosjektenes måloppnåelse inkluderer kvalitetssikringsmetoder, simuleringsverktøy i tidligfase, informasjonsteknologier og XR-teknologier (extended reality).
– Organisasjonsstrategier og passende kontraktsmessige ordninger som støtter samarbeid og deling av risikoer og belønninger, er viktige tiltak for å sikre suksess når det gjelder måloppnåelse, sier Vergerio.
– Men kulturelle elementer som for eksempel felles forståelse av mål, effektiv kommunikasjon og kunnskapsdeling kan ikke overses, understreker hun.
I den fragmenterte og prosjektbaserte bygge- og anleggsindustrien er potensialet for bruk av verktøy uutnyttet – ikke bare på grunn av tekniske, men også ikke-tekniske årsaker. Grunnen er at samarbeid fungerer dårlig, siden ulike aktører kommer sammen i en begrenset periode, med sine egne kulturer, praksiser og mål.
– Litteraturen viser at mangel på samarbeid og engasjement hos interessentene, utilstrekkelige organisatoriske prosesser og rammer som ikke støtter utviklingen er årsaker til at man ikke når energimålene på områdenivå, heller enn mangel på teknologier og verktøy, forklarer Vergerio.
– Det er viktig å i større grad studere hele spekteret av aktører, deres interesser og potensial for samarbeid, legger hun til.
For å øke sjansene for at energiambisiøse prosjekter lykkes, har forskerne følgende råd:
Les mer: Ensuring ambitious goals: Barriers and good practices in the planning and building process
Kontrakten fordeles forholdsmessig etter poengscoren fra konkurransen. Kontraktsverdien er basert på tilbudte målpriser og er en 4 års rammeavtale, der Caverion har vunnet frem som primær kontraktspart. Oppdragsfordelingen er med bakgrunn i konkurransens evalueringsscore satt til 75 prosent Caverion og 25 prosent GK. Som vinner av konkurransen er også Caverion tildelt oppdraget «energifaglig rådgivning», som innebærer blant annet rådgivning om prioritert rekkefølge og omfang.
– OUS har 1 million kvadratmeter sykehusbygg som skal redusere årlig energibruk med 60 millioner kWh innen 2030. Dette vil kreve betydelige investeringer og vi er glade for å få med oss kompetansemiljøene i Caverion og GK for å realisere denne ambisjonen, sier Steinar Holm, leder av eiendomsvirksomheten i OUS.
Energy Performance Contracting (EPC) basert på NS 6430 har utvilsomt vært en effektiv gjennomføringsmodell for energisparing i norske næringsbygg de siste 15 årene. Gjennom utstrakt markedsdialog har OUS i samarbeid med Norconsult gjort betydelige tilpasninger for å gjøre kontraktsmodellen best mulig egnet for sykehusbygg og mer attraktiv for markedet.
– Vi har grunnleggende tro på EPC som det fremste verktøyet for lønnsom energisparing, men har lenge sett behov for å justere på tidligere kjent praksis hva gjelder risikofordeling mellom leverandør og byggeier, sier Ola Lindh, prosjekteier i OUS. Forbedringene i konkurranseformen og kontrakten er gjennomført med motivasjon for å skape en best mulig gjennomføringsmodell for OUS spesielt, samt å vekke og utvikle markedsinteressen for EPC generelt, avslutter han.
Knut Gaaserud, administrerende direktør i Caverion Norge er svært tilfreds med kontraktstildelingen fra OUS.
– Caverion har lang erfaring med leveranser av EPC-prosjekter til norske kommuner og private næringsbygg. Vi ser et enormt potensial for energibesparelser i offentlige bygg, og EPC-modellen legger opp til et samarbeid mellom byggeier og entreprenør som skal sikre gode resultater. De senere årene har Caverion utelukkende jobbet med EPC-prosjekter til private eiendomsbesittere fordi konkurransegrunnlagene for offentlig anskaffelse av EPC har medført for stor risiko for oss som entreprenør, sier han. Kontrakten fra OUS var selskapet derimot svært interessert i.
– OUS har utført en strålende jobb med å finne en modell som har gjort det interessant for oss å delta i denne konkurransen. Vi er svært stolt av førsteplassen og at OUS med dette anerkjenner vår kompetanse og vår kvalitet, og våre energirådgivere, tekniske prosjektledere og teknikere gleder seg til å ta fatt på arbeidet med energioppgradering av OUS’ bygningsmasse, sier Knut Gaaserud.
– Vi er stolte over at OUS har valgt GK som en av leverandørene på energisparekontrakten for OUS’ 185 bygninger. Energieffektivisering, godt inneklima og smarte løsninger i bygg ligger i ryggmargen vår. Vi ser frem til å bidra til at OUS når sine mål om å redusere sitt årlige energiforbruk med 20 prosent og samtidig redusere sykehusenes klimagass utslipp med 40 prosent innen 2030, sier regionsdirektør i GK Espen Thorgersen.
– Med klimautfordringene verden står overfor er det viktigere enn noensinne at vi ikke sløser med energi. Den fornybare energien vi kan spare i norske bygninger, kan gå til å erstatte forurensende energi i andre sektorer som transport og industri. Vi ser frem til samarbeidet med OUS og Caverion, sier divisjonsdirektør for Service i GK Stian Orvedal.
– I dag er byggenæringen på kne, og det er antydet at det kan bli bortimot 30 000 ledige håndverkere og bygningsarbeidere i tiden fremover. I stedet for å permittere dem, vil det være mye mer fornuftig å bruke denne arbeidskraften i energioppgradering av boliger. Det er samfunnsøkonomisk smart, og det vil raskt kunne frigjøre store mengder fornybar energi, mener generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.
Energieffektivisering i den norske bolig- og bygningsmassen vil tvinge seg frem uansett. EU varsler blant annet et bygningsenergidirektiv, som Norge på sikt må forholde seg til. I tillegg må Norge innfri løfter om klimakutt innen 2030. Så hva venter vi på, spør Meyer:
– Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslipp med 55 prosent, frem til 2030. Det innebærer at sektorer som i dag bruker fossil energi, skal gå over til fornybar energi. Da er spørsmålet hvor de skal få den energien fra? De kan få det fra produksjon av ny energi, men det tar tid og koster mye penger. Da gjenstår energieffektivisering i bygningsmassen, som ett av de tiltakene som raskt kan frigjøre store mengder fornybar energi.
De siste syv årene har strømforbruket i Norge variert fra 130 til 140 terawattime per år. Bygningsmassen har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 terawattime, ifølge en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, publisert i 2021.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– EU ønsker gjennom direktivet å stille større krav til sine medlemsland om å gjennomføre tiltak som gjør boligmassen mer energieffektiv. Energiforbruket i bolig- og bygningsmassen skal gradvis reduseres frem mot 2050. Det stilles også krav om at EU-landene skal begynne med den bolig- og bygningsmassen som er i dårligst stand. Det betyr at når Norge skal forholde seg til dette direktivet, vil det være et stort antall boliger som må energioppgraderes. Vi anslår mellom 200 000 og 250 000 norske boliger.
– Norske myndigheter har ikke vært opptatt av dette bygningsenergidirektivet så langt. Energieffektivisering er like fullt et viktig virkemiddel, på vei mot målene vi har satt oss om reduksjon i klimagassutslipp. For Norge og norske finansinstitusjoner gjelder uansett det som heter EUs taksonomi. Det gjør at bankene kommer til å være pådrivere for at boliglånskundene deres energioppgraderer.
Taksonomiforordningen er en klassifisering av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, og den ble formelt innført i EU juli 2020. Lov om bærekraftig finans, som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2023.
– Frem mot 2030, vil vi som boliglånskunder oppleve en forskjellsbehandling mellom de som har energioppgradert og de som ikke har gjort det. Boligeiere som har gjort disse investeringene, kommer til å få bedre betingelser på sine lån. De som ikke oppgraderer, vil bli «straffet» for det. Bankene skal rapportere hvordan de jobber for å innfri sine klimamål, så de vil bli viktige pådrivere for energieffektivisering av boligmassen.
– Har boligeiere flest råd til å oppgradere sine hus?
– Vi snakker fort om investeringer fra en halv til halvannen million kroner, for energioppgraderinger av småhus. De færreste vil ha råd til å gjøre et i en jafs, og de færreste vil kunne betale for dette uten noen form for tilskuddsordninger. De konkrete forslagene vi har introdusert for politikerne er 1) i en tidsbegrenset periode gi momsfritak for utskiftnming av vinduer, dører og isolasjonsmateriale, 2) gi skattefradrag for håndverkertjenester til energioppgradering, samt 3) få på plass gode låneordninger i husbanken, til de boligeierne som ikke selv har tilstrekkelig økonomi til å kunne gå i banken og skaffe seg et lån der.
– Bokostnadene for en husholdning vil doble seg fra 2017 til 2024, og det er de som bor i en bolig med størst behov for en energioppgradering som rammes hardest – og som i minst grad er i stand til å finansiere denne energioppgraderingen. Hvis ikke fellesskapet bidrar gjennom fornuftige, godt innrettede tilskuddsordninger, er jeg alvorlig bekymret for at vi ikke klarer å gjøre det vi må når det gjelder energieffektiviseringer, sier Meyer.
– Det mest krevende er hva som skjer på bygden. Der er det ofte snakk om gamle bygningsmasser, som kun i begrenset grad er fortløpende vedlikeholdt og rehabilitert. Boligverdien i mange av disse er allerede så lav, at det er vanskelig å få dem solgt – for de som ønsker å flytte inn til byen, og har kjøpte seg ny bolig. Hvis disse boligeierne i tillegg er nødt til å investere en million kroner for å energioppgradere bygningene de flytter fra, blir det et regnestykke som ikke går opp.
Hos Elektroforeningen ser administrerende direktør Frank Jaegtnes en betydelig, konjunkturmessig nedgang i Norge om dagen. Byggevarebransjen er midt oppe i det, og medlemmene vil også merke det, enda tydeligere, i månedene fremover.
– Da Energikommisjonen la frem sin rapport i februar, anbefalte de konkrete tiltak – inkludert en plan for energi-investeringer i bygninger. Vi hadde derfor store forventninger da regjeringen la frem sin handlingsplan, dagen før forslag til nytt statsbudsjett. Det ble en stor skuffelse. En av de tingene som sto der var at de skulle «utrede konsekvensene av å sette et mål på ti terawattime». Altså, det er som å putte ting i skuffen.
– Når vi i tillegg ser at tidene er dårlige i byggenæringen, er det jo knapt mulig å finne en bedre tid for å sørge for en oppgradering av energibruken i eldre boliger. Det vil helt konkret gjøre at vi beholder arbeidsplasser. Det betyr samtidig at bygningsmassen i Norge er bedre rustet for fremtiden. Vi får ned energiforbruket, og vi kan kanskje til og med få lavere strømpriser – på sikt. Det er en lissepasning jeg ikke skjønner at regjeringen ikke vil benytte seg av. Mens vi venter på mer produksjon av fornybar energi, er det en «no-brainer» å spare energi i den bygningsmassen vi allerede har.
– Jeg skjønner ikke at politikere ikke ser det. Vi har nettopp hatt en strømkrise som har vært dramatisk for svært mange. At de ikke ser på muligheter som dette, for å få forbruket av strøm ned, er helt uforståelig for meg. Vi kan altså legge opp til en varig endring av folks strømforbruk. Det velger de å «utrede», og i mellomtiden bruker de masse penger på å subsidiere bruk av strøm, konkluderer Jaegtnes.
Byggenæringen står for rundt 40 prosent av energiforbruket i Norge. Det har skjedd mye i utviklingen av effektive vinduer og dører, som viser at det kan bidra godt til å redusere energiforbruket. Men byggenæringen er en konservativ bransje, og det betyr at det kan ta lengre tid før vi er der vi skal være.
– Det som er utfordringen i Norge spesielt, er at vi har sakket akterut i forhold til våre nordiske naboer, sier markedsdirektør Johannes Rasmussen ved dør- og vindusprodusenten NorDan.
Han mener lovverket er for svakt og at vi mangler insentiver for den store ROT-sektoren; rehabilitering, ombygging og tilbud.
– Nye bygg står for om lag 1 prosent av den totale bygningsmassen årlig. Det er en selvfølge at vi stiller strenge krav til nybygg. Men vi har ikke lykkes med å stille tilsvarende krav til rehabiliteringsmarkedet som utgjør mer enn 60 prosent av markedet for dører og vinduer.
– Vi henger etter når det er snakk om å velge moderne vindusteknologi til eksisterende bygg. Det betyr at halvparten av vinduer som blir levert i Norge har for dårlig isolasjon, understreker Rasmussen.
Teknologien er for lengst på plass, produksjonen også, det gjenstår bare å ta skrittet fullt ut.
Rasmussen mener dette er en lavthengende frukt å plukke:
– Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Hvis du går fra to- til trelags glass, oppnår du en betydelig effekt. Hovedgrunnen til at mange ikke gjør det, er fordi trelags glass koster noe mer en tolags. Paradoksalt nok er merkostnaden minimal, og alle beregninger tilsier at merkostnaden spares inn på kort tid gjennom redusert strømforbruk, sier han.
I NorDan har det blitt arbeidet aktivt med å unngå å selge tolags glass til vinduer og dører siden 1999.
– Vi har kommet et godt stykke på vei, i og med at 80 prosent av alt vi leverer til det norske markedet er vinduer og dører med trelags glass. Det er fortsatt et stykke arbeid igjen å fylle, men med aktivt klima- og energifokus skal vi klare en ytterligere økning, lover Johannes Rasmussen.
Han mener tidspunktet nå er gunstig for at myndighetene bør gå inn med tydeligere og enklere støttetiltak for investering i energieffektive vinduer og dører innenfor ROT-sektoren.
Lars Gullbrekken, forskningsleder ved SINTEF Community, peker på at det har skjedd mye på vindusfronten den senere tid.
– Trelags glass i vindu er blitt mer og mer standard, og det er jo bra, fordi de isolerer vesentlig bedre enn tolags glass og gir betydelig bedre inneklima og bo-komfort.
Han minner samtidig om at vi har å gjøre med en konservativ bransje som liker å gjøre det man har gjort i mange år.
Det stilles strenge energikrav til vinduer og dører i nybygg i byggteknisk forskrift (TEK17) fra Direktoratet for byggkvalitet.U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient er et mål som angir varmeisolerende evne til en bygningsdel. Jo lavere U-verdi, jo lavere varmetap.
– Et moderne vindu med trelags glass har et varmetap to-tre ganger lavere enn et vindu fra 1970- eller 80-tallet, forklarer Lars Gullbrekken.
Han understreker at det er fullt mulig å ha vinduer med enda lavere U-verdi. Da snakker vi større fastkarmer med beste trelags glassrute.
Både Gulbrekken og Rasmussen understreker at det er liten prisforskjell på tolags og trelags glass, selv om det er lett å forstå at mange velger det billigste uten å tenke på konsekvensene.
– Men strengere energikrav fra EU kommer jo, og det vil betyr en oppjustering, mener Rasmussen.
– Hvis bare dagens krav for nybygg ble oppfylt, også innen ROT-sektoren, hadde vi gjort et betydelig fremskritt. Det er ikke noe hokuspokus, vi må bare huske på at vi må komme i gang nå, understreker markedsdirektøren hos NorDan.
Forskeren på sin side er klar på hva som er best å gjøre nå:
– At alle sammen når de bygger eller rehabiliterer byggene sine bruker den beste teknologien som finnes og velger vindu som har trelags glass. Det skulle nesten ikke være lov å gjøre noe annet, det burde være obligatorisk, understreker Lars Gullbrekken ved SINTEF Community.
I Tyssedal, noen kilometer nord for Odda, speiler en majestetisk bygning med fordums industrihistorie seg i den smale fjorden. Langs fjellsidene som stuper ned i sjøen går det rørgater som avslører at her har det blitt produsert vannkraft, og det i stor skala. Tyssedal kraftanlegg, som var i drift i perioden 1908 til 1989, stod med sine 15 turbiner i sin tid for så mye som ti prosent av all kraftproduksjon i Norge. I tillegg er industribygningen en prisbelønnet arkitekturskatt, og er blant annet kåret til Oddas tusenårssted og århundrets byggverk fra 1900-tallet av vestlendingene.
Størsteparten av det ikoniske kraftanlegget, som ble totalfredet av Riksantikvaren i år 2000, utgjør i dag en del av Kraftmuseet. Men om lag 700 kvadratmeter av bygningsmassen, med byggeår 1990, er i drift som administrasjons- og kontorlokaler, med møterom, kantine og tekniske rom. Disse leies ut til lokale bedrifter av kraftproduksjonsselskapet Tyssefaldende AS, som ledes av Jan Alne. Alne har over 40 års erfaring som elektrosivilingeniør i Statkraft, er tidligere styreleder i selskapet, og kjenner den historiske industribygningen inn og ut.
I likhet med næringsbygg flest i Norge, har også historiske anlegg som et pensjonert vannkraftverk et stort potensial for energioptimalisering. Gjennomgangsmelodien for gamle næringsbygg er som regel at bygningsmasse og teknisk infrastruktur går ut på dato innen den oppgraderes. Konsekvensen er at den daglige driften blir dyrere enn det den trenger å være. Det bet også Alne seg merke i:
– Administrasjonsdelen, som er i daglig bruk, hadde et strømforbruk på flere hundre tusen i året. Jeg visste at vi i teknisk rom hadde to ventilasjonsaggregater som var godt over 30 år gamle, og selv om de stadig fungerte, var vi også plaget med en del avbrudd og tekniske feil på disse de siste årene.
Når det var problemer med aggregatene, tok Alne kontakt med prosjektleder Ruben Stormark i GK Odda. Det var begynnelsen på et samarbeid som i dag har gjort administrasjonsdelen av Tyssefaldende til et kontorbygg med moderne tekniske løsninger med langt mindre energikrevende aggregater som også sørger for varmegjenvinning av avtrekksluften. Veien dit startet med en grundig kartlegging av eksisterende teknisk infrastruktur, en tjeneste som GK kaller energioptimalisering av bygg:
– Dette er en historisk bygningsmasse som det har vært spennende å kartlegge. Hovedformålet med GKs tjeneste knyttet til energioptimalisering av bygg er å identifisere hvilke energityver som finnes, foreslå konkrete og realistiske tiltak og vise effekten av disse. Det er mange grep vi kan gjøre med gamle næringsbygg, men akkurat her var det tydelig at en utskifting av ventilasjonsaggregatene ville være en veldig god start for en mer energiøkonomisk drift, forteller Stormark.
Det var flere grunner til at det var akkurat de to aggregatene som ble utpekt som de fremste energityvene, selv om de en gang var topp moderne da de ble levert av GK tilbake i 1990. Nå hadde de passert normal levetid, viftene ble kjørt med energikrevende remdrift, det var kostbart når de fikk driftsstans, og de hadde en lav virkningsgrad sammenlignet med moderne ventilasjonsaggregater. Det var også ventilasjon og oppvarming som det i kartleggingen ble konkludert med at bidro mest til energiforbruket på bygget.
– Det fine med GKs energikartlegging er at den lar oss i Tyssefaldende AS ta faktabaserte beslutninger på om vi skal investere i konkrete ENØK-tiltak. I tillegg til det fikk vi også presentert ulike scenarioer for nedbetalingstid avhengig av strømprisen. Styret i selskapet gikk derfor inn for å investere en halv million kroner i nye ventilasjonsaggregater, med en forventet nedbetaling på mellom fem og ti år, forteller Alne.
Det er ikke bare å ture frem med et stort maskineri i en vernet bygning. Men aggregatene ble fraktet inn i moduler og montert opp i teknisk rom, og nå er GK i sluttfasen med prøvedrift av de to nye ventilasjonsaggregatene. Ifølge kartleggingen skal disse gjøre et solid innhugg i strømregningen til Tyssefaldende:
– I tillegg til økning i virkningsgrad fra om lag 70 til 88 prosent, anslår vi at strømforbruket vil reduseres med omtrent 20 000 kWh, bare ved å bytte fra remdrift til direktedrevne kammervifte elektromotor, sier Stormark, og legger til:
– En annen fordel er at de nye ventilasjonsaggregatene klarer å gjenvinne varmen fra avtrekkslufta i langt større grad enn på de gamle aggregatene. Kartleggingen viser at vi kan få en økning av varmegjenvinningen på opptil 18 prosent. For bygget, som i 2022 mottok fjernvarme fra et nærliggende smelteverk for 112 000 kroner, vil bedre varmegjenvinning alene senke strømregningen med 20 000 kroner om årets forbruk er uendret.
For Tyssefaldende gir investeringen i energioptimalisering lavere strømkostnader, en mer moderne og attraktiv utleiebygning og økt forutsigbarhet knyttet til det tekniske anlegget. Med det kommer også en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnader på de gamle aggregatene. Leietakerne i kontorbygget får et stabilt inneklima og en leiepris som ikke preges av høye strømregninger. Nå spørs det om Alne og Tyssefaldende kommer til å se seg tilbake med det første:
– Nå skal vi se hvordan det går med energiforbruket med de nye aggregatene på plass og i gang, men jeg utelukker ikke at det blir flere tiltak. I GKs kartlegging fikk vi også råd om å bytte belysning fra lysstoffrør til LED, og i tillegg legge opp til behovsstyrt ventilasjon så kun rom som er i bruk faktisk driftes. Så vi er spente på fortsettelsen, avslutter Alne
Rapporten, kalt Energy Transition Readiness Index 2023 (ETRI), kartlegger 14 europeiske energimarkeder og evaluerer hvor langt de er kommet i overgangen i det grønne skiftet. Et sentralt funn i rapporten er at vi vil slite med å nå togradersmålet uten at energimarkedene har tilstrekkelig energifleksibilitet. I tillegg påpekes det at det er relativt store forskjeller i denne fleksibiliteten om man ser på land for land, men at Norden ser ut til å være best rustet nå.
Det er analytikere fra Association for Renewable Energy and Clean Technology (REA), Storbritannias største interesseorganisasjon for fornybar energi og ren teknologi, som har utført rapporten, som er finansiert av energistyringsselskapet Eaton og investeringsselskapet Foresight Group.
– Energifleksibilitet betyr i denne sammenheng tilgangene et marked har til ulike energiressurser. Når det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet, kan det oppstå problemer som strømbrudd eller overbelastninger. Løsninger kan være for eksempel energilagring og solceller som samspiller for å avlaste og stabilisere strømnettet. Dette er nøkkelen til å sikre overkommelig strømpris og forsyningssikkerhet.
Det sier Jon Helsingeng, nordisk sjef for Eaton. Til tross for at Norge, Finland og Sverige kommer best ut av undersøkelsen på grunn av sin rike tilgang til fornybar energi via vannkraften og delvis etablerte fleksibilitetsmarkeder, advarer likevel Helsingeng:
– Det er nødt til å lønne seg å investere i løsninger som dette om vi skal realisere fremtidens lavutslippssamfunn. Vi vet at elektrifiseringen øker samtidig som kraftforbruket topper seg, og det gjør at vi trenger robuste strømnettverk som tåler høyere belastninger, og tiltak for energieffektivisering.
Rapporten indikerer at det er en rekke hindre som må overkommes for å lykkes med det grønne skiftet og etablere en bærekraftig energiproduksjon. Reglene for energiproduksjon er komplekse, forvaltningsmodellene som vi kjenner i dag utfordres av ny teknologi, og lovendringer må til.
– Med dagens regelverk er det for eksempel ikke lønnsomt for større borettslag å investere i solceller, batterier og ladeteknologi, trekker Helsingeng frem, og fortsetter:
– Ambisjonene er der, men politikk og regelverk bremser utviklingen. Det er en mangel på sammenheng mellom ambisjoner og handling. Politikk og insentiver må justeres for å tilrettelegge for et fleksibelt energimarked. Skal vi få opp investeringene i løsningene som trengs, må vi skape stabilitet og forutsigbarhet.
Anlegget består av 1 011 kvm med solceller, med estimert årlig produksjon på 140 500 kWh. Dermed vil kulturhuset få et vesentlig bidrag til eget strømforbruk.
Nylig avgåtte ordfører Einar Busterud er svært fornøyd med at kulturhuset nå vil dekke deler av eget strømforbruk med solceller.
– Hamar ønsker å være «framme i skoa» med miljøtiltak. Vi har installert solcelleanlegg på mange kommunale bygg allerede, og at det nå også kommer solceller på et av våre fremste signalbygg er veldig bra, sier han.
Dette er Caverions første oppdrag i en rammeavtale med Hamar kommune for rådgivning og installasjon av solcelleanlegg på kommunale bygg.
– På taket til Hamar kulturhus har vi montert både horisontalt og vertikalt stilte solcellepaneler med et prefabrikkert system, så her får vi to ulike typer anlegg på samme plass, forteller Stig Tore Grønlien, leder for Caverions Hamaravdeling.
Caverion er totalentreprenør for oppdraget. De hadde med seg Norconsult til kvalitetssikring, arbeid med byggesøknad, illustrasjoner og nødvendige beregninger. Solcellepanelene er levert av Sun Net Norge AS.
For å forsyne bygget med nok energi og effekt, vil det bli etablert cirka 20 bergbrønner, hver med rundt 300 meter dybde. Den termiske energien som hentes ut fra berget, vil ved hjelp av varmepumper, dekke byggets behov for oppvarming av lokalene og varmt forbruksvann. I sommerhalvåret vil anlegget sørge for kjøling av bygget ved lagring av varme i berget.
Svalun har inngått avtalen med Bulk Industrial Real Estate som eier prosjektet og deres leietaker CTS Nordics. Dette vil være Bulk sitt første prosjekt med bergvarmeanlegg.
– Bulk har tradisjonelt gjennomført våre Bulk Modul prosjekter med biobrenselanlegg. Dette har enten vært enkeltstående energisentraler eller felles nærvarmeanlegg i våre Bulk Parker. For dette prosjektet så vi en mulighet til å benytte bergvarme da de stedlige forholdene legger til rette for dette. Vi er trygge på at totalleverandøren Svalun vil sørge for at dette bygget og vår leietaker vil få et svært effektivt energianlegg med lavt klimafotavtrykk, sier Rune Bang, avdelingsleder for prosjekter i Bulk Industrial Real Estate.
CTS Nordics er leietakere av Bulk sitt bygg for lager og produksjon. CTS Nordics er den ledende nordiske entreprenøren innen design- og bygging av bærekraftige datasentre. Dette vil være en utvidelse av samarbeidet mellom disse to selskapene, da CTS Nordics ble valgt av Bulk Data Centers til å videreutvikle Bulk Campus i Kristiansand i juni 2023.
Det nye anlegget vil ligge ved Hanekleiva næringspark i Holmestrand. Bygget ligger på en tomt på 33 000 kvadratmeter som Bulk allerede eier, og anlegget vil bli på totalt 12 800 kvadratmeter og huse opp til 300 ansatte. Bygget skal sertifiseres til BREEAM-NOR VERY GOOD, og det planlegges for et større solcelleanlegg på taket. Prosjektet skal gjennomføres med fossilfri byggeplass.
Ifølge en undersøkelse som nylig har blitt gjennomført av Schneider Electric Sustainability Research Institute (SRI) og Boston University, kan overgangen til netto-nullutslippsbygg føre til mer enn 2 millioner nye arbeidsplasser globalt.
Rapporten, med tittel "Building a Green Future: Examining the Job Creation Potential of Electricity, Heating, and Storage in Low-Carbon Buildings," er den første i verden som så detaljert analyserer potensialet for jobbskaping knyttet til avkarbonisering av bygg.
Når det gjelder Norge ble potensialet for nye arbeidsplasser knyttet til energieffektivisering av boligmarkedet alene anslått for å ligge på rundt hele 45 000, ifølge en tidligere utgitt rapport fra NHO og LO.
– Det er tydelig at moderne teknologi er i stand til å raskt gjøre om bygg til nullutslippsbygninger, forklarer Vincent Petit, Senior Vice President of Climate and Energy Transition Research hos Schneider Electric og leder av SRI.
– Det vi ofte ikke er klar over, er at en slik overgang kommer med betydelige samfunnsøkonomiske fordeler. Denne forskningen er nok et bevis på dette.
– Sysselsetting er ofte et polariserende tema som er sentralt i overgangen til en netto null-økonomi. Det hersker usikkerhet rundt nye arbeidsmuligheter innen grønn energi, sier Benjamin Sovacool, direktør, Boston University Institute for Global Sustainability og professor på Earth & Environment, College of Arts & Sciences.
– Denne studien avslører på en overbevisende måte at avkarbonisering kan bidra til å løse sosiale og økonomiske utfordringer og positivt forme klimapolitikken.
Den nye globale studien av Schneider Electric og Boston University tar for seg grønne sysselsettingsmuligheter som følge av anvendelsen av såkalte «lavkarbon-teknologier» i byggeprosjekter. Det dreier seg vel å merke om både rehabilitering og bygging av nye boliger, sykehus, hoteller, kontorer, detaljhandels- og undervisningsbygg.
De nevnte teknologiene er alle lett tilgjengelige i dag og danner grunnlaget for elektrifiseringen og digitaliseringen av byggesektoren, som er avgjørende for å redusere klimagassutslipp på globalt plan.
Det største jobbskapingspotensialet ligger i varmepumper til store bygg og energilagring i batterier. Dette spesielt i bygningstyper og regioner som opplever overskudd av solenergi. Den største andelen årsverk kommer i dette tilfellet fra bygging og installasjon av varmepumper, solcellepaneler og batterier.
Rapporten dekker Nord-Amerika, Europa og Asia. Dataene fokuserer spesifikt på potensialet rundt utplassering av solcellepaneler på tak, varmepumper og energilagringsbatterier for egenprodusert fornybar energi (prosumentmarkedet).
Selv med konservative anslag, kan reisen til netto-nullutslippsbygg generere mer enn 141 millioner årsverk, ifølge undersøkelsen.
Potensialet for jobbskaping er avhengig av både region og type bygning. For boligbygg kan det skapes cirka 0,05 arbeidsplasser per bygg. For næringsbygg varierer det mellom 0,3 og 4,7 arbeidsplasser per bygg.
Europa ser for seg en betydelig etablering av nye arbeidsplasser, spesielt i flere store land. Frankrike kan potensielt generere 295 000 arbeidsplasser, tett fulgt av Tyskland med 257 000 arbeidsplasser, Italia med 252 000 arbeidsplasser, Storbritannia med 247 000 arbeidsplasser, Spania med 212 000 arbeidsplasser og Nederland med 66 000 arbeidsplasser.
Studiens estimater vil bli fullt ut realisert over tid i forbindelse med oppnåelsen av de globale netto nullutslippsmålene for år 2050. Det antas som rimelig å forvente 100 prosent renovering av kvalifiserte bygg innen denne tidsrammen.
Hensikten er å avdekke unødvendig energibruk i daglig drift og styrke kompetanse.
– Oslobygg har ambisiøse energimål og ønsker å være i front. Det krever kontinuerlig arbeid med å effektivisere energibruken i eiendommene våre. God kunnskap betyr mye og vår erfaring er at Fang energityven gir verdifull læring slik at vi kan bli enda bedre, sier leder for energi og miljø i Oslobygg, Magnhild Kallhovd.
Oslobygg har mål om 15 prosent redusert energibruk i hele eiendomsporteføljen innen 2026, sammenliknet med 2021. Energitiltak i driften av den eksisterende bygningsmassen er en del av løsningen.
Eiendomsforvaltning og drift er i stadig utvikling. Byggene blir mer teknisk avanserte og med økt fokus på miljø kreves utvikling av kompetanse.
– Fang energityven er læring gjennom praktisk erfaring. Vi samler driftsteknikere, tekniske forvaltere og rådgivere for faglig påfyll og drar på befaring i bygget på kveldstid. Det gir en helt annen oversikt og vi samarbeider om hva som kan forbedres, forteller energi- og miljørådgiver i Oslobygg, Trond Langseth.
De mest vanlige energityvene er lys, varme, ventilasjon og andre tekniske installasjoner som ikke fungerer optimalt eller står unødvendig på. Utette dører og vinduer er heller ikke uvanlig å oppdage. Bevisstgjøring og enkle justeringer kan få energibruken ned, uten at det går utover komfort og inneklima.
I årets kampanje har Oslobygg tatt for seg utvalgte barnehager og skoler. Over 70 energijegere fra Oslobygg og Utdanningsetaten deltok onsdag forrige uken for å finne energisparende tiltak og dele erfaringer.
Fang energityven er en årlig kampanje arrangert av Grønn Byggallianse. Erfaringer trekkes med til driftsforum og resultatene presenteres på Driftskonferansen i november.
SE BLADARKIV