Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Aldri før har Enova innvilget mer støtte til energitiltak i boliger hos folk flest her til lands enn det siste halvåret. Vi forventer enda større pågang nå når oppussingssesongen starter, sier Anna Barnwell, markedssjef for bygg og forbruker i Enova.
– For Regjeringen er det viktig at flere skal kunne gjøre effektiviseringstiltak i boligene sine, og det er derfor gledelig å se at responsen på denne satsingen har vært så god. Den billigste energien er den vi allerede har, og tiltak som dette gir både lavere strømregning for folk, samtidig som vi frigjør kraft og nettkapasitet, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
Regjeringen ga i 2025 Enova i oppdrag å utvide sin støtteordning for tiltak som sparer energi i boliger, slik at flere kan få støtte til løsninger som er godt etablerte i markedet og som man vet virker. Enova utviklet derfor et utvidet tilbud, som ble løftet ut i markedet i slutten av august. Den nye ordningen åpner for tiltak mange boligeiere har etterspurt i lang tid, og vil vare i minst tre år til med noen mulige justeringer underveis. Blant tiltakene som kom inn som nye på lista over støtteberettigede tiltak var energieffektive vinduer og ytterdører, etterisolering av tak og loft, etterisolering av vegg og luft-til-vann varmepumpe. I tillegg ble det åpnet for å gjøre mer stegvise oppgraderinger i boligen, slik som å få støtte til å bare isolere enkeltvegger. Det har også blitt enda lettere å få støtte til mange av de tiltakene som lenge har vært støtteberettigede.
Endringene har gjort at norske husholdninger det siste halve året har søkt og fått støtte til flere energibesparende boligtiltak en noen gang tidligere. Søknader for totalt 350,3 millioner kroner til så mye som 29 000 tiltak har blitt godkjent under denne nye og utvidede støtteordningen siden slutten av august i 2025. Til sammenligning ga Enova støtte til totalt 34 000 energitiltak i boliger i hele 2023 samlet, som var det gamle rekordåret for slik støtte.
En viktig endring er at alle nå søker støtte før de setter i gang arbeidet, og at de på forhånd får vite hvor mye støtte de vil motta forutsatt at de gjennomfører de planlagte tiltakene. Det gir trygghet og forutsigbarhet for boligeieren. Man kan få inntil 100 000 kroner i støtte per bolig.
Enova får flest søknader til tiltak som reduserer varmetapet fra boligen, som etterisolering av vegger og tak, og energieffektive vinduer og dører. Det er også mange som søker om støtte til å styre strømbruken i boligen, og unngå de høyeste strømprisene. Eksempler på slik strømstyring som Enova støtter, er smarte varmtvannsberedere eller systemer som kan styre for eksempel elbillading, vannvarming og varmekabler ut fra blant annet svingninger i strømprisene gjennom døgnet.
– Norske hjem står for rundt en tredel av strømforbruket i Norge. Når mange gjør smarte energigrep blir effekten stor. Det avlaster strømnettet, reduserer forbruket og gir lavere utslipp fordi strøm frigjøres til å erstatte fossil energibruk innen transport og industri, sier Barnwell.
Nordmenn bruker over hundre milliarder kroner på oppussing hvert år.
– Når folk først er i gang med å gjøre noe med boligen, er det gode muligheter til å velge løsninger som også sparer strøm. Den nye støtteordningen fra Enova gjør det enklere å ta slike valg, uten at man må renovere hele huset på én gang, sier Barnwell.
1. Energieffektive vinduer og dører – 5 467 innvilgede søknader siden august 2026.
Her ser vi en jevn økning. Mange kombinerer dette med etterisoleringstiltak.
2. Smarte varmtvannsberedere – 5 353 innvilgede søknader siden august 2026.
Disse gjør det enkelt å bruke strøm når den er billigst og mest tilgjengelig. Mange velger dem fordi de gir rask effekt og passer alle boligtyper
3. Smart strømstyring – 4 189 innvilgede søknader siden august 2026.
Mange boligeiere velger dette fordi det gir bedre kontroll og lavere forbruk, og utnytter strømmen når den faktisk er billigst eller mest tilgjengelig.
4. Balansert ventilasjon – 2 903 innvilgede søknader siden august 2026. Mange velger dette fordi det gir frisk luft hele året og reduserer varmetap. Systemet gjenvinner varmen i huset, som gjør at du bruker mindre strøm og får et jevnere og bedre inneklima.
5. Etterisolering av vegger og tak – 2 444 innvilgede søknader siden august 2026.
Dette er et av de nye og mest søkte tiltakene. Mange starter med én eller to vegger nå, og fortsetter med taket senere. Steg for steg-oppgradering gir stor effekt på sikt.
Enova har fått utarbeidet en rapport som viser at de fleste tiltak for energieffektivisering gir en netto reduksjon i klimagassutslipp. Men ikke alltid. Effekten varierer med bygningstype, alder og energiforsyning.
Rapporten viser at tiltak i eldre bygg og bygg uten varmepumpe gir størst utslippsreduksjon. Her er energibesparelsen stor, og utslippene fra materialbruk og installasjon veies opp av gevinsten.
Når man bruker norsk strømmiks – som har lavere utslipp enn europeisk miks – blir klimaeffekten mindre. I noen tilfeller, særlig i nyere bygg med varmepumpe, kan tiltakene faktisk gi en liten økning i utslipp. Det skyldes at energibesparelsen er liten, mens materialbruken fortsatt gir de samme utslippene.
– Rapporten viser på interessante funn og er verd å lese grundig igjennom, sier Vibeke Askeland, rådgiver i Enova.
Rapporten utfordrer antakelsen om at alle tiltak automatisk er klimavinnere. Den viser at klimaeffekten må vurderes i sammenheng med bygningens alder, energiforsyning og teknisk tilstand.
Rapporten om klimagassberegninger er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av Enova. Les rapporten her.
Enova lanserte tirsdag 26. august en ny støtteordning for å energieffektivisere boliger, der tidligere tiltak er justert og nye er kommet til. Dette er etterlengtede nyheter, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL):
– Endelig får husholdningene støtte til helt grunnleggende grep som monner: etterisolering, nye vinduer og dører. Enova og regjeringen fortjener ros for å ha levert ordninger som faktisk treffer behovene i norske hjem, sier Fredriksen.
Samtidig minner han om at det fortsatt vil være husholdninger som ikke omfattes av ordningene fra statsforetaket som skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
– Dette er et viktig skritt på veien, men vi er langt fra i mål. Det blir Stortingets ansvar å følge opp med mer penger, slik at flere kan få ta del i ordningene. Neste utvidelse av ordningen bør være å gi dem som bor i leilighet, like muligheter til støtte for å spare energi, sier Fredriksen.
Mange ønsker å oppgradere boligen, og nå kommer 15 nye muligheter til støtte fra Enova.
– Energieffektivisering gir lavere strømregninger for folk og bedrifter, og frigjør energi til andre formål. Regjeringen vil bidra til at flere husholdninger gjennomfører energitiltak når de oppgraderer boligen sin, sier energiminister Terje Aasland.
– Vi har derfor sørget for at Enova har fått et særskilt oppdrag om å gi støtte til husholdningene til energitiltak som kan være modne og velkjente teknologier, sier Aasland.
I det nye særskilte oppdraget skal Enova årlig bruke minst 587 millioner kroner på energitiltak i helårsboliger og boligselskap.
– Det er viktig at flere får mulighet til å ta del i omstillingen til et grønnere samfunn. Jeg er glad for at Enova nå leverer på oppdraget for husholdninger, og styrker støttetilbudet så mange kan gjøre gode valg for sin bolig, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Enova ønsker å gjøre det enklere å ta gode energivalg. Det er nemlig slik at noen valg varer lenger. Når du først skal pusse opp, kan du benytte muligheten til samtidig å løfte energitilstanden i boligen med de riktige grepene, sier leder for bygg og forbruker i Enova, Anna Barnwell.
Tilbudet som lanseres 26. august innebærer at de fleste tiltakene i dagens støttetilbud blir med videre med tilpasninger og nye støttenivåer. Fire nye tiltak blir lagt til, mens noen få avvikles.
– I tillegg vil flere nå kunne få støtte, og støtten gis til flere nye tiltak, sier Barnwell.
– Det gis også støtte til flere enkelttiltak enn før, som for eksempel etterisolering og skifte av vindu hver for seg, sier hun.
Fra og med 26. august må boligeieren søke hos Enova før oppstart. Enova mener det gir boligeierne mer trygghet hvis de får bekreftelse på støtte før de setter i gang med å oppgradere.
Enova er opptatt av å gjøre overgangen fra gammel til ny ordning smidig for de som allerede er i gang. Vi oppfordrer alle som allerede er i gang med prosjekter til å gå inn på våre nettsider og sette seg inn i hvordan endringene angår deg.
Disse boligtiltakene tilbyr Enova støtte til fra og med 26. august:
Se mer utfyllende informasjon om støttetilbudene på nettsidenene til Enova.
Ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er det et stort etterslep på vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale bygg.
– Oppgraderingsbehovet ser ut til å øke, sier Ann Kristin Kvellheim, seniorrådgiver hos SINTEF.
Bygningsmassen kan oppgraderes og bli mer energieffektiv ved omfattende rehabilitering, eller flere mindre tiltak.
Tiltaket med størst effekt er full rehabilitering av bygningskroppen med etterisolering av fasader, tak og gulv, og bytte til bedre vinduer. Dette er også dyrest. Samtidig vil resultatet fra totalrehabiliteringen ha lang levetid. Gjerne 30–50 år. Det betyr at det går lang tid til neste rehabilitering. Tidsvinduet for full energioptimalisering når bygget likevel skal oppgraderes, velger mange å ikke benytte seg av.
– I gjennomsnitt benytter kun 1 av 5 muligheten til å energioppgradere bygningskroppen. De andre lar bygningen i stor grad stå slik den er, sier Igor Sartori, seniorforsker på SINTEF.
Et eksempel på det er å isolere bygget på nytt kun ved å bytte ut gammel mineralull med samme mengde ny mineralull, slik at rehabiliteringen ikke reduserer energiforbruket.
Også Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska, mener flere må energioptimalisere samtidig med totalrehabilitering. Men det må gjøres smart.
– For eksempel må man ikke oppgradere ventilasjonsanlegget uten å se på konsekvensene det får for energiforbruket. Jeg har flere eksempler på bygg der energikostnadene økte dramatisk da man byttet fra naturlig til mekanisk ventilasjon, sier han.
Kommuner må vurdere om det lønner seg å rehabilitere, eller rive og bygge nytt.
– Regnestykket til klimaregnskapet har ikke noe klart svar. Nye bygg er mer energieffektive, men man må bruke nye materialer for å bygge det. Hva som er fornuftig må vurderes i hvert tilfelle, sier Dokka.
Velger man totalrehabilitering kan det ha stor effekt.
– Vi har rehabilitert kontorbygg fra 1980-tallet med energibehov på 250 kWh per kvadratmeter, ned til plusshusstandard. Så dette er fullt ut teknisk mulig, selv om det ikke lar seg gjøre overalt, sier Dokka.
Svært mange bygg varmes opp med strøm. For mange, i følge ekspertene.
– Vi bruker ekstremt mye elektrisitet til oppvarming i Norge. Det må vi slutte med. Det er ikke bærekraftig, sier Dokka.
Økt elektrifisering av samfunnet krever smartere energibruk. Strøm kan frigjøres til annen bruk når elektriske ovner byttes ut med varmepumper eller fjernvarme. Det krever imidlertid et vannbårent oppvarmingssystem som radiator eller gulvvarme. Dette mangler i mange bygg og må derfor installeres først skal potensialet for å spare strøm nås.
– Velger man gulvvarme, blir det såkalt lavtemperaturoppvarming som kombineres godt med varmepumper, men dette forutsetter en godt isolert bygningskropp, sier Sartori.
Godt isolerte bygg skaper grunnlag for bedre trivsel. Det blir enklere å holde konstant temperatur året rundt, det forebygger kaldras fra vinduene, og kombinert med nye ventilasjonssystem oppnår man bedre luftkvalitet overalt i bygget.
– Dette er gunstig for byggeieren siden arealet kan utnyttes bedre når det ikke er ukomfortabelt å sitte under vinduene. Hvis man har gulvvarme slipper man også radiatorer, slik at rommet blir tilgjengelig helt inntil veggen, sier Sartori.
Når det fysiske inneklimaet er godt, er grunnlaget lagt for et god læringsmiljø. Det er høyaktuelt for skoler og barnehager.
– Jeg vil trekke frem sammenhengen mellom fysisk miljø og læring, for det viser seg at det fysiske miljøet har stor betydning for læring. Det gir en tilleggsdimensjon når det er snakk om vedlikeholdsetterslepet i skolene, sier Kvellheim.
Selv uten totalrehabilitering finnes løsninger for bedre energieffektivisering også på kort sikt. Både ventilasjonsstyring, varmegjenvinning, rørisolasjon og solceller på tak og fasade kan gi betydelige besparelser i strømforbruket.
– Energieffektivisering er enklere og billigere enn karbonfangst, nye kraftledninger og vindkraft, sier Dokka.
Han mener tilskudd fra myndighetene som kunne halvert nedbetalingstiden på investeringene, kunne gjort det mer attraktivt å oppgradere de offentlige byggene.
– Kanskje kunne Kommunalbanken gitt billigere lån til slike energieffektiviseringsprosjekt, sier Dokka.
– Energioppgradering av eksisterende bygningsmasse er en under-utnyttet mulighet i overgangen til et klimavennlig samfunn. Bygningsmassen forandres sakte. Det er derfor viktig å bruke muligheten som nybygging eller rehabilitering gir, til allerede nå å bygge så energieffektivt og klimavennlig som mulig, sier Arild Gustavsen – professor på NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi ved Fakultet for arkitektur og design.
– Hvis en bygning oppføres eller rehabiliteres uten å bruke de beste løsningene, vil bygningen bruke unødvendig mye energi, inntil det igjen har behov for omfattende rehabilitering. Dette kan ta så mye som 25–50 år. Da er vi kommet til 2050 – som er fristen for å bli et lavutslippssamfunn. Endingene må skje i god tid før dette. Det er ellers viktig at vi utvikler og gjenbruker eksisterende bygninger og materialer, før vi bygger nytt.
Dagens incentiver og virkemidler samsvarer ikke med mulighetene og energieffektiviseringspotensialet, mener Gustavsen.
– Samtidig er det fortsatt behov for å finne bedre og nye løsninger som gjør energioppgradering av eksisterende bygninger lettere. Driftskostnadene reduseres fordi mer energieffektive løsninger reduserer behovet for energi til oppvarming, eventuell kjøling, belysning og drift av utstyr. Dette gir en lavere strømregning.
– Brukes solceller på tak og fasader, produserer man selv en del av den energien man trenger. Dette gir lavere strømregninger, siden man da ikke trenger kjøpe like mye strøm. Bygningsintegrerte solceller kan i tillegg gi lavere driftskostnader for bygningen siden de kan ha mindre vedlikeholdsbehov enn tradisjonelle vegg- og fasadeløsninger.
Energieffektive bygg kan ellers være mer attraktive for kjøpere og leietakere, noe som kan øke eiendomsverdien, fortsetter Gustavsen.
– Energieffektive bygg kan dessuten ha lavere miljøpåvirkning enn bygg som ikke er energieffektive. Lavere behov for energi kan gi lavere behov for energi fra fossile kilder. En mer energieffektiv bygningsmasse, og spesielt energioppgradering av eksisterende bygningsmasse, vil gi et redusert behov for utbygging av nye kraftverk og ny nettutbygging. Dette kan igjen redusere behovet for større inngrep i naturen.
Forskning i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN), viser at ulike og ambisiøse tiltak kan redusere levert energi til norske bygninger med cirka 13 TWh (15 prosent) fra 2020 til 2030, og med 40 TWh (48 prosent) fra 2020 til 2050.
Seniorrådgiver Ann Kristin Kvellheim hos SINTEF Community, avdeling Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner mener byggene våre kan utgjøre en sentral del av energisystemet:
– Dette er viktig av mange grunner, men i disse tider velger jeg å trekke frem forsyningssikkerhet. Alle bygg bør være godt isolerte og ha energifleksible løsninger – altså bør det være ulike måter du kan holde varmen på, ikke bare strøm.
Kvellheim mener det er en del utfordringer ved å oppgradere eksisterende bygningsmasse til moderne energistandarder. Blant annet er 2/3 av bygningsmassen boliger.
– Husholdningene har ikke nødvendigvis hverken kunnskap eller kapital til å gå i gang med et større oppgraderingsprosjekt, og vi ser at man gjerne gjennomfører tiltak for tiltak. Siden noen tiltak er avhengig av hverandre, er ikke rekkefølgen av tiltakene likegyldig.
– Så er det tilbudssiden, hvor 85 prosent av virksomhetene har fem eller færre ansatte. Mange er dyktige, men det er også mange som ikke oppdaterer seg på nye løsninger. Da blir det ofte til at man selger inn det man er trygg på, og i møte med en usikker kunde faller fort energiambisjoner i fisk.
– Vi trenger at en tredjepart som det er høy tillit til, for eksempel Enova eller Husbanken, gir tydelige råd og har kapasitet til å gå i dialog med boligeiere om hvilke muligheter de har. Disse kan også påvirke tilbudssiden gjennom for eksempel krav og kurs.
– For yrkesbygg er det viktig med ambisiøse byggherrer og gode forbildeprosjekter som viser hva som er mulig. Her gjør blant annet FutureBuilt en meget god jobb. Det er også en betydelig utfordring at forskning på byggsektoren er underfinansiert. Selv om vi har mange løsninger som er klare til å bli tatt i bruk, trengs det forskning både på hvordan vi får tatt i bruk løsningene, nye forretningsmodeller, brukeraksept og nye teknologiske løsninger blant annet.
– Hva er de mest effektive tiltakene, for å oppnå godt inneklima i bygg med høy energieffektivitet?
– Hvis utgangspunktet er en godt isolert bygningskropp med nesten ingen luftlekkasje er det viktigst å ventilere riktig. Det vil i de fleste tilfeller innebære en form for balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I forskningssenteret ZEN har vi sett på hvordan vi skal få ned klimagassutslippene fra tekniske systemer i byggene, inkludert ventilasjon, og hvordan vi skal ventilere med lav energibruk, men samtidig oppnå god luftkvalitet.
– Det er langt enklere å få til en stor omstilling mot lavutslippssamfunnet hvis tiltakene oppleves som attraktive. Hvordan får vi det til? Hvordan skapes vilje, kanskje til og med entusiasme for endring? Det er en skikkelig nøtt som det er spennende å jobbe med. Det har med arkitektoniske kvaliteter å gjøre, om innovasjon og viljen til å teste ut noe nytt, samt virkemidler inkludert lovverk og ikke minst; brukerne, altså oss!
Den pågående elektrifiseringen av samfunnet vil på sikt føre til knapphet på elektrisk energi og en økning på strømpriser:
– Med innføringen av det nye energidirektivet, som forutsetter at alle bygg skal være nullutslipp innen 2050, blir renovering av boliger ikke bare et designspørsmål. Blant tiltakene vi bør igangsette er å gjøre våre boliger mer energieffektive og smartere, sier Geir Arne Erikstad, vice president i Schneider Electric og ELKO.
Schneider Electric ser for seg en fremtid hvor det oppstår behov for integrering av trådløse komponenter for smarte hjem, som ELKO Smart Home-serien (Zigbee), i større systemer for styring av bygg som er basert på KNX-standarden.
SpaceLogic KNX Hybrid revolusjonerer og forenkler denne integrasjonen.
– En oppgradering med Spacelogic KNX hybridmodul gir et mer intelligent, komfortabelt og energieffektivt hjem på enklest mulig måte, uten å installere nye kabler, sier Erikstad.
Løsningen sørger for sømløs kommunikasjon mellom KNX-styresystem for bygg, som er pålitelig og brukt til styring av små og mellomstore bygg, og en rekke ELKO Smart produkter, som med sitt tidsriktig design gir interiør et moderne preg.
Løsningen er perfekt for renovering av bolig eller små næringsbygg, men passer selvfølgelig også for nybygg.
– På denne måten kan du enkelt utvide en KNX-installasjon og integrere trådløse brytere, sensorer eller stikkontakter i områder som tidligere var vanskelig å nå, fortsetter Erikstad.
Med smarte stikkontakter kan du også overvåke og administrere energiforbruket:
– Med en slik løsning får du oversikt over energiforbruket og muligheten til å fjernstyre enhetene dine. Og med ELKO Smart VVB puck kan du også automatisere bruken av varmtvannsberederen slik at vannet varmes opp når andre elektriske enheter ikke krever strøm.
Løsningen baserer seg på sensorene til ELKO Smart, som blir enkelt integrert i styresystemet og gjør boliger sikrere og mer brukervennlige.
Schneider Electric SpaceLogic KNX Hybrid leveres med en tilkoblingskabel og en ekstern antenne som plasseres utenfor sikringsskapet for å sikre optimal signalstyrke. Konfigurering gjøres via SpaceLynk eller Wiser for KNX kontroller:
– Med automatisk gjenkjenning og tillegg av Zigbee-enheter kan du teste funksjonaliteten deres før du konfigurerer dem. Dette lar deg verifisere ytelsen deres helt fra starten.
– Enten du foretrekker påliteligheten og fleksibiliteten til KNX eller den trådløse bekvemmeligheten til ELKO Smart, kan du med hybridløsningen oppnå en perfekt synergi og forene fordelene ved begge teknologiene, avslutter Geir Arne Erikstad.
– Skal vi nå klimamålene holder det ikke bare å produsere ny energi, vi må også ta vare på den vi har, sier Andreas Fritzsønn i Glava.
I desember 2023 kom nyheten om at EU har vedtatt nye regler for energiefektivisering av boliger. Målet er et nullutslippssamfunn i 2050, som i praksis vil si at alle boliger skal ha energiklasse A.
Tall fra Prognosesenteret viser at under 1 prosent av dagens boliger tilfredsstiller dette kravet. Samtidig er nesten 30 prosent av boliger i Norge merket med energiklasse G, som er den dårligste. I Oslo er tallet på boliger med energiklasse G så høyt som 45 prosent.
– Det er et enormt behov for å stoppe sløsingen av energi. 1,2 millioner norske hjem lekker bokstavelig talt energi. Skal fremtiden bli grønn må den først bli gul, sier Fritzsønn.
En ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Glava viser at det er en økende interesse for energiefektivisering blant boligeiere. 50 prosent av håndverkerne i undersøkelsen oppgir at kundene deres er mer opptatt av energiefektivisering nå enn for tre år siden.
Også blant håndverkere er interessen for energiefektivisering økende. Et flertall av yrkesaktive innen bygg- og anleggsbransjen oppgir at de føler seg kompetente til å gi råd om energiefektive valg ved bygging eller renovering av boliger.
Det gleder Fritzsønn.
Avhengig av gode råd og gode støtteordninger for å klare omstillingen
– Det nye EU-regelverket gir håndverkere en utrolig viktig rolle i tiden som kommer, både som rådgivere og i det faktiske arbeidet med å få norske hjem mer energiefektive. Med «Det gule skiftet» ønsker vi å synliggjøre håndverkernes rolle i denne omstillingen. Mange håndverkere har forstått hvor viktige de er, men ikke alle – og de skal vi hjelpe.
Som en del av bygningsdirektivet til EU ble det vedtatt at det må etableres gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger.
Glava mener det blir helt avgjørende med støtteordninger som virkelig monner dersom man skal klare målet om et nullutslippssamfunn i 2050.
– Vi trenger at det iverksettes tiltak som gir en reell eFekt. En forbedring av Enova-støtten som gir forutsigbarhet for forbruker og bransjen er et minimum, men også Husbank-lån til oppgradering og bygging av miljøvennlige boliger vil bidra til at flere tar energiefektive valg, sier Fritzsønn.
Som en del av kampanjen «Det gule skiftet» lanserer Glava en egen nettside der håndverkere og boligeiere kan registrere boliger som isoleres. Målet er å øke bevisstheten til isolering som et efektivt energitiltak, men også å motivere håndverkerne til å bidra aktivt inn mot en grønnere fremtid.
I forbindelse med lanseringen av kampanjen har Glava isolert et trikkestopp på Aker Brygge med påskriften «skal fremtiden bli grønn må den først bli gul», som også er kampanjens hovedbudskap. Med dette håper man å skape en større bevissthet i befolkningen rundt miljøefekten av isolering av boliger, men også få en til bredere debatt om energiefektivisering.
– Europa og verden står overfor en enorm omstilling. Skal vi klare klimamålene våre må alle bidra, fra produsenter til huseiere. Glava har tettet norske hjem i over 100 år og vet hva det vil si å stoppe sløsingen av energi. For oss er det veldig naturlig å være en tydelig aktør i den reisen og omstillingen som vi vet kommer, sier Andreas Fritzsønn.
Dette er en kronikk av Amelia Natalie Lisiecka (energirådgiver i Bravida Norge AS), Susana Garcia Sanfelix (førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold), Igor Sartor (seniorforsker i SINTEF Bygninger og installasjoner) og Madeleine Charlotte Storås (styreleder i Tekna bygg og anlegg). Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Energieffektivisering i bygg er en bærebjelke i det grønne skiftet. Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering som kom i oktober 2023, forplikter oss til 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med forbruket i 2015. Reduksjonen er på størrelse med dagens strømproduksjon fra vindkraft på land i Norge.
Rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050», utarbeidet av FME ZEN, viser at det er et stort potensial for energieffektivisering i bygningsmassen. Dette vil imidlertid ikke utløses «av seg selv», og FME ZEN mener det er behov for fire til fem milliarder kroner årlig i støtte til energieffektivisering i bygg for å få utløst potensialet. I tillegg er det behov for å ta i bruk flere deler av virkemiddelapparatet. Vi mener at å etablere et marked for bærekraftig finansiering gjennom EUs taksonomi vil gi et positivt bidrag her.
Selv om de offentlige virkemidlene tidligere har vært beskjedne sett opp mot de ambisiøse målene, har noe endret seg. Gjennom statsbudsjettet i 2024 er det satt av rekordhøye summer til energieffektivisering i bygg. Dette er veldig bra, og vi mener det er avgjørende at støtteordningene videreføres i årene fremover slik at vi får forutsigbarhet både for bransjen og for de som skal gjennomføre tiltakene.
Byggenæringen har en viktig rolle å ta i det grønne skiftet. Nå mener vi det gjenstår å konkretisere hvordan vi skal lykkes for å faktisk nå målsetningene som myndighetene har satt. I den sammenheng har NVE fått en viktig rolle i å utvikle indikatorer for å overvåke energieffektivisering for de ulike sektorene. Nå må byggenæringen opparbeide seg nødvendig kompetanse knyttet til BIM, LCA i bygg og EPD. Næringen må også fortsette med å ta i bruk miljøsertifiserings-systemer, veiledninger og standarder som allerede er tilgjengelige for å harmonisere med grønne sertifiseringer, Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) og EU-taksonomi. Vi mener byggenæringen må fortsette å involvere seg i forsknings- og pilotprosjekter, og at bransjen må jobbe mer målrettet med digitalisering for å nå de ambisiøse målene.
Energimerkeforskriftens del 1 har nylig vært på høring. Forskriften skal gi informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og muligheter for forbedring. Dette skal skape en større interesse for energieffektiviseringstiltak og gi en riktigere verdisetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.
I den sammenheng mener vi det er viktig at informasjonen forbrukeren får, faktisk stemmer overens med byggets energibehov og tilhørende energikostnader. Vi mener derfor det er fornuftig å basere energiforbruket på levert energi, i motsetning til det som nå er måleenheten i TEK17.
Skal vi redusere klimagassutslipp fra bygningsmassen, må hele bygningens livsløp vurderes og ikke kun energibruk i drift. Dersom utslipp knyttet til utvinning av råvarer, produksjon av bygningsmaterialer, transport og avhending er like store som de utslippene man sparer ved å redusere energibruket i bygget, går vinningen opp i spinningen. Viktigheten av å redusere utslipp fra byggematerialer har fått for lite fokus tidligere, men har nå blitt et svært aktuelt tema i bransjen og hos myndighetene.
Dersom vi skal lykkes med å skape samfunnsendring gjennom innovasjon, er vi også avhengig av at næringen tar del i forskningens testing og pilotering, i tillegg til å teste ut nye materialer og metoder. EU-kommisjonen støtter anvendt forskning gjennom samarbeidsprosjekter i Europa, der flere norske partnere er involvert. I disse prosjektene jobbes det med renoveringsstrategier, optimaliserte isolasjonsmaterialer og harmonisering av lovverk. Prosjektene vektlegger produkters og eller ulike materialers påvirkning og implikasjoner. Et eksempel er SNUG-prosjektet, hvor man ser på hvordan man kan optimalisere termisk isolasjon i bygg, både ved nybygg og renovering, for å maksimere energieffektiviteten og minimere utslipp av klimagasser.
Bygninger har en aktiv rolle i dagens energisystem, og det forventes at denne rollen vil bli mer sentral i årene fremover. Digitalisering blir et sentralt verktøy for å oppnå effektiv samhandling mellom bygg og energisystemet. Det ligger også store muligheter ved bruk av kunstig intelligens (KI).
Modeller som benytter kunstig intelligens (KI) vil kunne forenkle optimaliseringen av material- og designeffektivitet, men også kunne forutsi bygningens energibehov gjennom hele dens levetid. To konkrete vinninger av dette er for eksempel riktig dimensjonerte rør og kanaler. Overdimensjonering er plasskrevende og resulterer i unødvendig materialbruk, mens underdimensjonering kan være kritisk for byggets funksjon. Riktig energibruk vil også redusere effekttopper ved at energibruken enten kan flyttes eller brukes jevnt over tid. Lavere effekttariffer vil bidra til å sikre den økonomiske bærekraften for alle involverte parter i byggeprosjekter.
Markedet for Building Automation Systems (BAS) forventes å vokse betydelig de kommende årene. Denne veksten er muliggjort av ny teknologi som Internet of Things (IoT), avansert sensorikk, smarte automasjonskomponenter og nye nettverks- og kommunikasjonsløsninger. Men hvor smarte er våre næringsbygg per dato, og i hvilken grad er tilgjengelig digital teknologi implementert? Sintef gjennomførte i 2022 dybdeintervjuer med digitaliserings- og VVS-eksperter fra flere selskaper[1]. Totalt omfatter eiendomsporteføljen til intervjuobjektene omtrent 15 millioner kvadratmeter og omkring 5000 næringsbygg. 68 prosent av bygningene benytter et sentralt driftsteknisk (SD) anlegg.
Med referanse til veilederen Smart by Powerhouse[2] som definerer funksjonskravene for «smarte bygninger» på fire nivåer, der 4 er ‘smartest’, viser resultatene at dagens medieframstilling av smarte bygninger ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. Kun 25 prosent av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres som nivå 1. De gjenværende bygningene kunne ikke klassifiseres i noen av kategoriene, og to nye nivåer, minus 1 og minus 2 måtte derfor defineres.
Som nevnte undersøkelse viser, er det et stort potensial å hente ut for norske virksomheter når det kommer til digitalisering og oppgradering av næringsbygg. Vi tror også at det er mye å hente på andre områder, og at dette arbeidet kan starte allerede i dag.
[1] Publisert I rapporten: SINTEF Fag nr. 88 (2022) Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?
[2] Smart by Powerhouse – Veileder for ressurseffektive og funksjonelle næringsbygg
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering
«Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050»
Den gamle taksteinen på Frogner kirke i Lillestrøm, hadde ligget der siden 1980-tallet. Nå var det ikke lenger tett og måtte byttes ut. Samtidig med skifte av takstein, skiftes gamle lekter, sløyfer, takpapp og eventuelle morkne materialer i taket under. Mens taksteinen fra 1980-tallet var klassisk enkeltkrummet takstein, er den nye dobbeltkrummet. Solcellene legges oppå den nye taksteinen, ikke som et klassisk flatt solcellepanel, men ved å følge krummingen. Dermed går solcellene i ett med taksteinen.
Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Solcellene er på en slags laminat, en plastplate som følger bølgene til taksteinen, forklarer Straumann.
I 2025 fyller Frogner kirke hundre år. Til jubileet ønsker kirkevergen å vise frem en kirke i tipp-topp stand. Ikke minst tipp-topp moderne energimessig sett. Utenom å produsere egen strøm fra solcelletaket, skal kirkas energibehov reduseres betraktelig. Før renoveringen brukte kirken cirka 60 000 kilowattime per år. Nå skal dette reduseres til kun 25 000 kilowattime per år. Solcellene skal dekke godt over halvparten av dette årsforbruket med en årlig produksjon beregnet til 14 700 kilowattime. Solcelletaket skal etter planen være klar til produksjonsstart 18. januar.
– Jeg har lært at vinteren, på grunn av de lave temperaturene, ikke er noen dårlig tid å produsere strøm på. Det skjer bare i et kortere tidsrom, sier Straumann.
Kirken skal ha en luft/væske-varmepumpe som monteres på siden av kjellerinngangen, og som senkes ned i terrenget noen meter fra kirken. Det monteres akkumulatortanker for å lagre energien til det er behov for den. Dermed vil ikke varmepumpen se ut som en «vorte» på veggen, slik man ser på mange eneboliger. Likeledes skal ledningene fra solcellene på taket skjules for publikum. De ledes ned til et teknisk rom i kjelleren gjennom et gammelt skjult pipeløp.
For å redusere behovet for energi enda mer, har Lillestrøm kirkelige fellesråd investert i energistyringsanlegg som kontrollerer oppvarmingen i de ulike rommene.
Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Det har utrolig mye å si hvordan vi varmer opp. Vi har program som styrer oppvarmingen ut fra de ulike aktivitetene i byggene. Hva som foregår i et rom bestemmer hvor mye vi varmer det opp, sier kirkevergen.
I juni i år lanserte Riksantikvaren en veileder for solenergianlegg på eksisterende bygninger. Den har sju kapitler med råd om blant annet god visuell tilpasning, tekniske vurderinger, og om solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven, og solenergianlegg på fredete bygninger.
– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021. Målet med solcelleveilederen er å gi gode råd om vurderingene som skal legges til grunn for å ha solcelleanlegg på verneverdige og fredet bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Etter det hun kjenner til, er Frogner kirke i Lillestrøm det første bygget som bruker denne solcelleveilederen.
Riksantikvaren tror at det å produsere egen strøm med solceller vil være en god løsning på mange bygg. Men hun mener man ikke skal starte med solcellene. Man må starte i den andre enden og først redusere strømforbruket. Diverse ENØK-tiltak, som å tette luftlekkasjer rundt vindu og dører er bra, så lenge det gjøres på hver enkelt bygnings premisser. Det siste man vil ha er fukt og råteskader i de historiske bygningene.
– Har bygget kun enkle vindu, kan det settes et varevindu på innsiden. Ved slik å få til doble vinduer, reduseres U-verdien slik at det nesten blir like godt som nye vindu, sier Geiran.
Riksantikvaren støtter installering av varmepumper, noe det også er utarbeidet en veileder for.
Kirkevergen i Lillestrøm syntes Riksantikvarens veiledere var enkle å følge. Trengte de likevel ytterligere rådgiving, og svar på ubesvarte spørsmål, opplevde han samarbeidet med Riksantikvaren som godt.
For andre som sitter med gamle og verneverdige eller fredet bygg, som samtidig tapper kontoen med litt vel høye strømregninger, anbefaler han å ta en titt i veilederne som er lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside. Eksempelsamlinger med eldre bygg som på forbilledlig vis har modernisert sitt energiforbruk, ligger også ute for inspirasjon.
Riksantikvaren liker solcelletaket på Frogner kirke siden dette tynne skiktet med solceller som legges over den nye taksteinen, i praksis er usynlig. Slike tiltak vil hun svært gjerne se flere eksempler på.
– Det er viktig at bransjen ser muligheten med å utvikle produkt som er tilpasset eldre bebyggelse. Vi er i en god utvikling som jeg tror vil fortsette. Da får vi flere løsninger for solceller som ikke vil stikke seg for mye ut visuelt, sier hun.
Les mer her.
Veiledere for «Energieffektivisering» finnes under «Trenger du veiledning».
Eksempler på vellykket prosjekt finnes under «Eksempelsamling til inspirasjon».
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.
SE BLADARKIV