I Tyssedal, noen kilometer nord for Odda, speiler en majestetisk bygning med fordums industrihistorie seg i den smale fjorden. Langs fjellsidene som stuper ned i sjøen går det rørgater som avslører at her har det blitt produsert vannkraft, og det i stor skala. Tyssedal kraftanlegg, som var i drift i perioden 1908 til 1989, stod med sine 15 turbiner i sin tid for så mye som ti prosent av all kraftproduksjon i Norge. I tillegg er industribygningen en prisbelønnet arkitekturskatt, og er blant annet kåret til Oddas tusenårssted og århundrets byggverk fra 1900-tallet av vestlendingene.

Størsteparten av det ikoniske kraftanlegget, som ble totalfredet av Riksantikvaren i år 2000, utgjør i dag en del av Kraftmuseet. Men om lag 700 kvadratmeter av bygningsmassen, med byggeår 1990, er i drift som administrasjons- og kontorlokaler, med møterom, kantine og tekniske rom. Disse leies ut til lokale bedrifter av kraftproduksjonsselskapet Tyssefaldende AS, som ledes av Jan Alne. Alne har over 40 års erfaring som elektrosivilingeniør i Statkraft, er tidligere styreleder i selskapet, og kjenner den historiske industribygningen inn og ut.

I likhet med næringsbygg flest i Norge, har også historiske anlegg som et pensjonert vannkraftverk et stort potensial for energioptimalisering. Gjennomgangsmelodien for gamle næringsbygg er som regel at bygningsmasse og teknisk infrastruktur går ut på dato innen den oppgraderes. Konsekvensen er at den daglige driften blir dyrere enn det den trenger å være. Det bet også Alne seg merke i:

– Administrasjonsdelen, som er i daglig bruk, hadde et strømforbruk på flere hundre tusen i året. Jeg visste at vi i teknisk rom hadde to ventilasjonsaggregater som var godt over 30 år gamle, og selv om de stadig fungerte, var vi også plaget med en del avbrudd og tekniske feil på disse de siste årene.

På jakt etter energityvene

Når det var problemer med aggregatene, tok Alne kontakt med prosjektleder Ruben Stormark i GK Odda. Det var begynnelsen på et samarbeid som i dag har gjort administrasjonsdelen av Tyssefaldende til et kontorbygg med moderne tekniske løsninger med langt mindre energikrevende aggregater som også sørger for varmegjenvinning av avtrekksluften. Veien dit startet med en grundig kartlegging av eksisterende teknisk infrastruktur, en tjeneste som GK kaller energioptimalisering av bygg:

– Dette er en historisk bygningsmasse som det har vært spennende å kartlegge. Hovedformålet med GKs tjeneste knyttet til energioptimalisering av bygg er å identifisere hvilke energityver som finnes, foreslå konkrete og realistiske tiltak og vise effekten av disse. Det er mange grep vi kan gjøre med gamle næringsbygg, men akkurat her var det tydelig at en utskifting av ventilasjonsaggregatene ville være en veldig god start for en mer energiøkonomisk drift, forteller Stormark.

Det var flere grunner til at det var akkurat de to aggregatene som ble utpekt som de fremste energityvene, selv om de en gang var topp moderne da de ble levert av GK tilbake i 1990. Nå hadde de passert normal levetid, viftene ble kjørt med energikrevende remdrift, det var kostbart når de fikk driftsstans, og de hadde en lav virkningsgrad sammenlignet med moderne ventilasjonsaggregater. Det var også ventilasjon og oppvarming som det i kartleggingen ble konkludert med at bidro mest til energiforbruket på bygget.

– Det fine med GKs energikartlegging er at den lar oss i Tyssefaldende AS ta faktabaserte beslutninger på om vi skal investere i konkrete ENØK-tiltak. I tillegg til det fikk vi også presentert ulike scenarioer for nedbetalingstid avhengig av strømprisen. Styret i selskapet gikk derfor inn for å investere en halv million kroner i nye ventilasjonsaggregater, med en forventet nedbetaling på mellom fem og ti år, forteller Alne.

Gevinst for fortid, nåtid og fremtid

Det er ikke bare å ture frem med et stort maskineri i en vernet bygning. Men aggregatene ble fraktet inn i moduler og montert opp i teknisk rom, og nå er GK i sluttfasen med prøvedrift av de to nye ventilasjonsaggregatene. Ifølge kartleggingen skal disse gjøre et solid innhugg i strømregningen til Tyssefaldende:

– I tillegg til økning i virkningsgrad fra om lag 70 til 88 prosent, anslår vi at strømforbruket vil reduseres med omtrent 20 000 kWh, bare ved å bytte fra remdrift til direktedrevne kammervifte elektromotor, sier Stormark, og legger til:

– En annen fordel er at de nye ventilasjonsaggregatene klarer å gjenvinne varmen fra avtrekkslufta i langt større grad enn på de gamle aggregatene. Kartleggingen viser at vi kan få en økning av varmegjenvinningen på opptil 18 prosent. For bygget, som i 2022 mottok fjernvarme fra et nærliggende smelteverk for 112 000 kroner, vil bedre varmegjenvinning alene senke strømregningen med 20 000 kroner om årets forbruk er uendret.

For Tyssefaldende gir investeringen i energioptimalisering lavere strømkostnader, en mer moderne og attraktiv utleiebygning og økt forutsigbarhet knyttet til det tekniske anlegget. Med det kommer også en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnader på de gamle aggregatene. Leietakerne i kontorbygget får et stabilt inneklima og en leiepris som ikke preges av høye strømregninger. Nå spørs det om Alne og Tyssefaldende kommer til å se seg tilbake med det første:

– Nå skal vi se hvordan det går med energiforbruket med de nye aggregatene på plass og i gang, men jeg utelukker ikke at det blir flere tiltak. I GKs kartlegging fikk vi også råd om å bytte belysning fra lysstoffrør til LED, og i tillegg legge opp til behovsstyrt ventilasjon så kun rom som er i bruk faktisk driftes. Så vi er spente på fortsettelsen, avslutter Alne

– Vi begynte med å installere sensorer for å finne ut hvordan det egentlig stod til med bygget, sier teknisk sjef i Bara Eiendom, Christer E. W. Nilsen.

Trengte data

På bybanens endestopp i sentrum ligger eiendommen Telegrafen. Bygget ble reist i 1927 og huset i mange år Bergen rikstelegraf og rikstelefon. Telenor stod som eier av bygget helt frem til 1998, da de flyttet til Kokstad. Da Telenor flyttet, sikret Bara eiendom seg det historiske bygget. De har over flere omganger gjort betydelige oppgraderinger.
For et par år siden bestemte de seg for å ta fatt i byggets innvendige, tekniske kvaliteter, hvor luftkvalitet og energibruk var sentrale størrelser. For å avdekke de faktiske forhold, tok Bara kontakt med Energy Control.
– Sammen med de installerte vi trådløse sensorer som kontinuerlig overvåket inneklimaet og hva som til enhver tid kjørte av tekniske anlegg, sier Nilsen.

Styres automatisk

Dataene viste at ventilasjonsaggregatene gikk med 100 prosent pådrag i normal driftstid for bygget. Etter en del frem og tilbake ble det bestemt at byggets fire ventilasjonsaggregater skulle byttes ut med moderne aggregater som kunne styres basert på faktisk behov. Dette ble gjort tidligere i år og resultatene av jobben er betydelige.
– Elektrisk energi til drift av vifter i ventilasjonsaggregatene er nesten halvert. Vi kan nå automatisk styre ventilasjonen basert på hvor mye folk som er til stede, sier Nilsen.
Han understreker at dette gjelder både butikkene på gateplan og kontorene oppover i etasjene.
– Dataene fra sensorene gav oss først innsikten vi trengte for å ta de rette grepene. Deretter tok sensorene over styringen av bygget, og nå styrer vi derfor ventilasjonen i bygget basert på dataene fra sensorene, sier Nilsen.

Begynnelsen på en lang reise

Selv om Bara har kommet et godt stykke på vei i Telegrafen, understreker Nilsen at de bare er på begynnelsen av en lengre energireise.
– Når det gjelder ventilasjon, så har vi tatt de største grepene, men det er fortsatt rom for besparelser. Sammen med Energy Control ser vi nå på hvordan vi kan oppnå ytterligere reduksjoner, uten at det går ut over inneklimaet i bygget, sier Nilsen.
Han er også i gang med å se på bedre behovsstyring av fjernvarmen i bygget. Fjernvarmen er byggets største energikostnad, og med de grepene som allerede er gjort har de begynt å se betydelige resultater.
– Jeg skulle gjerne hatt litt mer dokumenterbare tall, men foreløpige tall viser nesten en halvering også dette området. Vi går nå i gang med behovsstyring av vann og da tror vi at det vil være potensial for ytterligere reduksjon, sier Nilsen.

– Et prakteksempel

Tommy Hagenes forteller at Telegrafen er et prakteksempel på hva man kan oppnå med bruk av ny trådløs teknologi.
– Deler av bygget er vernet, så det er begrenset hvilke grep man kan gjøre. Trådløse sensorer kobles rett på veggen, uten noen former for fysiske inngrep. Det er derfor en veldig enkel måte å samle data fra bygget på. Nå har vi også tatt i bruk sensorene til å styre bygget, sier Hagenes.
Han forteller at det finnes en rekke lignende bygg, hvor teknologien har et betydelig potensial.
– Alle bygg er ikke vernet, men mange har et begrenset budsjett. Med trådløse sensorer får man raskt kontroll over bygget, til en brøkdel av hva det ellers ville kostet, sier Hagenes.

Null nedetid

Nilsen forteller at de er svært fornøyde med de foreløpige resultatene og at de derfor fortløpende vurder om lignende tiltak skal gjøres i andre bygg.
– Vi er så fornøyde at vi allerede er i gang med et annet bygg, og det kan fort komme flere, sier han og avslutter:
– Det er en del som uttrykker skepsis til trådløse sensorer og frykter at de er lite stabile. Det har overhode ikke vært et problem. Sensorene har levert hundre prosent av tiden, uten noe som helst nedetid. Vi er derfor veldig fornøyde med resultatene, sier Nilsen.

Utleieselskapet Cramo har siden november i fjor jobbet med et pilotprosjekt ved det nye Tøyenbadet, der Oslobygg KF står ansvarlig for renovasjon og utbygging. Målet med Cramo sin pilot er å kartlegge de beste metodene for å monitorere strømbruken på et byggeprosjekt, og på den måten sikre viktige data.

– Å ha tilgang til gode og oppdaterte data er svært viktig for å kunne ta riktige beslutninger. Dette gjelder i stor grad også for energiforbruket på byggeplasser. I denne piloten samler vi data rundt forbruk av strøm i et byggeprosjekt, noe vi lærer mye av, forteller Espen Tran-Thorsen, forretningsutvikler og prosjektleder i Cramo.

– Strømforbruk utgjør en stadig større kostnad og er en vesentlig del av klimautslippene i forbindelse med et større byggeprosjekt som dette. Dersom vi skal kunne redusere fotavtrykket i byggebransjen må vi lykkes med å redusere unødvendig energibruk. Da trenger vi også mer kunnskap om hvordan og når vi bruker strøm på byggeplasser, sier Tran-Thorsen.

Gjør målinger døgnet rundt

I pilotprosjektet har Cramo plassert ut strømsensorer i tilknytning til viktige elementer som brakkerigger, kraner og ladere til elektriske maskiner. I SmartControl, som systemet er kalt, kan prosjektledere se et øyeblikksbilde av forbruket på byggeplassen og få rådata via et API. Det vil da være mulig å sammenlikne forskjellige tidsperioder, prosjekter eller maskiner.

– I praksis kan informasjonen være rimelig detaljert, et plutselig hopp i forbruket på brakkeriggen kan for eksempel skyldes varmetap fra et åpent vindu i brakkeriggen. Men den viktigste dataen får man fra maskiner, utstyr og bygg over tid, noe som kan benyttes som referanse i andre prosjekter. Det er dessuten viktig å kartlegge hvor mye strøm som kreves til enhver tid, slik at man kan sikre at nettet er tilpasset, sier Tran-Thorsen.

Piloten er planlagt å vare til det nye Tøyenbadet står ferdig i 2024.

– Vi gjør målinger og samler data døgnet rundt, og resultatene så langt er veldig lovende. En modul som dette er bare ett eksempel på hvordan digitalisering av bransjen gir bedre innsikt, noe som kan legge grunnlaget for mer bærekraftig og kosteffektiv drift i bransjen, avslutter Espen Tran-Thorsen, forretningsutvikler og prosjektleder i Cramo.

Sentralt i Oslo og like ved et av Norges mest trafikkerte veikryss, Sinsen-krysset, ligger et byggevarehus som har vært gjennom store endringer de seneste årene. Løvenskiold Eiendom eier bygget og leier det ut til en av Norges største byggevarekjeder, Maxbo. Maxbo har over 60 byggevarehus i Norge, i tillegg til en stor lager- og logistikkvirksomhet.

– Løvenskiold Eiendom står for den tekniske forvaltningen av de fleste byggevarehusene til Maxbo. Vi tar grep om energiforbruket på byggene våre, og da posisjonerer vi Maxbo Sinsen som pilotprosjektet.

Det sier Harald Løvenskiold, energileder i Løvenskiold Eiendom. Han forteller at det er to grunner til at akkurat Sinsen-varehuset velges ut som først i rekken av bygg de skal energieffektivisere og investere i.

– For det første var Maxbo Sinsen som de fleste norske næringsbygg. Oppvarming, kjøling og ventilasjon var bygget etter gamle tekniske standarder. Energiforbruket var høyt og vi mistenkte at vi brukte unødvendig mye strøm. I tillegg ønsket vi å se på muligheten for å forbedre inneklimaet i varehuset, forklarer Løvenskiold.

Varehussjef på Maxbo Sinsen, Jørgen Rønbeck, utdyper:

– Det var spesielt i sommerhalvåret det var behov for å gjøre noe med innetemperaturen. På de aller varmeste sommerdagene kunne det være like varmt ute som inne i butikken.

En kjølemaskin for fremtiden

Løvenskiold har i lang tid brukt GK som servicepartner på varme og ventilasjon for varehusene sine. Det var derfor kort vei til å finne ekspertisen som kunne råde firmaet til hva de skulle gjøre med det aldrende anlegget på Sinsen.

Foto: GK Norge

– Det var et teknisk anlegg som rett og slett var gått ut på dato, så her var det rom for å spille inn gode løsninger for et fremtidsrettet varehus, forklarer prosjektleder i GK, Jan Andreassen. Han roser Løvenskiolds klimaambisjoner.

– Det har vært veldig motiverende å jobbe med Løvenskiold Eiendom. De er lydhøre for løsninger, samtidig som de vet hva de prater om og i hvilken retning de vil. Når vi samarbeider på den måten vet jeg at vi sammen ender opp med en kvalitetsløsning, forteller han.

Løsningene som GK har levert til Maxbo Sinsen er derfor svært fremtidsrettede. På taket av varehuset er det installert en kjølemaskin som benytter propan til kjøling og oppvarming ved hjelp av varmepumpeteknologi. Inne i butikken ble det montert fancoiler for å få en mest mulig energieffektiv spredning av varmen eller kjølingen. I tillegg gjenbrukes varmen:

– Med den gamle løsningen ble det brukt takvarme og panelovner til å varme opp bygget. Det er nå historie. Med varmepumpeteknologien er vi i stedet i stand til å gjenbruke opp mot 85 prosent av varmen. Da begynner vi virkelig å snakke om energieffektivisering, og ikke minst et lønnsomt regnestykke, forklarer Andreassen.

Som på de fleste byggevarehus er det også en stor og uisolert lagerhall for trelast på Maxbo Sinsen. Her var det tidligere store, elektriske vifteovner som sørget for oppvarmingen. Men med nye vifteovner drevet på varmtvann fra varmepumpen, har denne delen av bygget kuttet så mye som to tredjedeler av strømforbruket.

Overraskende stor effekt

Varehussjef Rønbeck er selv storfornøyd med det oppgraderte anlegget, og forteller at luftkvaliteten har blitt langt bedre. Innetemperaturene, spesielt i sommerhalvåret, er også en helt annen opplevelse for de ansatte.

– Det er de ansatte og kundenes inneklima og tanken om å få ned klimaavtrykket som ligger i bunnen, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg også er positivt overrasket over effekten av energitiltakene på Maxbo Sinsen. Sammenlignet med januar i 2021 har vi hatt en temperaturjustert reduksjon på 28 prosent av strømforbruket for samme periode, kommenterer Harald Løvenskiold.

Han legger til at det er mer enn bare varme og ventilasjon som er oppgradert, og nevner blant annet nye leddporter som slipper ut mindre varme, bytte fra halogen- til LED-belysning og ny varmluftsgardin i hovedinngangen til varehuset.

– Det hører også med til historien at vi kunne valgt rimeligere løsninger og likevel fått et bedre inneklima på Maxbo Sinsen. Likevel valgte vi å gå for GKs mest fremtidsrettede kjølemaskin. Det var den mest energieffektive, og det er en løsning som kommer til å vare i mange år. Når det er sagt så er anlegget så lønnsomt at vi med dagens strømpriser korter ned flere år på nedbetalingstiden, sier energilederen.

Optimaliserer driften

Anlegget er også såpass fremtidsrettet at Maxbo kvalifiserer til Enova-støtte for energitiltakene. For å oppnå det, holder det imidlertid ikke bare å installere varmepumper og LED-belysning. Enova stiller også flere krav til behovsstyring, dokumentasjon, energiledelse og sentral driftsstyring.

– Alt dette kan Løvenskiold Eiendom vise til for Maxbo Sinsen. Vi har installert totalt 12 energimålere på komponenter som ventilasjon, vifter og kjølemaskinen, og kan dermed til enhver tid overvåke systemet via det skybaserte SD-anlegget, forteller Andreassen.

– Vi gikk altså fra null energidata på bygget til full oversikt over det tekniske anlegget. Jeg er stadig inne i systemet for å optimalisere driften, og har blant annet fått i gang behovs- og døgnstyring av anlegget. Det er klart at det er lønnsomt, legger Løvenskiold til.

Neste steg er solceller på taket for egenproduksjon av fornybar energi. Slik lyder også planen for de neste Maxbo-varehusene til Løvenskiold Eiendom: Først kutte energisløsingen, deretter begynne å tenke selvforsyning av fornybar energi. Akkurat som på pilotprosjektet på Sinsen.

Logg inn