I 2020 kjøpte svenske Next det norske selskapet Checkd, et digitalt verktøy for KS, inspeksjoner og saksbehandling, og har siden den gang etablert seg som en anerkjent aktør på det norske markedet. Nå tar selskapet det neste steget med lanseringen av sitt prosjektadministrasjonsverktøy i Norge.

Next tilbyr et digitalt prosjektverktøy og forretningssystem for bygg med integrasjonsmuligheter mot blant annet kalkyle-, lønns- og økonomisystemer. Det norske markedet er langt fremme når det gjelder digital modenhet, og stadig flere selskaper går over til en digital arbeidsmetode med mobilen som et viktig verktøy.

Imidlertid finnes det fortsatt mye spredt informasjon i ulike systemer og dokumenter, noe som gjør det vanskelig for bedriftene å ha kontroll over prosjektene sine og må bruke unødvendig mye tid på administrasjon.

– Vi i Next er veldig glade for å ta steget over til Norge og kunne tilby det norske markedet de samme mulighetene som våre kunder har her i Sverige. Nemlig den bredeste løsningen for å håndtere alt fra mindre oppdrag til større prosjekter i én og samme løsning. Med dette initiativet håper vi å kunne være en del av å optimalisere deres prosjekter, spare tid og ressurser, samt øke produktiviteten i prosjektene. Vi ser frem til å skape et sterkere bånd mellom Sverige og Norge og sammen drive byggebransjen fremover, sier Johan Jarskog, administrerende direktør i Next One Technology.

Siden markedet ser ut som det gjør akkurat nå, er det veldig viktig å skape lønnsomhet i prosjektene sine.

– Hvis du skal gjøre det på en trygg og bærekraftig måte, trenger du blant annet data som danner grunnlaget for beslutningstaking, avslutter Johan Jarskog og understreker at det er vanskelig og veldig tidkrevende å organisere all nødvendig data manuelt.

– Begrepet digital tvilling har fått økt fokus i bransjen de siste årene. Så vidt vi kjenner til er dette imidlertid en av de første gangene flere aktører i bransjen har gått sammen om å skape en digital tvilling hvor vi har integrert driftsdata og sanntidsdata i en digital modell av et faktisk bygg, og koplet dette sammen i en samlet visning, sier Barbro Brørvik Sæten som sammen med Magne Ganz har ledet pilotprosjektet som førte fram til Proof of Consept for Ticonbygget i Drammen .

En digital tvilling er en digital representasjon av et fysisk bygg, der utveksling av data knytter det fysiske bygget til det digitale, gjerne i sanntid.

– Det har vært en spennende prosess hvor vi har vært avhengig av samarbeidet med Autodesk og Swegon. Dette viser at digital tvilling ikke er noe du kan kjøpe fra hylla, men krever samarbeid på tvers av interessenter og programvare i kombinasjon med vilje og utholdenhet for å lykkes, sier Magne Ganz.

De siste 1,5 årene har Multiconsult jobbet sammen med det internasjonale programvareselskapet Autodesk for å lage et konseptbevis for en digital tvilling. Arbeidet har gått parallellt med Autodesks utvikling og beta-testing av sin nye digital tvilling løsning, Tandem.

– Jeg er stolt over å være en del av dette spennende samarbeidet som markerer at vi er godt i gang med arbeidet for å få på plass digitale tvillinger for bygg. Dette er første milepel på veien, og jeg er sikker på at vi vil oppnå stor suksess når vi fortsetter utviklingen rundt digitale tvillinger, sier Siva Koppula i Autodesk.

Modell og sanntidsdata

Pilotprosjektet består av en digital modell av bygningen (BIM) som er koblet til produktspesifikk informasjon og sanntidsdata, slik at man får reelle data fra bygget i bruk i BIM’en. I dette tilfellet er det brukt BIM-baserte verktøy fra Autodesk og selve bygget er skannet og modellert opp av Multiconsult i forbindelse med en rehabilitering i 2018 - 2020. I Ticonbygget er Swegons sensorer og teknikk integrert i BIM-visningen, og på den måten kan data fra driften av bygget avleses direkte i modellen.

– Gjennom den digitale tvillingen blir alt samlet på ett sted, fremfor den vanlige løsningen hvor man må inn i flere systemer for å få den samme oversikten. Det gjør det enkelt og tidseffektivt, samtidig som det gir et godt visuelt inntrykk, sier Barbro Brørvik Sæten.

Formålet med digitale tvillinger er å optimalisere prosesser relatert til forvaltning drift, og vedlikehold av bygninger. Når data fra et bygg i drift fortløpende samles, legges også grunnlaget for spennende muligheter for å forbedre byggets ytelse og minimere behovet for tilført energi, blant annet ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens.

Avgjørende samarbeid

Det har vært helt avgjørende for å få til den digitale tvillingen i pilotprosjektet at byggherren Ticon Eiendom og Swegon, en ledende leverandør av løsninger og tjenester innen inneklima, også har ønsket å få til en slik løsning.

– Vi i Ticon synes dette er veldig spennende å være en del av. Alle som drifter bygg drømmer om en løsning hvor alt er samlet på ett sted på denne måten, og skulle gjerne hatt det på alle bygg, sier Gunnar Eggesbø, driftsleder i Ticon Eiendom.

Det 10. etasjes Ticonbygget i Drammen ble oppført i 1962 og er i stor grad rehabilitert til et godt miljøbygg, med lavt energiforbruk og egen energiproduksjon, med Multiconsult som en av leietakerne.

– Nå har vi klart å gjøre begrepet digital tvilling til noe helt konkret som kan testes. Vi gleder oss nå til å utforske disse konseptene videre, og vi vil selvfølgelig bruke kunnskapen inn mot andre prosjekter, sier Magne Ganz.

– Kvalitetskontroll (site supervision) baseres hovedsakelig på fagspesifikke emner med fokus på forhåndsdefinerte områder for stikkprøver med plantegninger og målinger med målebånd, sier NHN Prosjektleder Anders Kaas.

– På et stort sykehusprosjekt som vårt er denne oppgaven svært tidkrevende, med stor risiko for at kritiske avvik blir oversett. Ved å bruke Imerso til 3D-skanning som en rask, uavhengig og objektiv KS-metode, økte både effektiviteten og antall elementer som dekkes av kontrollen betydelig.

– Beslutningen om å implementere Imersos 3D-skanningsprosess i den pågående byggefasen utfordret så klart den tradisjonelle måten å jobbe på, og ble møtt med skepsis i begynnelsen. Men etter å ha sett resultatene og fordelene får vi nå ukentlige forespørsler fra alle parter om nye områder vi skal utforske med teknologien, legger han til.

Ved å sammenligne hastigheten av den nye tilnærmingen med tradisjonelle metoder viser det seg at Imersos metode er over 15 ganger mer effektiv hva gjelder fremgang på byggeplassen og kvalitet på utført arbeid. Samtidig trenger bruk av Imerso mindre enn 10 prosent av ressursene i forhold til tradisjonelle metoder, mens det leveres mye høyere kvalitet på informasjon. Resultater etter 16 måneder Med mange år igjen før prosjektet er ferdigstilt, anslår NHN-teamet at kostnadsbesparelsene fra denne teknologien allerede tilsvarer 2 prosent av det totale byggebudsjettet.

Resultater etter 16 måneder

Med mange år igjen før prosjektet er ferdigstilt, anslår NHN-teamet at kostnadsbesparelsene fra denne teknologien allerede tilsvarer 2 prosent av det totale byggebudsjettet.

– Imerso gjør det mulig for hvem som helst av oss å 3D-skanne et område om morgenen og ha en fullstendig analyse tilgjengelig for gjennomgang etter lunsj, og forbedrer virkelig måten vi kan svare på kvalitets- eller grensesnittspørsmål, forteller Kaas.

NHN anslår at det ville kreve et helt KS-team og over et år for å oppnå det samme omfanget av verifikasjoner av installasjoner ved hjelp av tradisjonelle inspeksjonsmetoder som det Anders og noen praktikanter oppnådde på 65 dager med Imerso.

– Utover de direkte målbare fordelene sett fra et risikoperspektiv, ser vi at det å ha et bredt syn på kvalitetssikring også har en positiv effekt på mengden ombyggingsarbeid, som blir mindre og mindre og dermed skaper et mer motiverende arbeidsmiljø, sier Anders.

Ved å gjennomføre rutinemessige 3D-skanninger fanger NHN-teamene opp hver fase av prosjektet med data av høy nøyaktighet og lar KI-en analysere dataene automatisk.

– Vi ser økende investeringer i bedre planleggingsverktøy og metoder som BIM, men lite går i effektive mekanismer for å sikre at disse planene faktisk blir gjennomført i virkeligheten, sier Frederico Valente, administrerende direktør og gründer av Imerso.

– Vi er enormt stolte av samarbeidet vårt med NHN og resultatene Anders og teamet hans oppnår i dette prosjektet. Deres engasjement for kvalitet og dedikasjon til kontinuerlig forbedring er ubestridelig.

Per i dag er over 13 000 produkter i NOBB databasen blitt beriket med miljødata fra EPD (Environmental Product Declaration). Holte var tidlig på ballen og 1. juni ble SmartKalk Miljø lansert. Herfra har du en "magisk" knapp som henter dataene direkte fra NOBB og inn i kalkylen.

Mange har sett fram til å kunne ta dette i bruk. En god testperiode er over, pilotbrukerne har kommet med nyttige innspill, og programvaren er blitt stadig bedre. Det aller siste som er lagt til, er at SmartKalk Miljø hjelper brukeren å hente inn alternativt produkt hvis maskinlesbare data på det valgte produkt ikke finnes, forteller Product Manager Audun Kalleberg i Holte.

– Vi tenker at det å tilby digitaliserte miljødata via vårt API fra NOBB-databasen gjør det mulig for software-selskaper som har eller ønsker å utvikle gode løsninger for miljøegenskaper å få dataene servert på et sølvfat. Tiden for å hente ut data manuelt fra pdf-filer er over, sier markedssjef systemleverandører & integrasjon Bjørn Lindebrekke i Byggtjeneste.

– Holte har tatt i bruk digitale miljødata i sitt kalkulasjonsprogram SmartKalk. Det ser veldig lovende ut.

Enklest for SmartKalk-brukeren

– Det er brukerne av kalkulasjonsprogrammet SmartKalk fra Holte som slipper mest lettvint unna med klimagassregnskap foreløpig. Ved å ha en integrert knapp som henter inn digitale produktdata direkte fra NOBB, kan man lage klimagassregnskap på produktnivå, samtidig som man setter opp kalkylen. Dermed har brukeren full kontroll både på pris og klimapåvirkning gjennom hele kalkulasjonen. Man kan med noen få tastetrykk aktivere og deaktivere ulike nivåer i kalkulasjonen, og se hvordan forskjellige produktalternativer vil påvirke både pris og klima, sier Audun Kalleberg.

Sparer tid og kostnader

– På Boligkonferansen nylig presenterte både vi og Holte våre løsninger, forteller Bjørn Lindebrekke.

– Det er viktig for oss å synliggjøre for leverandørene at pdf-ene nå blir tatt i bruk digitalt. Nå kan jobben gjøres maskinelt og automatisk ved hjelp av API-er, helt uten at noen trenger å lese, tolke eller punche tall inn i et system. Manuell oppdatering senere er heller ikke nødvendig. Med et system som henter miljødata fra NOBB sparer man både tid og ikke minst utgifter til kostbare klimagassregnskap utført av konsulenter, som ofte er alternativet.

Vinn vinn for alle parter

– Produsentene kan få gjort digitaliseringsjobben og få tallene registrert i NOBB via Byggtjeneste og spare masse tid. Det er en vinn-vinn for alle, sier Bjørn Lindebrekke.

– Og når jobben først er gjort er det greit å vite at miljødataene blir tatt i bruk i andre enden. Vi har økt verdien på dataene vi kan tilby i NOBB-databasen, ved at vi nå kan tilby digitaliserte GWP-verdier (Global Warming Potential).

– Vi er i gang, og miljødata er laget for å brukes. Jeg håper bransjen ser verdien av det, og oppfordrer alle produsenter til å gjøre jobben med å digitalisere sine EPDer (Environmental Product Declaration). Vær proaktiv og tidlig ute slik at man er på plass i markedet med varer som har digitaliserte miljødata. Til programvareleverandørene er oppfordringen å ta dataene i bruk nå, avslutter Bjørn Lindebrekke.

Kravene til dokumentasjon i et byggeprosjekt blir stadig høyere – ikke minst hvis du ønsker å oppnå utvidet miljø- eller inneklimasertifisering av bygget, som for eksempel BREEAM-NOR eller Svanemerket. I slike tilfeller kan det være tidkrevende og vanskelig å finne og samle sammen alle nødvendige filer i forbindelse med et prosjekt.

Rockwool sin nye digitale dokumentasjonsassistent møter det problemet. I samarbeid med Sweco har steinullprodusenten kartlagt hvilken dokumentasjon som skal brukes for de konkrete sertifiseringene. Basert på dette er alle nødvendige filer samlet i den elektroniske dokumentasjonsassistenten, hvor du enkelt kan bygge og laste ned din egen dokumentasjonspakke basert på ønsket sertifiseringsordning.

Alt i én pakke

Bærekraftsingeniør Magnus Smith fra Sweco har vært med på å definere kriteriene for den nødvendig dokumentasjon, og han anslår at det digitale verktøyet vil spare tid for konsulenter og ingeniører i arbeidet med å få sertifisert bygningene.

– Vi opplever et betydelig behov for lett tilgjengelig dokumentasjon vedrørende de mange sertifiseringsordningene som etter hvert har blitt en fast del av mange byggeprosjekter. Vi må ofte kontakte ulike forhandlere og produsenter, men dette verktøyet effektiviserer den prosessen, da du kan finne de riktige filene selv og laste dem ned i en enkelt pakke, sier Magnus Smith og fortsetter:

– Når det gjelder sertifiseringsordningene og LCA-kravene i forskriftene er det viktig å oppnå en helhetlig forståelse av de ulike tilgjengelige byggematerialene og deres klima- og miljøpåvirkning, slik at vi sikrer at vi sammenligner kriterier og tekniske egenskaper som brannklassifisering og isolasjonsevne en til en. Den oversikten får du i pakken som dokumentasjonsassistenten leverer.

Digitalisering vil være alfa og omega for en effektiv grønn omstilling

Bærekraftssjef i Rockwool Nordics, Christian Kofod, fremhever den generelle betydningen av digitale verktøy for effektiviseringen av byggebransjens grønne omstilling:

– I takt med de økte klimakravene må vi som næring bli mye mer effektive. Jo færre hender og jo flere dokumentasjonskrav, jo mer digitalisering trengs. Det brukes mye tid på å hente frem dokumentasjon, og det er dyrebar tid som kan brukes på mer verdiskapende måter andre steder i byggingen.

En annen viktig fordel, trekker han frem, med den nye dokumentasjonsassistenten er at du sikrer de mest oppdaterte dataene.

– Som materialprodusent går vi hele tiden inn og optimaliserer prosessene våre, og dette kan ha en positiv effekt på produktenes data. Med de nye klimakravene og sertifiseringskravene er det helt essensielt for våre kunder at de har data som er så oppdatert og nøyaktig som mulig. Og det har de alltid tilgjengelig i dokumentasjonsassistenten, avslutter Christian Kofod.

Bygge- og anleggsnæringen har lenge slitt med ineffektive manuelle prosesser og vanskelig samhandling, noe som har ført til lav produktivitetsvekst. Cobuilder Link løser disse utfordringene ved å adressere den underliggende årsaken, nemlig kvaliteten på dataene som deles i verdikjeden. Cobuilder Link forbedrer informasjonsflyten og gir interoperabilitet ved hjelp av et felles digitalt språk utviklet i standardiserte dataordbøker. Dette sikrer at prosjektaktørene får den rette informasjonen til rett tid gjennom alle prosjektfaser.

Digitalisering er ikke nok

Byggeprosjekter av alle størrelser akkumulerer enorme mengder informasjon gjennom alle prosjektfaser. Derfor er digitalisering avgjørende. Det å jobbe med PDF-filer og Excel-ark slik industrien har gjort så langt, krever for mye tid og ressurser for å sikre nøyaktighet og samsvar med de komplekse kravene som prosjekter står overfor i dag.

– Digitalisering er essensielt, men det er ikke nok. Det å få riktig informasjon til rett tid er avgjørende for god beslutningstaking og kan hjelpe prosjekter med å nå miljømålene deres og forhindre forsinkelser og kostnadsoverskridelser, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

Cobuilder Link gjør det mulig for byggherrer og entreprenører å stille nøyaktige krav til dataene som må leveres i ulike prosjektfaser, av ulike aktører for spesifikke formål. Informasjonskravene stilles i form av en standardisert datastruktur. På denne måten kan dataene sammenlignes og deles fritt i verdikjeden.

– Cobuilder Link gjør aktører i stand til å implementere beste praksis for forvaltning av prosjektinformasjon slik det er beskrevet i standardserien EN ISO 19650, Organisering og digitalisering av informasjon om byggverk, og i standarden EN 17412-1, Level of Information Need, sier Lars Chr. Fredenlund.

Henter data fra sammenkoblede dataordbøker

En av hovedgrunnene for mangel på resultater, til tross for all digitaliseringsinnsats, har vært informasjonssiloene i bygge- og anleggsnæringen. Det finnes mange digitale løsninger i markedet som tjener spesifikke formål og informasjonsbehov, men data kan ikke deles fritt. Dette skaper mye ekstraarbeid og manglende evne til å gjenbruke informasjonen. Dette er grunnen til at dataordbøker er viktige. Hvis verktøyene som allerede er tilgjengelige på markedet er koblet til en standardbasert dataordbok, kan de støtte fri informasjonsflyt.

Cobuilder Link henter data fra sammenkoblede dataordbøker som er opprettet av bransjeinitiativet Define. Dette sikrer at datakravene som kommuniseres til alle prosjektdeltakere er klart definert, uten feil eller motsetninger. I tillegg er dataene allerede kartlagt til klassifikasjonssystemer og proprietære formater, slik som de som er laget av Autodesk for deres Revit-programvare, og de er kompatible med åpenBIM-standarder som IFC (Industry Foundation Classes) og IDS (Information Delivery Specification).

Å energioptimalisere fremtidens bygg handler i stod grad om å håndtere grunnleggende fasiliteter som kjøling, oppvarming og sanitæranlegg på en mer effektiv måte. Wavin er én aktør som streber etter å tilby smartere løsninger ved hjelp av digitalisering, og mener kunstig intelligens (AI) kan være nøkkelen til å oppnå dette målet.

– Vi løser sakte men sikkert mange utfordringer ved å bruke eksisterende løsninger og se fremover ved hjelp av digitalisering og AI. Nå ønsker vi å utvide våre tjenester og ta i bruk AI på en mer avansert måte. Hos Wavin har vi ambisjoner å optimalisere bygg- og miljøforhold ved å styre fuktighet, luftkvalitet, temperatur og andre viktige parameterne ved hjelp av byggautomasjonssystemer som optimaliserer energiforbruket, sier Oleksandra Furman, BIM & digitaliseringsspesialist hos Norsk Wavin.

Behovet for intelligente og digitale løsninger er økende

Ifølge Wavin er tiden forbi der det er eiendomseieren som skal holde styr på alle de avanserte systemene som finnes i dagens bygg. Vi må derfor akseptere og etterstrebe at vi i fremtiden må integrere et høyere nivå av intelligens i byggene våre.

– På sikt vil vi ha muligheten til å benytte oss av de store fordelene AI har når det gjelder energioptimalisering av bygg. Det handler blant annet om å ha evnen til å identifisere mønstre og avvik i energiforbruket. Det betyr i praksis at AI kan oppdage når et rom ikke bli brukt, og redusere varme og lys. På samme måte kan AI identifisere når et system er ineffektivt, og foreslå justeringer for å redusere energiforbruket, sier Furman og fortsetter:

– En annen fordel med AI er evnen til å forutsi og tilpasse seg endringer avhengig av byggets omgivelser og miljø. For eksempel kan AI tilpasse seg værvariasjoner, og justere oppvarming og kjøling etter temperatur for å optimalisere energiforbruket.

Wavin er godt i gang med utviklingen av smarte systemer, og Furman viser til det nye gulvvarmesystemet Sentio, som i dag styres enkelt via en app. Hun legger til at dette systemet er under kontinuerlig utvikling der AI brukes aktivt for å optimalisere egenskapene og energiforbruket.

Furman adresserer også utfordringene som er knyttet til AI med hensyn til datadeling.

– Alle bygg er forskjellige og er avhengig av at ulike leverandører snakker sammen. For oss er det derfor vært viktig å satse på en komplett løsning for våre kunder som består av et system som samler inn all nødvendig informasjon og parameter. På denne måten kan vi skape trygge og robuste omgivelser, redusere energiforbruket til hver enkel husstand og samtidig skape en bedre brukeropplevelse, avslutter hun.

– Dette er digitaliseringsprosjekter som kommer byggenæringen, kommuner og privatpersoner til gode. Vi har allerede bevist at våre digitaliseringtiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. At vi nå får midler til å fortsette arbeidet, understreker behovet for digitale plan- og byggesaker, sier direktør Per-Arne Horne i DiBK.

Samarbeid med kommuner, byggebransje og IKT-markedet ​

Fellestjenester BYGG er DiBKs digitale regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Her har direktoratet allerede fått 52 prosent av de profesjonelle aktørene i bransjen til å gjennomføre byggesaksprosessen heldigitalt.

Avdelingsdirektør Kari Befring Bjørnstad har ansvaret for digitaliseringsarbeidet i DiBK. Hun ser for seg et løp der direktoratet videreutvikler verktøyene for gode digitale byggesaksprosesser, samtidig med en satsning på digitalisering av planprosessen.

– Vår løsning har vært å jobbe skrittvis og ha en lærende tilnærming sammen med kommuner, bransje og IKT-markedet.​ Når det gjelder planprosesser, merker vi at det er store forventninger og utålmodighet hos utbyggere og kommuner​, sier Befring Bjørnstad.

Drømmeplan og GeoLett2

Prosjektet Drømmeplan skal gjøre reguleringsplaner mer brukervennlige, slik at planbestemmelsene i kommunen blir enklere å lese og forstå for innbyggerne. Til nå har fem ulike kommuner, med forskjellige behov, deltatt i utviklingen gjennom et pilotprosjekt. Kommunene som har deltatt i pilotfasen er Sandnes, Fredrikstad, Åfjord, Ål og Hemsedal.

– Tilbakemeldingen fra pilotkommunene har vært svært god. At vi nå får 10 millioner kroner til å fortsette arbeidet, gjør at vi kan komme enda et steg videre mot å kunne tilby gode digitale planverktøy til alle kommuner, sier Befring Bjørnstad.

I tillegg har DiBK fått tilsagn om 20 millioner kroner til prosjektet GeoLett 2.0. Prosjektet bygger på GeoLett 1.0, som ble gjennomført i perioden 2017-2020. GeoLett 1.0 la til rette for størst mulig grad av automatisering av plan- og byggesaksprosessen. Geolett 2.0 skal gjøre det enklere for offentlige etater å dele temadata, og enklere for kommunene å bruke dataene som de trenger i plan- og byggesaksprosessen.

– Vi har et mål om å etablere en sammenhengende tjeneste på tvers av kommunale og statlige virksomheter. Når utbyggere og kommuner raskere kan hente inn data som er relevante for den enkelte byggesaken, vil vi på sikt kunne få en mer effektiv og bedre opplyst byggesaksprosess, avslutter Befring Bjørnstad.

Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.

– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.

Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt

En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.

Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.

– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.

Kaster for mye

Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».

– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.

Digitalisering bidrar til bedret klimaregnskap

Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.

Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.

– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han.

Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.

Ikke fasit på økonomisk konsekvens

Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.

– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.

Trenger økt kompetanse

Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.

– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.

Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift.

– Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAM-excellent-sertifisering, sier han.

Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe.

– Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han.

Styringsgruppen består av ledende aktører i den internasjonale bygge- og anleggsnæringen. Define er en plattform for opprettelse, administrering og deling av datamaler innenfor et felles rammeverk for sammenkoblede dataordbøker. Det norske programvareselskapet Cobuilder administrerer og utvikler Define på vegne av fellesskapet, og har ansvaret for integrering av de tekniske kravene og de internasjonale standardene knyttet til styring av dataene.

– Vi ønsker Jiří velkommen til Define-styringsgruppen. Han vil være en viktig bidragsyter takket være hans kunnskap og erfaring fra digitaliseringsarbeidet i Tsjekkia, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

ČAS har benyttet Define for å støtte den digitale omstillingen i den tsjekkiske bygge- og anleggsnæringen. Nå ønsker de å være med på å utvikle fellessatsingen videre.

–  ČAS ser på det internasjonale samarbeidet gjennom Define som et viktig steg mot en mer transparent informasjonsflyt i hele den europeiske byggenæringen. Muligheten for å kunne dele kunnskap med fremtidsrettede interessenter vil også være svært nyttig for den tsjekkiske bygge- og anleggsnæringen, sier Jiří Buneš, ansvarlig for CCI-klassifisering i ČAS.

– Et felles digitalt språk er selve nøkkelen for å oppnå bedre samhandling i det nasjonale og internasjonale byggemarkedet. Det er også en viktig forutsetning for å muliggjøre beslutningstaking basert på pålitelige data og det bidrar til å skape et bedre og mer bærekraftig bygd miljø, sier han.

Strukturert informasjon for alle bransjeaktører

ČAS jobber med å etablere en felles struktur for deling av data i den nasjonale bygge- og anleggsnæringen i Tsjekkia. De benytter Define for å konfigurere og opprette datamodeller for informasjonsdeling.

Målet er at tsjekkiske bransjeaktører skal kunne laste ned strukturerte maler for beskrivelse av bygningsobjekter. Det neste steget i prosjektet er å gi fageksperter tilgang til Define hvor de kan fortsette å berike innholdet gjennom en standardisert prosess for opprettelse og godkjenning, som sikrer kvaliteten og interoperabiliteten til dataene. Dette vil muliggjøre sømløs dataflyt gjennom hele verdikjeden og støtte aktørene i arbeidet med datakrav for byggverk gjennom hele livsløpet.