– Da jeg kom til Sintef og byggsektoren i Norge i 2012, slo det meg i hvor liten grad næringen var digitalisert. Det er veldig lite bruk av digitale verktøy, hjelpemidler jeg var vant til fra min bakgrunn i Frankrike, sier seniorforsker Nathalie Labonnote ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos Sintef i Trondheim.

Labonnote har mastergrad i space engineering og doktorgrad i konstruksjonsteknikk. Forskeren har hele tiden jobbet med digitalisering av byggenæringen, fra parametrisk design til digitale verktøy for å gjøre beregninger. Hun arbeider også med digitalisering i forbindelse med drift og vedlikehold – for å kunne optimalisere dem.

– Byggenæringen er veldig konservativ, og den har vært lite innovativ. Det er ganske ikke slik i samme grad i dag, men slik har det vært lenge. Lager du en kurve for produktivitet i de ulike næringene rundt om i verden, er byggenæringen unik i den forstand at den ikke er særlig mer produktiv i dag enn hva den var på syttitallet.

Må ha en digital hukommelse

Det viktigste med digitalisering er kunnskapen om det som er gjort før, mener Labonnote. Den kunnskapen forsvinner, dersom den ikke er lagret skikkelig.

– Det er masse kunnskap og erfaring i prosjekter som er gjort før. Hvis dette ikke er lagret noe sted, blir det vanskeligere å lære av det som ble gjort før – enten det ble gjort feil eller riktig. Du kan spare mye tid og penger, bare på en slik hukommelse.

– På Sintef ser vi at aktørene i byggenæringen sliter med å «ta det første skrittet», men at det raskt skjer en mentalitetsendring så fort «de er kommet inn i det». Vi savner flere som tar slike første skritt. De små aktørene har ikke ressurser, mens de store er så vanskelig å styre i en ny retning at det tar mye lenger tid enn hva det kanskje burde gjøre. Det blir ofte så mange ledd som skal godkjenne innovasjoner at de store ikke får brukt nyvinninger i tilstrekkelig grad som et fortrinn. Byggenæringen er litt spesiell i den forstand at den er veldig fragmentert. Og en stor del av den består av aktører med færre enn ti ansatte. Det er altså mange små, og noen veldig store, men få tør dra utviklingen videre med overlegg og selvtillit.

Venter du deg en mentalitetsendring i næringen?

– Ja, jeg ser at endringeviljen er der. Men det er flere nivåer på digitalisering. Det første trinnet er altså å samle data, og legge om fra en analog til en digital hukommelse. Neste nivå er å gjøre nye ting, for eksempel utvikle nye tjenester eller produkter, ved hjelp av digitale verktøy. Klassikeren er å ikke lenger tenke produkt, men tjeneste. I forbindelse med offentlige bygg forholder de seg til Breeam-standarden. Men digitalisering handler om mye mer enn 3D-modellering. Siste trinn i en digitaliseringsprosess er mer kompleks, og det krever større investeringer: Det dreier seg om å endre hele forretningsmodellen.

– Tesla kunne ikke bil

En god vei fremover vil være å få aktører i næringen – og aktører fra andre næringer også – til å samarbeide. I det perspektivet er statlige organsisasjoner som Forskningsrådet viktig, fordi de kan bidra til store innovasjonsprosjekter, som i sin tur gir nye tverrfaglige samarbeid og nye verdikjeder, mener Labonnote.

– Siste trinn handler om å gjøre ting på nye måter, eller gjøre nye ting – men også sammen med nye aktører – med annen kunnskap og erfaring. Vi må altså få aktører i byggenæringen til å samarbeid med partnere fra andre næringer og sektorer.

– Ta et forsikringsselskap. De vil ha behov for å vite mest mulig om bygg og byggeprosesser, og de har data om akkurat det som gikk feil – noe byggenæringen kan lære av. Et samarbeid der vil kunne gi ny innsikt, og kanskje resultere i nye måter å tenke på eller gjøre ting. Både finans- og teknologisektoren bør være svært interessant for byggenæringen.

– Se på Tesla. De kunne fint lite om bilproduksjon i starten. Men de tok med seg annen kunnskap, og gjorde om på hele bilindustrien. Det er flere potensielle "Tesla"-disruptors til byggnæringen per i dag. Byggnæringen må gjøre noe nå, ellers kan det bli for sent.

Kronikk av Hans Kristian Grani, CEO/ Daglig leder Areo AS.

Digitalisering og bærekraft er to store drivere i bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Mens helhetlig bærekraft er det overordnede målet er digitalisering og den prosessendring det muliggjør det viktigste virkemidlet.

Fokus på utvikling i bransjen har i stor grad vært knyttet til økonomi, og da mer på innsparinger og effektivisering enn på økt verdiskapning. Tross dette er vi kjent som “bransjen uten produktivitetsforbedringer”.

Et annet stempel vi har fått er “40% bransjen”. Dette basert på vår andel ressurser konsumert og avfall og utslipp generert. Det grønne skiftet har imidlertid nådd oss og vi ser en klar trend der byggeplassen skal være utslippsfri og klimasnål. I brukssfasen skal bygg konservere, redusere og gjenbruke ressurser på en effektiv måte.

Norge har vært flink til er det å løfte frem bærekraftige forbildeprosjekter. Vi har Powerhouse-samarbeidet med bygg som produserer mer energi enn det de vil forbruke over sin levetid - byggeprosess og materialproduksjon inkludert. Og vi har offentlige byggherrer med visjoner om digitale tvillinger som skal gi store rasjonaliseringsgevinster i hele livsløpet - med størst effekt i byggets bruksfase. Vi er i en fase der grønt ikke bare er godt for miljøet men godt for økonomien. Arbeidstakere ønsker å jobbe i grønne profilbygg og investorer ønsker å finansiere miljøbygg. Dette gir eier og leier umiddelbare økonomiske incitament.

Neste steg i den bærekraftige utviklingen må være todelt. For det første må grønne arealer bli generelt tilgjengelig i bransjen slik at ikke bare et hundretalls miljøsertifiserte bygg i Oslo sentrum blir “bærekraftige”. For at det skal monne trenger vi et bredt og generelt bransjeløft som gir uttelling i de eksisterende byggene og i distriktene. For det andre må vi ta inn den sosiale delen av bærekraften og ha fokus på den funksjon byggene har, at arealer utnyttes effektivt og at medarbeidere trives, er produktive og skaper noe for seg selv, samfunnet og bedriften

Etter hvert som en får bedre og bedre kontroll på ENØK-tiltak knyttet til regulering, automasjon og etterisolering er det viktig å løfte blikket og se på ytterligere muligheter for ressursbesparelser og verdiskaping. Etter som vi er så vant med å regne alle KPIer som forbruk per kvadratmeter, glemmer vi lett at de mest effektive arealene er de vi ikke bygger. Så kommer de vi kan gjenbruke, modernisere og effektivisere. Som en tommelfingerregel vil en lik prosentvis reduksjon i arealforbruk ha ti ganger så stor effekt som en tilsvarende prosentvis reduksjon i energiforbruk.

Fører en denne tanken videre vil den neste ti-gangern i effektiviseringsgevinst være å tilby og bruke arealer som er produktive, trivelige, inspirerende og som støtter opp under den virksomhet som skal bedrives.

Nye bransjeaktørers forretningside er nettopp å tilby fleksible lokaler der de klarer å få inn så mange “medlemmer” som mulig på et gitt areal og hele tiden optimalisere et miljø som gjør de fornøyde med den tildelte plassen. Og i tillegg til basistjenester som “et sted å sitte” og “et sted å møtes” blir arealene vi omgir oss i stadig mer oppkoblede og beriket med fysiske og digitale tjenester med mulighet for rasjonell deling, gjenbruk og tilkobling.

Digitale muligheter

Løsningen på hvordan bærekraft skal demokratiseres i bransjen ligger ikke i én spesiell teknologi. Det ligger heller i hvordan ulike teknologier kan spille sammen for kontinuerlig og helhetlig forbedring.

Med gode BIM modeller for bruk og forvaltning får en et godt underlag for livsløps-integrasjon. En vet hvordan systemene og bygningsdelene er prosjektert, hva som er levert og hvordan de er forutsatt å brukes, driftes og holdes ved like.

Med IoT, automasjon og billig sensorikk vil en kunne løpende måle, korrigere og optimalisere alle ytelser i bygget. Fokus på miljø- og helse-sertifisering kan i bruksfasen endres fra å dokumentere teoretiske kalkyler til å måle faktiske resultater.

Med skytjenester, mobile applikasjoner og avansert visualisering kan en finne den rette balansen mellom å la byggene drifte seg selv og å få godt underlag for gode og rasjonelle beslutninger.

Med samhandlingsteknologi kan en dele oppgaver, samarbeide om måloppnåelse og dele data anonymisert for å sammen ta bransjeløftet.

Hvordan komme i gang

Hvordan en starter en digitaliseringsreise er situasjonsbestemt. Alle bygg og porteføljer er unike og det er og de ulike konstellasjoner av eier, forvalter og bruker.

For nybygg er det viktig å sette de rette krav ved kontraktsinngåelse slik at god dokumentasjon og historikk fanges opp løpende og prosjektet kan overlevere gode modeller - både “som prosjektert” og “som bygget”. På samme måte som for det fysiske bygget må ha en prosess for systematisk ferdigstillelse av den digitale tvillingen - validering, overtagelse og prøvedrift.

Moderne bygg må prosjekteres og bygges for fleksibilitet og rasjonell drift og digitalisering må understøtte denne fleksibiliteten etter overtagelse.

Moderne bygg har gjerne mye automatikk. En snakker gjerne om autonome bygg som skal “klare seg selv”. I praksis viser det seg derimot at noe må overvåke, måle og validerer at ting går som planlagt. Enkle målinger kan avdekke feilsituasjoner som at kjøling og varme går på samtidig eller at teoretiske modeller for hvordan inneklima skal oppfattes for de ute i et areal er forskjellig når en måler der de faktisk er.

Men hva så med eksisterende bygg? På mange måter er det enklere å komme i gang med digitale forbedringsprosjekter for eksisterende og gamle bygg. Effektivitetsgevinsten er større og teknologier som mobil datafangst, “Scan til BIM”, “Tegning til BIM”, digitale produktkataloger m.m gjør det enkelt å fange og strukturere akkurat de delene av en digital tvilling en trenger. Tilsvarende kan trådløse batteridrevne mini-sensorer som snakker med sikre skyløsninger gi akkurat de målinger og den automasjon som trengs for å optimalisere produktivitet, trivsel og påvirkning på det ytre og indre miljø.

– Ja, digitalisering er rett og slett helt avgjørende for eiendomsutviklere i Norge i dag. Vi skaper ikke næringsbygg som er attraktive kjøps- eller utleieobjekter om de ikke er høyt nok digitaliserte. Smarthus-teknologi og digitalisering av bygg er like viktig for utviklingen av nye næringsbygg, og næringsliv på bygulvet som for boligbygg rettet mot forbrukermarkedet, sier Nielsen til Fremtidens Byggenæring.

Veidekke Eiendom er en av Norges største eiendomsutviklere, og kjøper eiendommer for utvikling av bolig- og næringsprosjekter.

Gir god styring – skaper effektiv drift

Mikkel Nielsen minner om at digitalisering gir store fordeler for byggebransjen, av helt konkrete årsaker: Blant annet energieffektivitet og effektiv arealutnyttelse.

– Digitalisering av bygg og smarthusteknologi gir oss svært god styring på energieffektiviteten – noe som er direkte koblet til virksomhetens bærekraftsmål, sier han.

Dessuten gir smarthus-teknologi en mye bedre oversikt over alle romtyper og funksjoner i et bygg: Ved bruk av digitale sensorer. Dette er IOT-enheter plassert på strategiske punkter i et bygg, som kommuniserer via internett, og kan samle inn store mengder nyttige data om et bygg – ja, helt ned til den minste detalj:

– Sensorene kan registrere om et lokale er ledig eller om det må kjøpes inn visse matvarer til firma-kantinen. Spørsmål som hvor ofte toalettene må vaskes basert på bruksmønster, vil sensorene kunne gi beskjed om. Skal lyset slås av på bestemte klokkeslett? Eller rett og slett om en dør står ulåst, eller et vindu er åpent, sier Nielsen.

Informasjon fra IOT-enhetene administreres via en software på en mobil-app.

– Alt som har med drift og forvaltning av bygget gjøres enklere og mer effektivt med digitale verktøy. Det er enorme muligheter i IOT-sensorsystemer for bygg. I næringsvirksomhet har vi sett dette en del år, men i boligbygg er dette fortsatt såpass nytt at bransjen ennå ikke har mange store referanseprosjekter å vise til, sier Mikkel Nielsen i Veidekke Eiendom.

Lysgården i Trondheim: Anvender helt ny digital teknologi

Veidekkes nye regionkontor, Lysgården i Trondheim, er både Europas og Norges mest teknologisk avanserte og fulldigitaliserte kontorbygg. Bygget er på 12.000 kvadratmeter, og har oppnådd BREEAM NORs Excellent-standard. Det er bygget i henhold til passivhusstandard og nær null-energibygg. Men teknologien som brukes for å gjøre bygget smart, er trolig noe av det mest banebrytende nyskapende med bygget.

– Til Lysgården har vi tatt i bruk en smarthus-teknologi som er så ny at den ikke er ferdigutviklet ennå – et IOT-system som heter MindSphere utviklet av Siemens. Det har vært et veldig spennende system å jobbe med, og her har vi pushet grensene for hva som er mulig å putte inn i IOT-teknologi. Vi ønsker å være fremoverlente og mindre tradisjonelle som entreprenørfirma, og derfor ble det naturlig å ta i bruk MindSphere, sier Mikkel Nielsen.

MindSphere vil styre blant annet adgangskontrollen i bygget for alle brukere: Appen på mobilen kan fortelle hvem som er i bygget og hvor de befinner seg. Systemet tilpasser temperatur, varme og ventilasjon – men også lys – til hver enkelt mikrosone i Lysgården.

– Sensor-systemet er selvfølgelig også knyttet til hvor man skal booke alle ressurser i bygget. Softwaren er matet med alle data om bygget, som igjen gjør at energiforbruket kan styres optimalt etter antall mennesker i Lysgården, og etter temperaturen utenfor, forklarer Mikkel Nielsen.

Nordmenn vil ha smarte boliger

Smarthus-teknologi gir ikke kun attraktive bygg for næringslivet, også forbrukermarkedet begynner å etterspørre smartere hjem. Sensorsystemer som kan tilpasse lys, oppvarming og ventilasjon etter behov, vil gi bedre brukeropplevelser og sørge for kostnadseffektive boliger.

– Spørsmålet vi i bransjen må stille oss selv: Skaper vi egentlig boliger for fremtiden, om vi ikke samtidig skaper smarte hjem? Smarthusteknologi har mye med bekvemmelighet og sikkerhet å gjøre, men det er i tillegg et viktig kostnadsperspektiv med i bildet, sier Mikkel Nielsen.

Nielsen forteller smarthus-teknologi for næringsbygg over tid flytter seg over til boligbygg, i en litt annen form. Det er enklere å få ut store besparelser fra energieffektivisering i større næringsbygg. Men det betyr ikke at energieffektivisering er irrelevant for privatboliger i Norge.

– Vi vet at effekt-tariffen på strøm kan bli innført i nær fremtid. En slik «rushtids-avgift på strøm», vil gi privatpersoner behov for å mer kontroll over strømforbruket, sier Mikkel Nielsen.

Mulighetene i BIM er enorme: I prosjekteringsfase og i byggefase

Mikkel Nielsen sier mulighetene for effektivisering og mer bærekraftige byggeprosesser også er høyst tilstede innen BIM: Som verktøy i prosjekteringsfasen og i byggefasen.

– Gevinstene med BIM kommer lenge før byggeprosessen er i gang. BIM fungerer som et verktøy for involverende og samtidige planleggingsprosesser i prosjekteringsfasen. Tradisjonelt så har byggeprosesser vært som et stafettløp, der alle faggrupper jobber relativt isolert med sine respektive oppgaver. Det fører ofte til dårligere kommunikasjon mellom de involverte partene. Med BIM er det enklere å finne gode løsninger sammen på kortere tid, dessuten å få en fullstendig oversikt over alt som skal på plass i et bygg. Slik unngår man å gjøre feil som dras med gjennom hele byggeprosjektet, sier Mikkel Nielsen.

Ved å ha tilgjengelig en «digital tvilling til bygget», vil det raskt bli mulig å oppdage konflikter mellom ulike funksjoner i et bygg – som kommer i kollisjon med hverandre.

– Det er lite bærekraftig og lite økonomisk å måtte rette opp feil i etterkant. Dessuten er det mye enklere å med en detaljert BIM-modell å visualisere et bygg for beslutningsmyndigheter og alle som berøres av et byggeprosjekt, sier han.

PODCAST: Nysgjerrig på BIM-nyheter for bygg- og anleggsnæringen? Lytt til den svenske BIM-podden «Let’s talk BIM – what else?», som har byggebransjens bruk av BIM som hovedtematikk. I denne episoden forteller Emil Hamon i Veidekke Sverige blant annet om hvordan BIM gir økt produktivitet.

Hvordan fungerer Lysgårdens smarthus-teknologi? Se videoen som viser hvordan Lysgården tar i bruk smarthus-teknologi for å gi et energieffektivt og brukertilpasset bygg. Her kan du lese om IOT-systemet MindSphere som er grunnlaget for smarthusteknologien i Lysgården.

 

Transaksjonen samler en gruppe bedrifter med ganske lik produktportefølje, bred kompetanse og solid geografisk tilstedeværelse som gir konsernet muligheten til å levere unike kundefordeler, samtidig som man sikrer posisjonen som Nordens ledende kunnskapssenter innen digitaliseringsløsninger basert på openBIM. Med sin markedsposisjon blir gruppen en enda mer interessant partner for både eksisterende og nye kunder såvel som programvareleverandører. Selskapene fortsetter å operere under sine eksisterende navn. Konsernets hovedkontor ligger i Helsinki.

Tidligere hovedeier i Graphisoft Norge, Halvor Sandbu, tiltrer stillingen som konsernsjef og kommenterer transaksjonen på følgende måte:

– Sammen skal vi være en sterkere aktør enn vi har vært individuelt. Sammenslåingen gir oss muligheten til å dra nytte av hverandres kompetanse og ressurser for å spisse våre leveranser og betjene kundene våre på en enda bedre måte i hvert marked. Samtidig kan vi realisere synergier og bli mer effektive. I Evolver har vi en aktiv og støttende hovedeier. Sammen fortsetter vi å utvikle selskapet i henhold til en felles plan. Jeg og mine kolleger gleder oss til å fortsette å hjelpe våre kunder å realisere de mange mulighetene som digitaliseringen av byggebransjen åpner for.

– Det är med stor tillfredsställelse vi gör den här affären. Digitaliseringen inom byggnadsindustrin har framtiden för sig och är viktig inte bara för bolagets kunder utan också ur ett samhällsperspektiv. Potentialen att effektivisera arbetsflöden och öka produktiviteten är enorm. Den marknadsposition vi nu får gör oss till en naturlig samarbetspartner för både kunder och mjukvarubolag och skapar goda förutsättningar för tillväxt. Vi ser fram emot att stötta ledningen på alla sätt vi kan i den resan,sier Erik Flodin, Partner ved Evolver Equity og det nye konsernets styreleder.

Bygningsinformasjonsmodellering – BIM – har i femten-tjue år vært et buzz-ord i byggenæringen. Mange bygninger har blitt reist med hjelp av digitale verktøy og byggetegninger, men mest i offentlig regi. buildingSMART Norge jobber aktivt for å gjøre åpen standard - basert digitalisering relevant for hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

— Vi har nå fokus på hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, altså ikke bare bygg men også infrastruktur, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig leder i buildingSMART Norge.

— Infrastruktur omfatter for eksempel veier, tunneler, broer, jernbane og kaianlegg. buildingSMART jobber internasjonalt med hvordan man bygger opp datamodeller, gjennom Industry Foundation Classes (IFC) - formatet. IFC 4 er gjeldende versjon. Store internasjonale prosjekter jobber nå med IFC versjon 5 for å få med infrastruktur i formatet. åpenBIM er altså ikke lenger bare for bygninger. I Norge jobber vi med å utvide og strukturere nettverket for å kunne fasilitere en samarbeidsarena som er relevant for alle bransjene og aktørene i bygge-, eiendoms- og anleggsnæringen.

Flere aktører for bedre modell

Byggenæringen har i lang tid hatt som strategisk mål å digitalisere hele næringen og tilhørende bransjer. Næringen er preget av at den er stor og fragmentert, og at mange små og mellomstore og noen store aktører fortsatt ikke har oppdaget fordelene med åpenBIM i arbeidet sitt.

— Store arkitekter, rådgivere og byggherrer er med på åpenBIM, noen er selvsagt mer aktive enn andre, men vi må klare å dra med resten hvis vi skal klare å heldigitalisere næringen, sier Skinnarland.

— Noen er mer aktive enn andre, og fortsatt har vi deler av næringene som ikke er med. Spesielt trenger vi eiendomsnæringen, inkludert eiendomseiere og forvaltere med på banen. Vi trenger flere entreprenører og produsenter av byggevarer. Alle må bli med og løse ting i fellesskap. Selv om vi har kommet langt med utvikling av standarder så er mange utfordringer fortsatt ikke løst, og disse kan man være med å påvirke både nasjonalt og internasjonalt.

Digital tvilling for smart bruk

Det er viktig for buildingSMART å få med de områdene som i dag ikke er med i åpenBIM. Ettersom det strategiske målet er å digitalisere hele bygge- og eiendomsnæringen så er det viktig å etablere produktene Digital byggeplass og Digital tvilling i alle prosjekter.

— Dette innebærer etablering av en digital byggeplass med en modell for å planlegge bygging, og en digital tvilling som du bruker når du bygger, og når du bruker ferdig bygg, sier Skinnarland.

— Hvis du da har informasjon om alt du har bygget og materialer du har bygget med, samt relasjoner mellom objekter så har du informasjon som kan legges til i digital tvilling underveis. Denne informasjonen kan videre brukes i forvaltning og vedlikehold av bygget. Har du en god modell med informasjon kan du bruke bygget smart, understreker Skinnarland.

Sirkulærøkonomi for bærekraftig miljø

For å oppnå et bærekraftig bygd miljø må forretningsmodeller og økonomiske modeller for bygge- og eiendomsnæringens aktører tilpasses en hverdag der gjenbruk er mer omfattende og produktene varer lenger eller kan oppgraderes.

— Vi har inngått et samarbeid med Circular Norway om å starte et Sirkulært bygg- og eiendomsnettverk, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig Leder i buildingSMART Norge.

— Vi jobber sammen for å utvikle et bærekraftig byggemiljø med lite karbonavtrykk. Dette innebærer at vi i fremtiden i større grad går fra eiemodeller til delings- og leiemodeller, der utrangerte produkter hentes tilbake som råvarer, komponenter og moduler i nye produkter. Slik får gamle materialer nytt liv, men det forutsetter at de har kjent identitet og informasjon. Digitalisering er et viktig element for dette, og dermed for å skape større grad av sirkulærøkonomi i byggenæringen. buildingSMART og åpne standarder for bygningsinformasjonsmodellering er sentralt for å gjøre sirkulærøkonomi mulig i denne konteksten, avslutter Skinnarland.

IFS har kunngjort at Moelven Industrier tar i bruk IFS Applications i sitt Limtresegment. Kontraktens størrelse er på omlag 10,5 millioner kroner. Moelven er Nordens ledende tremekaniske konsern med 45 forskjellige produksjonsanlegg i Norge, Sverige og Danmark og over 3500 ansatte. Deres verdensledende ekspertise innen limtre kan blant annet ses i dragerne på Oslo Lufthavn, den olympiske arenaen Vikingskipet, og senest i verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, i Brumunddal.

– Limtreproduktene våre er godt kjent takket være store og profilerte prosjekter som Vikingskipet og Mjøstårnet. Slike prosjekter som går parallelt, med standardproduksjonen vår, krever mye internkontroll og koordinering. Dette skal vi nå løse med et nytt digitalt forretningssystem, som gjør at vi kan drive mer effektivt og med færre manuelle operasjoner. Råstoffet i limtrebjelkene er allerede bærekraftig, og med IFS kan vi nå ta ytterligere steg, blant annet for å redusere svinn, optimalisere transport og ha minst mulig energiforbruk, sier Even Rognan Lutnæs, IT Direktør i Moelven Industrier ASA.

Moelven tester nå IFS Applications i et forprosjekt som avsluttes til jul. Det vil gi organisasjonen tid til å planlegge, og skape en mal for den endelige implementeringen, med planlagt oppstart i fjerde kvartal 2020. Løsningen skal brukes av omlag 150 ansatte. Forretningssystemet skal i størst mulig grad legge til rette for automatisering av rutinearbeid og repetitive arbeidsoppgaver, og hjelpe brukerne til økt effektivitet. Løsningen vil således understøtte Moelvens fokus på bærekraft og i tillegg levere ytterligere synergieffekter ved å kunne integreres mot resten av organisasjonen, der trelast-divisjonene allerede benytter IFS Applications.

– Dette er godt eksempel på at innovasjon og bærekraft går hånd i hånd. Det er viktig å vise at industrien begynner å se digital prosjektstyring som et verktøy for å effektivisere i sine virksomheter. I dette samarbeidsprosjektet vil IFS gjøre eventuell utvikling av løsningen som er nødvendig for at Moelven oppnår resultatene de skal. Her tjener begge parter og klimaet på å skape bedre løsninger for fremtiden, sier Elni Kullmer, adm. Dir i IFS Norden.

Både Timber og Wood-divisjonen i Moelven har oppnådd store driftsfordeler med IFS Applications tidligere, og dette prosjektet vil legge til rette for at Moelven totalt sett vil ha en mer komplett løsning i konsernet, der det blir enklere å oppdatere systemet fremover og sikre økt innovasjon.

– Vi tenker at digitalisering er et verktøy for å effektivisere og øke industrialiseringsgraden i hele næringen, og at det er et klart lederansvar. Målet med prosjektet er å skape forståelse og eierskap til ytterligere digitalisering av norsk byggenæring, og vi må starte med topplederne, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

Hensikten med dagens møte var å utfordre og forankre åtte hypoteser som er en del av arbeidsgrunnlaget for prosjektet Veikart 2.0 som ledes av Jon Karlsen i BNL. Karlsen ledet også dagens møte.

Rundt 30 toppledere fra hele verdikjeden deltok på samlingen hvor blant annet Torger Reve, professor Emeritus fra BI, Arne Malones fra bygg21 og styreleder i Aker Øyvind Eriksen.

Reve pekte på hvordan nye tall for BAE-næringen bekrefter at de siste ti årene har vært all time high.

– Byggenæringen har klart seg utrolig godt i denne perioden. Næringen er høyest på sysselsetting og vekst i sysselsetting i denne perioden. I tillegg har omsetningen i BAE passert 1100 milliarder og verdiskapingen 380 mrd. I alle markeder bortsett fra anlegg er også stort sett driftsmarginen bra, sier Reve.

Den store utfordringen slik han ser det er produktiviteten.

– Den er ikke lav, men den vokser ikke, og han peker på at digitalisering er den store utviklingskraften.

Arne Malones som har vært rådgiver i bygg21 forteller at Bygg21 har blant annet vært opptatt av å peke på kostnadsutviklingen innen byggekostnader og produktivitetsutviklingen.

– I vår anbefaling til næringen er at man ser på denne utviklingen og tar den på alvor. Det finnes flere kostnadsbesparelser. Vi anbefaler blant annet også å øke bruken av BIM og lage en digital tvilling, og satse på digitale bestillinger, dokumentasjon og logistikk. Her tror vi det er store gevinster å hente.

Styreleder i Aker, Øyvind Eriksen delte deretter sine erfaringer fra arbeidet med digitalisering av Aker-konsernet.

– Det er realt lederskap og ikke teknisk forståelse som er nøkkelen til suksess, sier Eriksen.

Han hadde noen klare anbefalinger til topplederne blant annet å sette klare mål for verdiuttaket.

– Det høres åpenbart ut, men dette tar tid. Det er viktig å lage en forretningsmessig plan, som er topplederstyrt, som videre må forankres.

Eriksen mener at det er helt nødvendig å mobilisere hele verdikjeden i dette arbeidet.

Veien videre

Nå skal arbeidet videre deles mellom fire arbeidsgrupper frem til topplederne igjen møtes i mars. Hver av gruppene har fått en problemstilling de skal jobbe videre med, og de vil samle relevante deltagere til å jobbe videre med disse.

Jon Karlsen vil lede gruppen som skal rette seg mot topplederne i næringen. Den skal utarbeide en kampanje som skal sette digitalisering på agendaen.

Thomas-Oscar Andersen fra Standard Norge skal lede gruppen som skal se på trussel- og mulighetsbildet digitalisering vil gi for de ulike delene av verdikjeden. Byggenæringen er sammensatt og utfordringer og mulighetsbilde vil naturlig nok være forskjellig avhengig av hvor man er i verdikjeden. Det må fanges opp.

Jøns Sjøgren fra Byggevareprodusentene vil lede gruppen som skal kartlegge mulige felleskomponenter som kommer ut i næringen som helhet. Visjonen er å digitalisere sammen.

Thor Olaf Askjer fra Norsk Eiendom vil lede gruppen som skal se på hvordan bestillermakten skal utøves for å få drevet digitaliseringstiltak, samtidig som byggenæringen også tar ett eget ansvar for å ta ut potensialene vi har.

Prosjektleder Jon Karlsen er godt fornøyd med oppmøtet og engasjementet på dagens samling.

– Jeg opplever at det er et stort engasjement og iver etter å komme i gang. Det er jo nå jobben starter, og det er viktig for oss å få personer fra hele næringen til å delta i de forskjellige arbeidsgruppene. Det kom nyttige innspill og justeringer som vil bli tatt med i det videre arbeidet Alle er enige om at digitalisering er viktig del av løsningen, og her er det toppledere som må engasjerer seg, avslutter Karlsen.

Alle snakker om digitalisering for tiden, også i byggenæringen. Her skal det investeres. Men det må gjøres med omtanke, og det må komme med en forståelse for hva det innebærer av muligheter og endringer i måten vi tenker og gjør ting på – et digitalt skifte, hevder seniorrådgiver i multiBIM Lars Chr. Christensen.

– Skal vi få til digital integrasjon, må vi standardisere. I byggenæringen er vi ennå ikke kommet til denne erkjennelsen skikkelig og bredt, merkelig nok.

Christensen liker språklige bilder. Det kommer godt med når du også underviser studenter ved NTNU. Lars har 37-års fartstid med digitalisering i byggebransjen, og like lenge har han ventet på digitaliseringen i næringen – som en venn av ham, Einar Skjørten i Multiconsult, varslet allerede i 1983.

Nye takter på byggeplassen

Men nå skjer det noe. Så fort vi er ferdige med det Lars kaller «klatting», altså kun ta i bruk en app her og der, i stedet for å tenke integrering, flyt og optimalisert samarbeid mellom alle på byggeplassen, vil det gå for full musikk i Norges viktigste fastlandsnæring.

– Byggherren har sine klatter, rådgiverne, entreprenørene og leverandørene har sine egne. Kanskje snakker maks 10 til 15 prosent av disse appene og programvarene sammen. Programvaren må bygge på åpne standarder, og dele på data i mye større grad.

Hvis ikke det blir litt som å skryte av et dyrt stereoanlegg, mens musikken suger.

– ISO 19650 er en ny standard for informasjonsforvaltning i byggeprosessen. Den går nettopp utover dette steroanlegget en byggeplass kan være, og fokuserer på informasjon og kvalitet – eller musikken, om du vil.

Må presse frem nye løsninger

– Digitalisering skjer på flere nivåer. La oss si at du er elektriker. Du har gjerne en app med tilgang til ordre, en til oppslagsverk, en for å registrere avvik, en for timeregistering, en for digital kjørebok, en for bestilling, en for vernerunde, en for FDV dokumentasjon. Stopper vi på dette nivået, blir det bare «klatt-digitalisering». Du tar i bruk apper som i liten grad snakker sammen. Da blir det fragmentert og lite sammenhengende, og det gir opphav til mange feil.

– Med gode integrerte digitale løsninger kan også små og mellomstore elektrikerbedrifter snu seg fort rundt – og vinne kunder.

Prisgitt det svakeste ledd

Er strekket i næringen et problem? At noen kan mye om Building Information Modelling (BIM), for eksempel, mens andre ikke har begynt?

– Det er et strekk i byggenæringen. I fjor hadde jeg sånn cirka 30 deltakere på et lederkurs, og blant dem var det kun 7 av 30 som kjente til BIM. Det er altså et veldig tydelig skisma i næringen. Det snakkes om et digitalt klasseskille i BAE-næringen. Skille mellom de som ikke vet, og de som både vet og bruker er økende.

– Det svakeste leddet blir avgjørende. Et byggeprosjekt er en slags «engangsfabrikk». Du skal designe et produksjonssystem, som skal resultere i et byggverk. Hvis det i teamet er stor strekk i forståelsen for – og bruk av – digitale verktøy, blir det også et stort strekk i prosjektet. Gjennomføringen blir ikke optimal.

Små aktører kan gjøre det stort

– Samtidig er det slik at alle kan bli gode på dette. I Alta er det flere mindre lokale entreprenør, som er veldig langt fremme når det gjelder digitalisering. Bare å lage noen små «digitale sandkasser», hvor de ansatte kan lære maksimalt med minst mulig kost, kan gi dem unike konkurransefortrinn. Særlig er dette avgjørende i mindre områder, hvor strekket i digitaliseringsfeltet er enda større.

Hva tjener næringen på at aktørene digitaliserer virksomheten?

– Vi mangler digital summetone mellom alle appene, informasjon flyter ikke som vann i springen eller strøm i veggen. Digitalisering sees dessverre på som en konkurransefaktor og ikke hygienefaktor. Det er litt trist, fordi digitalisering handler om integrasjon – digitalisere sammen. God og rettidig informasjonen muliggjør bedre samhandling og beslutningsprosesser. Og godt samspill menneske, teknologi og prosess er det som virkelig skaper verdi for kunden – og penger i kassa.

– Den største fordelen med digitalisering er at rådgiverbransjen kan øke sin verdiskaping til kunde. For digitalisering handler om flere ting. Det ene er effektivisering av dagens prosesser. Ved hjelp av digitale verktøy kan vi gjøre ting både raskere og bedre. Digitalisering gir oss mulighet til å håndtere større kompleksitet, gir større transparens og mulighet til å se helheten. Dermed kan vil se forbedringsmuligheter og de kompliserte grensesnittene bedre, mener administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

RIF er en bransjeorganisasjon for rådgivende ingeniørbedrifter i Norge, stiftet i 1919 som Tekniske Konsulenters Forening. Foreningen har flere enn 200 medlemsbedrifter og er med det en interesseorganisasjon for flere enn 10.000 ansatte i næringen.

– Digitalisering handler om nye forretningsmuligheter. Både innen nye og bedre tjenester, produkter og nye kunder, men også med tanke på hvordan vi rådgivere selger dette. Vi kan med andre ord bistå eksisterende og nye kunder på andre områder enn det vi gjør i dag. Bruken av digitale verktøy bidrar dessuten positivt til større rekrutteringskraft for rådgiverbransjen – spesielt i kampen om de unge på arbeidsmarkedet.

Enklere med digitale tvillinger

– Digitalisering fremmer også integrerte byggeprosesser. Alle parter kan delta mer aktivt i utviklingen, oppføringen og driften av bygget eller anlegget. Dette er positivt for planleggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, byggherre og brukere eller driftsorganisasjon. Gjennom gode og felles digitale verktøy og modeller blir bygg og anlegg optimalisert gjennom god visualisering, oppfølging og kontroll, samt bruk av digitale modeller i driften av bygget eller anlegget. Et eksempel på dette er optimalisering av miljøriktige bygg, der vi må ha full kontroll på integrerte tekniske anlegg, materialbruk, logistikk i byggefasen og drift av bygget. Dette blir vesentlig enklere gjennom bruk av digitale tvillinger.

– Rådgiverbransjens produksjon har i hovedsak vært digitalisert helt siden 1990-tallet. Det som nå skjer er at prosjektering, utførelse og drift integreres med felles digital informasjonshåndtering hos øvrige aktører. Da får vi ut mer av gevinsten av digitaliseringsprosessen – som altså har foregått i mange år.

«Alt» kan digitaliseres, men alle må med

– Alle prosesser som ikke er digitale, kan digitaliseres. Om det gjøres, er avhengig av om det gir økt verdiskaping. I de aller fleste områder blir dette gjort. Derfor ser vi en oppblomstring av nye løsninger og metoder som BIM, parametrisk design, kunstig intelligens, sensorer, virtual reality (VR) og augmented reality (AR). Når det gjelder å endre forretningsmodeller, oppleves nok det som mer krevende, men blir like viktig når bransjens verdiskapingen øker, mener Skudal Hansteen.

– RIF- firmaene er på offensiven når det gjelder digitalisering. Gjennomsnittsalderen er lav og det er høy digital kompetanse blant de ansatte. Over to tredjedeler av de ansatte i våre medlemsbedrifter har mastergrad i tekniske fag, og dette betyr i praksis at de er svært gode til å tilegne seg kunnskap. Et eksempel på den tekniske utviklingen er bruken av parametrisk design hos rådgiverne – der vi gjennom programmering kan automatisere deler av modelleringen og lage enda mer avanserte byggverk, eller gjøre store endringer i modellene med liten innsats.

– Det er også gledelig å registrere at de aller fleste aktørene i det norske BAE- næringen er «på» når det gjelder digitalisering. Skal vi få til gevinster ved digitalisere, er det nemlig viktig at alle er med og at ting standardiseres.

Ser en modernisering i næringen

En myte om byggenæringen er at aktørene er konservative, og ikke alltid like flinke til å se muligheter i nye metoder eller teknologi. Hvilke konsekvenser får eventuelle sprik mellom rådgivere og de som mottar råd og konsulenthjelp?

– Da kan det lett bli dobbeltarbeid, ved at oppdragivere vil ha både digitale modeller og tradisjonelle tegninger. Heldigvis ser vi en bedring her. De fleste aktørene ser verdien av heldigitale prosesser. Det er imidlertid viktig med god dialog i en anskaffelsesfase, slik at partene får avstemt forventninger og reelt behov for digitale modeller i prosjektet.

Byggenæringen er blant de største og viktigste næringene i landet. Med det kommer også et ansvar for at næringen bidrar med sitt for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

– Byggenæringen er en vesentlig brikke for å nå mange av FNS bærekraftsmål. Det handler om måten vi bygger på, hvem som bygger, hvilke materialer som blir valgt, samt avfallshåndtering – for å nevne noe. Byggenæringen skal bidra til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor det satses på mer kollektivtransport og nærhet til tjenester, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening (BNL).

Må øke bevisstheten

BNL har i sitt politiske dokument «Grønt skifte» forpliktet seg og sine medlemmer til å bygge, vedlikeholde og drifte gode, sunne, hensiktsmessige og robuste bygg og anlegg i fremtiden. Prioriterte satsingsområder er å begrense global oppvarming i tråd med FNs og Norges målsetninger for klimagassreduksjoner, begrense og effektivisere ressursbruken, samt å begrense og forebygge de skadelige konsekvensene av klimaendringene.

– Vi må være bevisst når det gjelder valg av løsninger, om vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, og om gjenbruk av materialer. Ikke minst bidrar byggenæringen når det gjelder grunnleggende mål som rent vann - og luft gjennom å være en pådriver for å vedlikeholde vann og avløpsnettet, bygge fossilfritt og bygge klimasmart.

BNL jobber for at bygg og anlegg skal bli uavhengig av fossile energikilder, og også generere mindre transport. Utbygginger skal ta hensyn til infrastruktur og kollektivtrafikk, for å minimere miljøproblemene. Dette vil kreve konvertering til fornybar energiforsyning, energieffektivisering og fossilfri drift av bygge- og anleggsplasser, heter det i BNLs visjon.

Hvor langt på vei er byggenæringen kommet i det grønne skiftet?

– Byggenæringen er på god vei. Det er mange bedrifter som har dette høyt oppe på agendaen, og det blir stadig flere. Vi trenger bevisste bestillere som setter bærekraftskrav i dialog med næringen, slik at vi får mulighet til å omstille oss til – for eksempel – fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser.

Skal ikke sløse med ressursene

Som en paraplyorganisasjon for 15 bransjer med flere enn 4.000 medlemsbedrifter og 70.000 ansatte har BNL forpliktet seg til å bidra til mer bærekraftig og effektiv bruk av ressurser. Dette gjelder materialer og kjemikalier, energi, arealer og vann. Aktørene i næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”-samfunn til gjenbruks- og gjenvinningssamfunnet; også kalt sirkulærøkonomien.

– Vi skal legge til rette for at aktørene i næringen kan ha kontroll på bruken av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter i bygg, anlegg og eiendom. I tillegg skal avfallshåndteringen være tilrettelagt for gjenbruk og gjenvinning, heter det i «Grønt skifte»-dokumentet.

– Her har alle et ansvar – både vi som bygger, men også de som bestiller byggene, legger Sandnes til. BNL-sjefen mener byggherrer kan påvirke næringen med å stille fornuftige krav.

Må kreve digitalisering

Særlig på et område mener Sandnes at byggherrene kan drive gjennom en sunn og nødvending moderniseringsprosess i byggenæringen:

– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel som kan bidra til å forenkle, effektivisere og forbedre en rekke prosesser i næringen. Det betyr at ved å digitalisere næringen kan vi få mer igjen for de pengene vi investerer. Denne besparelsen kan være opp til 20 prosent. I for eksempel samferdselspolitikken er det derfor vesentlig at byggherrene setter tydelige digitaliseringskrav. Det kan tvinge gjennom mer effektive planprosesser, dersom de gjøres med "en digital penn". Det gir mer vei og jernbane for det som blir investert, sier Sandnes.

– Digitalisering vil også kunne gi mer fornøyde kunder, fordi vi lettere kan involveres i de ulike trinnene i en byggeprosess - fra plan til bygging og drift og vedlikehold av bygg.