– Dette er digitaliseringsprosjekter som kommer byggenæringen, kommuner og privatpersoner til gode. Vi har allerede bevist at våre digitaliseringtiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. At vi nå får midler til å fortsette arbeidet, understreker behovet for digitale plan- og byggesaker, sier direktør Per-Arne Horne i DiBK.

Samarbeid med kommuner, byggebransje og IKT-markedet ​

Fellestjenester BYGG er DiBKs digitale regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Her har direktoratet allerede fått 52 prosent av de profesjonelle aktørene i bransjen til å gjennomføre byggesaksprosessen heldigitalt.

Avdelingsdirektør Kari Befring Bjørnstad har ansvaret for digitaliseringsarbeidet i DiBK. Hun ser for seg et løp der direktoratet videreutvikler verktøyene for gode digitale byggesaksprosesser, samtidig med en satsning på digitalisering av planprosessen.

– Vår løsning har vært å jobbe skrittvis og ha en lærende tilnærming sammen med kommuner, bransje og IKT-markedet.​ Når det gjelder planprosesser, merker vi at det er store forventninger og utålmodighet hos utbyggere og kommuner​, sier Befring Bjørnstad.

Drømmeplan og GeoLett2

Prosjektet Drømmeplan skal gjøre reguleringsplaner mer brukervennlige, slik at planbestemmelsene i kommunen blir enklere å lese og forstå for innbyggerne. Til nå har fem ulike kommuner, med forskjellige behov, deltatt i utviklingen gjennom et pilotprosjekt. Kommunene som har deltatt i pilotfasen er Sandnes, Fredrikstad, Åfjord, Ål og Hemsedal.

– Tilbakemeldingen fra pilotkommunene har vært svært god. At vi nå får 10 millioner kroner til å fortsette arbeidet, gjør at vi kan komme enda et steg videre mot å kunne tilby gode digitale planverktøy til alle kommuner, sier Befring Bjørnstad.

I tillegg har DiBK fått tilsagn om 20 millioner kroner til prosjektet GeoLett 2.0. Prosjektet bygger på GeoLett 1.0, som ble gjennomført i perioden 2017-2020. GeoLett 1.0 la til rette for størst mulig grad av automatisering av plan- og byggesaksprosessen. Geolett 2.0 skal gjøre det enklere for offentlige etater å dele temadata, og enklere for kommunene å bruke dataene som de trenger i plan- og byggesaksprosessen.

– Vi har et mål om å etablere en sammenhengende tjeneste på tvers av kommunale og statlige virksomheter. Når utbyggere og kommuner raskere kan hente inn data som er relevante for den enkelte byggesaken, vil vi på sikt kunne få en mer effektiv og bedre opplyst byggesaksprosess, avslutter Befring Bjørnstad.

Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.

– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.

Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt

En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.

– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.

Kaster for mye

Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».

– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.

Digitalisering bidrar til bedret klimaregnskap

Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.

Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.

– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han.

Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.

Ikke fasit på økonomisk konsekvens

Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.

Trenger økt kompetanse

Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.

– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.

Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift.

– Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAM-excellent-sertifisering, sier han.

Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe.

– Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han.

Styringsgruppen består av ledende aktører i den internasjonale bygge- og anleggsnæringen. Define er en plattform for opprettelse, administrering og deling av datamaler innenfor et felles rammeverk for sammenkoblede dataordbøker. Det norske programvareselskapet Cobuilder administrerer og utvikler Define på vegne av fellesskapet, og har ansvaret for integrering av de tekniske kravene og de internasjonale standardene knyttet til styring av dataene.

Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder. Foto: Cobuilder

– Vi ønsker Jiří velkommen til Define-styringsgruppen. Han vil være en viktig bidragsyter takket være hans kunnskap og erfaring fra digitaliseringsarbeidet i Tsjekkia, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

ČAS har benyttet Define for å støtte den digitale omstillingen i den tsjekkiske bygge- og anleggsnæringen. Nå ønsker de å være med på å utvikle fellessatsingen videre.

–  ČAS ser på det internasjonale samarbeidet gjennom Define som et viktig steg mot en mer transparent informasjonsflyt i hele den europeiske byggenæringen. Muligheten for å kunne dele kunnskap med fremtidsrettede interessenter vil også være svært nyttig for den tsjekkiske bygge- og anleggsnæringen, sier Jiří Buneš, ansvarlig for CCI-klassifisering i ČAS.

– Et felles digitalt språk er selve nøkkelen for å oppnå bedre samhandling i det nasjonale og internasjonale byggemarkedet. Det er også en viktig forutsetning for å muliggjøre beslutningstaking basert på pålitelige data og det bidrar til å skape et bedre og mer bærekraftig bygd miljø, sier han.

Jiří Buneš, ansvarlig for CCI-klassifisering i ČAS. Foto: ČAS

Strukturert informasjon for alle bransjeaktører

ČAS jobber med å etablere en felles struktur for deling av data i den nasjonale bygge- og anleggsnæringen i Tsjekkia. De benytter Define for å konfigurere og opprette datamodeller for informasjonsdeling.

Målet er at tsjekkiske bransjeaktører skal kunne laste ned strukturerte maler for beskrivelse av bygningsobjekter. Det neste steget i prosjektet er å gi fageksperter tilgang til Define hvor de kan fortsette å berike innholdet gjennom en standardisert prosess for opprettelse og godkjenning, som sikrer kvaliteten og interoperabiliteten til dataene. Dette vil muliggjøre sømløs dataflyt gjennom hele verdikjeden og støtte aktørene i arbeidet med datakrav for byggverk gjennom hele livsløpet.

Siva Morrow Eyde Energipark står bak Batterifabrikk 1 som bygges på Eyde energipark i Arendal, og Veidekke er totalentreprenør. Prosjektet er et stålbygg med ca 30.000 m² BTA.

Ramirent er utleieleverandør under byggeprosessen, og leverer alt av maskiner, modulrigg og lifter. De har en park med lifter stående som alle de ulike aktørene kan leie. Den digitale løsningen kalles RamiShare og er et viktig bidrag for å nå bærekraftsmålene til de ulike selskapene.

– I stedet for at elektrikere, ventilatører, malere, betongarbeidere og de utenlandske leverandørene bestiller hver sin lift, kan de bestille kun for de dagene de har behov for den. Da blir det bedre utnyttelse av maskinene på byggeplass, bedre plass i bygget, færre transporter og aktørene betaler kun for de dagene de bruker liften, sier selger i Ramirent, Jens Kristian Jensen.

Forenkler hverdagen

Anleggsleder i Veidekke, Frode Førland, sier Veidekke hele veien blir utfordret på de offentlige kravene til miljø og bærekraft. Ramirents delingsløsning passer godt inn i totalentreprenørens behov.

– RamiShare forenkler hverdagen i stor grad for oss. Det er mindre administrasjon, enklere logistikk og jeg tror at totalbehovet for maskiner inn på byggeplassen vil gå ned. Vi får en mer effektiv utnyttelse av maskinene og utstyret, og må ikke transportere maskiner frem og tilbake når vi ikke har behov for dem, sier han.

– Det er jo også en besparelse når alt går mer sømløst.

En digital nyvinning

– Veidekke er en viktig kunde for Ramirent. Det er positivt at hoved- og underentreprenør ønsker at vi leverer en maskindeling med utstyr for de ulike aktørene slik at vi kan bidra med å gjøre bransjen grønnere, sier Ramirents Kristian Kristoffersen, nasjonal Leder KAM Norge og Salgssjef Region Sør.

– Behovet for transport blir minimert, vi har færre lifter totalt og det blir det en vinn-vinn-situasjon ved at aktørene kun betaler når de bruker utstyret.

Kristoffersen forteller at RamiShare fortsatt er i tidlig fase, men at etterspørselen har tatt av etter at flere prosjekt har prøvd løsningen.

– For meg er dette fremtiden, og jeg er veldig glad for at det er Ramirent som ligger godt an med denne digitale nyvinningen. Vi ser for oss at på større byggeprosjekter vil dette være et av svarene for å nå bærekraftsmålene som er i dag, og som kommer i årene fremover, sier han.

– Når vi nå virkelig går hardt ut og viser at vi satser på digitalisering og innovasjon ved å etablere et eget team og struktur på det vi gjør, handler det mye om å legge et grunnlag for virkelig å ta i bruk kunstig intelligens tilpasset vår måte å jobbe på. Når vi nå har fått på plass selve fundamentet er vi tydelige på at kundene, eksempelvis i byggebransjen, skal tilbys en «en one stop-shop» når de kontakter oss slik at de til enhver tid vil få den beste kompetansen innenfor området globalt sett. Denne satsingen gir også et betydelig løft for våre ansatte med tanke på å etablere en digital kultur og felleskap for å vokse og utvikle våre egenskaper innen digitalisering og innovasjon, sier Bjørn Tore Landsem, direktør for marked Bygg i Rambøll Norge.

Skal følge kundene i markedet

Han mener at satsingen vil være en klar differensiator og styrke for Rambøll, og viser til fordelen av å kunne følge kundene i et globalt marked, eksempelvis innenfor industri og energiområdet.

–Det å følge kundene der de ønsker å være sømløst, og samtidig ha en kapabilitet til å utvikle produktet vårt i samspill med kundene, blir essensielt fremover. Vi har nå verktøyene, den riktige prosessflyten, systemene og menneskene på plass. Sammen med det globale fotavtrykket og det systematiske digitaliserte oppsettet vårt er vi godt rustet til å ta med oss den digitale utviklingen ut til kundene, sier Bjørn Tore Landsem.

Stor etterspørsel

Patrick Mahieu vil lede Rambølls nyopprettede Digitaliserings og innovasjonsteam. Han kommer fra stillingen som seksjonsleder og har vært sterkt delaktig i utvikling innen digitalisering og automasjon i Bygg Norge.

–Det ligger et enormt potensial og etterspørsel i markedet, blant annet etter Computational Design-kompetanse, som vi kan utnytte ved å profesjonalisere vårt satsingsområde, og skape et sterkt faglig miljø både lokalt og globalt.

Mahieu forteller at satsingen gir bedre informasjonsflyt i virksomheten ved at folk vet hvor denne type henvendelser skal rettes. Han peker også på kundenes etterspørsel etter digitale og innovative løsninger.

–Vi ser at det er mange kunder som er opptatt av å få med seg fremoverlente partnere når det gjelder digitalisering og innovative løsninger. Mange av dem er selv opptatt av å være forbilder når det gjelder digitalisering, og ved å organisere oss på denne måten, kan vi i større grad posisjonere oss for å bli med på slike forbildeprosjekter, forteller Mahieu.

Det nyoppstartede teamet er planlagt å vokse ut over året.

–Denne kompetansen etterspørres, så vi vil se etter nye hoder med riktig kompetanse innen Computational Design som skal være med å bidra til at vi kan levere de riktige løsningene for våre kunder, både her i landet og ellers rundt i verden, avslutter Patrick Mahieu.

Digitaliseringen av byggebransjen skyter fart. Dette faktum, så vel som den nye hverdagen hvor fjernarbeid er blitt som standard å regne, har resultert i økt interesse for Tribias skytjenester som støtte for å sikre digitaliserte, datadrevne arbeidsprosesser. Sett fra Tribias ståsted er NCC blant byggebransjens fremste drivere å regne når det kommer til denne utviklingen.

– Avtalen dekker de neste 3 årene og inkluderer også utvikling av ytterligere standardfunksjonalitet i IX BIM Data, som hele bransjen vil ha glede av i fremtiden. Vi er selvfølgelig ekstremt glade og stolte over at NCC gir oss denne økte tilliten, sier Steinar Svinø, administrerende direktør, Tribia.

– Tribias ambisjon om å levere en BIM-data drevet samhandlingsløsning der prosjekter samler inn, kvalitetssikrer og videreformidler bygningsinformasjon i form av «data» i en sammenhengende og teknisk integrert prosess gjør at vi er godt posisjonert for å kunne hjelpe til med det vi nå ser er NCCs ambisjoner i årene som kommer, avslutter Svinø.

Med over 120 påmeldte ble buildingSMART Norge konferansen som fant sted i går, en stor suksess med et bredt spekter av både deltakere og foredragsholdere fra hele byggenæringen som delte sin kunnskap og erfaring rundt tema: Åpne standarder - et krav for effektivisering og digitalisering i byggebransjen.

– Vi er veldig fornøyde med engasjementet vi fikk ved gårsdagens buildingSMART Norge konferanse, sier Alexander Brage Hansen, administrerende direktør i buildingSMART Norge.

– Det var inspirerende å se så mange entusiastiske og engasjerte mennesker samlet for en konferanse på et relativt høyt teknisk nivå, fortsetter han.

Konferansen inkluderte en rekke spennende foredrag fra blant annet Statsbygg, Multiconsult, Kartverket, PDT Norge, Trøndelag fylkeskommune og Byggevareindustrien, samt oppdateringer og foredrag fra flere av “romledere” i buildingSMART Norges nettverk.

– Dette var en konferanse av medlemmene våre, for medlemmene våre, fortsetter Hansen.

– Vi ønsket å arrangere noe som turte å gå litt mer teknisk i dybden, noe jeg tror vi fikk til med stor suksess i går, avslutter han.

buildingSMART Norge konferansen vil bli avholdt igjen neste år, og administrasjonen ser allerede frem til å skape en like engasjerende og vellykket arrangement.

Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.

Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.

Oppbygging av «maskinrommet»

Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.

Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.

Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.

– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.

Parametrisk design – viktig designmetode i planfase

Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.

Mikroklimaanalyser sikrer godt byliv

Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.

– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.

Cobuilder etablerte for 5 år siden datterselskaper i Frankrike og i England. Nå satser det norske programvareselskapet videre med et eget Europakontor i Brussel og ansettelse av Enzo Blonk. Han har inngående kunnskap innen datastandardisering og produktidentifikasjon fra ulike stillinger i den globale organisasjonen GS1, som utvikler og vedlikeholder standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt, blant annet GTIN.

Enzo Blonk. Foto: Cobuilder

– Vi er svært fornøyde med å få Enzo med på laget. Hans ekspertise innen dataflyt og standardisering av data gjør at vi kan følge tettere med på og bidra aktivt i arbeidet med regulering av krav til produkt- og miljødata på europeisk nivå. Det skjer veldig mye i EU de neste årene som byggebransjen både i Norge og resten av Europa må være forberedt på å implementere, blant annet når det gjelder revisjon av byggevareforordningen og innføringen av digitale produktpass, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

Blonk vil ha arbeidssted i Brussel, men ha hele det europeiske markedet som fokusområde. Han er veldig glad for å bli en del av teamet til det norske programvareselskapet, som gjennom sine digitale løsninger ønsker å bidra til å fjerne unødvendige informasjonssiloer og forenkle samhandlingen mellom aktørene i bygge- og anleggsnæringen.

– Standardisering av data og sømløs informasjonsflyt er selve nøkkelen til økt effektivitet og bærekraft i bygge- og anleggsnæringen. Cobuilder er godt posisjonert for å spille en viktig rolle i å endre hvordan bransjen fungerer, skape bedre løsninger for hele verdikjeden, og bidra til å redusere industriens karbonavtrykk. Jeg gleder meg til å kunne bidra i dette arbeidet, sier Enzo Blonk.

– For å lykkes i digitaliseringen av bransjen er vi avhengig av også å få med de mindre bedriftene. Håndverkeren kan da få en enklere hverdag, mer presise innkjøp og bedre kostnadskontroll, sier Nils Arne Honningsvåg, leder for digitalisering i Maxbo Proff.
– En stor del av byggebransjen er bedrifter med under fem ansatte. Mange av disse har kommet relativt kort med digitalisering. De opplever blant annet en manglende sammenheng mellom kalkyleprogrammer og netthandelsløsninger. Det skal vi nå jobbe for å løse, sier Honningsvåg.

Konkurransefordeler

Store besparelser