Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Cordel Norge er del av SmartCraft ASA, som har levert programvare til håndverkere og håndverksbedrifter i Norden i flere tiår. Konsernet betjener i dag vel 120 000 brukere og bidrar til kostnadsreduksjon og effektivisering for å gjøre bedriftene mer konkurransedyktige.
– Vi sørger for at folk få sove bedre om natten, sier Gustav Line, administrerende direktør i SmartCraft.
SmartCraft tilbyr fire ulike løsninger for byggebransjen i Norge. Selskapet leverer Cordel, som er et sky-basert system spesielt tilpasset håndverkere, entreprenører og faghandel.
– Helt overordnet er det et par ting denne bransjen sliter med, sier Gustav Line.
– Selv i gode tider ligger marginene et sted mellom null og fem prosent. Det er veldig lave marginer i gode tider. Når tidene blir tøffer, blir det mange konkurser, sier han.
– Det vi gjør for å gjøre det enklere for kundene våre, er at vi har løsninger for tre ting, for å si det enkelt.
– Du skal ha full kontroll på folkene dine ute i felt, de har en mobiltelefon eller et nettbrett med en app der de registrerer timer, materialforbruk, tar bilder av jobben de har gjort og fyller ut sjekklister mens de faktisk gjør jobben. Heller der og da, enn fire dager senere da de skal prøve og huske hva de faktisk gjorde, legger han til.
Poenget med å gjøre registreringen i felt, er at alt blir fanget opp med en gang, slik at de som sitter på kontoret kan være ajour med materialkostnader og forbruk.
– Du kan ha kontroll på menneskene, som jo ofte er majoriteten av kostnadene på prosjekter, understreker Line.
Gustav Line mener man ikke trenger være så veldig god på data for å håndtere dette. De som jobber ute må ha en smarttelefon ellet nettbrett, men det har jo de fleste nå.
– I utgangspunktet er jo alle brukerne kjent med å registrere varer, materialer, kunder og timer, så egentlig er det jo bare å gå fra å skrive dette med penn og papir til å legge det inn i et dataverktøy, forklarer Line. Vanskelig er det ikke, det er vel mer snakk om disiplin.
– En håndverksbedrift som skal leve og gjøre det bra de neste årene, må ha digital kontroll på mennesker, materialer og dokumentasjon. Det er ingen vei utenom, fastslår Line.
– Disse tre tingene må henge sammen, så du kan få flyten. Det vil jeg si er det mest virksomhetskritiske, legger han til.
SmartCraft ASA har rundt 12 000 kunder i Norge, Sverige og Finland. Det viser seg at rundt 90 prosent av disse bedriftene mangler virksomhetskritiske løsninger. De har kanskje bilregistrering på mobil og kan kanskje bestille varer elektronisk fra en grossist. Men de mangler et system som løser dette samlet.
– De har ikke total oversikt over det som spisser, kostnader, tid og marginer, sier Gustav Line.
– Kundene er frustrert fordi de ikke får god nok informasjon, og håndverksbedriftene er frustrert fordi de synes de tjener for lite, oppsummerer han.
Gustav Line tror nok det er en del småbedrifter som opererer med regnskapet på baklommen fremdeles, men at noen kanskje tar steget og begynner å gjøre noe.
– Tenk deg at du er en elektriker som løper rundt hele uken. Så kommer fredagskvelden og du setter deg ned for å dokumentere at alt har blitt gjort riktig. Har du ikke gjort jobben elektronisk, er jo dette nesten en umulig jobb å gjøre i etterkant, advarer Line.
– Problemet oppstår egentlig ikke før du får ettersyn som skal kikke i bøkene dine og spør: Hvor er den permen?
– Vi spør kundene hva det er som gjør at de sover dårlig om natten, hvilke bekymringer har de? Veldig enkelt handler det om at de ikke har oversikt over bedriften sin: Om prosjektene ha god nok økonomi, om man klarer å holde kostnadsnivået eller kommer til å gå i minus på prosjektet. Hvem har gjort hva, hvordan ligger vi an med dokumentasjonen, har vi tilfredsstilt alle kravene som skal til? Og så videre, og så videre. Spørsmålene er mange sier Gustav Line.
– SmartCraft illustrerer at det er mulig å øke omsetningen til en liten bedrift med fra fem til femten prosent og spare varekost fra to til fire prosent, ved å kjøpe smart.
– Og plutselig, så fyker resultatet i været, konkluderer Gustav Line.
– Jeg har jobbet 20 år i bygge- og anleggsbransjen. 15 av dem med digitalisering. Jeg hadde trodd bransjen skulle digitaliseres raskere enn den har gjort, sier Handagard.
Han ser et stort potensiale for økt digitalisering i byggebransjen, men en fragmentert næring legger hindringer i veien. Enkeltaktører, spesielt mange produsenter og leverandører, er flinke til å digitalisere egne verdikjeder. Men det står dårligere til med grensesnittet ut mot resten av bransjen og de andre leverandørene.
– Vi har deldigitalisering, men de ulike delene snakker ikke sammen, sier Handagard.
Et mønster han har sett er at de store offentlige byggherrene har kommet lengst med å stille krav om digitalisering for prosjektutvikling og byggefase. Private aktører derimot, med enkelte unntak, er ikke like fremoverlente i sine kravspesifikasjoner.
Det kan være flere årsaker til det. For eksempel kan selskap, som ikke har bygg eller eiendom som hovednæring, ønske seg et nytt kontorbygg. Eller så skal en kommune bygge vannrenseanlegg. I begge disse tilfellene er dette noe som bedriften og kommunen kun gjør én gang.
– Det er utfordrende å veilede engangskunder som ikke er proffe byggherrer. De har ikke forutsetninger for å vite hva som er lønnsomt å gjøre, sier Handagard.
For mange vil digitalisering i byggebransjen være synonymt med BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), men digitalisering er mer omfattende enn som så.
Inge Handagard. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Her har bransjen gått seg litt vill. Man tror at dette dreier seg om geometri med litt attåt. Men all tenkelig informasjon kan digitaliseres, understreker han.
All informasjon for et byggs totale livsløp kan registreres og lagres digitalt. Fra planlegging og bygging, til drift og rehabilitering, og til slutt avvikling og rivning. For at byggebransjen skal bli mer bærekraftig og klimavennlig, må man ha oversikt over ressursene bygget inneholder. Ellers blir det vanskelig med gjenbruk.
– Den oversikten mangler i stor grad i dag. Digitalisering er en nøkkel for å komme seg videre i hvordan man drifter et bygg, sier han.
Handagard mener byggebransjen mangler mekanismer for å forbedre seg selv. Det man gjorde bra i forrige prosjekt, er vanskelig å gjenta i det neste. Han ønsker at byggebransjen tenker litt mer som industrien, som perfeksjonerer sin serieproduksjon.
For eksempel: En stor entreprenørbedrift bygger tusenvis av boliger. Byggene vil skille seg fra hverandre ved å ligge på ulike tomter og ha ulike kunder. Det betyr ikke at prosess og verktøy ikke kan gjenbrukes fra prosjekt til prosjekt.
– I dag er et nytt prosjekt et nytt prosjekt. Man starter fra scratch, sier han.
Digitalisert informasjon gir bedre oversikt over informasjonen man har. Det betyr at flere problem i byggeprosessen kan avdekkes og løses under prosjektering, i stedet for på byggeplassen. Og med digitalisering kan man enklere lære av tidligere feil. Man ser hvordan et problem ble løst forrige gang og slipper å finne ut av det på ny.
Samtidig legger digitalisering bedre til rette for mer prefabrikasjon. Og med det for å redusere kostnadene. Det blir også enklere å formidle bedre informasjon ut til publikum og politikere, og med det dempe potensielle konflikter. Handagard tror mer digitalisering også kan være til gunst for offentlig saksbehandling.
– Plan- og bygningsloven, slik jeg kjenner den, er i utgangspunktet en «ja-lov». Man får ja hvis vilkårene oppfylles. Dersom kravene man vurderes mot kan digitaliseres, blir det mulig å automatisere søknadsprosessen. Slik kan det offentlige bruke mye mindre ressurser på søknadsbehandling, sier han.
En utfordring som må løses for å realisere en digital byggeplass, er å forenkle de digitale systemene. De er for datatekniske og kompliserte, og ikke tilrettelagt for å brukes av en håndverker. Samtidig ser Handagard at denne utfordringen kan være vanskelig å få bukt med. Til det trengs det folk som har høy teknisk digital kompetanse, men også god byggkompetanse.
– Det er mangel på slik kombinert kompetanse. Samtidig koster det penger å utvikle nye gode verktøy, sier han.
Til tross for dette, oppfordrer Handagard flere byggebedrifter til å sette i gang med digitalisering av sin virksomhet. Gevinsten hvis man lykkes er en mer effektiv, men også mer bærekraftig, drift. For å greie det må bedriften ha en åpen kultur der det er lov å feile når man prøver noe nytt. Men digitale visjoner er ikke nok. Man må komme i gang også.
– Prøv det ut i smått i starten. Jeg har sett mange eksempler på mindre byggebedrifter, kanskje med bare to-tre ansatte, som har gjort det. Det er ikke nødvendig å studere BIM for å ha nytte av digitalisering. Kanskje finnes det system som forenkler kvalitetskontrollen på byggeplassen. Det er ikke krevende. Kom i gang og prøv!, utfordrer lederen for digital transformasjon i Norconsult.
Tromsø-bedriften JM Hansen gjennomførte nylig den prestisjefylte Master EcoXpert sertifiseringen fra Schneider Electric, global leder innen energieffektivisering og automatisering. Selskapet hjelper virksomheter med å avkarbonisere ved hjelp av dagens fremste digitalteknologi, blant annet med bruk av kunstig intelligens.
– Partnerprogrammet EcoXpert dekker hele verden. Det handler om overføring av kompetanse til eksperter som blir sertifisert til å anvende våre løsninger. Hensikten med denne teknologien er å optimalisere ressurser for å skape bedre lønnsomhet og samtidig kutte klimagassutslipp. Digitalisering og elektrifisering er utgangspunktet for å bygge en mer bærekraftig fremtid, forteller Frank Sunde, som er ansvarlig for EcoXpert programmet i Norge med fokus på byggautomatisering.
– Vi er utrolig stolte over å være Schneider Electric sin første Master EcoXpert i Norden, sier CEO Nina Hansen i JM Hansen, kjent familiebedrift og renommert aktør innen sitt felt i Norge.
– Vi har 98 års erfaring med arbeid som sikter til å gjøre våre kunders hverdag lettere. Det å få denne sertifiseringen er veldig motiverende og utgjør et godt grunnlag for å fortsette å lede an i det grønne skiftet.
Master EcoXpert-partnere får spesielt omfattende opplæring fra Schneider Electric. Sertifiseringen er viktig for en aktør som JM Hansen. Den utgjør også en betydelig sikkerhet for deres kunder, som vet de er i trygge hender. JM Hansen leder an innen elektrifisering og effektivisering av havbruksnæringen i Norge, men de står også for mange spennende prosjekter innen byggautomasjon, som Alta Amfi og Narvik sykehus, for å nevne noen av de aller siste de har vært involvert i.
– Det er med stor glede og stolthet at vi nå sertifiserer JM Hansen som Master EcoXpert innen byggautomasjon. Det har vært en imponerende reise både for vår partner og for oss, uttaler Leonard Celegin, visepresident i Digital Energy Division i Schneider Electric. Han var også til stede ved utdelingen i JM Hansens kontorer i Tromsø.
– Med den tunge satsningen på kompetansebygging og JM Hansens nysgjerrighet på dagens aller nyeste teknikk, er vi sikre på at de er i førersetet når det gjelder å levere både bedre komfort, energiøkonomisering og bærekraft. Sertifiseringen styrker både JM Hansen og hele Nord-Norge. Narvik sykehus er et godt eksempel på det, avslutter Leonard Celegin fra Schneider Electric.
Norconsult Digitals ISY Project Controls er basert på en skybasert fremtidsrettet teknologiplattform, der god dataflyt mellom interne fagområder og mellom aktuelle aktører i prosjektet er vektlagt. Ved bruk av ISY Project Controls vil ulike roller i prosjektet bidra til å skape et solid datagrunnlag og sikre økt verdi fra kalkulasjon til produksjonsoppfølging.
SaaS-løsningen gir fortløpende kontroll over inntekts- og kostnadsutviklingen, samt miljømessige konsekvenser og risikoene knyttet til ulike konsepter og endringer i prosjektene. ISY Project Controls har også støtte for modellbasert (BIM) kalkulasjon og oppfølging med viewer.
Det gode samarbeidet mellom Skanska Norge og Norconsult Digital vil fortsette fremover, og Norconsult Digitals mål er å tilby et standard kalkulasjons- og økonomistyringsverktøy som oppfyller Skanskas og bransjens krav og deres behov for struktur og metodikk. Gjennom utvidet informasjonsutveksling og tett samarbeid skal partene utnytte kompetanse og innsikt for å styrke og kontinuerlig forbedre ISY Project Controls.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Norcosult og bidratt til å utvikle en løsning som gir oss et effektivt kalkulasjons- og økonomistyringssystem, som setter oss bedre i stand til å kalkulere og gjennomføre prosjekter, og hvor det er lagt et godt grunnlag for videre utvikling av løsningen, sier Stein Ivar Hellestad, konsernsjef i Skanska Norge.
– Norconsult har høye ambisjoner innenfor digitalisering på vegne av våre oppdragsgivere og internt, og Norconsult Digital er en viktig del av dette arbeidet. Vi jobber tett med Skanska i en rekke store infrastrukturprosjekter, og vi er trygge på at også dette samarbeidet vil styrke lønnsomheten og gi høyere effektivitet i hvordan krevende infrastrukturprosjekter løses, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.
buildingSMART Norge er en norsk, fagnøytral og ikke-kommersiell interesseorganisasjon som forbedrer den digitale informasjonsflyten i byggeprosjektene og i drift av byggverk ved å bistå næringen med å ta i bruk åpne internasjonale BIM-standarder. Styret i buildingSMART Norge har gjennomført en rekrutteringsprosess for ny administrerende direktør og konkludert med å ansette Steen Sunesen. Sunesen har jobbet som konstituert direktør siden oktober, utleid fra Statsbygg. I perioden har han blant annet utviklet en handlingsplan som peker ut retningen for videre digitalisering av bygg- og anleggsnæringen i Norge med åpenBIM.
– Styret er enig i både mål og tiltak i handlingsplanen og er entusiastiske til å få Sunesen om bord, uttaler Styreleder Osmund Skorge.
– Sunesen skal fokusere på kjerneoppgavene til buildingSMART og jobbe sammen med næringens organisasjoner for å styrke digitaliseringen ved bruke av åpenBIM i Norge.
Steen Sunesen har tidligere jobbet som leder av buildingSMART Norge i perioden 2010 til 2016.
– Jeg er meget glad for muligheten jeg fikk for å jobbe å utvikle handlingsplanen for fremtidens åpenBIM sammen med styret, administrasjonen og medlemmene. Det motiverte meg til å søke jobben som foreningens neste direktør, uttaler Sunesen.
– Styret og jeg har en felles forståelse av hva som skal til for å løfte åpenBIM i den norske bygg- og anleggsnæring. Vi skal blant annet senke terskelen for å ta i bruk og øke nytten av åpenBIM hos medlemmene.
Steen Sunesen er opprinnelig arkitekt. Han har de siste 13 årene jobbet eksklusivt med digitalisering i bygg- og anleggsnæringen. Sunesen har jobbet både som rådgiver og byggherre. Sunesen jobber i dag i Statsbygg blant annet med ansvar for Statsbyggs BIM-krav, SIMBA. Det jobbes med å avtale en mest mulig smidig overgang fra Statsbygg til buildingSMART Norge.
Det er en kjent sak at mange skybaserte løsninger tilbys via amerikansk-eide selskaper, som eksempelvis Azure, Amazon eller Google. Offentlige byggherrer i Sverige har lenge vært oppmerksomme på de potensielle utfordringene knyttet til lagring av data i utlandet, og alle som jobber med sensitive prosjektdata bør nøye vurdere sine nåværende løsninger med tanke på datasikkerhet.
I tråd med strenge svenske og europeiske standarder leverer Tribia nå sin løsning, Interaxo Project, med full drift, lagring og leveranse også fra Sverige. Vi har vår norske skyløsning og driftssenter for vår markedsledende samhandlingsløsning Interaxo, men dette svenske ikke-amerikanske alternativet sikrer ikke bare etterlevelse av lokale og europeiske reguleringer, men gir også trygghet for de svenske prosjektdataens integritet.
Tribia har gått inn for å møte et sterkt behov i markedet, der mange offentlig byggherrer har søkt etter en sikker og pålitelig måte å kunne bruke et samhandlingsverktøy for sine sikkerhetsklassifiserte projekter. Tribia kan nå levere Interaxo Project som en on-prem løsning, som legger til rette for at offentlige byggherrer også kan samhandle effektivt i prosjekter med høy grad av sensitivitet og sikkerhet. Det er spesielt viktig for byggherrer med vann og avløpsprosjekter, forsvar, fengsler, regjeringsbygg og andre prosjekter som håndterer klassifisert informasjon.
– Vi forstår den økende bekymringen rundt datasikkerhet, spesielt i offentlige byggeprosjekter. Når vi nå lanserer vår SaaS løsning med drift og lagring også i Sverige gir vi våre kunder lokal lagring, men også trygghet for sikkerheten til sin prosjektdata. Tribia forplikter seg til å tilby prosjektløsninger som ikke bare er effektive og nyskapende, men også ivaretar sikkerheten til prosjektene vi leverer til, sier Steinar Svinø, CEO i Tribia.
Det nye selskapet skal videreutvikle en digital plattform som knytter sammen en rekke ulike kontortjenester og tekniske løsninger.
– En felles utfordring i vår bransje er liten grad av standardisering av tekniske systemer i byggene. Det gjør det vanskelig å ta i bruk og skalere nye tekniske løsninger som kan bidra til bedre kundeopplevelser, miljøtiltak eller driftsforbedringer på en kostnadseffektiv måte. Aktørene i eiendomsbransjen er derfor tjent med å jobbe sammen for å utvikle noen felles standarder, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.
Med det nyetablerte teknologiselskapet ønsker Entra, Storebrand Eiendom og Malling & Co å sette en ny standard for digitale tjenester i eiendomsbransjen. Samarbeidet er unikt i norsk sammenheng med tre ledende eiendomsselskaper som har funnet tonen med ambisjon om et felles digitalt løft. Selskapet skal videreutvikle en allerede etablert tjenesteplattform som Entra har utviklet og tatt i bruk på enkelte av sine bygg med store effektivitetsgevinster.
– Sammen med Storebrand Eiendom og Malling vil vi sikre selskapet stabil og solid kundemasse som muliggjør en betydelig satsning der vi er enige om målet, sier Horn.
Samlet har de tre eiendomsselskapene til sammen rundt 4,5 millioner kvadratmeter kontoreiendom i sine eiendomsporteføljer.
Eiendomsselskapene opplever at kontorbrukerne har endret sine vaner etter pandemien. Det stiller større krav for å gjøre kontoret attraktivt for arbeidstakerne og for bedrifter som ønsker sine ansatte tilbake på arbeidsplassen. Enklere digitale brukergrensesnitt vil være viktig i denne prosessen.
– Som en ledende eiendomsforvalter har vi stort fokus på eiendomsteknologi og innovasjon. Vi ser frem til å bidra i utviklingen av en felles digital plattform for kontoreiendommer som knytter en rekke ulike løsninger sammen. Ny teknologi gir oss mulighet til å tilby en mer sømløs og bedre kontoropplevelse for leietakere og deres ansatte, forbedre vårt forvaltningsprodukt samt forenkle vår egen administrasjon, sier Anders Berggren, administrerende direktør i Malling & Co.
Som finanskonsern har Storebrand svært høye krav til sikkerhet og personvern. De har gjennomført betydelig due diligence av plattformen som er utviklet, og resultatet er overbevisende.
– For oss vil denne plattformen bidra til at vi kan tilby sikrere og mer transparente tjenester til våre leietakere og kontorbrukere. Når mesteparten av administrasjonen skjer i én plattform, vil det bli lettere å kontrollere at alt skjer i henhold til gjeldende GDPR-lovverk. Ved at brukerne, og tilhørende data, importeres og fjernes automatisk, erstattes flere manuelle prosesser for import av brukerdata til lignende løsninger, sier Truls Nergaard, CEO i Storebrand Eiendom.
Selskapet skal levere en digital plattform som dekker basisbehovet av digitale tjenester for moderne bruk av et kontorbygg. Funksjonene vil være egenutviklede, men der det er behov for ytterligere tjenester, vil den belage seg på tredjepartsløsninger som kobles sammen med plattformen.
– Vi vet at våre kunder ønsker seg mer funksjonalitet som gjør arbeidshverdagen både enklere og mer tilrettelagt. Testfasen har vist oss at teknologien fungerer og løser behovene til kontorbrukerne på en mer smidig måte, samtidig som den forenkler og effektiviserer driften av bygget, sier Horn.
Teknologiselskapet, som foreløpig ikke har et navn, henvender seg til tre målgrupper: kontorbrukere, leietakere og gårdeiere selv. For kontorbrukerne vil plattformen tilby de best brukte digitale tjenestene i et kontorbygg. Eksempler på dette er besøksregistering, digitale adgangskort, møteromsbooking og betaling i kantine, som er utviklet i selve plattformen.
– Løsningen inneholder også innebygget funksjonalitet for å samle inn data fra sensorer i byggene som gjennom å koble opp mot driftsanleggene kan bidra til å sikre et godt innemiljø samtidig som byggene driftes mest mulig energieffektivt, sier Nergaard.
Plattformen vil fortløpende rulles ut på Storebrand Eiendom, Malling og ytterligere av Entra sine bygg, samtidig som den videreutvikles i takt med nye behov.
– Det nye selskapet har en kommersiell strategi som innebærer at vi ser for oss en ekspansjon, både i Norge så vel som internasjonalt. Skal vi flytte bransjen i riktig retning må vi samarbeide bredt slik at vi alle kan løfte kundeopplevelsen til det neste nivået, sier Horn.
De tre eierselskapene ser etter ytterligere strategiske partnere som kan investere og samtidig bidra med kundegrunnlag i form av flere eiendommer.
– Teknologien i bygget skal understøtte målet om å øke samhandling i bransjen. Samtidig har det vært viktig for oss i valget av leverandør å finne en skalerbar og robust løsning som oppleves enkel og brukervennlig for alle våre leietakere uavhengig av størrelse, der krav til sikkerhet blir ivaretatt på en solid måte, sier direktør forretningsprosesser i OBOS Eiendom og ansvarlig for digitalisering i Construction City, Jan Knudsen
Behovet for en sikker og velfungerende digital infrastruktur for næringseiendom øker i takt med den digitale utviklingen av byggforvaltning, leietakertjenester og samhandling. På Construction City vil det være en rekke digitale leietakertjenester som avhenger en velfungerende digital grunnmur og et sikkert nettverk.
– For å realisere en digital infrastruktur i bygget, kobles Construction City til Intilitys Property Infrastructure-plattform. Dette er en enhetlig nettverks- og sikkerhetsløsning som understøtter integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, operativ teknologi og kommersielle nettverkstjenester på tvers av leietakere og gjester i bygget, sier Knudsen.
Construction City blir et av Norges største kontorbygg på over 100 000 kvadratmeter, og samler bygg-, anlegg og eiendomsbransjen. Kontorbygget rommer plass til over 4 000 arbeidsplasser, og over 70 prosent av arealene er allerede utleid. De første delene av bygget vil stå ferdig innflytningsklare sommeren 2025.
– Vi er svært fornøyde med å få denne tilliten. I Construction City kommer det til å jobbe veldig mange mennesker i en rekke ulike selskaper. Construction City har vært tydelige på viktigheten av å utvikle en løsning og et system der prioriteringer settes av brukeropplevelsene. Vår løsning Intility Property Infrastructure legger til rette for fleksible løsninger for en rekke tjenester, og er utviklet for å levere på ulike nettverks- og sikkerhetsbehov som vil ivareta leietakerne med en høy servicegrad. Leietakerne kobler seg til én felles Wi-Fi infrastruktur fra hvor som helst i bygget og rutes til egen IT-plattform. De byggtekniske systemene og sensorene som styrer ventilasjon og adgangskontroll integreres i det samme nettverket, sier Simon Grønvik, Vice President, Network Services i Intility
Det er en omfattende infrastruktur som skal på plass før de første leietakerne flytter inn i 2025. Intilitys operasjonssentraler på sikkerhet og nettverk er ansvarlig for kontinuerlig overvåkning og håndtering av hendelser som påvirker den digitale infrastrukturen i bygget.
– Stabilitet og hastighet er viktig for brukerne. Det stiller krav til oss som leverandør, der vi planlegger for 850 aksesspunkter og mange hundre switcher for operativ teknologi, samt integrerte tekniske bygningsinstallasjoner. Som en del av vår leveranse har vi inkludert Cisco som dermed blir ansvarlig for enterprise utstyr, sier Grønvik.
– I denne prosessen har vi jobbet oss frem til en fremtidsrettet løsning for infrastruktur i bygget, det gjelder både IT-nett og OT-nett. Infrastrukturen er robust, og tar hensyn til at Construction City skal levere et optimalt nettverk og løsninger for leietagerne i bygget fra dag én og inn i fremtiden. Cisco ønsker å være en aktiv samarbeidspartner for både Construction City og ikke minst deres partnere, sier administrerende direktør Trine Strømsnes i Cisco.
Advokatfirmaet Wiersholm har vært juridisk rådgiver for Construction City i denne prosessen.
41 prosent av energiforbruket i Norge går til bygg. Instrumentalisering og digitalisering av bygg er et svært viktig tiltak for å spare energi og øke komforten til brukerne av byggene, uttaler Thomas Nohre, salgsdirektør på byggteknologi i Siemens AS og styremedlem i Integra, NHOs bransjeforening for automatisering og digitalisering.
– Bransjen snakker mye om digitale og energieffektive nybygg, men lite om eksisterende bygg, de som virkelig bruker energi. 80-90 prosent av bygningsmassen i Europa er ikke digital. Å få de eksisterende bygningene over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Nohre.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har utviklingen av digitale løsninger gått sakte, men de siste årene har innovasjonen akselerert i takt med mer tilgjengelig data og teknologi, ny software, proptech (eiendomsteknologi) og muligheten for skylagring. Kunstig intelligens har også blitt tatt i bruk i langt større grad.
– Før måtte man ha en vaktmester som styrte bygget ut fra sin kompetanse. Fremover blir det mer databasert, med fokus på å knytte løsninger sammen. I ganske nær fremtid vil bygg bli i stand til å lære selv og agere ut fra det, sier Nohre.
Siemens lanserte selv en nyvinning denne høsten, den åpne, digitale forretningsplattformen, AS Siemens Xcelerator, som gir kunder og partnere muligheten til å akselerere sin digitale transformasjon enklere, raskere og i større skala, ifølge Nohre. Teknologien i et bygg er ofte fra flere leverandører med ulike løsninger for hvordan data skal presenteres og lagres. Med plattformen kan man velge teknologiløsninger som passer sitt eget system.
– Plattformen gjør det mulig å opprette den mest omfattende digitale tvillingen med vår programvareportefølje, og kombinere den virkelige og digitale verden. Den inneholder en utvalgt portefølje av IoT-aktivert maskinvare og programvare, et kraftig økosystem av partnere og en markedsplass, forteller han.
Det kan ikke bli for mye teknologi, mener Nohre. Men det fordrer at løsningene ikke gjør bygget mer komplekst gjennom stadig nye løsninger, oppgraderinger og teknologi.
– Målet er å sørge for at bygget har de nødvendige instrumentene og mulighetene til å styre bygget basert på AI-teknologi. Ved innsyn vil man kunne ta beslutninger basert på fakta i stedet for synsing fra enkeltpersoner. Styrken er at man får et mer bærekraftig fotavtrykk ved å redusere energiforbruket, minimere arealbruken og effektivisere bruken på alle måter, sier Nohre.
Nye, smarte løsninger vil komme med nye kommunikasjonsprotokoller som snakker med ulike plattformer. Det kan gjøre at man mister totaliteten. Det er derfor viktig å integrere alt i ett felles system, slik at man får en komplett løsning på tvers av alle funksjoner, leverandører og så videre.
Ny teknologi bidrar til lettere og mer effektiv drift og vedlikehold. Den kan gjøre analyser og tester ved å bruke data og prognoser. Teknologien styrer kort sagt rommet etter behov. Den analyserer areal, igangsetter ventilasjon og varme og viser hvor mye mat som må produseres etter hvor mange som er på jobb. Den stenger av områder og reduserer vaskebehov. All sensorikk vil bidra til at mindre energi benyttes. Og den sørger for at feil fikses før de oppdages av brukerne av bygget.
– Henger brukerne med på utviklingen?
– Det sliter vi litt med i dag. Det er mange som ikke forstår. Vi må bli flinkere til å få frem verdien av det vi gjør, sier han.
Nohre ser digitalisering som et potensielt ledd i å løse strømkrisen i Norge. Via fleksibilitetsmarkedet for energi kan man håndtere endringer i kraftsystemet og legge til rette for elektrifisering.
– Det innebærer at en aktør, som kunde eller produsent, kan bruke sin evne og vilje til å tilpasse produksjon og/eller strømforbruk. På den måten kan de tilby en tjeneste til kraftsystemet, for eksempel bidra til å opprettholde god spenning i strømnettet. Fleksible ressurser kan være produksjon fra fornybare kilder, lagring eller forbruk av kraft. Denne fleksibiliteten kan benyttes av både Statnett og av nettselskaper til flaskehalshåndtering på kort sikt og nettplanlegging på lengre sikt.
Tirsdag 17. oktober ble utvalgte aktører invitert av NHO/Abelia/DigitalNorway til et møte med digitaliseringsminister Karianne Tung. Hensikten var å gi ministeren innspill på hvilken retning hennes arbeid bør få for å fremme digitalisering i Norge.
Schneider Electric har i flere år engasjert seg i å løfte digitalkompetansen i bransjen, ikke minst gjennom å ta imot og utvikle kompetansen til lærlinger innen automatikerfaget.
Randi Mogerhagen, som er styremedlem i Integra på vegne av Schneider Electric, ble invitert av Nelfo/NHO til å gi ministeren innspill. Møtet fant sted i lokalene til NHO i Middelthuns gate.
Fokus i Schneider Electrics innlegg ble rettet på digitalisering sett i sammenheng med automatisering, som en muliggjører for det grønne skiftet og for verdiskaping. Her representerte Schneider Electric alle bedrifter i Integra. Innlegget fokuserte derfor generelt på et behov for å styrke kompetansen på software-nivå, spesielt på forståelse av data.
– Digitalisering er grunnlaget for å måle ytelsen på bygg og prosesser. Dessverre blir dette i dag ofte valgt bort, sa Mogerhagen. Hun ba derfor ministeren om å styrke satsningen på standardisering, slik at det stilles krav på riktig kategorisering av data og for at systemer som bruker data snakker sammen gjennom åpne standarder. Åpenhet av systemer for datautveksling var også et stort tema.
Randi Mogerhagen og flere aktører påpekte spesielt behovet for å styrke digitalkompetansen på innkjøpsnivå i både offentlige og private bygg, spesielt i byggebransjen.
– Det er vesentlig å oppdatere innholdet i utdanningene for at de skal være relevante. Her har allerede bransjen vår tatt initiativ, men det er behov for en helhetlig og målrettet satsning i regi av Regjeringen, påpekte Mogerhagen.
Andre deltakere fra byggebransjen: Skanska, Byggenæringens Landsforening.
SE BLADARKIV