Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Teknologien i bygget skal understøtte målet om å øke samhandling i bransjen. Samtidig har det vært viktig for oss i valget av leverandør å finne en skalerbar og robust løsning som oppleves enkel og brukervennlig for alle våre leietakere uavhengig av størrelse, der krav til sikkerhet blir ivaretatt på en solid måte, sier direktør forretningsprosesser i OBOS Eiendom og ansvarlig for digitalisering i Construction City, Jan Knudsen
Behovet for en sikker og velfungerende digital infrastruktur for næringseiendom øker i takt med den digitale utviklingen av byggforvaltning, leietakertjenester og samhandling. På Construction City vil det være en rekke digitale leietakertjenester som avhenger en velfungerende digital grunnmur og et sikkert nettverk.
– For å realisere en digital infrastruktur i bygget, kobles Construction City til Intilitys Property Infrastructure-plattform. Dette er en enhetlig nettverks- og sikkerhetsløsning som understøtter integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, operativ teknologi og kommersielle nettverkstjenester på tvers av leietakere og gjester i bygget, sier Knudsen.
Construction City blir et av Norges største kontorbygg på over 100 000 kvadratmeter, og samler bygg-, anlegg og eiendomsbransjen. Kontorbygget rommer plass til over 4 000 arbeidsplasser, og over 70 prosent av arealene er allerede utleid. De første delene av bygget vil stå ferdig innflytningsklare sommeren 2025.
– Vi er svært fornøyde med å få denne tilliten. I Construction City kommer det til å jobbe veldig mange mennesker i en rekke ulike selskaper. Construction City har vært tydelige på viktigheten av å utvikle en løsning og et system der prioriteringer settes av brukeropplevelsene. Vår løsning Intility Property Infrastructure legger til rette for fleksible løsninger for en rekke tjenester, og er utviklet for å levere på ulike nettverks- og sikkerhetsbehov som vil ivareta leietakerne med en høy servicegrad. Leietakerne kobler seg til én felles Wi-Fi infrastruktur fra hvor som helst i bygget og rutes til egen IT-plattform. De byggtekniske systemene og sensorene som styrer ventilasjon og adgangskontroll integreres i det samme nettverket, sier Simon Grønvik, Vice President, Network Services i Intility
Det er en omfattende infrastruktur som skal på plass før de første leietakerne flytter inn i 2025. Intilitys operasjonssentraler på sikkerhet og nettverk er ansvarlig for kontinuerlig overvåkning og håndtering av hendelser som påvirker den digitale infrastrukturen i bygget.
– Stabilitet og hastighet er viktig for brukerne. Det stiller krav til oss som leverandør, der vi planlegger for 850 aksesspunkter og mange hundre switcher for operativ teknologi, samt integrerte tekniske bygningsinstallasjoner. Som en del av vår leveranse har vi inkludert Cisco som dermed blir ansvarlig for enterprise utstyr, sier Grønvik.
– I denne prosessen har vi jobbet oss frem til en fremtidsrettet løsning for infrastruktur i bygget, det gjelder både IT-nett og OT-nett. Infrastrukturen er robust, og tar hensyn til at Construction City skal levere et optimalt nettverk og løsninger for leietagerne i bygget fra dag én og inn i fremtiden. Cisco ønsker å være en aktiv samarbeidspartner for både Construction City og ikke minst deres partnere, sier administrerende direktør Trine Strømsnes i Cisco.
Advokatfirmaet Wiersholm har vært juridisk rådgiver for Construction City i denne prosessen.
41 prosent av energiforbruket i Norge går til bygg. Instrumentalisering og digitalisering av bygg er et svært viktig tiltak for å spare energi og øke komforten til brukerne av byggene, uttaler Thomas Nohre, salgsdirektør på byggteknologi i Siemens AS og styremedlem i Integra, NHOs bransjeforening for automatisering og digitalisering.
– Bransjen snakker mye om digitale og energieffektive nybygg, men lite om eksisterende bygg, de som virkelig bruker energi. 80-90 prosent av bygningsmassen i Europa er ikke digital. Å få de eksisterende bygningene over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Nohre.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har utviklingen av digitale løsninger gått sakte, men de siste årene har innovasjonen akselerert i takt med mer tilgjengelig data og teknologi, ny software, proptech (eiendomsteknologi) og muligheten for skylagring. Kunstig intelligens har også blitt tatt i bruk i langt større grad.
– Før måtte man ha en vaktmester som styrte bygget ut fra sin kompetanse. Fremover blir det mer databasert, med fokus på å knytte løsninger sammen. I ganske nær fremtid vil bygg bli i stand til å lære selv og agere ut fra det, sier Nohre.
Siemens lanserte selv en nyvinning denne høsten, den åpne, digitale forretningsplattformen, AS Siemens Xcelerator, som gir kunder og partnere muligheten til å akselerere sin digitale transformasjon enklere, raskere og i større skala, ifølge Nohre. Teknologien i et bygg er ofte fra flere leverandører med ulike løsninger for hvordan data skal presenteres og lagres. Med plattformen kan man velge teknologiløsninger som passer sitt eget system.
– Plattformen gjør det mulig å opprette den mest omfattende digitale tvillingen med vår programvareportefølje, og kombinere den virkelige og digitale verden. Den inneholder en utvalgt portefølje av IoT-aktivert maskinvare og programvare, et kraftig økosystem av partnere og en markedsplass, forteller han.
Det kan ikke bli for mye teknologi, mener Nohre. Men det fordrer at løsningene ikke gjør bygget mer komplekst gjennom stadig nye løsninger, oppgraderinger og teknologi.
– Målet er å sørge for at bygget har de nødvendige instrumentene og mulighetene til å styre bygget basert på AI-teknologi. Ved innsyn vil man kunne ta beslutninger basert på fakta i stedet for synsing fra enkeltpersoner. Styrken er at man får et mer bærekraftig fotavtrykk ved å redusere energiforbruket, minimere arealbruken og effektivisere bruken på alle måter, sier Nohre.
Nye, smarte løsninger vil komme med nye kommunikasjonsprotokoller som snakker med ulike plattformer. Det kan gjøre at man mister totaliteten. Det er derfor viktig å integrere alt i ett felles system, slik at man får en komplett løsning på tvers av alle funksjoner, leverandører og så videre.
Ny teknologi bidrar til lettere og mer effektiv drift og vedlikehold. Den kan gjøre analyser og tester ved å bruke data og prognoser. Teknologien styrer kort sagt rommet etter behov. Den analyserer areal, igangsetter ventilasjon og varme og viser hvor mye mat som må produseres etter hvor mange som er på jobb. Den stenger av områder og reduserer vaskebehov. All sensorikk vil bidra til at mindre energi benyttes. Og den sørger for at feil fikses før de oppdages av brukerne av bygget.
– Henger brukerne med på utviklingen?
– Det sliter vi litt med i dag. Det er mange som ikke forstår. Vi må bli flinkere til å få frem verdien av det vi gjør, sier han.
Nohre ser digitalisering som et potensielt ledd i å løse strømkrisen i Norge. Via fleksibilitetsmarkedet for energi kan man håndtere endringer i kraftsystemet og legge til rette for elektrifisering.
– Det innebærer at en aktør, som kunde eller produsent, kan bruke sin evne og vilje til å tilpasse produksjon og/eller strømforbruk. På den måten kan de tilby en tjeneste til kraftsystemet, for eksempel bidra til å opprettholde god spenning i strømnettet. Fleksible ressurser kan være produksjon fra fornybare kilder, lagring eller forbruk av kraft. Denne fleksibiliteten kan benyttes av både Statnett og av nettselskaper til flaskehalshåndtering på kort sikt og nettplanlegging på lengre sikt.
Tirsdag 17. oktober ble utvalgte aktører invitert av NHO/Abelia/DigitalNorway til et møte med digitaliseringsminister Karianne Tung. Hensikten var å gi ministeren innspill på hvilken retning hennes arbeid bør få for å fremme digitalisering i Norge.
Schneider Electric har i flere år engasjert seg i å løfte digitalkompetansen i bransjen, ikke minst gjennom å ta imot og utvikle kompetansen til lærlinger innen automatikerfaget.
Randi Mogerhagen, som er styremedlem i Integra på vegne av Schneider Electric, ble invitert av Nelfo/NHO til å gi ministeren innspill. Møtet fant sted i lokalene til NHO i Middelthuns gate.
Fokus i Schneider Electrics innlegg ble rettet på digitalisering sett i sammenheng med automatisering, som en muliggjører for det grønne skiftet og for verdiskaping. Her representerte Schneider Electric alle bedrifter i Integra. Innlegget fokuserte derfor generelt på et behov for å styrke kompetansen på software-nivå, spesielt på forståelse av data.
– Digitalisering er grunnlaget for å måle ytelsen på bygg og prosesser. Dessverre blir dette i dag ofte valgt bort, sa Mogerhagen. Hun ba derfor ministeren om å styrke satsningen på standardisering, slik at det stilles krav på riktig kategorisering av data og for at systemer som bruker data snakker sammen gjennom åpne standarder. Åpenhet av systemer for datautveksling var også et stort tema.
Randi Mogerhagen og flere aktører påpekte spesielt behovet for å styrke digitalkompetansen på innkjøpsnivå i både offentlige og private bygg, spesielt i byggebransjen.
– Det er vesentlig å oppdatere innholdet i utdanningene for at de skal være relevante. Her har allerede bransjen vår tatt initiativ, men det er behov for en helhetlig og målrettet satsning i regi av Regjeringen, påpekte Mogerhagen.
Andre deltakere fra byggebransjen: Skanska, Byggenæringens Landsforening.
I går kunne statsminister Jonas Gahr Støre bekrefte ryktene som har svirret en stund, Karianne Tung er vår nye minister for digitalisering og forvaltning. At han da peker på Tung, som i likhet med SINTEF har tilhørighet i teknologibyen Trondheim og NTNU, er svært gledelig for et institutt som har jobbet målrettet for digitalisering.
– Det gjøres enorme teknologiske fremskritt over hele verden, Norge kan ikke henge etter. Vi har i det siste sett et økt, personlig engasjement fra Støre på digitaliseringsområdet og det ga oss et håp om at han ville ta noen kraftfulle grep, sier konserndirektør for SINTEF Digital, Morten Dalsmo.
– Ny minister, ny digitaliseringsstrategi og det er bare noen uker siden Ai-milliarden kom. Hva betyr alt dette?
–Dette betyr at regjeringen anerkjenner behovet for en sterk satsing på digitalisering. Den nye ministeren vil få ansvar for å jobbe sammen med de andre i regjeringen innenfor dette viktige området. Vi har lenge savnet et sektorovergripende koordineringsansvar, men det virker ivaretatt nå, sier Dalsmo som i sin tid ledet arbeidet med Digital21.
Satsingen som nå kommer er helt i tråd med hva SINTEF har anbefalt, og ikke minst i tråd med Hurdalsplattformen. SINTEF har en lang historie som bidragsyter når det kommer til regjeringens digitaliseringsarbeid. Nettopp derfor er det lett for Dalsmo å gi statsministeren rett i at vi som nasjon må fornye oss, og jobbe annerledes for å løse de store utfordringene vi står overfor.
– Det gjenstår å se hva porteføljen til den nye statsråden blir, men vi står klare til å bidra med vår kunnskap om blant annet grønn og digital omstilling. Vi er allerede på ballen med innspill til digitaliseringsstrategien regjeringen jobber med, sier Dalsmo.
Statsministeren peker på at det blir færre i arbeidsfør alder i Norge, noe som gir større rom for automatisering av våre oppgaver. Det gir enorme muligheter, men krever også kunnskap, styring og regulering. SINTEFs digitaliseringsdirektør, Trond Runar Hagen, leder et av de største kunstig intelligens-miljøene i Norge, og har et klart budskap til den nye statsråden:
– I pressekonferansen var Støre tydelig på mulighetene som ligger i kunstig intelligens, og regjeringen har nylig bevilget en milliard til forskning på KI. Jeg håper Karianne Tung også vil sette søkelys på utvikling og bruk av digitalisering og KI til norsk næringsliv, ikke bare nye tjenester i offentlig sektor, sier Hagen.
– Hva er det viktig at den kommende digitaliseringsstrategien ivaretar?
–Det må være at forskning blir en del av løsningen for å realisere digitaliseringsstrategien. Et land som Finland har tverrpolitisk enighet om å satse tungt på forskning innen digitale teknologier som kunstig intelligens. Vi håper den nye ministeren lar seg inspirere av dette og alt det gode arbeidet som gjøres i EU på det teknologi-politiske feltet, avslutter digitaliseringsdirektøren.
Mange næringer har lenge undervurdert betydningen av teknologi og data for å lykkes med det grønne skiftet, mener digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg, Cathrine Mørch. Samtidig understreker hun at vi har en tendens til å overvurdere hvilken påvirkning teknologi har på kort sikt, samtidig som vi undervurderer påvirkningen i en lengre horisont.
– Vi er i en situasjon der teknologien utvikler seg i rekordfart. Data er blitt mer tilgjengelig og billigere å lagre. For byggebransjen, som per i dag er ganske manuell, er det helt nødvendig å investere i teknologi og data, og ikke minst – i mennesker som kan gjøre det mulig. For selv om potensialet finnes i form av maskiner og teknologi, er det lite verdt uten fagfolk som engasjerer seg og forstår hvordan de kan benytte seg av den.
Mørch har et stort engasjement for det hun jobber med, og er opptatt av å få frem sammenhengene. For det holder ikke å optimalisere enkeltområder, vi må se på hele verdikjeden og livsløpet til et prosjekt eller en bygning, påpeker hun.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Når vi skal energioptimalisere et bygg, så begrenser det seg selv hva en driftsansatt kan få til alene. Men kobler vi på sensorikk for omgivelser og bruk, mønstergjenkjenning og kunstig intelligens, kan vi ta kvantesprang når det gjelder energiforbruk. Optimaliserer vi logistikken i byggefasen, kan vi unngå at maskiner går på tomgang, og baserer vi preventivt vedlikehold på faktisk bruk, fremfor antall år eller periodisk tankesett, unngår vi unødige utskiftninger og bruk av naturressurser.
– De industriene som virkelig har lykkes med digital transformasjon, har løftet blikket fra enkeltsiloer til å se på hele verdikjeden. I Statsbygg ser vi at vi har en helt unik posisjon til å påvirke og bidra til at vi skal få til dette.
I august ble det klart at Statsbygg går inn blant eierne i non-profit organisasjonen Digital Norway, sammen med næringslivsaktører i en rekke bransjer og sektorer. Mørch er overbevist om at det er mye å hente på å dele erfaringer, fordi mange sliter med de samme utfordringene.
– Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, vi må heller dele erfaringer med hverandre og sørge for at vi tar læring av andre som ligger foran. For oss i byggebransjen, kan det være nyttig å lære av de sømløse transaksjonene i bankindustrien, eller forstå hvordan andre jobber med å implementere en smidig metodikk og kultur for endring. Her er det mye inspirasjon og læring å hente.
Teknologiutviklingen i dag foregår i en fart uten sidestykke i historien. På én dag gikk ChatGPT fra forskningsstadiet til å være tilgjengelig for alle. Men hvordan skal vi håndtere denne situasjonen? Maskinene har jo ingen moral, erstatningsplikt eller etisk kompass?
– Jeg er enig med forsker Inga Strümke i at vi trenger å få på plass reguleringer av KI-teknologien, og det bør skje raskt. Myndighetene gjør det de kan for å regulere, men mens utviklingen fortsetter med stor kraft, må vi ikke bli sittende og vente på nye krav. Det har vi ikke tid til. Alle må gjøre det de kan for å henge med, og vi må våge å ta dialogen, både innenfor eget fagfelt, internt i bedriften, og i andre fora.
For å kunne utnytte de mulighetene vi har foran oss, er bred kompetanseutvikling helt avgjørende i tiden som kommer, mener Mørch.
– Jeg tror for eksempel at mange virksomheter undervurderer behovet for å transformere egen IT-avdeling, nå som oppgaver og krav er helt annerledes enn tidligere. Fra å skru fysiske komponenter til å håndtere sikkerhet i sky, kreves en transformasjon av tankesett og kompetanse. I en stadig mer digital verden blir også såkalte «soft skills» enda viktigere. Selv om maskiner kan brukes til mye, er relasjonskompetanse, kreativitet, overblikk, helhetsforståelse og gode diskusjoner fremdeles viktige fortrinn som bare vi mennesker kan bidra med. Det må vi dyrke og utvikle videre.
En del av utfordringene i tiden som kommer, vil handle om å dekke dette enorme behovet for kompetanse. I tillegg ser vi en manglende risikoappetitt i næringen, sier Mørch.
– Det er små marginer, og det kan oppleves krevende å ta store steg i nye retninger. Men det er nettopp det som skal til for å omstille seg. Det går ikke an å standardisere seg til transformasjon. Mulighetene til å bedre produktiviteten i byggenæringen er enorme, og jeg tror man må tenke tohendig i alle organisasjoner. Man må kontinuerlig jobbe med forbedring av dagens tjenester og leveranser, men samtidig tørre å satse på det ukjente. Hvis ikke er sjansen stor for at man står igjen på perrongen når det digitale toget går. Det sies at «kunstig intelligens ikke vil erstatte virksomheter, men virksomheter som anvender kunstig intelligens vil utkonkurrere de som ikke gjør det».
Å sørge for bedre informasjonsflyt, produktivitetsvekst, bærekraft og reduksjon av klimabelastning er andre områder med store muligheter. I tillegg har vi designet og bygget på tradisjonelle måter alt for lenge. Det er på tide å tenke nytt, mener Mørch.
– Når du ser en jernbanebro i dag, er den forvekslende lik en jernbanebro som ble designet for 100 år siden. For å få ned materialbruken, må vi tenke nytt, og da er det ikke nødvendigvis arkitektur slik vi tenker det i dag som blir førende. Forskere mener design ved hjelp av kunstig intelligens kan minimere materialbruk med 70 prosent. Det vil gi andre design, som antagelig må bygges med nye produksjonsmetoder. Jeg forventer å se mer av nye produksjonsmetoder og optimalisert design med tanke på vær, klima, byrom, marginalisert materialbruk og sosial bærekraft.
Den 3D-printede stålbroen MX3D Bridge i Amsterdam er et iøynefallende eksempel på dette. Broen er designet med kunstig intelligens og 3D-printet på stedet.
– For å optimalisere styrkeberegningen, har den et avataraktig utseende, helt annerledes enn en tradisjonell bro. Jeg tror det blir enda mer av dette i årene som kommer. Når dette vil skje, er vanskelig å forutsi, men jeg håper og tror vi vil få flere eksempler på dette i tiden fremover.
– Messen vil være tilgjengelig digitalt for alle. Det er som å utforske en bygning med Google Street View, bare innendørs. Det digitale kartet gir en ekstra dimensjon til arrangøren og vil forandre måten vi opplever messen på, sier Mile Petrovic, Business Manager i EXACT Geo Survey.
Samarbeider med arrangøren
Samarbeidet mellom EXACT og arrangøren Bygg Reis Deg markerer et betydelig skritt i retning av å gjøre byggenæringens viktigste møteplass tilgjengelig for et globalt publikum.
Petrovic understreker viktigheten av dette samarbeidet: Digitaliseringen av Nova Spektrum og Bygg Reis Deg vil gi deltakere og utstillere en mulighet til å oppleve messen uten fysiske begrensninger. Vi er stolte av å ha samarbeidet med arrangøren, Bygg Reis Deg, og ser frem til messestart førstkommende onsdag.
– Vi har laget en digital tvilling av hele Nova Spektrum og Bygg Reis Deg. Vi har digitalisert stands og messeområdet, og gjort det tilgjengelig for alle som ønsker å delta. Besøkende kan nå utforske messen som om de var der personlig, og utstillere kan nå ut til et enda større publikum enn tidligere, sier Petrovic.
Folk kjenner ikke til mulighetene
Under Bygg Reis Deg vil EXACT Geo Survey holde to presentasjoner:
Onsdag 18. oktober klokken 15:30 på hovedscenen og fredag 20. oktober klokken 10:30 på utstillerscenen.
Exact opplever at enkelte sliter med å akseptere mulighetene som digitalisering, BIM og de digitale verktøy gir.
– Gjenbruk av data mellom ulike kompetanseområde og bransjer er ikke prioritert. Dette må det være mer fokus på. Store deler av bransjen tror det er risikabelt, skummelt og kostbart og foretrekker å benytte begrepet «vi gjør det sånn som vi alltid har gjort», legger Petrovic til.
Under foredragene ønsker han å vise hvordan det tvert imot kan gi nøyaktige data, øke effektiviteten, redusere kostnader og åpne for nye muligheter.
– Enten du er en arkitekt som trenger nøyaktige målinger, en byggherre som ønsker bedre innsikt eller en eiendomsutvikler som vil optimalisere prosesser, er dette data og innsikt du kan bruke til å ta bedre beslutninger og drive prosjektene dine mer effektivt, sier Petrovic.
EXACT Geo Survey ser for seg en fremtid der de fortsetter å være en pålitelig partner for alle som er involvert i bygg- og anleggsbransjen. De jobber for å kunne hjelpe kunder med å realisere deres visjoner og oppnå suksess i alle byggeprosjekter gjennom ekspertise og innovative tilnærminger.
Sammen med den spanske standardiseringsorganisasjonen UNE og forskingsorganisasjonen TECNALIA har Cobuilder vunnet anbudet for å gjennomføre en mulighetsstudie om en EU-database som en del av den kommende forordningen for byggevarer (CPR), som for tiden er under revisjon. Det overordnede målet med arbeidet er å definere et system for et digitalt produktpass, basert på behovet for digital informasjon for myndigheter, produsenter og andre aktører i byggenæringens verdikjede.
De tre aktørene skal levere en teknisk vurdering for ulike løsninger for en EU-database, eller et system for byggevareprodukter til EU-kommisjonen. Dette systemet forventes å være en del av den reviderte byggevareforordningen. Endringene vil ha både praktiske og juridiske konsekvenser for den norske byggenæringen, for eksempel krav om implementering av digitale produktpass og detaljert dokumentasjon av miljødata.
– Vi må forstå og bestemme hvordan produktdata skal struktureres, deles og administreres på tvers av næringen. Grunnen til at vi ikke har lykkes med dette tidligere er byggenæringens fragmenterte natur og kompleksitet. Signalene som nå kommer fra EU om at det haster med å nå klimamålene i EU Green Deal, utvikle digitale loggbøker, og at digitalisering av byggenæringen er et av tiltakene som vil gi et viktig bidrag, vil definitivt sørge for fortgang i dette arbeidet, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i det norske teknologiselskapet Cobuilder.
Oppsett av en EU-database for byggevarer blir viktig for EU-markedet og medlemslandene. Hvordan skal alle interessenter i bransjen på tvers av ulike geografier oppnå en felles standardisert måte å håndtere byggevarer og deres data på? Prosjektet vil gjøre en mulighetsstudie på fem ulike alternativer for å sette opp en database eller et system på EU-nivå som lagrer informasjon om byggevareprodukter.
– Studiet vil evaluere kombinasjoner av sentraliserte og desentraliserte løsninger, analysere fordeler og ulemper fra et teknologisk synspunkt, og fra perspektivet til ulike interessenter som EU-kommisjonen, produsenter, markedsovervåkingsmyndigheter og informasjonsforbrukere, sier Fredenlund.
Mulighetsstudiet som Cobuilder er en del av, støttes av en bred gruppe industriinteressenter over hele Europa, blant annet Construction Products Europe, FIEC, Construction SMEs Europe, GS1, og BuildingSMART International.
– Å finne ut hvordan en felles EU-database eller system for byggevarer kan settes opp, hvordan man utveksler data via en digital ytelseserklæring smart, og hvordan man bruker dataordbøker, representerer en mulighet og et viktig skritt mot å løse hvordan ambisiøse lovverk og reguleringsinitiativer kan slås sammen og implementeres i praksis. Dette vil definitivt flytte bransjen som helhet og bidra til at vi når klimamålene, sier Steen Sunesen i BuildingSMART Norge om avtalen.
– Digitale produktpass for byggevarer er en del av EUs Green Deal, en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Målet er å fremme bærekraftig produksjon og muliggjøre overgangen til sirkulær økonomi. Vi i GS1 ser på det som nå skjer som en stor mulighet for bygge- og anleggsnæringen i Norge, sier Knut Mathisen i GS1 Norge.
Messen, som arrangeres på Nova Spektrum fra 18. til 21. oktober, blir en hybrid begivenhet som kombinerer den tradisjonelle opplevelsen med det digitale rommet. Med over 350 utstillere samler den digitale utgaven av Bygg Reis Deg all informasjon for en fullverdig messeopplevelse. Dette inkluderer lenker til spesielle produkter, tjenester og annet digitalt innhold fra utstillerne.
Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør i Bygg Reis Deg, forklarer:
– Den digitale utgaven av Bygg Reis Deg gir oss muligheten til å tilby en enda rikere opplevelse enn den fysiske utgaven. Du kan enkelt logge deg på fra mobilen mens du er på Nova Spektrum, og slik holde deg oppdatert på alt som skjer.
Den digitale messen gjør også deling av innhold enklere. Besøkende kan invitere kolleger til å delta på seminarer, foredrag eller besøke bestemte stander via e-post eller andre meldingsplattformer.
– Det er utrolig mye som skjer på messen, med over 350 utstillere og mange kurs og foredrag på flere scener. Den digitale løsningen gir oversikt og de besøkende mulighet til å få med seg det de er mest interessert i, sier Glavin Nybø.
Messen har som visjon å være byggenæringens viktigste møteplass, og økt kunnskapsdeling står sentralt. Den digitale messen bidrar til å realisere denne visjonen ved å tilby enda større tilgjengelighet og interaktivitet for deltakerne.
Ett av Bangs funn er at mange aktører har en tendens til å starte i feil ende i tilnærmingen av slik teknologi. Man kan ikke starte med å utvikle eller bestille et verktøy hvis man ikke har dataene eller infrastrukturen, eller mangler innsikt i hvilket problem som skal løses.
Naomi Ichihara Røkkum, CEO. Foto: Construction City Cluster/Astrid Waller
– De som lykkes, er de som kan ta internt eierskap til verktøyet og utvikle bruken av det. Da kan man jobbe systematisk med fremdrift og kompetanseheving, sier Bang.
Doktorgraden springer ut av Construction City Cluster, og er sponset av AF Gruppen, OBOS og Betonmast. Construction City Cluster samler om lag 120 medlemmer med alt fra etablerte selskaper til lovende oppstartselskaper og akademia. Formålet er å dele innsikt, bygge nettverk og skape innovasjonsprosjekter innen bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen.
– Sofie har skrevet en høyaktuell doktorgrad i tett samarbeid med bransjen. Dette er kunnskap som kan omsettes til konkurransekraft. Vi ser frem til at hun skal dele de verdifulle funnene på CEO- og rektor-samlingen vi har denne uken. Vi må sammen styrke bransjens innovasjonskraft, sier Naomi Ichihara Røkkum, CEO i Construction City Cluster.
Sofie Bang mener verktøy basert på KI kan utgjøre et enormt konkurransefortrinn for selskaper i byggebransjen. Hun tror imidlertid ikke det nødvendigvis handler om å være først ute med de nyeste verktøyene.
– Jeg tror det kommer til å handle mer om å bygge den mest robuste infrastrukturen slik at man kan skalere så kostnadseffektivt som mulig. Samarbeid og kompetanseheving kommer til å stå sentralt, men også infrastruktur knyttet til software og hardware. Å bygge og opprettholde en organisasjonsstruktur som legger til rette for effektiv bruk kommer også til å være grunnleggende for å skape et reelt konkurransefortrinn, spesielt på lengre sikt, understreker hun.
Hansen går av som administrerende direktør 30. september etter å ha ledet organisasjonen trygt gjennom koronakrisen og styrket medlemsorganisasjonen. «Næringen er i konstant endring med krav til grønn omstilling og digitalisering. Pandemien har også endret på hvordan vi samarbeider i næringen. Det har vært spennende å lede buildingSMART Norge gjennom endringsprosessen. Foreningen står nå sterkere enn noen gang og er rigget for vekst. Jeg tror dette er et godt tidspunkt å få inn en ny leder som kan ta buildingSMART Norge til neste nivå, uttaler Hansen.
Arbeidet i buildingSMART forener alle fag og faser i byggenæringen. Det jobbes nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Styret ønsker på foreningens vegne å takke Hansen for hans solide innsats og for samarbeidet. Siste store leveranse fra Hansen sin side er som vertskap for den internasjonale Summit som denne høst avholdes i Lillestrøm, 18. til 21. september. Her møtes rundt 500 deltakere fra hele verden for å lære om og jobbe med videreutvikling av løsninger for digitalisering av byggenæringen. Brage takker dermed av med et stort og profilert arrangement.
Fra 1. oktober tiltrer Steen Sunesen som konstituert direktør mens prosessen for å finne foreningens neste leder pågår. Sunesen har tidligere ledet buildingSMART Norge. Sunesen jobber i dag i Statsbygg og er i en periode utleid til buildingSMART Norge. Hansen og Sunesen vil samarbeide for å gjøre lederskiftet mest mulig sømløst.
SE BLADARKIV