Men dette er ikke unikt for denne bransjen. For ifølge Dalsmo står det ikke nødvendigvis verre til med graden av digitalisering i byggebransjen enn det gjør i andre deler av næringslivet.

– Dette skyldes ikke motvilje, men det er påfallende liten grad av samordning innad i byggebransjen, sier han.

Konkrete klimagasskutt

Ifølge Dalsmo er digitalisering et viktig virkemiddel for å få til et grønt skifte i byggebransjen. Det gjelder ikke minst mulighetene for å redusere utslipp av blant annet CO₂.

– Flere ulike miljø har beregnet at ved å gå over til digitale løsninger, kan klimagassutslippene reduseres med 1/5-del innen 2030. Vi ser at dette er mulig i helt konkrete prosjekt, sier han.

Han trekker frem Skanska som et godt eksempel. Ved hjelp av en datadrevet anleggsplass har Skanska brukt innsamlede data fra sine byggeplasser til å redusere omfanget av tomgangskjøring.

– Skanska stilte krav til sine maskinleverandører om å få tilgang til flere data enn det som er normalt fra anleggsmaskinene. Ved å kombinere disse dataene med kunstig intelligens (KI) ble det mulig å utvikle løsninger for mer optimal kjøring av maskiner, sier han.

Det reduserer ikke bare utslippene av CO₂. Det sparer også drivstoffutgifter.

En fragmentert næring må samarbeide mer

Et hinder for at byggebransjen skal kunne nyte godt av digitaliseringens fordeler, er at byggebransjen er for fragmentert. Den består av mange aktører. Noen store. Mange små.

Det kreves mer kunnskap for å lykkes med å innføre digitale løsninger i bedriften. Ikke bare om IT og bruk av ny teknologi. Det trengs også ny organisatorisk kunnskap og endringsledelse.

– Den største barrieren for å ta i bruk digitale løsninger er ofte psykologiske faktorer hos sluttbrukeren. Derfor er det mye å jobbe med for å få det organisatoriske rundt innføring av digitale løsninger til å fungere, sier han.

Digitalisering kan effektivisere alle livsfaser for et bygg: både prosjekteringen, byggingen og driften. Derfor anbefaler Dalsmo at et bygg får en digital tvilling allerede på planleggingsstadiet. Denne digitale tvillingen kan følge bygget gjennom hele dets levetid.

– Det er ingen tvil om at det er store gevinster å hente i form av redusert energiforbruk, raskere gjennomføring av prosesser og mer effektiv drift av bygget. Men det krever at det tekniske fundamentet er på plass. Data må kunne deles mellom de forskjellige aktørene. Og disse dataene må tas vare på gjennom hele byggets levetid. Der gjenstår det fortsatt en jobb å gjøre, sier han.

Det finnes allerede tilgjengelige digitale løsninger som byggebransjen kan benytte. Noe må utvikles og tilpasses bransjens behov, men noe er også som hyllevare å regne. Ved at ledelsen erkjenner at egen bedrift trenger et kompetanseløft, slik at de ansatte blir i stand til å ta i bruk og ha nytte av nye digitale løsninger, da har man kommet et godt steg på vei.

Noen må gå foran

Det vil være for mye forlangt at det skal være den lille byggmesteren på bygden som skal går foran og bli en digital foregangsbedrift. Det kreves styrke for å være den som brøyter vei. Derfor er det de store ressurssterke aktørene som må gå foran og vise resten av bransjen hva som er mulig å få til, og hvordan det er mulig å få til.

– Jeg vil fremheve Statsbygg som en viktig aktør. De har tatt grep og ser ut til å ville være en ledestjerne. De har en viktig rolle med å legge til rette for økt digitalisering i hele byggebransjen, sier Dalsmo.

Skal dette virkelig lykkes, krever det at vellykka løsninger blir gjort tilgjengelige for andre. Også til konkurrentene. Dalsmo vender tilbake til Skanskas prosjekt som eksempel på hvordan løsningen på et problem kan deles. Dalsmo har sett mange pilotprosjekt som ikke greier å oppskalere sine digitale nyvinninger.

– Oppstartsselskapet Ditio skal kommersialisere Skanskas løsning for å redusere tomgangskjøring på byggeplassene. Slik kan hele bransjen få gleden av dette nye verktøyet, sier han.

Men da må det finnes vilje til å samhandle med de andre aktørene i bransjen. Skal byggebransjens bærekraft og konkurransekraft øke ved hjelp av digitalisering, må man dele data og nye digitale løsninger. Den enkelte bedrift kan ikke sitte på hver sin tue og finne opp hjulet på ny. Det er bedre å dra nytte av andres nyskapinger. Det legger grunnlaget for nye kommersielle verdikjeder. Altså en kommersiell utvikling og styrking av en samlet norsk byggebransje.

Må følge med

Like før sommerferien lanserte Regjeringen arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi som blant annet skal legge til rette for næringsrettet digitalisering. Regjeringen har også annonsert planer om å sette av over en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi over de neste fem årene.

– Her må byggebransjen se sin besøkelsestid og melde seg på det som foregår av digital satsing. Ved å løfte ambisjonene kan dette gi mer samhandling og felles satsing i bransjen, oppfordrer konserndirektøren for SINTEF Digital.

– Historisk sett har arbeidet med å gjøre byggebransjen mer bærekraftig vært ganske komplisert, fordi det har vært manuelt og ganske tidkrevende, sier Nikita Chhajer, forretningsutvikler hos One Click.

– Avkarbonisering av konstruksjons- og industrisektoren krever en svært bred base av fagfolk med forståelse for klimaproblemet. De må tilhøre et forretningsmiljø som mottar investeringer og som sikrer at lavkarbonløsninger blomstrer, forklarer hun.

Kompetanseutvikling

– Kompetansen innen LCA er ikke tilstrekkelig og tiden er presset, legger hun til.

Chhajer forklarer at digitalisering kan effektivisere hele prosessen for å vurdere karbonutslipp ved å automatisere omfattende beregninger. EU og grønn byggsertifisering gir umiddelbar tilbakemelding, noe som øker effektiviteten betydelig.

– One Click LCA bygger effektivt bro over kompetansemangelen, og hjelper alle i byggebransjen med å komme i gang med å kartlegge utslipp og reduksjon av utslipp på en enkel måle, forklarer hun.

Programvaren som brukes gir brukerne tilgang til verdens største database for materialutslipp, lesbart i BIM-integrert format. Programvaren kan også brukes til å lage EPDer for produkter. Det finnes nesten over 150 tredjepartsverifiserte EPD-generatorer i systemet.

– Nå har vi nesten 200 000 datapunkter i systemet, sier Nikita Chhajer.

LCA står for Life Cycle Assessment, på norsk klimagassregnskap; evaluering av utslipp fra for eksempel et bygg fra start til slutt. EPD står for Environmental Product Declaration (miljødeklarasjon), en oppsummering av miljøprofilen til produkter.

Verden rundt

One Click LCA krever ikke ekspertkunnskap om livssyklusanalyse (LCA) for å vurdere og redusere karbonutslipp. Det gjør at alle aktører kan være aktive deltakere i planleggingsprosessen for å ta informerte beslutninger om utslippsreduksjoner i sine prosjekter.

– One Click LCA støtter med effektiv BIM-integrasjon mot alle de mest kjente BIM-verktøyene. Dette er spesielt viktig i et marked der bærekraft blir en stadig viktigere faktor i beslutningsprosessen. Med samarbeid mellom fagene, gir vi brukerne selvtillit til å arbeide med LCA, og sørger for at programvaren fyller LCA kompetansegap, forklarer Chhajer.

Hun opplyser at One Click LCA støtter med gratis opplæring, for å styrke beslutningstakerne.

– One Click LCA er det mest brukte LCA- og EPD-verktøyet i byggebransjen. Vi er nå i mer enn 150 land og støtter alle aktører i markedet med å kartlegge og minimere utslipp, opplyser hun.

– Alle må være med, ellers når vi ikke Norges klimamål om å være karbonnøytral innen 2050. Vi trenger at alle i byggebransjen, arkitekter, ingeniører og entreprenører, jobber sammen for å få dette til, understreker hun.

Kompetanse

– LCA er egentlig et nytt område, men nå stiller stadig flere land krav om å minimere utslipp, og man må kunne dokumentere dette, sier Nikita Chhajer. Som forretningsutvikler hos One Click, ser hun etter det norske og danske markedet.

– Sammen med NAL ønsker vi å hjelpe arkitekter med å ta tak i utfordringene med utslippsreduksjoner i byggebransjen. Vi tilbyr alle NAL-medlemmer gratis webinarer og kurs via One Click Academy. Formålet er å gi arkitektene et fortrinn for å utvikle kompetansen og få et konkurransefortrinn i markedet, sier Chhajer.

Det handler om kompetanseutvikling:

– Vi trenger mange fagfolk som kan jobbe med dette, med klimagassberegninger, med å minimere utslipp. I One Click LCA tilbyr vi flere gratiskurs, opplyser hun.

– Hittil har nesten 20 000 personer fra hele verden gått på disse kursene for å øke kompetansen og få bedre forståelse av klimaproblemet. Vårt mål er å gi gratis kurs til 1 million personer innen 2030. Byggebransjen trenger bedre kunnskap om hvordan de kan være med og skape en bærekraftig fremtid, mener Chhajer.

– Vi jobber veldig mye med gratis kompetanseutvikling, legger hun til.

– Exact Geo Survey er et ledende selskap innen oppmåling, scan to BIM og digitalisering, som ønsker å danne en ny standard for hvordan 3D-modeller og tegninger lages fra skannede punktskyer. Denne ambisiøse oppgaven vil bli utført sammen med SINTEF som er vår R&D-partner, samt andre BIM-interessenter, for å sikre at banebrytende forskning utnyttes best mulig for å levere verdi for våre sluttbrukere, sier Mile Petrovic, Business Manager hos Exact.

– Kunstige nevrale nettverk har vist state-of-the-art ytelse for automatisk segmentering og klassifisering av 3D-data, forklarer Dr. Richard Moore, seniorforsker ved SINTEF.

– Og nylig forskning på dype generative nettverk har vist at disse kan brukes til å oversette intrinsisk sparse-data (Glissen data) – (for eksempel punktskyer) til sammenhengende representasjoner på en svært effektiv måte, samtidig som de kombinerer kontekstuell informasjon for å produsere rike 3D-modeller.

Petrovic understreker at utviklingen av denne løsningen vil være en betydelig utfordring, da det er viktig for AI å lage 3D-modeller og tegninger som overholder arkitektoniske og bygge-standarder, både nasjonalt og internasjonalt.

Exact og SINTEF har allerede startet arbeidet med teknologien gjennom et forprosjekt kalt MAD AI: Modelling And Drafting with AI, finansiert av RFF Vestland Forregion.

– Vi er heldige som har SINTEF med deres ekspertise innen AI og 3D-data og ser frem til samarbeidet med partnere, inkludert LAB Entreprenør – erfarne innen bygging og BIM, Astrup and Hellern Architects – anerkjent arkitekturbyrå, Bodø kommune – engasjert i digitalisering innen offentlig sektor, samt meglerfirmaer som vil bidra med perspektiver fra privat sektor, sier Petrovic,

Konsortiet har nylig fått en positiv støtte i form av betydelig innskudd fra Forskningsrådet for utviklingsprosjektet DigiBygg: "AI for automatisert produksjon av digitale bygningsmodeller og smarte bygningsanalyser". Prosjektet vil starte i 2024 og løpe til 2027 med mål om å levere ny AI for smartere BIM-produksjon og industrielle prototyper basert på denne teknologien for Exact og andre interessenter.

– Vi er veldig fornøyde med nyheten om at IPN DigiBygg har fått finansiering – en velfortjent julegave", sier Petrovic og fortsetter:

– AI lover å revolusjonere hele verdikjeden for digitale bygningsmodeller, med klare fordeler for interessenter og fremme mer bærekraftige samfunn. Med forprosjektet MAD AI som nå avsluttes med lovende initiale resultater, og DigiBygg som starter og er klar til å håndtere nye utfordringer innen AI og digitalisering, ser vi frem til 2024 og fremtiden for digitale bygningsmodeller.

Cordel Norge er del av SmartCraft ASA, som har levert programvare til håndverkere og håndverksbedrifter i Norden i flere tiår. Konsernet betjener i dag vel 120 000 brukere og bidrar til kostnadsreduksjon og effektivisering for å gjøre bedriftene mer konkurransedyktige.

– Vi sørger for at folk få sove bedre om natten, sier Gustav Line, administrerende direktør i SmartCraft.

Alltid à jour

SmartCraft tilbyr fire ulike løsninger for byggebransjen i Norge. Selskapet leverer Cordel, som er et sky-basert system spesielt tilpasset håndverkere, entreprenører og faghandel.

– Helt overordnet er det et par ting denne bransjen sliter med, sier Gustav Line.

– Selv i gode tider ligger marginene et sted mellom null og fem prosent. Det er veldig lave marginer i gode tider. Når tidene blir tøffer, blir det mange konkurser, sier han.

– Det vi gjør for å gjøre det enklere for kundene våre, er at vi har løsninger for tre ting, for å si det enkelt.

– Du skal ha full kontroll på folkene dine ute i felt, de har en mobiltelefon eller et nettbrett med en app der de registrerer timer, materialforbruk, tar bilder av jobben de har gjort og fyller ut sjekklister mens de faktisk gjør jobben. Heller der og da, enn fire dager senere da de skal prøve og huske hva de faktisk gjorde, legger han til.

Poenget med å gjøre registreringen i felt, er at alt blir fanget opp med en gang, slik at de som sitter på kontoret kan være ajour med materialkostnader og forbruk.

– Du kan ha kontroll på menneskene, som jo ofte er majoriteten av kostnadene på prosjekter, understreker Line.

Datakunnskaper

Gustav Line mener man ikke trenger være så veldig god på data for å håndtere dette. De som jobber ute må ha en smarttelefon ellet nettbrett, men det har jo de fleste nå.

– I utgangspunktet er jo alle brukerne kjent med å registrere varer, materialer, kunder og timer, så egentlig er det jo bare å gå fra å skrive dette med penn og papir til å legge det inn i et dataverktøy, forklarer Line. Vanskelig er det ikke, det er vel mer snakk om disiplin.

– En håndverksbedrift som skal leve og gjøre det bra de neste årene, må ha digital kontroll på mennesker, materialer og dokumentasjon. Det er ingen vei utenom, fastslår Line.

– Disse tre tingene må henge sammen, så du kan få flyten. Det vil jeg si er det mest virksomhetskritiske, legger han til.

SmartCraft ASA har rundt 12 000 kunder i Norge, Sverige og Finland. Det viser seg at rundt 90 prosent av disse bedriftene mangler virksomhetskritiske løsninger. De har kanskje bilregistrering på mobil og kan kanskje bestille varer elektronisk fra en grossist. Men de mangler et system som løser dette samlet.

– De har ikke total oversikt over det som spisser, kostnader, tid og marginer, sier Gustav Line.

– Kundene er frustrert fordi de ikke får god nok informasjon, og håndverksbedriftene er frustrert fordi de synes de tjener for lite, oppsummerer han.

Nattesøvnen

Gustav Line tror nok det er en del småbedrifter som opererer med regnskapet på baklommen fremdeles, men at noen kanskje tar steget og begynner å gjøre noe.

– Tenk deg at du er en elektriker som løper rundt hele uken. Så kommer fredagskvelden og du setter deg ned for å dokumentere at alt har blitt gjort riktig. Har du ikke gjort jobben elektronisk, er jo dette nesten en umulig jobb å gjøre i etterkant, advarer Line.

– Problemet oppstår egentlig ikke før du får ettersyn som skal kikke i bøkene dine og spør: Hvor er den permen?

– Vi spør kundene hva det er som gjør at de sover dårlig om natten, hvilke bekymringer har de? Veldig enkelt handler det om at de ikke har oversikt over bedriften sin: Om prosjektene ha god nok økonomi, om man klarer å holde kostnadsnivået eller kommer til å gå i minus på prosjektet. Hvem har gjort hva, hvordan ligger vi an med dokumentasjonen, har vi tilfredsstilt alle kravene som skal til? Og så videre, og så videre. Spørsmålene er mange sier Gustav Line.

– SmartCraft illustrerer at det er mulig å øke omsetningen til en liten bedrift med fra fem til femten prosent og spare varekost fra to til fire prosent, ved å kjøpe smart.

– Og plutselig, så fyker resultatet i været, konkluderer Gustav Line.

– Jeg har jobbet 20 år i bygge- og anleggsbransjen. 15 av dem med digitalisering. Jeg hadde trodd bransjen skulle digitaliseres raskere enn den har gjort, sier Handagard.

Dårlig digital kommunikasjon

Han ser et stort potensiale for økt digitalisering i byggebransjen, men en fragmentert næring legger hindringer i veien. Enkeltaktører, spesielt mange produsenter og leverandører, er flinke til å digitalisere egne verdikjeder. Men det står dårligere til med grensesnittet ut mot resten av bransjen og de andre leverandørene.

– Vi har deldigitalisering, men de ulike delene snakker ikke sammen, sier Handagard.

Et mønster han har sett er at de store offentlige byggherrene har kommet lengst med å stille krav om digitalisering for prosjektutvikling og byggefase. Private aktører derimot, med enkelte unntak, er ikke like fremoverlente i sine kravspesifikasjoner.

Det kan være flere årsaker til det. For eksempel kan selskap, som ikke har bygg eller eiendom som hovednæring, ønske seg et nytt kontorbygg. Eller så skal en kommune bygge vannrenseanlegg. I begge disse tilfellene er dette noe som bedriften og kommunen kun gjør én gang.

– Det er utfordrende å veilede engangskunder som ikke er proffe byggherrer. De har ikke forutsetninger for å vite hva som er lønnsomt å gjøre, sier Handagard.

Mer enn geometri

For mange vil digitalisering i byggebransjen være synonymt med BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), men digitalisering er mer omfattende enn som så.

– Her har bransjen gått seg litt vill. Man tror at dette dreier seg om geometri med litt attåt. Men all tenkelig informasjon kan digitaliseres, understreker han.

All informasjon for et byggs totale livsløp kan registreres og lagres digitalt. Fra planlegging og bygging, til drift og rehabilitering, og til slutt avvikling og rivning. For at byggebransjen skal bli mer bærekraftig og klimavennlig, må man ha oversikt over ressursene bygget inneholder. Ellers blir det vanskelig med gjenbruk.

– Den oversikten mangler i stor grad i dag. Digitalisering er en nøkkel for å komme seg videre i hvordan man drifter et bygg, sier han.

Gir oversikt og effektivisering

Handagard mener byggebransjen mangler mekanismer for å forbedre seg selv. Det man gjorde bra i forrige prosjekt, er vanskelig å gjenta i det neste. Han ønsker at byggebransjen tenker litt mer som industrien, som perfeksjonerer sin serieproduksjon.

For eksempel: En stor entreprenørbedrift bygger tusenvis av boliger. Byggene vil skille seg fra hverandre ved å ligge på ulike tomter og ha ulike kunder. Det betyr ikke at prosess og verktøy ikke kan gjenbrukes fra prosjekt til prosjekt.

– I dag er et nytt prosjekt et nytt prosjekt. Man starter fra scratch, sier han.

Digitalisert informasjon gir bedre oversikt over informasjonen man har. Det betyr at flere problem i byggeprosessen kan avdekkes og løses under prosjektering, i stedet for på byggeplassen. Og med digitalisering kan man enklere lære av tidligere feil. Man ser hvordan et problem ble løst forrige gang og slipper å finne ut av det på ny.

Samtidig legger digitalisering bedre til rette for mer prefabrikasjon. Og med det for å redusere kostnadene. Det blir også enklere å formidle bedre informasjon ut til publikum og politikere, og med det dempe potensielle konflikter. Handagard tror mer digitalisering også kan være til gunst for offentlig saksbehandling.

– Plan- og bygningsloven, slik jeg kjenner den, er i utgangspunktet en «ja-lov». Man får ja hvis vilkårene oppfylles. Dersom kravene man vurderes mot kan digitaliseres, blir det mulig å automatisere søknadsprosessen. Slik kan det offentlige bruke mye mindre ressurser på søknadsbehandling, sier han.

For komplisert

En utfordring som må løses for å realisere en digital byggeplass, er å forenkle de digitale systemene. De er for datatekniske og kompliserte, og ikke tilrettelagt for å brukes av en håndverker. Samtidig ser Handagard at denne utfordringen kan være vanskelig å få bukt med. Til det trengs det folk som har høy teknisk digital kompetanse, men også god byggkompetanse.

– Det er mangel på slik kombinert kompetanse. Samtidig koster det penger å utvikle nye gode verktøy, sier han.

Kom i gang

Til tross for dette, oppfordrer Handagard flere byggebedrifter til å sette i gang med digitalisering av sin virksomhet. Gevinsten hvis man lykkes er en mer effektiv, men også mer bærekraftig, drift. For å greie det må bedriften ha en åpen kultur der det er lov å feile når man prøver noe nytt. Men digitale visjoner er ikke nok. Man må komme i gang også.

– Prøv det ut i smått i starten. Jeg har sett mange eksempler på mindre byggebedrifter, kanskje med bare to-tre ansatte, som har gjort det. Det er ikke nødvendig å studere BIM for å ha nytte av digitalisering. Kanskje finnes det system som forenkler kvalitetskontrollen på byggeplassen. Det er ikke krevende. Kom i gang og prøv!, utfordrer lederen for digital transformasjon i Norconsult.

Tromsø-bedriften JM Hansen gjennomførte nylig den prestisjefylte Master EcoXpert sertifiseringen fra Schneider Electric, global leder innen energieffektivisering og automatisering. Selskapet hjelper virksomheter med å avkarbonisere ved hjelp av dagens fremste digitalteknologi, blant annet med bruk av kunstig intelligens.

– Partnerprogrammet EcoXpert dekker hele verden. Det handler om overføring av kompetanse til eksperter som blir sertifisert til å anvende våre løsninger. Hensikten med denne teknologien er å optimalisere ressurser for å skape bedre lønnsomhet og samtidig kutte klimagassutslipp. Digitalisering og elektrifisering er utgangspunktet for å bygge en mer bærekraftig fremtid, forteller Frank Sunde, som er ansvarlig for EcoXpert programmet i Norge med fokus på byggautomatisering.

– Vi er utrolig stolte over å være Schneider Electric sin første Master EcoXpert i Norden, sier CEO Nina Hansen i JM Hansen, kjent familiebedrift og renommert aktør innen sitt felt i Norge.

– Vi har 98 års erfaring med arbeid som sikter til å gjøre våre kunders hverdag lettere. Det å få denne sertifiseringen er veldig motiverende og utgjør et godt grunnlag for å fortsette å lede an i det grønne skiftet.

Master EcoXpert-partnere får spesielt omfattende opplæring fra Schneider Electric. Sertifiseringen er viktig for en aktør som JM Hansen. Den utgjør også en betydelig sikkerhet for deres kunder, som vet de er i trygge hender. JM Hansen leder an innen elektrifisering og effektivisering av havbruksnæringen i Norge, men de står også for mange spennende prosjekter innen byggautomasjon, som Alta Amfi og Narvik sykehus, for å nevne noen av de aller siste de har vært involvert i.

– Det er med stor glede og stolthet at vi nå sertifiserer JM Hansen som Master EcoXpert innen byggautomasjon. Det har vært en imponerende reise både for vår partner og for oss, uttaler Leonard Celegin, visepresident i Digital Energy Division i Schneider Electric. Han var også til stede ved utdelingen i JM Hansens kontorer i Tromsø.

– Med den tunge satsningen på kompetansebygging og JM Hansens nysgjerrighet på dagens aller nyeste teknikk, er vi sikre på at de er i førersetet når det gjelder å levere både bedre komfort, energiøkonomisering og bærekraft. Sertifiseringen styrker både JM Hansen og hele Nord-Norge. Narvik sykehus er et godt eksempel på det, avslutter Leonard Celegin fra Schneider Electric.

Norconsult Digitals ISY Project Controls er basert på en skybasert fremtidsrettet teknologiplattform, der god dataflyt mellom interne fagområder og mellom aktuelle aktører i prosjektet er vektlagt. Ved bruk av ISY Project Controls vil ulike roller i prosjektet bidra til å skape et solid datagrunnlag og sikre økt verdi fra kalkulasjon til produksjonsoppfølging.

SaaS-løsningen gir fortløpende kontroll over inntekts- og kostnadsutviklingen, samt miljømessige konsekvenser og risikoene knyttet til ulike konsepter og endringer i prosjektene. ISY Project Controls har også støtte for modellbasert (BIM) kalkulasjon og oppfølging med viewer.

Godt samarbeid

Det gode samarbeidet mellom Skanska Norge og Norconsult Digital vil fortsette fremover, og Norconsult Digitals mål er å tilby et standard kalkulasjons- og økonomistyringsverktøy som oppfyller Skanskas og bransjens krav og deres behov for struktur og metodikk. Gjennom utvidet informasjonsutveksling og tett samarbeid skal partene utnytte kompetanse og innsikt for å styrke og kontinuerlig forbedre ISY Project Controls.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Norcosult og bidratt til å utvikle en løsning som gir oss et effektivt kalkulasjons- og økonomistyringssystem, som setter oss bedre i stand til å kalkulere og gjennomføre prosjekter, og hvor det er lagt et godt grunnlag for videre utvikling av løsningen, sier Stein Ivar Hellestad, konsernsjef i Skanska Norge.

Høye ambisjoner

– Norconsult har høye ambisjoner innenfor digitalisering på vegne av våre oppdragsgivere og internt, og Norconsult Digital er en viktig del av dette arbeidet. Vi jobber tett med Skanska i en rekke store infrastrukturprosjekter, og vi er trygge på at også dette samarbeidet vil styrke lønnsomheten og gi høyere effektivitet i hvordan krevende infrastrukturprosjekter løses, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.

buildingSMART Norge er en norsk, fagnøytral og ikke-kommersiell interesseorganisasjon som forbedrer den digitale informasjonsflyten i byggeprosjektene og i drift av byggverk ved å bistå næringen med å ta i bruk åpne internasjonale BIM-standarder. Styret i buildingSMART Norge har gjennomført en rekrutteringsprosess for ny administrerende direktør og konkludert med å ansette Steen Sunesen. Sunesen har jobbet som konstituert direktør siden oktober, utleid fra Statsbygg. I perioden har han blant annet utviklet en handlingsplan som peker ut retningen for videre digitalisering av bygg- og anleggsnæringen i Norge med åpenBIM.

– Styret er enig i både mål og tiltak i handlingsplanen og er entusiastiske til å få Sunesen om bord, uttaler Styreleder Osmund Skorge.

– Sunesen skal fokusere på kjerneoppgavene til buildingSMART og jobbe sammen med næringens organisasjoner for å styrke digitaliseringen ved bruke av åpenBIM i Norge.

Steen Sunesen har tidligere jobbet som leder av buildingSMART Norge i perioden 2010 til 2016.

– Jeg er meget glad for muligheten jeg fikk for å jobbe å utvikle handlingsplanen for fremtidens åpenBIM sammen med styret, administrasjonen og medlemmene. Det motiverte meg til å søke jobben som foreningens neste direktør, uttaler Sunesen.

– Styret og jeg har en felles forståelse av hva som skal til for å løfte åpenBIM i den norske bygg- og anleggsnæring. Vi skal blant annet senke terskelen for å ta i bruk og øke nytten av åpenBIM hos medlemmene.

Steen Sunesen er opprinnelig arkitekt. Han har de siste 13 årene jobbet eksklusivt med digitalisering i bygg- og anleggsnæringen. Sunesen har jobbet både som rådgiver og byggherre. Sunesen jobber i dag i Statsbygg blant annet med ansvar for Statsbyggs BIM-krav, SIMBA. Det jobbes med å avtale en mest mulig smidig overgang fra Statsbygg til buildingSMART Norge.

Det er en kjent sak at mange skybaserte løsninger tilbys via amerikansk-eide selskaper, som eksempelvis Azure, Amazon eller Google. Offentlige byggherrer i Sverige har lenge vært oppmerksomme på de potensielle utfordringene knyttet til lagring av data i utlandet, og alle som jobber med sensitive prosjektdata bør nøye vurdere sine nåværende løsninger med tanke på datasikkerhet.

I tråd med strenge svenske og europeiske standarder leverer Tribia nå sin løsning, Interaxo Project, med full drift, lagring og leveranse også fra Sverige. Vi har vår norske skyløsning og driftssenter for vår markedsledende samhandlingsløsning Interaxo, men dette svenske ikke-amerikanske alternativet sikrer ikke bare etterlevelse av lokale og europeiske reguleringer, men gir også trygghet for de svenske prosjektdataens integritet.

Tilbys også som on-prem løsning for høysikkerhets-prosjekter

Tribia har gått inn for å møte et sterkt behov i markedet, der mange offentlig byggherrer har søkt etter en sikker og pålitelig måte å kunne bruke et samhandlingsverktøy for sine sikkerhetsklassifiserte projekter. Tribia kan nå levere Interaxo Project som en on-prem løsning, som legger til rette for at offentlige byggherrer også kan samhandle effektivt i prosjekter med høy grad av sensitivitet og sikkerhet. Det er spesielt viktig for byggherrer med vann og avløpsprosjekter, forsvar, fengsler, regjeringsbygg og andre prosjekter som håndterer klassifisert informasjon.

– Vi forstår den økende bekymringen rundt datasikkerhet, spesielt i offentlige byggeprosjekter. Når vi nå lanserer vår SaaS løsning med drift og lagring også i Sverige gir vi våre kunder lokal lagring, men også trygghet for sikkerheten til sin prosjektdata. Tribia forplikter seg til å tilby prosjektløsninger som ikke bare er effektive og nyskapende, men også ivaretar sikkerheten til prosjektene vi leverer til, sier Steinar Svinø, CEO i Tribia.

Det nye selskapet skal videreutvikle en digital plattform som knytter sammen en rekke ulike kontortjenester og tekniske løsninger.

– En felles utfordring i vår bransje er liten grad av standardisering av tekniske systemer i byggene. Det gjør det vanskelig å ta i bruk og skalere nye tekniske løsninger som kan bidra til bedre kundeopplevelser, miljøtiltak eller driftsforbedringer på en kostnadseffektiv måte. Aktørene i eiendomsbransjen er derfor tjent med å jobbe sammen for å utvikle noen felles standarder, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

Med det nyetablerte teknologiselskapet ønsker Entra, Storebrand Eiendom og Malling & Co å sette en ny standard for digitale tjenester i eiendomsbransjen. Samarbeidet er unikt i norsk sammenheng med tre ledende eiendomsselskaper som har funnet tonen med ambisjon om et felles digitalt løft. Selskapet skal videreutvikle en allerede etablert tjenesteplattform som Entra har utviklet og tatt i bruk på enkelte av sine bygg med store effektivitetsgevinster.

– Sammen med Storebrand Eiendom og Malling vil vi sikre selskapet stabil og solid kundemasse som muliggjør en betydelig satsning der vi er enige om målet, sier Horn.

Samlet har de tre eiendomsselskapene til sammen rundt 4,5 millioner kvadratmeter kontoreiendom i sine eiendomsporteføljer.

Skal gjøre kontoret mer attraktivt

Eiendomsselskapene opplever at kontorbrukerne har endret sine vaner etter pandemien. Det stiller større krav for å gjøre kontoret attraktivt for arbeidstakerne og for bedrifter som ønsker sine ansatte tilbake på arbeidsplassen. Enklere digitale brukergrensesnitt vil være viktig i denne prosessen.

–  Som en ledende eiendomsforvalter har vi stort fokus på eiendomsteknologi og innovasjon. Vi ser frem til å bidra i utviklingen av en felles digital plattform for kontoreiendommer som knytter en rekke ulike løsninger sammen. Ny teknologi gir oss mulighet til å tilby en mer sømløs og bedre kontoropplevelse for leietakere og deres ansatte, forbedre vårt forvaltningsprodukt samt forenkle vår egen administrasjon, sier Anders Berggren, administrerende direktør i Malling & Co.

Sikkerhet og personvern i høysetet

Som finanskonsern har Storebrand svært høye krav til sikkerhet og personvern. De har gjennomført betydelig due diligence av plattformen som er utviklet, og resultatet er overbevisende.

– For oss vil denne plattformen bidra til at vi kan tilby sikrere og mer transparente tjenester til våre leietakere og kontorbrukere. Når mesteparten av administrasjonen skjer i én plattform, vil det bli lettere å kontrollere at alt skjer i henhold til gjeldende GDPR-lovverk. Ved at brukerne, og tilhørende data, importeres og fjernes automatisk, erstattes flere manuelle prosesser for import av brukerdata til lignende løsninger, sier Truls Nergaard, CEO i Storebrand Eiendom.

En digital plattform for tjenester

Selskapet skal levere en digital plattform som dekker basisbehovet av digitale tjenester for moderne bruk av et kontorbygg. Funksjonene vil være egenutviklede, men der det er behov for ytterligere tjenester, vil den belage seg på tredjepartsløsninger som kobles sammen med plattformen.

– Vi vet at våre kunder ønsker seg mer funksjonalitet som gjør arbeidshverdagen både enklere og mer tilrettelagt. Testfasen har vist oss at teknologien fungerer og løser behovene til kontorbrukerne på en mer smidig måte, samtidig som den forenkler og effektiviserer driften av bygget, sier Horn.

Effektiviseringsgevinst for leietaker og gårdeier

Teknologiselskapet, som foreløpig ikke har et navn, henvender seg til tre målgrupper: kontorbrukere, leietakere og gårdeiere selv. For kontorbrukerne vil plattformen tilby de best brukte digitale tjenestene i et kontorbygg. Eksempler på dette er besøksregistering, digitale adgangskort, møteromsbooking og betaling i kantine, som er utviklet i selve plattformen.

– Løsningen inneholder også innebygget funksjonalitet for å samle inn data fra sensorer i byggene som gjennom å koble opp mot driftsanleggene kan bidra til å sikre et godt innemiljø samtidig som byggene driftes mest mulig energieffektivt, sier Nergaard.

Plattformen vil fortløpende rulles ut på Storebrand Eiendom, Malling og ytterligere av Entra sine bygg, samtidig som den videreutvikles i takt med nye behov.

Ser mot utlandet

– Det nye selskapet har en kommersiell strategi som innebærer at vi ser for oss en ekspansjon, både i Norge så vel som internasjonalt. Skal vi flytte bransjen i riktig retning må vi samarbeide bredt slik at vi alle kan løfte kundeopplevelsen til det neste nivået, sier Horn.

De tre eierselskapene ser etter ytterligere strategiske partnere som kan investere og samtidig bidra med kundegrunnlag i form av flere eiendommer.