– At så mange prioriterer digitalisering, selv når økonomien er presset, sier mye om hvor viktig effektivitet, kontroll og forenkling har blitt, sier Gustav Line, administrerende direktør i SmartCraft.

Undersøkelsen er basert på svar fra 846 fagfolk i Norge, Sverige og Finland, og viser at tilliten til digitale verktøy fortsatt er høy. 30 prosent sier de vil øke investeringene det neste året, mens nesten 70 prosent enten vil opprettholde eller øke dem. Det er en liten nedgang fra 81 prosent og 78 prosent i Digimeter Sverige i henholdsvis 2022 og 2023, men en økning fra 63 prosent i Digimeter Finland i 2024. Samtidig har andelen selskaper som planlegger å redusere investeringene holdt seg bemerkelsesverdig lav på 3,1 prosent i 2025, sammenlignet med 1,1-2,4 prosent i perioden 2022–2024.

Digitale verktøy gir tydelige fordeler

Bedrifter som aktivt bruker digitale løsninger, rapporterer om klare forbedringer i driften – som raskere fakturering og bedre kontantstrøm, bedre oversikt og oppfølging av prosjekter, mer effektiv dokumentasjon og etterlevelse, og bedre kommunikasjon både internt og med kundene.

Hele 87 prosent sier at digitale verktøy hjelper dem å gi bedre kundeservice, og 78 prosent mener at digitalisering styrker samarbeidet internt og reduserer misforståelser.

– Dette er fjerde gang vi gjennomfører Digimeter-undersøkelsen i Norden, og det er veldig positivt å få bekreftet at digitalisering faktisk øker produktiviteten. Mange av disse selskapene står midt i en av de tøffeste nedgangstidene på flere tiår, og må tenke nytt om hvordan de driver virksomheten. Våre løsninger hjelper dem med å få bedre kontroll på ansatte, materialinnkjøp og dokumentasjon i prosjektene, sier Line.

Les hele rapporten her.

– Verktøyet er laget for elektrikere som vil jobbe mer effektivt digitalt, slik at det blir mer tid til det som virkelig betyr noe: godt fagarbeid og fakturerbare timer. Målet er å gjøre elektrobedriftene så effektive og lønnsomme som mulig, og allerede i dag ser vi at over 80 prosent av sendte tilbud gjennom SmartCraft Spark konverteres til betalt arbeid, sier Tommy Kroken, produktansvarlig for SmartCraft Spark.

Skreddersydd for elektrikere

SmartCraft Spark er utviklet i tett samarbeid med elektrikere som vet hvor skoen trykker. Basert på over 20 års erfaring med programvare for elektrobransjen i Norge og Sverige, har SmartCraft skapt et verktøy som møter virkelige behov.

Skreddersydd for små og mellomstore elektrobedriften er SmartCraft Spark for de som ønsker en raskere, enklere og mer moderne måte å håndtere tilbud på. Samtidig er dette starten på noe større, verktøyet vil over tid utvikles til å dekke flere deler av elektrikernes digitale hverdag.

– Mange elektrikere bruker i dag ulike verktøy som snakker dårlig sammen. SmartCraft Spark tar i dag for seg hele tilbudsprosessen og vil senere bli et komplett økosystem av funksjoner som samler alt på én og samme plass, sier Kroken.

Allerede omfavnet av kjedene

Allerede før lansering har fem av Norges største elektrokjeder valgt SmartCraft Spark som sitt foretrukne digitale verktøy – flere av dem har også vært med i utviklingsprosessen. Disse kjedeavtalene gir SmartCraft Spark en potensiell rekkevidde på over 900 installatørbedrifter og nærmere 12 500 montører, kalkulatører og prosjektledere.

– Tilliten Norges største elektrokjeder har gitt oss, er det største kvalitetsstempelet vi kunne fått, og vi er svært glade for troen de har på produktet og visjonen vår, sier Kroken.

Tilgjengelig nå

SmartCraft Spark er tilgjengelig for elektrikere i Norge og Sverige fra 14. mai 2025. Verktøyet tilbys som en fleksibel abonnementstjeneste og er mulig å prøve gratis i en introduksjonsperiode.

– For å optimalisere effekten av prosjekt-modellene, bør utbyggere allerede ved bestilling sette av midler til å ruste opp driftsorganisasjonen. De vil da være i stand til å bruke modellen til å drifte bygget, samtidig som det øker modellens verdi og effekt. Dette skjer i alt for liten grad. Det blir som å parkere en Rolls Royce i garasjen.

Associate Digital Director Ingrid Alvsåker hos rådgivningsselskapet COWI mener drift og vedlikehold av bygg kan gjøres mye bedre og mer kostnadseffektivt gjennom å aktivt bruke den digitale modellen også etter at bygget er tatt i bruk.

– Dessverre opplever vi at så fort vi har overlevert et bygg, begynner disse modellene å dø sakte. Dette skjer fordi ingen får verken midler eller kunnskap til å ta vare på, bruke eller videreutvikle dem.

Spør etter tegninger

Byggherre får modellen, men fordi organisasjonen som skal drifte bygget ikke er rustet for denne type informasjon, snur de seg rundt og spør etter tegningene.

– Når entreprenør gir en pris på å bygge et bygg, kommer det bestandig med kostnadsbærende poster som gjelder opplæring i drift av tekniske installasjoner. Det bør være noe tilsvarende for den digitale modellen. Organisasjonen trenger å rustes opp for å gjøre dem i stand til drifte bygget ved hjelp av modell.

BIM støtter ombruk

Da BIM kom, snakket alle om de mange feilene som ble gjort på byggeplass. 20 prosent av alt som ble gjort der, måtte gjøres om igjen. Ett av målene den gang var altså å redusere byggefeil. I dag handler BIM blant annet om KI, maskinlesbarhet, robotisering og om å modne markedet for ombruk og gjenbruk, forteller Alvsåker.

– Kongstanken for ombruk er at dersom vi får lagt produktinformasjonen inn på modellene i de byggene vi reiser i dag, er all den informasjonen tilgjengelig også et annet sted – om 40 år – når noen ønsker å gjenbruke noen elementer et annet sted.

– Det er kommet en del standarder for hvordan lagre produktinformasjon digitalt, Environmental Product Declaration (EPD), og målet er også der å gjøre dette lesbart for maskiner og tilgjengelig i databaser. Da vil informasjonsflyten starte hos produsent som via digital handel hos en leverandør med digital handelsplattform kan sørge for at informasjonen leveres sammen med produktet.

– Når produktet er kjøpt og installert, legges det inn i prosjektets informasjonsdatabase for FDV. Da har du dokumentasjonen koblet til produktet i modellen.

Kvaliteten avgjør

– For at BIM skal fungere trenger vi tre ting. Digitale verktøy, hva skal leveres (forventningsavklaring) og hvilke prosesser som skal brukes i prosjektet. De to siste handler mye om standardisering, og det har tatt veldig langt tid. Det må være standarder for hvordan vi bygger modellene, hva slags informasjon vi putter inn i den og hvor. Dette gjør vi fordi vi ønsker å automatisere en del av prosjekteringen og en del av byggingen, noe som krever at også informasjonen er maskinlesbar. Det det gir flere muligheter som prefabrikkering, automatisering, robotisering og for bruk av KI.

– Jeg sitter for tiden på et sykehusprosjekt i Stavanger der søylene ble produsert på en pop-up fabrikk på byggeplass, slik at vi reduserte karbon-avtrykket fra transport. Prosjektet har brukt en høy grad av industrialisert prosjektering og bygging, noe som har stilt krav til korrekte modeller. Noe prosjekteringsgruppen vant en pris for på Autodesk University i 2019.

– Vi brukte også en del pre-fabrikkering av innvendige elementer som vegger, baderom, gjestesenger og sjakter. Prosjektet fikk tilbakemelding om at det gikk mye raskere å sette opp veggene og foreta hullboring når de hadde så gode modeller. Kvaliteten på modellen er med andre ord nøkkelen til at en entreprenør vil ta den i bruk.

– Det er også kommet maskiner som leser IFC-modeller. Når det ikke er satt opp vegger, er det en tidkrevende manuell jobb å markere plassering av søyler, vegger og utsparinger. Det er en effektivisering å kunne bruke totalstasjoner (roboter) som leser IFC-modeller og markerer plassering av blant annet utsparinger ved hjelp av GPS-koordinater. Kan du vedlikeholde gode, maskinlesbare modeller gjennom alle byggefaser, blir nytteverdien større.

– Vi må få bedre modeller, men de må være på standardisert format. Slik unngår vi at vi må starte på nytt i hvert prosjekt. Vi må være bevisst på hvordan vi genererer modeller, og hvordan vi håndterer dem.

Lemper på ombrukskrav

Alvsåker forteller at det skjer ting også på bakrommet, som en følge av BIM. Hun satt i Samordningsrådet for digitalisering av bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen hvor de så på kravene til dokumentasjon i forbindelse med gjenbruk i sirkulærøkonomi. For å bruke materialer på nytt, skal du kunne dokumentere kvaliteten.

– Det er ikke så lett å dokumentere innhold og kvalitet, når du plukker ned materialer fra et sytti år gammelt bygg. Vi så derfor på hvordan vi kunne dokumentere kvaliteten på det vi gjenbruker i nye bygg. I etterkant er det lettet litt på kravene, og jeg tror også det er utvikling i standardiseringen av hva som skal dokumenteres ved gjenbruk.

– Så langt har gjenbruk i liten grad handlet om økonomi. Gjenbruk har i større grad handlet om CO2. Det er fortsatt ofte slik at det er billigere å kjøpe nytt. Dette tror jeg er i ferd med å endre seg, blant annet fordi det kommer flere gjenbrukslagre slik at utvalg og tilbud blir større.

BEAst er en bransjeorganisasjon som samler selskaper og organisasjoner innen byggenæringen for å utvikle og fremme standarder for elektronisk handel og informasjonsstyring. Organisasjonens mål er å effektivisere prosesser og sikre at informasjon kan flyte sømløst mellom ulike aktører i verdikjeden, fra produsenter og leverandører til entreprenører og byggherrer.

Cobuilder er en ledende aktør innen digital informasjonsforvaltning og tilbyr løsninger som hjelper byggenæringen med å strukturere, håndtere og dele produktdata på en standardisert måte. Ved å bli en del av BEAst får Cobuilder muligheten til å bidra til utviklingen av bransjestandarder og sikre at selskaper i Sverige har tilgang til verktøy som støtter en digital og bærekraftig byggeprosess.

– Vi er glade for å bli en del av BEAst og ser frem til å samarbeide med andre aktører for å styrke digitaliseringen av byggenæringen i Sverige. Standardisering er en nøkkel for å muliggjøre bedre informasjonsflyt og etterlevelse av både nasjonale og europeiske krav. Det er viktig for oss å ha en nordisk tilstedeværelse og medlemskap i BEAst styrker oss spesielt når det gjelder tilstedeværelse i Sverige, sier administrerende direktør Lars Chr. Fredenlund i Cobuilder.

Med dette medlemskapet ønsker Cobuilder å bidra til å akselerere digitaliseringen og skape forutsetninger for en mer transparent og effektiv byggenæring i Sverige. Samarbeidet med BEAst vil muliggjøre utviklingen av løsninger som forenkler datautveksling, forbedrer bærekraftsrapportering og sikrer at informasjon om byggevarer er tilgjengelig og nyttig gjennom hele livssyklusen.

BIM-letthus gir et dedikert, teknologisk tilrettelagt rom hvor prosjektmedarbeidere kan jobbe med BIM-modeller for planlegging, koordinering og problemløsning.

Fleksibilitet, sikkerhet og komfort i fokus

Ramirent har satt en ny standard med disse nyutviklede BIM-letthusene. De er utstyrt med både 230V og 400V strømtilgang, som gir maksimal fleksibilitet og effektivitet på arbeidsplassen. For å sikre de ansattes sikkerhet, er HMS-stasjonen fullt utstyrt med førstehjelpsutstyr, noe som bidrar til en tryggere arbeidsplass.

I tillegg er hver BIM-letthus designet med komfort og brukervennlighet i tankene. De inkluderer praktiske fasiliteter som toalett, spiserom med kjøleskap og mikrobølgeovn, samt en stilren Samsung Frame flatskjerm. Dette gir de ansatte en behagelig arbeidsplass hvor de kan jobbe med dokumenter, tegninger og bruke PC og nettbrett, samt holde Teams-møter i et gunstig arbeidsmiljø ute på byggeplassen.

Satser på fremtidens byggeplasser

– Lanseringen av BIM-letthusene er en del av Ramirents kontinuerlige investering i fremtidens byggeplasser. I tillegg til BIM-letthusene har vi også investert i en flåte av letthus med balansert ventilasjon, portable HMS-skap og andre innovative produkter som vi ser frem til å presentere i tiden som kommer.

– Vi i Ramirent er dedikerte til å skape løsninger som gjør en forskjell i bransjen. Vi er begeistret over hva denne utviklingen vil bety for våre kunder og samarbeidspartnere, og vi ser frem til å dele flere spennende produktnyheter, melder Ramirent.

En norsk delegasjon deltok nylig på buildingSMART International Summit i Singapore - et sted med spesiell betydning for det internasjonale arbeidet med åpne standarder. Det var nettopp her, i 2003, at grunnlaget for dagens globale samarbeid om åpenBIM og åpne standarder for digital samhandling i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen ble lagt.

Samlingen samlet fagpersoner, beslutningstakere og eksperter fra hele verden. Delegasjonen fra Norge rapporterer om høy aktivitet, stor interesse og sterke faglige bidrag knyttet til videreutviklingen av IFC5-standarden - neste generasjon av den internasjonale standarden for informasjonsutveksling i BIM.

I tillegg ble det satt søkelys på aktuelle temaer som bruk av ETIM-klassifisering i BIM-arbeid, samt de kommende kravene fra EU om innføring av Digitale Produktpass (Digital Product Passport). Dette viser hvordan digitale standarder og strukturerte data blir stadig viktigere for å møte regulatoriske krav og bærekraftsmål.

– Det er inspirerende å se hvordan det norske fagmiljøet hevder seg og bidrar aktivt i det globale arbeidet med åpenBIM. Samtidig er det verdifullt å hente impulser og innsikt fra internasjonale kolleger, sier Steen Sunesen, daglig leder i buildingSMART Norge.

Neste buildingSMART International Summit finner sted i Berlin, og buildingSMART Norge oppfordrer alle interesserte fagmiljøer, virksomheter og enkeltpersoner til å ta kontakt for mer informasjon om hvordan de kan delta og bidra i dette viktige arbeidet.

Med ny industriell KI-teknologi skal selskapet sikre smartere ressursbruk og mer fleksibel produksjonsstyring. En av hovedårsakene til oppgraderingen er plattformens avanserte funksjoner for sporing av materialer gjennom hele verdikjeden. Dette gir Bergene Holm full kontroll på råvarer fra innkjøp til ferdig produkt, samtidig som nye verktøy muliggjør gjenbruk av verdifulle materialer. Dermed minimeres svinn, og enda mer av tømmeret kan brukes i nye produkter.

Selskapet, som har vært IFS-kunde siden 2011, investerer nå i skybaserte løsninger for å styrke sin posisjon i en stadig mer krevende bransje. Ved å ta i bruk KI-drevet planlegging kan produksjonen raskt tilpasses markedsendringer, noe som sikrer effektiv drift og optimal ressursallokering.

Med den nye skyplattformen IFS Cloud får Bergene Holm en fleksibel og modulær løsning som kan skreddersys for deres spesifikke behov. Dette gir enklere integrering av nye funksjoner innen lagerstyring, produksjonsplanlegging og reguleringskrav – uten at eksisterende arbeidsflyt forstyrres.

– Dette vil bidra til å finjustere våre produksjonsprosesser og styrke planleggingen, samtidig som vi kutter avfall og fremmer bærekraft, sier Sindre Damgaard, leder for digitalisering i Bergene Holm.

Løsningen rulles ut til 220 brukere på selskapets syv produksjonsanlegg i Sør-Øst Norge, og vil gi en mer digital og bærekraftig byggenæring.

– Med dette tar Bergene Holm grep for å øke sin digitalisering. Dette får igjen konsekvenser for bærekraften i sektoren og motstandsdyktighet mot endringer i markedet, sier Ann-Kristin Sander, Nordensjef i IFS.

– Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen, og startet produksjon av de første tjenestene i 2018. Det som skiller oss fra andre offentlige etater, og er et viktig prinsipp for oss, er at vi ikke lager sluttbrukertjenester som synes ute i markedet. Vi utvikler i stedet en tjenesteplattform og støtteverktøy for programvareleverandørene som leverer tjenester til sluttbrukerne. Vi har valgt denne modellen fordi i en automatiserings- selvbetjeningsverden ønsker man å jobbe på sin egen arbeidsflate og med egne saksbehandlingsverktøy. Samtidig ser vi at markedet er bedre til å fange opp den teknologiske utviklingen og tilpasse tjenestene til brukernes behov, sier Olaug Hana Nesheim, fagdirektør digitalisering i DiBK.

Integrasjon og kommunikasjon

Hun forteller at det i dag er fem nasjonale leverandører som bruker fellestjenesten som et støtteverktøy i egne løsninger.

– Eksempelvis har arkitektkontorene egen søknadsløsning som er integrert i deres kvalitetssystem. En annen leverandør, Holte, tilbyr en hel rekke tjenester til entreprenører og har integrert søknadsløsningen i en større portefølje av tjenester. Leverandørene konkurrerer om å lage gode brukeropplevelser og effektive verktøy basert på vår tjenesteplattform.

– Vi pleier å si at vi tar oss av kompleksiteten. Det betyr blant annet å legge til rette regelverket for validering mot søknader. Når du jobber i søknadsløsningen blir søknaden testet og validert mot regelverket, og gir beskjed om du har fylt ut det som kreves. I tillegg har vi tjenester som er integrert mot nasjonale fellestjenester som Altinn, ID-porten og løsninger for sikker forsendelse. Det handler om å sikre kommunikasjon og dialog mellom aktørene, og å sørge for at de som utvikler søknadsløsningene kan konsentrere seg om å skape gode brukeropplevelser og tjenester som er nyttige og etterspurt i markedet.

– I stedet for å utvikle en stor IT-tjeneste jobber vi heller fortløpende med utvikling av tjenestene. Det innebærer en smidig tilnærming hvor tjenestene utvikles trinnvis. Nå dekker vi store deler av byggesøknadsprosessen, men har fortsatt igjen noen områder.

– Vi var eksempelvis tidlige ute med å digitalisere prosessen for nabovarsling. Når du skal starte et byggprosjekt må du varsle naboer, og i gamle dager måtte man betale for å sende et rekommandert brev med posten. I dag gjøres dette automatisk gjennom vår nabovarseltjeneste som nå er brukt over 4 millioner ganger, sier hun.

Skal gi bedre oversikt over interesser

Nesheim peker på tilgangen på datagrunnlaget for vurderinger og analyser av byggeprosjekter som en generell utfordring i bransjen.

– I dag er det 15 sektormyndigheter som kan ha noe å si i en byggesak. Miljøvernhensyn, infrastruktur, kulturminner, reindrift, forsvar, drikkevann og mange andre interesser setter betingelser og begrensninger på et byggeprosjekt. Det å få oversikten over dette er i dag veldig arbeidskrevende. I tillegg kommer ofte interessene for sent på banen og etter at bygget er prosjektert. Da risikerer man å oppdage at man eksempelvis har prosjektert i en flomsone hvor det ikke er lov å bygge. Vi jobber derfor mye med å tilgjengeliggjøre grunndataene gjennom selvbetjening, klarspråk og etter hvert som støtte til automatisering.

– En av suksesshistoriene våre er samarbeidet med Arbeidstilsynet. Ved oppføring av alle typer yrkesbygg må Arbeidstilsynet vurdere ulike forhold knyttet til kravene til yrkesbygg. Tidligere måtte man sende en egen søknad til Arbeidstilsynet, men nå er kravene til Arbeidstilsynets lagt inn i vår valideringstjeneste. Om du begynner en byggesøknad for et yrkesbygg vil du automatisk få opp kravene og validering for yrkesbygg. I etterkant sender vi søknaden videre til automatisk saksbehandling og arkivering hos Arbeidstilsynet. Dette har ført til at behandlingstiden har gått fra omtrent 8 uker til 2 minutter. Nå jobber vi med å utvikle tilsvarende selvbetjeningsløsninger mot andre sektormyndigheter.

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter, sier hun.

Bygger kunstig intelligens for byggesaksprosessen

DiBK er nå nominert til Fyrlyktprisen som tildeles institusjoner som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området. Vinneren av de tre nominerte vil bli kjent på NOKIOS, den årlige konferansen for digitalisering i offentlig sektor.

– Som mange andre er det begrenset hvor langt vi har kommet med kunstig intelligens, men vi har kommet et stykke på vei. Nå er vi stolte av å være nominerte til Fyrlyktprisen for KI-tjenesten Planslurpen, den første KI-tjenesten som går i produksjon hos oss.

– Vi vet KI er veldig effektiv til å hente informasjon fra semi-strukturerte dokumenter, arkivmateriale og ikke minst PDFer, noe det er veldig mye av i vår verden. Et områdene hvor det fortsatt brukes uforholdsmessig mye tid er på tolkning av reguleringsplaner, og i Oslo kommune er det snakk om opptil fem år bare for reguleringsplanfasen. Om en privatperson skal bygge en garasje i hagen må det søkes om. Det første man må gjøre er å finne reguleringsplanen, tomtegrenser og andre forhold i området. Men om man er så heldig å finne reguleringsplanen, vil mange ikke forstå innholdet som er skrevet på fagspråk, er lite standardisert og varierer mellom kommunene.

– Vi har derfor laget en robot som leser reguleringsplaner og henter ut det som er relevant for en byggesak. Kommunene kan så bruke verktøyet for å publisere informasjon fra reguleringsplanen i et klarspråk som er tilpasset innbyggerne. I første runde lager vi et støtteverktøy for fagfolk for å kvalitetssikre modellene. I andre runde vil vi bruke tjenesten til å automatisk publisere artikler i klarspråk på kommunens nettsider. Nå jobber vi med å kvalitetssikre og trene roboten på dokumentasjon og reguleringsplaner. Jeg vil si at vi er i en fase hvor vi bruker KI til å bygge kompetanse på en fortsatt fersk teknologi. Vi ser uansett et veldig stort potensial, og er godt i gang med å utnytte mulighetene, avslutter Nesheim.

– Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen, og startet produksjon av de første tjenestene i 2018. Det som skiller oss fra andre offentlige etater, og er et viktig prinsipp for oss, er at vi ikke lager sluttbrukertjenester som synes ute i markedet. Vi utvikler i stedet en tjenesteplattform og støtteverktøy for programvareleverandørene som leverer tjenester til sluttbrukerne. Vi har valgt denne modellen fordi i en automatiserings- selvbetjeningsverden ønsker man å jobbe på sin egen arbeidsflate og med egne saksbehandlingsverktøy. Samtidig ser vi at markedet er bedre til å fange opp den teknologiske utviklingen og tilpasse tjenestene til brukernes behov, sier Olaug Hana Nesheim, fagdirektør digitalisering i DiBK.

Integrasjon og kommunikasjon

Hun forteller at det i dag er fem nasjonale leverandører som bruker fellestjenesten som et støtteverktøy i egne løsninger.

– Eksempelvis har arkitektkontorene egen søknadsløsning som er integrert i deres kvalitetssystem. En annen leverandør, Holte, tilbyr en hel rekke tjenester til entreprenører og har integrert søknadsløsningen i en større portefølje av tjenester. Leverandørene konkurrerer om å lage gode brukeropplevelser og effektive verktøy basert på vår tjenesteplattform.

– Vi pleier å si at vi tar oss av kompleksiteten. Det betyr blant annet å legge til rette regelverket for validering mot søknader. Når du jobber i søknadsløsningen blir søknaden testet og validert mot regelverket, og gir beskjed om du har fylt ut det som kreves. I tillegg har vi tjenester som er integrert mot nasjonale fellestjenester som Altinn, ID-porten og løsninger for sikker forsendelse. Det handler om å sikre kommunikasjon og dialog mellom aktørene, og å sørge for at de som utvikler søknadsløsningene kan konsentrere seg om å skape gode brukeropplevelser og tjenester som er nyttige og etterspurt i markedet.

– I stedet for å utvikle en stor IT-tjeneste jobber vi heller fortløpende med utvikling av tjenestene. Det innebærer en smidig tilnærming hvor tjenestene utvikles trinnvis. Nå dekker vi store deler av byggesøknadsprosessen, men har fortsatt igjen noen områder.

– Vi var eksempelvis tidlige ute med å digitalisere prosessen for nabovarsling. Når du skal starte et byggprosjekt må du varsle naboer, og i gamle dager måtte man betale for å sende et rekommandert brev med posten. I dag gjøres dette automatisk gjennom vår nabovarseltjeneste som nå er brukt over 4 millioner ganger, sier hun.

Skal gi bedre oversikt over interesser

Nesheim peker på tilgangen på datagrunnlaget for vurderinger og analyser av byggeprosjekter som en generell utfordring i bransjen.

– I dag er det 15 sektormyndigheter som kan ha noe å si i en byggesak. Miljøvernhensyn, infrastruktur, kulturminner, reindrift, forsvar, drikkevann og mange andre interesser setter betingelser og begrensninger på et byggeprosjekt. Det å få oversikten over dette er i dag veldig arbeidskrevende. I tillegg kommer ofte interessene for sent på banen og etter at bygget er prosjektert. Da risikerer man å oppdage at man eksempelvis har prosjektert i en flomsone hvor det ikke er lov å bygge. Vi jobber derfor mye med å tilgjengeliggjøre grunndataene gjennom selvbetjening, klarspråk og etter hvert som støtte til automatisering.

– En av suksesshistoriene våre er samarbeidet med Arbeidstilsynet. Ved oppføring av alle typer yrkesbygg må Arbeidstilsynet vurdere ulike forhold knyttet til kravene til yrkesbygg. Tidligere måtte man sende en egen søknad til Arbeidstilsynet, men nå er kravene til Arbeidstilsynets lagt inn i vår valideringstjeneste. Om du begynner en byggesøknad for et yrkesbygg vil du automatisk få opp kravene og validering for yrkesbygg. I etterkant sender vi søknaden videre til automatisk saksbehandling og arkivering hos Arbeidstilsynet. Dette har ført til at behandlingstiden har gått fra omtrent 8 uker til 2 minutter. Nå jobber vi med å utvikle tilsvarende selvbetjeningsløsninger mot andre sektormyndigheter.

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter, sier hun.

Bygger kunstig intelligens for byggesaksprosessen

DiBK er nå nominert til Fyrlyktprisen som tildeles institusjoner som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området. Vinneren av de tre nominerte vil bli kjent på NOKIOS, den årlige konferansen for digitalisering i offentlig sektor.

– Som mange andre er det begrenset hvor langt vi har kommet med kunstig intelligens, men vi har kommet et stykke på vei. Nå er vi stolte av å være nominerte til Fyrlyktprisen for KI-tjenesten Planslurpen, den første KI-tjenesten som går i produksjon hos oss.

– Vi vet KI er veldig effektiv til å hente informasjon fra semi-strukturerte dokumenter, arkivmateriale og ikke minst PDFer, noe det er veldig mye av i vår verden. Et områdene hvor det fortsatt brukes uforholdsmessig mye tid er på tolkning av reguleringsplaner, og i Oslo kommune er det snakk om opptil fem år bare for reguleringsplanfasen. Om en privatperson skal bygge en garasje i hagen må det søkes om. Det første man må gjøre er å finne reguleringsplanen, tomtegrenser og andre forhold i området. Men om man er så heldig å finne reguleringsplanen, vil mange ikke forstå innholdet som er skrevet på fagspråk, er lite standardisert og varierer mellom kommunene.

– Vi har derfor laget en robot som leser reguleringsplaner og henter ut det som er relevant for en byggesak. Kommunene kan så bruke verktøyet for å publisere informasjon fra reguleringsplanen i et klarspråk som er tilpasset innbyggerne. I første runde lager vi et støtteverktøy for fagfolk for å kvalitetssikre modellene. I andre runde vil vi bruke tjenesten til å automatisk publisere artikler i klarspråk på kommunens nettsider. Nå jobber vi med å kvalitetssikre og trene roboten på dokumentasjon og reguleringsplaner. Jeg vil si at vi er i en fase hvor vi bruker KI til å bygge kompetanse på en fortsatt fersk teknologi. Vi ser uansett et veldig stort potensial, og er godt i gang med å utnytte mulighetene, avslutter Nesheim.