Prosjekt Nytt Regjeringskvartal er kåret som vinner av 2024 Autodesk Design & Make Award blant hundrevis av forslag. Prisen ble delt ut på den årlige teknologikonferansen Autodesk University i San Diego, som samler mer enn 12 000 fysiske deltagere og over 20 000 online-deltagere.

Prosjektet får prisen for sitt arbeid med bygingsinformasjonsmodeller (BIM) og åpne standarder. Øystein Graffer fra Statsbygg og Morten Ræder fra Nordic Office of Architecture var til stede for å motta prisen.

– Denne prisen står høyt i kurs, og den er en flott annerkjennelse av det innovative teknologiarbeidet som er gjort i Prosjekt Nytt Regjeringskvartal av rådgivere, entreprenører, programvareleverandører og byggherre. Til tross for strenge sikkerhetskrav leverer vi på både kostnad, tid og kvalitet, sier Statsbyggs Øystein Graffer, som er teknologiansvarlig for prosjektet.

– Nordic Office of Architecture er stolte av at vårt arbeid med det nye regjeringskvartalet har mottatt denne prestisjetunge prisen. Den anerkjenner vår bruk av banebrytende designteknologi i et krevende prosjekt med strenge sikkerhetskrav, sier QA Manager og Seniorarkitekt Morten Ræder i Nordic Office of Architecture.

Standardisering og automatisering

Statsbygg har i mange år vært pådriver for bruk av BIM og åpne standarder.

– Dette er grunnlaget for at vi i Prosjekt Nytt Regjeringskvartal gjennom automatisering har effektivisert arbeidsflyter, redusert manuelle oppgaver og sikret konsistent datakvalitet, sier Graffer:

– Sammen med arkitektene og ingeniørene har vi oppnådd økt kreativ frihet og betydelige økonomiske besparelser. Vi har også klart å digitalisere den sikkerhetsgraderte byggeplassen med offline digitale løsninger, legger han til.

Morten Ræder mener utmerkelsen ikke hadde vært mulig uten det tette samspillet mellom alle involverte parter.

– Godt samarbeid med oppdragsgiver Statsbygg, utvikler Reope og hovedentreprenørene Veidekke, HENT, Skanska og Agaia har vært helt avgjørende for å levere en løsning som setter en ny standard for bransjen, sier han.

Pågår for fullt

Gjenreisingen av det nye regjeringskvartalet pågår for fullt. Byggetrinn 1 er det største byggetrinnet av opprinnelige tre planlagte trinn og utgjør 101 000 kvadratmeter med nybygg og rehabilitering. I Byggetrinn 1 ligger blant annet byggingen av A-blokken, D-blokken og kjeller, samt rehabilitering av Høyblokken og opparbeidelse av plasser og byrom. Byggetrinn 1 ble påbegynt i 2021 og skal ferdigstilles i løpet av 2025.

Med 400 arkitekter og studioer i Norge, Danmark og Island er Nordic Office of Architecture en av de ledende arkitektpraksisene i Norden. Prosjekteringsgruppen Team Urbis består av partnere Nordic Office of Architecture, COWI, Rambøll, Aas Jakobsen, Asplan Viak, Bjørbekk & Lindheim, Scenario, SLA og underkonsulent Reope.

Nye EU-regler gjør at mange aktører i byggenæringen de neste årene må i gang med et nødvendig endringsarbeid når det gjelder digitalisering. Norske eksperter som har deltatt i utarbeidelsen av det nye lovverket mener BAE-næringen i Norge er godt rustet for endringene som kommer.

Før sommeren ble økodesignforordningen vedtatt i EU og den reviderte byggevareforordningen er rett rundt hjørnet. Dette betyr i praksis at digitale produktpass, som er et av tiltakene som fremheves i den nye lovgivningen, blir innført i Norge. Flere norske eksperter har hatt ledende rolle i arbeidet som har bidratt frem mot vedtaket forordningen, spesielt med standardiseringsarbeidet, men flere også på andre måter. Flere vil også være involvert i den praktiske planleggingen og implementeringen av det nye lovverket.

Representanter fra bedrifter, akademia, offentlige myndigheter og organisasjoner har alle bidratt i ulike roller. Enten det er gjennom standardiseringsarbeidet, eller i den operative planleggingen av hvordan innføringen av digitale produktpass skal gjennomføres i praksis.

Tar ledelse i Europa

– Her er Norge virkelig på banen og har valgt å ta ledelsen i europeisk standardisering på dette feltet. Vi har representanter fra flere ulike sektorer som sitter som eksperter i arbeidet som foregår i Europa og i Norge, sier Emanuela Rokke, markedsleder Samferdsel, logistikk og digitalisering i Standard Norge.

Ifølge Knut Mathisen, ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norge, er den gode norske representasjonen i arbeidet noe vi kan bygge videre på. Han leder også den nasjonale ekspertkomiteen som følger og bidrar i arbeidet i CEN (det må bli forklart hva CEN er) rundt digitale produktpass.

– At vi er på plass i disse foraene betyr at norske interesser blir hørt, og at vi har mulighet til å påvirke prosessene i den retningen vi mener er hensiktsmessig sett fra et nasjonalt ståsted, sier Mathisen.

Digitale produktpass bidrar til sirkulærøkonomien

Innføringen av digitale produktpass vil bety at fremtidige IT-plattformer, databaser og systemer vil ha et felles sted for å finne relevante produkter, sammenligne deres egenskaper, og velge mer bærekraftige produkter og løsninger. For byggenæringen vil digitale produktpass for eksempel kunne muliggjøre nye forretningsmodeller innen rapportering av klimafotavtrykk, bidra til større grad av sirkulærøkonomi, gi bedre dokumentasjon av farlige stoffer, øke andelen av grønne innkjøp og bidra til mer ombruk.

– Det er flott å se at flere får øynene opp for digitale produktpass. Både det faktum at det er en jobb som må gjøres av alle som ønsker å selge byggevarer i det norske markedet, men også potensialet som ligger i at man får på plass standardisert, transparent, og maskinlesbar byggevareinformasjon for hele verdikjeden i EU og Norge, sier administrerende direktør Lars Chr. Fredenlund i Cobuilder. Han jobber for øyeblikket med et prosjekt for EU-kommisjonen hvor formålet er å kartlegge hvordan byggevaredata kan organiseres på europeisk nivå med innføringen av den reviderte byggevareforordningen og digitale produktpass.

– Kunnskapsnivået i Norge om digitale produktpass er på vei opp, men det er samtidig behov for mer kunnskap. Vi har derfor valgt å løfte dette frem med en egen debatt under Arendalsuka, sier Sofie Ivara Nicolaissen, markedsleder Byggteknikk og kontrakter i Standard Norge.

Helt siden 2001 har sentrale organisasjoner, etater i byggenæringen og avfallsbransjen arbeidet sammen om høye gjenvinningsmål gjennom nasjonale handlingsplaner for bygg- og anleggsavfall. NHP4 – Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2017–2021, satte fart i dette arbeidet.

Bestillerkompetanse

– Vi så behovet for krav om avfallshåndtering og avfallsminimering. I kartleggingen som skjedde kom det frem at dette krever mer av alle aktører fra start til mål, hvis vi skal få det til, sier Hege Voll Midtgaard, bærekraftsjef hos Bergene Holm AS.

– Det krever særlig mer kompetanse i bestillerleddet. Mange har for vane å overbestille og kjøpe mye mer enn de trenger, men det kan vi jo ikke fortsette med på noen som helst måte, understreker hun.

– Det ble starten på et langt løp for oss, sier innovasjonssjef Mona Gran Sukke.

Det ble satt i gang et omfattende nybrottsarbeid som krevde medvirkning fra hele bransjen, hele verdikjeden fra arkitekter og rådgivere, byggeiere til byggevarehus og ikke minst byggmestrene, forklarer hun.

Heldigvis var det kommet på plass lovverk og krav til klimagassregnskap og utslipp som skjer under produksjon, transport til kundene og på selve byggeplassen. I tillegg er det på trappene krav fra EU-lovverk som blir en del av norsk lov. Dette er drivere som bidrar til konkret handling.

Sømløst

– Vi la opp to utviklingsløp, selve maskinene og måten man bestiller på. Vi så at skulle vi få alt til å fungere, måtte vi se på hele verdikjeden i måten man bestiller på, og at vi måtte begynne helt ytterst. Det finnes jo en masse data, men vi måtte få dataene til å flyte, forteller Mona Gran Sukke.

Sammen med Nordic BIM Group fikk Bergene Holm AS utviklet et sømløst opplegg under programmene Archicad og ArchiFrame.

– Der kan i prinsippet arkitekten eller den som sitter og beregner, titte i sitt program og gjøre eksakte mål og bestillinger og bare trykke Enter. Så kommer det en fil som vi kan mate våre kappeanlegg med. Dette er sømløst og eliminerer risikoen for feil, men krever selvsagt at alt er riktig fra den som bestiller.

– Vi går over filen og sender den tilbake med spørsmålet: Er det dette du har ment? Når bekreftelsen kommer, går kappemaskinen i gang, forklarer Mona Gran Sukke.

– Ved å bruke fallende last demmer vi opp for svinn i hel verdikjeden og utnytter hver centimeter av ressursene fra skogen, understreker hun.

Alle materialer blir eksakt kappet og merket i henhold til kappelisten. Hver bit merkes på tre sider med prosjektnummer, etasje, element-ID, produktgruppe og lengde.

Det digitale bygget

– Tidsbesparelsen er en viktig faktor. Det som er litt trist i vår bransje, er sløseriet med tid og ressurser, at vi gjør jobben flere ganger fordi vi ikke stoler helt på leddet foran oss, sier Hege Voll Midtgaard.

– De fleste bygg i dag tegnes på et digitalt verktøy, og da skulle det være enkelt å få ut målene på hele bygget, det digitale bygget. Det enkleste er plug-and-play; å trykke én tast til slutt for å få ut mål på alle komponenter i bygget, forklarer hun.

– Det er dessuten mye enklere å kunne gjenbruke materialene i fremtiden hvis du vet akkurat hva som er i veggen. Bygg er materialbanker for fremtiden.

– Det finnes nok av kappemaskiner i dag som kapper helt nøyaktig og merker sånn som vi gjør, men de flytter rundt på masse svinn eller avfall. Vi som sitter og skanner tømmerstokken vet akkurat hva slags råstoff som kommer. Hos oss leser maskinen best mulig bruk og kapper eksakt etter ordrene vi allerede har fått inn, forklarer Mona Gran Sukke.

– Vi går fra å lage produkter til eget lager eller byggvarehandel til å gå helt ut til den enkelte entreprenør eller bygmester, men da må bestillingen være nøyaktig, presiserer hun.

Flere pilotprosjekter

Byggingen er i gang på Smedens Hage i Bærum, der Bergene Holm AS har et pilotprosjekt; tre etasjer i et bygg i samarbeid med Backe-konsernet.

– Første etasje ble bygd av vanlig fallende kappet trelast, andre etasje med vanlig fotkappet last, mens tredje etasje ble eksakt levert. Fra fallende last ble det så mye avfall at det så vidt fikk plass i en konteiner, fra fotkappet var det begrenset avfallsmengde, mens det som ble igjen fra tredje etasje fikk plass i en bærepose, forteller Hege Voll Midtgaard og Mona Gran Sukke.

De understreker at de trenger dialog og samarbeid med flere elementfabrikker/husprodusenter og byggentreprenører for å utvikle det de kaller den digitale motorveien for eksakt levering.

– Vi vil lansere alt sammen når vi kommer utpå ettersommeren. Men nå i starten trenger vi flere piloter.

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er digital modellering av bygninger. Modellene brukes i planleggings- og prosjektfasen av bygg eller anlegg, men vil også være nyttige når bygget står ferdig og skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV).

En som engasjerer seg i bruk av BIM til bedre forvaltning av bygg, er Rupert Hanna fra Rendra i Oslo.

– For meg handler BIM om å sørge for at rett informasjon kommer til rett person, slik at han kan fatte rett beslutning til rett tid, sier Hanna.

Bedre oversikt over eget bygg

God forvaltning av et bygg krever god dokumentasjon med strukturerte data over bygget man skal drifte. BIM skal forbedre oversikten ved å legge til rette for god visualisering slik at byggets mange komponenter og produkter lett kan lokaliseres.

– I en god BIM-modell følger de ulike komponentenes egenskaper, beskrivelsen fra prosjekteringsfasen. Eksempler på det er kapasitet til luftgjennomstrømming i ventilasjonssystemet, og ampère i det elektriske systemet. I tillegg vil man kunne spørre en BIM-database hvor mange man har av et produkt, hvor i bygget disse befinner seg, og hvilken ytelse de har, sier Hanna.

Ved hjelp av BIM får man altså enkelt, og visuelt, frem alle komponenter av en viss type. Det gjør det raskere å få oversikt over hva som skal vedlikeholdes, og hvor komponentene som skal vedlikeholdes er.

– Det har vært snakk om dette lenge. Mange FDV-system har brukt tid på å modne seg til å ta i bruk BIM, men nå opplever jeg at dette er på vei inn, sier Hanna.

Vil ha BIM for å bedre FDV

Ifølge Mona Aarebrot, direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm Eiendom AS i Oslo, er de en aktiv pådriver overfor FDV-leverandørene for å kunne implementere BIM som del av deres FDV-verktøy. Aspelin Ramm har forhørt seg med kolleger i eiendomsbransjen for å lære av deres overgang fra ren tekst og 2D-dokumentasjon, til aktiv bruk av BIM i drift og forvaltning.

– Aspelin Ramm har til gode å få overlevert prosjekt med BIM-basert FDV ennå, men vi rigger oss for fremtiden ved å lære om teknologien og mulighetene den gir oss, sier Aarebrot.

Hun tror bruk av BIM i eiendomsledelse kan bidra til mer effektiv eiendomsforvaltning, med høyere kvalitet, til lavere pris.

BIM til modellering og analyse av eiendom kan identifisere muligheter for å spare kostnader i design- og driftsfasene. BIM kan bedre samarbeid og kommunikasjon mellom involverte parter. Bedre innsikt i eiendommens tilstand og behov gjør at vedlikehold kan planlegges og utføres mer effektivt. Det kan forlenge eiendommens levetid og redusere driftskostnadene når historikk og koordinater på alt fra garantier og service på komponenter, til internkontroller og arealberegninger med mer, følger modellen.

– Litt enkelt sagt: Vet man hva som er inne i veggene, og hva de er laget av, så gir det en dypere forståelse for bygningsmassen, som igjen er et godt utgangspunkt for effektiv drift. Det kan gjøre Aspelin Ramm til en enda bedre gårdeier, sier Aarebrot.

Hun tror også at BIM-modellens mulighet for å visualisere kan brukes ved innsalg til nye leietakere. Samtidig kan det gi kunden bedre forståelse for potensialet som ligger i eiendommen, og hvilke forbedringer som må gjennomføres for å øke brukertilfredsheten.

Optimalisere bruken av bygningen

Ifølge Hans Kristian Grani, medgründer og daglig leder i Areo i Oslo, er deres visjon å skape spesifikke, bærekraftige løsninger for bruksfasen til et bygg, understøttet med åpne standarder og digitale tvillinger. Mens noen kan se på innsamling av FDV-dokumentasjon for byggebransjen som et nødvendig onde de vil effektivisere, kan andre ønske å gjøre dette til et bedre produkt.

– Mitt engasjement har vært rettet mot å utforske hvordan teknologi kan gjøre forvaltning, drift og vedlikehold, samt utvikling og servicetjenester, mer integrerte, effektive og sammenhengende. For meg representerer BIM mer enn bare avanserte 3D-modeller. Det handler om å etablere åpne standarder og grensesnitt for en enhetlig håndtering av informasjon innen bransjen, sier Grani.

Derfor har Areo i den senere tid integrert BIMs grunnleggende prinsipper for å optimalisere bruken av bygninger, inkludert tiltak for å effektivisere bruken av kontorareal.

– Det er særlig relevant i dagens skiftende arbeidsliv hvor eiendomsforvaltere og ledere søker nye løsninger for å møte endrede behov, fortsetter han.

Grani tror digitalisering og integrasjon av FDV gjennom BIM, gir stor mulighet for effektivitet og integrasjon på tvers av bransjen.

– Overføring av kunnskap og data fra planlegging og bygging, til drift og videreutvikling byr på et enormt potensiale, sier han.

Like bra for gammelt som for nytt

BIM kan være bra for driften av eldre bygg, ikke bare de nye som ble planlagt og bygget med BIM i bunn, og der dokumentasjon følger nybygget inn i FDV-verktøyet.

– Eiere som vil dokumentere sine eksisterende bygg kan skanne bygget med 3D-foto og laserskanning, og slik skape en ny 3D-modell av sitt gamle bygg. Denne punktskymodellen kan tas inn i BIM-modellen, sier Rupert Hanna.

Kombinasjonen av BIM og FDV-verktøy, gir god oversikt over bygningsmassen. Det bedrer muligheten for senere gjenbruk eller ombruk av hele eller deler av den eksisterende bygningsmassen siden det skaper nødvendig datastruktur for sirkulær økonomi i byggebransjen.

– I stedet for å ha mange bygg vi ikke kjenner, får vi mange godt dokumentere bygg som vi kan ta fra hverandre og bygge andre steder, sier Hanna.

Prosjektet er en del av CIRPASS-2-initiativet som vil vise frem fungerende digitale produktpass (DPP) gjennom 13 sirkulære pilotprosjekter i ulike sektorer, inkludert tekstiler, elektronikk, dekk og bygg og anlegg. Dette er det andre EU-finansierte prosjektet som Cobuilder er involvert i for øyeblikket. De jobber allerede med en mulighetsstudie om en EU-database som en del av den kommende reviderte byggevareforordningen (CPR).

Pilotprosjektet for byggenæringen fokuserer på å forbedre informasjonsutveksling og samarbeid gjennom hele produktets livssyklus ved å bruke digitale produktpass og interoperable åpne standarder. Cobuilder skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med flere partnere i et europeisk konsortium.

– Vi er stolte av å kunne delta i dette innovative initiativet fra EU-kommisjonen og bidra med vår ekspertise innen datastyring. Ved å bruke digitale produktpass tar vi sikte på å skape åpenhet, bedre informasjonsutveksling og et grunnlag for økt sirkularitet. Under prosjektet vil vi samarbeide med flere andre bransjeaktører, og vi er overbevist at samarbeid mellom alle interessenter i byggenæringen er nøkkelen for å kunne oppfylle EUs grønne giv, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

Prosjektet setter fokus på bransjens digitalisering og bærekraft i tråd med den reviderte byggevareforordningen (CPR) og økodesignforordningen (ESPR). I tillegg vil piloten omfatte deling av annen viktig produktinformasjon, som for eksempel bærekraftssertifiseringer (BREEAM, DGNB). Alle produktdata i de digitale produktpassene vil være strukturert og delt ved hjelp av felles standarder, og datamodellen blir organisert i en standardisert dataordbok. Dette sikrer maskinlesbarhet og fri informasjonsflyt i hele verdikjeden. Konsortiets partnere inkluderer GS1 France, Soprema, Velux, DFØ og andre, med Cobuilder som pilotleder og leverandør av de digitale løsningene som blir benyttet.

Målet med pilotprosjektet er å vise frem bruk av digitale produktpass som et verktøy for effektiv deling av produktdata gjennom hele produktets livssyklus. Dette omfatter spesifikke bruksområder, og fremhever fordelene med digitale produktpass for deling av informasjon om både bestillings- og lagervarer. QR-koder blir implementert for å koble de fysiske produktene til deres digitale produktpass.

Pilotprosjektet ble lansert med et oppstartsmøte i Paris hvor flere av partnerne i pilotprosjektet deltok.

Fra starten av juni vil administrerende direktør i Spir Groups datterselskap Boligmappa, Erling Olaussen, gå over til en nyopprettet rolle i konsernledelsen som Chief of Strategy and M&A. Han kommer til å få et særlig ansvar for Spir Groups strategiske veivalg og oppkjøp framover.

– Gjennom innovasjon og oppkjøp skal vi skape vekst. Spir Group har klare ambisjoner om å befeste posisjonen sin som ledende i Norden innen eiendomsteknologi og digitale løsninger for det offentlige, forteller Olaussen.

Olaussen har lang erfaring fra softwarebransjen som leder for teknologi og forretningsenheter, og kan skilte med en MBA fra NHH på toppen av en master fra BI i nyskaping og kommersialisering. Han melder at det er noen fokusområder som blir spesielt viktige for konsernet:

– Vi ser store muligheter innen kunstig intelligens, og for verdirealiseringen av dataene vi har på tvers av Spir Groups fire datterselskaper Ambita, Boligmappa, Sikri og Metria, uttaler han.

Ny administrerende direktør for Boligmappa

Mannen som skal fylle den ledige sjefsstolen i Boligmappa heter Raymond Vaaler-Hansen. Som selskapets nye leder kan Vaaler-Hansen vise til en tydelig kommersiell profil, og en lang fartstid i teknologibransjen fra tungvektere som IBM, Microsoft og Salesforce.

– Boligmappa er et innovativt og spennende selskap, og en viktig aktør i en ganske tradisjonell bransje. Jeg har alltid likt å jobbe i grenseland mellom teknologi og forretning, med fokus på å hjelpe kundene med digitalisering og skyteknologi. Jeg ser fram til å bli kjent med menneskene i Boligmappa og i Spir-konsernet, og samarbeide på tvers av selskapene, forteller han.

– Spir Group har store vekstambisjoner, og vi skal jobbe på for å få opp digitaliseringstakten i offentlig sektor og i eiendomsbransjen. Jeg ser frem til at Erling i konsernledelsen og Raymond i Boligmappa skal sette ytterligere fart på Spir Groups videre vekst, sier Lomsdalen.

Erling Olaussen har første arbeidsdag som Chief of Strategy og M&A i Spir Group den 1. juni. Raymond Vaaler-Hansen er Boligmappas nye daglige leder og trer også inn i konsernledelsen, fra midten av august.

Håkon Hauan, administrerende leder for EPD Norge og styreleder i ECO-plattform, med snart 10års erfaring på feltet ser han en tydelig endring i diskursen:

– EPD et objektivt dokument som viser miljøpåvirkningen til et produkt eller en løsning basert på internasjonale, standardiserte metoder og indikatorer. EPDen er verifisert av en pålitelig uavhengig og godkjent tredjepart. Den har økende innvirkning på beslutninger og kan i mange tilfeller være helt avgjørende for kontrakter verdt flere millioner til milliarder av kroner. Uten troverdige dokumenter risikerer du å bli anklaget for grønnvasking, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert bøter og rettssaker. Det holder ikke med tomme løfter, og vi ser et stort skift i utviklingen hvor bedrifter nå konkurrerer også på miljø istedenfor kun pris, funksjonalitet og design.

Hauan framhever automatisering og digitalisering som essensielt for å effektivisere EPDsystemet:

– For å bli mest mulig effektivt og brukervennlig må prosessen digitaliseres og automatiseres slik at den kan brukes fra tidlig fase til etablering og avslutning. Digital miljødokumentasjon må brukes sømløst gjennom hele verdikjeden.

Wavin vil framover inkludere EPDer i BIM, Building Information Modeling, som er en konkret handling for å digitalisere og tilgjengeliggjøre EPDer.

– Wavin er stolt av å være den ledende produsenten som sømløst integrerer EPD-data i BIM-objekter for Revit, og tilbyr dem kostnadsfritt til partnerne våre, forteller Oleksandra Furman, Digitaliserings- og bærekraftssjef Wavin Norge.

EPD er en nødvendighet

Med nye miljødirektiver og klimaavtaler stilles det stadig høyere krav til produsenter, hvor EPD spiller en særdeles viktig rolle.

– Uten miljødeklarasjon kan du i noen tilfeller i dag ikke engang tilby et produkt. Det er så og si umulig å selge et produkt uten EPD og dette vil bare forsterkes fremover. EPD må ses i sammenheng og er avgjørende for å integrere livssyklusperspektiv, sirkulær økonomi, sertifiseringer og offentlige anskaffelser. I dag har alle virksomheter en form for bærekraftstrategi, og EPD er et viktig verktøy for å fylle denne strategien med konkret innhold, forteller Hauan og fortsetter:

– EPD gir objektive data om et produkts miljøpåvirkning uten å vurdere det som godt eller dårlig. Med fokus på globale bærekraftsmål og avtaler som Parisavtalen, er EPD essensielle verktøy for å måle, overvåke og redusere miljøavtrykket til produkter. De gir innsikt i status, fremdrift og måloppnåelse, og er avgjørende for å oppnå miljømål.

EPD i BIM – uunngåelig for en grønn fremtid

Utviklingen for EPD er teknologisk, særlig da teknologien både kan effektivisere, senke kostandene og redusere tidsbruk, alt til gode for produsenter og hjelpe brukerne.

– Teknologisk utvikling er kritisk, spesielt gjennom standardisering, automatisering og digitalisering. Standarder sikrer enhetlig kommunikasjon, mens automatisering sparer tid og ressurser, spesielt med økende miljøkrav. Digitalisering muliggjør skalerbarhet og effektiv håndtering av store datavolum, forteller Hauan.

Furman supplerer:

– Byggebransjen har gjennomgått en betydelig digital transformasjon, og overgangen til digitale teknologier er avgjørende for mer bærekraftige praksiser, hvor integrering av BIM med miljødata blir viktig. Ved å utnytte Revits muligheter, integrerer Wavin EPD-data i BIM-objekter, og sikret nøyaktig representasjon av miljøegenskaper som LCA-data for produkter fra steg A1-D (Cradle to Gate) og Sum A1-A3 (produktsteg) i integrerte BIM-familier for Revit.

Med EPD integrert i BIM vil det også gi oversikt gjennom hele bygningens LCA, fra byggestart til eventuelt rivning hvor ombruk og gjenbruk er viktige nøkkelord.

– Digitalisering av miljødokumentasjon er essensielt og må integreres effektivt i BIM-verktøy. Dette muliggjør bruk i alle faser av et byggeprosjekt, fra tidlig planlegging til ferdigstillelse og rivning – hvor EPD kan hjelpe med å vurdere hva som kan ombrukes og gjenvinnes. Ved å automatisere og digitalisere prosessen, kan man identifisere miljøavvik tidlig og opprettholde oversikt gjennom hele prosjektet. En digital tvilling er drømmen, og BIM-integrasjon er nøkkelen til å oppnå dette, avslutter Hauan.

– Dette er en investering i god brukeropplevelse. Vi vet at et godt innendørs 4G- og 5G nettverk er viktig for å sikre høy datahastighet og gjennomgående god dekning i hele bygget. De fleste mobiltelefonsamtaler og godt over 80 prosent av mobildatatrafikk foregår innendørs, i tillegg har innendørsområder i snitt 50 prosent høyere datatrafikk per bruker sammenliknet med et utendørsmiljø. Leietakerne våre skal slippe å bli brutt i samtalene eller gjøremålene sine bare fordi de går inn i heisen eller kjører inn i parkeringsanlegget, sier prosjektleder Stian Ruud i Construction City Eiendom.

Eltel, som er en ledende leverandør av tjenester innen kritisk infrastruktur og effektive kommunikasjonsnettverk, skal installere mer enn 350 antenner med støtte for Telenor, Telia og Ice for å sikre sømløs talekommunikasjon, rask og pålitelig dataoverføring og redusert strømforbruk på alle enheter som befinner seg innendørs. Avtalen har en verdi på mellom 18–23 millioner kroner.

– Denne avtalen understreker Eltels posisjon som en pålitelig aktør innen telekommunikasjon og vår evne til å møte de stadig økende kravene til moderne forretningsinfrastruktur. Økte krav gir nye muligheter som vi gjerne griper, og vi er stolte over å ha blitt valgt som partner for å bygge anlegg for innendørs mobildekning i Construction City, sier Thor-Egel Bråthen, administrerende direktør i Eltel Norge.

Løsningen som er valgt for å sikre innendørs mobildekning er et såkalt Distribuert Antenne System (DAS). Dette er utviklet for å kunne øke dekningsområdet og signalkvaliteten i bygninger av ulike størrelser og konstruksjonsmaterialer.

– Construction City etablerer en sikker og velfungerende digital infrastruktur i takt med den digitale utviklingen av byggforvaltning, leietakertjenester og samhandling.  Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Eltel for innendørs mobildekning, Intility for nettverksinfrastruktur og Life@work med tjenesteplattformen, sikrer vi en robust og pålitelig digital infrastruktur, sier daglig leder Hege Skjelbred Hatlemark i Construction City Eiendom.

Landets åttende mest folkerike kommune, Asker, fortsetter i digitaliseringssporene til blant andre Trondheim og Lillestrøm, og tar i bruk heldigital byggesøknad. Ordningen, som ble innført 1. april, gjelder for byggesøknader fra profesjonelle utbyggere, det vil si i tilfeller der prosjektene er så store at de krever en ansvarlig søker.

– Det betyr at for privatpersoner som typisk skal bygge en liten veranda eller sette opp et vedskjul, er det ingen endringer foreløpig, selv om vi oppfordrer også disse til å bruke det digitale søknadssystemet. Når et ansvarlig foretak Leverer leverer en byggesak per e-post i dag, sendes søknaden i retur uten at det opprettes en sak hos oss.

Det forklarer virksomhetsleder for byggesak i Asker kommune, Malvin Bjorøy. Det har vært mulig å levere digitalt i flere år allerede, men nå lukkes altså døren helt for e-post, PDFer og brev. Kommunen har forventninger om en enklere arbeidshverdag på byggesaksavdelingens 40 saksbehandlere:

– Vi tror at dette grepet vil føre til en betydelig ressurseffektivisering i kommunen. Hver og en byggesak som til nå har kommet inn på utsiden av systemet har måttet håndteres manuelt av en saksbehandler. Det har lagt beslag på en god del ressurser i arkivtjenesten vår.

Mål om raskere saksbehandling

Bak løsningen, som rett og slett lyder navnet Byggesøknaden, står eiendomsteknologiselskapene Ambita og Norconsult Digital. Løsningen snakker sømløst med kommunens nye saks- og arkivsystem Elements, som ble levert av Ambitas søsterselskap Sikri i fjor høst (begge selskapene er datterselskaper av Spir Group-konsernet).

Markus Thrygg, leder for eiendomsutvikling i Ambita, forteller hvordan Byggesøknaden fungerer:

– Enkelt forklart geleides søkeren gjennom en skjemabasert prosess der vedkommende må fylle ut en del obligatorisk informasjon. Systemet vil ikke la hen sende inn søknaden uten at all nødvendig informasjon er på plass. Dermed sikres kommunen at byggesøknadene som kommer inn er komplette. Med dette oppnås færre mangelfulle søknader, som vil spare kommune og søker for tid, ifølge Thrygg.

– Det er også en økonomisk oppside ved det her. Hver gang det har vært mangler ved innsendte byggesøknader, har vi sendt ut mangelbrev til søkeren. Nå som systemet skal luke ut slike elementære feil, sparer vi denne fordyrende prosessen, legger Bjorøy til.

Gjennomsnittlig behandlingstid på byggesak i Asker kommune er i dag seks til ni uker. KOSTRA-snittet for Asker i 2023 var 26 og 29 dager (3 uker- og 12 ukersaker). Håpet er at med den betydelige ressurseffektiviseringen, særlig på arkivtjenester, vil behandlingstiden gå ned.

Oppfordrer kommune-Norge

– Etter to uker med nye systemer har vi ikke fått noen negative tilbakemeldinger, og det kommer stadig inn nye søknader, forteller Bjorøy.

På spørsmål om når Asker kommune går for en heldigital byggesøknad også for privatpersoner, er Bjorøy realistisk optimist:

– Om noen år kan det tenkes at vi har et system som klarer å lese av all innsendt informasjon og tikke av alle nødvendige godkjennelser. Dermed kan Ola og Kari begynne å bygge garasjen sin på inntil 50 kvadratmeter med en gang i stedet for å vente to uker. Når garasjen er oppført kan de be om en ferdigattest og så får de denne med det samme. Samtidig føres garasjen automatisk inn i eiendomsmatrikkelen, uten at man er avhengige av den manuelle saksbehandlingen.

Litt prematurt er det nok å snakke om slike helautomatiske løsninger, vedgår han, men han spår at KI-løsninger kan hjelpe oss på veien til en enda mer sømløs håndtering av byggesøknader. Til resten av kommune-Norge, særlig større kommuner med et betydelig arkiveringsapparat, har han følgende oppfordring:

– Det har vært veldig enkelt å få på plass disse systemene, og vi ser allerede at det vil gi en stor gevinst for arkivtjenesten og søkerne. Så alle kommuner bør ha klare ambisjoner om å få på plass en løsning for heldigital byggesøknad i fremtiden, avslutter han.

En digital tvilling representerer en virtuell duplikat av et fysisk bygg, med en strøm av sanntidsdata og produktinformasjon som kobler det digitale og det fysiske bygget sammen. Dette gir en unik mulighet til å optimalisere drift og vedlikehold på en helt ny måte.

– Den automatiserte arbeidsflyten for produktinformasjon til den digitale tvillingen representerer en betydelig fremskritt for byggenæringen. Denne løsningen vil ikke bare forenkle arbeidsprosesser, men også bidra til bedre dokumentasjon, kontroll og sporbarhet gjennom hele byggets levetid, sier Magne Ganz, BIM-spesialist i Multiconsult Norge.

Omfattende produktoversikt

Norsk Byggtjeneste AS er eid av bransjen og står bak NOBB-databasen, som er den mest omfattende digitale produktdatabasen for hele byggenæringen. Databasen inneholder produktdata fra mer enn 900 leverandører innen byggevarer, varme, vann, sanitær og avløp.

– Vi har nå opprettet en kobling mellom den digitale tvillingen og NOBB-databasen. Gjennom denne koblingen kan produktdata hentes fra databasen, samtidig som alle dataene holdes oppdatert derfra. Dette gjør at man slipper å opprette og vedlikeholde et arkiv for produktinformasjon for hvert bygg, og vil ha stor verdi i arbeidet med å utforme den digitale tvillingen, og for de som skal drifte bygget i ettertid, sier Wenche Holtet-Lid, markedssjef for byggenæringen i Byggtjeneste.

Slik situasjonen er nå må hvert prosjekt etablere sitt eget arkiv, og gjennomføre innsamling og strukturering av informasjon. I tillegg krever det lagringsplass, vedlikehold og et system for tilknytning til BIM (Bygningsinformasjonsmodellering).

– Arbeidet med å holde produktdata tilgjengelig og oppdatert forenkles veldig. Om man i løpet av driftsperioden til bygget bytter ut for eksempel en lysarmatur med en annen type, er det bare å legge inn det nye produktnummeret så oppdaterer resten av informasjonen seg automatisk, sier Barbro Brørvik Sæten, digital forretningsutvikler i Multiconsult.

– Gjennom nært samarbeid med næringen sikrer vi effektivitet, digitalisering og en bærekraftig byggenæring. Innovasjonsprosjektet med Multiconsult er et foregangseksempel hvor vi utvikler bransjen et skritt videre, sier Mikkel Nielsen, CEO i Norsk Byggtjeneste AS.

Framover vil Multiconsult og Byggtjeneste fortsette samarbeidet, og gjennom initiativet eksemplifisere og tydeliggjøre for bransjen hvordan man kan automatisere arbeidsflyter og bryte ned siloer mellom faser og aktører.