Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Mye av arbeidet i bygg- og anleggsbransjen er fortsatt preget av manuelle prosesser, manuell dokumentasjon og manglende oversikt. Men ny teknologi og samarbeid endrer spillereglene.
– Et godt digitalt rammeverk bidrar til tryggere og mer informerte valg i byggeprosessen. Når aktører samarbeider og standardiserer informasjonen, blir det mulig å bygge smartere og med lavere klimaavtrykk. Sporbarhet og sirkulær økonomi er helt sentrale faktorer. Vi skal ikke bygge for i dag, vi skal bygge for 100 år frem i tid – for den neste generasjon, sier Henrik Myhra Slyngstadli, key account manager hos NOBB, som er en del av Byggtjeneste.
I Ålesund kommune er et konkret pilotprosjekt nå fullført, hvor digitale produktpass har blitt tatt i bruk i vann- og avløpssystemet.
– Prosjektet har vært en utrolig spennende reise. Det er mye snakk om digitale produktpass i EU, men ingen helt klare definisjoner enda. Derfor er det ekstra interessant å ha et norsk pilotprosjekt som tester ut hvordan dette kan fungere i praksis. Samarbeidet med Norsk Wavin og andre aktører, inkludert Volue, har vært viktig, og vi ser at løsningen allerede har gitt konkret verdi til Ålesund kommune, sier Slyngstadli.
Pilotprosjektet viser at når digital informasjon integreres på tvers av aktører, kan kommunen få full oversikt og kvalitetssikre hele sitt vann- og avløpsnettverk.
Digitalisering fungerer bare når datagrunnlaget er solid. Derfor er standardisering av produktdata avgjørende – et arbeid Norsk Vann, interesseorganisasjonen for vannbransjen, bidrar sterkt til.
– Sporbarhet og sirkulær økonomi er avgjørende, og det er her digitale produktpass kommer inn. Produktene må være lesbare over tid, både for gjenbruk og for å forenkle prosesser som logistikk og lagerstyring. Med stadig strengere miljøkrav er det helt avgjørende å ha gode masterdata og verktøy som kan bruke dem, og det er helt avgjørende med like standarder på tvers av land. Dette gjør samarbeidet enklere og utviklingen raskere, forteller Slyngstadli.
Pilotprosjektet i Ålesund viser at digitalisering handler om mer enn teknologi – det handler om å skape bedre oversikt, tillit og samarbeid på tvers av hele verdikjeden. Når produktdata blir tilgjengelig, lesbar og standardisert, får bransjen et helt nytt verktøy for å møte både dagens og fremtidens krav til bærekraft, sporbarhet og effektivitet.
– Vi i NOBB ønsker å være en naturlig kilde for produktinformasjon. Gjennom dette prosjektet har vi vist hvordan NOBB-data kan brukes i praksis – fra planlegging til drift og helt til gjenvinning. Når vi vet nøyaktig hvilke produkter som er brukt, hvor de er plassert og hvilke egenskaper de har, kan vi ta bedre valg, gjenbruke mer og skape en byggebransje som er rigget for fremtiden. Det vi ser med det blotte øye i et bygg er viktig, men det vi ikke ser – rørene, kablene, materialene bak veggene og under bakken – er like avgjørende. Derfor er sporbarhet, digital tvilling og gode masterdata nøkkelen til å bygge smartere, avslutter Slyngstadli.
Med stadig strengere krav til dokumentasjon og økende kompleksitet i regelverket, blir profesjonell håndtering av byggesøknader stadig viktigere. Fram Ingeniørkontor var tidlig ute med å spesialisere seg på dette som en egen tjeneste, og har fulgt utviklingen nøye siden oppstarten i 2009. Magnus Enebakk, byggingeniør og ansvarlig søker i Fram Ingeniørkontor, har vært med siden starten og har mye å fortelle om utviklingen. Han forteller:
– Et heldigitalt system gjør arbeidet vårt betydelig enklere, spesielt når det gjelder samarbeid med andre faggrupper. Tidligere brukte vi dager på å innhente signaturer fra ulike aktører, men nå skjer mye automatisk. Dette gir oss betydelige tids- og kostnadsbesparelser.
Tidligere brukte Fram Ingeniørkontor manuelle blanketter og sendte dokumenter på e-post. Overgangen til en digital plattform krevde innsats i starten – men gevinsten lot ikke vente på seg. Valget falt på programvaren EG ByggSøk.
Magnus Enebakk. Foto: Fram Ingeniørkontor
– Overgangen krevde en betydelig innsats, særlig fordi vi ønsket å gjøre det grundig. Vi la inn alle åpne prosjekter i det nye systemet, også de som bare trengte en avsluttende søknad om ferdigattest. Det tok tid, men vi skulle ønske vi hadde gjort det tidligere. Nå går alt mye enklere, spesielt dialogen med andre aktører i prosjektet. Det har spart oss enormt mye tid, sier Enebakk, og legger til:
– EG Holte vet hva de driver med. Det merkes at de har fagfolk i ryggen. Når man får teknisk support fra folk som kan faget, blir det enklere å komme raskt videre. Samtidig er det trygt å vite at de alltid stiller opp med smarte funksjoner og hjelp til småting i systemet.
En annen viktig faktor ved valg av løsning var kostnadene. Løsningen tilbys til fast pris, med ubegrenset antall søknader.
– Pris betyr mye, og vi sparer mellom 15 000 og 20 000 kroner i måneden ved å bruke EG ByggSøk. Det er betydelig, særlig fordi løsningen også effektiviserer arbeidet vårt, sier Enebakk.
Selv om Fram Ingeniørkontor er erfarne innen byggesak, peker Enebakk på at det digitale systemet også hjelper de som mangler dybdekunnskap:
– Mange av de som i dag fyller ut byggesøknader har ikke fagutdanning. EG ByggSøk «tvinger» deg til å ta flere riktige valg, og det er bra for bransjen. Det hindrer en del feil og gjør det lettere å følge lovverket – selv for de som kanskje ikke burde gjort dette alene.
Å holde oversikt over ansvar og dokumentasjon i et byggeprosjekt var tidligere en tidkrevende og manuell prosess. Med mange aktører og store mengder papirarbeid kunne selv små feil føre til forsinkelser og ekstraarbeid. Nå er mye av dette arbeidet automatisert – og oppgavene som før virket nærmest uoverkommelige, håndteres i dag med noen få klikk.
– I et typisk prosjekt kan opptil 40 ulike aktører måtte signere ansvarserklæringer. Tidligere innebar dette 40 e-poster med like mange separate PDF-er. Nå skjer hele prosessen samlet og automatisert – både raskere og sikrere. Systemet er utviklet slik at også byggmestere med begrenset digital erfaring enkelt kan bruke det. I tillegg vil aktørenes endringer i dokumentene synliggjøres for ansvarlig søker, noe som gir betydelig økt sikkerhet. Dette sparer prosjektene for betydelige kostnader, forklarer Enebakk.
I byggebransjen tar digitale løsninger stadig større plass, og flere kommuner stiller nå krav om heldigitale byggesøknader. Samtidig opplever mange at det fortsatt finnes utfordringer knyttet til hvordan systemene fungerer i praksis.
– Det er tydelig hvilke retning det går, og det er helt klart en fordel at flere kommuner nå satser på heldigitale løsninger. Det gir raskere behandling, bedre oversikt og enklere samarbeid på tvers av aktører. Likevel er det fortsatt en vei å gå for mange kommuner i å utnytte systemene fullt ut, spesielt når dialogen ofte skjer utenfor det digitale verktøyet, for eksempel via Altinn, sier Enebakk.
Med 16 års erfaring innen byggesøknadsarbeid, gir Enebakk et perspektiv på den digitale utviklingen i bransjen – både når det gjelder effektivitet og viktigheten av menneskelig tilpasning. Han avslutter:
– Det er viktig at vi ikke mister mennesket i digitaliseringen. Selv i en effektiv og digital hverdag bør det være plass til estetikk og brukervennlighet, noe som gjør det lettere å kommunisere klart og profesjonelt. Med bedre design og brukervennlige funksjoner kan vi bygge en bransje som ikke bare jobber smartere, men også trives bedre med verktøyene de bruker. Som noen som har jobbet med byggesøknader i mange år, tror jeg at denne balansen mellom teknologi og menneskelig innsikt er nøkkelen for at digitaliseringen skal bli en suksess for alle i bransjen.
Data har blitt et nøkkelord i byggeprosjekter og brukes til alt fra skisser og anbud til drift. Potensialet er stort: data kan bidra til bedre beslutninger, lavere CO₂-utslipp og bedre kontroll på tid og økonomi. Men det krever riktig kompetanse og mennesker som kan tolke og bruke data – ellers forsvinner verdien.
På BIM World Copenhagen samler BIM Heroes – et frivillig nettverk på tvers av flere land – et sterkt team av eksperter som har samarbeidet om et konkret prosjekt der data har spilt en avgjørende rolle. Her deler de sine tverrfaglige erfaringer med data og setter søkelys på hvordan strukturert data av høy kvalitet kan gi målbare fordeler for alle prosjektets interessenter.
En av stemmene i panelet er Elia González Salas, medgründer og direktør i KOSMOS og The FIFTH Dimension. Hun peker på at byggenæringen ikke kan nøye seg med data alene – det handler like mye om mennesker:
– Data er nøkkelen i et prosjekt, så lenge det er gode data. Men data alene er ikke nok. Vi trenger mennesker som forstår data og kan skille mellom gode og dårlige data – det er den virkelige ressursen i et prosjekt. Kort sagt handler det om at de som jobber med data, har den faglige kompetansen til å gjøre riktige vurderinger, og at de bruker informasjonen ansvarlig i beslutningsprosesser.
Hun understreker at det også er avgjørende at teamet har erfaring til å vurdere kvaliteten på data, fylle hull i tidlige faser og bruke informasjonen ansvarlig – særlig når det gjelder styring av både CO₂ og økonomi.
En annen paneldeltaker, Andrijana Nasteska, BIM- og IKT-teamleder i Sweco, er enig og fremhever at det ikke bare handler om å forstå data, men også om å sikre felles rammer slik at informasjon kan deles på tvers av verdikjeden:
– De siste ti årene har vi sett et markant økt fokus på data i byggenæringen. Det er ikke nytt at vi arbeider med data i bygg, men det nye er at vi i dag trenger ensartede, maskinlesbare standarder slik at data kan flyte fritt mellom systemer og prosjekter. Når vi har kontroll på data, kan vi levere på byggenæringens fire suksesskriterier: tydelige krav, effektiv kvalitetssikring, pålitelig tidsstyring og økonomisk kontroll. Data handler om å gi de rette menneskene den rette informasjonen – til rett tid.
Panelet i BIM Heroes-foredraget består av:
Tid: 17.–18. september 2025Fakta:
Sted: K.B. Hallen, Peter Bangs Vej 147, 2000 Frederiksberg, København
Gustav Line bringer flere tiår med ledererfaring innen programvare. Han har nylig vært administrerende direktør i SmartCraft, et ledende internasjonalt programvareselskap for byggebransjen. I løpet av sine syv år i SmartCraft ledet han en vellykket vekststrategi i Norden og Storbritannia, inkludert flere oppkjøp og plattformutvikling. Under hans ledelse utvidet SmartCraft sin markedsrekkevidde, produkttilbud og kundebase, samtidig som de opprettholdt sterke økonomiske resultater og en kultur for innovasjon. SmartCraft ble børsnotert i Oslo i 2021.
– Jeg er spent og beæret over å bli med i Cobuilder på et så viktig tidspunkt i selskapets utvikling. Lars og teamet har bygget et flott selskap med en klar misjon: å forbedre samhandling, effektivitet og bærekraft gjennom digitalisering i byggebransjen. Jeg ser frem til å jobbe med teamet vårt, kundene og partnerne for å bygge videre på det fundamentet og akselerere veksten, sa Gustav Line.
I 2024 økte Cobuilder inntektene med 17 prosent til 100,6 millioner NOK.
Lars Fredenlund, avtroppende administrerende direktør og medgründer av Cobuilder, vil forbli en stor aksjonær og bli med i styret.
– Denne overgangen har blitt nøye planlagt sammen med vårt styre og våre partnere hos Corten Capital, sa Lars Fredenlund.
– Etter mange givende år er det riktig tidspunkt å overlevere stafettpinnen. Jeg er stolt av hva vi har oppnådd, og jeg er sikker på at Gustav er den rette personen til å lede Cobuilder videre, sa Lars Fredenlund.
Fredenlund har ledet selskapet gjennom store milepæler, inkludert den internasjonale ekspansjonen og utviklingen av plattformen til en bred anerkjent digital ryggrad for byggebransjen.
Simon Begg, styreleder i Cobuilder og partner i Corten Capital, kommenterte:
– På vegne av styret vil jeg ønskе Gustav velkommen. Hans erfaring med å skalere teknologiselskaper og lede oppkjøp vil være avgjørende for Cobuilder sin videre fremtidige vekst. Vi takker også Lars for hans fremragende lederskap gjennom mange år og er glade for at han vil forbli involvert gjennom sin nye rolle i styret.
Corten Capital II investerte i Cobuilder og ble majoritetseier i oktober 2024.
– SINTEF anbefaler at data som inngår i kritisk infrastruktur bør behandles i nettsky-infrastruktur som ligger i Norge, forteller seniorforsker Martin Gilje Jaatun i avdeling Systemutvikling og sikkerhet på SINTEF Digital. Anbefalingen ble gitt i rapporten «Sikkerhet for skybasert OT i kritisk infrastruktur» tidligere i år.
– Vi må sørge for at kritiske data behandles i en infrastruktur som omfattes av egne lover og regler. SINTEF har tidligere forsket på forskjellige løsninger som kunne gitt bedre kontroll, men for løsninger som er tilgjengelige i dag er vi avhengige av at vi kan stole på leverandøren. I dagens politiske klima, der ledere i land vi tidligere har samarbeidet med plutselig tar uforutsigbare og bisarre beslutninger, er det en rekke forutsetninger vi tidligere har hatt som må revurderes, mener Gilje Jaatun.
NTNU og SINTEF Energi forsøker i fellesskap å få beredskap og sikkerhet i elektrisitetsforsyningen høyere opp på agendaen, forteller seniorforskeren. Her vil bruk av for eksempel av nettsky og kontroll av kritiske data være en viktig komponent.
Leder for Ekspertgruppe BIM hos RIF - Rådgivende Ingeniørers forening, Gjermund Dahl, mener at total- og samspillsentrepriser betyr tettere samarbeid mellom de ulike aktørene i et bygge- eller samferdselsprosjekt.
– Det er i slike prosjekter stadig større bruk av skybaserte lagringsløsninger, fordi det gir en effektiviseringsgevinst. Som rådgivende ingeniører har vi et ansvar for å gi gode råd i alle kontraktsformer. Vi bidrar med verdifulle innspill til entreprenøren som kunde, samtidig som vi ivaretar kravene fra offentlige byggeiere
Til daglig arbeider Dahl som digital transformasjonsleder i Norconsult-konsernet.
– I det vi kaller graderte prosjekter, som for eksempel det nye Regjeringskvartalet, er det krav om at all informasjon skal lagres lokalt. I slike tilfeller er altså all informasjon lagret på ett sted, og aktørene prosjekterer der i fellesskap.
Aktørene i næringen er klar over at bruk av store leverandører som Autodesk og Microsoft gjør prosjektene sårbare, ikke bare på sikkerhet, men også på prising. Sikkerhet, klimaavtrykk og pris er alle variabler som næringen er klar over.
– Det er en forskjell på en ferdig levert digital modell, som går til byggherre for fremtidig drift og vedlikehold, og de store datamengdene som blir behandlet under prosjektering og bygging, for analyser blant annet. Resultatdata og modeller bør kunne lagres trygt og lokalt om det er ønskelig, men samtidig må de kunne benyttes i fremtidig digitale tvillinger uten store driftskostnader og usikkerheter tilknyttet bruk.
– Når det gjelder store data for optimalisering og analyer, sier de store leverandørene at de bruker denne informasjonen «på tvers», for å trene KI-verktøy. Dette involverer utveksling av granulære data – svært detaljerte og spesifikke datapunkter – mellom ulike systemer. Slik datadeling på tvers av systemer kan øke potensialet for avansert analyse og forbedret ytelse i KI-applikasjoner.
– Er det bekymringer der ute?
– Ja, men det startet egentlig med denne storlagringen av data, som kommer med overgangen fra filbasert til modellbasert prosjektgjennomføring. Det har næringen vært opptatt av lenge – å ha eierskap til egne data. Senere kom dette med økt strømforbruk. Når designprosessene blir mer og mer datadrevne, må vårt fokus være på både sikkerhet og karbonfotavtrykk.
Vi merker dette også blant oss rådgivere; spesielt er det større fokus på datasikkerhet. Ikke bare i forbindelse med skylagring, men også «phishing» og andre forsøk på datainnbrudd i bedrifter via ansatte og deres datasystemer.
– BIM er blitt en naturlig del av byggeprosjekter, i den grad at datasikkerhet egentlig allerede er en del av prosjektet fra bunnen av. I tillegg vet jeg at mange bedrifter har et høyt fokus på datasikkerhet internt. Vi rådgivere og andre aktører diskuterer hvilke systemer som skal jobbe sammen. Vi ser altså på sikring av data og informasjon på alle plan; helt fra ordinær PC- og IT-sikkerhet på hver enkelt arbeidsplass, til ulike lagringsløsninger og hvordan systemer skal snakke sammen over det igjen.
– Data og informasjon er den nye oljen, og akkurat som det sorte gullet har også datalagring et klimaavtrykk. I dag er ikke prosjekteringsvertøy og datalagring en del av sertifiseringer som BREEAM, men det kan godt tenkes at det kommer. Det kan resultere i skjerpede krav til rådgiver, når det gjelder bruk av verktøy i forbindelse med prosjektering, mener Dahl.
– Vi snakker sammen – både i EFCA og andre europeiske fora – om datalagring, grønnere lagring og energibruk i prosjektering, spesielt inn mot KI. Det finnes egne grupper nå, som gjennomgår disse spørsmålene i Norge. Vi trenger en enda bedre bevissthet om datasikkerhet, og hvor denne informasjonen er lagret.
– En rapport fra Digitaliseringsdirektoratet presentert under Arendalsuka 2024, viste at investeringene i digitalisering i norsk bygg- anleggs- og eiendomsnæring, faktisk har gått ned de siste årene, forteller Steen Sunesen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen BuildingSMART Norge, som jobber for å fremme nyskaping og digitalisering i denne sektoren.
Dette tyder på at digitalisering i byggebransjen bremser opp. Det mener Sunesen er uheldig i en tid der det bygges færre boliger, og der kommunale investeringer landet rundt tørker inn.
– Det diskuteres ofte hvordan kostnader kan kuttes, men sjelden hvordan digitalisering kan bidra til dette, sier han.
For selv om det er mye oppmerksomhet om selve BIM-modellene (bygningsinformasjonsmodellering som digital modellering av et bygg), mener Sunesen at den virkelige verdiskapingen, og de potensielle kostnadskuttene, er å finne i bruken av BIM. Eksempler på mulige kostnadskutt er strømlinjeformede prosjekteringsprosesser, økt bruk av prefabrikerte løsninger og automatiserte søknadsprosesser.
Bransjen trenger mer digital kompetanse, ikke bare på den tekniske biten, men også for å få forståelse av hvordan BIM og digitalisering påvirker roller og prosesser. Ifølge Sunesen benyttes BIM ofte som et tillegg til de velprøvde, men gammeldagse prosessene. Det betyr at den nye teknologiens mulighet til verdiskaping ikke blir utnyttet.
Foto: David Dundas Brandt for Fremtidens Byggenæring
– Det viktigste, og åpenbart vanskeligste løftet, er at BIM også krever kompetanse hos ledere slik at de forstår hvordan digitalisering endrer på prosessene, og hvordan man skal øke verdiskapingen, sier han.
Digitalisering av byggeplassene krever virksomhetsledere som jobber strategisk, forstår og etablerer nye forretningsmodeller, rekrutterer digital kompetanse og investerer i programvare og opplæring av de ansatte.
– Kostnadene til programvare og opplæring, og kostnader til tiden som benyttes for å etablerere rette rutiner, kvalitetssikring og evaluering, er nødvendige kostnader man bør se på som en investering i fremtiden, sier han.
Flere har tatt i bruk BIM med fordelene det gir for bedre beslutningsgrunnlag. Men det finnes fortsatt utfordringer med BIM. Blant annet mener Sunesen at aktørene i bransjen bør bruke samme standarder for klassifikasjon, identifikasjon og informasjonsutveksling. Det vil redusere antallet misforståelser mellom avsender og mottaker, samtidig som det blir lettere å bruke maskinlesbar informasjon for automasjon.
– En stor utfordring er at BIM-programvare i stor grad krever manuelle inputs. Økt effektivitet, færre feil og bedre bruk av standarder forutsetter at programvarene i større grad automatiserer disse prosessene, for eksempel ved å gi objekter standardiserte navn automatisk, sier han.
Når dette er på plass, kan også det aller nyeste digitale verktøyet, kunstig intelligens (KI), bli aktuelt, for Sunesen tror KI og BIM passer som hånd i hanske.
– Det er de som mener at nå trenger vi ikke standardisere eller jobbe strukturelt med informasjon som BIM. Jeg tror ikke at de helt forstår hvordan KI fungerer. Bruk av KI krever strukturer, regler og standarder. Nettopp dette kan BIM tilby, sier han.
BIM erstatter fragmenterte rapporter, regneark og den privat ervervete kunnskapen i hodene til folk, med informasjon som er eksplisitt og tilgjengelig på en systematisk måte. Det legger til rette for et systematisk tverrfaglig samarbeid med færre feil. Dette skjer ikke av seg selv, men innebærer at fagene støtter hverandre i å nå prosjektets og byggherrens mål.
– En metodikk som har blitt populær i Norge, Virtual Design og Construction (VDC), sikrer dette fokuset. Den samler ulike metoder for å sikre tverrfaglig verdiskaping, sier Sunesen.
BIM kan også enklere brukes til å utføre presise kostnadskalkyler, energiberegninger og beregninger på byggets livssykluskostnad (LCC) og livssyklusanalyse (LCA). Ved å produsere og bygge direkte fra modell, spares også tiden som ville gått med til å produsere arbeidstegninger.
BIM brukes i dag hovedsakelig til nye byggeprosjekt, men bruken av disse modellene øker også til prosjekter innen rehabilitering, ombygging og tilbygg. Digitalisering av bygg danner i økende grad også underlaget for stadig flere system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dette mener Sunesen bør blir enda mer utbredt enn i dag.
– Jeg skulle gjerne sett at modeller ikke stoppet opp i slutten av byggeprosjektet, men heller brukes gjennom hele byggverkets levetid. De som har tatt i bruk modeller for drift, ser seg ikke tilbake. De får til mer effektiv forvaltning og drift, sier han.
Mangel på både hender og hoder i bygg- og anleggsbransjen har ført til produksjonstap for mange bedrifter og skapt en global konkurranse om å rekruttere medarbeidere. Digitalisering kan kompensere for nedgangen i arbeidsstyrken, og kvinner representerer en kompetanseressurs som i dag ikke utnyttes fullt ut i byggebransjen.
Det har fått Women in BIM til å ta opp kampen. Organisasjonen består av kvinner fra hele verden som arbeider med digitalisering i bygg- og anleggssektoren, og som jobber for å tiltrekke flere kvinner med digital interesse til den mannsdominerte byggeindustrien.
– BIM er en gamechanger. Sammen med kunstig intelligens og ny teknologi har det potensial til å endre måten vi skaper verdi i byggsektoren. Men vi trenger flere kvinner i digitale roller, i kjernen av beslutningsprosessene, slik at kvinner kan påvirke samfunnet på lik linje med menn, sier Elia González Salas, ambassadør i Danmark for Women in BIM.
Sammen med de andre ambassadørene i Women in BIM jobber Elia González Salas med å skape synlighet rundt arbeidet med teknologi i bygg- og anleggsbransjen – blant annet ved å være en rollemodell for andre kvinner:
– Det handler om å sette søkelys på mangfold. Flere kvinner, flere perspektiver, mer innovasjon. Og det handler ikke bare om kjønn. Vi må åpne dørene for alle profiler, uavhengig av alder, opprinnelse eller bakgrunn, og for tech-talenter fra andre bransjer. Det er slik vi fremtidssikrer byggsektoren.
Elia González Salas har en lidenskap for data, og hun påpeker at man kan komme fra hvilken som helst bransje – så lenge man liker å arbeide med data:
– Du trenger ikke å komme fra byggebransjen for å være med på å forme den. Du må bare ha en lidenskap for data og være nysgjerrig på problemløsning. Jeg startet innen arkitektur, ble bygningsingeniør, og nå driver jeg digital transformasjon. Det er det vakre med BIM og enhver datadrevet tilnærming – det er kreativt, samarbeidsorientert og fullt av muligheter, sier Elia González Salas.
Mangfold er avgjørende for å fremtidssikre bygg- og anleggsbransjen. Derfor er BIM World Copenhagen tverrfaglig og henvender seg til alle med interesse for digitalisering, bygg og bærekraft på tvers av faggrenser og siloer.
Årets BIM World Copenhagen har som ambisjon å utforske hvordan data og digitalisering kan bidra til å fremtidssikre bransjen.
Tid: 17.–18. september 2025
Sted: K.B. Hallen, Peter Bangs Vej 147, 2000 Frederiksberg, Danmark
A Bygg Entreprenør, som er spesialister innen logistikk og næringsbygg, har lenge belaget seg på manuelle leverandørregister for å holde oversikt over mulige leverandører. Men da Filip Drogseth, fagansvarlig for BIM og kvalitetsstyring i A Bygg, fikk idéen om å plotte leverandørdata på et kart, fikk de et helt nytt perspektiv på hvordan de kunne planlegge og gjennomføre innkjøp i prosjekter.
– Vi visste hvor leverandørene var lokalisert, men vi hadde ikke en effektiv måte å visualisere det på. Vi tenkte: Hva om vi kunne se leverandørene på et kart – og bruke informasjonen aktivt når vi planlegger innkjøp i nye prosjekter? Det viste seg å være mer nyttig enn vi trodde, sier Drogseth.
Reguleringer, tomtegrenser, høyder, og nå underleverandører – alt handler om lokasjonsdata. Problemet var at de manglet gode verktøy for å jobbe effektivt med denne typen data.
– Vi har lenge brukt spesialiserte løsninger til oppfølging på byggeplass og IFC-filer, men det dekker ikke det behovet vi har for å jobbe med generell kartdata. Alternativene har vært tyngre GIS-systemer som QGIS eller ArcGIS, men det blir for komplekst for de fleste i organisasjonen.
Ved en tilfeldighet kom de over Atlas.co, en norsk oppstartsbedrift fra NTNU-miljøet i Trondheim, som utvikler et skybasert kartverktøy for yrkesbruk. Med Atlas fikk A Bygg en plattform hvor de raskt kunne hente inn data, sette det i kontekst, og dele det på tvers av team – uten behov for tung programvare eller opplæring.
Et konkret eksempel kom under planleggingen av et prosjekt på utenfor Oslo. Ved å bruke kartet de hadde laget i Atlas, oppdaget de en lokal leverandør i nærområdet som passet godt til prosjektets behov. Kartet ga en visuell oversikt som gjorde det lettere å invitere lokale tilbydere også.
– Kartet ga oss et visuelt grunnlag for å ta raske beslutninger. Vi kunne umiddelbart se hvem som var i nærheten, hva de leverte, omsetning, antall ansatte, og om det var verdt å ta kontakt, sier Drogseth.
Drogseth understreker at verdien ikke nødvendigvis ligger i at man "finner noe man ellers ikke ville funnet", men at beslutningsgrunnlaget blir bedre og raskere tilgjengelig.
– Vi jobber raskere og mer effekt med kartdata uten behov for andre og mer kostbare løsninger.
Han sier også at Atlas har gitt dem et fleksibelt verktøy for tidligfase-prosjekter, der man ofte har mange spørsmål og lite tid.
– I tidligfase er informasjonsbehovet stort når det kommer til terrengprofiler, reguleringsplaner, tomtegrenser. Atlas gjør det mulig å samle den informasjonen på ett sted og dele det visuelt. Det gir bedre forankring i teamet og enklere kommunikasjon med byggherre.
For A Bygg handler ikke dette om å "digitalisere for digitaliseringens skyld", men om å hele tiden fokusere på effektivitet ved å tilgjengliggjøre data. Det at løsningen kommer fra en norsk aktør, er heller ikke tilfeldig.
– Vi syntes det var litt kult at det var en norsk startup som hadde laget dette. Det er lav terskel for dialog og utvikling, og de forstår hvordan vi jobber. Det gjør at vi raskt kan teste nye ideer og få tilpasninger der det trengs.
– Vår AI-tjeneste identifiserer og teller materiell automatisk på våre lagre, sier Robert Hauser, CEO i Doka.
– Dette gjør det mulig for oss å behandle returer raskere, gjøre utstyret klart for bruk på kortere tid og planlegge lagerbeholdningen mer presist. Han trekker også frem et annet viktig aspekt: transparens.
– Med AI kan vi etablere en objektiv og sporbar prosess som også styrker kommunikasjonen. Det skaper tillit hos kundene våre, legger han til.
Inntil nylig ble returnert leiemateriell kontrollert manuelt – en tidkrevende prosess. For å forbedre dette utviklet Doka et eget AI-verktøy kalt “AI Counting & Identification”, støttet av teknologipartner Microsoft. Arbeidsflyten er enkel: Et teammedlem tar et bilde av materialet med en mobil enhet. AI gjenkjenner produktet, foreslår en telling, og så snart denne bekreftes, lagres resultatet sammen med bildet. Dette gir en tydelig og pålitelig digital logg.
Mer enn 20 produktkategorier støttes allerede, inkludert stillasdeler, bjelker, støtter og Framax-paneler. Systemet har vært brukt over 40 000 ganger og har telt mer enn 1,5 millioner enheter med en nøyaktighet på over 98 prosent. Denne påliteligheten er ikke tilfeldig. Løsningen er spesielt utviklet for byggeplasser og kan til og med gjenkjenne skitne eller hardt brukte utleieartikler. Dette gir en tydelig fordel sammenlignet med RFID-baserte systemer eller ferdige telle-apper.
Selv om systemet foreløpig brukes internt på Doka-lokasjoner, ser selskapet stort potensial for fremtidig bruk direkte på byggeplasser. Live-demoer og tidlige tilbakemeldinger fra bauma 2025 i München viste tydelig hvordan løsningen kan skape verdi – spesielt i store prosjekter med høy materialflyt.
AI brukes også i andre deler av Doka. Et eksempel er “Statistical Return Planning”, et internt prognoseverktøy som bruker data for å forutsi når og hvor mye utleiemateriell som returneres fra en byggeplass. Dette muliggjør mer presis lagerstyring og bidrar til å unngå mangler.
Med Doka 360 tilbyr selskapet et bredere perspektiv på digitalisering. Den nye kundeplattformen knytter sammen alle viktige faser i forskalingsprosessen – fra planlegging og bestilling til levering og retur. Reelle data fra sensorer i forskaling eller betong mates direkte inn i systemet. Dette gir kundene full innsikt og hjelper dem med å ta informerte, datadrevne beslutninger. Doka 360 lanseres i juli 2025 med en eksklusiv tidlig tilgangsfase for utvalgte partnere i Tyskland og USA.
Fremover skal vi gjennom digitalisering effektivisere selskapets prosesser gjennom tettere samhandling internt og eksternt; forbedre analyse og prognose; bedre logistikk- og økonomistyringen, og ta frem nye tjenester for kunder, leverandører og ansatte.
For å utvikle og koordinere digitaliseringsarbeidet søkte selskapet etter en digitaliseringsdirektør til en nyopprettet stilling, og fikk mange kvalifiserte søkere. Valget falt på Sindre Løvli Damgaard (41) som blir selskapets første digitaliseringsdirektør. Han har de siste 4 årene vært leder digitalisering i Bergene Holm.
Sindre er siviløkonom fra Universitetet i Agder, med et halvt års utveksling ved Universitas Gadjah Mada, Yogyakarta, Indonesia. Av tidligere yrkeserfaring før han kom til Bergene Holm i 2020 har Sindre blant annet erfaring fra digitaliseringsstillinger i Onyx Centersource, Gjensidige og BearingPoint.
SE BLADARKIV